hva er SAKPROSA

978821502223_2.korr.qxd

13-02-08

10:21

Side 1

25

SAKPROSA

Johan L. Tønnesson (f. 1956) er professor i sakprosa ved Universitetet i Oslo og har lang formidlings- og undervisningserfaring. Han var i flere år redaktør for forskningsmagasinet Apollon og har blant annet utgitt Tekst som partitur, eller Historievitenskap som kommunikasjon (2004).

ISBN 978-82-15-01222-3

9

788215 012223

Johan L. Tønnesson

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

hva er hva er SAKPROSA fører leseren inn i en rik tekstverden som rommer både rutetabeller, e-post, essays, historieverk og lærebøker. Med engasjement og innsikt diskuterer forfatteren hva som er sakprosaens særtrekk, hvordan vi kan forstå slike tekster, hvordan de virker og hvorfor de er så viktige.

Sakprosaen utgjør selve limet i moderne samfunn, hevder Tønnesson, og forklarer hvorfor vi trenger en sakprosapolitikk som reflekterer at sakprosa er både kommunikasjon, kunnskap og kunst.

hva er

SAKPROSA Johan L. Tønnesson

Hva er funksjonshemming.indd 6

16.08.2010 13:56:52

hva er sakprosa Page 1 Tuesday, February 12, 2008 3:26 PM



HVA ER SAKPROSA

hva er sakprosa Page 2 Tuesday, February 12, 2008 3:26 PM



hva er sakprosa Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

HAR UTKOMMET:

hva er BIOLOGI: Dag Olav Hessen hva er ETIKK: Arne Johan Vetlesen hva er EU: Kristian Sarastuen og Anders Ystad hva er FILOSOFI: Lars Fr. H. Svendsen hva er FUNDAMENTALISME: Torkel Brekke hva er FYSIKK: Gaute Einevoll hva er GEOGRAFI: Arild Holt-Jensen hva er IDÉHISTORIE: Trond Berg Eriksen hva er INNVANDRING: Grete Brochmann hva er INTERNETT: Gisle Hannemyr hva er ISLAM: Kari Vogt hva er KREATIVITET: Geir Kaufmann hva er KRISTENDOM: Halvor Moxnes hva er KROPP: Gunn Engelsrud hva er LITTERATURVITENSKAP: Erik Bjerck Hagen hva er MAKT: Fredrik Engelstad hva er MEDISIN: Edvin Schei hva er MENNESKERETTIGHETER: Njål Høstmælingen hva er PSYKOLOGI: Carl-Erik Grenness hva er RELIGION: Ingvild Sælid Gilhus og Lisbeth Mikaelsson hva er SAKPROSA: Johan L. Tønnesson hva er SOSIALANTROPOLOGI: Thomas Hylland Eriksen hva er SOSIALT ARBEID: Irene Levin hva er SOSIOLOGI: Pål Repstad hva er SPRÅK: Helene Uri

www.hvaer.no

hva er sakprosa Page 3 Tuesday, February 12, 2008 3:26 PM



Johan L. Tønnesson

hva er SAKPROSA

universitetsforlaget

hva er sakprosa Page 4 Tuesday, February 12, 2008 3:26 PM



hva er sakprosa

© Universitetsforlaget 2008 ISBN 978-82-15-01222-3 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Omslag: Vibeke Jerkaas, GRIFF Kommunikasjon AS Forfatterfoto: Isidor Åstrøm Sats: Rusaanes Bokproduksjon A/S Trykk og innbinding: AIT Trykk Otta AS Boken er satt med: Minion 9,5/13,5 Papir: 90g Munken Print White 1,5

hva er sakprosa Page 5 Tuesday, February 12, 2008 3:26 PM



Innhold Den mangfoldige sakprosaen    Hva er sakprosa?   

Fire stridsemner   

Sakprosaens tekstkulturer   

Å forstå sakprosa    Sakprosa som tidsmaskin   

Sakprosapolitikk mot 2014  Noter 149 Register 

hva er sakprosa Page 6 Tuesday, February 12, 2008 3:26 PM

ďœś

hva er sakprosa

hva er sakprosa Page 7 Tuesday, February 12, 2008 3:26 PM

den mangfoldige sakprosaen



Den mangfoldige sakprosaen Fra du står opp om morgenen til du legger deg, er du omgitt av sakprosa: En avis som kastes mot trappa, hilsenen på melkekartongen, rutetabellen på bussholdeplassen, tekstmeldingen fra samboeren om at du må huske tannlegetimen, e-postene, brevene, exphil-læreboka, ABC for førerprøven, bruksanvisningene, kveldens kinooversikt, nyhetene i Facebook, verket om annen verdenskrig som ligger på nattbordet som du aldri får lest ferdig ... Alle disse hverdagslige og mer høytidelige tekstene utgjør store deler av kommunikasjonen vi har med hverandre. De er både samfunnets lim og hukommelse, men ofte så dagligdagse at vi knapt legger merke til dem.

Sakprosa kan være dødsens alvor. For eksempel foregår mye av klimakampen i sakprosaens mange sjangere: den vitenskapelige artikkelen, debattinnlegget, stortingsproposisjonen, reiseskildringen, underskriftskampanjens manifest. Her forutsettes det at forfatteren mener alvor i sine påstander om verden. Slik også med krig. Det er allerede gammelt nytt at mye moderne krigføring er verbal, og en forutsetning for den verbale krigføringen er at presseuttalelsene om tapstall og liknende ikke blir oppfattet som fiksjon – selv om alle vet at de inneholder innslag av løgn.

hva er sakprosa Page 8 Tuesday, February 12, 2008 3:26 PM



hva er sakprosa

Det er ikke bare alvoret og kravet om etterprøvbar sannhet som gjør sakprosa viktig i kulturen og dermed maktpåliggende å forstå. Over hele kloden foregår det en radikal tekstliggjøring av menneskers liv fra begynnelse til slutt – og dette skjer særlig gjennom sakprosatekster. For noen generasjoner siden var kunnskapen om graviditet og fødsel i hovedsak en muntlig forvaltet erfaringskunnskap. I januar 2008 telte Google mer enn 10 millioner treff på søkeordene “gravid” og “graviditet”. I såkalt postindustrielle samfunn, men også i samfunn som snaut nok er industrialisert, finnes det stadig mindre arbeid som kan utføres uten manualer, regler og skjemaer, og nåde den organisasjon som ikke har en hjemmeside på Internett. Stemmeseddelens enkle sakprosa er omgitt av en stadig rikere mengde av obligatoriske tekster for den som skal delta i demokratiet. Og så til slutt: Døden har alltid vært et yndet tema i prosa og poesi. På Internettet må den imidlertid se seg slått av graviditeten: Et Googlesøk på “død/døden” gir “bare” 8 millioner treff.

“Sakprosa” har på få år etablert seg som et viktig begrep i Norge. I skolens læreplaner og lærebøker er sakprosa definert som en egen, stor gruppe av tekster som elevene både skal lese og skrive. Kulturaviser med respekt for seg selv bringer daglig anmeldelser under denne vignetten. Stortinget innførte i 2005 en egen innkjøpsordning for sakprosa, slik at ca. 50 nye, utvalgte bøker hvert år skal finnes på alle landets folkebiblioteker. På universiteter og høgskoler står sakprosa på pensum, og i 2005 ble det opprettet et eget professorat i sakprosa ved Universitetet i Oslo. Blant myndigheter og i næringslivet øker bevisstheten langsomt om at det for en stor del er sakprosaen vi lever av her i landet – ved siden av oljen og fisken. Feilskjær i sakprosaen kan bety tap av kunder, kontrakter og kunnskap.

Enten vi snakker om sakprosa i snever forstand – som bøker og tidsskrifter – eller som et langt bredere begrep med plass for

hva er sakprosa Page 9 Tuesday, February 12, 2008 3:26 PM

den mangfoldige sakprosaen



brosjyrer, stemmesedler, stortingsmeldinger, e-poster, regnskaper, bruksanvisninger, aviser, blogger og andre Internett-fenomener: Sakprosaen er altfor viktig til å bli betraktet som noe selvfølgelig – noe som “bare er der”. Den er en hovedvei til dannelse. Og her bruker jeg ikke ordet i en snobbete betydning, men tenker på at vi alle danner oss daglig. Ved å reflektere kritisk og nysgjerrig over sakprosaen rundt oss kan denne dannelsen både bli mer omfattende og varig.

