hva er MAKT

9788215006253_3oppl_o.qxd:forslag1.qxd

22-08-11

09:40

Side 1

11

MAKT

Fredrik Engelstad

9 788215 006253 www.universitetsforlaget.no

www.universitetsforlaget.no

Fredrik Engelstad

ISBN 978-82-15-00625-3

hva er

MAKT

Fredrik Engelstad (f. 1944) er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Han var instituttleder ved Institutt for samfunnsforskning 1986–2007, og medlem av forskergruppen for Makt- og demokratiutredningen 1998–2003. Engelstad har utgitt bl.a. Likhet og styring (1990), Kjærlighetens irrganger (1992), Om makt. Teori og kritikk (red. 1999) og Maktens uttrykk. Kulturforståelse som maktanalyse (2010).

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

hva er Makt er tiltrekkende. Makt er frastøtende. Makt finnes i alle slags sosiale relasjoner og former livet til hver enkelt av oss. hva er MAKT er en spennende introduksjon til et sammensatt emne. Boken tar for seg hvordan makten fortoner seg sett fra eliten og på grunnplanet, og hvordan makten utfolder seg i de helt nære forhold, som i kjærlighetsrelasjoner. Den engasjerende fremstillingen trekker både på tradisjonelle maktteorier og litterære maktforskere som William Shakespeare og Henrik Ibsen.

Hva er funksjonshemming.indd 6

16.08.2010 13:56:52

hva er makt 2011 Page 3 Tuesday, August 16, 2011 11:04 AM

ďœł

Fredrik Engelstad

hva er makt

universitetsforlaget

hva er makt 2011 Page 4 Tuesday, August 16, 2011 11:04 AM



hva er makt

© Universitetsforlaget 2005 3. opplag 2011 ISBN 978-82-15-00625-3

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo

www.universitetsforlaget.no

Omslag: Vibeke Jerkaas, GRIFF Kommunikasjon AS Sats: Rusaanes Bokproduksjon AS, Kjøpsvik Trykk og innbinding: AIT Otta as Boken er satt med: Minion 9,5/13,5 Papir: 90 g Munken Print 1,5

hva er makt 2011 Page 5 Tuesday, August 16, 2011 11:04 AM



Innhold Forord 7 Innledning: om å utrede makt 9  

Hvordan forstår vi makt? 13  

Makt i relasjoner 31  

Makt sett ovenfra 50  

Makt sett nedenfra 77  

Demokratisk deltakelse 96  

Maktfordeling og maktforskyvning 112

hva er makt 2011 Page 6 Tuesday, August 16, 2011 11:04 AM



hva er makt

 

Makt og demokrati 137 Litteratur 145 Register 154

hva er makt 2011 Page 7 Tuesday, August 16, 2011 11:04 AM



Forord Samfunnsliv uten makt er utenkelig. Makt finnes i alle slags sosiale relasjoner og former livet til hver enkelt samfunnsborger.

Alle stilles overfor maktforhold, om enn på ulike måter, fordi de er underlagt normer og krav, påbud og forbud. Når vi skal treffe egne valg, er de fleste valgmuligheter i samfunnet påvirket av andres maktutøvelse. Når vi handler, skjer det svært ofte at hver enkelt selv utøver makt. I langt de fleste tilfeller er denne makten ubetydelig og triviell, men av og til svært betydningsfull.

Makt fascinerer. Den som har makt, har en sterk tiltrekningskraft. Makt er også skremmende og frastøtende fordi den oppleves som en trussel mot den enkeltes autonomi og frihet. Denne tvetydigheten følger makt overalt hvor den utøves.

At makt er mangefasettert og tvetydig, bidrar til at den er vanskelig å gripe. Å gjøre makt forståelig er den ene oppgaven for forskning og analyser av maktforhold. Det forutsetter at sansene skjerpes for sammenhenger så vel som forskjeller mellom ulike former for maktutøvelse. Den andre oppgaven er av normativ art – å bidra til forståelse av grensen mellom legitim og illegitim makt, mellom de maktforskjellene som er akseptable, og de som bør minskes eller avskaffes.

Fem års deltakelse i Makt- og demokratiutredningens forskergruppe ga meg en enestående mulighet til å tenke gjennom hva

hva er makt 2011 Page 8 Tuesday, August 16, 2011 11:04 AM



hva er makt

makt er, og hvordan den virker i praksis. Nå som arbeidet med utredningen er kommet litt på avstand, er det også tilfredsstillende å kunne ta opp stoffet fra litt nye vinkler og trekke sammenhenger som det ikke var så naturlig å peke på under selve arbeidet.

Min interesse for makt går lenger tilbake. Fire års deltakelse i et arbeidskollektiv med flat struktur viste at det er grenser for hvor langt maktforskjeller kan utjevnes, selv i små organisasjoner.

Disse erfaringene er sammenfattet i boken Likhet og styring. Deltakerdemokratiet på prøve (1990). Forståelsen av maktens fasetter er blitt utvidet gjennom praktisk erfaring fra administrasjon og lederoppgaver. Det har gitt anledning til å se bedre hvordan det å fungere i maktposisjoner i arbeidsliv og samfunnsliv forutsetter samspill mellom formelle regler, planlegging, visjoner, opparbeidelse av tillit, skjønnsutøvelse, vilje til å satse. Den som klarer å knytte dem sammen, kan bidra til å skape noe nytt. Men ingen unngår misforståelser, motstand eller konflikt.

Mange har gitt viktige bidrag på forskjellige stadier av bokens tilblivelse. Kollegene i Makt- og demokratiutredningens forskergruppe, Øyvind Østerud, Siri Meyer, Per Selle og Hege Skjeie, har hver på sin måte bidratt til å utvide mitt synsfelt og – forhåpentlig – min innsikt. Trygve Gulbrandsen har i mange år vært en inspirerende deltaker i samtaler om makt og eliter. I sluttfasen har Cathrine Holst lest gjennom manuskriptet og generøst gitt kommentarer og konstruktive forslag. Svein Skarheim er en uvanlig entusiastisk forlagsredaktør, som har fulgt manuskriptet fra begynnelsen. Uten ham hadde denne boken ikke blitt skrevet.

