hva er RELIGION by Universitetsforlaget

9788215005515.qxd

08-05-07

14:45

Side 1

RELIGION

Ingvild Sælid Gilhus og Lisbeth Mikaelsson er begge professorer i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. De har – både hver for seg og sammen – utgitt en rekke bøker om religion. De publiserer nasjonalt og internasjonalt, og har blant annet nyreligiøsitet, religion og kjønn, antikkens religionshistorie og moderne kristendom som spesialområder.

ISBN 978-82-15-00551-5

788215 005515

www.universitetsforlaget.no

hva er

RELIGION Ingvild Sælid Gilhus Lisbeth Mikaelsson www.universitetsforlaget.no

Gilhus og Mikaelsson

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

hva er Å forstå hva religion er, virker viktigere og mer aktuelt enn noen gang. Religion handler blant annet om guder, politikk, tro, hellige tekster, maktkamp og ritualer. hva er RELIGION er en spennende og engasjerende introduksjon til et mangfoldig tema, spekket med eksempler fra verdens ulike religioner.

Hva er funksjonshemming.indd 6

16.08.2010 13:56:52

hva er religion Page 1 Friday, May 4, 2007 5:14 PM



HVA ER RELIGION

hva er religion Page 2 Friday, May 4, 2007 5:14 PM



hva er religion

hva er BIOLOGI Dag Olav Hessen

hva er KROPP Gunn Engelsrud

hva er ETIKK Arne Johan Vetlesen

hva er LITTERATURVITENSKAP Erik Bjerck Hagen

hva er EU Kristian Sarastuen og Anders Ystad

hva er MAKT Fredrik Engelstad

hva er FILOSOFI Lars Fr. H. Svendsen

hva er MENNESKERETTIGHETER Njål Høstmælingen

hva er IDÉHISTORIE Trond Berg Eriksen

hva er PSYKOLOGI Carl-Erik Grenness

hva er INNVANDRING Grete Brochmann

hva er SOSIALANTROPOLOGI Thomas Hylland Eriksen

hva er INTERNETT Gisle Hannemyr

hva er SOSIALT ARBEID Irene Levin

hva er KREATIVITET Geir Kaufmann

hva er SPRÅK Helene Uri

hva er KRISTENDOM Halvor Moxnes

www.hvaer.no

hva er religion Page 3 Friday, May 4, 2007 5:14 PM



Ingvild Sælid Gilhus og Lisbeth Mikaelsson

hva er RELIGION

universitetsforlaget

hva er religion Page 4 Friday, May 4, 2007 5:14 PM



hva er religion

© Universitetsforlaget 2007 ISBN 978-82-15-00551-5 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo

www.universitetsforlaget.no

Omslag: Vibeke Jerkaas, GRIFF Kommunikasjon AS Forfatterfoto: Grete Reimers, GS Foto A/S Sats: Rusaanes Bokproduksjon A/S Trykk og innbinding: AIT Trykk Otta AS Boken er satt med: Minion 9,5/13,5 Papir: 90 g Munken Print White 1,5

hva er religion Page 5 Friday, May 4, 2007 5:14 PM



Innhold Innledning   

Religion i en global verden   

Mening og identitet    Makt og penger – hvilken rolle har religion?    Gud – religionens hovedperson?   

Sjelen – det egentlige menneske?   

Religion – et annet ord for kristendom?  Noter  Register 

hva er religion Page 6 Friday, May 4, 2007 5:14 PM

ď&#x153;ś

hva er religion

hva er religion Page 7 Friday, May 4, 2007 5:14 PM

innledning



Innledning

Er det en virkelighet bak livet vi er del av, og døden som venter oss? Mennesket er født med evnen til å undre seg. Hva er hensikten, foruten å overleve? Det må være «noe mer», en mening med det hele, kanskje et mysterium – hvorfor skulle vi ellers ha sans for det symbolske og gåtefulle? I religion får menneskets meningsbegjær et felles utløp. Religion peker ut over dette liv, og den gir også livet her og nå en ekstra dimensjon. Mennesket kan forstå seg selv som medspiller i et kosmisk drama sammen med ikke-jordiske aktører som guder, engler og demoner. Men hva er egentlig religion? Dreier religion seg når alt kommer til alt, om menneskers kommunikasjon med Gud? Troen på at det finnes makter som vi mennesker kan be til, og som på en eller annen måte meddeler seg til oss, er utvilsomt et essensielt trekk ved religion. Den store islamske mystikeren Rumi (1207– 73) sier i et vers: Alle bønner smelter hurtig sammen Som krukker tømt i det samme kar. Siden Den som prises ikke er mer enn Én, Forenes all tro under én religion.

hva er religion Page 8 Friday, May 4, 2007 5:14 PM



hva er religion

Mange har tenkt som Rumi, både innen islam og i andre religioner. Den enhetsvisjonen av religion Rumi uttrykker, er likevel ikke en allmenn oppfatning. Betrakter man religion utenfra, er det først og fremst det religiøse mangfoldet som faller i øynene. Det finnes mengdevis av religioner i verden. De ligner hverandre, men samtidig er de svært forskjellige. Det å uttale seg om Gud er heller ikke hver manns sak. Det forutsetter tro. Alle kan imidlertid ha oppfatninger om religion, som tilhører menneskets verden, på godt og vondt. Som reservoar av symboler, fortellinger og tanker er religion dypt menneskelig. Religion kan sammenlignes med kunst og skjønnlitteratur i det at den beriker sinnet, gir sterke opplevelser og dybde til dagliglivet. Den religiøse tradisjonen viderefører livserfaringer fra tidligere generasjoner som fortsatt inspirerer og etterfølges. Gjennom religion bearbeides dødsfrykt og de store spørsmålene om livets mening. Slike spørsmål bryr de fleste seg kanskje ikke om til daglig. For enkelte blir de imidlertid eksistensens omdreiningspunkt, det det hele handler om. Religioner kan ta form av skråsikre påstander, prestemakt og «opium for folket», men også av folkelig fromhet, omsorg for trengende og ydmykhet overfor det som overgår menneskenes fatteevne. Religioner er alt dette og mye mer. Milliarder av mennesker definerer seg ut fra sin religiøse tilhørighet. Globalisering og multikulturelle samfunn bringer de fleste i kontakt med andre religioner enn sin egen. Mediene bringer daglig nyheter der religion er tema, og bruker religiøse merkelapper på grupper og retninger: «Fundamentalister», «islamister», «karismatiske bevegelser» – begrepene myldrer frem som forklaringer på likt og ulikt. At religion er en viktig ingrediens i konfliktbildene i verden i dag, er iøynefallende. Det er også slående at få stiller seg like-

hva er religion Page 9 Friday, May 4, 2007 5:14 PM

innledning



gyldige til religion, og at så mange ikke-troende har sterke meninger om noe de ikke tror på. Religioners krav på å være sanne kan være vanskelig å takle for liberale mennesker som nok tolererer andre liberale, men kan ha vansker med å forstå dem som ikke er det. Det er behov for mer innsikt i hvordan religioner virker og brukes, ja i det hele for oppdatert kunnskap om emnet. Det er dessuten en utfordring å utvikle religiøs dannelse, det vil si forholde seg med respekt og forståelse overfor troende mennesker. Akkurat som arten menneske oppstod på et visst tidspunkt i historien, oppstod også religion. Men om religion er titusener eller hundretusener av år, om menneske og religion er like gamle, om homo sapiens fra begynnelsen av var religiøst – et homo religiosus – er umulig å svare på. Spor av religiøsitet finnes i forhistoriske hulemalerier, helleristninger, statuer og graver. Men vi har ikke kilder som viser en fullt utformet religion slik vi tenker oss en religion i dag, med gudstro, myter og ritualer. Vi tror med andre ord at vi ser tegn på religion i forhistorisk tid, men vi vet ikke hvordan denne religionen så ut. Religionenes opprinnelse forsvinner altså i historiens tåker. Historisk sett kan utformete religioner først betraktes i de såkalte høykulturene. De eldste religioner finnes i Egypt, Mesopotamia og Kina. Utviklingen henger sammen med store statsdannelser, som religionen var en del av. At dette var skriftkulturer, gjør at det eksisterer tekster som viser oss hvordan religionen artet seg i disse rikene. Hymner, bønner og bilder forteller om guder og ofringer, de avspeiler både elitens makt og folks fromhet. Kongen var gudenes utvalgte. Ifølge mytologien hjalp gudene ham med å nedkjempe rikets fiender. To viktige forskjeller mellom da og nå, oss og dem, er at i disse kulturene dyrket man mange guder, ikke bare én, og man dyrket dem med blodige ofre. Men ellers kan vi se en rekke fellestrekk mellom de eldste

