hva er SOSIALANTROPOLOGI

omslag_2.opplag.qxd:omslag1

27-09-11

14:48

Side 1

4

ISBN-13: 978-82-15-00495-2

ISBN-10: 82-15-00495-4

www.universitetsforlaget.no

Thomas Hylland Eriksen

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

SOSIALANTROPOLOGI

Thomas Hylland Eriksen (f. 1962) er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Han har utgitt en rekke bøker, bl.a. Små steder – store spørsmål, Ethnicity and Nationalism, Kulturelle veikryss, Charles Darwin og Øyeblikkets tyranni. Han mottok i 2000 Universitetets pris for forskningsformidling og i 2002 Norges forskningsråds formidlingspris.

hva er

hva er Sosialantropologiens oppgave er å forbløffe, skriver Thomas Hylland Eriksen. Verden er både rikere og mer komplisert enn vi vanligvis tror. hva er SOSIALANTROPOLOGI viser hvordan faget produserer kunnskap om kulturell variasjon. Gjennom forfatterens engasjerte presentasjon av metoder og teoretiske perspektiver får vi et spennende inntrykk av hvordan sosialantropologien utforsker, sammenligner og forstår de mangeartede uttrykk for menneskelig væremåte.

hva er

SOSIALANTROPOLOGI Thomas Hylland Eriksen www.universitetsforlaget.no

Hva er funksjonshemming.indd 6

16.08.2010 13:56:52

Hva er sosialantro Page 1 Wednesday, October 15, 2003 9:35 AM

ďœą

hva er sosialantropologi

Side 2 Page 2 Friday, March 3, 2006 10:50 AM



hva er psykologi

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

HAR UTKOMMET: hva er BIOLOGI Dag Olav Hessen hva er EU

hva er LITTERATURVITENSKAP Erik Bjerck Hagen hva er MAKT

Kristian Sarastuen & Anders Ystad hva er FILOSOFI Lars Fr. H. Svendsen hva er IDÉHISTORIE Trond Berg Eriksen hva er INTERNETT Gisle Hannemyr hva er KREATIVITET Geir Kaufmann hva er KRISTENDOM Halvor Moxnes

Fredrik Engelstad hva er MENNESKERETTIGHETER Njål Høstmælingen hva er PSYKOLOGI Carl-Erik Grenness hva er SOSIALANTROPOLOGI Thomas Hylland Eriksen hva er SOSIALT ARBEID Irene Levin hva er SPRÅK Helene Uri

www.universitetsforlaget.no/hvaer

Hva er sosialantro Page 3 Wednesday, October 15, 2003 9:35 AM

ďœł

Thomas Hylland Eriksen

hva er SOSIALANTROPOLOGI

universitetsforlaget

Hva er sosialantro Page 4 Wednesday, October 15, 2003 9:35 AM



hva er sosialantropologi

© Universitetsforlaget 2003 2. opplag 2006 ISBN-13: 978-82-15-00495-2 ISBN-10: 82-15-00495-4 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

Omslag: Vibeke Jerkaas, GRIFF Kommunikasjon AS Sats: Rusaanes Bokproduksjon AS, Kjøpsvik Trykk og innbinding: AIT Trykk Otta AS Boken er satt med: Minion 9,5/13,5 Papir: 90 g Munken Elk 1,5

Hva er sosialantro Page 5 Wednesday, October 15, 2003 9:35 AM

innhold

Innhold Forord  INNGANGER

 

Hvorfor sosialantropologi?   

Nøkkelbegrepene   

Feltarbeidet og tiden etter   

Teorier  NEDSLAGSFELT

 

Resiprositet 



Hva er sosialantro Page 6 Wednesday, October 15, 2003 9:35 AM



hva er sosialantropologi

 

Slektskap   

Identifikasjon  Litteratur  Register 

Hva er sosialantro Page 7 Wednesday, October 15, 2003 9:35 AM

forord



Forord

Den ideelle leser av denne boken tilhører den mytiske størrelsen som man i forlagsverdenen og kulturlivet kjærlig omtaler som «den opplyste allmennhet». Den arketypiske representant for gruppen er en person mellom 17 og 95 som kan litt om alt, men som ikke nødvendigvis har spesialiserte kunnskaper på noe område, og som uansett har nok nysgjerrighet til stadig å gi seg i kast med nye områder, det være seg barokkens arkitektur, italiensk mathistorie, det tyvende århundrets språkfilosofi, USAs utenrikspolitikk før og nå – eller sosialantropologi. Det er også et håp at boken kan fungere for andre, kanskje til og med for lesere som kan noe antropologi fra før, eller studenter fra nabofagene, og dem er det mange av – fra idéhistorie til biologi.

Disse bemerkningene må ikke tolkes som uttrykk for falsk beskjedenhet eller forbehold. Innenfor de gitte rammene – stikkordene er 150 små sider og opplyst allmennhet – har jeg presset inn så mye jeg har klart om hva sosialantropologien dreier seg om. Selvfølgelig har det vært nødvendig å foreta noen vanskelige valg, og like selvfølgelig vil noen av disse valgene være diskutable. Det får stå til. For øvrig har Olaf Smedal lest og kommentert hele førsteutkastet grundig, og jeg er ham stor takk

Hva er sosialantro Page 8 Wednesday, October 15, 2003 9:35 AM



hva er sosialantropologi

skyldig, selv om jeg stadig påberoper meg retten til å være ansvarlig for feilene.