Oslo, august 2005 Fredrik Engelstad

hva er makt 2011 Page 9 Tuesday, August 16, 2011 11:04 AM

innledning: om å utrede makt



Innledning: om å utrede makt Systematiske forsøk på å utrede makt er ikke noe nytt. I den nordiske kulturkretsen var Snorre Sturlasson den første til å fremstille maktutøvelse på bred basis. Hans kongesagaer er langt mer enn kronologiske beskrivelser av rekken av konger og deres liv. Sagaene forteller om skiftende strategier, allianser, herredømmeformer og legitimitetsgrunnlag. De tjener også som en allmenn innføring i middelalderens politiske tenkemåte (Bagge 1991).

Kravet om å forstå makt ble reist fra en annen posisjon av det moderne gjennombrudds forfattere i siste halvdel av 1800-tallet.

Camilla Collett, Alexander Kielland og Amalie Skram beskrev hvordan enkeltindividenes makt og avmakt var et resultat av deres sosiale plassering, og av hvordan de var innvevd i samfunnets institusjoner og dets styrende normer. Den som gikk lengst på denne veien, var Henrik Ibsen. I nesten hvert eneste av sine stykker tok han opp makt fra en ny synsvinkel. Ibsens hovedanliggende var å forstå hvordan makt kan sperre for individuell utfoldelse og selvforståelse (Engelstad 2010a).

I moderne samfunnsvitenskap ser det ut til at maktutredninger er en skandinavisk spesialitet. Den første maktutredningen ble satt i gang i 1972 under ledelse av Gudmund Hernes, og arbeidet varte i ti år (NOU 1982:3). Mandatet den gangen pekte

hva er makt 2011 Page 10 Tuesday, August 16, 2011 11:04 AM



hva er makt

ut fem temaer: økonomiske maktgrupperinger, organisasjoner i arbeids- og næringsliv, det administrative apparatet, massemediene og internasjonale selskaper. Dette var temaer som i hovedsak falt inn under statsvitenskap og økonomisk sosiologi.

Da Sverige fikk en maktutredning i 1985, som ble avsluttet i 1990, var fokus atskillig bredere. Ikke minst ble makten i dagliglivet til folk flest – som ikke var tema i den første norske utredningen – satt på dagsordenen gjennom den såkalte Medborgerundersøkelsen og ved et gjennomgående likestillingsperspektiv. Den svenske maktutredningen satte også i gang en egen undersøkelse av makteliten, foruten at den rettet større oppmerksomhet mot politikken og de politiske partiene (SOU 1990:44).

Mot slutten av 1990-årene ble det nokså parallelt satt i gang en maktutredning både i Danmark og Norge, som begge la frem sine konklusjoner i 2003. I sine perspektiver liknet de mer på det svenske opplegget enn på den første norske utredningen.

Det politiske apparatet ble gjenstand for omfattende analyser.

Det samme gjelder analyser av likestilling og kjønnsmakt. I begge land ble det gjennomført egne studier av maktelitene.

Mye av stoffet i hva er makt stammer fra arbeidet til Makt- og demokratiutredningen. Utredningen gjennomførte to store datainnsamlinger: Medborgerundersøkelsen 2001 kartla befolkningens organisasjonsdeltakelse og påvirkningsmuligheter. Lederskapsundersøkelsen studerte samfunnets toppsjikt med hensyn til sosial bakgrunn, holdninger og strategier. Begge blir referert i det følgende.

Hva er makt skiller seg likevel fra Makt- og demokratiutredningens måte å angripe stoffet på. For den omfattende utredningen var det naturlig å behandle en rekke ulike samfunnsområder og beskrive dem hver for seg. Innenfor rammene for denne boken ville en slik angrepsvinkel gitt en fragmentarisk og

hva er makt 2011 Page 11 Tuesday, August 16, 2011 11:04 AM

innledning: om å utrede makt



lite leservennlig fremstilling. Jeg har derfor valgt et annet grep, som ordner fremstillingen ut fra ulike synsvinkler. Etter en generell presentasjon av makt og maktmekanismer, rettes blikket mot hvordan makten i et samfunn fortoner seg fra elitenes og ledernes topposisjoner. Deretter ser jeg på grunnplanet, der flertallet av samfunnsmedlemmene befinner seg. Blikket rettes også mot en mer omfattende sosial struktur som er i stadig endring på grunn av dynamikken i det internasjonale samfunnet. Dette gir en mer enhetlig perspektivering, selv om det som sies om makt og avmakt på avgrensede felter, som arbeids- og næringsliv eller familie og hushold, blir spredt ut på flere forskjellige steder i teksten.

De siste kapitlene tar opp hvordan makt fordeles og hvordan maktfordelingen endres i samfunnet. Her festes oppmerksomheten på demokrati og deltakelse og på samspill mellom omfattende sosiale og politiske institusjoner. Koblingen av makt og demokrati har flere begrunnelser. Demokratiet som styreform er den mest omfattende instituering av maktforhold i moderne samfunn. Samtidig danner det rammene for maktutøvelse og dermed for individenes frihet og utfoldelse på felter som ikke styres direkte etter demokratiske ordninger, som i arbeidslivet eller i forholdet mellom foreldre og barn. Demokratiet setter grenser for hva slags maktutøvelse som er tillatt, og demokratiske normer og verdier utgjør en kilde til legitimitet, også utenfor politikkens område.

hva er makt 2011 Page 12 Tuesday, August 16, 2011 11:04 AM



hva er makt

hva er makt 2011 Page 13 Tuesday, August 16, 2011 11:04 AM

1 hvordan forstår vi makt?



  

Hvordan forstår vi makt?

Hva er makt? Svarene er like mangefasetterte som samfunnet er satt sammen av ulike arenaer og sfærer. Makt er nedfelt i hersketeknikker, voldsanvendelse, hierarkier, talemåter, lovgivning, budsjettering, byråkrati, organisasjonsutvikling, målstyring, aksjeporteføljer – for bare å ta et lite knippe. Er det mulig å gi en sammenfattende beskrivelse? Som minimum oppfatter vi «makt» som evnen til å få noe til å skje i samfunnet, altså frembringe sosial endring i liten eller stor målestokk. Sett på denne måten er det utvilsomt at makt finnes overalt i samfunnet. Men denne formuleringen får bare mening når det tydeliggjøres at makt ikke er en «ting» eller et enhetlig medium på linje med penger. I dagliglivets språkbruk har vi en sterk tendens til å tingliggjøre maktforhold og snakke om makten og makthaverne som om de utgjorde enhetlige og sammenhengende fenomener.