hva er religion Page 10 Friday, May 4, 2007 5:14 PM



hva er religion

religionene og dagens. Det norske statskirkelige monarkiet, der kongen velsignes av kirken, kan for eksempel ses som en utløper av de eldgamle hellige monarkiene med røtter i forhistorisk tid. Det er mulig å finne felles mønstre i religioner, mønstre som går igjen på tvers av tid og sted. Man bad til guder i det gamle Egypt, slik man gjorde det i Romerriket, og slik man ber til Gud i de fleste av nåtidens religioner. Men selv om det finnes tydelige felles trekk, er religionens verden full av variasjoner. Det kan være mange guder, få guder, én gud eller ingen gud. Guder kan være mannlige, kvinnelige eller tvekjønnete, se ut som mennesker, ha dyreskikkelse, eller overgå enhver beskrivelse. Spør vi hva religion er, er det ingen tvil om at det handler om menneskers omgang med det de oppfatter som guddommer. I tråd med dette defineres religion ofte ut fra forestillingen om guddommelige eller overnaturlige vesener. I manges øyne er det dette som skiller religion fra alt som ikke er religion. En ganske dekkende definisjon kan derfor være: Religion er kommunikasjon med overnaturlige vesener. Den er enkel, men den sier noe helt vesentlig. Kommunikasjon omfatter da tro, symboler, fortellinger og praksis. Når vi sier «overnaturlige vesener», betyr det at de har en opphøyd status i forhold til sanseverdenen og eksisterer på et overordnet plan. De tilsvarer det vi også kaller guder. Gudene tillegges egenskaper som langt overskrider det arter i den empiriske verden besitter, slik som å kunne være flere steder på en gang, vite hva mennesker har i sinne, og kunne leve evig. Guder svarer blant annet på menneskers behov for mening, trygghet og kontinuitet. Men selv om vi slår fast at religion dreier seg om å kommunisere med guddommelige vesener, er svaret på hva religion er, ikke uttømt med dette. Spørsmålet kan besvares både historisk, teologisk, filosofisk, politisk, psykologisk og personlig. I tillegg dreier det seg om terminologi – ordet «religion» oppfattes og

hva er religion Page 11 Friday, May 4, 2007 5:14 PM

innledning



defineres ulikt. Det er et vestlig, opprinnelig latinsk begrep som ikke er like velkjent alle steder (se kap. 6). Det er nokså vanlig å skjelne mellom religion og religiøsitet. Begrepet religion dreier seg om idésystemer, organisasjoner og praksis i tillegg til den personlige religiøsiteten hos enkeltindivider. Religion er altså et mer omfattende begrep enn religiøsitet. Religiøsitet har mer med personlig tro og fromhet å gjøre. Fromhet vil si å stå i nær og indre forbindelse med det guddommelige. Gudsforholdet utgjør da gjerne et viktig holdepunkt i livet. Fromheten danner ofte grunnlag for idealistisk, humanitær virksomhet, men den kan også ytre seg som lojalitet til normer og regler i en religiøs tradisjon. Både revolusjon og konservatisme kan ha sine røtter i fromheten. Dette er én grunn til religionens mange ansikter og paradokser – selv den typisk religiøse mentaliteten lar seg ikke sette på én formel. Det kan for eksempel være vanskelig å fatte at muslimske terrorister opplever at deres ødeleggelser er fromme handlinger. Det er ofte uklokt å ha bastante meninger om hva religion innebærer, ikke minst for forskere. Religioner kan studeres som symbolske formverdener, idésystemer og historiske størrelser, men også som sosiale og psykologiske fenomener. Kompleksiteten i det religiøse har resultert i en rekke forskningsdisipliner med ulike innganger til studiet av religion: religionshistorie, religionsfenomenologi, religionssosiologi, religionsantropologi og religionspsykologi er de viktigste. På grunn av sin fromhet og erfaring kan imidlertid den troende selv (som godt kan være profesjonelt skolert i religion) ofte være en vel så god veiviser til hva religion dreier seg om, som noen fagperson. Men da vil det være en enkelt religion som står i fokus og ikke mangfoldet av religioner. Felles for alle er at ingen besitter den endelige forklaringen på hva religion er. Religion er innvevd i kunst og politikk, arbeid og krigføring, økonomi og lovgivning, barneopp-

hva er religion Page 12 Friday, May 4, 2007 5:14 PM



hva er religion

dragelse og fest. Sammenhengen er avgjørende. Både et vanlig måltid og et religiøst måltid handler om at en gruppe mennesker spiser sammen. Det religiøse aspektet ved spisingen er den meningen maten, fellesskapet og utførelsen har for deltagerne, og som gjør akkurat denne formen for måltid annerledes enn andre måltider. Religioner har en innside der de troende og teologene er, og en utside som alle andre forholder seg til. Religioner tar seg ofte svært forskjellig ut for den troendes og den utenforståendes blikk. Et religionsvitenskapelig perspektiv er et utsideperspektiv. Det innebærer å ta religion på alvor og undersøke religiøse prosesser, men uten å ta stilling til om religioner er sanne. Dette er en profesjonell nøytralitet. Den setter ikke religiøse og ateistiske livssyn opp mot hverandre og rangerer ikke religioner. Religionshistorikere, som forfatterne av denne boken, kan ikke forholde seg til det guddommelige som noe annet enn en menneskelig påstand. I tråd med dette forstår vi religioner som menneskelige uttrykk. Når vi skal beskrive og analysere religion, kan vi derfor ikke forklare religion med at Gud har grepet inn i verden. Til gjengjeld vil vi medgi at Gud eller guder står helt sentralt i praktisk talt alle religioner. De eksistensielle spørsmålene om Gud finnes, eller om mennesker trenger frelse, kan nok drive mennesker til å studere religion, men man vil fort oppdage at vitenskapen ikke gir svarene. Religion er imidlertid en så rik og fascinerende del av menneskenes verden at om en ikke møter Gud gjennom studiene, åpenbarer mennesket seg med hele sin mangslungenhet. Religionshistoriens utgangspunkt er at vi ikke kan forstå fenomenet religion ved bare å kjenne til én religion, selv om den – som for eksempel buddhisme, islam, kristendom og mange, mange andre – skulle være aldri så rik og allsidig. For å kunne si noe faglig gyldig om religion må en ha et visst kjennskap til det

