9788215009247.qxd
26-10-07
12:25
Side 1
22
MEDISIN
9
788215 009247
www.universitetsforlaget.no
MEDISIN
www.universitetsforlaget.no
Edvin Schei
ISBN 978-82-15-00924-7
hva er Edvin Schei
Edvin Schei (f. 1957) er allmennpraktiker, forsker og foreleser ved Universitetet i Bergen. Han er medredaktør av bøkene Forstår du, doktor? (2000) og På sykeleiet, sykdom og medisin i litteraturen (2004).
Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.
hva er
hva er I hva er MEDISIN får vi et fascinerende bilde av vår tids medisin, der enkeltmenneskers skjebner veves sammen med faglige erfaringer og vitenskapelige perspektiver. Forfatteren viser at de offisielle fortellingene om medisinen ikke alltid passer med virkeligheten. Gjennom en rivende utvikling har medisinen fått en økende samfunnsmessige betydning. Hvor går vi nå, hva vil tekniske nyvinninger bety for våre livsbetingelser og vår selvforståelse? I dette velskrevne essayet tydeliggjør forfatteren fagets overordnede prinsipper.
Hva er funksjonshemming.indd 6
16.08.2010 13:56:52
hva er medisin Page 1 Friday, November 9, 2007 5:19 PM
ďœą
hva er medisin
hva er medisin Page 2 Friday, November 9, 2007 5:19 PM
hva er medisin
Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver. HAR UTKOMMET:
hva er BIOLOGI Dag Olav Hessen
hva er KRISTENDOM Halvor Moxnes
hva er ETIKK Arne Johan Vetlesen
hva er KROPP Gunn Engelsrud
hva er EU Kristian Sarastuen og Anders Ystad
hva er LITTERATURVITENSKAP Erik Bjerck Hagen
hva er FILOSOFI Lars Fr. H. Svendsen
hva er MAKT Fredrik Engelstad
hva er FUNDAMENTALISME Torkel Brekke
hva er MEDISIN Edvin Schei
hva er GEOGRAFI Arild Holt-Jensen
hva er MENNESKERETTIGHETER Njål Høstmælingen
hva er IDÉHISTORIE Trond Berg Eriksen
hva er PSYKOLOGI Carl-Erik Grenness
hva er INNVANDRING Grete Brochmann
hva er RELIGION Ingvild Sælid Gilhus og Lisbeth Mikaelsson
hva er INTERNETT Gisle Hannemyr hva er ISLAM Kari Vogt hva er KREATIVITET Geir Kaufmann
hva er SOSIALANTROPOLOGI Thomas Hylland Eriksen hva er SOSIALT ARBEID Irene Levin hva er SPRÅK Helene Uri
www.hvaer.no
hva er medisin Page 3 Friday, November 9, 2007 5:19 PM
ďœł
Edvin Schei
hva er MEDISIN
universitetsforlaget
hva er medisin Page 4 Friday, November 9, 2007 5:19 PM
hva er medisin
© Universitetsforlaget 2007 ISBN 978-82-15-00924-7 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Forfatter har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, The Unger-Vetlesen Medical Fund og Norsk selskap for allmennmedisin.
Omslag: Vibeke Jerkaas, GRIFF Kommunikasjon AS Forfatterfoto: www.gsfoto.no Sats: Rusaanes Bokproduksjon AS Trykk og innbinding: AIT Trykk Otta AS Boken er satt med: Minion 9,5/13,5 Papir: 90 g Munken Print White 1,5
hva er medisin Page 5 Friday, November 9, 2007 5:19 PM
Innhold
Riss av medisinens landskap
Historien
Hvorfor blir noen syke, og andre ikke?
Medisin og helsevesen i Norge
Medisin som vitenskap
Helse – et gåtefullt begrep
Makt – til å hjelpe
hva er medisin Page 6 Friday, November 9, 2007 5:19 PM
hva er medisin
Fremtiden er nå Noter Litteratur Register
hva er medisin Page 7 Friday, November 9, 2007 5:19 PM
1 riss av medisinens landskap
Riss av medisinens landskap Adams barn er hverandres lemmer, de er skapt av samme stoff. Når skjebnen påfører ett lem smerte, forblir de andre ei i ro. Evner du ikke å vise medynk med andres sorg, fortjener du ikke å bli kalt menneske.