Det gjør de ikke. Innenfor rammen av større samfunn er maktforholdene alltid fragmenterte, makten er fordelt på mange, og det finnes konkurranse mellom aktører som utøver makt.

hva er makt 2011 Page 14 Tuesday, August 16, 2011 11:04 AM



hva er makt

Teorier om makt og politikk At makt som fenomen er så variert, er en viktig grunn til at det finnes så mange forskjellige teorier om makt, og at de fleste forsøk på å definere makt som fenomen er kontroversielle. Det var idéhistorikeren Michel Foucault som formulerte utsagnet at makt er overalt i samfunnet. Han var opptatt av at makt ikke kan festes til en formel, og at makten i samfunnet ikke kan føres tilbake til staten og til juridiske forhold. «Vi må kappe hodet av kongen,» var et uttrykk han brukte i flere sammenhenger. Med det refererte han til at selv om Ludvig XVI ble halshugget under den franske revolusjon, henger våre teorier om makt fortsatt igjen i forestillingen om enhetlige maktforhold, der kongen – eller staten – står i sentrum (Foucault 1980).

En hvilken som helst oversikt over teorier om makt kommer likevel ikke unna dem som har med stat og politikk å gjøre. Men teoriene har skiftet karakter fordi politikken har gått gjennom store endringer i løpet av de snart fem hundre årene som maktforhold har vært gjenstand for teoretisk refleksjon. Ved inngangsporten til moderne politisk teori står Niccolò Machiavelli.

Hans verk er mer tvetydig enn hva som vanligvis blir synlig.

Fyrsten (1514) er en innføring i det autokratiske styresettets irrganger. Hvordan kan en statsleder holde seg ved makten når han eller hun utsettes for opprørske undersåtter, troløse alliansepartnere og erobrende storfyrster? Dette verket har gitt Machiavelli ry som en ubendig kyniker, men det er urimelig. Fyrsten var ikke et uttrykk for hans politiske idealer. De finnes i hans større verk, Discorsi (1531), som først og fremst handler om organiseringen av en republikansk bystat – altså en situasjon som er motsatt av den som sammenfattes i Fyrsten. I Discorsi er et hovedpoeng å hevde og øke statens ære, en stat som alle er medlemmer av. Offervilje, balanse mellom personlige ambisjoner og politiske målsettinger, villighet til å utkjempe konflikter innen-

hva er makt 2011 Page 15 Tuesday, August 16, 2011 11:04 AM

1 hvordan forstår vi makt?



for overordnede institusjoner – dette er hovedtrekkene i de dyder som kreves av borgerne. Byens makt er altså en konsekvens av borgernes evne og vilje til å begrense, balansere og koordinere sine egne maktimpulser – dette er Machiavellis grunntanke.

Begrensning og maktbalanse er også hovedtema hos Montesquieu (1748), men i en helt annen institusjonell utforming enn hos Machiavelli. Montesquieus insistering på skillet mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt står på mange måter i forlengelsen av Machiavellis problemstilling. Konteksten er imidlertid en annen. Machiavellis horisont var de italienske bystater, og han hentet sin viktigste inspirasjon fra antikkens romerske republikk. Montesquieu lever 200 år senere, og er en teoretiker for den moderne verden, med store, sentraliserte stater. Dette er også stater som fører krig, men som har langt større ansvarsområder i tillegg. Næringsutvikling og økonomiske rammebetingelser blir selvstendige, offentlige anliggender. Statens oppgave er også å beskytte borgernes eiendom og deres legemlige velferd. Da blir det prekært å finne balanse mellom fyrste-/kongemakt på den ene siden og folket, i hvert fall de besittende klasser som kunne representeres gjennom stenderforsamlinger, på den andre. Derav kravet om skillet mellom de tre statsmakter, nedfelt som et overordnet prinsipp i demokratiske konstitusjoner i over 200 år.

Teorier om makt: fra stat til samfunn Senere teori om makt i politiske institusjoner kan ses som variasjoner over det temaet som Montesquieu anslo. Alternative bilder av makt oppsto derfor i andre sammenhenger. De var ikke knyttet til selve utformingen av besluttende institusjoner, men til handling, til aktørers atferd, innenfor eller utenfor disse institusjonene. Max Weber utformet sin sosiologi på dette grunnlaget rundt 1900. Weber var på mange måter inspirert av Frie-

hva er makt 2011 Page 16 Tuesday, August 16, 2011 11:04 AM



hva er makt

drich Nietzsches idé om vilje til makt og hans ambisjon om å beskrive moralens fremvekst som et resultat av maktkamper mellom grupper av sterke og svake individer, mellom livsformer og mellom religioner. Det sentrale element i Webers sosiologi er det handlende individ. Å forstå hvordan samfunn endres, forutsetter at man forstår hvordan individer handler, hvilke ressurser de har, og hvilke mål de stiller opp for seg selv. De får makt til å tvinge gjennom sin vilje blant annet i kraft av de midler de har til rådighet. Men ressurser er ikke nok. Den som vil utøve makt på lang sikt, kan ikke nøye seg med å tvinge andre. Han og hun må få de andre til å akseptere sin makt, gjøre den legitim. Myter, forestillingsbilder og teorier som forklarer hvorfor en bestemt person eller gruppe har eller bør ha makt, blir dermed en forutsetning for maktutøvelsen (Weber 1922).

