hva er KRISTENDOM

Omslag_2.korr.qxd:forslag1.qxd

26-09-11

13:20

Side 1

14

KRISTENDOM

Halvor Moxnes (f. 1944) er professor ved det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo. Han har publisert en rekke artikler og bøker både nasjonalt og internasjonalt. Hans spesialområder er Det nye testamente, den historiske Jesus, bibelfortolkning og familie, seksualitet og kjønnsroller.

ISBN-13: 978- 82-15-00708-3

ISBN-10: 82-15-00708-2

www.universitetsforlaget.no

hva er

KRISTENDOM Halvor Moxnes www.universitetsforlaget.no

Halvor Moxnes

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

hva er Vestlige samfunn er tuftet på kristne verdier. Hvilke verdier er egentlig dette? hva er KRISTENDOM gir flere engasjerende – og kanskje noen provoserende – svar. Forfatteren gir en kort introduksjon til kristendommens historie, etikk og menneskesyn og diskuterer kontroversielle spørsmål om kjønn, seksualitet og politikk. Dette er langt fra noen tradisjonell tekststudie av Bibelen, kirkehistorie eller troslære, men en bok som utforsker kristendommen blant de store verdensreligionene – både innenfra og utenfra. Hva bør kristendom være i møte med andre religioner og kulturer?

Hva er funksjonshemming.indd 6

16.08.2010 13:56:52

hva er kristendom Page 1 Wednesday, March 1, 2006 9:17 AM

ďœą

HVA ER KRISTENDOM

Side 2 Page 2 Friday, March 3, 2006 10:50 AM



hva er psykologi

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

HAR UTKOMMET: hva er BIOLOGI Dag Olav Hessen hva er EU

hva er LITTERATURVITENSKAP Erik Bjerck Hagen hva er MAKT

Kristian Sarastuen & Anders Ystad hva er FILOSOFI Lars Fr. H. Svendsen hva er IDÉHISTORIE Trond Berg Eriksen hva er INTERNETT Gisle Hannemyr hva er KREATIVITET Geir Kaufmann hva er KRISTENDOM Halvor Moxnes

Fredrik Engelstad hva er MENNESKERETTIGHETER Njål Høstmælingen hva er PSYKOLOGI Carl-Erik Grenness hva er SOSIALANTROPOLOGI Thomas Hylland Eriksen hva er SOSIALT ARBEID Irene Levin hva er SPRÅK Helene Uri

www.universitetsforlaget.no/hvaer

hva er kristendom Page 3 Wednesday, March 1, 2006 9:17 AM

ďœł

Halvor Moxnes

hva er kristendom

universitetsforlaget

hva er kristendom Page 4 Wednesday, March 1, 2006 9:17 AM



hva er kristendom

© Universitetsforlaget 2006 ISBN 13-978-82-15-00708-3 ISBN 10-82-15-00708-2

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo

www.universitetsforlaget.no

Omslag: Vibeke Jerkaas, GRIFF Kommunikasjon AS Omslagsfoto: Ellen Lande Gossner Sats: Rusaanes Bokproduksjon AS Trykk og innbinding: AIT Trykk Otta AS Boken er satt med: Minion 9,5/13,5 Papir: 90 g Munken Elk 1,5

hva er kristendom Page 5 Wednesday, March 1, 2006 9:17 AM



Innhold

Innledning – Hva er kristendom?   

«Hvem sier folk at jeg er?» – Fra historiens Jesus til troens Kristus   2

«Husk hva han sa til dere» – Bibelen som tekst og tolkning   3

«Fader vår» – Gudsbilde og menneskesyn   4 «Følg meg» – Etikk og identitet   5

«En hellig allmenn kirke?» – Visjon og organisasjon   

«Her er ikke mannlig og kvinnelig» – Kristendom og kjønn 

hva er kristendom Page 6 Wednesday, March 1, 2006 9:17 AM



hva er kristendom

 

«Jordens skaper» – Kristendom og politikk   8

«Til jordens ender» – Kristendommen i den globale verden  Noter  Register 

hva er kristendom Page 7 Wednesday, March 1, 2006 9:17 AM

innledning



Innledning Hva er kristendom?

Kristendom er et tema mange synes de har et eierforhold til.

Derfor er det mange sterke meninger om «hva kristendom er», eller hvordan kristendom skal beskrives. Det finnes ikke noe fasitsvar, men en kan forsøke å gi et gjennomtenkt svar der en redegjør for hvordan en ser kristendommen.

Et besøk i Jerusalem gav meg en sterk opplevelse av hvordan kristendommen ser ut på det stedet der den hadde sitt utgangspunkt. Med bare noen få minutters avstand ligger sentrale hellige steder for tre religioner. Gravkirken over stedene der en antar Jesus ble korsfestet og begravet, går tilbake til en kirke fra ca. 330.

Den ble bygget av Konstantin den store, som gjorde kristendommen til akseptert religion i Romerriket. Like i nærheten ligger Klagemuren, en rest av en mur bygget av kong Herodes som fundament for Tempelplassen. Den fikk dette navnet fordi jødene kom dit for å klage over ødeleggelsen av templet i år 70, og etter Israels okkupasjon av Øst-Jerusalem i 1967 har den fått en sentral symbolfunksjon for jøder. Oppe på Tempelplassen ligger den vakre Klippemoskeen, som er et av islams aller helligste steder.

Den ble bygget i 691 etter erobringen av Jerusalem for å overgå jødene og de kristne på selve deres sentrale hellige sted.

Det er en utrolig opplevelse å gå mellom disse stedene og se

hva er kristendom Page 8 Wednesday, March 1, 2006 9:17 AM



hva er kristendom

hvordan tre av verdens store religioner er oppstått på samme geografiske område i Midt-Østen med mange felles tradisjoner når det gjelder hellige skrifter og gudstro. For vestlige turister virker uttrykkene for religiøst liv både i Gravkirken, ved Klagemuren og på Tempelplassen fremmedartede i forhold til nordeuropeisk religiøsitet. Samtidig vet vi at til tross for nærheten og fellesskapet i tradisjoner, er konfliktnivået enormt høyt. Det er et sted der vi ser at religioner ikke er abstrakte trossystemer. De er knyttet til folks liv, historie og identitet, og dermed involvert i sosiale og politiske konflikter.

I en slik sammenheng blir spørsmålet «hva er kristendom» mye mer komplekst enn det ser ut i en nordisk sammenheng. Det er åpenbart at en ikke kan svare på det spørsmålet bare ved å beskrive kristendom som et religiøst system, for eksempel som en utlegning av en trosbekjennelse.1 Derfor vil jeg formulere tre underspørsmål som peker på tre ulike aspekter ved «hva er kristendom». Det første er det historiske spørsmålet. Hvordan ble kristendommen til?

Hvem var Jesus, den sentrale historiske skikkelsen som ble henrettet i Jerusalem, og hvordan ble han Kristus i den kristne trosbekjennelsen? Hvordan utviklet kristendommen seg når det gjaldt praksis, organisasjon og religiøse former, og hvordan var forholdet til de samfunnene og kulturene der kristendommen ble spredt?

Det andre er den aktuelle situasjonen fra et beskrivende (deskriptivt) perspektiv. Hvordan fremtrer kristendommen i dag, og hva er karakteristisk for den? Vanskeligheten med å beskrive det består blant annet i at denne verdens mest utbredte religion er så mangfoldig, med en rekke forskjellige kirkesamfunn spredt utover alle deler av verden, i mange ulike kulturer. Det er ikke til å unngå at det er vestlig kristendom jeg kjenner best, og beskrivelsene av kristen praksis, identitet og felter som kjønn og seksualitet, forholdet til politikk og samfunn, vil bli preget av det.