Men hva er sakprosa? Definisjonene svirrer rundt. Det er på høy tid at noen forklarer hva sakprosa er. Det er denne bokas ambisjon.

Oppfatningen av hva sakprosa er, har endret seg over tid, og uenighetene er store om hvilke tekster som kan betegnes som sakprosa. Sakprosaen er på samme tid en kamparena og en smeltedigel. Derfor går boka inn i flere debatter og ber om å bli motsagt.

Denne boka handler først og fremst om å forstå sakprosa, forstå hvordan den blir til, hvordan den virker og hvorfor den er så viktig. Boka henvender seg, for å si det ubeskjedent, til alle som ønsker å bli bedre lesere. Og den retter seg selvsagt også mot alle sakprosaforfattere. Hvem er ikke det? Når du skriver et avisinnlegg, en møteinnkalling eller en eksamensbesvarelse, er det sakprosa du skriver. Hvis du i tillegg er besatt av den kombinasjonen av skrivekløe og nysgjerrighet som gjør at du går svanger med en dokumentarbok, en essaysamling eller en fagbok, er du på vei til å bli en sakprosaforfatter på et litt annet plan.

Er det noe som knytter den sakprosaen som blir anmeldt på avisenes litteratursider sammen med brukssakprosaen? Er det mulig å studere det lærde essayet og den enkle bruksanvisningen i et felles perspektiv? Mitt svar er ja – og jeg vil forklare hvorfor i denne boka.

Selv om mange tekster analyseres underveis, er dette ikke en håndbok i tekstanalyse. Slike finnes det allerede noen av, og det

hva er sakprosa Page 10 Tuesday, February 12, 2008 3:26 PM



hva er sakprosa

bør skrives flere, både fordi metodene blir bedre og fordi tekstenes teknologi er i rask endring. For ikke å komplisere for mye har jeg motstått fristelsen til å legge hovedvekten på samspillet mellom ulike tegnsystemer – bilder, skrifttyper, layout etc. – i de sakprosatekstene jeg løfter fram. Boka gir heller ingen oversikt over sentrale norske eller andre språks sakprosatekster.1 Dette er heller ikke noen norsk eller nordisk sakprosahistorie.2 Denne boka er ment som et slags kompass til bruk i et spennende, men uoversiktlig landskap av tekster. Når jeg begrenser meg til norskspråklig sakprosa, har det én praktisk, én faglig og én kulturpolitisk grunn. Den praktiske er enkel: I en bok på norsk er det mest lettvint å presentere og kommentere tekster skrevet på norsk. Den faglige grunnen er, som jeg snart skal komme tilbake til, at begrepet nesten utelukkende brukes i Norden. Den kulturpolitiske grunnen er allerede nevnt indirekte: Boka vil gjerne bidra til at det skrives bedre sakprosa, at det legges til rette for sakprosa, og at det tenkes mindre snevert om disse tekstene i Norge. Mitt utgangspunkt er at alle tekster er interessante. Det er utvilsomt mer å grunne over i en samling filosofiske essays enn i «baksidetekstene på skandinaviske frokostblandinger», for å bruke et eksempel som latterliggjøres i Henrik Langelands roman Francis Meyers lidenskap (2007).

Men hvis vi er interessert i tekst som kommunikasjon, slik jeg er, er det ofte like mye å hente på pappesken og avissiden som mellom bokpermene.

Denne boka kan kanskje også gjennom sin form demonstrere at sakprosa ikke er én stil, og at formen må tillegges vekt. Sakprosaen er rik og mangfoldig både i form og innhold, og disse to – formen og innholdet – bør ikke skilles for strengt fra hverandre. Som forfatter av denne boka har jeg for eksempel hatt glede av å ha den fine malen for Universitetsforlagets hva erserie for hånden. Men flere steder krevde innholdet andre for-

hva er sakprosa Page 11 Tuesday, February 12, 2008 3:26 PM

den mangfoldige sakprosaen



mer, som igjen virker tilbake på innholdet. I ett kapittel fikk teksten form av et intervju, i et annet dukker det opp oppdiktede notater fra byråkrater skrevet til noen av landets statsråder.

I en anmeldelse av en essaysamling skriver Karin Sveen om den aktuelle forfatteren at han ikke likner «andre sakprosaister». Og hun tilføyer: «Det er han sikkert både lei seg og glad for. Det er jeg også.» Sakens prosa er langt fra fri for paradokser.3 Jeg har viet store deler av mitt liv til sakprosaen. Mitt eget første store ideal blant sakprosaforfattere framførte sine tekster muntlig og tilsynelatende spontant. Ofte ropte hans stemme stygt inn i mikrofonen, da helst mot urolig vær og klisterføre i norske skoger. Han ble berømt for sakprosaiske enkeltformuleringer som «Saken er biff. Saken er karbonade. Saken er ertesuppe.» Men først og fremst var han en allround språkkunstner som fikk hver eneste fem-mil på ski til å virke altfor kort for en ung og måpende radiolytter som selv satt med skismurning under neglene. Hvordan fikk mannen det til, sånn på rappen?

Siden lærte man at Bjørge Lillelien var journalistutdannet, og at han alltid var velforberedt, med lapper foran seg. Så var det altså ikke bare spørsmål om naturlig geni, men om hardt arbeid med å forme prosa. Tenk hvis man selv kunne snakke og skrive slik når emnet var passeringstider eller vinkelen på et hjørnespark!

Hvordan kunne det ikke da bli hvis man skrev om historie og politikk? Jeg arbeidet hardt for å avlure ham hans knep, og når jeg ble stor, skulle jeg skrive en stor bok om disse knepene. En sakprosaforsker var født.

Hva er sakprosa er inndelt i seks kapitler. I første kapittel diskuterer jeg sakprosaens forhold til virkeligheten og til det skjønne.

Graden av skjønnhet er ikke egnet til å skille skjønnlitteratur fra sakprosa, tross navnet på den første kategorien. Forskjellen ligger i forholdet til virkeligheten. Men “virkelighetens tekster”

hva er sakprosa Page 12 Tuesday, February 12, 2008 3:26 PM



hva er sakprosa

spenner fra kunstprosa til hverdagslige og lite forseggjorte tekster. Blir ikke sakprosabegrepet da for vidt? Jo, i mange sammenhenger blir det uhåndterlig. Derfor foreslår jeg i slutten av kapitlet en ny måte å definere og dele inn sakprosaen på.

Jeg kalte sakprosaen en kamparena. Striden gjelder både de enkelte tekstene og selve sakprosaen som litteratur. I kapittel 2 tar jeg for meg fire sentrale stridstemaer: om forholdet mellom sakprosa og skjønnlitteratur, om hvordan man skal dele inn sakprosaen, og om inndelingen skal innebære noen allmenngyldig ranking-liste over fine og mindre fine sjangere. Enten leseren er enig i min definisjon eller ikke, forteller de fire stridstemaene mye om hva sakprosa faktisk er i norsk kultur- og samfunnsdebatt et stykke ut på 2000-tallet. I faglig og politisk debatt prøver deltakerne ofte å bruke sin definisjonsmakt til å forme de kulturelle fenomenene som diskuteres. Slik er det også med sakprosaen, og ett av stridsspørsmålene gjelder nettopp makten i språket og tekstene. Kan man finne den i selve tekstene, eller gjelder spørsmålet bare makten over tekstene, slik den for eksempel utøves av aviseierne og redaktørene? Jeg mener at den finnes begge steder, og at samfunnsvitenskapen i sine maktstudier er for lite opptatt av å lete etter makten i selve sakprosaen.