Disse strofene av den persiske 1200-tallsdikteren Sa’di står skrevet over inngangen til FN-bygningen i New York [1].
Medisinens mytologi Det finnes knapt et felt folk vet mer om enn medisinen – tilsynelatende. Alle har sine erfaringer, gjerne følelsesladde, fra kontakt med helsesøster, allmennpraktiker, sykehus eller trygdevesen. Alle har vært syke, alle har hatt det vondt, de fleste har vært bekymret for egen eller pårørendes liv og helse. Alle med noen år på baken har møtt fødsel og død i regi av medisinen. Selv små barn har sine oppfatninger av hva en lege er for noe. «Der er doktormannen,» sier foreldrene til den storøyde toåringen som er hos lege for første gang. Og så, i håp om å overvinne den lille
hva er medisin Page 8 Friday, November 9, 2007 5:19 PM
hva er medisin
pasientens skepsis, gjentar de hva de har fortalt hjemme på kjøkkenet: «Doktoren er bare snill. Han kan gjøre sånn at du ikke har vondt i øret lenger. Men da må du sitte helt i ro så han kan få lyse i øret og se hva som er galt. Noen ganger må han gjøre et bittelite stikk i fingeren også, men det går fort over. Og så får du kanskje en medisin du må drikke. Den smaker ikke så veldig godt, men den gjør at det vonde går bort.» I disse enkle setningene kan vi gjenkjenne grunntrekkene i medisinens optimistiske mytologi: den gode helsearbeideren i kamp mot den onde lidelsen, teknologien som overvinner sykdom. Pasientens oppgave er tålmodig tillit gjennom prøvelser, og det går godt til slutt. Myten har sitt negative motstykke i de populære fortellingene om griske leger, likegyldige pleiere, farlige medikamenter og mirakler fra den «alternative» medisinen. Både engel- og demonmytene bæres av underliggende spørsmål fra dypet av vår sårbarhet: Hva er vi mennesker redde for, og hva vil vi med livet? Må vi lide? Finnes håp?
Bokens oppgave Hva er-bøkenes mål er å presentere og diskutere viktige fag og temaer. Medisin er utvilsomt fag – mange fag. Som fagintroduksjon skal boken presentere og drøfte de viktigste retningene, begrepsapparatet og hovedlinjene i fagets utvikling, og reflektere over om faget lykkes i å oppnå sine mål. Når boken omhandler medisin som fag, brukes ofte betegnelser som helsevesen, helsearbeider og profesjon. Men medisin er også et universelt tema – sunnhet og sykdom er blant eksistensens grunnsteiner. Faget kan ikke forstås uten å reflektere over hvordan individer og samfunn forholder seg til risiko, lidelse og død, og over hva sunnhet er. Som temaveiviser skal boken introdusere ulike måter å betrakte emnet på, histo-
hva er medisin Page 9 Friday, November 9, 2007 5:19 PM
1 riss av medisinens landskap
risk, kulturelt eller politisk, og vise hva temaet betyr i dagens samfunn. Både som fag og tema er medisinen kompleks og omfattende, med stor overlapping mot andre fag (som biologi, psykologi, idéhistorie) og temaer (kropp, makt, etikk, religion). I denne boken er det gjort noen valg. Helsemessige temaer som løftes frem i massemedia, populærkultur og skole forutsettes kjent, og er derfor gitt mindre plass. I boken står det lite om strømmen av nye medikamenter, om høyteknologisk medisin, helsepolitikk, sykehusøkonomi og kontroversene rundt abort og stamcelleforskning. Til gjengjeld formidles fortellinger fra noen av fagets hemmelige rom, hvor mennesker i nakenhet møter både faget og temaet medisin. Bokens ambisjon er å løfte frem medisinens godhet og slagkraft, men også dens tvetydighet, og å peke på områder hvor medisinen – som fag eller tema – trenger ytterligere debatt, kunnskap og refleksjon.