hva er religion Page 13 Friday, May 4, 2007 5:14 PM

innledning



religiøse mangfold i verden. Dette er bakgrunnen for at vi har valgt eksempler fra ulike religiøse tradisjoner. Vi har imidlertid også tydd til eksempler som vi regner med er noenlunde kjent, for å få frem generelle poeng. De kjente fortellingene og hendelsene er ofte vestlige, og boken preges dermed av et vestlig ståsted. Vi ønsker å sirkle inn hva religion er, mer systematisk, men vil også si noe om hva religion har betydd og betyr for mennesker i fortid og nåtid, og hvilken rolle religion spiller på sentrale samfunnsområder. Som fagpersoner tilstreber vi en kunnskapsorientert og saklig holdning til religion, men vi har som borgere i et vestlig, demokratisk samfunn også våre synspunkter på aktuelle spørsmål, og iblant skinner dette klart igjennom. Vi har bevisst valgt å trekke inn andre stemmer enn bare de religiøse ekspertene. Det er jo en vanlig, men ureflektert holdning at de religiøse autoritetene skal få bestemme hva deres religion dreier seg om, eller hva religion i det hele tatt er. Men det er ikke bare ekspertene som eier religionen. Folkelig tro og fromhet er også representative religiøse uttrykk. Religion ytrer seg dessuten på mange måter. Tvil og ironi, for eksempel, er en del av det religiøse totalbildet når man ser religion som en del av kulturen. Vi har dessuten følt oss fri til å lansere spørsmål vi ikke forsøker å svare på, rett og slett for å peke på noe, eller mane til ettertanke. Vi har også hatt spørsmålet om religionenes fortsatte eksistens, ja, til og med vekst, i bakhodet. Hvorfor forsvinner ikke religionens gammeldagse livstolkning fra den moderne verden? Mange mener jo at religioner egentlig er kognitive fortidsuhyrer, levninger fra en uvitende og overtroisk tid som – merkelig nok – fortsetter å plage oss senmoderne mennesker. I hele det 20. århundret dominerte forestillingen om at religion var passé, irrelevant og uviktig blant store deler av intelligentsiaen i den vestlige verden. Men de som tidligere blåste av religion som

hva er religion Page 14 Friday, May 4, 2007 5:14 PM



hva er religion

gammel overtro og noe som etter hvert ville dø ut, kan ikke lenger gjøre det med samme skråsikkerhet. Det foregår en religiøs blomstring i verden som er for markant til at noen virkelig kan tro at religion skulle ligge på sotteseng. Religion er seiglivet, og, ikke minst, et aspekt av det globale mangfold verden må forholde seg til og kunne håndtere. Kanskje er det også arrogant å hevde at det europeiske Vesten vet bedre enn resten av verden, og at ikke-troende nordmenn har forstått så mye mer av tilværelsen enn troende mennesker andre steder? Ønsket om avkristning av Norge, som var høylytt uttrykt for noen tiår siden, er i dag mindre forenlig med et pluralistisk samfunn der respekt for andres tro er et ideal. Nye religiøse retninger dukker opp også her og slår rot i nye sektorer i samfunnet. Det nyreligiøse helse- og selvutviklingsmarkedet vitner for eksempel om nye veier for religionen i vår kulturkrets. I motsetning til bare noen tiår tilbake er religion nå sterkt og synlig til stede i det norske samfunnsbildet. At religionsvitenskap er blitt et overmåte populært akademisk studium med tusenvis av studenter til enhver tid i Norge, er også et vitnesbyrd om interessen for religion og relevansen av kunnskap om emnet. I denne boken vil vi plassere religion i den senmoderne verden og vise noen av dens virkemåter. Et kjennetegn på religion er vanligvis at den har seige strukturer som gjør at fortiden videreføres i nåtiden. I tråd med dette vil vi både presentere nåtidige utfordringer og lange linjer. Sentralt i alle religioner er at de skaper mening og identitet. Dette vil vi utdype. Vi vil også kikke de religiøse systemene i kortene og for eksempel spørre hva religiøs makt dreier seg om, og hvilket forhold religioner har til penger. Ser vi på religioner i et sammenlignende perspektiv, finner vi at noen nøkkelkategorier går igjen. Helt sentralt er gudene, og menneskets usynlige følgesvenn – sjelen, selv om

hva er religion Page 15 Friday, May 4, 2007 5:14 PM

innledning



heller ikke «gud» og «sjel» er universelle kategorier med absolutt gyldighet. Til slutt vil vi avrunde boken med en diskusjon om selve religionsbegrepet og løfte spørsmålet om hva religion er, opp på et mer teoretisk plan.

hva er religion Page 16 Friday, May 4, 2007 5:14 PM



hva er religion

hva er religion Page 17 Friday, May 4, 2007 5:14 PM

1 religion i en global verden



  

Religion i en global verden

I dagens verden finnes det et utall av religioner og religiøse bevegelser – verdensreligioner og rent lokale religioner, gamle og nye, misjonerende og ikke-misjonerende religioner. Sammenlignet med tidligere tider er situasjonen nå den at de fleste religioner må forholde seg til at det finnes mennesker som ikke regner med Gud, og samfunnssektorer der institusjoner, ideologier og tenkning ikke er bestemt av religion. De fleste samfunn er i større eller mindre grad preget av det vi kaller sekularisering (om sekularisering: se nedenfor). I stedet for å ta utgangspunkt i åpenbaring og gamle tradisjoner henter den sekulariserte verden først og fremst sin virkelighetsforståelse fra vitenskap, teknologi, politikk, økonomi og kunst. Grovt forenklet kan vi si at det i dag finnes to typer verdensbilder – et sekulært og et religiøst. I det sekulære verdensbildet er verden styrt av mennesker, og løsningene ligger hos menneskene. Det sekulære verdensbildet er dessuten ofte forbundet med sekularisme, som innebærer en tro på at sekularisering er en ønskelig og fornuftig historisk utvikling. Det antas at sekula-

hva er religion Page 18 Friday, May 4, 2007 5:14 PM



hva er religion

rismen til slutt vil vinne og bli den eneste mulige og universelle samfunnsmodell. I det religiøse verdensbildet eksisterer derimot verden fordi Gud vil det. Samfunnet skal innrettes etter regler og normer gitt av Gud. Det varierer hvor konkret man tenker seg at Gud griper inn i verden, men ofte betraktes Gud som verdens hersker. Vi skal ikke oppfatte disse verdensbildene som entydige og skarpt avgrenset, heller ikke som nødvendigvis i konflikt med hverandre. I praksis finnes de i mange avskygninger og med kombinasjoner seg imellom. Sekularisering og religion er i høyeste grad sammensatt og variert. Generelt vil vi si at sekulariseringen påvirker den religiøse virkelighetsforståelsen, og samtidig er religion en kilde til tenkning og inspirasjon for mennesker med et ikke-religiøst livssyn. I tillegg til sekulariseringen møter religionene en annen hovedutfordring i vår globale verden, nemlig selve det religiøse mangfoldet. Hvordan tolker religioner hverandre – som fiender, konkurrenter, allierte eller venner? Virker kunnskapen om at det finnes så mange ulike trosretninger, undergravende for religion som sådan, og hva gjør det med forståelsen av ens egen tradisjon? Religiøst mangfold utfordrer en religions orden og dens grunnleggende krav på å være sann. Hvorfor synes det religiøse mangfoldet å være et større problem nå enn det var i Romerriket før kristendommens gjennombrudd? Vi kan se to hovedtendenser i religioners forhold til omverdenen og dens religiøse mangfold: Én tendens der man viser hverandre respekt, legger vekt på fellestrekk og erklærer at alle religioner er vitnesbyrd om det guddommelige. En slik holdning inviterer til dialog. Den andre er en tendens til fiendebygging, der verden og andre religioner deles inn i de gode og de onde, de sanne og de falske. Disse to tendensene går på tvers av de enkelte religioner. B-varianten, fiendebyggingen, kan ha mer eller mindre aggressive utforminger. Det er den varianten som særlig

hva er religion Page 19 Friday, May 4, 2007 5:14 PM

1 religion i en global verden



utfordrer det sekulære verdensbildet, ikke minst på det politiske området, der den kan kreve at styre og stell skal foregå på religiøse premisser. Blant alle utfordringene til religionene i vår tid er det å håndtere sekularisering og på samme tid å forholde seg til at det finnes mange religioner, noe av det mest påtrengende. Vi skal utdype problemkomplekset om religion og samtidsutfordringer ved å se nærmere på sekularisering og globalisering.