Nettopp tekstene bidrar til å gjøre et fellesskap til en kultur, og vi kan vanskelig forstå tekstene uten samtidig å prøve å forstå den “tekstkulturen” de er en del av. Å se på sakprosa som en “normalprosa” hvor en tekst er god eller dårlig nærmest uavhengig av omgivelsene, bærer galt av sted. Sakprosaen blir til og leses i et intimt samspill med omgivelsene. Derfor skal vi i tredje kapittel legge ut på en rundreise mellom noen av sakprosaens tekstkulturer. Vi skal med et kritisk blikk besøke den kulturelt prestisjetunge essayistiske tekstkulturen, som i flere tiår har hatt stor innflytelse på litteraturen. Videre skal vi til den medisinske tekstkulturen, hvor budet “publiser eller forsvinn!” har utvil-

hva er sakprosa Page 13 Tuesday, February 12, 2008 3:26 PM

den mangfoldige sakprosaen



somme effekter på sakprosaen, både gode og dårlige. Og vi skal, men med mer fascinasjon enn kritikk, kikke inn i en ung bloggerkultur.

I kapittel 4 går vi tett innpå én enkelt tekst. Jeg har valgt en kommentarartikkel med en svært tydelig forfatterstemme, en tekst som kan friste til polemisk motsigelse. Men hvis vi skal forstå en slik sakprosatekst, må vi gjøre mer enn å si den imot eller drive såkalt ideologikritikk. Derfor presenterer jeg noen tekstanalytiske innganger, en hel serie med spørsmål til teksten, som er ment å åpne for en rikere forståelse.

Sakprosaen rommer mye av vårt kulturelle minne. I Gabriel García Márquez’ roman Hundre års ensomhet mister innbyggerne i landsbyen Macondo gradvis hukommelsen, og i en kostelig scene henger de for sikkerhets skyld en plakat rundt halsen på ei ku med teksten «Dette er en ku, den må melkes hver morgen for å gi oss melk, og melken skal kokes og blandes med kaffen for at vi skal få café-au-lait».4 Også i en langt større sammenheng er sakprosa en vaksine mot kulturelt hukommelsestap. Og da dreier det seg både om gamle tekster, som i dag gledelig nok er blitt tilgjengelige gjennom noen tastetrykk for millioner av mennesker, og det dreier seg om de historiske sporene som finnes i den enkelte teksten. Også de ordene jeg nå skriver, bærer spor av fortid i seg. Men også av framtid – de ber om lesernes svar og kommentarer. Derfor inviteres leseren i femte kapittel om bord i sakprosaens tidsmaskin.

Hva så med sakprosaens egen sak? Som begrep i norsk offentlighet er sakprosaen i framgang. Men som litteratur er den truet av en mangelfull norsk litteraturpolitikk. Innkjøpsordningen for en begrenset gruppe sakprosabøker er langt fra tilstrekkelig.

Som funksjonelt redskap er det fremdeles altfor liten bevissthet om hvordan man kan vedlikeholde og forbedre sakprosaen i en tid hvor tekstkulturenes teknologi endres hver dag. Dagens lese-

hva er sakprosa Page 14 Tuesday, February 12, 2008 3:26 PM



hva er sakprosa

og skrivevansker har også sammenheng med de raske forandringene av hverdagens sakprosatekster. Derfor må siste kapittel bli en serie utfordringer til politikere som ønsker å føre en offensiv sakprosapolitikk.

Som forfatter har jeg hatt mange gode hjelpere. Høsten 2006 prøvde jeg ut deler av manuskriptet i sakprosaseminaret for studenter ved Universitetet i Oslo. Takk til dem. Takk også til mangeårig kollega, professor Kjell Lars Berge, som tidligere har vært min sakprosalærer, og som kritisk har lest gjennom nesten det hele. Det har også dr.philos. Egil Børre Johnsen gjort. Han er en erfaren forfatter og norsklærer, og var en krumtapp i det første norske sakprosaforskningsprosjektet. I en innledende fase bidro professor Per Ledin og redaktør Karianne Bjellås Gilje med viktige kommentarer. Den alltid travle kunnskapsbanken, professor dr.med. Magne Nylenna, satte av flere timer til et intervju.

Han ble dermed medforfatter av boka på en måte som neppe samsvarer med de Vancouver-reglene for samforfatterskap han har vært med på å utvikle. Også forlagsredaktøren er en medforfatter av de fleste sakprosabøker. Ingrid Louise Ugelvik er en slik medforfatter i særklasse. Takk til alle. Og på forhånd takk til mine nysgjerrige og kritiske lesere. Forresten: For å sette løftet om en tidsmaskin ut i livet har jeg bestemt meg for å svare på alle henvendelser om denne boka, dersom de sendes til hvaersakprosa@iln.uio.no.

Nittedal, januar 2008 Johan L. Tønnesson

hva er sakprosa Page 15 Tuesday, February 12, 2008 3:26 PM

1 hva er sakprosa?



  

Hva er sakprosa?

Sakprosaen, virkeligheten og adressaten Hva er da sakprosa? En viktig nøkkel er antydet i innledningen.

Den dreier seg om forholdet til virkeligheten. Den danske lærebokforfatteren Claus Detlef kom for noen tiår siden med et slitesterkt forsøk på en definisjon: En sakprosatekst er en tekst som adressaten, ut fra sine forventninger, oppfatter som direkte ytringer om virkeligheten. Forventningene skapes bl.a. ut fra den sammenhengen teksten inngår i.5

Det er rimelig å oppfatte Al Gores filmatiserte powerpoint-foredrag om menneskeskapte klimaforandringer, En ubehagelig sannhet (2006), som direkte ytringer om virkeligheten. Dersom vi skrev en novelle om klimaendringene, for eksempel slik de arter seg for en familie i Bangladesh, ville vi kommet med indirekte ytringer om virkeligheten – vi ville så å si gå veien om en fiksjon. Av Al Gores lysbildeforedrag forlanger vi at alle opplysninger skal kunne dokumenteres. Av novellen kan vi ikke forlange det samme, selv om den kanskje bygger på grundige stu-

hva er sakprosa Page 16 Tuesday, February 12, 2008 3:26 PM



hva er sakprosa

dier. Det er høyst rimelig å gi plass til begge typer ytringer, både når vi stimulerer til skaping av tekster – i skole- og kulturpolitikken – og når vi diskuterer virkeligheten. I litteraturpolitikken har det tidvis foregått en polarisering mellom sakprosa og skjønnlitteratur. Vi nevner her bare ett eksempel: I mars 2007 stemte flertallet av medlemmene på årsmøtet i den viktige litteraturformidlingsorganisasjonen Norsk Forfattersentrum ned et forslag fra styret om en vedtektsendring som ville gi faglitterære forfattere anledning til å søke medlemskap. Som profesjonskamp kan slikt kanskje være forståelig: Noen er redde for sine privilegier. Men på et annet plan strir polariseringen mellom de to litteraturformene mot all sunn fornuft. Alle forstår at dette må være komplementære litteraturformer. Hva Jane Fondafilmen Kina-syndromet (1979) betød for kjernekraftdebatten, har Al Gores En ubehagelig sannhet betydd for klimaordskiftet – og omvendt.

Hva så med blandingsformene, den typen “prosa” som både litteraturforskere og forfattere har vært så opptatt av de siste tiårene? Som når Dag Solstad lar sin autentiske fødselsdato være romantittel, eller når han utgir en bedriftshistorie med undertittelen “Roman”? For det første: Hvis noe er “blandingsformer”, er det nettopp blandinger av ingredienser som det går an å utskille. For det andre: Den danske bruksdefinisjonen pekte på de sammenhengene som danner rammen for adressatens forventninger.

Hvis en tekst utgir seg for å være en roman, er det høyst rimelig av adressaten å oppfatte den – grunnleggende sett – som en indirekte ytring om virkeligheten. Dette er ikke fordi romanen essensielt sett behøver å være fiktiv, men fordi det i vår tekstkultur finnes en uskreven kontrakt som fastsetter at en roman – uavhengig av mengden korrekte historiske referanser – er fiksjon.