For det tredje ligger det i spørsmålet «hva er kristendom» også et

hva er kristendom Page 9 Wednesday, March 1, 2006 9:17 AM

innledning



element av hva kristendom bør være. Mitt startpunkt for å snakke om kristendommen er Jesus som historisk person og som Kristus i trosbekjennelsen. Derfor blir hovedspørsmålet forholdet mellom denne begynnelsen for kristendommen og de formene den får i den moderne verden. Spenningen mellom opprinnelse og nåtid øker etter hvert som forandringene i verden skjer stadig raskere. Som stikkord for viktige utfordringer nevner jeg likestilling, menneskerettigheter og globalisering. Bildet fra Jerusalem peker på en særlig brennende utfordring: Hvordan kan kristne forholde seg til andre religioner og politiske problemområder på en måte som øker forståelse og minsker konflikter?

Det er særlig det tredje spørsmålet som gjør at jeg ikke bare kan innta rollen som observatør når jeg drøfter spørsmålet «hva er kristendom», men også gir uttrykk for egne synspunkter. Min fagbakgrunn er teologi, med vekt på studiet av Det nye testamente og Jesus-tradisjonene. Derfor skriver jeg i en viss forstand om kristendommen med et innenfraperspektiv. Sosialantropologer kjenner til noe av den samme problematikken i fremstillinger av feltarbeider. I hvilken grad skal de anlegge et perspektiv preget av den gruppen eller miljøet de studerer, og i hvilken grad skal de anvende et utenfraperspektiv? I forhold til en drøfting av hva kristendom «bør være», forsøker jeg i en del tilfeller å beskrive argumentene som brukes, og også gi egne synspunkter. Jeg tror dette gir en bedre forståelse av de spenningene som finnes innenfor kristendommen enn å bare gi en ytre beskrivelse av standpunkter. Alle religioner, også kristendommen, er uttrykk for engasjerte og ofte lidenskapelige holdninger. Jeg ser det som et mål å formidle noe av dette engasjementet, samtidig som jeg vil forsøke å ha et kritisk blikk på det jeg skriver om.

Dette vil være en bok for alle som er interessert i en kort innføring i kristendommen. Samtidig håper jeg også at den vil være til nytte for dem som vil begynne å studere den. Det kan skje i uli-

hva er kristendom Page 10 Wednesday, March 1, 2006 9:17 AM



hva er kristendom

ke sammenhenger, for eksempel i en lærerutdannelse, innenfor religionsstudier eller kristendoms- og teologistudier. Tradisjonelt har slike studier vært organisert i flere fagområder: bibelstudier, kirkehistorie og systematisk teologi (troslære og etikk). Denne boken følger ikke en slik inndeling. Jeg forsøker å kombinere områdene for å gi en tematisk fremstilling i de enkelte kapitlene. Det sier seg selv at en slik kort fremstilling må velge ut stoff, slik at mange sikkert vil savne materiale de mener burde være med.

De to første kapitlene gir en historisk og metodisk basis. Først, hva kan vi vite om den sentrale skikkelsen i kristendommen, Jesus, og hvordan troen på ham oppsto (kap. 1)? Dernest, siden kristendommen er en skriftreligion, hva er dens hellige skrifter og hvordan blir de tolket (kap. 2)? De neste kapitlene behandler hvordan sentrale sider ved religioner som verdensbilde, identitet, ritualer og organisasjon kommer til uttrykk i kristendommen. Kapittel tre drøfter de språklige uttrykk om Gud som er avgjørende for den måten en tenker om forholdet mellom Gud og mennesker på. Kapittel fire forsøker å gi et alternativ til en ensidig intellektuell forståelse av kristendom ved å knytte etikk og identitet sammen. I kapittel fem bruker jeg kristendommens sentrale rite, gudstjenesten, som startpunkt for å peke på spenningene mellom kirken som en visjon som peker ut over seg selv, og en sosial organisasjon i samfunnet. De neste kapitlene tar opp spenninger på to sentrale områder der samfunn og religion begge har sterke interesser. Det ene er kjønn og seksualitet, det andre er politikk. Spenningene kan bare delvis beskrives som spenninger mellom kristendommen og samfunnet. Like mye er det spenninger innenfor kristendommen i synet på tradisjon, makt og demokrati. Boken avsluttes med et kapittel om globaliseringen og kristendommens fremtid. To utfordringer er særlig påtrengende: overgangen fra å være en «vestlig» religion til en religion med tyngdepunkt i den sørlige del av verden, og kristendommens forhold til andre religioner.

hva er kristendom Page 11 Wednesday, March 1, 2006 9:17 AM

1 «hvem sier folk at jeg er?»



  

«Hvem sier folk at jeg er?»

Fra historiens Jesus til troens Kristus Det er ikke noe som tyder på at Jesus hadde som mål å starte en ny religion da han samlet folk rundt seg med sin forkynnelse av Guds rike. Snarere kan vi si at med denne forkynnelsen startet han en reformbevegelse i det jødiske miljøet i Palestina. Men selv om vi ikke kan si at Jesus selv startet en ny religion, var den betydningen han fikk for de senere Kristus-troende en hovedårsak til at det kom til et brudd med jødedommen og at det oppsto en ny religion, kristendommen. Mange kristne snakket om Jesus som Guds sønn på en måte som de fleste jøder oppfattet som en trussel mot troen på én Gud. Denne troen ble uttrykt i korte formler og utsagn før den ble fastlagt på den måten den fortsatt finnes i den apostoliske trosbekjennelsen: «Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet.» Hvordan kan denne troen ha blitt til? For den var ikke noe som sto der fullt ferdig i Jesu levetid. Denne bekjennelsen fra 4. århundre er resultatet av en prosess der troen på Jesus utviklet seg. Prosessen begynte kanskje allerede i hans levetid, med en undring om han

hva er kristendom Page 12 Wednesday, March 1, 2006 9:17 AM



hva er kristendom

kunne være et særlig sendebud fra Gud. I evangeliene blir denne undringen avspeilet i et spørsmål de tillegger Jesus: «Hvem sier folk at jeg er?» (Mark 8:27–30).

I trosbekjennelsen står det ingenting om Jesu liv. Den går rett fra mirakuløs fødsel til død og oppstandelse. Men uten personen Jesus i Galilea i det første århundret ville det aldri ha blitt noen kristendom. Det var det han gjorde og sa og de reaksjonene det skapte, som satte i gang en bevegelse som fortsatte etter hans død. Hva var det ved ham som gjorde at folk begynte å følge ham? Det er dette den historiske Jesus-forskningen er opptatt av. Den spør hva vi kan vite om Jesus før troen på ham som Guds sønn oppsto. Å studere mennesket Jesus har vært kontroversielt. Mange kristne synes det undergraver troen på Jesus som Gud. Jeg tror det er viktig å starte en fremstilling av «hva er kristendom» med å spørre hvem Jesus var. Når kirkene ofte vil starte med trosbekjennelsens Kristus, står de i fare for å understreke det guddommelige på en slik måte at det fjerner ham som menneske. Hvis bekjennelsen til Jesus Kristus skal ha noen mening, må en kunne peke på sammenhengen mellom den historiske personen Jesus og den Jesus Kristus som trosbekjennelsen snakker om. Og en kan bare forstå hvem Jesus var hvis en ser ham som en person i sin samtid. Derfor må vi starte med spørsmålet om hva vi kan vite om Jesus som historisk skikkelse.