Fordeling av makt, som Montesquieu reiste som et problem i tilknytning til statens virkemåte, reises på et nytt grunnlag innenfor moderne samfunn der store og komplekse organisasjoner danner nye kilder til makt. Sosiologen C. Wright Mills (1956) hevdet at forestillingene om maktbalanse var blitt illusoriske i det avanserte industrisamfunnet fordi topposisjonene i politikk, rettsvesen, næringsliv og militærvesen i hovedsak var befolket av medlemmer av en sosial elite som sluttet seg til samme anskuelser og representerte samme interesser. Statsviteren Robert A. Dahl, derimot, pekte på at et moderne samfunn består av en rekke interessegrupper. Utvilsomt er det slik at noen er mektigere enn andre, men de mektige kan ikke klare seg uten folkelig støtte, og minoritetsgrupper, som i mangt er maktesløse, har også former for vetomakt som de kan spille ut når deres basale interesser er truet (Dahl 1961). Denne debatten fant sted i 1950- og begynnelsen av 1960-årenes USA og hentet sin empiri derfra.

Innenfor rammen av denne debatten er det nokså klart at Dahls standpunkt har vunnet gjennom. Studier av andre moderne, de-

hva er makt 2011 Page 17 Tuesday, August 16, 2011 11:04 AM

1 hvordan forstår vi makt?



mokratiske samfunn viser at det er vanskelig å snakke om en enhetlig elite som besetter alle kommandopostene.

På et annet nivå har imidlertid Robert A. Dahls klassisk weberianske standpunkt møtt innvendinger. Dahl analyserer maktutøvelse i hovedsak innenfor politiske institusjoner, hva enten det er makt utøvet av presidenten i USA eller makten i bystyret i en mellomstor by som New Haven. Makt uttrykkes gjennom beslutninger. Men styres et samfunn bare av beslutninger? En ting er at beslutninger må settes opp på en politisk dagsorden for å bli vedtatt. En kan jo også unngå beslutninger en ikke ønsker ved å holde dem unna dagsordenen (Bachrach og Baratz 1962).

Et mer omfattende spørsmål dreier seg om ideologiske mønstre som ligger forut for beslutningsprosessene. Ideologi kan «sette dagsorden» i en videre forstand enn det som skjer i politikken, fordi bestemte tankeganger har fått hegemoni. Det var et hovedpoeng hos sosiologen Steven Lukes (1974, 2004) da han i begynnelsen av 1970-årene formet ideen om maktens tre nivåer: beslutninger, ikke-beslutninger og ideologiske forutsetninger. Lukes knyttet an til den italienske marxisten Antonio Gramsci, som – på mange måter i tråd med Weber – fremhevet betydningen av kultur i motsetningene mellom samfunnsgrupper og klasser. Hegemoni er noe som organiseres og forvaltes av grupper og organisasjoner: kirke, skoler, ideelle organisasjoner (Gramsci 1973). Satt på spissen er «hegemoni» i Gramscis og Lukes’ forstand et kampmiddel som en gruppe bruker for å befeste sin makt i forhold til en annen.

Men er kulturelle føringer nødvendigvis et uttrykk for bevisste, organiserte tiltak? Ved å rette oppmerksomheten mot språket selv kan det avsløres at bestemte oppfatninger blir liggende som usynlige, men styrende forutsetninger, både for aktørenes samfunnsforståelse og deres selvforståelse. Det ligger en språklig «for-forståelse» i vinkling, valg av kategorier, kontraster og reto-

hva er makt 2011 Page 18 Tuesday, August 16, 2011 11:04 AM



hva er makt

riske virkemidler og i likestilling av fenomener som egentlig er mer heterogene enn vi er oss bevisste til daglig. En teoretiker som særlig har fremmet dette perspektivet, er sosiologen Pierre Bourdieu (1979, 1991). Bourdieus viktigste anliggende er sosial makt slik den kommer til uttrykk i forholdet mellom sosiale grupper og klasser. Her igjen er Webers begrep om legitimitet sentralt. Når en klasse utøver herredømme over andre, tenker Bourdieu seg ikke at det opprettholdes ved tvang, men ved mer eller mindre stilltiende akseptasjon hos de underlegne. Språklige og estetiske idealer som ligger langt unna allmuens hverdag, holdes i hevd av de styrende, og det gjør at de styrte erkjenner sin underlegenhet og gjerne skammer seg over sin egen uformuenhet. Bourdieu ser dette mønsteret i alle slags estetiske former, fra maleri til litteratur, og det kan enkelt illustreres gjennom dagligspråket. Når provinsboeren med sin dialekt konfronteres med pariserens elegante språk, er det ikke selvhevdelsestrangen som melder seg først, men trangen til å tie. Og den som ikke vil si noe, får heller ikke noe han skal ha sagt.

Michel Foucault knyttet forståelse av ideologi og språklig makt sammen med kunnskap, først og fremst den lærde kunnskap og vitenskapens språk. Når vitenskaper konstitueres, konstitueres også deres måte å snakke om sitt objekt på, hva som er interessant og relevant å studere, hvordan et problem skal løses, hva som kan anses som sannhet, hvem som har «rett» til å bli hørt, og hvem som bare er utenforstående synsere. Dette kan sammenfattes i begrepet «diskurs» (Foucault 1970). Når slike diskurser festner seg, vil de også virke styrende på den videre utviklingen av kunnskapsfeltet. I maktsammenheng trer dette tydelig frem innen samfunnsvitenskapene, men også innen medisin og biologi fordi disse vitenskapene tjener som grunnlag for håndtering av mennesker, hva enten det er som arbeidstakere, fanger, pasienter eller rett og slett undersåtter.

hva er makt 2011 Page 19 Tuesday, August 16, 2011 11:04 AM

1 hvordan forstår vi makt?



Aspekter ved alle disse teoriene vil dukke opp igjen utover i boken, hvor de blir utdypet, videreutviklet eller kritisert. Et hovedpoeng med denne korte gjennomgangen er ikke bare å få frem at teoriene om makt er mangfoldige, men også at ulike teorier er svar på begrepsmessige utfordringer som er oppstått med nye handlingsmuligheter og normkonflikter som følger med dem. Teoriene om makt er til dels konkurrerende, og lydstyrken i striden mellom dem har i perioder vært høy. Men til dels bygger de på hverandre, og de utfyller hverandre i den grad de beskriver forskjelligartede sosiale fenomener.