Lenger inne i boka skal vi få anledning til å gå noe mer i dybden, men la oss få problemene opp på bordet med det samme.

hva er sakprosa Page 17 Tuesday, February 12, 2008 3:26 PM

1 hva er sakprosa?



At én konkret leser oppfatter Kristin Lavransdatter-trilogien som direkte utsagn om middelalderen og dens begivenheter, gjør den ganske riktig til en sakprosatekst for ham eller henne.

Noe av det samme gjelder den andre veien når ateisten leser Nytestamentets oppstandelsesberetning. Det blir skjønnlitteratur for denne leseren. Men når vi snakker om begreper som “sakprosa” og “skjønnlitteratur”, er det ikke opp til hver enkelt samfunnsdeltaker å definere dem fra gang til gang. Det dreier seg om kulturelle og historisk sett spesifikke kategorier, og da finnes det rimelige og urimelige fortolkninger. Dersom en bok presenteres som en roman (gjerne også “dokumentarroman”) eller dersom en film presenteres som spillefilm (altså ikke som dokumentarfilm), hjelper disse sjangerbetegnelsene oss til å plassere ytringene på den ene eller den andre siden av det skillet som gjelder forholdet til virkeligheten.

Jeg vil vende tilbake til forholdet mellom sakprosa og skjønnlitteratur i flere omganger. Men først skal vi diskutere virkelighetens viktighet.

Er virkeligheten viktig?

Er dette med forholdet til virkeligheten, om det er “direkte” eller “indirekte”, så avgjørende? Er ikke det gammelt slagg, vil kanskje noen spørre, fra en tid hvor både vitenskapen og folk flest mente at ordene, for eksempel i et legetidsskrift, på en enkel måte kunne avbilde virkeligheten?

Det er avgjørende viktig å identifisere forholdet mellom en ytring og den virkeligheten den henviser til. Et banalt og uimotsigelig eksempel er sakprosasjangeren branninstruks. Hvis det brenner i hotellet, er det et ufravikelig krav til teksten at gjesten kan regne med at kartet over rømningsveier og plasseringen av brannslokningsapparater henviser helt direkte til faktisk eksiste-

hva er sakprosa Page 18 Tuesday, February 12, 2008 3:26 PM



hva er sakprosa

rende korridorer og apparater. Det kan selvsagt hende at forfatterne av slike sakprosatekster bommer på oppgaven, slik at hotellgjesten misforstår og i verste fall brenner inne. Men dette endrer ikke den uskrevne kontrakten hvor det står at mottakeren, i det minste i vår tekstkultur, må forventes å oppfatte teksten som en direkte ytring om virkeligheten. Langt på vei det samme gjelder “bevisene” om forbudte irakiske våpenprogrammer som i mars 2003 ble lagt fram for FNs sikkerhetsråd av USAs utenriksminister Colin Powell. Vi vet i dag at de var løgnaktige, men som påskudd for krig krevde de en utvetydig referanse til virkeligheten. At utenriksministeren tydelig holder noe skjult i sin tale av 7. mars 2003, betyr altså ikke at adressaten slutter å forvente at det han velger å snakke om, er faktiske forhold. Unntaket er hyperskeptikeren som allerede har bestemt seg for å oppfatte alle utsagn om Irak fra USAs ledere som løgn og forbannet dikt.

En kritisk sakprosaanalyse av det skriftlige referatet fra Powells tale vil sette fingeren på “vi” – hvem er det? – i det følgende utdraget. Likeledes på uttrykkene «et europeisk land»/«dette landet»: Dr. ElBaradei talte om aluminiumsrørene som Irak har forsøkt å skaffe seg i årenes løp. Men vi vet også at til tross for dagens rapport finnes det ny informasjon som er tilgjengelig for oss, og jeg tror den også er tilgjengelig for IAEA [Det internasjonale atomenergibyrået], om et europeisk land hvor Irak var ute etter å kjøpe slike rør. Og dette landet har forsynt oss med informasjon, til IAEA, om at …6

En slik analyse ville gi verdifull innsikt i hva vi kunne kalle konstruksjon av sannhet. Og i lys av Powells seinere innrømmelser av at hans innlegg i FN bygget på mye dårlig etterretning, kan

hva er sakprosa Page 19 Tuesday, February 12, 2008 3:26 PM

1 hva er sakprosa?



talen omskapes fra en sakprosatekst til en fiksjonstekst ved å gi den en ny innramming, for eksempel ved å la lydopptaket fra FNs sikkerhetsråd akkompagneres av hip-hop-rytmer. Men i sin opprinnelige sammenheng – den vi seinere i boka skal kalle “situasjonskontekst” – er det ingen tvil om at det dreier seg om sakprosa. FN-systemet ville hurtig bryte sammen hvis innlegg fra USAs utenriksminister ble oppfattet annerledes av de relevante deltakerne i kommunikasjonen.

Sakprosa uten følelser og publikum?

Likevel er forholdet mellom språk og virkelighet for komplisert til at vi lettvint kan slå fast at sakprosa er direkte utsagn om virkeligheten. De som måtte tro på språkets og bildenes evne til på en entydig måte å fortelle hvordan verden egentlig er, hopper over en lang, selvkritisk tradisjon i vitenskapen. Lenge før den såkalt språklige vendingen i akademia satte inn på 1960-tallet og snudde interessen mot tekst og “diskurs”, var forskere klar over at språket ikke var nøytralt. Dette gjaldt også positivistene, altså de som var på jakt etter positiv, sann kunnskap som kunne bevises eller avkreftes. De forstod at det var en avstand mellom tegnet og det som betegnes, altså for eksempel mellom ordet “bok” og den fysiske boka foran oss. De var heller ikke blinde for de mange kompliserende leddene i menneskelig kommunikasjon. Men de var sterkt opptatt av å gjøre avstanden minst mulig og av å fjerne flest mulig av komplikasjonene gjennom å formalisere kommunikasjonen. Sakprosabegrepets far, den finlandssvenske språkforskeren Rolf Pipping, skrev dette under selve begrepsunnfangelsen i 1938: Det intellektuelle utløsningsbehovets stilart er den objektive framstillingstypen. […] Her kommer alt an på sak. Følelsesut-

hva er sakprosa Page 20 Tuesday, February 12, 2008 3:26 PM



hva er sakprosa

trykk er prinsipielt utelukket. De hører ikke til emnet […] Noe tilsvarende gjelder de hensyn forfatteren må ta til sitt publikum. [...] Det er denne saklige stilarten som i svensk stilistikk vanligvis kalles “normalprosa”. Jeg foretrekker benevnelsen “sakprosa” eller “objektiv prosa”. [JLTs oversettelse.]7

Dette er et sterkt antiretorisk syn på sakprosa som virker avleggs i dag. Ikke fordi det er gammelt, men fordi det tekstvitenskapelig er (ut)datert.8 Det er derimot ikke boka Retorikken, hvor Aristoteles noen tusen år tidligere konstaterte at vi er avhengige av å bevege våre mottakere hvis vi skal overbevise dem, og at vi derfor må aktivisere deres følelser gjennom patos. Dette er et nødvendig bevismiddel, mener han. En “positivistisk” forgjenger av Pipping, den franske forfatteren og filosofen Germaine de Staël, mente at følelsene er viktige også for selve tenkningen. 138 år før Pippings artikkel skrev hun at «det er våre affekter som får oss til å reflektere, bare de kan gjøre ånden i stand til å bore raskt og dypt».9 I Pippings sakprosa skal derimot patos «prinsipielt utelukkes». Aristoteles’ andre “bevismiddel”, etos, har særlig med kontakten mellom forfatter og leser å gjøre. Gjennom dette bevismidlet skal taleren sikre tillit og troverdighet hos lytteren. Hos Pipping skal dette underordnes det tredje – logos, altså saken selv som overbevisningsmiddel: «Her kommer alt an på sak.» Det er ikke vanskelig å svare Pipping i lys av mange tiårs debatt om objektivitet, språk og andre tegnsystemer. Verken etos eller patos kan fjernes med et pennestrøk. Også den bevisst antiretoriske taleren appellerer til leserens følelser når han eller hun skal overbevise. Selve den korthugde formen hos Pipping i formuleringen «Her kommer alt an på sak. Følelsesuttrykk er prinsipielt utelukket», har tydelig patos. Prøv bare å deklamere den som en folketale! Og paradoksalt nok kan den siste setningen fortolkes som et følelsesmessig uttrykk for forfatterens egen irritasjon over fag-

hva er sakprosa Page 21 Tuesday, February 12, 2008 3:26 PM

1 hva er sakprosa?



forfattere som blander sine følelser inn, mens den første setningens insistering på saklighet er egnet til å styrke forfatterens saklighetsetos, særlig i betraktning av at han benytter «jeg»-formen litt senere.