Sekularisering Sekularisering betyr verdsliggjøring og dreier seg om at verdslige institusjoner overtar ansvaret for funksjoner som tidligere tilhørte religionens domene. Dette skjedde for eksempel til en viss grad da protestantismen ble innført i Danmark-Norge i 1537 og skolesystem og sosialomsorg, som før hadde vært den katolske kirkens ansvar, ble overtatt av staten, riktignok en stat som definerte seg som luthersk. Sekularisering innebærer ikke bare at religioner mister samfunnsoppgaver, men også at de taper oppslutning og makt. Sekularisering betyr dermed at religion får en svakere stilling i samfunnet. Og det bidrar i sin tur til at religioner endrer karakter. Sosiologen Max Weber (1864–1920) forutså for hundre år siden at det moderne samfunn ville føre til en økende rasjonalisering, og at verden dermed ville bli «avfortryllet» – den ville tape sin overnaturlige, mystiske og religiøse dimensjon. Religiøse tenkesett ville erstattes med sekulære, fornuftsbetonte måter å tenke på. I de protestantiske landene begynte sekulariseringen med reformasjonen og idealet om at den enkelte selv skulle lese Bibelen. Dermed måtte en legge vekt på lesekyndighet og risikere at bibelleserne ville kunne tolke Bibelen på nye måter og få et redskap til å kritisere meningsmotstandere og religiøse autorite-

hva er religion Page 20 Friday, May 4, 2007 5:14 PM



hva er religion

ter. I de påfølgende århundrer er det akkurat dette som har skjedd. I Europa har en rådende oppfatning vært at sekularisering og modernisering er to sider av samme sak. Forskere og intellektuelle har frem til ganske nylig vært temmelig enige om at religion ville fortsette å tape terreng, og at dette er en vesentlig forutsetning for det moderne fremskritt. Samtidig med at religionen er blitt svekket som sosial og politisk maktfaktor, har sekulariseringen i store deler av Europa ført til at religion er blitt en privatsak. Den anses som et rent personlig anliggende, noe som hører til i privatsfæren. Folk skal kunne tro og dyrke Gud på den måten de ønsker innen visse rammer. Dette sikres av den lovbestemte religionsfriheten. Men religionen skal ikke påvirke statens maktutøvelse direkte, og folk er fri til å stå utenfor enhver religiøs organisasjon. Å anse religion for å være noe privat er blitt en alminnelig holdning i vår del av verden, og støttes i varierende grad av lovverket i ulike land. Privatiseringen går sammen med individualisering, som er en sterk trend i vestlige samfunn. Individualisering på det religiøse området vil si at man selv definerer hva religionen betyr for en, og hvilken rolle den skal ha i livet. Religion blir noe man velger, ikke en plikt man aksepterer fordi man er født inn i en religiøs tradisjon. Privatisering og individualisering beskytter religiøst mangfold og gir betydelig spillerom for religiøs aktivitet, som dels kan være statsstøttet, slik som i Norge. Samtidig settes det rammer for religioners utfoldelse, rammer og grenser som nødvendigvis provoserer en del mennesker. Den franske offentlige skolen, som er sekulær, og der det ikke undervises i religion, har for eksempel forbudt bruken av det muslimske hodeplagget hijab i skoletiden, til mange muslimers frustrasjon. Muslimene møter her et samfunn som aksepterer og beskytter deres religion, men ikke vil gi den særvilkår på et så sentralt område som den offentlige skolen. Spørsmålet for samfunnet er hvor grense-

hva er religion Page 21 Friday, May 4, 2007 5:14 PM

1 religion i en global verden



ne for religiøs synlighet og innflytelse skal trekkes. Denne debatten er blitt enda mer aktuell gjennom innvandringen, ettersom mange av Europas nye borgere kommer fra samfunn der religion spiller en langt viktigere rolle i samfunnslivet, og er interessert i å videreføre sine skikker i de nye omgivelsene. I stedet for å se privatiseringen som en nedgang for religionen kan man heller se den som en tilpasning til samfunnet. Religioner må på en eller annen måte tilpasse seg samfunnsutviklingen for å overleve. Ettersom profetiene om religionens død ikke har blitt oppfylt, spør mange nå heller om hvorfor religion har fått et slikt comeback i de senere år. Dette spørsmålet er imidlertid upresist. Det er ikke egentlig tale om religionens gjenkomst, for det forutsetter at den virkelig skulle ha blitt borte. Faktum er at flertallet av menneskene i verden har vært religiøse hele tiden, slik tilfellet er fortsatt. En annen sak er at religion er blitt langt mer synlig i mediene og i politikk i løpet av 1990-årene. Immigrasjon og globalisering har ført til en ny bevissthet om at religion må regnes med. Religionens nærvær i politikk og synlighet i media henger for øvrig nær sammen. Kanskje vi heller bør spørre om en ensidig sekularisering og fornuftstro er sidespor i menneskenes historie. Det er antagelig ikke slik at modernisering og utvikling så å si automatisk fører til at samfunn også blir mer sekularisert. Fra vitenskapelige, teknologiske fremskritt trekker man forhastet den slutningen at mennesket som sådant utvikler seg til et høyere rasjonelt nivå. Det er imidlertid ikke godtgjort at vår sivilisasjon, preget som den er av teknologiske fremskritt, vitenskapelig tenkning og demokrati, overflødiggjør de sider ved mennesket som har behov for religion. Når religion har eksistert så lenge vi kan følge menneskelig kultur bakover i tid, er det enfoldig å tro at den skulle bli borte. For å sitere en spøkefull kollega: Blir man kvitt én religion, pådrar man seg en ny – for mennesket er uhelbredelig religiøst.

hva er religion Page 22 Friday, May 4, 2007 5:14 PM



hva er religion

I de senere år har forskere diskutert flere ulike perspektiver på sekularisering. I forskningsdebatten opereres det gjerne med to hovedteorier. Ifølge den ene (og eldste) står religion sterkt der én religion er enerådende. Hvis monopolet brytes og flere religiøse retninger og livssyn må kjempe om oppmerksomheten, gir det grobunn for skepsis til religiøse trospostulater generelt. Dermed vil religion svekkes, og det inntreffer en sekularisering. Dette kalles også det europeiske paradigmet fordi det har tatt utgangspunkt i den religiøse situasjonen i Europa med statskirker og en dominerende, overnasjonal katolsk kirke. Talsmennene for den andre teorien er ikke enige i at mangfold svekker religion. De hevder tvert imot at når mange religioner og livssyn opererer i et felles marked, vil man, slik som i økonomiske markeder, få økt konkurranse og mer omsetning – altså mer religion og religiøsitet – fordi tilbudet er mer variert, med noe som passer for de fleste. Dette teoretiske paradigmet kalles gjerne det amerikanske fordi det tar utgangspunkt i den religiøse situasjonen i USA med mange konkurrerende kirkesamfunn og et betydelig innslag av ikke-kristne retninger. Det er også lansert en teori om at mengden av religion i et samfunn er konstant; det som endres er former for religion. En slik teori er imidlertid umulig å etterprøve, for hvordan skulle man kunne måle og sidestille ulike religiøse tilstander? Det vi kan si med noenlunde sikkerhet, er at sekularisering har vært karakteristisk for en relativt kort og spesiell epoke i europeisk historie; den er ikke en universell eller uavvendelig prosess. Det innebærer at det moderne Europa, som så lenge har trodd seg å være alle tings mål og i fronten av den alminnelige utviklingen, viser seg å være et særtilfelle. Vår verdensdel bør ikke ukritisk betraktes som en forløper for hvordan verden ellers vil utvikle seg: Modernisering og sekularisering er ikke nødvendigvis synonyme begreper. Den globale ut-