Kilder og forskning Fra jødiske og romerske kilder fra det 2. århundret og utover har vi korte referanser til Jesus. En romersk guvernør i Lille-Asia på begynnelsen av det 2. århundret innrapporterte til keiser Trajan at han hadde fått melding om en gruppe mennesker som kom sammen og sang hymner til «Kristus som en Gud». Av slike kilder kan vi slutte at Jesus var en historisk person, men de gir

hva er kristendom Page 13 Wednesday, March 1, 2006 9:17 AM

1 «hvem sier folk at jeg er?»



lite informasjon om hans liv. Det finner vi først og fremst i evangeliene: ifølge Matteus, Markus, Lukas og Johannes, og for Jesu forkynnelse, også Thomasevangeliet. Disse evangeliene er skrevet ut fra en tro på Jesus. Dette må en derfor ta med i betraktningen når en vil skrive en historisk beretning om Jesus.

Men det er ikke avgjørende forskjellig fra den oppgaven historikere har når de skal arbeide med annen historie fra antikken. Å skrive ut fra et overordnet, det vi ville kalle et subjektivt perspektiv, er noe som evangeliene har til felles med annen antikk historieskriving. Gjennom en sammenligning av de ulike kildene kan vi få frem hovedtrekkene i hva som kjennetegnet Jesus, og hva ulike miljøer fant det viktig å ta med (mer om evangeliene i neste kapittel). Dessuten må bildet av Jesus settes inn i sammenheng med det vi ellers vet om Palestina i 1. århundre. Vi vet nå ganske mye, både ut fra jødisk historieskriving og fra religiøse kilder, og i de siste årene også gjennom omfattende arkeologiske utgravinger, som har gitt et godt innblikk i sosiale og økonomiske forhold.

Den historiske Jesus-forskningen begynte for alvor i det 19. århundret. Det var den perioden da historieforskningen utviklet seg som en vitenskap med det optimistiske målet å gi en objektiv beskrivelse av fortiden. Den første fasen av Jesus-forskningen hørte til i denne sammenhengen og var ofte kritisk til kirkenes forkynnelse av ham. Til gjengjeld var også kirkene i denne perioden svært kritiske til denne forskningen. De anklaget den for å ville gjøre Jesus til «bare» et menneske. Jesus-forskningen de siste 100 årene har gjennomgått en sterk utvikling.

Den andre fasen av Jesus-forskningen fra 1950-tallet var særlig opptatt av Jesu forkynnelse. Den forsto jødedommen først og fremst idé-historisk, som et religiøst system, som Jesus sto i sterk konflikt med. Mot slutten av det 20. århundret, i den tredje fasen av Jesus-forskningen, ble interessen også rettet mot so-

hva er kristendom Page 14 Wednesday, March 1, 2006 9:17 AM



hva er kristendom

siale, økonomiske og politiske forhold i Palestina. Denne utviklingen avspeiler endringene i historieforskningen generelt, med større vekt på lokalmiljø og mennesker i sosiale sammenhenger.

Særlig er forskerne opptatt av Galilea, som er den regionen der Jesus hadde hoveddelen av sin virksomhet. Jeg vil legge vekt på samspillet mellom religion og sosialt miljø i skissen av Jesus, for å forsøke å forstå det miljøet som formet ham og de menneskene som han henvendte seg til.

Jesus fra Nasaret2 Jesus var kjent som «Jesus fra Nasaret» i Galilea, en betegnelse som ble brukt om ham mens han levde. Nasaret var en ukjent liten landsby, og Galilea hadde heller ikke stor status blant den jødiske eliten i Jerusalem. Området hadde ingen historiske tradisjoner å bygge på som kunne måle seg med de jødiske kjerneområdene i sør.

Kildene sier svært lite om Jesu oppvekst, og når det gjelder hans fødsel, er de omstridt. Fødselen omtales ikke i Markus- og Johannesevangeliet. De såkalte barndomsfortellingene i Matteus- og Lukasevangeliet forteller om den på forskjellig måte.

De beskriver Jesu fødsel som et resultat av Guds inngripen (jomfrufødsel) og ikke av forholdet mellom Maria og hennes avtalte ektemann, Josef. Begge evangeliene vet at Jesus kom fra Nasaret, samtidig som de plasserer fødselen i Betlehem. Lukas finner derfor keiser Augustus’ manntall som en foranledning til at Josef og Maria skulle reise til Betlehem, mens Matteus først lar Josef og Maria komme til Nasaret etter Herodes’ barnemord og flukten til Egypt, som ikke finnes i Lukasevangeliet. Dette gjør at mange forskere oppfatter fødselen i Betlehem som et legendarisk trekk. Samtidig har det hatt stor religiøs betydning, siden en fødsel i Betlehem, som kong David kom fra, knytter Je-

hva er kristendom Page 15 Wednesday, March 1, 2006 9:17 AM

1 «hvem sier folk at jeg er?»



sus til drømmen om en gjenoppbygging av Davids «magic kingdom». Men merkelig nok er det Josef (som etter tradisjonen ikke var Jesu far!) som forbinder Jesus med Davidsætten.

Alt tyder på at Jesus vokste opp i Nasaret. Vi vet lite om ham før han begynte sin offentlige virksomhet i slutten av tjueårene.

Vi kan anta at han, slik det var vanlig, videreførte farens yrke som håndverker. Det fortelles at han hadde fire navngitte brødre og flere søstre. Det virker som om Maria var overhodet for husholdet; Josef hører vi ikke mer til etter barndomsfortellingene.

Men vi kan vite noe om det miljøet Jesus vokste opp i gjennom lignelsene han fortalte. De peker på den sentrale betydningen huset og familien hadde i en kollektiv kultur. Husholdet er den gruppen som holder til i samme hus, og som arbeider sammen på de markene som hører huset til. Lignelsene avspeiler en kultur som ikke var individualistisk, den enkelte var avhengig av å høre til i fellesskap sammen med andre. Det var et arbeids- og omsorgsfellesskap, og det var basis for den sosiale sammenhengen for den enkelte. Vi får et sterkt bilde av den lojaliteten som var knyttet til familien, av slektens betydning. I dette materialet er far og sønn dominerende, mor og datter blir sjelden tydelige, så kjønns- og rolledelingen ligger under som en forutsetning. En sterk tro på Gud som den som opprettholdt livet og viste omsorg, preget miljøet. Jødisk tro var sentrert rundt huset; oppdragelse, religiøs praksis og ritualer var knyttet til husholdet.

Hva var det som gjorde at Jesus fikk en helt annen utvikling enn andre unge menn i Nasaret? Det er nærliggende å tro at det begynte med at han sluttet seg til Johannes døperen som hans disippel. Johannes var en domsforkynner som minnet om de gamle profetene som refset sosial urett og frafall fra Gud. Han levde et asketisk liv ute i ødemarken ved Jordan, samlet disipler rundt seg og tiltrakk seg store folkemengder som gjennomgikk en botsdåp for sine synder. Vi vet ikke hva det var som fikk Jesus

hva er kristendom Page 16 Wednesday, March 1, 2006 9:17 AM



hva er kristendom

til å oppsøke Johannes, men han forlot familien sin i Nasaret og sluttet seg til ham. Evangeliene markerer Jesu dåp som en kallelseshending der Jesus får Guds ånd og hører Guds stemme om at han er «Guds sønn».

Starten på Jesu selvstendige virksomhet kommer etter at Johannes ble fengslet og henrettet av Herodes Antipas fordi han kritiserte kongens ekteskapsmoral. Jesu overgang fra profetdisippel til profet blir i evangeliene uttrykt ved at han skifter sted. Han vendte tilbake til Galilea, han dro fra Nasaret til Kapernaum, og han begynte å forkynne at «Guds rike er nær» (Mark 1:15; Matt 4:12–17). Det var en nær forbindelse i Jesu liv mellom oppbrudd fra familien og forkynnelsen av Guds rike.

