hva er PSYKOLOGI

omslag1.qxd:omslag1.qxd

03-10-11

13:25

Side 1

6

PSYKOLOGI

Carl Erik Grenness (f. 1939) er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo.

Hans faglige hovedområde er innen organisasjon og ledelse, men han har også skrevet og undervist innen områdene psykologiens filosofiske grunnlag og psykologi og estetikk.

ISBN 82-15-00569-1

www.universitetsforlaget.no

hva er

PSYKOLOGI Carl-Erik Grenness www.universitetsforlaget.no

Carl-Erik Grenness

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

hva er Psykologi kan best forstås som psykologers historie om sitt eget fag, på samme måte som mennesker presenterer seg selv ved å fortelle hvem man er. For psykologiens vedkommende inneholder fortellingen en fremstilling av hvilke metoder, forskningsresultater og teoretiske modeller som er typiske for psykologien som fag. Men psykologer forteller også hva de gjør som profesjonelle hjelpere. Det betyr at psykologi samtidig er en lære om hva som utgjør det gode liv, selv om denne delen av psykologi ofte holdes i bakgrunnen. hva er PSYKOLOGI er et engasjert essay om psykologiens vesen.

Hva er funksjonshemming.indd 6

16.08.2010 13:56:52

Hva er psykologi Page 1 Thursday, July 29, 2004 9:49 AM

ďœą

hva er psykologi

Hva er psykologi Page 2 Thursday, July 29, 2004 9:49 AM



hva er psykologi

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

HAR UTKOMMET:

hva er SPRÅK

hva er SOSIALANTROPOLOGI

Helene Uri hva er IDÉHISTORIE

Thomas Hylland Eriksen hva er FILOSOFI

Trond Berg Eriksen

Lars Fr. H. Svendsen

hva er LITTERATURVITENSKAP Erik Bjerck Hagen KOMMER:

hva er MAKT

hva er KREATIVITET

Fredrik Engelstad hva er INTERNETT Gisle Hannenyr

Geir Kaufmann hva er EU Kristian Sarastuen & Anders Ystad

hva er MENNESKERETTIGHETER

hva er SOSIALT ARBEID

Njål Høstmælingen

Irene Levin

hva er PEDAGOGIKK Gunn Imsen

hva er PSYKISK LIDELSE Finn Skårderud

www.universitetsforlaget.no

Hva er psykologi Page 3 Thursday, July 29, 2004 9:49 AM

ďœł

Carl-Erik Grenness hva er PSYKOLOGI

universitetsforlaget

Hva er psykologi Page 4 Thursday, July 29, 2004 9:49 AM



hva er psykologi

© Universitetsforlaget 2004 ISBN 82-15-00569-1 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

Omslag: Vibeke Jerkaas, GRIFF Kommunikasjon AS Sats: Rusaanes Bokproduksjon AS Trykk og innbinding: AIT Otta AS Boken er satt med: Minion 9,5/13 Papir: 90 g Munken Elk 1,5

Hva er psykologi Page 5 Thursday, July 29, 2004 9:49 AM



Innhold Innledning Hva er psykologi?   

Psykologi som historiefortelling   

Psykologi som filosofi   

Psykologi som metode   

Psykologi som kunnskap   

Psykologi som profesjonell hjelp   

Psykologi som etikk og læren om det gode liv 

Hva er psykologi Page 6 Thursday, July 29, 2004 9:49 AM



hva er psykologi

Avslutning Hva blir psykologi?  Register 130

Hva er psykologi Page 7 Thursday, July 29, 2004 9:49 AM



«Kunnskap er å holde sine tanker på reise» (Tidsskriftet X)

Hva er psykologi Page 8 Thursday, July 29, 2004 9:49 AM

ďœ¸

hva er psykologi

Hva er psykologi Page 9 Thursday, July 29, 2004 9:49 AM

Hva er psykologi?





Hva er psykologi?

Folk flest har feilaktige oppfatninger av hva psykologi er I en viss forstand er vi alle psykologer. Psykologisk kunnskap er nødvendig for å kunne fungere normalt i samspill med andre mennesker. Og i denne forstand vet vi derfor alle hva psykologi er. Problemet er at så mye av hva vi tror å vite gjennom det å være «naturlige psykologer», stort sett er feilaktig. Eksempelvis er mye av den psykologiske kunnskap som formidles gjennom daglig snakk og medieoppslag, ukorrekt. Populariteten til psykologiske emner og problemstillinger kan sågar sies å være tilslørende for folks forståelse av psykologi som vitenskap.

Man kunne tro at feilaktige oppfatninger av psykologiske temaer skyldes mangel på utdannelse. Her kan det virke som om det er tvert om – at høyere utdannelse hindrer forståelse av hva psykologi handler om. Tenk bare på ledere i store og mellomstore organisasjoner, de aller fleste er jo høyt utdannet. Likevel demonstrerer de mangelfull kunnskap om faget psykologi, blant annet ved å akseptere og kjøpe konsulenthjelp som ut fra et faglig synspunkt er på høyde med å spå i kaffegrut. Ett eksempel er området personalutvelgelse, hvor mange konsulenter anvender vitenskapelig

Hva er psykologi Page 10 Thursday, July 29, 2004 9:49 AM



hva er psykologi

sett uholdbare «tester». Man kan smile overbærende av mennesker som leser horoskoper eller benytter andre pseudovitenskapelige kilder til innsikt om seg selv. Men mye av den «psykologi» som anvendes i organisasjons- og arbeidslivet har samme karakter. Den bare tilsløres med en vanskelig tilgjengelig terminologi som virker imponerende på eventuelle kjøpere av denne «kompetansen». Pseudovitenskapelig aktivitet utgjør en industri med millionomsetning. Og dens produkter kjøpes av alle mennesker, uansett utdannelse eller plassering i samfunnshierarkiet.

Problemet med å forstå hva psykologi er, skyldes at man blander sammen dagliglivets «psykologi» med vitenskapelig psykologi. Mens populærpsykologien mottas med åpne armer, motsetter man seg den innsikt som vitenskapelig psykologi tilbyr.

Det er mange grunner til at det eksisterer motstand mot å tenke vitenskapelig på psykologiske problemstillinger. En grunn er at psykologisk kunnskap ofte oppleves å være selvinnlysende – særlig etter at man har hørt hva forskning har funnet ut. Etterpåklokskap er en menneskelig tendens, noe psykologisk forskning har vist. En annen grunn er at forskere ofte bruker en vanskelig tilgjengelig terminologi, noe folk finner unødvendig.