Metaforenes makt Mye av det som omtales i språket er i seg selv språklige fenomener. Det gjelder for eksempel lovene og alle tekstene som skrives om dem. Noe som kompliserer forholdet mellom språk og virkelighet, enten det er snakk om kultur eller natur, er metaforene. I motsetning til hva mange tror, er ikke disse først og fremst språklige spesialeffekter og overskuddsfenomener til bruk i lyrikk og sportsoverskrifter. De er uunngåelige når vi skal snakke og skrive om verden. Vi er riktig nok ikke nødt til å skrive “steinrøysa” om Norge eller skrive at noen er “kalt inn på teppet” når de er bedt om å rapportere til sin overordnede. I naturvitenskapene er “treet” en mye brukt metafor som vi prinsipielt kunne greie oss uten, selv om den hjelper kraftig for forståelse av for eksempel utviklingslæren. Men vi klarer oss ikke uten språklige bilder når vi for eksempel skal beskrive abstrakte fenomener som forholdet mellom mennesker. Noen står over andre, hevder vi. Men da mener vi ikke at den ene i bokstavelig forstand står på en pall eller et podium. Vi kan skrive at vi blir satt utenfor en beslutningsprosess. Dette kan bety at vi må holde oss utenfor de fysiske værelsene hvor beslutningene tas, men oftest snakker vi om å være innenfor eller utenfor i overført, altså metaforisk, betydning. Da det amerikanske forskerparet George Lakoff og Mark Johnson i 1980 ga ut boka Metaphors we live by (den norske oversettelsen har fått tittelen Hverdagslivets metaforer), slo den inn som en flodbølge i akademiske miljøer verden over fordi dette var noe leserne visste, men langt på vei hadde

hva er sakprosa Page 22 Tuesday, February 12, 2008 3:26 PM



hva er sakprosa

glemt: Vi tenker, kommuniserer og lever våre hverdagsliv ved hjelp av metaforer.

Styrer Pipping unna metaforene i det lille sitatet fra 1938 hvor han lanserer sakprosabegrepet? Langt ifra. At menneskene har et “intellektuelt utløsningsbehov” kan i alle fall tolkes metaforisk. På samme måten som vi har fysiske drifter som krever sin utløsning, har vi også behov for intellektuell utløsning. Selve ordet «underordnes» peker på den metaforiske forestillingen jeg nevnte: at noe står over noe annet slik en høy offiser er overordnet en liten fotsoldat. At de siste er såkalt døde metaforer, spiller liten rolle. Hverdagslivets metaforer virker i det skjulte, som når Pipping snakker om «framstilling» (noe er stilt fram), «utelukket» (noe er lukket ute), «tilsvarende» (noe svarer), «foretrekker» (noe er trukket fram foran noe annet).

Adressaten og tegnet Vi så at Pippings ønske om å utdefinere hensynet til publikum strir mot gammel, retorisk tankegang. Men det står også i konflikt med viktige retninger i moderne språkfilosofi. Den såkalt pragmatiske retningen legger vekt på å forstå språk som handling mellom mennesker. Vi gjør noe overfor noen når vi snakker og skriver. Også store deler av den tegnorienterte, semiotiske retningen er opptatt av hvem ytringene våre er henvendt til. Den store russiske litteraturforskeren og filologen Mikhail Bakhtin hevder at adressaten er fundamental i all kommunikasjon, og at vi alltid foregriper noen svarende reaksjoner fra en tenkt adressat når vi ytrer oss. Og ikke nok med det. Enhver ytring bærer fortidige ytringer i seg – med spor av gammel mening.

Og mens mange språkforskere likevel holder fast ved at forholdet mellom tegnet (ordet “bok”) og det betegnede (boka) er tilfeldig, har semiotikere som Charles Sanders Peirce og Umber-

hva er sakprosa Page 23 Tuesday, February 12, 2008 3:26 PM

1 hva er sakprosa?



to Eco lært oss å jakte etter ikke-tilfeldige tegn. Det kan for det første være såkalte indekser, tegn som peker i en bestemt retning. Et språklig eksempel er påpekende pronomener. Pronomenet den kan for eksempel vise til en bestemt gjenstand. Et ikke-verbalt eksempel er pilen på et veiskilt som peker i en klar retning. Den neste typen tegn er symbolske. Her er ikke forholdet mellom tegn og virkelighet like direkte, men det er ikke tilfeldig når vi for eksempel lar dette tegnet q q symbolisere musikk, eller når et rødt kors symboliserer barmhjertighet. Endelig har vi de ikoniske tegnene, slike som det er så mange av på verktøylinjen i de fleste tekstbehandlingsprogrammer hvor for eksempel en saks skal bety “klipp ut”. Mange sitter nok igjen med forestillingen om språket som et nøytralt middel for virkelighetsgjengivelse. Men i vitenskapen, i alle fall blant dem som arbeider med vitenskapsteori, er det få som tror på slikt. Vi kommer ikke unna metaforer og talende tegn.

Enda et argument for at vi langt på vei fortolker når vi prøver å beskrive, er at selve perspektivet og utsnittet avgjør hvordan vi “avbilder” virkeligheten. Det vet enhver fotograf, men det gjelder også når vi skriver. Som kjent er for eksempel mye historie skrevet i hjemlandets og seierherrenes perspektiv. For den som søker mest mulig sannhet, er det viktig å få presisert slike perspektivvalg. Hvis historikeren underslår dem, kan leseren lett få inntrykk av at fagpersonen har sett verden med “Guds øyne”, og få overdrevne forestillinger om ens egen nasjons fortreffelighet.

Saklighet tross alt Likevel bør vi kanskje gi akt på Pippings ambisjon idet vi sirkler inn våre begreper om sakprosa. I 1938, i en førkrigstid preget av svulstig retorikk om den ariske rases og verdensrevolusjonens seier, ville “den nye sakligheten”s talsmenn renske kunst og pro-

hva er sakprosa Page 24 Tuesday, February 12, 2008 3:26 PM



hva er sakprosa

sa for falsk pynt. Sett i lys av Hitlers og Stalins demagogi representerte den knusktørre sakligheten et prisverdig ideal.

Begrepet “sakprosa” (Sachprosa) finnes en sjelden gang i tyskspråklige tekster,10 men brukes ellers så godt som utelukkende i Norden, og det er uoversettelig til engelsk. Ett forslag kan være den negative bestemmelsen “non fiction”. På et overordnet plan stemmer det godt med oppfatningen om at sakprosa består av direkte ytringer om virkeligheten. Men også i sakprosa kan vi skrive inn mengder av fiksjon, enten det er forkynnende liknelser slik som Jesu fortelling om den barmhjertige samaritan, eller eksempler vi dikter for å tydeliggjøre et poeng. Selv den mest nøkterne språkvitenskapens tekster er for eksempel smekkfulle av fiktive fortellinger som at Per slår Kari. Det er litt for lettvint å svare “alt annet enn diktning” når noen spør hva sakprosa er.11 Hvorfor ikke heller oversette sakprosa med factual prose? Fordi dette gir for mange assosiasjoner til faktapregede framstillinger. Et slikt begrep hentyder også til Pippings antiretoriske definisjon som jeg nettopp har argumentert mot. Subject oriented prose er kanskje noe bedre: Sakprosaen handler om emner, om saker og ting. Men heller ikke dette begrepet fanger det nordiske begrepet med dets betydningshistorie.