Bokens hjemmeside, hvor det også ligger ekstra stoff, har adressen http://folk.uio.no/geirthe/Introduksjon.html.

Oslo, september 2003 Thomas Hylland Eriksen

Hva er sosialantro Page 9 Wednesday, October 15, 2003 9:35 AM

forord

innganger

ďœš

Hva er sosialantro Page 10 Wednesday, October 15, 2003 9:35 AM

ďœąďœ°

hva er sosialantropologi

Hva er sosialantro Page 11 Wednesday, October 15, 2003 9:35 AM

1 hvorfor sosialantropologi?



  

Hvorfor sosialantropologi?

Sosialantropologi! For en generasjon siden var det nesten ingen som klarte å uttale ordet, langt mindre forklare hva det var. I dag er situasjonen annerledes, iallfall her i landet. Nå vet de fleste at sosialantropologi er studiet av kulturell variasjon; det kunne kanskje være nærliggende å si studiet av fremmede samfunn og folkeslag, men det ville være misvisende, ettersom stadig flere antropologer forsker i sitt eget samfunn. (Dessuten er ordet «fremmed» særdeles uantropologisk. Fremmed for hvem?!) Fra å være et lite, obskurt fag for de få innvidde, er sosialantropologien blitt et ganske stort universitets- og høyskolefag, og bare i Norge finnes det hundrevis av ferdig utdannede sosialantropologer. Faget har også gjort sitt inntog i mange profesjonsutdannelser, fra Politihøyskolen til økonomiske høyskoler og helse- og sosialfag.

Det var på 1990-tallet at sosialantropologien fikk sitt gjennombrudd i en bredere offentlighet i Norge, og det er ingen tilfeldighet at det skjedde nettopp da.

For det første er kontakten mellom ulike folkeslag blitt stadig mer omfattende nettopp i vår tid. Reising over lange strekninger

Hva er sosialantro Page 12 Wednesday, October 15, 2003 9:35 AM



hva er sosialantropologi

er blitt vanlig, trygt og relativt billig. På 1800-tallet var det et fåtall som reiste til andre land, og så sent som i 1960-årene kunne de færreste skandinaver regne med å komme seg lenger enn til Mallorca. Dette har som kjent forandret seg. Fra de rike landene går det en strøm av forretningsfolk, bistandsarbeidere og turister; fra de fattige landene går en enda livligere strøm av arbeidsmigranter, flyktninger og studenter. Mange flere vesterlendinger oppsøker eksotiske steder for kortere eller lengre perioder i våre dager enn for en generasjon eller to siden. Da forfatterens foreldre var unge på 1950-tallet, kunne de kanskje skrape sammen til en Italia-tur eller et opphold i London. Og det var ikke hvert år! Da jeg var ung på 1980-tallet, reiste vi på Interrail til Portugal og Hellas. Nå, på 2000-tallet, er turer til Det fjerne Østen, Sør-Amerika og India blitt ganske vanlige blant studenter og andre unge mennesker. Enkelte steder er «kulturturisme» blitt en viktig inntektskilde, og det arrangeres guidede turer til sørafrikanske townships, favelas i Brasil og indonesiske landsbyer for spesielt interesserte. Skrittet fra å drive litt med kulturturisme til å studere antropologi kan være kort.

Parallelt med at «vi» stadig oftere besøker «de andre», skjer også det omvendte, riktignok ikke av de samme grunnene. På grunn av de store forskjellene i levestandard og livsmuligheter som eksisterer mellom rike og fattige land, har permanente minoriteter fra ikke-europeiske samfunn bosatt seg i rike land. Det er lenge siden det var nødvendig for en vesteuropeer å reise til India for å spise tandoori-mat eller til Pakistan for å høre pakistansk musikk: Brokker og fragmenter av verdens kulturelle variasjon finnes nå så å si på deres egen dørterskel. Dermed er både nysgjerrigheten og kunnskapen om fremmede folkeslag blitt større, og det har oppstått et behov for å forstå kulturell variasjon som har både praktiske, etiske og politiske aspekter.

For det andre krymper kloden også på andre måter. Satellitt-

Hva er sosialantro Page 13 Wednesday, October 15, 2003 9:35 AM

1 hvorfor sosialantropologi?



fjernsyn og Internett legger forholdene til rette for virkelig global kommunikasjon over landegrensene – på godt og vondt, vil mange mene: Avstand er ikke lenger en avgjørende hindring for nær kontakt, og den kan være både positiv og negativ for de involverte. Parallelt blir økonomien stadig mer global. Transnasjonale selskaper er blitt flere, større og mer dominerende de siste femti år, og også i politikken er globale spørsmål kommet stadig mer på dagsorden: Krig og fred, miljøproblemer og fattigdomsproblemer er så omfattende at de ikke kan løses av den enkelte stat. Aids og internasjonal terrorisme er globale fenomener som bare kan håndteres effektivt med internasjonalt samarbeid. Denne stadig tettere sammenvevingen skaper en utbredt erkjennelse av at vi alle er i samme båt, og skaper nye nettverk av forbindelser over hele verden.