Psykologer blir stadig bedt om å snakke slik at folk forstår dem.

Men bruker man vanlige ord for å beskrive psykologiske forhold, vil folk legge common-sense-meninger inn i ordene og få vanskeligheter med deres presise tekniske betydning. En tredje grunn er at psykologisk kunnskap ikke er verdinøytral, noe som får konsekvenser for menneskers verdistandpunkter. Psykologisk kunnskap kan true oppfatninger mennesker har fra politiske eller religiøse ideologier, noe som fører til at de avviser den innsikt psykologisk kunnskap kunne gi. Denne holdningen styrkes av det faktum at mange faggrupper er kritiske til psykologisk kunnskap. Verst er det at denne kritikken også finnes innad mellom psykologer.

Nok en grunn er at mange psykologer er ganske ubeskjedne når det gjelder psykologiens betydning. En mye brukt lærebok i

Hva er psykologi Page 11 Thursday, July 29, 2004 9:49 AM

Hva er psykologi?



psykologi grunnfag (Passer og Smith 1991) starter med å henvise til politiske, økonomiske og nasjonalistiske revolusjoner som har funnet sted gjennom tidene, og fortsetter med å hevde at våre etterkommere vil oppfatte disse revolusjonene som små krusninger på en konservativ overflate i forhold til den psykologiske revolusjon vi nå har beveget oss inn i. Lesere av boken, nybegynnerstudenter i psykologi, inviteres til å ta del i denne spennende revolusjonen og å være i forkant gjennom å lære seg den kunnskap læreboken inneholder. Slike holdninger provoserer ikke folk flest, men derimot andre faggrupper.

En slik ukritisk holdning til psykologisk kunnskap står i motsetning til det å tenke vitenskapelig. Det er antydet at psykologi på mange måter er et fag som har skapt behovet for seg selv gjennom propaganda for den samfunnsmessige nødvendighet av og etterspørsel etter psykologisk kunnskap. Uansett hva kritikere hevder, har psykologer lykkes med dette, både nasjonalt og internasjonalt (særlig amerikansk). I forhold til andre faggrupper som legitimerer sin eksistens gjennom henvisning til en universitetsutdannelse, står psykologer (sammen med leger) i en særegen posisjon. Det publiseres stadig mer psykologisk faglitteratur, og det utdannes stadig flere psykologer. Behovet for relevant psykologisk kunnskap og effektive praktiserende psykologer synes ikke å ha noen ende, – så langt. Å svare på spørsmålet «Hva er psykologi?» er derfor ikke bare å presentere psykologi på en måte som gjør den tilgjengelig for et større publikum. Det er like mye å kaste seg inn i en kritisk debatt om hva dette fagområdet «egentlig er», og hvilken betydning psykologisk kunnskap har for folk flest og for samfunnet som helhet.

Hva er psykologi Page 12 Thursday, July 29, 2004 9:49 AM



hva er psykologi

Det eksistensielle grunnlaget for å søke kunnskap om en selv og andre Å gi et svar på spørsmålet «Hva er psykologi?» kan i første omgang forstås som en oppgave av saklig karakter. Psykologi er et fag «der ute» og må bestemmes som alle andre objekter. Men psykologi er noe mer enn bare et fag – det er også noe man gjør til en del av sin eksistens, i form av det å være psykolog. Jeg «er» psykolog – og for mange av de mennesker jeg møter i mitt liv er dette min mest markante egenskap. Faget nesten «kleber» seg ved meg i mitt forhold til andre mennesker, til andre psykologer, andre fagfolk og de mange mennesker jeg møter i kraft av å utøve en profesjon. Selv langt inn i den private verden bestående av familie og venner betyr det en forskjell å være psykolog.

Det kan i praksis være vanskelig å skjelne mellom faget psykologi og den yrkesrollen jeg spiller ved å være psykolog. Men det å opprettholde et slikt skille er samtidig noe som markerer hva vi kaller en profesjonell yrkesholdning.

Det å studere et fag er en årelang investering, ikke bare for å «få» seg en utdannelse, men også for å «bli» noe. Den viktigste formen for sosialisering skjer tidlig i oppvekstårene som barn og ungdom. Men det å studere et fag og etablere seg som yrkesaktiv innen en profesjon utgjør også en form for sosialisering. Empiriske undersøkelser viser at det er få forhold som setter mer spor i et menneskes atferd, holdninger og verdier enn de erfaringer man gjør gjennom utdannelse og som yrkesutøver. Faget du studerer gjør noe med deg ved at du blir del av et fellesskap, et slags «laug». Men samtidig setter hvert individ sitt eget preg på hvorledes faget studeres, forstås og praktiseres. Det er en selvfølge at selv om man kan forvente at alle psykologer har noe felles, er ingen psykologer helt like. Skal jeg svare på spørsmålet «Hva er psykologi?», må jeg gjøre det på min måte – samtidig som jeg må gjøre det innen aksepterte felles rammer.

For faget psykologi er disse felles rammene meget vage – til

Hva er psykologi Page 13 Thursday, July 29, 2004 9:49 AM

Hva er psykologi?



forskjell fra fag som eksempelvis matematikk, fysikk og økonomi. Jeg skal senere argumentere for at dette ikke bare er en fordel – men like mye et alvorlig problem. Individuell frihet i det å gi svar på spørsmålet «Hva er psykologi?» kan føre til en uheldig fragmentering av faget, og dermed en reduksjon av fagets vitenskapelige og profesjonelle status. For stor frihet i det å velge kan føre til mangel på kollektivt ansvar for faget. Særlig når mange psykologer til og med fornekter vitenskapelig forskning som grunnlag for deres profesjonelle virksomhet som psykologer.

Uenigheten mellom psykologer om «hva psykologi er» tar ofte en ideologisk form, og kan til dels utarte seg til en troskamp mellom «tilhengere».

Men det er også et problem at psykologi omhandler oss alle som mennesker. Dette har to forskjellige konsekvenser. For det første er det mange andre fag som omhandler mennesker – faktisk de fleste på et universitet. Av disse er det noen faggrupper som mener å kunne uttale seg om det psykologiske fagfeltet, av og til i sterk opposisjon til hva psykologer hevder. Den mest problematiske gruppen er filosofer. Dette har en naturlig historisk grunn. Psykologi var frem til 1860-årene en del av filosofien. Både i norsk og internasjonal sammenheng ble psykologi som fag etablert ved at filosofer omgjorde sine professorater til psykologi (Wilhelm Wundt i Tyskland, William James i USA og Harald Schjelderup i Norge). Fysikk var i sin tid en del av filosofien uten at det skaper problemer for dagens fysikk, men merkelig nok nekter mange filosofer å slippe taket i psykologi ved å argumentere for at kunnskap om mennesker ikke kan ha samme status som kunnskap om den fysiske virkelighet. Vi må derfor i vårt svar på spørsmålet «Hva er psykologi?» forklare hvorfor filosofer ikke lenger har noen spesiell rett til å uttale seg om dette spørsmålet. Samtidig må vi forklare hvorfor og hvordan filosofiske problemstillinger fremdeles er levende blant psykologer.