Hvorfor har ordet bare slått gjennom i Norden? Det vil aldri kunne bevises, men det kan ha en sammenheng med at folkelige, “motkulturelle” bevegelser stod særlig sterkt her. Disse, som vi i Norge kjenner som haugianisme, mål- og avholdsbevegelse, ble langt på vei tatt opp i den arbeiderbevegelsen som etter hvert erobret statsmakten. Man trengte nå et saklig språk og en stil som verken var forfinet elitistisk eller upresist hverdagslig.

Minst like viktig – og kanskje er det en sammenheng her – er det trolig at sakprosa ble en kategori i nordiske læreplaner og lærebøker i tiårene etter annen verdenskrig.12 Vi har alle behov for å navngi fenomenene rundt oss og dele dem inn i arter, slik

hva er sakprosa Page 25 Tuesday, February 12, 2008 3:26 PM

1 hva er sakprosa?



Carl von Linné skapte orden i en kaotisk planteverden på 1700tallet. For noen generasjoner av nordiske skoleelever er sakprosa blitt en kategori som gir en viss mening i tekstherbariet.

I denne lille boka vil du møte sakprosa på flere ulike stilnivåer, og det er langt fra bare intellektets utløsningsbehov som skal tilfredsstilles. Men et gjennomgående synspunkt vil være at sakprosaen særkjennes av sitt i hovedsak direkte forhold til virkeligheten, og at det er viktig å holde fast ved ambisjonen om å opprettholde et slikt forhold.

Sakprosaen og det skjønne Jeg har til nå lagt hovedvekten på prosatekstens forhold til virkeligheten – en samling tekstanalyser fra forskningsprosjektet Svensk sakprosa fikk talende nok tittelen Verklighetens texter (2001). Et annet hovedspørsmål vi vanskelig kommer utenom når vi strever med å artsbestemme sakprosa, gjelder forholdet mellom sakprosa og skjønnlitteratur. En diskusjon om dette kan ikke føres i et historisk-kulturelt vakuum. Jeg har allerede slått fast at det ikke fantes noe sakprosabegrep før 1938, og at begrepet er uoversettelig i et stort språkområde som kulturelt sett ligger oss nær. Men som vi husker, var allerede begrepet “normalprosa” etablert da Pipping unnfanget sitt begrep. Også skjønnlitteratur var for lengst skilt ut som en egen kategori i hele Vesten. Når skjedde utskillingen og etableringen? Noen lar seg kanskje forlede til å tro at skillet er eldgammelt, ettersom Aristoteles skrev en egen bok om poetikken, altså læren om fortellende, dramatisk og lyrisk diktning. Dette skal i så fall være hans innføring i skjønnlitteratur. I tillegg skrev han så Retorikken, som blir sakprosalæreboka, kanskje sammen med Logikken. Men verken da eller i de to årtusenene som fulgte, ble litteraturen delt opp på denne måten.

Når Poetikken oversettes med Om diktekunsten på norsk, kommer

hva er sakprosa Page 26 Tuesday, February 12, 2008 3:26 PM



hva er sakprosa

vi lett til å tenke på et altfor moderne kunstbegrep, der skillet mellom kunst og håndverk trekkes helt annerledes enn i dag.

Først så seint som på 1800-tallet begynner man for alvor å skille mellom skjønnlitteratur og annen litteratur. Det har sammenheng med at ideen om kunstneren som geni får vind i seilene. Kunstneren ble på romantisk vis forstått som en særlig begavelse som ved hjelp av inspirasjon maktet å skape nye visjoner og universer hinsides det trivielt hverdagslige. Da måtte også det genialt utførte diktet, romanen og skuespillet rage over lærd prosa. De som forfattet litteraturhistorier fortsatte likevel langt inn på 1900-tallet, altså etter at de periodene vi har lært å kalle “romantikk” og “nyromantikk” var over, å inkludere mye av det de mente var det beste fra den vitenskapelige litteraturen. I en oversikt over norsk 1800-tallslitteratur som i 1868 ble skrevet for verdensutstillingen i Paris, fylte sakprosaomtalen 197 av 220 sider.13 Sakprosahistorikeren Ottar Grepstad skrev i 1997: Dei siste femti åra, kanskje endå lenger, har det […] vore vanleg å avgrense dei breie litteraturhistoriene til fiksjonslitteraturen. Slik er det truleg i alle land der romantikken har prega historia. Når sakprosa blir inkludert, er det den «kunstige» prosaen som blir rekna med og verdsett, dvs. dei sakprosasjangrane som er minst ulike dei fiksjonslitterære.14

Beslektet med utelukkelsen av sakprosa fra litteraturhistorien er den ganske frekke skikken med simpelthen å omtale skjønnlitteratur som “litteratur”, samtidig som ordet “forfatter” brukes synonymt med “skjønnlitterær forfatter”. I dagens situasjon er grensene oftest klare, og vi kan spørre: Er sakprosa mindre skjønn enn skjønnlitteratur? For tiden er det med få unntak kun skjønnlitteratur som er innskrevet i det som gjerne kalles kunstinstitusjonen, altså ytringer som oppfattes som kunst, og som

hva er sakprosa Page 27 Tuesday, February 12, 2008 3:26 PM

1 hva er sakprosa?



kulturpolitisk og markedsmessig håndteres som kunst. De få unntakene gjelder essayistikk og biografier med særlige litterære kvaliteter, gjerne skrevet av skjønnlitterære forfattere. Institusjonelt sett er altså det meste av den litterære sakprosaen utdefinert av det skjønne selskap.

Det er i dag ingen som våger seg på enkle vesensforklaringer av kunstbegrepet. Sett under ett må sakprosaens eksklusjon fra kunstinstitusjonen forklares ut fra bestemte kulturelle, sosiale og økonomiske interesser. Den romantiske kunstnermodellen er nevnt, og det er en vanlig forestilling at fiksjoner er egnet til å gi leserne en helt egen type opplevelse og erkjennelser. Herfra er ikke veien lang til å mene at det for eksempel er sunnere å lese historiske romaner enn faghistorisk litteratur. Skjønnlitterære forfattere har hatt behov for en særegen status hvor de unngår å konkurrere med fastlønnede skribenter om knappe kunstpolitiske tilskuddsordninger. Dermed har man ofret de sakprosaforfatterne som prøver å leve av sine bøker. En kritikk av denne praksisen som det burde være lett å bli enig om, er at skillet kunst/ikke-kunst trekkes på feil grunnlag. Man begår det filosofen Hans Skjervheim kalte et “kategorimistak” når man sier at kunst er lik fiksjon. Kategoriene fiksjon/ikke-fiksjon og kunst/ ikke-kunst hører ikke til samme “likning”. Skulle for eksempel et fotografi per definisjon være mindre kunst enn et maleri?

Også innen fiksjonslitteraturen kan og bør det skilles mellom kunst og ikke-kunst. Det gir god mening å trekke en glideskala mellom det trivielle og det kulturelt betydningsfulle her. En målgruppetilpasset sex-novelle i et pornoblad eller en skolestilsnovelle skrevet under press, vil oftest være langt mindre kulturelt betydningsfull enn en novelle av Cecilie Løveid. Likevel er selvsagt alle de tre novellene viktige i sine sammenhenger. (At alle kan plasseres inn i sammenhenger som gjør dem til kunst, er en annen sak.) Slik også med sakprosaen. Det er neppe aktu-

hva er sakprosa Page 28 Tuesday, February 12, 2008 3:26 PM



hva er sakprosa

elt å nominere en håndbok til en mobiltelefon eller en innbundet samling av eksamensbesvarelser til Brageprisen. Kulturelt betydningsfulle sakprosatekster har i dag sin egen Brage-kategori, og blant disse tekstene kan det finnes kunst. Mange vil være enige med meg i at for eksempel historikeren Ivo de Figueiredo har skapt kunst i sine biografier.