For det tredje forandrer kulturen seg fort i vår tid, nær sagt uansett hvor i verden man befinner seg. Livsstilen forandrer seg: Den stabile kjernefamilien er plutselig ikke lenger den eneste vanlige samlivsformen; ungdomsmusikken og -motene forandrer seg så fort at de som tilhører de eldre generasjoner, har alvorlige problemer med å følge med; matvanene i et land som Norge har gjennomgått intet mindre enn en revolusjon de siste tyve årene, og så videre. Slike forandringer gjør det nødvendig å stille spørsmål av typen: Hvem er vi egentlig? Hva er vår kultur – og gir det i det hele tatt mening å snakke om et «vi» som «har» en «kultur»? Hva har vi felles med dem som levde her for femti år siden, og hva har vi felles med mennesker som lever et helt annet sted i dag? Går det fremdeles an å snakke som om vi først og sist tilhører nasjoner, eller er det andre former for gruppetilhørighet som er mer vesentlige?

For det fjerde har det i de siste tiårene utviklet seg en enestående interesse for kulturell identitet, som i økende grad blir betraktet som et gode i seg selv. Mange opplever at deres lokale

Hva er sosialantro Page 14 Wednesday, October 15, 2003 9:35 AM



hva er sosialantropologi

særpreg er truet av globalisering, indirekte kolonisering og andre former for påvirkning utenfra, og reagerer med forsøk på å styrke eller bevare sin egenart. I noen tilfeller krever minoritetsorganisasjoner kulturelle rettigheter; i andre tilfeller forsøker staten å bremse indre endringsprosesser eller påvirkning utenfra ved å innføre nye lover. Den sterke interessen for kulturell identitet kommer også til uttrykk for eksempel i turisme, hvor etterspørselen etter «eksotiske» reisemål har økt kraftig. (Eksotiske for hvem? vil en antropolog spørre. Neppe for dem som bor der!)

Denne tidsalderen, tiden etter Berlinmurens fall og kommunismens oppløsning, Internetts og satellittfjernsynets tid, den globale kapitalismens tid, den etniske rensningens og de multietniske samfunnenes tid, er blitt kalt både den globale tid og informasjonsalderen. For å forstå denne kaotiske, forvirrende, komplekse tidsalderen er det et stort behov for synsvinkler på menneske, samfunn og kultur som ikke går ut fra forutinntatte holdninger om hvordan mennesker lever sammen, som ser etter både variasjon og likheter, og som på én og samme tid har et både globalt og lokalt perspektiv på sosialt liv.

Det eneste akademiske faget som oppfyller alle disse betingelsene, er sosialantropologien, en disiplin som studerer mennesker i samfunn under de mest forskjellige forhold man kan tenke seg, og som likevel leter etter mønstre og fellestrekk, men som er grunnleggende kritisk til kjappe løsninger og enkle svar på komplekse spørsmål.

Selv om sosialantropologien er blitt synlig både i skolen og i massemediene på 1990-tallet, er det fremdeles mange som har en misvisende oppfatning av hva sosialantropologi er. Noen tror fremdeles at målet med faget er å «oppdage» ukjente folkeslag, for eksempel i det indre av Borneo eller Amazonas. Mange tror antropologer tiltrekkes som bier rundt en honningkrukke av de

Hva er sosialantro Page 15 Wednesday, October 15, 2003 9:35 AM

1 hvorfor sosialantropologi?



mest mulig eksotiske skikker og sedvaner de kan finne, og det er dem som tror antropologer er en yrkesgruppe som reiser over hele verden det meste av livet, fortrinnsvis i khaki og tropehjelm, og som skriver en slags knusktørre, lærde reiseskildringer. Alt dette er feil, selv om alle disse forestillingene saktens har en kjerne av sannhet.

Det unike ved antropologien Sosialantropologi er først og fremst et intellektuelt utfordrende, teoretisk fag som forsøker å oppnå en helhetsforståelse av menneske, kultur og samfunn ved hjelp av detaljerte studier av lokalt liv og sammenligning. Det er ikke et dårlig utgangspunkt å velge faget fordi man er fascinert av fjerne strøk, er opptatt av urbefolkningers rettigheter, har forelsket seg i en indisk landsby eller for den saks skyld en afrikansk mann; men som fag og vitenskap har sosialantropologien helt andre, og langt større, ambisjoner enn å bringe reiseskildringer eller politiske traktater ut til folket. Dypest sett stiller sosialantropologien filosofiske spørsmål, som den forsøker å besvare ved å undersøke menneskers liv under de forskjelligste betingelser. På et litt mindre vidløftig nivå går det an å si at antropologiens oppgave er å skape forbløffelse, å vise at verden er både rikere og mer komplisert enn det er vanlig å anta.