For det andre handler psykologi om oss alle som mennesker i dagliglivet. I den grad vi observerer og reflekterer over hva men-

Hva er psykologi Page 14 Thursday, July 29, 2004 9:49 AM



hva er psykologi

nesker er, opptrer vi alle som psykologer. Dette er et faglig spennende forhold som vi senere skal utdype i detalj. Det har den positive konsekvens at man kan lære psykologi ved å studere hva mennesker har av kunnskap om seg selv og andre. Men det har også den negative konsekvens at denne kunnskapen lett kan identifiseres med faget psykologi. Ikke sjelden hører man selv psykologer si at de har lært vel så mye og til og med mer psykologi ved å lese god litteratur (Dostojevskij er en forfatter som ofte nevnes i denne sammenheng) enn ved å studere faget slik det foreligger i lærebøker og i fagstudier. Derfor må vi også klarlegge hvorfor den kunnskap Dostojevskij og andre psykologisk dyptpløyende forfattere formidler, ikke er fagkunnskap og dermed ikke kan gi svar på spørsmålet «Hva er psykologi?». Men dette betyr ikke at man avviser den spennende sammenhengen mellom psykologi som vitenskapelig fag og den kunnskap som vi møter hos forfattere og andre som har observert og reflektert over mangfoldigheten i det å være menneske. For profesjonelle yrkesutøvere er kunnskap om menneskers naive selvforståelse en selvfølgelig forutsetning.

Mennesker kan ikke fungere normalt i interaksjon med andre mennesker uten å ha relevant kunnskap om seg selv og andre.

Denne kunnskapen erverver vi oss naturlig uten noen formell kontakt med faget psykologi. Det er delvis en implisitt kunnskap og delvis en eksplisitt kunnskap man kan sette ord på. Den er delvis noe vi har som individer, men kunnskap finnes også som kollektivt foreliggende (f.eks. i form av faglitteratur eller common sense). Denne kunnskapen er eksistensiell i den forstand at den er nødvendig for vår eksistens.

Mye av den kunnskap vi tror å ha om mennesker ut fra hva man ofte kaller intuisjon, viser seg imidlertid å være uholdbar. I dette lys kan vi betrakte psykologi som en vitenskap hvis formål er å etablere sikker (eller sann) kunnskap om oss selv og andre.

Det eksistensielle grunnlaget for faget påvirker oss som har faget som vår profesjon. Men psykologisk kunnskap handler ikke

Hva er psykologi Page 15 Thursday, July 29, 2004 9:49 AM

Hva er psykologi?



bare om selvinnsikt – selvinnsikt kan erverves på mange måter, og det er ikke sikkert faget psykologi gir det beste tilbudet. Psykologi er for den profesjonelle psykolog grunnlaget for den innsikt man kan gi til andre, en innsikt som kan gjøre det lettere å leve for mennesker som trenger hjelp for å ordne sitt forhold til seg selv og andre.

Dermed ser vi at spørsmålet «Hva er psykologi?» må besvares i et dynamisk spenningsfelt mellom objektiv vitenskapelig psykologi, profesjonell erfaringsbasert yrkesutøvelse, kulturelt formidlet common-sense-kunnskap og subjektiv selvinnsikt.

Fra filosofisk refleksjon til respekt for empirisk kunnskap Da jeg ble moden nok til å oppdage muligheten for at en akademisk utdannelse ville passe inn i mine yrkesmessige livsplaner, var filosofi førstevalget. Jeg hadde allerede lagt bak meg tanken om å kunne leve et liv som billedkunstner. Min nærmeste venn fra oppvekstperioden foreslo at vi begge skulle studere psykologi – et ganske nytt fag som etter hans mening kunne forene både filosofi og kunst. Vi ble begge psykologer – og etter en stund professorer. Men under hele studieperioden var jeg i tvil om dette valget og tilbrakte størstedelen av min tid som student ved Filosofisk institutt. Jeg fant både tema (ontologiske, epistemologiske og etiske problemer) og metode (refleksjon) langt mer interessant enn psykologiens beskrivelse og drøftelse av empiriske forskningsresultater. Det var liksom ikke noe «løft» over faget psykologi fra mitt ståsted.

I mine første år som nyutdannet psykolog og yngre forsker valgte jeg systematisk bort empiriske problemstillinger og ble etter hvert «ekspert» på grenseområdet mellom psykologi og filosofi, – noe som har preget både hva jeg har skrevet og hva jeg har undervist i gjennom hele min akademiske karriere. Men min forståelse av forholdet mellom filosofi og empirisk psyko-

Hva er psykologi Page 16 Thursday, July 29, 2004 9:49 AM



hva er psykologi

logi har endret seg radikalt. Jeg følte meg først som en eksponent for den påstand at god empirisk og teoretisk psykologi ikke kunne etableres uten først å avklare psykologiens temaer og metoder gjennom filosofisk refleksjon. Men denne «ovenfra– ned»-tenkningen om forholdet mellom de to fagområdene er i dag erstattet av det motsatte standpunkt. Filosofisk refleksjon over temaer av psykologisk karakter må utvikles «nedenfra– opp». Filosofisk refleksjon må starte med den kunnskap empirisk drevet psykologi har om temaet.

Denne endringen i oppfatning skyldes to forhold som begge angår spørsmålet «Hva er psykologi?». For det første oppdaget jeg til min gjentatte skuffelse at filosofer kunne skrive både artikler og bøker om psykologiske temaer hvor premissene ikke stemte overens med allment akseptert psykologisk kunnskap.

Mange filosofer har ingen respekt for empirisk forskning. Resultatet var at jeg leste mer og mer empirisk psykologi og stadig mindre filosofi.