Mange har med rette forsvart kunsten med argumenter som dreier seg om det framstillingsmessige eller stilistiske. Man har da for eksempel lett etter virkningsfulle akkordrekkefølger i kunstmusikk, suveren beherskelse av det gylne snitt i malerier eller særlig originale og velvalgte figurer i litteratur. På dette nivået kan man imidlertid ikke skille fiksjon fra ikke-fiksjon. Men det er fullt mulig å diskutere litterær kvalitet ut fra slike variabler, og da vil en særlig dyktig forfatter av en reportasjebok eller en historiebok kunne score like høyt som novelleforfatteren. I en instruktiv artikkel om emnet “skjønt håndverk i saklig litteratur” beskriver den både skjønn- og saklitterære forfatteren Atle Næss en rekke skjønnlitterære teknikker som den gode sakprosaforfatteren kan benytte seg av for å gi prosaen liv. Han avviser deretter at sakprosaforfatteren ikke kan være kunstner: Det forekommer rimelig å regne med at kunstnerne, slik det har vært vanlig å anta, oftest forekommer blant arten skjønnlitterære forfattere. Men det er neppe like rimelig eller logisk å slutte fra det til at det overhodet ikke finnes sakprosakunstnere.15

Ut fra en kvantitativ betraktning kan vi – dersom vi legger et vidt sakprosabegrep til grunn – slå fast at det finnes mer uskjønn sakprosa enn uskjønn skjønnlitteratur. Nå er det ikke all skjønnlitteratur som skal være skjønn – det “sublime” har lenge vært et ideal blant de lærde, og dette kan ligge i hesligheten, som i den anerkjente amerikanske forfatteren Charles

hva er sakprosa Page 29 Tuesday, February 12, 2008 3:26 PM

1 hva er sakprosa?



Bukowskys bøker hvor vi finner flust av mindre skjønne replikker av typen «you’re lucky I didn’t press the thing into your hairy ass».16 Men det aller meste av sakprosaen – fra rutetabellen via leksikonet til sensasjonsavisa – har ambisjonene helt andre steder enn i det sublime og/eller skjønne.

Å begripe sakprosaen i sin sammenheng Dette siste kan kanskje tale for en innsnevring av sakprosabegrepet. Hvordan skal sakprosaen ha noen sjanse i kulturpolitikken hvis den skal omfatte gørrkjedelige bruksanvisninger og uforståelige varedeklarasjoner? Simpelthen ved at vi sjonglerer med noen ulike betydninger på samme tid. Svært mange ord har en rekke delbetydninger oppgitt i ordboka uten at det skaper store problemer. Jeg skal straks slå et slag for en praktisk, toleddet definisjon. Men la oss først tenke litt bredere. Da Kjell Lars Berge og jeg selv sammen med sakprosastudentene høsten 2006 bestemte oss for radikalt å revidere Wikipedia-artikkelen om sakprosa, valgte vi å presentere begrepet i ulike kontekster, slik: I dag har begrepet sakprosa flere ulike betydninger, avhengig av hvilken sammenheng eller institusjon begrepet benyttes innenfor.

1 Kulturpolitikk: I 2005 ble det innført en egen innkjøpsordning for sakprosa i regi av Norsk kulturråd. Ordningen gjelder «sakprosabøker med språklige, litterære, innholds- og formidlingsmessige kvaliteter som henvender seg til et allment publikum».

[Note: «Fra Norsk kulturråds statutter. …»]

2 Bokbransje: Innenfor forlags- og bokhandlervirksomhet betyr “generell sakprosa” «alt det som ikke lar seg bestemme som skjønnlitteratur, skole- og lærebøker eller verk». [Note: «Trond Andreassen 2006: Bok-Norge, Oslo: Universitetsforlaget s. 204.»]

hva er sakprosa Page 30 Tuesday, February 12, 2008 3:26 PM



hva er sakprosa

3 Forfatterforeninger: Forfattere av sakprosa er organisert i en egen forfatterforening: Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening som organiserer alle som har skrevet 100 sider tekst av “faglitterær karakter”. [Note: «Se medlemskapskriteriene for Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening på: http:// www.nffo.no/»] 4 Massemedier: “Sakprosa” er blitt en stadig mer vanlig kategori for de bøkene kulturredaksjonene omtaler og anmelder som ikke er skjønnlitterære.

5 Pedagogikk: I flere tiår har sakprosa – både i bøker og andre medier – vært en viktig del av norskundervisningen i skolens læreplaner, og i Kunnskapsløftet (fra 2006) er sakprosa en viktig del av de grunnleggende ferdighetene i lesing og skriving på tvers av alle fag. Norske elever skal lære seg å lese og skrive sakprosatekster innenfor fag som naturfag, samfunnsfag, livssynsfag og norsk.

6 Forskning og høyere utdanning: Dagens tverrfaglige skandinaviske sakprosaforskning er opptatt av å forstå sakprosa som en samlebetegnelse for tekster som skapes innenfor ulike tekstkulturer i samfunnet med unntak av tekstkulturer som er skjønnlitterært orienterte. Eksempler på slike tekstkulturer er offentlig debatt, pressen, byråkratiet, religionen og vitenskapen. Sakprosatekster kan både bestå av skrift, muntlig tale, ord og bilder (og mange andre tegnressurser), og kan publiseres i alle medier.

Noen viktige forskningsfelt innenfor dagens norske sakprosaforskning er: 1 Læremiddelstudier: Hvordan realiseres fagkunnskap for elever og studenter gjennom pedagogiske tekster? [Note: «Senter for læremiddelforskning, Høgskolen i Vestfold: http://www-lu.hive.no/tekstar/»] 2 Vitenskapsretorikk: Hvordan skapes vitenskapelig innsikt og forståelse for fagfolk og andre gjennom vitenskapelige artik-

hva er sakprosa Page 31 Tuesday, February 12, 2008 3:26 PM

1 hva er sakprosa?



ler og monografier, og hva kjennetegner sjangrene og tekstene som kjennetegner de ulike vitenskapene?

3 Medieforskning: Hvilke virkelighetsbilder skaper pressetekstene? Hvordan omsetter pressen kilder til helhetlige tekster?

4 Arbeids- og hverdagslivets tekster: Hvilke kvaliteter preger sakprosaen i dagens arbeidsliv – fra epost til sikkerhetsforskrifter? Hvilke sakprosatekster hemmer og fremmer deltakelse og demokrati?17

Sakprosa er altså ikke noe som, lik en plante, ligger som et naturprodukt, ferdig til innsamling, navngiving og sortering. Det er en kulturelt konstruert kategori som har oppstått i bestemte sammenhenger og som utvikler seg videre i andre. Å begripe sakprosa er å forstå den i sin sammenheng.

Sakprosa og dannelse Så har vi altså slått lerretet opp, med begreper som virkelighet, skjønnhet og institusjon. Det er fristende, på retorisk vis, å stanse ved tallet tre. Men ett begrep mangler: Det som finnes i annet ledd av navnet Wikipedia – altså “pedia”. Det greske begrepet paideia oversettes gjerne med “dannelse”. Og her gjelder det ikke overflatisk dannelse slik vi møter den når Jan Kjærstads forfører Jonas Wergeland briljerer i selskapslivet. I lomma har han en liten bok med utvalgte sitater fra skjønnånder. Det dreier seg om den dannelse vi både sammen og hver for oss bygger opp ved å beskrive verden og ved å reflektere over og kritisere den.

For noen tiår siden pågikk det en stor debatt i forskningsverdenen om overgangen fra muntlig til skriftlig kultur representerte det virkelig store skillet (“the great divide”) i menneskehetens historie.18 De som mente at det var slik, fikk støtte av Unesco – FNs særorganisasjon for undervisning, vitenskap og kultur. Organisasjonen erklærte i 1972 at den som ikke beher-

hva er sakprosa Page 32 Tuesday, February 12, 2008 3:26 PM



hva er sakprosa

sker skrift, kun tenker i konkrete bilder og ikke i begreper: «Det ikke-alfabetiserte [illiterate] menneskets tanke […] forblir konkret. Han tenker i bilder og ikke i begreper.»19 Det er å gå altfor langt. Men skriftens evne til å holde noe fast er viktig, den gjør oss i stand til å lagre erindring på en annen måte enn når tradisjon skal overleveres muntlig. Dagens tekster kan bli kritisert og dermed videreutviklet av neste generasjon. Dannelsesreisen kan gjerne gå hele veien rundt, tematisk og historisk, slik som i en encyklopedi – en-cyclo-paideia. Men den går samtidig både innover og utover, idet vi gjennom samtale tilstreber å bli klokere i vårt møte med verden, kanskje med det guddommelige. Å reflektere over tekster er å danne seg selv og hverandre. Og de fleste tekster ytrer seg om verden på en direkte måte.