hva er religion Page 23 Friday, May 4, 2007 5:14 PM

1 religion i en global verden



bredelsen av karismatiske kristendomsformer, som viser stor evne til å benytte seg av avansert medieteknologi og tilpasse budskapet til kapitalistisk velstandsjakt, er eksempel på at det moderne ikke er det samme som det a-religiøse. Utviklingen i deler av USA, Latin-Amerika, Afrika, Asia og Midtøsten ser i hvert fall ut til å ta en annen retning enn den opprinnelige sekulariseringstesen hadde staket ut. Her opplever man oppblomstring av tradisjonell religion eller at mennesker omvender seg til nye religioner og religiøse retninger. I Afrika konverterer mange kristne til islam, i Latin-Amerika går katolikker over til protestantisme. Vi må betrakte sekularisering som en pågående prosess, men ikke som en enhetlig prosess. Antagelig er det ikke mulig å operere med en enkelt sekulariseringsteori som forklarer all sekularisering. Noen faktorer ser ut til å disponere for sekularisering, slik som økonomisk vekst, teknologi, vitenskap og høyere utdanning. De er felles i verden i dag. Men samtidig har alle steder sin egen fortid og sine spesifikke sosiale og kulturelle former, noe som fører til ulik mottagelighet for og forskjellige versjoner av sekularisering. Sekulariseringen i kommunistiske land som Russland og Kina var statsstyrt og ble påtvunget folket, mens sekulariseringen i Frankrike kom som en følge av religionskrigene mellom katolikker og protestanter. Det som er tydelig i dag, er at sekularisering ledsages av desekularisering, som kan ta karakter av «gjenfortrylling». Begrepet «gjenfortrylling» spiller på Max Webers gamle begrep «avfortrylling» og hevder at det motsatte faktisk også skjer. Flere områder av livet og kulturen trekkes nå inn i den religiøse sfære eller tilskrives en åndelig dimensjon, noe som blant annet kommer til syne i vestlig nyreligiøsitet og det blomstrende alternativmarkedet. Avfortryllingsprosesser og gjenfortryllingsprosesser utelukker altså ikke nødvendigvis hverandre, men kan

hva er religion Page 24 Friday, May 4, 2007 5:14 PM



hva er religion

foregå parallelt og i samspill. Resultatet kan da bli former for religion som er mer i pakt med kulturen for øvrig. Et eksempel er det uttalte fokuset på rikdom og velstand i en del nyreligiøse og kristne retninger av nyere dato, der materiell velstand kan være et synlig tegn på at Gud er med den troende. Religion kan svekkes som maktfylt aktør i sentrum av samfunnet, samtidig gjenoppstår den som en kulturell ressurs for andre samfunnssystemer, for eksempel massemedier, populærkultur og økonomi. Såkalte overnaturlige fenomener fungerer nå som fjernsynsunderholdning, tegneserier og rollespill utfolder en dramatisk myteverden, parfymenavn spiller på det mystiske og eksotiske. Det begynner også å bli klart at en viss innsikt i religion er en betingelse i internasjonal økonomisk virksomhet. Skal de nordiske landene handle med den muslimske verden, kan det for eksempel være direkte lønnsomt å ha grunnleggende kunnskaper om islam. Da Jyllandsposten høsten 2005 trykket Muhammed-karikaturer, førte det til boikott av danske varer i den muslimske verden. Den danske matvaregiganten Arla Foods tapte millioner av kroner daglig og arbeidsplasser røk. For å bøte på det rykket de inn annonser i aviser i Midtøsten. Der fordømte og avviste Arla Foods karikaturene og uttalte: «Rettferdighet og tilgivelse er blant de viktigste doktrinene i islam, og vi håper dere vil revurdere deres holdning til oss.» Fremstøtet vitner ikke nødvendigvis om noen dyp forståelse av eller sympati for islam, men illustrerer at kommersielle aktører må forholde seg til religiøse troende delvis på de troendes premisser. I verden i dag er det også eksempler på at sekulariseringsprosesser har blitt bremset og delvis er erstattet av «religionifiseringsprosesser», slik vi ser i Iran i stor målestokk og i USA i noe mindre. Hvordan skal vi for eksempel tolke at i USA ble åtte jenter døpt Nevaeh i 1999, mens det i 2005 var 4457?1 Dette nye

hva er religion Page 25 Friday, May 4, 2007 5:14 PM

1 religion i en global verden



navnet har de siste årene gjort en kometaktig karriere i USA. Poenget er at navnet betyr himmel – det er heaven stavet baklengs – og det har tydeligvis truffet en av mange religiøse nerver i det amerikanske samfunn.

Globalisering Globalisering innebærer at man oppfatter verden som ett sted. Satellittbilder fra verdensrommet av vår svevende blå planet er et slags ikon for en global bevissthet. Globalisering forutsetter et felles kommunikasjons- og transportsystem, en stor mobilitet av mennesker, varer og ideer og felles kulturelle, økonomiske og politiske institusjoner. Bakgrunnen for globaliseringen finnes allerede på 1500-tallet i Europa med de store oppdagelsene og utviklingen av handelsvirksomhet på tvers av kontinentene. Globaliseringsprosessene skjøt for alvor fart i andre halvdel av det 19. århundret gjennom vestlig imperialisme og kolonialisme. Det ser ut til at globalisering og fremveksten av religion som identitetsmarkør og politisk drivkraft henger nøye sammen (se kapittel 2). På det religiøse området er globaliseringen preget av at et mangfold av religioner og religiøse retninger utfolder seg samtidig og sprer seg videre utover fra sine tradisjonelle områder. Representanter for en religion kan forflytte seg raskt mellom verdensdelene, og fjernsyn og Internett sørger for at det som skjer lokalt, fort kan bli et globalt anliggende. Samtidig vil eksport av religiøse fortellinger, ideer og ritualer kreve tilpasninger og omtolkninger før de kan slå rot i nye omgivelser. Før babylonsk stjernetyding kunne bli en teknikk man brukte i hele Romerriket, måtte den gjennomgå en utvikling og løsrives fra sin spesifikke babylonske tilknytning, blant annet fra den babylonske gudeverdenen. Denne teknikken har så vært gjennom flere om-