Fortellingene om hvordan Jesus kaller disipler, er alle bygget over samme mønster: Jesus ser menn, kaller dem, og de forlater arbeid og hjem, f.eks. båten som arbeidssted for familiegruppen og faren som autoritet og arbeidsleder. Det var en løsrivelse fra den plassen de hadde i forhold til en far og et hushold, en plass bestemt av lydighet og respekt. Isteden gikk de inn i et nytt fellesskap sammen med Jesus.

Derfor vakte hans forkynnelse også konflikt i lokalmiljøet. Jesus valgte en annen strategi enn Johannes døperen, som trakk seg ut i øde områder. Han startet sin virksomhet i Kapernaum i det tett befolkede området nord ved Genesaretsjøen. I første del av hans virke ser det ut som om synagogene var en sentral møteplass som han oppsøkte. Det er en vanlig oppfatning at synagogene var religiøse forsamlingshus, nærmest datidens bedehus, der de skriftlærde og fariseerne ledet møtene. Av den grunn blir historiene om Jesus i synagogene ofte forstått som konflikter mellom grupper av religiøse spesialister. Men dette er ikke sannsynlig. Til tross for de store arkeologiske utgravningene som er foretatt i Galilea i det siste, er det funnet få sikre spor av synagoger som skriver seg fra 1. århundre. Det er lite som tyder på at

hva er kristendom Page 17 Wednesday, March 1, 2006 9:17 AM

1 «hvem sier folk at jeg er?»



skriftlærde og fariseere har spilt noen rolle i Galilea i denne tidlige perioden.

Det er derfor sannsynlig at ordet «synagoge» ikke henspiller på en bestemt bygning, men på en forsamling. Dette var landsbyfolket som kom sammen på sabbaten til skriftlesning, bønn og drøftinger. Lederskapet var ikke religiøse eksperter, men de «eldste» i landsbyen. At Jesus kom til synagogen var derfor ikke uttrykk for at han oppsøkte en spesiell religiøs gruppe, men tvert imot at han oppsøkte landsbyen som fellesskap. Det virker som om det ganske raskt oppsto konflikter i forhold til synagoge og landsbysamfunn. Jeg tror disse konfliktene har sammenheng med Jesu oppbrudd fra familien, og at han brøt med «sed og skikk» og religiøs tradisjon i lokalsamfunnet. Hans forkynnelse av Guds rike og handlemåte i forhold til outsidere må også ha virket forvirrende, til og med provoserende.

Guds rike som måltid og helbredelse Det var fremfor alt tre ting som kjennetegnet Jesu virksomhet: Han forkynte «Guds rike», han illustrerte det gjennom sine undere og han inkluderte marginaliserte og utstøtte mennesker i fellesskap rundt måltider.

Det er ikke lett å få tak på Jesu forkynnelse av Guds rike. Han snakket mye om «Guds rike», men gav aldri noen forklaring på hva det var. Meningen med Guds rike har derfor lenge vært et av de store spørsmålene i Jesus-forskningen. Noen ganger kan en få inntrykk av at det betyr «himmelen». Matteusevangeliet bruker f.eks. uttrykket «himlenes rike». Mange har ment at det var en måte å snakke om fremtiden på, om den tiden da Gud omsider skulle vise sitt herredømme. Noen steder får en inntrykk av at Jesus snakker om noe som allerede er til stede, men inni mennesker.

hva er kristendom Page 18 Wednesday, March 1, 2006 9:17 AM



hva er kristendom

Betegnelsen «Guds rike» eller «kongedømme» gir assosiasjoner til en politisk betydning; det dreier seg om å styre eller herske. Det er tydelig i Jesu forkynnelse at han oppfattet Guds styre som en kontrast og utfordring til tilstanden slik den var, til den formen for styre eller ordning som fantes der tilhørerne hans levde. Han tok tak i en kjent forestilling fra jødisk tradisjon om at en gang ville Gud herske og gripe inn mot fremmed overherredømme. Men Jesus utformet betydningen av Guds rike på sin egen måte. Dette riket var et alternativ, ikke bare til det romerske herredømmet, men også til dagliglivets måter å herske over andre mennesker på. Jesus setter opp nye former, nye handlingsmåter, og dermed lager han et nytt rom. I lignelsene beskriver han ikke Gud som en streng patriark, men som den kjærlige faren som fremfor alt har omsorg for sine barn. Jesu ord tegner bilder av Guds rike som utfordrer også husholdet og landsbyfellesskapet. Guds rike blir så å si visjonen om hvordan de kan bli nye og annerledes steder for mennesker.

Et sted som ble annerledes var måltidet og gjestfriheten som Jesus praktiserte. Måltidet hadde en sterk betydning i antikke samfunn. Det var uttrykk for fellesskap, og det brøt ned barrierer og avstand mellom fremmede. Samtidig fantes det grenser for hvem som ble invitert til å dele måltidet. For jøder gikk det en grense ved ikke-jøder, denne grensen var særlig viktig der jøder levde i ikke-jødiske omgivelser. Blant jøder varierte graden av strenghet. På Jesu tid var spesielt fariseerne opptatt av å overholde renhetsforskrifter på samme måte som i templet. Det gjaldt både hvilken mat en kunne spise, reglene for renhet som var pålagt deltakerne i måltidet (Mark 7), eller simpelthen hvem som kunne delta.

I lys av slike grenser måtte Jesu måltidsfellesskap med tollere og syndere virke som brudd på grenser. Han og etterfølgerne ble utsatt for kritikk. Mot dette satte Jesus opp sin egen fortolkning.

hva er kristendom Page 19 Wednesday, March 1, 2006 9:17 AM

1 «hvem sier folk at jeg er?»



Han satte sin egen praksis inn i en større sammenheng ved hjelp av bildene om Guds rike som måltid. I den jødiske tradisjonen fantes det forestillinger om at folk skulle komme til et festmåltid langt borte fra, utenfor Israel. Men Jesus utvidet dette motivet i lignelsen om husherren som inviterte til fest, men som ble avvist av gjestene (Luk14: 16–34). En slik avvisning betød en fornærmelse mot verten. Det var en utfordring som måtte møtes med et mottrekk, og det kom i form av en invitasjon til folk på «gater og streder», til og med utenfor bymurene. Invitasjonen gjaldt alle som var utenfor den sosiale sirkelen av likeverdige.

Det mest provoserende må ha vært at Jesus knyttet slike lignelser til sin egen praksis. Disse måltidene kunne oppfattes som profetiske tegn på at hans praksis var en forutsigelse av det etterlengtede Guds rike! Dermed ble Jesu egne måltider i et sosialt grenseland og Guds rike bundet sammen. Måltidene illustrerte forkynnelsen av Guds rike som inkluderte de utstøtte.

Ved siden av at Jesus forkynte Guds rike og samlet mennesker til måltid, er bildet av ham som undergjører og helbreder det mest slående i evangeliene. Men i mange bøker om Jesus har helbredelsene spilt liten rolle. Skyldes det et ubehag ved trekk som fikk Jesus til å minne om undergjørere og magikere, mer kjent fra «primitive religioner»? Eller var det også uttrykk for en vektlegging av mennesket som tanke og intellekt, en nedtoning av det konkret legemlige? I evangeliefortellingene om helbredelser står derimot menneskekroppen truet av sykdom, lidelse og død i sentrum. Med dette er vi uten tvil i nærheten av virkeligheten for de fleste mennesker i antikken. De kjente til lav levealder og stor risiko for å bli rammet av sykdommer som ville føre til døden. Kvinner var ekstra utsatt, med høy dødelighet ved fødsler og stor barnedødelighet. Det er ikke rart at dette gav seg utslag i forhold til religion. Mange vitnesbyrd forteller det, bl.a. magi og amuletter, bønner, votivgaver til guden ved «helbredel-

hva er kristendom Page 20 Wednesday, March 1, 2006 9:17 AM



hva er kristendom

sessentra», som helligdommer for den greske guden Asklepios.