Et analytisk utgangspunkt Stilt overfor en slik overflod av teorier om makt, kan vi finne frem til en felles analytisk kjerne som i det minste dekker ganske vesentlige deler av de fleste av dem? Jeg tror det er mulig. Ut fra et forholdsvis enkelt utgangspunkt kan det brettes ut en beskrivelse av makt som er temmelig kompleks, og som kan bidra til å stille og besvare de fleste av de spørsmålene som reises av de ulike teoriene om makt. Da kan Max Webers oppfatning av den tolkende og handlende sosiale aktør tjene som utgangspunkt. Webers oppfatning av makt lyder slik: Makt er «ett eller flere menneskers sjanse til å sette gjennom sin vilje i det sosiale samkvem, og det selv om andre deltakere i det kollektive liv skulle gjøre motstand» (Weber 1971:53). Robert A. Dahl har en beslektet oppfatning, men ser saken fra en litt annen side: «A har makt over B i den grad A kan få B til å gjøre noe som B ellers ikke ville gjort» (Dahl 1957). Innenfor samme ramme har også Michel Foucault (1983:219) beveget seg, med utsagnet: «Maktutøvelse (...) er en måte som visse handlinger påvirker andre handlinger på.»

Felles for disse beskrivelsene er at makt knyttes til relasjonen mellom aktørene A og B, la oss kalle dem Anna/Anders og Bea-

hva er makt 2011 Page 20 Tuesday, August 16, 2011 11:04 AM



hva er makt

te/Bent. Makt er ikke en ting eller en formue, som penger, men en egenskap ved relasjonen mellom Anna og Beate. Den er det trekket ved relasjonen som gjør at Anna får Beate til å gjøre noe hun ellers ikke ville gjort. Det ligger også i saken at denne egenskapen får en virkning. Mellom Annas handling og Beates handling består det en årsakssammenheng. Hvis ikke Anna gjorde hva hun gjorde, ville Beate gjort noe annet. Videre ligger det eksplisitt hos Weber og implisitt hos Dahl at Annas påvirkning av Beate følger av en hensikt. Denne hensikten er uttrykk for en interesse hos Anna. Hun utøver makt over Beate når hun ønsker at Beate skal gjøre et eller annet, og faktisk får det til å skje, i hvert fall delvis.

Kanaler for påvirkning At makt eksisterer i relasjoner, er ikke i seg selv så veldig opplysende. Hva slags relasjoner, eller hva slags «påvirkningskanaler» i forholdet mellom aktører, er det rimelig å tenke på? La oss starte med noen enkle elementer i modeller av handling: Når aktører handler, søker de (i) å nå noen mål. De benytter seg av (ii) et sett av kunnskaper om og oppfatninger av hvordan verden er. Når de handler, gjør de det ved hjelp av (iii) ressursene de har til disposisjon, og de gjør det innenfor (iv) settet av muligheter som omgivelsene byr på.

For å ta et enkelt eksempel: Anna er lege og vil gjerne påvirke sin pasient Beate til å legge om til et sunnere kosthold. Hun bruker sine kunnskaper om hvordan sykdommer oppstår og spres, til å opplyse Beate om følgene av hennes nåværende spisevaner. Hun prøver dessuten å påvirke Beates ønsker og verdier ved å gjøre henne mer bevisst på at helse er et viktig gode. Anna foreskriver forskjellige medisiner eller andre behandlinger som kan bidra til å bedre Beates tilstand, og anbefaler et behandlingstilbud som ikke

hva er makt 2011 Page 21 Tuesday, August 16, 2011 11:04 AM

1 hvordan forstår vi makt?



er så dyrt eller så tidkrevende at Beate ikke kan benytte det. Normer og verdier, kunnskaper, materielle ressurser og gunstige omstendigheter – dette er altså kjerneelementer i maktutøvelse.

Under dette ligger det to forutsetninger som inngår i all samhandling: (v) Anna og Beates evne til å inngå i kommunikasjon, i dette tilfellet Annas overtalelsesevner og Beates evne til fortolkning, og (vi) Annas og Beates identitet, her forstått som deres selvfølelse og selvtillit, og evne til å analysere og gripe en situasjon ut fra dette. Å utøve makt forutsetter nesten alltid evne til å kommunisere, gjøre seg forstått, overtale den andre, forklare hvorfor det er viktig eller riktig av Beate å gjøre det Anna ønsker og forventer. I kraft av sin rolle som lege kan Anna også støtte seg på at rollen gir henne en spesiell troverdighet som styrker hennes mulighet til å nå frem med budskapet.

I teori om rasjonell handling, som er nokså fremtredende i samfunnsvitenskap, forutsettes det ofte at aktørene skjønner hva som foregår, vet hva de vil og er trygge på hvem de er. Men det behøver ikke være tilfellet. Noen har inkonsistente målsettinger, andre er påvirkelige og blir lett usikre. Anna kan gjøre det lettere for Beate å gjennomføre endringer i kostholdet ved å oppmuntre henne, gjøre henne tryggere på at det nytter. Påvirkningen kan også få motsatt fortegn. I en konflikt med samboeren Bent kan Anna vinne krangelen ved å gjøre ham forvirret, komme med overraskelsesangrep så han ikke klarer å samle seg, eller ved å få ham til føle seg dum, utilstrekkelig, som en «elefant i en glassbutikk».

Mellom kommunikasjon og rasjonalitet Den oppfatningen av makt som presenteres her, plasserer seg mellom to ytterpunkter. Det ene ytterpunktet er ideen om

hva er makt 2011 Page 22 Tuesday, August 16, 2011 11:04 AM



hva er makt

«kommunikativ makt» slik den er utformet hos Hannah Arendt og Jürgen Habermas (Høibraaten 1999). De fremhever «kraften i de bedre argumenter» som en særegen form for makt. Dette knyttes til et ideal om fri diskusjon – deliberasjon – som grunnlaget for demokratisk styring. Nå er gode argumenter både viktige og virksomme i demokratiske samfunn. Og offentlig diskusjon er uomgjengelig i demokratiske prosesser. Men argumenter får bare unntaksvis kraft alene. Oftest må de inngå i sammenhenger der aktører både kan overtale og overbevise, fremme argumenter og organisere press for å få dem anerkjent.