Sosialantropologer gjør mye, men for å forenkle litt går det an å si at de hovedsakelig kan tilby to typer innsikt: For det første produserer faget kunnskaper om den kulturelle variasjonen i verden; om særtrekk ved for eksempel indisk landsbyliv, teknologi blant høylandsfolk på Ny-Guinea, ritualer i det sørlige Afrika, matvaner i det sørøstlige Norge eller slektskapets politiske betydning i Vest-Asia. Selv om de fleste antropologer er spesialister på en eller to regioner, er det nødvendig å ha brede kunn-

Hva er sosialantro Page 16 Wednesday, October 15, 2003 9:35 AM



hva er sosialantropologi

skaper om global kulturell variasjon for å kunne si noe interessant om sin region, sitt tema eller sitt folkeslag. For det andre tilbyr antropologien metoder og teoretiske perspektiver for å utforske, sammenligne og forstå slike mangeartede uttrykk for menneskelig væremåte. Faget tilbyr altså både noe å tenke på og noe å tenke med.

Men antropologien er ikke bare en verktøykasse, den er også et håndverk som forteller hvordan man skaffer til veie en bestemt type kunnskap, og hva denne kunnskapen sier noe om.

Og på samme måte som en snekker kan lage både hus og møbler, eller en journalist kan skrive om både krig i Sudan og kongebarn i små nordiske land, kan det antropologiske håndverket brukes til mye forskjellig.

Enkelte nye studenter blir forbløffet over antropologiens teoretiske innretning, og noen finner det ironisk at et fag som hevder å gjøre rede for alminnelige menneskers livsverden, kan være så tungt og høyttravende å lese. Nå må det sies at mange antropologiske tekster er godt og spennende skrevet, men det er også riktig at de ikke trenger å være det. Årsaken er at sosialantropologien er en vitenskap med andre kriterier for relevans enn at en tekst er underholdende, selv om det ikke akkurat er noen ulempe.

Det finnes andre universitetsfag som studerer samfunn og kultur. Sosiologien tar opp sosialt liv, særlig i moderne samfunn, i stor bredde og dybde. Statsvitenskapen beskjeftiger seg med politikk på alle nivåer, fra det kommunale til det globale.

Idéhistorien sammenligner tenkemåter og verdensbilder ved hjelp av en bred, overveiende europeisk litteratur som strekker seg fra antikken til i dag. Psykologien studerer menneskets indre liv ved hjelp av vitenskapelige metoder, og samfunnsgeografien tar for seg økonomiske og sosiale prosesser i et transnasjonalt perspektiv. Det er altså en betydelig overlapping mellom sam-

Hva er sosialantro Page 17 Wednesday, October 15, 2003 9:35 AM

1 hvorfor sosialantropologi?



funnsfagene; de representerer noen av de samme interessene og forsøker å gi svar på noen av de samme spørsmålene. Videre har sosialantropologi også fellestrekk med humanistiske fag som litteraturforskning og historie, filosofien har alltid vært en vesentlig premissleverandør for sosialantropologisk forskning, og det finnes dessuten en produktiv, omstridt grenseflate til biologien.

For en generasjon siden var det enkelt å si hva som var særegent ved sosialantropologien. Den konsentrerte seg om detaljerte studier av lokalt liv i tradisjonelle samfunn og hadde det etnografiske feltarbeid som sin viktigste metode. Situasjonen er mer komplisert nå, både fordi antropologiske studier i våre dager på ingen måte er avgrenset til tradisjonelle samfunn, og fordi repertoaret av metoder er blitt større. Hele denne boken består i et halvlangt svar på spørsmålet om hva sosialantropologi er, men i første omgang går det an å si at den er det sammenlignende studiet av kultur og samfunn, med utgangspunkt i lokalt liv.

For å si det på en annen måte: Antropologien skiller seg ut fra andre forskningsdisipliner ved å insistere på at den sosiale realitet først og sist er basert på relasjoner mellom konkrete mennesker. Globaliseringen finnes eksempelvis ikke for antropologer før den kan studeres med utgangspunkt i faktiske mennesker, deres relasjoner til hverandre og deres forhold til en større omverden.

Når dette nivået er etablert, går det an å utforske dets sammenhenger med større forhold. Det er først når en antropolog har krabbet på alle fire og studert verden med forstørrelsesglass, at hun er klar til å gå opp i helikopteret for å få et overblikk.

Antropologi betyr, bokstavelig oversatt fra oldgresk, læren om mennesket. Selvfølgelig har ikke sosialantropologer monopol på å studere mennesket. Dessuten finnes det andre antropologier enn den sosiale. Filosofisk antropologi reiser grunnleggende spørsmål om hva mennesket er. Fysisk antropologi er studiet av menneskets forhistorie og evolusjon. (I en periode var fysisk an-

Hva er sosialantro Page 18 Wednesday, October 15, 2003 9:35 AM



hva er sosialantropologi

tropologi også studiet av «raser». De er ikke vitenskapelig interessante lenger.)