Hva betyr «medisin»? «Medisin» er i denne boken brukt som et samlebegrep for forsøk på å lindre og lege lidelse og forstå, forebygge eller behandle sykdom. Ordet har eldgamle røtter. Det kom inn i språket vårt fra latin, hvor medicus betyr «lege» og mederi «å helbrede, å lege». Ordstammen med- kan spores minst 5000 år tilbake i indoeuropeisk sivilisasjon og betyr «å måle, betrakte, begrense, råde». Selv om helsepersonell i dag jobber noe annerledes enn sjamanene i oldtiden, er kjernen uendret. Menneskelivet er like sårbart, like dødelig og like avhengig av tilknytning til andre. Smerte er fortsatt en ensom ting, og hjelperens kunst innebærer stadig å bruke kløkt for å «måle, betrakte, begrense og råde», slik at den som
hva er medisin Page 10 Friday, November 9, 2007 5:19 PM
hva er medisin
lider får økt styrke og tilpasningsevne, både kroppslig og moralsk.1 Det som har endret seg radikalt på 5000 år, er selvsagt kunnskapen og teknologien som står til vår rådighet, det vil si verktøyet. De mest avgjørende endringene har skjedd ganske nylig, i det vi kan kalle vår egen tid. Vi står i en rask historisk prosess hvor medisinen, som håndverk, virkelighetsbeskrivelse og velferdsgode, utvikler seg fra år til år på grunn av nye innsikter, medikamenter, instrumenter og kommersielle aktiviteter. Medisinen er konkret vevet inn i betingelsene for vårt daglige liv, våre livsplaner og håp, og påvirker derfor samfunn og enkeltmennesker på måter som ingen har full oversikt over. Ordet biomedisin brukes i boken om den naturvitenskapelige og teknologiske tilnærmingen som især kjennetegner avansert sykehusmedisin, og som er grunnvollen i alle legers utdanning. Biomedisinsk kunnskap er en avgjørende del av medisinsk virksomhet (se kapittel 5). Den kan imidlertid ikke gjøre jobben alene – gode biomedisinske tiltak skapes ikke av fakta, men av faglig dømmekraft hvor fakta, erfaring, samspill og selvkritikk inngår. Ofte blir biomedisin oppfattet som selve medisinfaget, og «det faglige» innsnevres i dagligtalen til bare å betegne tekniske vurderinger og prosedyrer. Det er en uheldig ordbruk som kan innebære at de mest krevende faglige kompetansene, knyttet til dialog, improvisasjon og kreativitet i møtet mellom pasient og hjelper, blir sett på som «ikke-faglige» og derfor ikke så relevante for en hjelper som vil være «profesjonell».
Medisin som etikk Hva er medisinens essens, dens idealer, dens formål? Svaret er forunderlig enkelt, iallfall i sin abstrakte form. Medisinens kjer-
hva er medisin Page 11 Friday, November 9, 2007 5:19 PM
1 riss av medisinens landskap
ne er en spesiell relasjon mellom mennesker, hvor den ene føler seg syk eller avmektig og ber om hjelp og den andre tilbyr seg å hjelpe, ut fra en sosialt godkjent posisjon som «den som kan». Det er et asymmetrisk samspill hvor hjelperen får makt, en makt som er nødvendig for å kunne gjøre godt, men som også kan skade selv når hensikten er god. Fordi målet er å fremme det gode for medmennesker, er medisinen prinsipielt en moralsk virksomhet. Fordi hjelperen har makt til å gripe inn i pasientens liv og fremtid, kreves evne til å se hva som vil være god og dårlig maktbruk fra den sykes perspektiv, og til å handle deretter. Medisin er derfor en etikk, ikke en teknikk. Våre tekniske kompetanser, medikamenter og maskiner er verktøy. God medisin avhenger alltid av hjelperens dømmekraft og forståelsesevne fordi oppgaven hver gang er å hjelpe et bestemt menneske – ukjent, uforutsigelig og unikt. Prosedyrer og lærebokfakta må tilpasses i en konkret situasjon som alltid er mer eller mindre innfløkt. Det som er bra for pasient A kan være