På den andre siden skiller maktoppfatningen her seg fra det som er typisk for «rational choice»-teori. Teori om rasjonelle valg i denne forstand opererer gjerne med en form for strategisk rasjonalitet som tar utgangspunkt i at aktører må tilpasse seg andre aktører, og hva de kan komme til å gjøre. Det forutsetter at de i rimelig grad kan fortolke de andres hensikter og deres normer. I denne teorien tas aktørenes preferanser og normer for gitt, de er noe andre har, og er ikke selv gjenstand for handling.

Følgelig spiller også legitimitet en underordnet rolle. Maktutøvelse, som beskrevet ovenfor, er imidlertid mer enn dette. Den omfatter også normer på en aktiv måte: Aktører søker å påvirke andres handlinger ved å henvise til deres normer, eller ved å prøve å få dem til å endre sine normer eller mål.

Gjensidighet og utveksling Gjensidighet oppstår når det skjer utveksling i begge retninger i en relasjon. En versjon av dette er sosiologen James Colemans (1973) teori om makt som produkt av interesse og kontroll.

Den var teoretisk grunnlag for den første norske maktutredningen. Anna har makt over Beate i den grad Anna kan kontrollere begivenheter eller gjenstander Beate har en interesse i, mer enn

hva er makt 2011 Page 23 Tuesday, August 16, 2011 11:04 AM

1 hvordan forstår vi makt?



Beate kan kontrollere begivenheter eller gjenstander Anna har en interesse i (Hernes 1975). Sett at Anna er arbeidsgiver og Beate arbeidstaker. Når Anna eier og kan disponere produksjonsutstyr (jord, råvarer, maskiner), mens Beate er avhengig av en jobb og ikke har noe eget utstyr, har Anna omfattende makt over Beate og kan diktere arbeidsbetingelsene.

Dette bildet kan imidlertid modifiseres på forskjellige måter.

Sett at Beate har et småbruk som hun alternativt kan livnære seg på, selv om det blir smalhans. Eller at Anna er langt fra den eneste arbeidsgiveren i nærheten, slik at Beate kan velge å ta seg jobb hos konkurrenten Anders i stedet. Eller at Beate har en spesiell kompetanse som Anna trenger dersom arbeidet i hennes bedrift skal drives effektivt. I alle disse tilfellene øker Beates makt i forhold til Anna og dermed hennes muligheter til å påvirke sine egne arbeids- og lønnsbetingelser. Slike indirekte maktrelasjoner hører til de viktigste i moderne samfunn, og vi kommer tilbake til dem i flere sammenhenger utover.

En bredere variant er knyttet til hva historikeren Jens Arup Seip (1978) kalte for maktens sirkler. Det typiske eksemplet er forholdet mellom stat og borgere. Borgerne velger nasjonalforsamlingen, og nasjonalforsamlingen vedtar lover som binder borgerne. Slike maktsirkler behøver ikke å være symmetriske, tvert om er regelen at de ikke er det. Borgernes makt over politikken er av en annen karakter enn politikkens makt over borgerne. Hovedpoenget er at det er makt i begge ender av relasjonen, selv om den kan være ujevn.

I moderne samfunn er det mange slike maktsirkler. Foreldre har makt over barn, og vår tids barn har en ikke ubetydelig evne til å påvirke foreldrene. Arbeidsgiveres makt blir motvirket av fagforeninger, og ikke minst av lovgivningen. Mediene er avhengige av konsumentenes tillit, men samtidig bidrar de til å forme ønsker og oppfatninger blant de lesere, lyttere og seere de

hva er makt 2011 Page 24 Tuesday, August 16, 2011 11:04 AM



hva er makt

henvender seg til. Endringene i slike maktsirkler – hvor de har sitt tyngdepunkt og hvordan de til dels påvirker hverandre – er en viktig del av utviklingen av moderne samfunn. For analyse av makt i sammenheng med demokrati utgjør de et sentralt tema.

Indirekte relasjoner, organisering og forventninger Dette er fortsatt et for enkelt grunnlag til å gi et realistisk bilde av makt i praksis. Makt utøves for det første ikke bare i direkte relasjoner, men i indirekte. Et svært enkelt eksempel er at veimyndighetene vil senke farten til bilistene og setter opp humper i veien. De behøver ikke påby noe som helst; humpene er nok.

Mer generelt: Stier og veier, gjerder og porter, utformingen av bygninger og redskaper, regulerer hvem som får adgang og hva som er mulig å gjøre (Østerberg 1969, 1998).

En annen utvidelse av maktforhold ligger i organisering. Selv om makt i en forstand alltid utøves av individer, skjer det svært ofte innenfor en organisert sammenheng. Bedrifter, kirkesamfunn, skoler, politiske partier, politikorps og sykehus er på forskjellige måter arenaer for maktutøvelse. Alle disse er organisert med spesielle formål for øye, som ikke nødvendigvis i seg selv er utøvelse av makt. Bedriften skal produsere bestemte varer og tjenester, skolen skal bibringe kunnskaper, sykehuset styrke helsetilstanden. Det kan de ikke gjøre uten omfattende ledelse og koordinering av dem som arbeider der. Mange sider ved driften er åpenbart planlagt, andre mer tatt for gitt. Det at de er tatt for gitt, betyr ikke at de ikke blir erkjent når den implisitte forutsetningen brytes. I skolen er pensum, eksamen og progresjonen fra klassetrinn til klassetrinn temmelig nøye planlagt. Skolen har imidlertid også et «skjult pensum» som inngår i maktutøvelsen: Elevene skal lære å sitte stille, svare på spørsmål på bestemte

hva er makt 2011 Page 25 Tuesday, August 16, 2011 11:04 AM

1 hvordan forstår vi makt?



måter, lære samarbeid, opparbeide respekt for bestemte former for kunnskap og overta skolens verdier. Dette er aspekter som tas for gitt, og som ikke nødvendigvis blir diskutert så veldig ofte, men enhver lærer forstår det fort når slike forutsetninger blir brutt, for det gir seg uttrykk i «uro» og dårlig læringsmiljø.