Hva er da sakprosa?

Når vi definerer et kulturelt skapt fenomen som sakprosa, bør vi være forsiktige med å gi vesensdefinisjoner, altså definisjoner som oppfattes som forsøk på å gripe en grunnleggende essens ved fenomenet, kanskje på tvers av tid og rom. Definisjonene bør være praktiske, for de skal utrette et arbeid for oss i de tekstkulturene vi opptrer i til daglig. Samtidig skal de bidra til å utvikle disse tekstkulturene. Når jeg nå selv gjør et forsøk på å bestemme sakprosabegrepet, skal det forstås på denne måten.

Definisjonen skal ha tre ledd, for den skal både romme en hovedbetydning og to virkeområder for begrepet. Hovedbetydningen vil være en lett videreutvikling av Claus Detlefs definisjon som jeg siterte i starten av kapitlet.

Det første bruks- og virkeområdet er den litterære institusjonen. I Norge har sakprosabegrepet vært viktig i den litteraturpolitiske debatten. Etter mange års strid fikk vi i 2005 som nevnt en egen statlig innkjøpsordning for sakprosa, og i 2007

hva er sakprosa Page 33 Tuesday, February 12, 2008 3:26 PM

1 hva er sakprosa?



fikk den litterære Brageprisen en hovedklasse med dette navnet.

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) ivaretar opphavsretten for langt fler enn faglitterære forfattere i snever forstand. Når medlemmenes bøker anmeldes i pressens litteraturseksjoner, kategoriseres de gjerne som sakprosa. Sakprosa innen dette virkeområdet blir dermed en overkategori for faglitteratur, men kategorien er ikke så vid at den omfatter slikt som det aldri vil være aktuelt å plassere i folkebibliotekenes hyller. Hva som er “litteratur”, bestemmes ikke av uangripelige, ikke-kulturelle eller ahistoriske kriterier for litteraritet, men etter hva samfunnet har institusjonalisert som litteratur.

Det andre virkeområdet er videre, og i motsetning til det første er det ikke institusjonelt begrunnet, men knyttet til praksis i hele samfunnet. Da en rekke svenske forskere i 1996 startet prosjektet Svensk sakprosa, valgte de å studere “det mycket lästa”.

Her ble mange tekster innlemmet som det vil kjennes underlig å plassere i et litterært skattkammer: soldathåndbøker, brosjyrer og ukeblad. I norsk sakprosaforskning har vi gått lenger. Vi har skrevet ned replikkene i radioprogrammer og tekstmeldinger og studert dem som sakprosa, sammen med stillingsannonser, nettsider og avisartikler.

Disse to virkeområdene for definisjonen tilsvarer et stykke på vei de to hovedbetydningene av ordet “kultur”: For det første den betydningen vi forbinder med uttrykket “kunst og kultur” og som gjelder ytringer og ytelser innenfor eller i nærheten av kunstfeltet. For det andre den brede, samfunnsvitenskapelige betydningen som har slått så sterkt igjennom i innvandringsdebatten: kultur som ideologi, væremåte og samhandlingsform.

Jeg velger å kalle sakprosaen innenfor det første virkeområdet for litterær sakprosa, mens den øvrige kalles funksjonell sakprosa.

Dette innebærer selvsagt ikke at den funksjonelle sakprosaen er uten litterære kvaliteter, bare at den ikke hører hjemme i den lit-

hva er sakprosa Page 34 Tuesday, February 12, 2008 3:26 PM



hva er sakprosa

terære institusjonen. Omvendt har også litterær sakprosa en rekke funksjoner, men de utøves innenfor en så vidt klart trukket institusjonell ramme at det er praktisk å kategorisere dem ut fra denne tilhørigheten.

Definisjon: – Sakprosa er tekster som adressaten har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten. Sakprosateksten kommuniserer gjennom skriftlig verbalspråk, men dette skjer ofte i samspill med andre tegnsystemer.

– Litterær sakprosa er forlagspubliserte tekster med navngitte forfattere. Forfatterne forstås her som individer. Forfatteren henvender seg som uavhengig skribent til en allment tilgjengelig offentlighet. I den litterære sakprosaen står alle litterære virkemidler til rådighet, så lenge kontrakten om den grunnleggende, direkte tilknytningen til virkeligheten er opprettholdt. Den litterære sakprosaens medier er for tiden elektroniske og trykte bøker, hefter og tidsskrifter.

– Funksjonell sakprosa er offentlig tilgjengelige tekster skrevet av private eller offentlige institusjoner eller av navngitte eller ikke navngitte privatpersoner. Forfatterforståelsen er kollektiv. Forfatteren henvender seg som skribent på vegne av en institusjon til allmennheten eller andre institusjoner. Denne sakprosaens sjangerkrav er intimt forbundet med deres tiltenkte funksjon. Den funksjonelle sakprosaens medier spenner fra bøker via aviser til radio, brosjyrer og tekstede bruksgjenstander, og omfatter en rekke av Internettets medier.

Videre lesning Kjell Lars Berge: «Det vitenskapelige studiet av sakprosa» i Berge mfl.: Fire blikk på sakprosaen, Oslo: INL/UiO. (Finnes på nettstedet til Forskningsmiljøet Norsk sakprosa.) Artikkelen er en

hva er sakprosa Page 35 Tuesday, February 12, 2008 3:26 PM

1 hva er sakprosa?



konsentrert diskusjon som munner ut i sju «tekstteoretiske teser».

Boel Englund og Per Ledin (red.): Teoretiska perspektiv på sakprosa, Lund: Studentlitteratur 2003. En oversiktsbok basert på innsiktene fra det tverrfaglige prosjektet Svensk sakprosa.

Trond Berg Eriksen og Egil Børre Johnsen (red.): Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750 til 1995. Bind I og II, Oslo: Universitetsforlaget 1998. En lett tilgjengelig og omfattende presentasjon av viktige deler av litteraturhistorien som vanligvis utelates. Verket avsluttes med et teoretisk sluttkapittel skrevet av Ottar Grepstad.

Johan L. Tønnesson: «Sakprosaforskning – med særlig vekt på forskning om vitenskapelig prosa» i Tønnesson: Tekst som partitur, Oslo: Unipub 2004, s. 21–39. (Finnes på nettstedet <http:/ /folk.uio.no/johanlto>/). En kort, diskuterende gjennomgang av nyere norsk og svensk sakprosaforskning.

978821502223_2.korr.qxd

13-02-08

10:21

Side 1

25

SAKPROSA

Johan L. Tønnesson (f. 1956) er professor i sakprosa ved Universitetet i Oslo og har lang formidlings- og undervisningserfaring. Han var i flere år redaktør for forskningsmagasinet Apollon og har blant annet utgitt Tekst som partitur, eller Historievitenskap som kommunikasjon (2004).

ISBN 978-82-15-01222-3

9

788215 012223

Johan L. Tønnesson

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

hva er hva er SAKPROSA fører leseren inn i en rik tekstverden som rommer både rutetabeller, e-post, essays, historieverk og lærebøker. Med engasjement og innsikt diskuterer forfatteren hva som er sakprosaens særtrekk, hvordan vi kan forstå slike tekster, hvordan de virker og hvorfor de er så viktige.

Sakprosaen utgjør selve limet i moderne samfunn, hevder Tønnesson, og forklarer hvorfor vi trenger en sakprosapolitikk som reflekterer at sakprosa er både kommunikasjon, kunnskap og kunst.

hva er

SAKPROSA Johan L. Tønnesson