Videre skiller man av og til mellom kulturantropologi og sosialantropologi, der kulturantropologien er en variant med utspring i USA, mens sosialantropologien har sin opprinnelse i Storbritannia. Historisk har det vært visse forskjeller mellom disse tradisjonene – sosialantropologien er sosiologisk basert, mens kulturantropologien har en bredere innretning – men dette skillet er ikke særlig viktig lenger, og skal ikke tillegges vekt her. Heretter vil begrepene antropologi og sosialantropologi bli brukt som synonymer, og med mindre det er særlig grunn til å fremheve den nordamerikanske tradisjonens egenart, er kulturantropologien også inkludert i disse begrepene.

Som universitetsfag er ikke sosialantropologien et veldig gammelt fag, men det reiser eldgamle spørsmål: Er forskjellene mellom folkeslagene medfødte? Skyldes de kanskje klimatiske forskjeller eller medfødte forskjeller i evner og anlegg? Hvorfor finnes så mange ulike språk, og hvor forskjellige er de i grunnen? Har alle religioner noe felles? Hvilke politiske styringsformer finnes? Går det an å rangere folkeslag på en «stige» etter hvor «utviklet» de er? Hva er det alle mennesker har felles? Og, kanskje viktigst av alt: Hva slags vesen er mennesket – et aggressivt dyr, et sosialt dyr, et religiøst dyr eller kanskje klodens eneste selvdefinerende dyr?

Alle tenkende mennesker har meninger om disse spørsmålene. Noen av dem kan knapt besvares én gang for alle, men de kan i det minste stilles på en presis og kunnskapsbasert måte.

Det er antropologiens mål å skaffe til veie mest mulig detaljert kunnskap om de forskjelligste menneskelige levemåter, og å utvikle et begrepsapparat som gjør det mulig å sammenligne dem, noe som gjør det mulig å forstå både forskjeller og likheter mellom de mange mulige måtene å være menneske på. Til tross for

Hva er sosialantro Page 19 Wednesday, October 15, 2003 9:35 AM

1 hvorfor sosialantropologi?



de enorme variasjonene antropologer dokumenterer, er faget i seg selv et bevis på at det går an å kommunisere fruktbart og forståelig på tvers av dem. Hadde det vært umulig å forstå fremmede folk, ville antropologien ha vært umulig. Og det er ingen som kan mye antropologi, som tror at antropologi er umulig.

Den store gåten antropologien er stilt overfor, kan formuleres som det faktum at mennesker over hele verden har de samme medfødte egenskapene, men blir dypt forskjellige når de vokser opp, og danner forskjellige samfunnstyper, trosformer og ideer om det gode liv. Medfødte forskjeller i evner og anlegg varierer innen hver gruppe og ikke mellom gruppene, slik at musikalitet, intelligens, intuisjon og andre anlegg som noen individer har mye av, mens andre har lite, er nokså jevnt fordelt globalt sett. Det stemmer altså ikke at afrikanere er «født med rytmen i blodet», mens nordboere er «født kalde og usosiale»; i den grad slike forskjeller finnes, er de ikke medfødte. Derimot er det åpenbart riktig at enkelte sosiale miljøer stimulerer rytmesansen, mens andre miljøer stimulerer og oppmuntrer evnen til å tenke abstrakt. Mozart, en mann proppfull av åpenbart medfødt musikalsk talent, ville knapt ha blitt verdens største komponist hvis «han», altså en person med alle Mozarts arveanlegg, var blitt født på Grønland.

Kanskje den personen bare ville ha blitt en dårlig jeger.

Sagt på en annen måte er alle mennesker født med potensialet til å leve tusenvis av dramatisk forskjellige liv, men når det kommer til stykket, ender vi med bare å ha levd ett. En av sosialantropologiens oppgaver er å gjøre rede for noen av de andre livene vi kunne ha levd.

Opplysning og evolusjonisme I likhet med andre humanvitenskaper oppstod antropologien som eget felt i Europa i kjølvannet av opplysningstiden, altså på

Hva er sosialantro Page 20 Wednesday, October 15, 2003 9:35 AM



hva er sosialantropologi

slutten av 1700-tallet. Mer eller mindre pålitelige beretninger om fremmede folkeslag var lenge blitt nedtegnet av misjonærer, offiserer og andre reisende, og de dannet nå grunnlag for ofte vidløftige teorier om kulturell variasjon. Utover på 1800-tallet ble én bestemt teoretisk retning dominerende, nemlig evolusjonismen. Tilhengerne av denne læren antok at samfunn kunne rangeres etter utviklingsnivå, og – ikke overraskende – at deres eget samfunn befant seg på toppen. Teknologiske trekk som pil og bue, jordbruk med plog og trekkdyr, og skriftspråk dannet skillene mellom «utviklingsnivåene». De evolusjonistiske modellene var forenlige både med den darwinistiske utviklingslæren, som ble lansert i 1859, og med kolonialismens ideologi om at ikke-europeiske folkeslag måtte styres og utvikles ovenfra, om nødvendig med tvang.