hva er religion Page 26 Friday, May 4, 2007 5:14 PM



hva er religion

tolkningsprosesser før den – mer enn to tusen år senere – fremtrer i form av faste astrologispalter i titusener av ukeblader og aviser rundt om i verden. Enhver tidsepoke, kultur og religion er enestående for dem som tilhører dem. Og det er riktig – historien gjentar seg aldri, og tiden kommer ikke tilbake. Spørsmålet melder seg allikevel om den religionshistoriske situasjonen vi befinner oss i i dag, ligner på tidligere historiske epoker. La oss gå et par tusen år tilbake i tid til det romerske imperiet, et imperium som strakte seg fra Gibraltar i vest til Irak i øst, og fra Afrika i sør til England i nord. I det romerske imperiet blomstret en kosmopolitisk kultur med en lang rekke religioner – noen av dem vi fortsatt kjenner i dag i sin tidligste begynnelse, slik som kristendommen, men også mindre kjente minoritetsreligioner som mandeisme og zoroastrisme. Romerriket ligner på mange måter på dagens globale verden: Det hadde et utbygd kommunikasjonssystem – «alle veier fører til Rom» – mennesker beveget seg på kryss og tvers, varer og ideer kunne spres hurtig, og felles kulturelle, økonomiske og politiske institusjoner gav struktur til menneskers dagligliv. I dette imperiet tolererte man de fleste religioner. Kulturen var multireligiøs. Unntatt fra den alminnelige toleranse var kristendommen. Myndighetene oppfattet kristendommen som undergravende, siden mange kristne nektet å ofre til keiserens bilde eller til gudene. Ofringen ble ansett for å være en politisk handling som signaliserte lojalitet til den romerske stat. Folk som drev med ting i strid med den alminnelige moral, slik som menneskeofringer og visse former for magi, ble heller ikke tolerert. Til tross for forfølgelsene som ble satt i verk mot de kristne, spredte kristendommen seg likevel i Romerriket og vokste i utbredelse og betydning. I begynnelsen av det 4. århundret gav keiser Konstantin den sin støtte og gjorde kristendommen til

hva er religion Page 27 Friday, May 4, 2007 5:14 PM

1 religion i en global verden



den foretrukne religionen. I motsetning til tidens ikke-kristne religioner aksepterte ikke kristendommen andre trosretninger ved sin side. Dermed var det slutt på den religiøse toleransen som hadde vært en viktig del av imperiets kosmopolitiske kultur. Ifølge kristen tankegang foregikk det en kontinuerlig kamp mellom tilværelsens gode og onde krefter, mellom Guds barn og Satans yngel. Ikke bare var det en motsetning mellom godt og ondt, denne dualismen skilte også mellom rettroende og vantro. Kombinert med ideen om at det bare finnes én sann religion som er gyldig for alle, har denne tankegangen senere vært et dominerende trekk i Vestens religiøse historie. Målet har vært å gjøre hele verden kristen. Dette lille tilbakeblikket på religionshistorien i det romerske imperiet viser at globalisering ikke nødvendigvis må bety multireligiøsitet. Det tidlige romerske imperiet gav rom for mangfold i religionsmøter og utveksling av religiøse forestillinger og ritualer – et livlig religiøst marked som kan ligne på mye av utviklingen i den senmoderne vestlige verden. Da det romerske imperiet forvandlet seg til en religiøs stat, der bare én religion ble regnet for å være sann og andre knapt ble tolerert, ble multireligiøsitet og toleranse avløst av et religiøst monopol og av at annerledes troende ble gjort til fiender og kjettere. Dette kan minne om vår tids fundamentalisme, som nå er ett av flere religiøse svar på globaliseringen. Konfrontert med det religiøse mangfoldet fastholder fundamentalistene at deres form for religion representerer det eneste gyldige alternativet, og i stater hvor de har makt, forbys eller vanskeliggjøres andre trosretninger.

Fundamentalisme Fundamentalisme dreier seg om å gå til religionens fundamenter, det vil si de hellige skriftene, og tolke disse mest mulig bok-

hva er religion Page 28 Friday, May 4, 2007 5:14 PM



hva er religion

stavtro. Det innebærer en oppfatning av at tekstene er absolutt sanne til alle tider, og at man nærmest kan se bort fra den historiske og kulturelle sammenhengen de opprinnelig ble skrevet i. En slik tilnærming til hellige tekster har nok eksistert like lenge som man har hatt religiøse tekster, mens betegnelsen «fundamentalisme» er relativt ny. Begrepet oppstod innenfor amerikansk konservativ protestantisk kristendom i 1920-årene. Her betegnet det et ønske om å gå tilbake til de grunnleggende prinsipper innenfor egen religion, og innebar en utfordring til prester om å bekjenne sin tro på dogmer som jomfrufødsel og Jesu legemlige oppstandelse, ettersom disse er beskrevet i Det nye testamente. Nå omfatter begrepet mer enn bare deler av konservativ kristendom. Også retninger innenfor jødedom og islam, buddhisme, hinduisme og til og med nyreligiøse bevegelser betegnes som fundamentalistiske. I motsetning til de opprinnelige fundamentalistene, som brukte ordet som en hedersbetegnelse på seg selv, er det i dag et begrep som brukes av utenforstående, og da gjerne med en nedsettende klang, selv om enkelte kristne selv fortsatt kaller seg fundamentalister. Fordi betegnelsen oppfattes som belastende, vil mange frabe seg å bli stemplet som fundamentalist. Muslimer vil dessuten ikke assosieres med kristne fundamentalister, og kristne fundamentalister vil ikke assosieres med muslimske. Begrepets noe ladete karakter forhindrer ikke at det fortsatt brukes flittig i faglitteratur og presse. Det beskriver religiøse retninger der målet er å erstatte institusjoner og sedvaner i den moderne verden med det man forbinder med religionens opphavstid. Det betyr ikke at man gir avkall på alt som tilhører vår tid. Fundamentalistiske bevegelser benytter seg for eksempel av moderne teknologi. Ikke minst brukes media til å spre bevegelsens budskap til hele verden. Begrepet «fundamentalisme» fan-

hva er religion Page 29 Friday, May 4, 2007 5:14 PM

1 religion i en global verden



ger altså opp en tydelig tendens i religion i dag, nemlig at man møter sekularisering, forandring og multikulturelle samfunn med å vise til faste holdepunkter i tilværelsen i form av «evige» religiøse sannheter. Fundamentalisme innebærer at religionen skal bestemme viktige livsområder, og at livsstilen skal være i overensstemmelse med religiøse retningslinjer. For de kristnes vedkommende kan det medføre at der Bibelen er på kollisjonskurs med vitenskapen, må vitenskapen vike. Et kjent eksempel er at Bibelens skapelsesberetning i en del skoler i USA fortrenger den rådende vitenskapelige oppfatningen av hvordan livet har oppstått og utviklet seg, bygget på Darwin og utviklingslæren. Begrepet fundamentalisme viser fellestrekk mellom religiøse retninger. Retningene er imidlertid ikke like selv om de ligner på hverandre. Muslimsk fundamentalisme, som har fått stor aktualitet på grunn av sin politiske sprengkraft, varierer fra land til land. Noen steder kan den være del av en folkelig bevegelse, andre steder brukt til å legitimere regimer. Islamister, det vil si muslimske fundamentalister, ser kalifatet, islams første tid, som idealet og ønsker å erstatte sekulær lovgivning med sharia. Sharia, den islamske religiøse loven, omfatter religionens fem søyler, nemlig trosbekjennelse, bønn, faste, pilegrimsreise til Mekka og betaling av religiøs skatt. Men den omfatter også en verdslig del der man ikke bare tar opp rituell rensing ved bønn og regler for hva man kan spise, men også rettspraksis på alle samfunnsområder. Sharia inneholder familierett, straffelov, forretningsjus osv. Innføringen av den innebærer blant annet en korporlig straffepraksis (hududstraffer) og restriksjoner på kvinners påkledning og utfoldelsesmuligheter. Enkelte fundamentalister oppfatter verdensutviklingen i sekulær retning ikke bare som dypt negativ, men som forårsaket av at folk ikke har oppfylt religionens krav. De ønsker både at sam-

hva er religion Page 30 Friday, May 4, 2007 5:14 PM



hva er religion

funnet skal tuftes på religiøse verdier, og at statens styre skal skje i overensstemmelse med religiøse retningslinjer, slik man ser i Iran og Saudi-Arabia. Bare på den måten kan menneskene igjen bringes i overensstemmelse med Guds plan for verden. Fundamentalister er altså mot sekulær modernitet, men de er også mot retninger innen egen religion som de oppfatter som unnfalne når det gjelder å leve opp til religionens krav. Ønsket er å utvikle en islamsk, en kristen eller en jødisk identitet som er i opposisjon til andre religioner og sekulære ideologier, men fundamentalistene avgrenser seg også skarpt mot mindre strenge varianter av egen religion. Et av de minst tiltrekkende aspekter ved mange av disse retningene er nettopp den manglende toleranse for annerledes tenkende og, ikke minst, viljen til å påtvinge dem sine synspunkter. Et annet trekk, som er på kollisjonskurs med rådende vestlige verdier, er det konservative synet på forskjellen mellom kjønnene og ønsket om å kontrollere kvinner.