Et beslektet fenomen, som gjør at maktforhold kan være vanskelige å gripe, ligger i forventninger og foregripelse. Hvis Beate vet hva Anna forventer av henne, og har en følelse av at det er vanskelig å unngå at hun får sin vilje, vil Beate gjøre det hun tror Anna forventer, selv om Anna ikke sier det. Det kan være nok at en trussel ligger i luften. Hvis Anna er mafiaboss, og Beate driver en liten butikk, trenger ikke Anna komme og kreve beskyttelsespenger. Når Beate får vite at Bent, som ikke betalte, fikk rasert butikken sin i fjor, kommer hun av seg selv og ber om beskyttelse for et passende beløp. Et liknende tilfelle er forholdet mellom Regjeringen og Stortinget. Det fenomenet at Regjeringen svært ofte får sine forslag gjennom i Stortinget, har fått mange til å hevde at Stortinget bare er et sandpåstrøingsorgan for Regjeringen. Men slik er det ikke nødvendigvis. Regjeringen vil ofte foregripe utfallet i Stortinget og bare legge frem forslag som den er noenlunde trygg på å få gjennom (Friedrich 1963).

Maktforhold kan også bli komplekse fordi aktører ofte tenker langsiktig. De «posisjonerer seg», som det noen ganger sies. Det vil si at de opparbeider ressurser og prøver å finne en utgangsposisjon som er gunstig for eventuelle fremstøt i fremtiden. Å prøve å omdefinere normer eller tolkning av rettigheter til egen fordel er vanlige former for posisjonering. At aktører prøver å «få noe» på andre for å bruke det til å presse dem på et senere tidspunkt, er en beslektet type.

hva er makt 2011 Page 26 Tuesday, August 16, 2011 11:04 AM



hva er makt

Legitimitet Maktforskjeller betyr ulikhet i en sterkere forstand enn ulikhet i ressurser fordi den underlegne i relasjonen forventes å innrette seg etter den overlegnes ønsker, ikke bare sammenlikne seg med ham. Hvis den underordnede adlyder motvillig, vil han se etter anledninger til å unndra seg, sabotere, kanskje bryte ut av den underlegne posisjonen. Alle maktforskjeller trenger derfor å rettferdiggjøres, fremhever Max Weber (1971). Hvis ikke vil de bli lite virksomme og oppheves på lengre sikt.

Etter Webers oppfatning ligger den opprinnelige formen for legitimering i opprinnelsesmyter. En mektig person eller gruppe viser til en begivenhet i fortiden der de ble tildelt makt – fra gudene, gjennom erobring eller heltemodig handling. I kraft av dette har de opparbeidet rettigheter til å utøve herredømme. I moderne samfunn er tre former for legitimering særlig viktige: En maktposisjon kan begrunnes i et sett av regler og prosedyrer.

Ledere ansettes av dem som er bemyndiget, for eksempel bedriftens styre eller andre ansettelsesorganer. Eller den mektige kan ha sin posisjon i kraft av å være valgt av dem som blir underlagt styring, slik tilfellet er med politiske representanter og karismatiske ledere. Endelig kan maktutøvere få legitimitet i kraft av sine kunnskaper. Disse kildene til legitimitet er ikke gjensidig utelukkende og vil i mange tilfeller forsterke hverandre.

I tillegg til legitimitetens kilder er maktposisjoner innskrevet i legitimitetens omfang, hva det aksepteres at det besluttes om, og hva ikke. En bedriftsleder tilrettelegger arbeidet for de ansatte, men den legitime makten stopper ved bedriftsporten, og lederen kan ikke tvinge noen til å fortsette i arbeidsforholdet om de ikke selv vil. Slike avgrensninger varierer mellom samfunnsområder. Det blir oftere akseptert at en religiøs leder påvirker privatlivet til sine tilhengere, enn at en arbeidsgiver gjør det.

Legitimitet er forankret i normer, men sjelden i normer alene.

hva er makt 2011 Page 27 Tuesday, August 16, 2011 11:04 AM

1 hvordan forstår vi makt?



Den som vil utøve makt, må vise at han eller hun duger og oppnår resultater. Samspillet mellom effektivitet og legitimitet har også gitt opphav til en enkel og virksom oppfatning av grensene for legitim makt. Statsviteren Ian Shapiro (2004) har beskrevet demokrati som en ordning som avskaffer unødvendige maktforskjeller. Sagt på en annen måte: Maktforskjeller er legitime i den grad de kommer de underordnede til gode.

Maktbegrepet – er det for smalt?

Den oppfatningen av makt som er skissert her, er blitt kritisert for å være for snever, slik at viktige sider ved sosial makt ikke blir fanget inn. Det videste maktbegrepet er innført i tilknytning til Foucault. Eksempelvis kan man si: «Magt forstås (…) som det der overhodet producerer det sociale» (Winther Jørgensen og Phillips 1999). En så omfattende definisjon gjør at maktbegrepet blir uten innhold. Hvis alle sosiale prosesser er makt, er ingen ting makt. Foucault selv er imidlertid uklar på dette punktet.

Noen ganger uttrykker han seg så vidt, andre ganger snakker han uttrykkelig om maktens «taktikk» og «strategi» og fremhever at makt er noe som utøves (Foucault 1976, 1980). Samfunnsvitere som er inspirert av Bourdieu, har hevdet at utilsiktede virkninger også må ses som en del av makten. Utilsiktede virkninger er jo en del av alle handlinger. Men i en sterk versjon av denne tesen (Bugge mfl. 2004) blir dette til en antakelse om at alle utilsiktede virkninger tjener eksisterende makthavere.

Nå har ingen patent på uttrykket «makt», alle kan definere det så snevert eller vidt de vil. Alternativet til vide begreper er å beskrive beslektede fenomener så presist som mulig. La oss se på problemet ved å gå tilbake til makt som kombinasjonen av relasjon, årsak og hensikt og betrakte noen enkle former for avvik. (i) Relasjon og hensikt, uten årsakssammenheng. Et enkelt eksem-

hva er makt 2011 Page 28 Tuesday, August 16, 2011 11:04 AM



hva er makt

pel: Anna er statsminister og oppfordrer arbeidsgiver Beate og fagforeningsleder Bent til å gjennomføre et moderat lønnsoppgjør. Men konfliktviljen er for stor på begge sider. Det blir storstreik. (ii) Hensikt og årsakssammenheng, men ikke relasjon. Anders driver et lite firma i IT-bransjen og satser på å utvide virksomheten gjennom produktutvikling. Etter mye arbeid kan han lansere en ny type webdesign. Anders er altså autonom: Han setter seg egne mål og når dem. Men hans handlinger forutsetter ikke at han påvirker andre personer enn seg selv. (iii) Relasjon og årsak, men ikke hensikt. Bedriften til Anders har en konkurrerende virksomhet, der Anna er bedriftseier. Anna rammes av sykdom og har ingen arvinger som kan overta. Hun selger bedriften til Anders for å flytte til et land med bedre klima.