meningsløst for B i en liknende situasjon. Av dette følger at helsearbeidere trenger personlige egenskaper som setter dem i stand til å integrere universelle og individuelle fakta, vitenskap og subjektivitet, kalkyle og intuisjon. I den greske sivilisasjon ble det satt navn på slike egenskaper: Mot, barmhjertighet, rettferdighet, måtehold, storsinn og visdom var dydene alle gode mennesker skulle strebe etter. En dyd er ikke en egenskap man har; den utvikles over tid som en del av den personen man er, og er derfor noe man ikke kan velge bort. Internasjonale studier har vist at legestudenter iblant svekkes i sin evne til innlevelse og medlidenhet i studietiden, og reformer i norsk legeutdanning legger derfor vekt på mellommenneskelighet, dialog og etikk. Det humanistiske menneskeidealet som vi kan gjenfinne i formålsbeskrivelsene til legestudier verden over, er en videreføring
hva er medisin Page 12 Friday, November 9, 2007 5:19 PM
hva er medisin
av gresk filosofi og livskunst, utviklet under renessansen. Man så at det gjennom en styrt dannelsesprosess var mulig å foredle mennesket, å gi en person større evne til å balansere handlekraft mot innsikt, fasthet mot følsomhet. Humanisten er ikke en rendyrket teoretiker, men et menneske som kjenner både sanseligheten og råskapen, fellesskapet og ensomheten, makten og avmakten. Utfordringen er alltid å kombinere handling og innsikt i klok praksis og livsutfoldelse. Humanismens handlingsideal er ikke kompromisset, men en komplementaritet2 hvor handling og innsikt veves sammen. Handling uten innsikt er hensiktsløs og usivilisert – det gjelder også medisinske handlinger som blodprøver, ultralydundersøkelser, operasjoner og tablettkurer. Tilsvarende er det viktig å innse at innsikt uten handling også er meningsløs. Det hjelper ikke å ha skrevet avhandlinger om omsorg, etikk og vitenskapsfilosofi hvis man ikke våger å rekke ut hånden til levende mennesker, eller ikke mestrer håndverket.
Medisinens menneskeforståelse «Medisinen» formes i stor grad på universitetene og høyskolene, hvor nye generasjoner helsearbeidere får kunnskaper, perspektiver og holdninger som de tar med seg ut i samfunnet. Legestudiet gir teknisk kompetanse av første rang. Samtidig innebærer det biomedisinske tyngdepunktet at vi har svake tradisjoner for kritisk refleksjon, ivaretaking av relasjoner og følelser, håndtering av usikkerhet, uenighet og feil, og vurdering av ulike kunnskapers relevans. Disse kompetansene forblir svake på grunn av de pedagogiske tradisjonene i legestudiet, kriteriene for å ansette undervisere (bare personer med forskerbakgrunn kan få fast jobb som lærer for legestudenter), og en trang teoretisk forståelsesramme (se kapittel 3). Vi praktiserer og underviser i medisin som om kropp, sinn og
hva er medisin Page 13 Friday, November 9, 2007 5:19 PM
1 riss av medisinens landskap
miljø er atskilte fenomener. Dette til tross for solid dokumentasjon av at inntrykk, følelser og relasjoner skriver seg inn i kroppene våre på godt og vondt, og at ikke bare mat og drikke, men også omsorg og respekt – eller vold og skam – griper inn i menneskelig fysiologi og sykdomsprosesser på et dypt biologisk nivå (se kapittel 3 og 6). Alle som har rødmet, svettet i hendene eller fått hjertebank og diaré av nervøsitet, har erfart at mennesket er et bio-psyko-sosialt vesen. I undervisning av helsearbeidere snakker vi imidlertid fortsatt ofte som om sykdommen kan skilles fra pasienten, og som om evnen til å hjelpe er en kunnskap, uavhengig av hjelperen som person. Dette medfører fremmedgjøring hos begge parter og svekker kvaliteten på helsetjenestene (se kapittel 7).