Enda mer irriterende var det at filosofer ut fra prinsipiell argumentasjon hevdet at mange menneskelige fenomener ikke kan analyseres med tradisjonelle psykologiske metoder. Ett eksempel er de mange filosofer som hevder at spørsmålet «Hva er bevissthet?» ikke kan besvares med vitenskapelige undersøkelser og begreper. Et annet eksempel er filosofer som hevder at etiske problemstillinger (verdiutsagn) ikke må sammenblandes med vitenskapens deskriptive utsagn. Selv i dag skrives lærebøker i etikk uten henvisning til relevant empirisk kunnskap om psykologiske prosesser bak etiske vurderinger, menneskelige verdier og moralsk atferd. Det gjør ikke saken lettere at mange fagpsykologer inntar samme standpunkt som filosofer. Både på dette punktet og det forrige hadde jeg heldigvis en filosofs støtte. Som jeg skal omtale i et senere kapittel, var nestor i norsk filosofi, Arne Næss, kritisk til avvisning av empirisk forsknings relevans for filosofiske problemstillinger.

Men konklusjonen er for meg ganske klar: Selv om psykologi

Hva er psykologi Page 17 Thursday, July 29, 2004 9:49 AM

Hva er psykologi?



som fag alltid vil være gjennomsyret av filosofiske problemstillinger, må spørsmålet «Hva er psykologi?» besvares på psykologiens egne premisser. Empirisk kunnskap må få forrang fremfor filosofisk spekulasjon.

Forsøkene på å finne svar i bestemte skoleretninger og den samtidige streben etter å forstå helheten Selv om filosofiens grep om psykologi som empirisk vitenskap etter hvert ga seg, fortsatte filosofisk spekulasjon å prege psykologisk teori i form av overordnede «skoleretninger». Vi skal i neste kapittel se nærmere på detaljer i det bildet som preget psykologien gjennom mesteparten av det 20. århundre, og her bare antyde et mer personlig utviklingsbilde. I stedet for å fremstille psykologiens historie som ett fags utvikling mot stadig mer omfattende og presis empirisk kunnskap og stadig mer omfattende integrasjoner i form av nye teoretiske systemer, ble psykologiens historie fra 1900 og utover oppdelt i hva man kalte «skoleretninger». De mest sentrale retningene var introspeksjonisme, behaviorisme, gestaltpsykologi, psykoanalyse og humanistisk psykologi.

Skoleretningene var så dominerende at tematiske pensumbøker om læringspsykologi og personlighetspsykologi ble oppdelt i kapitler som omhandlet de nevnte skoleretningers empiriske forskning og teoretiske modeller for de respektive temaer. Alle forsøk på integrasjon var forgjeves. Det skyldtes at språkbruk (fagterminologi), metoder, empiriske resultater og teoretiske modeller var så forskjellige at direkte sammenlikning i forhold til et nøytralt ståsted var umulig. Man valgte derfor å forklare dette ut fra Kuhns begrep om «paradigmer» – det at etablert kunnskap innen et vitenskapelig område ikke lot seg oversette til et annet «språk». Men filosofen Lyotard sier et sted at definisjonen på et språk er at det kan oversettes til et annet. Engelsk,

Hva er psykologi Page 18 Thursday, July 29, 2004 9:49 AM



hva er psykologi

tibetansk og norsk er ulike språk fordi de kan oversettes til hverandre. Hvis den kunnskap skoleretningene baserer seg på ikke kan oversettes til de andres «språk», viser det at forskjellen ikke bare ligger i språklighet, men i grunnleggende sosiale (og dermed emosjonelle) gruppemotsetninger innen et tilsynelatende akademisk fellesskap. Skoleretningene representerer en politisk kamp om ideologisk makt (hegemoni) og status innen Akademia, en kamp mer preget av isolasjon og defensiv konkurranse enn av åpen kommunikasjon og samarbeid.

Min egen vei i dette maktlandskapet var typisk. Da jeg forsøkte å sette meg inn i en av disse skoleretningene (Skinners form for behaviorisme), oppdaget jeg at motstandernes lesning og fremstilling av hans oppfatninger var direkte fiendtlige og usaklige. Dette førte til et behov for å forsvare behaviorismen i form av å opplyse andre om hva Skinner «egentlig» sto for. Men det å ta posisjon i form av forsvar er samtidig å angripe motstandere, og før man vet ordet av det, er man deltaker i en bitter kamp uten mulighet for å innta et nøytralt ståsted. Norsk psykologi har vært preget av mange slike kamper. Sier man noe høyt om «Hva er psykologi?», blir man straks tildelt en språklig merkelapp («psykoanalytiker», «behaviorist» eller mer detaljert «skinnerianer»). Sosialpsykologiske mekanismer av denne typen er i psykologisk forskning beskrevet som «inngruppe versus utgruppe»-motsetninger og representerer en polarisering som ødelegger det samarbeidet som vitenskapelig forskning er avhengig av. En alvorlig konsekvens er stigmatisering av andre, noe som legitimerer negative fordommer og diskriminerende handlinger. Erkjennelsesmessig er konsekvensen at man reifiserer egen posisjon som et eksisterende faktum (f.eks. «psykoanalysen»).

Men behovet for å tilhøre en større og mer omfattende enhet, psykologi som ett fag, har preget de fleste psykologer, og heldigvis har man sett en viss avslapning i defensive holdninger de siste årene. Ingen av de klassiske skoleretningene kan fungere som

Hva er psykologi Page 19 Thursday, July 29, 2004 9:49 AM

Hva er psykologi?



overordnet syntese. Noen hadde tro på at det perspektivet på psykologi som overtok hegemoniet etter behaviorismen, nemlig kognitiv psykologi, skulle klare den oppgaven. En av kognitiv psykologis mest sentrale aktører, Jerome Bruner, har i sin nydelige bok Acts of Meaning fra 1990 vist hvorfor dette ikke lyktes.

Man valgte å definere kognitive prosesser (tenkning) teknisk, som behandling av informasjon og med den moderne datamaskin som modell. Men dermed så man bort fra den viktigste dimensjonen behaviorismen hadde oversett, nemlig at psykologiske prosesser er innlemmet i kultur. Psykologisk kunnskap om individuelle egenskaper og prosesser må integreres med kunnskap om kultur, både med generelle kulturelle mønstre og med den enorme kulturelle variasjon mennesker har utviklet. Denne målsettingen har gjort mange av oss optimistiske når det gjelder muligheten av et samlende perspektiv på psykologien som helhet.