Og undergjørere spilte en sentral rolle i folkelig tro.

Jesus som undergjører er et sentralt trekk i beretningene om ham. Men spørsmålet er hvilken betydning disse underne hadde. Vi får tak i i hvert fall én viktig side hvis vi ser på konsekvensene av sykdom for mennesker. Det var ikke bare det fysiske livet som var truet. Også det sosiale livet og fellesskapet ble rammet. Det gjaldt f.eks. de spedalske (Luk 17:11–19), eller de som ble regnet for besatt av onde ånder; de levde i utkantene, på øde steder borte fra andre mennesker. Dette sto i sammenheng med forestillingene om besettelse. Det var en gjengs forestilling at dette skyldtes demoner, ja, til og med djevelen selv. Dermed ble besatte mennesker et uttrykk for at demonene hadde tatt herredømme over dem.

Derfor innebar helbredelser ikke bare fysiske forandringer. Å bli helbredet betød også å bli et helt menneske som fikk det sosiale fellesskapet og livsrommet tilbake. Helbredelsene viste også mennesker hvem som hadde makt over tilværelsen. I en fortelling om en demonutdrivelse, som kan gå tilbake til en hending i Jesu liv, gir Jesus denne tolkningen av hendingen: «Hvis det er ved Guds finger jeg driver ut demoner, da er Guds rike kommet til dere» (Luk 11:20). Dette er en tolkning som går inn i forestillingene om demonene, som kunne besette mennesker og ta makt over områder. Demonutdrivelser var derfor et tegn på at Gud ville befri verden og ta makten over den, og dermed gjenopprette menneskelig fellesskap.

Jesus-bevegelsen som nytt fellesskap Ikke alle som møtte Jesus ble kalt til å bryte opp fra husholdet.

Det var heller ikke et kall til en individualistisk livsstil, en slik moderne livsform var ikke tenkelig, men til å bli med i en grup-

hva er kristendom Page 21 Wednesday, March 1, 2006 9:17 AM

1 «hvem sier folk at jeg er?»



pe som på mange måter minnet om husholdet. Sosialantropologene snakker om dette som «fictive kinship», om personer som uten å være i biologisk slekt har mange kjennetegn på familie. Det er dette vi finner i fortellingen om Jesus etter at han har brutt med sin familie og sier til dem som sitter rundt ham.

«Se, her er min mor og mine brødre! Den som gjør Guds vilje, er min bror og søster og mor» (Mark 3:34–35).

Det er ikke lett å gi treffende beskrivelser av dette fellesskapet ved hjelp av moderne kategorier. Flere forskere, særlig den kjente kvinneforskeren Elisabeth Schüssler Fiorenza, har lenge hevdet at Jesus-bevegelsen var et egalitært fellesskap der kvinner hadde samme oppgaver som menn. Men betegnelser som «egalitær» og «likestilling» er problematiske å bruke når det gjelder forhold mellom kjønnene innenfor en antikk kultur som var så mannsdominert. Det er vanskelig å tenke seg en likestilling i moderne mening, samtidig som det er tydelig at Jesus-bevegelsen ikke var en ren mannsbevegelse. Evangeliene forteller både om mannlige disipler som ble direkte kalt av Jesus, og kvinnelige tilhengere som var med i Jesu følge, også noen velstående kvinner som fungerte som «forsørgere» for gruppen (Luk 8:1–3).

Hvordan kan menn og kvinner ha fungert sammen? Kanskje kan det forstås ut fra teoriene om liminalitet, dvs. grensesituasjoner, til sosialantropologen Victor Turner.3 Dette er teorier om hva som skjer når mennesker bryter opp fra faste strukturer for en kortere periode eller på vei til noe nytt. Turner mener at de gruppene som da oppstår er preget av communitas, dvs. et nært fellesskap uten faste strukturer. Det gjør det mulig å skape et fellesskap der det ellers ikke var mulig. Dette kan gi hjelp til å tenke seg hvordan menn og kvinner kan ha fungert sammen i den tidlige Jesus-bevegelsen. De mannlige disiplene hadde brutt opp fra sin plass i husholdet, fra det stedet hvor de hørte til.

Siden de hadde valgt en outsiderposisjon, kunne de være åpne

hva er kristendom Page 22 Wednesday, March 1, 2006 9:17 AM



hva er kristendom

for et fellesskap med kvinner, som i utgangspunktet var marginale innenfor de tradisjonelle strukturene. Betegnelsene på menn og kvinner i dette fellesskapet var «brødre» og «søstre».

De uttrykte en nærhet, en familiemessig sammenheng, samtidig som de betonet at den ikke var av seksuell karakter.

Det har vært mange spekulasjoner om Jesus var gift. I en moderne, etterfreudiansk tid er det nesten utenkelig at noen ikke skulle ha et seksualliv. Og i et jødisk miljø på Jesu tid der ekteskap og ansvar for familie var en manns plikt, var det provoserende at han og flere disipler ikke var gift. Kunne de være «ekte menn»?4 Spekulasjonene om et forhold til Maria Magdalena med barn, som er dukket opp igjen etter Dan Browns roman, Da Vinci-Koden, er svært usannsynlige. Tidlige kilder, fra Johannesevangeliet til Thomasevangeliet og det senere apokryfe Maria Magdalenas evangelium, forteller alle om et nært forhold mellom Jesus og Maria Magdalena. Men det var først og fremst hennes rolle som foretrukken disippel, som fikk åpenbart hemmeligheter av Jesus, som skapte sjalusi hos de mannlige disiplene. Det er bevart tidlige jødiske rykter som forsøkte å trekke i tvil tilhengernes tro på Jesus, bl.a. om at Jesus skulle være uekte født. Men det finnes ikke rykter om at han skulle ha vært gift eller hatt uekte barn, noe som ville ha vært enda mer ødeleggende for omdømmet hans. Etter min mening er det derfor mest sannsynlig at Jesus tok opp en tradisjon som også fantes i jødedommen, og at han valgte vekk ekteskap og eget hushold for å gå totalt inn for «himlenes rike».

Jesu død – politisk henrettelse og religiøs tolkning Men hvorfor førte Jesu virksomhet til at han ble henrettet? Siden Jesus ikke er en «vanlig» historisk person, og siden Jesu død er tillagt en helt avgjørende betydning i kristen tro, har spørs-

hva er kristendom Page 23 Wednesday, March 1, 2006 9:17 AM

1 «hvem sier folk at jeg er?»



målet om årsaken til eller skylden for hans død spilt en stor rolle.

I diskusjonen er det tre perspektiver som utfyller hverandre.

1 Romerne henrettet Jesus fordi de oppfattet ham som en mulig opprører.

2 De jødiske lederne ønsket ham av veien fordi han spottet Gud, og presset derfor romerne til å ta livet av ham.

3 Jesus valgte døden frivillig som offer for menneskenes synder.

Den første hypotesen kan kalles en historisk, den andre en polemisk og den tredje en religiøs forklaring. Alle finner støtte i de tidlige kristne skriftene, og det kan ligge virkelige grunner i dem alle. De ulike aspektene er så tett knyttet sammen at alle må være med hvis vi skal få et fullt bilde.