I dagligspråket ville det være kunstig å karakterisere disse enkle eksemplene som uttrykk for maktforhold. I det første har vi å gjøre med avmakt eller fravær av makt. De andre kan nok virke litt mer uoversiktlige. Noen ganger vil vi nok si at dersom en aktør utvider sitt handlingsrom, betyr det at hun eller han utvider egen makt. Men da har vi en implisitt forestilling om en relasjon som er der, selv om den ikke beskrives. Det mest kontroversielle tilfellet har vist seg å være det tredje: Gir det mening å si at en aktør utøver makt uten å vite det eller ville det selv? Det er antakelig mulig å finne grensetilfeller der en slik påstand ville gi god mening. Men når vi beskriver sammensatte handlingsfelter med mange aktører, står vi oftest overfor situasjoner der helheten ikke er planlagt eller villet av noen, selv om helheten er et resultat av mange handlinger som hver for seg er styrt av hensikter.

To eksempler igjen: Rammene for norsk politikk er skapt gjennom Grunnloven og gjennom konstitusjonell sedvane. Det er fordi mange generasjoner av politikere har påvirket systemet, at det har fått den formen det har i dag. Helheten er blitt til

hva er makt 2011 Page 29 Tuesday, August 16, 2011 11:04 AM

1 hvordan forstår vi makt?



gjennom en serie historiske endringer. Mens hver enkelt av disse endringene har vært tilsiktet, har ikke helheten som sådan vært planlagt. Et annet eksempel: normkonflikter. Et politisk parti kan ha en sterk målsetting om økonomisk utjevning i befolkningen fordi det er mest i tråd med demokratisk likhet. Men kraftfulle tiltak kan komme i strid med eiendomsretten, som også er en demokratisk rett. Eiendomsretten er langt fra å være uangripelig – det er en demokratisk avveining hvor langt det er akseptabelt å innsnevre den. Ujevn fordeling av ressurser skaper ujevn fordeling av makt i befolkningen. Av dette følger det imidlertid ikke at den ujevne maktfordelingen er opphav til og vedlikeholder eiendomsretten. Ulikheten er en uønsket følge av motstridende normer i et demokratisk samfunn.

Betydningen av utilsiktede virkninger i forbindelse med makt kommer best frem når en fastholder skillet mellom maktens utøvelse og de ressurser som er tilgjengelige. Det er vanskelig å se at utilsiktede virkninger som følger av maktutøvelse, er et uttrykk for makt. De kan jo også stå i motsetning til maktutøverens interesser og bidra til å undergrave hans posisjon. Når ledelsen i et industrikonsern gjør kjent at den vil nedlegge en av fabrikkene for å styrke inntjeningen, kan reaksjonene i samfunnet bli så sterke at det fører til tap for konsernet som helhet. Her ligger det makt i ledelsens evne til å gjennomføre sin beslutning, mens det samfunnsmessige tapet som konsernet blir påført, er et uttrykk for avmakt.

Derimot vil de ressursene som står til rådighet for maktutøvelsen, og dermed den kraft som aktører kan handle med, ofte endres som følge av utilsiktede virkninger snarere enn av maktutøverens egne strategier. Et eksempel fra norsk historie er fremveksten av embetsmannsstaten. Rundt midten av 1800-tallet fikk embetsmennene en førende rolle både i politikk og økonomi. Det skjedde ikke som følge av langsiktige overveielser i

hva er makt 2011 Page 30 Tuesday, August 16, 2011 11:04 AM



hva er makt

denne gruppen, men var ikke minst et resultat av at kapitalistklassen var sterkt redusert. Tømmereksporten brøt sammen, og plankeadelens formuer forsvant i løpet av få år. Staten måtte derfor spille en aktiv rolle i moderniseringen av økonomien.

Det ga embetsmennene en særlig sterk posisjon. Omvendt kan maktens ressurser krympe på grunn av utilsiktede virkninger, slik det jo ble plankeadelens skjebne.

Videre lesning Fredrik Engelstad, red., Om makt. Teori og kritikk (1999) Gudmund Hernes, Makt og avmakt (1975) Steven Lukes, Power. A radical view. Utvidet utgave (2004) Max Weber, Makt og byråkrati (1971)

Hva er funksjonshemming.indd 6

16.08.2010 13:56:52

9788215006253_3oppl_o.qxd:forslag1.qxd

22-08-11

09:40

Side 1

11

MAKT

Fredrik Engelstad

9 788215 006253 www.universitetsforlaget.no

www.universitetsforlaget.no

Fredrik Engelstad

ISBN 978-82-15-00625-3

hva er

MAKT

Fredrik Engelstad (f. 1944) er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Han var instituttleder ved Institutt for samfunnsforskning 1986–2007, og medlem av forskergruppen for Makt- og demokratiutredningen 1998–2003. Engelstad har utgitt bl.a. Likhet og styring (1990), Kjærlighetens irrganger (1992), Om makt. Teori og kritikk (red. 1999) og Maktens uttrykk. Kulturforståelse som maktanalyse (2010).

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

hva er Makt er tiltrekkende. Makt er frastøtende. Makt finnes i alle slags sosiale relasjoner og former livet til hver enkelt av oss. hva er MAKT er en spennende introduksjon til et sammensatt emne. Boken tar for seg hvordan makten fortoner seg sett fra eliten og på grunnplanet, og hvordan makten utfolder seg i de helt nære forhold, som i kjærlighetsrelasjoner. Den engasjerende fremstillingen trekker både på tradisjonelle maktteorier og litterære maktforskere som William Shakespeare og Henrik Ibsen.