Men like viktig som kulturperspektivet er et tilsynelatende motsatt perspektiv, nemlig å begrunne psykologisk kunnskap i hva vi vet om mennesker som art, som et «dyr» sammenliknet med andre nærstående dyr, særlig pattedyr og spesielt andre primater (menneskeaper). For noen er dette truende, særlig for mennesker hvis menneskebilde er forankret i en ortodoks religiøs overbevisning. Det hevdes at halvparten av USAs befolkning tror mer på Bibelens skapelsesberetning enn på evolusjonsteoriens empirisk dokumenterte beskrivelse av menneskers utvikling gjennom de siste 5–6 millioner år (antropogenesen). Noe av det viktigste jeg akter å gjøre i denne boken er å vise at et biologisk perspektiv (mennesker er primater) uten problemer lar seg forene med et kulturelt perspektiv (mennesker utgjør en unik art på grunn av sin kultur), og at dette perspektivet lar oss forstå hva psykologi er på en noenlunde enhetlig måte. Et utviklingspsykologisk perspektiv gjør denne integrasjonen av tilsynelatende motsetninger mulig.

Hva er psykologi Page 20 Thursday, July 29, 2004 9:49 AM



hva er psykologi

Fra politisk engasjement til profesjonell praksis: psykologiens relevans for det praksisnære Psykologi oppsto ikke bare som en vitenskapeliggjøring av menneskers eksistensielle behov for å forstå seg selv og andre. Den kunnskapen man erverver i dagliglivet av psykologisk karakter, erverves fordi den delvis regulerer vårt forhold til andre mennesker. All kunnskap har en pragmatisk begrunnelse, og psykologisk kunnskap er intet unntak. Men psykologi som et akademisk fag kan administrativt atskilles fra praksisfeltet, noe som er vanlig med de fleste akademiske fag. Dermed blir overgangen mellom psykologi som et fag man studerer ved universitetet og psykologi som en kunnskap man bruker profesjonelt, et problem. Hvor mange ganger har jeg ikke hørt relativt nyutdannede psykologer uttrykke at først når de begynte å arbeide som psykologer, lærte de psykologi. Akademisk kunnskap ble opplevd som lite nyttig for praksis.

I studietiden var jeg eksponent for en kritisk holdning til psykologisk praksis. Psykologi som fag hadde ikke den presisjon (sammenliknet med ingeniørfag og medisin) at man kunne anvende kunnskapen og nå et sikkert resultat. Det gjaldt særlig anvendelse av psykologi i klinisk arbeid og terapeutisk virksomhet. Andre typer anvendelse var ideologisk befengt. Det å bruke psykologi på problemer i arbeidslivet var å gå kapitalistenes ærend. Denne holdningen fikk konsekvenser for vår praksis.

Politisk aktivitet (på venstresiden) var den eneste form for praksis som kunne rettferdiggjøres. Proletarisering av kunnskapsarbeidere var et aktuelt tema.

Denne form for tenkning og praksis var tidstypisk, og en rekke andre fagstudier kan vise til liknende historier. I norsk sammenheng er kritikken av akademisk kunnskap og politisk engasjement på venstresiden knyttet til myten om 68-generasjonen.

Jeg deltok selv som en sentral aktør i det mangfold av «bevegelser» som hadde sin intellektuelle basis i akademiske institusjo-

Hva er psykologi Page 21 Thursday, July 29, 2004 9:49 AM

Hva er psykologi?



ner. Men ettertiden har vist at den viktigste konsekvensen av «kampen» ikke var bedre forhold for «proletariatet» (ifølge sosialfilosofen Peter Drucker forsvant arbeiderklassen som sosial realitet i vestlige land i løpet av år 2000), men en kraftig impuls til deltakernes sosialisering som samfunnsaktører.

Min egen utvikling var også tidstypisk og sier mye om utviklingen av psykologi som profesjon. Jeg oppdaget at kamp for bedre arbeidsvilkår og et mer rettferdig samfunn like godt kunne utkjempes innen arbeidslivet og med arbeidslivets ledere som partnere, heller enn som motstandere. De som har størst mulighet til å endre arbeidslivet, finnes ikke på «gølvet» eller i fagforeninger. De finnes som ledere på alle nivåer i en organisasjon. Samtidig med at behovet for psykologisk hjelp i form av terapi har eksplodert, har det samme skjedd med behovet for psykologisk profesjonell veiledning i arbeidslivet. Psykologisk kunnskap kan ikke isoleres innen akademiske institusjoner. Utdannelse i fag basert på psykologisk kunnskap gis ikke bare ved psykologiske institutter, men også ved en rekke høyskoler. Svaret på «Hva er psykologi?» må også gis i forhold til psykologiens økende relevans for det praksisnære.

Estetikken som grunnstemning og etter hvert eksplisitt basis for psykologisk erkjennelse Når det gjelder mitt personlige engasjement i faget psykologi, gjenstår bare ett poeng. Jeg vurderte i min tidlige ungdom muligheten av å bli billedkunstner – og mitt valg å bli psykolog har neppe vært noe tap for kunsten. Men kjærligheten til det estetiske feltet har vært der i hele mitt liv, og sammen med noen kollegaer har jeg vært med på å utvikle grenseområdet mellom kunst og psykologi – eller mer generelt – estetikk og psykologi. I første omgang var motivet og premissene å vise psykologiens relevans for estetisk praksis (produksjon) og opplevelse (resepsjon).

Dette engasjementet lot seg lett begrunne ut fra psykologiens

Hva er psykologi Page 22 Thursday, July 29, 2004 9:49 AM



hva er psykologi

historie. Flere kjente skikkelser i psykologiens historie har analysert kunst (både produksjon og resepsjon) ut fra psykologisk kunnskap (mest kjent er Freuds analyser av Leonardo da Vinci og Michelangelo). Tidlig oppsto det tradisjoner innen psykologisk forskning basert på dette perspektivet. Særlig kjent er eksperimentell estetikk, hvor man kunne påvise hvilke grunnreaksjoner mennesker har til estetiske objekter, og hvilke teoretiske modeller som best forklarer denne typen empiriske resultater.

Denne forskningen ble særlig relevant for de mange fag og praksisområder som er opptatt av innovasjon og kreativitet, fra kunsthøyskoler til handelshøyskoler.

I tråd med den integrasjon av fagområdet som er skissert ovenfor, hvor biologi og kultur er mer sentrale forklaringsfaktorer enn tenkning, kommer det også frem at estetiske reaksjoner er en viktig faktor i det å forklare hvorfor mennesker skaper en kulturell overbygning, og dermed utvikler seg til å være så forskjellige fra alle andre levende skapninger at man med en viss rett kan gjøre et fundamentalt skille mellom mennesker og dyr.

Det kan bety at menneskers psykologiske særegenskaper har estetikk som grunnlag, og at estetikken er det område som tillater det mest grunnleggende og samtidig mest omfattende svar på «Hva er psykologi?».

Videre lesning Bruner, J. (1990). Acts of meaning. Cambridge, Mass.: Harvard University Press.