La oss prøve å sortere ut de ulike aspektene. Den historiske hypotesen, at romerne henrettet Jesus som en mulig opprører, kan best forklare årsaken til at han ble korsfestet. Dette bygger på en vurdering både av den måten romerne styrte underlagte områder på, og hvilket inntrykk Jesus og bevegelsen hans har gitt. Uttrykket «okkupasjon» passer ikke på romernes styre i Palestina.

I deler av Palestina overlot romerne styret til vasallfyrster, som Herodes Antipas i Galilea. Hans bror, som styrte Judea med Jerusalem, ble avsatt som udugelig, og romerne innsatte en guvernør. På Jesu tid var det Pontius Pilatus, som holdt til i administrasjonsbyen Caesarea på kysten med en liten militærstyrke.

Dette var et vanlig system der romerne overlot til de lokale lederne å styre, i dette tilfellet den jødiske eliten i Jerusalem. Det var bare hvis de mistet kontrollen og det brøt ut uro at romerne grep inn. Jesu påske i Jerusalem kan ha vært en slik anledning.

Dette var en høytid da den romerske guvernøren med militære styrker var til stede i Jerusalem. Feiringen til minne om jødenes befrielse fra slaveriet i Egypt, med store mengder av pilegrimer

hva er kristendom Page 24 Wednesday, March 1, 2006 9:17 AM



hva er kristendom

som strømmet til Jerusalem, var en tid for sterke nasjonalistiske følelser. Jesus, som kom til Jerusalem omgitt av tilhengere fra Galilea, kan ha vekket forventninger om at han var en ny kong David, en befrier fra romernes overherredømme.

I perioder med ufrihet, underlagt stormakter, oppsto håpet om en ny konge, en Messias («salvet») som skulle befri folket og etablere kong Davids rike på nytt. Det var derfor ikke usannsynlig at dette håpet også kunne bli knyttet til Jesus. Han forkynte «Guds rike» med i alle fall en indirekte kritikk av andre former for riker, og han samlet en gruppe unge menn rundt seg. Vi finner spor av slike forhåpninger i evangeliene, med fortellinger om hvordan disipler og andre spurte: «Er det han?» Den lokale fyrsten, Herodes Antipas, var klar over Jesu virksomhet, og så på ham som en fare. Det virker imidlertid som om Jesus var tilbakeholdende med å identifisere seg med Messias-skikkelsen og dens religiøst-krigerske assosiasjoner.

Men samtidig forteller evangeliene om hvordan folkemengden hyllet Jesus som konge da han kom inn i Jerusalem til påskefeiringen (Mark 11:1–11). En slik begeistring hos en del av den jødiske befolkningen kan ha vært nok til at romerne fryktet at dette kunne utvikle seg til en folkelig oppstand. Beretningen om innskriften på korset med anklagen mot ham, «jødenes konge» (Mark 15:26), kan derfor ha vært historisk. I så fall har romerne henrettet ham for å statuere et eksempel. For det var bare Jesus som ble henrettet. Hadde han virkelig planlagt opprør og samlet tilhengere for å ta opp kampen mot romerne, ville nok mange flere lidd samme skjebne.

Romernes engstelse for opptøyer fremstår som den historisk mest sannsynlige forklaringen på henrettelsen av Jesus. Denne teorien er skeptisk til evangelienes fremstilling i lidelseshistorien som nedtoner romernes ansvar og gjør Pontius Pilatus til en motvillig medspiller for jødenes press for å få Jesus henrettet.

hva er kristendom Page 25 Wednesday, March 1, 2006 9:17 AM

1 «hvem sier folk at jeg er?»



Evangelistene skrev sine beretninger 40–50 år etter Jesu død, og de var særlig opptatt av den religiøse konflikten mellom Jesus og de jødiske lederne. De skrev i lys av samtidens konflikter med de jødiske synagogene. Dette kan være forklaringen på hvordan de fremstiller historien om Jesu død: De jødiske lederne anklaget Jesus for å kalle seg «Guds sønn», og for at han dermed begikk blasfemi. På det grunnlag overleverte de ham til romerne og fikk presset igjennom henrettelsen (Mark 14:53–15:11). Historisk sett er det ikke urimelig at de jødiske lederne i Jerusalem kan ha vært engasjert i Jesu skjebne. Hvis Jesus forårsaket tumulter og fikk oppslutning som en Messias, var det alvorlig for deres kontroll av situasjonen i byen. At de har vært kritiske til forkynnelsen til denne oppviglerske folkelederen fra Galilea er også sannsynlig. Men evangelienes sprikende beskrivelser av flere former for forhør og anklager i Sanhedrin (rådsforsamlingen) virker ikke historisk troverdig.5 Fremstillingen av rollen til lederne og deres tilhengere i forhold til Pilatus er klart tendensiøs. Evangeliene beskriver denne gruppen som «hele folket» og «jødene», selv om Jesus og tilhengerne hans jo også var jøder. På denne måten brukte de uttrykk som tjente til å karakterisere motstanderne negativt og legge skylden på alle jøder.

Dette ble en anklage som har forfulgt jødene som gruppe gjennom historien, og som ble brukt som en anklage for at de ikke trodde på Jesus som Guds sønn. Siden kristendommen etter noen århundrer ble majoritetsreligion i Europa, og kristendom og politikk var nær bundet sammen, var disse anklagene farlige og kunne føre til forfølgelser. Anklagene om ansvaret for Jesu død ble en del av antisemittismens historie. I samtalene mellom jødiske og kristne ledere etter annen verdenskrig har koblingen mellom disse anklagene og antisemittismen stått sentralt. Kristne kirkesamfunn har flere ganger understreket at jødene ikke har noen kollektiv skyld for Jesu død, og at de kristne

hva er kristendom Page 26 Wednesday, March 1, 2006 9:17 AM



hva er kristendom

kirkene derfor må be om unnskyldning for sitt ansvar for antisemittisme og jødeforfølgelser. Men koblingen ligger der fortsatt latent. Filmen «The Passion of the Christ» fikk diskusjonen til å blusse opp igjen. Mel Gibson påberopte seg at han fulgte evangelienes beskrivelser, men problemet er nettopp at de er tendensiøse i måten de legger skylden på hele det jødiske folket.

Den forklaringen vi kan si minst om som historisk årsak til Jesu død, er at han døde for menneskers synder. Men dette er til gjengjeld den fortolkningen som har hatt størst betydning innenfor kristendommen. De tidligste kristne skriftene viser hvordan de strevde med å forklare Jesu død, og hvordan det førte til mange forskjellige svar. Noen forsøkte å finne forbilder i jødenes hellige skrifter. Der fant de omtale av «Herrens lidende tjener», (Jesaja 53), et uttrykk som også ble brukt om Jesus. Et annet bilde var av den uskyldige mannen som ble utsatt for overgrep av motstandere, men som Gud oppreiste og gav rett.

Enda et annet forsøk så Jesu død som begynnelsen til hans opphøyelse til Gud, slik Johannesevangeliet beskriver det (12:32– 33). Samtidig forsøkte evangeliene også å se en sammenheng mellom Jesu liv og måten han døde på. Jesus hadde i sitt liv ikke valgt makten; han hadde identifisert seg med de svake, de utstøtte. Det er slik de beskriver hans død: Jesus valgte lidelsen, han gav sitt liv frivillig, det var en død for andre. Dette motivet ble senere utviklet til læren om Jesu død for menneskers synder.

Kan vi si noe om det er grunnlag for disse synspunktene hos «den historiske Jesus»?