Karismatiske bevegelser En spesiell type fundamentalisme kjennetegner de karismatiske bevegelsene innen kristendommen. De er fundamentalistiske i den forstand at de tar utgangspunkt i Det nye testamente og fenomener som beskrives der. Karismatisk kommer av begrepet charis, som betyr «nåde». Det dreier seg om såkalte nådegaver: evnen til å tale i tunger, å utføre helbredelsesundere og andre mirakler, og en tro på at Gud kan og vil gi menneskene det de ber om. Tungetale betyr at personer snakker med uforståelige ord og vendinger, som så kan tolkes av andre. De karismatiske bevegelsene legger vekt på ekstase som religiøs erfaring, og dermed blir de preget av intensitet og inderlighet. Frelse fører ikke bare til evig liv, men også til helbredelse fra sykdom, at det går

hva er religion Page 31 Friday, May 4, 2007 5:14 PM

1 religion i en global verden



bra for familien, eller at økonomien bedrer seg. Disse bevegelsene vokser opp nedenfra, tilpasser seg lokal kultur og gir stemme til folks egne opplevelser. Fra sitt lokale opphavssted sprer noen av dem seg over store deler av verden i form av vekkelsesbevegelser. De karismatiske bevegelsene gir en ny driv til de etablerte kirkesamfunnene, men de kan også gi opphav til selvstendige menigheter og kirkesamfunn. Forløperen for de karismatiske bevegelsene er pinsevennene. Pinsebevegelsen oppstod på 1900-tallet i USA. Den har fått navnet sitt etter fortellingen i Apostelgjerningene der Den Hellige Ånd ble utgytt på pinsedag og folk talte i tunger. Det som karakteriserer pinsemenigheter, er tungetale og åndsdåp – å kunne tale i tunger innebærer at man er døpt i Den Hellige Ånd. Dette kan sammenlignes med sjamanisme og åndebesettelse i andre religioner, men ekstasen (åndsdåpen) foregår innenfor en kristen ramme og får en kristen fortolkning. De pinsekristne tror at det er Den Hellige Ånd som får de ekstatiske fenomenene til å skje. Fra slutten av 1950-årene har det i tillegg til den etablerte pinsebevegelsen vokst frem en omfattende internasjonal karismatisk vekkelse i verden. Den foregår delvis på tvers av kirkesamfunn. Det dreier seg om en global bevegelse der målet er at verden skal tilhøre Jesus. Den karismatiske bevegelsen holder blant annet liv i den antikke troen på en nærværende åndeverden av gode og onde vesener, der Gud står mot Satan og en hærskare av engler og demoner tar del. Samtidig forventer de troende at Jesus snart vil komme igjen, og at verden skal gå under. Hver enkelt troende skal bidra i kampen mot Satan og de onde maktene. På verdensbasis er bortimot en halv milliard mennesker medlemmer i kristne karismatiske bevegelser. Denne religionstypen har særlig fremgang i Latin-Amerika, Afrika og Asia, men også i Nord-Amerika, og er den som vokser hurtigst i verden i dag. Europa skiller seg igjen ut. De karismatiske bevegelsene feier

hva er religion Page 32 Friday, May 4, 2007 5:14 PM



hva er religion

foreløpig ikke over denne verdensdelen, selv om de også finnes her. I Norge er Troens Bevis i Sarons dal i Kvinesdal et typisk eksempel på en kristen karismatisk bevegelse.

Nyreligiøsitet Iblant hører vi gjennom mediene om fenomener som tidligere gikk under betegnelsen «overtro». Det kan være når nye veier blir anlagt på en slik måte at de ikke skal forstyrre alvene, slik tilfellet har vært på Island, eller når Hjemmestyrelsens bygninger på Grønland blir healet. Den urgamle kinesiske teknikken feng shui blir nå brukt når man bygger og innreder hus i moderne vestlige byer. Feng shui skal regulere energiene som stråler ut fra omgivelsene, slik at de blir velgjørende for mennesker som har tilhold der. Alt dette er fenomener som forutsetter at det er krefter i verden man må forholde seg til for å sikre et vellykket resultat eller et godt liv. Til tross for at vitenskapen ikke har mye til overs for slike utslag av førmoderne virkelighetsoppfatninger, har de fått en viss renessanse og blir ikke lenger bare avfeid som vås av myndighetene. Det sier noe om forestillingers seiglivethet, men også om at forholdet til vitenskapen har forandret seg. Vår verden kjennetegnes av troen på vitenskapen, men også av en postmoderne skepsis til vitenskap. En ny åpenhet for en åndelig dimensjon er påtagelig, samtidig som religionskritikk er tillatt – også innenfor kirken. Vi ser en postmoderne skepsis til autoriteter, og at folk går inn og ut av religiøse grupper – den religiøse mobiliteten er blitt større. Alt dette er utslag av et viktig aspekt ved religion i verden i dag. Eierskapet til religion er myket opp, og folk forsyner seg mer fritt. Religion kan løsrives fra sin opprinnelige forankring i tradisjonelle religiøse institusjoner og opptre i andre og til dels

hva er religion Page 33 Friday, May 4, 2007 5:14 PM

1 religion i en global verden



nye sammenhenger. Det fører til at religionsgrensene ikke lenger respekteres på samme måte som før. Folk med kristen forankring kan vise seg å tro på sjelevandring. Det finnes en frittflytende nyreligiøsitet eller nyåndelighet som dukker opp i ukeblader, livsstilstilbud, filmer, musikkvideoer og bøker. Den kan krydre livet og også prege det, samtidig som den troende selv bestemmer hvilken plass den skal ha i hennes tilværelse. Et nyåndelig kommersielt marked har vokst frem – de norske alternativmessene er et anskuelig eksempel. Her opptrer man som forbruker, og entreprenører i stor og liten målestokk skaper nye religiøst betonte tilbud innenfor alt fra selvutvikling til hjemmeinnredning og reiseliv. Nyreligiøsiteten inviterer til religiøs søken, individuelle løsninger og det som har vært kalt «selv-religion». I det ligger at selvet eller sjelen står i sentrum heller enn Gud. En av de mest innflytelsesrike ideene i samtidens holistiske åndelighet er troen på at mennesket er iboende religiøst, at det er født med en evne til å skape symbolsk mening. Disse tankene kan ikke minst spores tilbake til psykiateren C.G. Jung. I nyreligiøsiteten finner man ikke Gud i himmelen; man finner seg selv som et guddommelig vesen. Vi kan forstå det nyåndelige feltet som religion utenfor religiøse organisasjoner og institusjoner. Det er en religion som er regulert av loven om tilbud og etterspørsel, og dermed bedre tilpasset vårt individualistiske og kapitalistiske forbrukersamfunn enn de tradisjonelle religionene. Nyreligiøsiteten er basert på at bærere av religiøse budskap forflytter seg raskt, og at religiøse varer og tjenester distribueres gjennom globale nettverk. I likhet med fundamentalisme er nyreligiøsitet et svar på globalisering. Men i stedet for å møte nye religiøse impulser med å holde fast ved den religionen en kjenner, søker mange å benytte seg av det beste fra mange verdener.