Passer, M.W. og Smith, R.E. (1991). Psychology. Frontiers and Applications. Boston: McGrawHill.

Stanovich, K.E. (2001). How to think straight about psychology.

Boston: Allyn & Bacon.

Hva er psykologi Page 23 Thursday, July 29, 2004 9:49 AM

1 Psykologi som historiefortelling



  

Psykologi som historiefortelling Psykologiens imperialistiske selvforståelse Den tidligere nevnte læreboken i psykologi (Passer og Smith 1991) har tittelen Psychology. Frontiers and Applications. Boken er (naturligvis) amerikansk, og ordet «frontier» kan lett oversettes med det nøytrale norske ordet «grenseområde». For amerikanere betyr imidlertid «frontier» noe langt mer. Det er koloniseringsgrensen (som langsomt ble flyttet vestover), de nye områdene man la under seg og kunne livnære seg på. Ordet har en åpenbar imperialistisk undertone, noe som lett lar seg demonstrere når man ser hvorledes det psykologiske fagfeltet har annektert områder som tidligere var andre faggruppers «territorier».

Grunnen til dette er enkel. Vitenskapen psykologi har sammenheng med nesten alle aspekter av menneskers liv. Psykologi defineres ofte som det vitenskapelige studium av atferd og alle de faktorer som påvirker atferd – atferd forstått i bred forstand som observerbare handlinger og indre prosesser slik som tanker, følelser, forestillinger og fysiologiske reaksjoner. Psykologi må derfor ta hensyn til biologiske, psykologiske og miljømessige faktorer.

Psykologer forsker på nesten alle de spørsmål som kan reises om

Hva er psykologi Page 24 Thursday, July 29, 2004 9:49 AM



hva er psykologi

hva som påvirker vår atferd. Det er for eksempel åpenbart at sosiale oppvekstbetingelser er viktige for et barns psykologiske utvikling, men også ernæringsmessige (rent fysiske) faktorer har vist seg å være kritiske for alt fra sosial tilpasning til intelligens.

Like klart er det at genetiske forhold spiller inn.

Direkte eller indirekte har alle fag en sammenheng med hva mennesker er. Vi er en unik livsform og det naturlige sentrum for alle biologiske fag (inklusive medisin). Samtlige samfunnsfag handler om menneskeskapte produkter (fra økonomi til antropologi) og må derfor ha psykologi som sitt «grunnfag». Det samme gjelder humanistiske fag. Ordet «humaniora», som betegner disse fagene, sier nok. Jus og pedagogikk kan lett betraktes som spesifikke anvendelsesområder av psykologisk kunnskap. Det finnes derfor, ikke overraskende, publiserte bøker som kombinerer faget psykologi med disse andre fagene, slik som biologisk psykologi, fysiologisk psykologi, rettspsykologi, pedagogisk psykologi.

Denne sentrale posisjonen i forhold til andre fag er diskutabel. Er den bare et ledd i psykologers selvforståelse, deres imperialisme, eller er dette en selvfølgelighet – så fort selve fagområdet ble etablert. Vi kan derfor ikke besvare spørsmålet «Hva er psykologi?» uten kritisk å beskrive psykologers egen historie om sitt fagområdes utvikling.

Historien om Fechner og Wundt og psykologiens begynnelse I 1927 utga Harald Schjelderup læreboken Psykologi som i flere generasjoner fungerte som norske akademikeres obligatoriske introduksjon til faget. Innledningsvis hevder han at mennesker sannsynligvis alltid har gjort iakttakelser av seg selv og andre.

Både i gresk og indisk litteratur finnes ypperlige iakttakelser.

Men psykologiske spørsmål ble hele tiden sammenblandet med filosofi og teologi. Psykologi som eget fag starter med løsrivelsen

Hva er psykologi Page 25 Thursday, July 29, 2004 9:49 AM

1 Psykologi som historiefortelling



fra filosofi. Historisk sett er det tre forhold som ligger til grunn for utviklingen av en empirisk – i motsetning til en spekulativ – psykologi.

Det første er utviklingen av moderne eksperimentalpsykologi, tidsmessig stadfestet til utgivelsen av Fechners Psykofysikkens elementer i 1860 og Wundts etablering av et psykologisk laboratorium i Leipzig i 1879. Det andre er fremveksten av det biologisk-evolusjonistiske synspunktet med Darwin fra 1859, hvor man forstår hvorledes såkalte høyere sjelelige egenskaper og ferdigheter bygger på ubevisste, irrasjonelle drifter, nedarvet fra det primitive menneske og dets dyriske forfedre. Det tredje er utviklingen av moderne psykopatologi med Freuds banebrytende undersøkelser fra ca. 1900. Freuds undersøkelser forsterker det biologisk-evolusjonistiske synspunktet. Utviklingen av psykologi fra generell eksperimentalpsykologi til evolusjonspsykologi og psykoanalyse kan ifølge Schjelderup beskrives som en overgang fra eksperimentalpsykologiens «overflatepsykologi» til nåtidens (1927) «dybdepsykologi».

Schjelderups fremstilling er interessant. De fleste psykologer legger riktignok ikke lenger så stor vekt på Freuds innsats (som også kan forstås som en klinisk-teoretisk utdypning av Darwins perspektiv). Men innen populærpsykologien er Sigmund Freud den eneste historiske skikkelse som folk kjenner til. Det at han ikke var psykolog, men lege (nevrolog og psykiater med moderne terminologi) er ukjent for de fleste. Innen vitenskapelig psykologi blir Freuds popularitet ofte fremhevet som en viktig grunn til de mange misforståelser som preger allmennhetens oppfatning av faget. Samtidig er populariteten til faget psykologi avhengig av slike historiske skikkelser. Innen psykologi er det imidlertid stor enighet om at moderne psykologi har sine røtter i henholdsvis tysk eksperimentell bevissthetselementspsykologi og Darwins funksjonelle atferdsevolusjonsteori. Av disse to røtter er det Darwin som på sikt får størst betydning. Men psykologenes egen historie beskriver en interessant omvei.