Problemet er at vi ikke har adgang til Jesus selv, vi kan bare holde oss til de overleverte tekstene. Hans retorikk, med klare bilder, fyndige ordtak og direkte henvendelser til tilhørere, viser en selvtillit og en overbevisning om å snakke på Guds vegne. Derfor er det mulig å tenke seg at hans beskrivelse av menneskesønnen som gir sitt liv for andre, også var et bilde på ham selv (Mark 10:42–45).

hva er kristendom Page 27 Wednesday, March 1, 2006 9:17 AM

1 «hvem sier folk at jeg er?»



Oppstandelsen: begynnelsen til Kristus-troen Det var troen på at Jesus var stått opp fra de døde og fortsatt levde, men i en annen form, som var utgangspunktet for at kristendommen i det hele tatt oppsto. Uten denne overbevisningen hos Jesu tilhengere ville gruppen rundt ham antakelig blitt oppløst etter hans død. Da ville beretningene om ham blitt del av den jødiske martyrtradisjonen og ikke utgangspunkt for en ny bevegelse.

Men hva var det som skjedde? Det kan historikere ikke gi svar på. Det finnes ikke noe materiale som kan tilfredsstille naturvitenskapelige krav til bevis for at det skjedde en fysisk, legemlig oppstandelse. Men de kildene vi har fra de tidligste kristne skriftene, kan fortelle oss hvordan de forsøkte å forklare Jesu oppstandelse og hvilken betydning denne hendingen hadde for dem. Kildene snakker om oppstandelsen på forskjellige måter.

Vi finner fortellinger om kvinnene som fant den tomme graven, beretninger om at Jesus hadde vist seg for sine tilhengere, og i tillegg bekjennelser til Gud om at han hadde reist Jesus opp fra de døde.6 Ingen av fortellingene beskriver selve oppstandelsen.

Denne nøkternheten gir dem et troverdig preg. Det kommer også frem ved at de forteller om tvil og usikkerhet, både hos kvinnene ved graven og hos disiplene (Joh 20:24–29; Matt 28:16–17). Og når det gjelder den tomme graven, viser Matteusevangeliet til en annen mulig forklaring: ryktet som ble satt ut om at disiplene hadde kommet og stjålet liket om natten mens vaktene sov (28:11–15). Vi har altså ikke adgang til selve begivenheten «Jesu oppstandelse». Det vi har, er beretningene og trosvitnesbyrdene fra de første kristne. Men de er tilbakeholdne, i motsetning til senere apokryfe evangelier forsøker de ikke å beskrive selve oppstandelsen.

Paulus, forfatteren av de eldste kristne skriftene, forsøker heller ikke å beskrive oppstandelsen, men han forteller om opplevelser han og andre har hatt av Jesus som oppstanden (1 Kor 15:3–8).

hva er kristendom Page 28 Wednesday, March 1, 2006 9:17 AM



hva er kristendom

Han uttrykker betydningen gjennom en bekjennelse til «Gud som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde» (Rom 4:24). Vi forstår dette automatisk som en tro på at Gud hadde gjort noe overnaturlig.

Men i antikkens verdensbilde fantes ikke det «overnaturlige» som en egen kategori. Skillet mellom «naturlig» og «overnaturlig», som de fleste av oss tar for gitt, er en moderne inndeling. I antikken skilte en ikke gudene og det guddommelige ut fra det «naturlige».

Derfor kunne en snakke om Guds handling i verden på måter som vi ville kalle «naturlige» («Gud lar det regne over rettferdige og urettferdige») eller «overnaturlige» («Gud reiste Jesus opp fra de døde»), uten at de selv ville trekke disse skillene.

Det avgjørende var meningen, hva Jesu oppstandelse betydde.

Paulus uttrykte det med at Gud hadde gjort Jesus til «Herre», andre uttrykte det med at han nå hadde «all makt» sammen med Gud. En viktig side var at når Jesus var oppstanden, kunne han fortsette å være med sine disipler «inntil verdens ende». I flere av fortellingene blir troen på Jesus som den oppstandne til ved at disiplene kjente ham igjen.7 Flere steder er gjenkjennelsen beskrevet på en slik måte at de inkluderer senere lesere, for eksempel i beskrivelsen av et måltid som minner om de kristnes feiring av nattverden (Luk 24:28–31). Åndserfaringer med tungetale, ekstase og kraft til å gjøre under ble også forstått som tegn på at Jesus fortsatt levde, talte til dem og handlet med dem.

Og dermed tiltalte de ham ikke lenger bare som «Jesus», men som «Jesus Kristus». Dette var en gresk oversettelse av den jødiske betegnelsen Messias, «den salvede», og uttrykk for at Gud hadde bekreftet hans rolle. Ordet kristus ble raskt et egennavn.

Han var ikke lenger bare «Jesus fra Nasaret», men Jesus Kristus for alle som trodde på ham. Troen på at Gud hadde reist Jesus opp fra de døde, ble det sentrale punktet for den tidlige Jesusbevegelsen, og et avgjørende trinn på veien mot bekjennelsen til Jesus som Gud (se kap. 3).

hva er kristendom Page 29 Wednesday, March 1, 2006 9:17 AM

1 «hvem sier folk at jeg er?»



Hva kan en si om troen på Jesu oppstandelse i dag? Mange kristne vil legge vekt på fortellingene om den tomme grav og hvordan Jesus viste seg legemlig, for å si at det må ha skjedd et under med Jesu legeme. Men, som de første kristne, har forskerne ikke noen mulighet for å finne frem til hva som historisk skjedde. Det nærmeste en kommer, er de opplevelsene de første kristne hadde av at Jesus fortsatt var sammen med dem. Disse opplevelsene ble videreført gjennom felles feiringer av nattverden, gjennom forkynnelse, lovprisning og bønner, og nye erfaringer av ånden som overbeviste dem om at Jesus var blant dem. Det er lignende praksis og erfaringer som kristne i dag ser som en bekreftelse i sin tro på at Jesus lever.

Jesus uten kristendom I kristendommen er troen på oppstandelsen den viktigste begrunnelsen for Jesu guddommelighet. Begge deler blir avvist av de to andre monoteistiske religionene der Jesus spiller en rolle: jødedommen og islam. Jesus spiller ikke noen viktig rolle i jødedommen, men, som vi så ovenfor, en desto større rolle i anklagene som kirken gjennom tidene har rettet mot jøder. Jødiske forskere har derfor i over hundre år vært opptatt av den historiske Jesus.8 Dels har de hevdet noe mange kristne forskere er enige i, at det var den senere tradisjonen som tilla Jesus guddommelige trekk. De har derfor lest evangeliene som beskrivelse av samtidig jødedom. De har pekt på at den motsetningen mellom Jesus og jødiske ledere som kristne forskere har lest ut av evangeliene, ikke stemmer historisk. Jesus sto for standpunkter som fantes innenfor jødedommen i samtiden, og uenighet og diskusjon var kjente trekk i jødiske miljøer. Dermed tegner de et bilde av Jesus som en lederskikkelse, som ikke var så forskjellig fra jødedommen som mange kristne har ment. I den siste tiden har blant an-

hva er kristendom Page 30 Wednesday, March 1, 2006 9:17 AM



hva er kristendom

net feministiske jødiske forskere hevdet at Jesu inkluderende holdning til kvinner ikke var en total nyhet. Kvinnenes posisjon i Palestina var langt friere enn det en før har ment.