hva er religion Page 34 Friday, May 4, 2007 5:14 PM



hva er religion

Hvor går vi? Slik verden ser ut i dag, er religioner nødt til å forholde seg til andre religioner. Religiøst mangfold utfordrer religionenes orden og deres krav på å være sanne, og særlig at de alene besitter sannheten. I et historisk perspektiv viser det seg at religionene har taklet slike utfordringer ulikt gjennom tidene. I dag brytes forskjellige oppfatninger av hvordan man skal forholde seg til andre religioner, også innenfor den enkelte religion. Den kristne misjonsbefalingen: «Gå ut og gjør alle folkeslag til mine disipler», var og er en heftig marsjordre. Når den sørafrikanske biskopen Desmond Tutu derimot sier: «Gud er ikke kristen», er det uttrykk for en mer aksepterende innstilling til andre religioner. I den moderne hinduismen presenteres religionenes mangfold som forskjellige veier til sannheten. For teosofenes messiaspretendent Krishnamurti – senere en livslang aktør på det nyreligiøse feltet – var sannheten «et veiløst land», og han oppfordret hver og en til å finne sin egen sti. I islam kan jihad tolkes som en angrepskrig mot ikke-muslimer eller som forsvarskrig, mens mange muslimske røster hevder at jihad først og fremst dreier seg om strevet etter å bli et bedre menneske. Tolkingsmulighetene er mange. Noen av dem er mer konstruktive enn andre når det gjelder å leve sammen i en krympet verden. Filosofen Jürgen Habermas har reist spørsmålet om hva religiøse og sekulære borgere kan kreve av hverandre.2 Hvordan skal man bevare friheten til å utøve sin egen religion og samtidig ha frihet fra andres religionsutøvelse? Oppskriften for Habermas er å utvikle et demokratisk rom der sekulære så vel som religiøse stemmer kan ytre seg. Et mål er at man skal lære av hverandre. Habermas fremhever særlig at de religiøse tradisjonene har en styrke i å uttrykke moralske intuisjoner når det gjelder sosiale former for verdige menneskeliv.

hva er religion Page 35 Friday, May 4, 2007 5:14 PM

1 religion i en global verden



I en politisk sfære må et slikt syn oversettes fra et spesifikt religiøst vokabular til et språk som er tilgjengelig for alle. Politiske beslutninger må ifølge Habermas uttrykkes og forsvares i et språk som forstås av alle statens borgere. I likhet med andre borgere må de som er religiøse, kunne forholde seg til pluralisme, vitenskapens forrang når det gjelder kunnskap, og det faktum at lov og moral begrunnes sekulært. På mange måter er dette hva religiøse borgere i vestlige samfunn har måttet gjøre lenge. Det nye i Habermas’ tilnærming er at de sekulære borgerne ikke lenger bør oppfatte religion som en attergløyme fra tidligere tider, men som en positiv ressurs i moderne demokratier. Det er et viktig signal fra en sentral tenker. Og det er faktisk ikke så rent lite. Det innebærer nemlig at det ikke bare ligger en oversettelsesbyrde på religiøse borgere, men at også sekulariserte mennesker må yte et positivt bidrag og anstrenge seg for å komme de religiøse i møte. Læreprosessene som kreves av henholdsvis sekulære og religiøse borgere, må være gjensidige. Habermas legger med rette vekt på de bidrag som religionene har ytt i utviklingen av menneskelig sivilisasjon, og at det ikke vil være fornuftig å benekte at religion fortsatt kan virke inspirerende – forutsatt altså at det religiøse budskap kan uttrykkes i et språk også ikke-troende forstår og deler.

Konklusjon Globalisering og pluralisme innebærer at religioner i dag både må ha en «innenrikspolitisk» og en «utenrikspolitisk» side. Det har nok religioner alltid hatt, men den utenrikspolitiske siden er mer påtrengende enn den var tidligere. Det er ikke bare snakk om å leve sammen innenfor en by eller et landområde, men å leve sammen i en hel verden.

hva er religion Page 36 Friday, May 4, 2007 5:14 PM



hva er religion

Strategiene for å mestre både det innenrikspolitiske og det utenrikspolitiske, det globale og det lokale, det religiøse og det sekulære, er forskjellige religionene imellom. Verdensreligioner som jødedom, kristendom, islam, buddhisme, jainisme, hinduisme og sikhisme har alle blitt til for hundrevis av år siden, under radikalt forskjellige betingelser. De møter utfordringen med å tilpasse seg moderne og senmoderne samfunn slik de har tilpasset seg endringer også i tidligere tider. En rik religiøs tradisjon har tilgang til ulike strategier og tolkninger. Noe av det som sikrer religionenes overlevelse, er den tolkningsmessige smidigheten og tilhengernes evne til å gjøre religionen relevant under nye betingelser. På samme måte som det er umulig å forvente at folk i Romerriket skulle praktisere ytringsfrihet, overholde menneskerettighetene og praktisere likestilling mellom kjønnene, av den enkle grunn at disse verdiene ikke var etablert den gang, er det vanskelig å akseptere at religiøse institusjoner i dag ser bort fra dem. Det er et felles ansvar for religiøse og ikke-religiøse mennesker å bidra til at respekt og toleranse blir dominerende holdninger. Det er vesentlig, som Habermas påpekte, å utvikle et språk der man forstår hverandre. Og ikke minst er det et felles ansvar å opprettholde dialoger på tvers av sekulære og religiøse grupperinger.

Videre lesning Kurt Almqvist og Erik Wallrup (red.), Cosmopolitanism. Stockholm: Axel och Margaret Ax:son Johnson Foundation, 2006. Zygmunt Bauman, Nathan Glazer, Ayan Hirsi Ali, Russell Jacoby mfl. diskuterer her Europas utfordringer med større etnisk og kulturelt mangfold. Hvilke filosofiske og politiske grunnvoller det nye Europa skal hvile på, og hva som vil være religionenes rolle, blir drøftet.

hva er religion Page 37 Friday, May 4, 2007 5:14 PM

1 religion i en global verden



Bente Gullveig Alver, Ingvild Sælid Gilhus, Lisbeth Mikaelsson og Torunn Selberg, Myte, magi og mirakel i møte med det moderne. Oslo: Pax, 1999. Boken tar opp en rekke nyreligiøse fenomener med særlig fokus på hvordan det guddommelige har flyttet ned fra himmelen og inn i det enkelte individ. Harvey Cox, Fire from Heaven: the rise of pentecostal spirituality and the reshoping of religion in the twenty-first century. Cambridge, Mass.: Da Copo Press, 2001. Om pinsebevegelsen. Ingvild Sælid Gilhus og Lisbeth Mikaelsson, Kulturens refortrylling. Nyreligiøsitet i moderne samfunn. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget, 2005. Om nye religiøse retninger og New Age/nyåndelighet i vestlige samfunn. Paul Heelas og Linda Woodhead, The Spiritual Revolution: Why Religion is Giving Way to Spirituality. London: Blackwell, 2005. Boken beskriver et nåtidig skifte i religiøs orientering fra tradisjonell religion til nyåndelighet. Rodney Stark og William Sims Bainbridge, The Future of Religion. Secularization, Revival, and Cult Formation. Berkeley: University of California Press, 1985. Forfatterne diskuterer religioners fremtid i lys av sekularisering.

9788215005515.qxd

08-05-07

14:45

Side 1

RELIGION

ISBN 978-82-15-00551-5

788215 005515

www.universitetsforlaget.no

hva er

RELIGION Ingvild Sælid Gilhus Lisbeth Mikaelsson www.universitetsforlaget.no

Gilhus og Mikaelsson

hva er