Hva er psykologi Page 26 Thursday, July 29, 2004 9:49 AM



hva er psykologi

Historien om psykologiens fremvekst som vitenskap er nemlig en fortelling (narrativ) i psykologisk forstand, en fremstilling av saksforhold hvor man hele tiden forsøker å rettferdiggjøre ens eget perspektiv (og perspektivet til den gruppen man tilhører) på hva som utgjør psykologiens «vesen» (kjerne eller identitet). I den grad psykologi skulle kunne løsrive seg fra filosofisk spekulasjon måtte den fremstå som knyttet til den tids anerkjente vitenskaper, særlig fysikk og fysiologi. Fechners psykologi kalles derfor typisk nok «psykofysikk», og Wundts sentrale verk handler om «fysiologisk psykologi». Newtoniansk fysikk hadde ikke bare feiret intellektuelle triumfer, men var også basis for den raskt voksende industrielle teknologi som hadde ført USA og Tyskland frem til å bli de to ledende nasjoner i økonomisk vekst. Og fysiologisk forskning hadde revolusjonert legekunsten fra en nesten komisk virksomhet (jf. Molières og Holbergs latterliggjøring av leger) til et høystatusyrke. Det var opportunt for den nye vitenskapen psykologi å assosiere seg så sterkt til disse anerkjente vitenskapene. Og det er ikke overraskende at tilknytningen til fysikkens vitenskapsideal (fysikalisme, positivisme) og fysiologiens empiriske innhold (fysiologisk reduksjonisme) kom til å bli psykologiens indre konflikttemaer i hele det neste århundret.

En av de skikkelser som gjorde epokegjørende forskning innen både fysikk (termodynamikk) og fysiologi (nevrofysiologi), Hermann von Helmholtz (1821–1894), gjorde også banebrytende arbeider innen psykologisk forskning. Man kan trygt si at selv om Fechner og Wundt formelt sett etablerte psykologi som selvstendig disiplin, er Helmholtz’ påvirkning på det 20. århundres psykologi uten sidestykke. Han påvirket så forskjellige forskere som Pavlov og Freud. Via fysikeren Mach påvirket han gestaltpsykologien. For studier av sensorisk psykologi (f.eks. fargesyn) var hans teorier helt banebrytende. Han formulerte en generell teori om at vår oppfatning av hendelser skyldes «ubevisste slutninger» – og dannet dermed grunnlaget

Hva er psykologi Page 27 Thursday, July 29, 2004 9:49 AM

1 Psykologi som historiefortelling



for en forståelse av nervesystemets og kognitive prosessers aktive konstruksjon av den opplevde virkelighet. Til tross for at han har alle kvaliteter både qua status som forsker og hva han forsket på, blir Helmholtz allikevel ikke fremstilt som starten på psykologiens moderne historie. Grunnen er den enkle at han ikke fremhevet psykologi som et selvstendig fag. Psykologiens historie trengte andre «heltefigurer». Valget falt på to litt merkelige skikkelser, Fechner og Wundt. Vi skal kort se hva historien om disse to kan fortelle oss om psykologi som vitenskap.

Gustav Theodor Fechner (1801–1887) fremstilles ofte som den formelle grunnlegger av eksperimentalpsykologien. Han arbeider først som fysiker, men etter et nervøst sammenbrudd går han over til filosofi og utvikler sin psykologi (psykofysikk) som et empirisk grunnlag for sitt filosofiske system. Han forsøker å begrunne en foreldet romantisk naturfilosofi (kalt aspektmonisme) med en matematisk formulert lov av strengeste empiriske form. Psykofysikken viser at det går an å forbinde virkelighetens «to ansikter», den fysiske objektive verden (nattansiktet) og den psykologiske bevisste opplevelse (dagansiktet), eller mer generelt den materielle og den bevisste virkelighet, gjennom en matematisk formel.

Den fysiske virkelighet kunne man allerede måle eksakt med etablerte fysiske målemetoder. Det gjensto å finne et mål for opplevelser. Fechners valg falt på diskriminerbare forskjeller. Fysiologen Weber hadde påvist at dersom man presenterer forsøkspersoner for en rekke vekter med stigende tyngde, kan man sammenholde vektenes fysiske mål med forsøkspersonens evne til å skjelne mellom disse. Liknende forsøk kan gjøres innen alle områder hvor mennesker reagerer sansemessig på fysiske stimuli, for eksempel lyder, lys, vekter, temperatur. Det viser seg da at mennesker for det første har en absolutt terskel for når man overhodet reagerer på fysiske stimuli. Stimuli under denne terskel kalles subliminale, og i populærpsykologien hersker det mange uholdbare teorier om subliminal påvirkning av vår at-

Hva er psykologi Page 28 Thursday, July 29, 2004 9:49 AM



hva er psykologi

ferd. For det andre, og mer interessant, viser det seg at ved lave fysiske verdier skjelner man langt bedre enn ved høyere verdier.

Man blir med andre ord mer og mer insensitiv overfor fysiske forskjeller jo sterkere disse stimuli er i fysisk forstand. Dette kalles forskjellsterskelen. Den gjelder ikke bare for sansemessige reaksjoner på fysiske stimuli, men også for hvorledes vi generelt vurderer forskjeller. Et eksempel er prisforskjeller. Når en vare i gjennomsnitt prises rundt 100 kroner, vil en forskjell på noen få kroner (jf. salgstrikset med prislappen kr 99) kunne gjøre utslag for våre valg. Når varen (f.eks. en bil) koster kr 300 000, vil forskjeller på kr 10 være uten betydning. (Det finnes ingen prislapp på kr 299 990.)

Denne historien forteller oss for det første at psykologi som vitenskap starter med måling av opplevelser (eller, fortolket i atferdstermer, reaksjoner). Alt som er, har et mål, sier filosofen Hegel. For det andre kan det som lar seg kvantifisere ved hjelp av måleinstrumenter, manipuleres instrumentelt og dermed benyttes industrielt. Måling legger grunnen for psykologi som teknologi. Fechners modell for sammenhengen mellom den fysiske verden og menneskers reaksjoner på denne har en allmenn karakter som kommer til å prege mange områder innen psykologisk forskning. Mennesker lever i en fysisk virkelighet og reagerer psykologisk lovmessig på denne virkeligheten. Forholdet mellom det fysiske og det psykologiske (psykofysikken) forklares ved å analysere nervesystemet som formidler mellom det fysiske og det psykologiske. Dermed har man en klassisk tredeling av forskning hvor psykologien legitimeres ved å være et nødvendig supplement til fysikk og fysiologi. Denne posisjonering av psykologien som vitenskap er Fechners viktigste bidrag. Modellen ligger blant annet til grunn for refleksbegrepet hos Pavlov og Skinner, for McDougalls instinktbegrep og sosialpsykologiens begrep om holdninger, og kan også gjenkjennes i Freuds teori om drømmer og generelt om ubevisste prosesser.