Mens jødiske forskere gir en tolkning av de kristne kildene til Jesu liv, har islam også egne kilder og fortolkningstradisjoner.9 Jesus er omtalt i Koranen og i senere islamske kilder. Jesus regnes som en profet innen islam, på samme måte som skikkelser fra jødisk historie som Abraham, Moses og Josef. Fremstillingene i Koranen bygger dels på kjent stoff fra de kristne evangeliene og tradisjoner om Jesu barndom, men avviser at Jesus skulle være guddommelig. I senere muslimske retninger blir Jesus-fortolkningene utviklet på ulike måter. En folkelig fromhet legger vekt på Jesus som undergjører som kan helbrede mennesker. I sufismen, den islamske mystikken, blir Jesu mirakler omtolket i åndelig retning. Samtidig som den åndelige betydningen av Jesus blir fremhevet, blir det også understreket at muligheten for åndelig innsikt finnes hos alle troende. Dette minner om utsagn i det kristne Thomasevangeliet, og peker på at det er større likhetspunkter i mystikken i ulike religioner enn i de mer intellektuelle utformingene av troslæren. Den shiamuslimske retningen av islam legger, ut fra egne erfaringer i historien, stor vekt på martyriet og lidelser som de rettferdige må gjennomgå. Det kan være bakgrunnen for at denne tradisjonen legger vekt på lidelseshistorien i fortellingene om Jesus. Nyere islamsk kritikk av den kristne troen på Jesus som guddommelig har tatt i bruk den historisk-kritiske metoden fra forskningen på Bibelen og anvender den for å vise at evangeliene er upålitelige som historiske kilder om Jesus. En kan si at vekten av dette argumentet i polemikk mot kristendommen blir svekket av at de som bruker det ikke vil anvende samme kritiske metode på Koranen.

Utenfor den kristne forkynnelsen av Jesus som Guds sønn er det særlig Jesu moralske budskap som har spilt en rolle og som

hva er kristendom Page 31 Wednesday, March 1, 2006 9:17 AM

1 «hvem sier folk at jeg er?»



har gjort at han er blitt fremstilt som et stort ideal. Kjente eksempler på det er for eksempel den store russiske forfatteren Leo Tolstoj, som også inspirerte Gandhi. For Tolstoj var det Jesu oppfordring til ikke-voldelig motstand som ble en nøkkel til å forstå evangeliene. Ikke-vold ble også et prinsipp for hans kritikk av en kirke og et samfunn som bygget på gjengjeldelse av vold. For Gandhi var Jesu eksempel og Bergprekenen en av inspirasjonskildene i hans arbeid for ikke-voldelig motstand.

Men det er ikke alle som vil se Jesus som et ideal målt med moderne humanistiske idealer. I Norge har Andreas Edwien representert denne formen for kristendomskritikk. Den retter seg ikke bare mot den kristne troen på Jesus som Gud, men også mot Jesus som et moralsk ideal for vår tid.10 Hvis en går kritisk til verks i evangelietekstene, finner en også utsagn som virker stikk i strid med idealene om ikke-vold og fiendekjærlighet. Flere av Jesu ord kommer med trusler om dom og straff. Og han rettet ikke sitt budskap mot hele verden, han forbød hedningemisjon. Han var ikke opptatt av å forbedre samfunnet, isteden forkynte han Guds rike. Men hans forkynnelse av at Gudsriket og verdens ende sto rett for døren, har ikke slått til. Derfor kan Jesus ikke være et forbilde for vår tid der demokrati, humanisme og menneskerettigheter er sentrale verdier.

Den typen kritikk som Edwien fremfører, er ofte avvist av teologer, som blant annet sier at dels er dette kjent stoff blant forskerne, dels er dette bildet tendensiøst. Men da kan en spørre hvorfor denne forskningen ikke er blitt formidlet ut til folk. Edwien har rett i at Jesus må forstås innenfor sin egen tid, med andre verdier og syn på samfunn og verden enn i vår tid. Dette gjelder alle filosofer og religiøse ledere fra oldtiden. Men skulle det gjøre det umulig å hente inspirasjon fra dem? For eksempel kan en spørre om hva Jesus, sammen med skikkelser som Sokrates, Platon og Aristoteles, har bidratt med i utviklingen av

hva er kristendom Page 32 Wednesday, March 1, 2006 9:17 AM



hva er kristendom

menneskesyn og moral frem mot vår tid. På samme måte som forskningen om den historiske Jesus nå i stor grad er et felles felt for kristne og jødiske forskere, kunne en tenke seg at spørsmålet om Jesu betydning i kulturen – uavhengig av troen på oppstandelsen – kunne være et felles tema for forskere fra ulike livssyn og religioner. For Jesus er en av de store skikkelsene i verdens historie, og kristendommen og de kristne har ikke enerett på ham.

Videre lesning Albert Schweitzer, Geschichte der Leben Jesu-Jesu-Forschung. 1906.

Engelsk oversettelse, The Quest of the Historical Jesus. Minneapolis: Fortress, 2001. Forkortet norsk utgave, Jesu liv i forskningens lys. Oslo: Gyldendal, 1969. Den store klassikeren med oversikt over den historiske Jesus-forskning i det 19. århundret, og en bok som satte mye av premissene for debatten i 20. århundre.

John Dominic Crossan, The Historical Jesus: The Life of a Mediterranean Jewish Peasant. San Francisco: Harper, 1991. Dette er den mest berømte Jesus-boken i nyere tid. Crossan ser Jesus innenfor antikkens Middelhavs-samfunn, ikke bare i forhold til jødedommen. Han beskriver Jesus mer som visdomslærer enn som jødisk endetidsprofet.

Halvor Moxnes (utg.), Jesus. 2000 år e. Kristus. Oslo: Universitetsforlaget, 2000. En rekke norske forskere viser hvordan Jesus er blitt fortolket i ulike religiøse, historiske og kulturelle sammenhenger, fra feministiske bilder til Jesus i islam og nyreligiøsitet.

Elisabeth Schüssler Fiorenza, In Memory of Her. London: SCM Press, 1983. Beskriver Jesus-bevegelsen og de første kristne grupper ut fra et feministisk perspektiv. Jesus: Miriams Child, Sophia’s Prophet. New York: Continuum, 1994. Presenterer Sophia som guddommens feminine side som bakgrunn for å forstå Jesu rolle som profet.

Geza Vermes, The Religion of Jesus the Jew. London: SCM, 1997. Ser Jesus innenfor jødedommen. Vermes påpeker sammenhengen mellom Jesu forkynnelse og jødisk tro og teologi i motsetning til den senere utviklingen av kristendommen.

Hva er funksjonshemming.indd 6

16.08.2010 13:56:52

Omslag_2.korr.qxd:forslag1.qxd

26-09-11

13:20

Side 1

14

KRISTENDOM

Halvor Moxnes (f. 1944) er professor ved det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo. Han har publisert en rekke artikler og bøker både nasjonalt og internasjonalt. Hans spesialområder er Det nye testamente, den historiske Jesus, bibelfortolkning og familie, seksualitet og kjønnsroller.

ISBN-13: 978- 82-15-00708-3

ISBN-10: 82-15-00708-2

www.universitetsforlaget.no

hva er

KRISTENDOM Halvor Moxnes www.universitetsforlaget.no

Halvor Moxnes

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

hva er Vestlige samfunn er tuftet på kristne verdier. Hvilke verdier er egentlig dette? hva er KRISTENDOM gir flere engasjerende – og kanskje noen provoserende – svar. Forfatteren gir en kort introduksjon til kristendommens historie, etikk og menneskesyn og diskuterer kontroversielle spørsmål om kjønn, seksualitet og politikk. Dette er langt fra noen tradisjonell tekststudie av Bibelen, kirkehistorie eller troslære, men en bok som utforsker kristendommen blant de store verdensreligionene – både innenfra og utenfra. Hva bør kristendom være i møte med andre religioner og kulturer?