Mot slutten av 1800-tallet fikk evolusjonistiske forklaringer konkurranse fra diffusjonismen, en overveiende tyskspråklig retning som la hovedvekten på studiet av spredningen av kulturtrekk. Mens evolusjonistene mente at alle samfunn bar i seg kimen til endring innenfra, selv om de befant seg på ulike utviklingsnivåer, mente diffusjonistene at endringer som regel fant sted ved spredning.

I de første tiårene av det tyvende århundret skjedde store endringer i de vestlige samfunnene, med første verdenskrig som et dramatisk høydepunkt. I samme periode foregikk et nesten totalt hamskifte i antropologien. De evolusjonistiske og diffusjonistiske forklaringene ble avvist av forskjellige grunner.

Evolusjonismen ble nå vurdert som feilslått: De data man nå hadde til rådighet, tydet ikke på at samfunn utviklet seg etter et på forhånd fastlagt mønster, og antagelsen om at forskerens eget samfunn befant seg på toppen av stigen, ble avslørt som en selvgod fordom. De store kulturelle variasjonene mellom samfunn med beslektet teknologi viste at det ikke kunne stemme at studi-

Hva er sosialantro Page 21 Wednesday, October 15, 2003 9:35 AM

1 hvorfor sosialantropologi?



er av primitive folkeslag var jevngode med studier av vårt eget samfunn på tidligere utviklingstrinn.

Diffusjonismen ble avvist først og fremst fordi den gjorde antagelser om spredninger og kontakter som ikke kunne påvises.

Det faktum at lignende fenomener, for eksempel teknologier og trossystemer, fantes på to eller flere steder, beviste ikke i seg selv at det hadde vært historisk kontakt mellom stedene; de kunne like gjerne ha oppstått flere steder uavhengig av hverandre. På denne tiden ble innsamlingen av kunnskap om fremmede folkeslag underlagt stadig strengere krav til presisjon, og profesjonelle forskere – ikke bare allehånde reisende – dro på langvarige ekspedisjoner for å skaffe til veie detaljerte data.

De fire gründerne Ofte nevnes fire navn som grunnleggere av moderne antropologi: Franz Boas, Bronislaw Malinowski, Alfred Reginald RadcliffeBrown og Marcel Mauss. Boas, født i 1858, var opprinnelig tysker, men emigrerte til USA rundt forrige århundreskifte, der han mer eller mindre egenhendig etablerte moderne amerikansk antropologi, et fag hvor han var den ubestridte lederskikkelsen til sin død i 1942. Boas hadde svært brede interesser, men i denne sammenhengen skal vi knytte ham til særlig to viktige begreper som var med på å definere faget: kulturrelativisme og historisk partikularisme. Kulturrelativismen er oppfatningen om at ethvert samfunn, enhver kultur, må forstås på sine egne premisser, innenfra, og at det ikke er verken mulig eller spesielt interessant å rangere samfunn på en stige. I Boas’ ungdom var evolusjonistiske synsvinkler vanlige. For å forstå kulturell variasjon, mente Boas, er ikke en slik tenkemåte tilfredsstillende. Det å tro at visse samfunn objektivt sett var mer utviklet enn andre, betraktet Boas som en etnosentrisk holdning, altså en oppfatning styrt

Hva er sosialantro Page 22 Wednesday, October 15, 2003 9:35 AM



hva er sosialantropologi

av fordommer og en ureflektert tro på egen kulturs fortreffelighet.

Kulturrelativismen er først og fremst en metode for å utforske kulturell variasjon så fordomsfritt som mulig. Målet for studiet av fremmede folkeslag er i første omgang å lære seg å se verden slik de ser den selv.

Boas’ historiske partikularisme, som henger nær sammen med kulturrelativismen, er synet om at ethvert samfunn har sin egen, unike historie, altså at det ikke finnes bestemte faser samfunn går gjennom, og at det derfor heller ikke lar seg gjøre å generalisere om historiske forløp. Alle samfunn har sine veier til det gode liv og sine egne endringsmekanismer, mente han. Både dette synet og visse former for kulturrelativisme har alltid vært omstridte blant antropologer, men de har hatt enorm innflytelse, ikke minst på forskningsmetoden.

Malinowski, født i 1884, var opprinnelig polakk, men emigrerte til England for å studere antropologi. Hans navn er først og fremst knyttet til feltarbeidet som metode. Malinowski var ikke den første som gjorde feltarbeid blant fremmede folkeslag, men hans studie av folket på Trobriand-øyene utenfor Ny-Guinea under første verdenskrig var så detaljert og grundig at det er blitt skoledannende. Gjennom en serie bøker om trobrianderne, hvorav den første og mest kjente var Argonauts of the Western Pacific, viste Malinowski hvilken intellektuell gullgruve nitide og detaljerte studier av et folkeslag kunne være. Han skrev om trobriandernes økonomi, deres religion, deres slektskapssystem og politiske organisering med stor autoritet, og takket være sine dype og brede kunnskaper om deres levesett var han i stand til å vise hvordan de ulike delsystemene hang sammen. I dag er sosialantropologien uløselig knyttet til et bestemt sett av metoder, nemlig de feltarbeidbaserte. Malinowski la stor vekt på at etnografen burde lære det innfødte språket for å unngå bruk

Hva er sosialantro Page 23 Wednesday, October 15, 2003 9:35 AM

1 hvorfor sosialantropologi?



av tolk, og at han skulle drive med deltagende observasjon: Han skulle leve sammen med dem han forsket på, delta i deres dagligliv og samtidig gjøre systematiske observasjoner underveis.