Lettvint kritikk av helsevesenet er utbredt og oftest urettferdig. Vi må ikke måle virksomheten mot idealer fra nirvana, men innse at medisinen er et fagfelt hvor man må forsøke å bygge farbare veier i en jungel av kryssende menneskelige hensyn, mangelfull kunnskap, etiske dilemmaer, økonomiske begrensninger og menneskelig feilbarlighet. Medisinen ligger åpen for kritikk og sutring fordi den med sin tekniske slagkraft utløser mirakuløse forventninger, men allikevel alltid til syvende og sist vil mislykkes – dersom formålet kun er å holde folk friske. Jo mer effektiv og slagkraftig medisinen blir, desto viktigere er det å slå nøkternt fast at død, lidelse og uflaks ikke kan utryddes. En fornuftig medisin og en bærekraftig velferdsstat er avhengige av nøkternhet og solidaritet. Mange har kritisert medisinen for å skade folks evne til egenomsorg og livskunst, ved at profesjonelle helsearbeidere får stadig større innflytelse på seksualitet, graviditet, barnestell, yrkesliv, fornøyelser, mat og drikke. Tilstedeværelsen av fagfolk har blitt sett som en trussel mot naturlig hjelpsomhet – «lyden av en
hva er medisin Page 14 Friday, November 9, 2007 5:19 PM
hva er medisin
enkelt ambulansesirene kan utrydde samaritaninstinktet i en hel chilensk landsby,» skrev refseren Ivan Illich i en berømt bok i 1975 [2]. Moderne medisin er et skarpt redskap og kan være farlig. Den gode hensikten kan skjule risikoen ved medisinsk innblanding, som da man på 80-tallet anbefalte at spedbarn skulle ligge på magen for å unngå krybbedød. Først etter tusenvis av barnedødsfall fant man ut at mageleie mangedoblet risikoen for krybbedød. At ting går galt er uunngåelig. Kunnskap og tillit gir makt, og denne kan selvsagt misbrukes. Det betyr ikke at medisinen er et forfeilet prosjekt, men at det er krevende å håndtere det gode verktøyet – og oss selv. Medisinen må holde et skjerpet blikk på egen virksomhet og konsekvensene den får. Vi må våge å si nei, og vi må lære å innrømme feil selv om vi er dyktige.
Bokens stemme Boken er skrevet i jegform for å gjøre det tydelig at den ikke er «et overblikk fra ingensteds», men en personlig fremstilling med røtter i personlig erfaring, pasientarbeid, forskning, undervisning og undring over de etiske, kunnskapsteoretiske og medmenneskelige utfordringene medisinen byr på. Subjektive skjevheter har jeg forsøkt å holde i sjakk gjennom samtaler med kloke kolleger, pasienter og studenter samt korrektiver fra skarpøyde lesere av manuskriptet. Jeg ble født da min far begynte på «doktorskolen». Jeg var en lettrørt gutt som ble blek av fortellingene om blod og smerte. Min eneste fremtidsplan var at jeg ikke skulle bli lege som min far. Slik gikk det ikke. Medisinstudiet lokket med hemmelighetsfull kunnskap, høy status og klar identitet. Noen år senere var jeg plutselig blitt «lege». Jeg følte meg ofte mistilpasset i yrkesrollen, fremmedgjort. Det tok lang tid å forstå hva jeg reagerte
hva er medisin Page 15 Friday, November 9, 2007 5:19 PM
1 riss av medisinens landskap
på, og finne frem til min egen glede ved å være lege. Valget av perspektiver i denne boken er et resultat av denne prosessen, av lange perioder med frustrasjon og undring over fagets tekniske, nesten abstrakte forståelse av kropp, sykdom og helse, i kontrast til pasientenes følelsesladde opplevelse av smerte, angst og krise. I dette min egen uavklarte rolle som ekspert, tekniker, medmenneske og usikker ung mann – ofte famlende og tvilende, allikevel symbol på håp og redning. De offisielle fortellingene om medisinen passet ikke alltid med virkeligheten. Jeg var opplært til å bruke vitenskap, lærebok og teknikk, men på sykehuset i Namsos, eller på hjemmebesøk hos en gammel dame med nyresvikt i Vardø, var det nærheten til andres sårbarhet, avmakt og dødsangst som hardest stilte meg på prøve. Tunge år med sykdom i egen familie, min legepappa som døde 55 år gammel på Rikshospitalet etter nyretransplantasjon og flere hjerteoperasjoner, innebar tvetydige erfaringer med helsevesenet. I dag trives jeg som fastlege for 800 mennesker og som underviser på legestudiet. Møter med pasienter, studenter, kolleger og gode tekster har utvidet min forståelse av legerollen, av sykdom og helse, av hva et menneskeliv kan være. Jeg er fortsatt nysgjerrig, jeg merker hver dag at min viten er begrenset, og jeg blir stadig overrasket. Men jeg kjenner mitt fag på en måte jeg kan leve med, og som jeg tror er nyttig for mine pasienter. Medisinen er blitt et adgangskort til menneskers tillit, til bakrom som oftest er stengt for uvedkommende, til nærkontakt med mysteriet menneske.