Wilhelm Wundt (1832–1920) hadde som Fechner et professo-

Hva er psykologi Page 29 Thursday, July 29, 2004 9:49 AM

1 Psykologi som historiefortelling



rat i filosofi, men mens Fechner begrenset sin psykologiske innsats til ett forskningsområde, arbeidet Wundt hele sitt liv for å etablere en omfattende ny vitenskap, både metodisk, empirisk, teoretisk og filosofisk. Han arbeidet først som assistent for Helmholtz og skrev allerede i 1860-årene psykologiske artikler. I 1874 utgir han den første generelle innføring i vitenskapelig psykologi, en bok som ikke overraskende knytter psykologien til fysiologi gjennom tittelen Grunntrekk av den fysiologiske psykologi. Like viktig, og seremonielt langt mer effektivt, var etableringen av et eget «Psykologisk laboratorium» i Leipzig i 1879.

Denne dato er senere blitt feiret som «psykologiens fødselsår».

Rundt dette laboratoriet etablerte han en «skole» som tiltrakk seg studenter og yngre forskere fra Europa og USA. Wundt ble tidlig regnet som den første og største psykolog. Ingen har benektet hans unike betydning for psykologiens videre utvikling, men vurderingen av denne innsatsens karakter har variert sterkt.

Wundts ønske var å frigjøre psykologien fra filosofenes grep.

Han hevdet at man kan lære mer psykologi ved å anvende eksakte målemetoder og bearbeide data med statistiske metoder enn man kan lære av å lese samtlige filosofer – med unntak av Aristoteles. Men Wundt ser også en begrensning i hva man kan behandle med eksperimentelle målemetoder. Metoden er bare gyldig for enkle mentale, særlig sensoriske prosesser slik de studeres innen psykofysikken, i reaksjonstidseksperimenter og enkle assosiasjonsstudier. Kompliserte mentale prosesser som språk og tenkning samt hele det feltet vi kan kalle sosialpsykologi, er så avhengig av den kulturelle kontekst de opptrer i at de bare kan forstås ved hjelp av ikke-eksperimentelle metoder.

Wundt benevner dette feltet som «folkepsykologi», et uttrykk som i dagens psykologi er erstattet med «kulturpsykologi».

Wundts vitenskapelige produksjon er på over 500 arbeider.

Denne enorme produksjonen preges merkelig nok ikke av noen klar rød tråd som binder de ulike psykologiske forskningsområ-

Hva er psykologi Page 30 Thursday, July 29, 2004 9:49 AM



hva er psykologi

dene sammen til et hele. Wundts psykologi er, som det 20. århundres psykologi, preget av fragmentering og splittelse, særlig mellom en eksperimentell kvantitativ og en fortolkende kvalitativ psykologi. Hele det neste århundres psykologi bærer på denne splittelsen som en tung arv. De dominante skoleretningene i det 20. århundre måtte alle, på ulike måter, ta avstand fra Wundt.

Behaviorismen angrep ham fordi han la så stor vekt på introspeksjon i sine eksperimenter. Gestaltpsykologene angrep hans tro på at mentale elementer utgjorde de byggesteiner som psykologiske fenomener kunne forklares ved. Psykoanalysen angrep hans tro på at det mentale kunne beskrives som bevissthet.

Og kognitive psykologer viste at tenkning kunne studeres eksperimentelt.

I flere fremstillinger av Wundt beskrives han som en litt latterlig person, humørløs, aggressiv, fantasiløs, pedantisk – i det hele tatt uten hva man i dag ville kalle «karisma». På sin måte er han like merkelig som Fechner. Som historiske skikkelser står de begge i motsetning til det 20. århundres helter innen psykologien, særlig Sigmund Freud og John B. Watson – to av de mest kjente grunnleggerne av de «skoleretninger» som satte sitt preg på det 20. århundres psykologi, og som begge hadde en sterkt utviklet sans for å reklamere for seg selv og de skoleretninger de sto for. Men det er Fechner og Wundt som frigjør psykologisk forskning som en legitim vitenskap uavhengig av filosofisk spekulasjon.

Denne korte gjennomgangen av den vitenskapelige psykologis historie viser oss noe viktig: Psykologi som vitenskap frigjøres fra filosofien ved å legge hovedvekt på utvikling av en aksepterbar vitenskapelig metode og gjennom denne fremskaffe en empirisk kunnskap som kan sammenliknes med de teknologisk orienterte fagene. Det svakeste området innen den nye vitenskapen blir derfor utviklingen av psykologiske teorier som kunne integrere både den empiri som etter hvert ble resultatet av psykologisk forskning, og de forskjellige perspektivene som forske-

Hva er psykologi Page 31 Thursday, July 29, 2004 9:49 AM

1 Psykologi som historiefortelling



re hadde på psykologiens oppgaver. Paradoksalt nok innebar dette at psykologien ble fragmentert i stridende filosofiske posisjoner i stedet for å samles rundt integrerende teorier. Man kunne også si det slik at teoretisk psykologi ikke klarte å frigjøre seg fra filosofien på samme måte som empirisk psykologi. Det er derfor umulig å svare på spørsmålet «Hva er psykologi?» uten å ta omveien om psykologiens filosofiske forhistorie og utviklingen av skoleretninger i det 20. århundre.

Videre lesning Benjafield, J.G. (1996). A History of Psychology. Boston: Allyn & Bacon.

Saugstad, P. (1998). Psykologiens historie – en innføring i moderne psykologi. Oslo: Gyldendal.

Teigen, K.H. (2004). En psykologihistorie. Bergen: Fagbokforlaget.

omslag1.qxd:omslag1.qxd

03-10-11

13:25

Side 1

6

PSYKOLOGI

Carl Erik Grenness (f. 1939) er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo.

Hans faglige hovedområde er innen organisasjon og ledelse, men han har også skrevet og undervist innen områdene psykologiens filosofiske grunnlag og psykologi og estetikk.

ISBN 82-15-00569-1

www.universitetsforlaget.no

hva er

PSYKOLOGI Carl-Erik Grenness www.universitetsforlaget.no

Carl-Erik Grenness

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

hva er Psykologi kan best forstås som psykologers historie om sitt eget fag, på samme måte som mennesker presenterer seg selv ved å fortelle hvem man er. For psykologiens vedkommende inneholder fortellingen en fremstilling av hvilke metoder, forskningsresultater og teoretiske modeller som er typiske for psykologien som fag. Men psykologer forteller også hva de gjør som profesjonelle hjelpere. Det betyr at psykologi samtidig er en lære om hva som utgjør det gode liv, selv om denne delen av psykologi ofte holdes i bakgrunnen. hva er PSYKOLOGI er et engasjert essay om psykologiens vesen.