Lignende krav stilles fremdeles til antropologisk feltarbeid.

Nå ville det ikke være riktig å si at antropologiske undersøkelser begynte med Boas og Malinowski. Faktisk har mennesker stilt seg spørsmål som har å gjøre med kulturforskjeller, i flere tusen år, og det fantes både kulturteori og etnografi, altså konkrete beskrivelser av folk i fjerne strøk, lenge før disse gründerne. Likevel bidro de, kanskje mer enn noen andre, til å gjøre antropologien til en vitenskap. Metoden knyttet til det langvarige feltarbeidet sørget for at kunnskapen man samlet inn, var pålitelig, og det kulturrelativistiske prinsippet hadde til hensikt å skrelle bort fordommer for å kunne se fremmede folk innenfra, slik de så seg selv.

Det kan være verd å knytte en personlig bemerkning til Boas og Malinowski. Som nevnt levde de begge i eksil store deler av sitt liv – tyskeren Boas i USA, polakken Malinowski i England.

Tro om ikke den rotløsheten og fremmedheten de følte, både i forhold til sitt gamle hjemland og i forhold til sitt nye, var en viktig ressurs når de utviklet sin vitenskap? For det er bare når man er i stand til å se sin egen kultur utenfra, at man har forstått den antropologisk. De fleste mennesker lever kanskje hele livet uten egentlig å reflektere over at de er dypt preget av en bestemt kultur. Denne «hjemmeblindheten» gjør dem dårligere skikket til å studere fremmede folk enn dem som har innsett at også deres egne vaner og oppfatninger er skapt i et bestemt miljø, under spesielle betingelser, og at de ville ha vært annerledes dersom de var vokst opp et annet sted. En slik refleksivitet, altså selvrefleksjon, er både en betingelse for det sammenlignende studiet av kultur og samfunn, og et resultat av det.

Når man kommer hjem fra sitt første feltarbeid, ser man uve-

Hva er sosialantro Page 24 Wednesday, October 15, 2003 9:35 AM



hva er sosialantropologi

gerlig på sitt eget samfunn med nye øyne. Men man må også i noen grad legge sitt eget samfunn bak seg før man drar på feltarbeid. Denne evnen er noe av det som læres bort i antropologistudiet, men man merker ikke at man har fått den, før det er blitt for sent å vende tilbake til en tidligere uskyldstilstand.

Faktum er at påfallende mange antropologer har en bakgrunn som har gitt dem en viss grad av fremmedhet i forhold til sin egen kultur; en god del har tilbrakt ett eller flere år i utlendighet under oppveksten som diplomat-, misjonær- eller bistandsbarn; noen er adoptivbarn eller annen generasjons innvandrere, og jøder har alltid vært sterkt representert. For en gangs skyld er en slik fremmedhet, som ofte kan gi en følelse av svak tilhørighet, en ressurs og ikke et problem.

Den tredje skoledannende antropologen fra det tyvende århundres første del var A.R. Radcliffe-Brown (1881–1955). Engelskmannen Radcliffe-Brown, som tilbrakte mange år som lærer og forsker ved universitetene i Cape Town, Sydney og Chicago, før han vendte tilbake til Oxford i 1937, er mest kjent for sitt ambisiøse vitenskapelige program for sosialantropologien. Han var sterkt påvirket av Émile Durkheims sosiologi, som primært var en lære om sosial integrasjon, og brukte den som et springbrett for å utvikle strukturfunksjonalismen i antropologien. Dette var en teori om at alle delene av et samfunn fyller en bestemt funksjon, omtrent slik alle kroppsdeler bidrar til å opprettholde helheten, og at antropologiens ytterste mål var å etablere «samfunnsmessige naturlover» med samme presisjonsnivå som fysikkens. Radcliffe-Brown hadde mange hengivne studenter, og noen av dem var blant etterkrigstidens viktigste antropologer, men hans opprinnelige program om å gjøre sosialantropologien til en vitenskap med samme presisjonsnivå som naturvitenskapene, ble raskt forlatt av de fleste. Det skulle nemlig vise seg at samfunn var langt mer uforutsigbare enn molekyler.

Hva er sosialantro Page 25 Wednesday, October 15, 2003 9:35 AM

1 hvorfor sosialantropologi?