Medisinen – hvem er det? Alle de ulike helseprofesjonene befatter seg med medisin. I boken skriver jeg mest om leger. Det er fordi jeg kjenner medisi-
hva er medisin Page 16 Friday, November 9, 2007 5:19 PM
hva er medisin
nen best fra deres innfallsvinkel, og fordi leger har mest makt i medisinen; de er ledere og modeller som ofte setter rammene for hva andre helseprofesjoner kan gjøre. Særlig viktig er den makten de forvalter gjennom det diagnostiske og vitenskapelige språket, fordi dette dominerer tenkningen i alle grener av faget, blant pasienter, i lovverk og offentlighet. Helsearbeidere flest er genuint opptatt av å hjelpe lidende enkeltmennesker, men fagets «godhet» blir også utnyttet av aktører som søker penger, makt og ære: Menneskers lidelser og offerskjebner brukes strategisk av politikere som trykker «de gamle og syke» til sitt bryst i kamp om stemmer og makt, og av en presse som vet at tårer på førstesiden selger godt. Helseprofesjoner, forskningsmiljøer og pasientforeninger har egeninteresse i «omsorg for de svake». Legemiddelindustrien har et frynsete etisk omdømme – samtidig som vi ikke ville vært foruten de kraftfulle legemidlene som rå kapitalisme kan gi oss. I medisinen møtes godhet og kynisme, vitenskap og ønsketenkning, griskhet og idealisme. Eller som redaktøren i The Lancet, et av verdens ledende legetidsskrifter, uttrykker det: «Medisinen er like uforutsigelig, overveldende, tvetydig, feilbarlig og absurd som den alltid har vært»[3].
Videre lesning Berger, J. og J. Mohr (1967) A fortunate man; the story of a country doctor. New York: Holt, Rinehart and Winston. Cassell, E.J. (2004) The nature of suffering and the goals of medicine. New York: Oxford University Press. Engelsrud, G. og K. Heggen, red. (2007) Humanistisk sykdomslære. Tanker om helse og velvære, sykdom og diagnose. Oslo: Universitetsforlaget. Fanu, J. le (1999) The rise and fall of modern medicine. London: Little, Brown and Company. Schei, E. og A. Gulbrandsen, red. (2000) Forstår du, doktor? Mot en humanistisk legeutdanning. Oslo: Tano Aschehoug. Turner, B.S. (1995) Medical power and social knowledge. London: Sage Publications.
Hva er funksjonshemming.indd 6
16.08.2010 13:56:52
9788215009247.qxd
26-10-07
12:25
Side 1
22
MEDISIN
9
788215 009247
www.universitetsforlaget.no
MEDISIN
www.universitetsforlaget.no
Edvin Schei
ISBN 978-82-15-00924-7
hva er Edvin Schei
Edvin Schei (f. 1957) er allmennpraktiker, forsker og foreleser ved Universitetet i Bergen. Han er medredaktør av bøkene Forstår du, doktor? (2000) og På sykeleiet, sykdom og medisin i litteraturen (2004).
Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.
hva er
hva er I hva er MEDISIN får vi et fascinerende bilde av vår tids medisin, der enkeltmenneskers skjebner veves sammen med faglige erfaringer og vitenskapelige perspektiver. Forfatteren viser at de offisielle fortellingene om medisinen ikke alltid passer med virkeligheten. Gjennom en rivende utvikling har medisinen fått en økende samfunnsmessige betydning. Hvor går vi nå, hva vil tekniske nyvinninger bety for våre livsbetingelser og vår selvforståelse? I dette velskrevne essayet tydeliggjør forfatteren fagets overordnede prinsipper.