For mange antropologer er den fjerde stamfaren, Marcel Mauss (1872–1950), den viktigste. Hans navn blir ikke forbundet med et begrep à la kulturrelativismen, noen metode som feltarbeidet eller et teoretisk program som strukturfunksjonalismen. Likevel hadde han avgjørende innflytelse på antropologifaget i Frankrike, og etter hvert andre steder, i mellomkrigstiden. Mauss var nevø av den store Durkheim, og de skrev en bok sammen om primitiv klassifikasjon. Mauss hadde store kunnskaper i språk og kulturhistorie, og selv om han aldri selv reiste på feltarbeid, skrev han innsiktsfylt om et bredt spekter av temaer: om oppfatninger av personen i ulike samfunn, om nasjonalisme, om kroppen som kulturanalytisk studieobjekt. Hans mest berømte bidrag er et mesterlig essay om gaveutveksling i tradisjonelle samfunn. Der viser Mauss at resiprositet, altså den sosiale utvekslingen av gaver og tjenester, er «limet» som holder samfunn sammen i fravær av en sentral statsmakt. Gaver gir inntrykk av å være frivillige, men i virkeligheten er de obligatoriske, og de skaper takknemlighetsgjeld og andre typer varige sosiale forpliktelser. Dette perspektivet skulle antropologer senere vende tilbake til igjen og igjen, helt frem til i dag.

Disse fire gründerne og deres mange studenter definerte hovedstrømningen i det tyvende århundres antropologi. Men antropologi har alltid vært et selvkritisk fag, og disse fire har ikke bare hatt innflytelse gjennom sine formaninger og sine respektive forfatterskap, men også ved å provosere til motsigelser og kritikk. Boas’ kulturrelativisme møtte motbør etter annen verdenskrig da en ny generasjon amerikanske antropologer ville vende tilbake til evolusjonistiske teorier og konsentrere seg om studiet av materielle forhold, teknologi og økonomi. Malinowski, og i noen grad hans studenter, ble avskrevet som ufokuserte og ateoretiske. Radcliffe-Brown ble kritisert for å tro at modellene var sannere enn den langt mer kaotiske virkeligheten, og i

Hva er sosialantro Page 26 Wednesday, October 15, 2003 9:35 AM



hva er sosialantropologi

Frankrike ble Mauss noe senere ansett som irrelevant av unge, radikale antropologer som var mer interessert i å studere konflikt enn integrasjon. Antropologien vokste som disiplin, nye skoleretninger og teoretiske perspektiver kom til, det ble utført feltarbeid i stadig nye områder, nye forskningssentre og universitetsinstitutter ble grunnlagt, og ved begynnelsen av det enogtyvende århundre finnes tusenvis av antropologer over hele verden, alle med sin spesialitet.

Det går likevel uten tvil an å si at dette myldrende mangfoldet utgjør ett relativt klart avgrenset fag, og grunnen er at vi gang på gang vender tilbake til de samme fundamentale spørsmålene, som blir reist på omtrent de samme måtene overalt. En brasiliansk og en russisk antropolog kan utmerket godt forstå hverandre (forutsatt at de har et språk de kan kommunisere på, som vanligvis vil være engelsk); det er mye som skiller en feministisk postmodernist fra en økologisk nytteteoretiker, men de har likevel mye felles forutsatt at begge er antropologer. Til tross for globalisering, faglig støvtørring og endeløs loftsrydding er antropologien nemlig fremdeles avgrenset gjennom sin undring over verdens kulturelle mangfold, sin spørrende holdning til det fellesmenneskelige, sin vektlegging av «den innfødtes synsvinkel» og studiet av lokalt liv, sin ambisjon om å forstå sammenhenger innad i samfunn, og sine sammenligninger mellom samfunn.

Videre lesning Thomas Hylland Eriksen og Finn Sivert Nielsen: Til verdens ende og tilbake. Antropologiens historie. Oslo: Fagbokforlaget 2002.

Adam Kuper: Anthropology and Anthropologists: The British Tradition, 3. utgave. London: Routledge 1996.

Hva er funksjonshemming.indd 6

16.08.2010 13:56:52

omslag_2.opplag.qxd:omslag1

27-09-11

14:48

Side 1

4

ISBN-13: 978-82-15-00495-2

ISBN-10: 82-15-00495-4

www.universitetsforlaget.no

Thomas Hylland Eriksen

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

SOSIALANTROPOLOGI

Thomas Hylland Eriksen (f. 1962) er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Han har utgitt en rekke bøker, bl.a. Små steder – store spørsmål, Ethnicity and Nationalism, Kulturelle veikryss, Charles Darwin og Øyeblikkets tyranni. Han mottok i 2000 Universitetets pris for forskningsformidling og i 2002 Norges forskningsråds formidlingspris.

hva er

hva er Sosialantropologiens oppgave er å forbløffe, skriver Thomas Hylland Eriksen. Verden er både rikere og mer komplisert enn vi vanligvis tror. hva er SOSIALANTROPOLOGI viser hvordan faget produserer kunnskap om kulturell variasjon. Gjennom forfatterens engasjerte presentasjon av metoder og teoretiske perspektiver får vi et spennende inntrykk av hvordan sosialantropologien utforsker, sammenligner og forstår de mangeartede uttrykk for menneskelig væremåte.

hva er

SOSIALANTROPOLOGI Thomas Hylland Eriksen www.universitetsforlaget.no