hva er SOSIOLOGI

9788215010878.qxd

26-10-07

11:45

Side 1

23

SOSIOLOGI

9

788215 010878

www.universitetsforlaget.no

SOSIOLOGI

www.universitetsforlaget.no

Pål Repstad

ISBN 978-82-15-01087-8

hva er Pål Repstad

Pål Repstad (f. 1947) er professor i religionssosiologi ved Universitetet i Agder. Han har skrevet og redigert en lang rekke fagbøker, blant annet Mellom nærhet og distanse. Kvalitative metoder i samfunnsfag (2007), Tro i sør (med Jan-Olav Henriksen, 2005) og Innføring i religionssosiologi (med Inger Furseth, 2003).

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

hva er Hvilke spørsmål prøver sosiologer å finne svar på – og hvorfor? Hvordan arbeider de? Sosiologi handler om hvordan folk forholder seg til hverandre.

Sosiologer er interessert i hvordan menneskene skaper samfunnet, og hvordan samfunnsordningene former menneskene. hva er SOSIOLOGI er en engasjerende introduksjon til faget og dets mange retninger. Boka munner ut i et kritisk blikk på sosiologiens rolle i samfunnet i dag.

Hva er funksjonshemming.indd 6

16.08.2010 13:56:52

hva er sosiologi Page 1 Monday, November 12, 2007 3:00 PM

ďœą

hva er sosiologi

hva er sosiologi Page 2 Monday, November 12, 2007 3:00 PM



hva er sosiologi Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

HAR UTKOMMET:

hva er BIOLOGI Dag Olav Hessen

hva er KROPP Gunn Engelsrud

hva er ETIKK Arne Johan Vetlesen

hva er LITTERATURVITENSKAP Erik Bjerck Hagen

hva er EU Kristian Sarastuen og Anders Ystad

hva er MAKT Fredrik Engelstad

hva er FILOSOFI Lars Fr. H. Svendsen

hva er MEDISIN Edvin Schei

hva er FUNDAMENTALISME Torkel Brekke

hva er MENNESKERETTIGHETER Njål Høstmælingen

hva er GEOGRAFI Arild Holt-Jensen

hva er PSYKOLOGI Carl-Erik Grenness

hva er IDÉHISTORIE Trond Berg Eriksen

hva er RELIGION Ingvild Sælid Gilhus og Lisbeth Mikaelsson

hva er INNVANDRING Grete Brochmann hva er INTERNETT Gisle Hannemyr hva er KREATIVITET Geir Kaufmann hva er ISLAM Kari Vogt

hva er SOSIALANTROPOLOGI Thomas Hylland Eriksen hva er SOSIALT ARBEID Irene Levin hva er SOSIOLOGI Pål Repstad hva er SPRÅK Helene Uri

hva er KRISTENDOM Halvor Moxnes

www.hvaer.no

hva er sosiologi Page 3 Monday, November 12, 2007 3:00 PM



Pål Repstad

hva er SOSIOLOGI

universitetsforlaget

hva er sosiologi Page 4 Monday, November 12, 2007 3:00 PM



hva er sosiologi

© Universitetsforlaget 2007 ISBN 978-82-15-01087-8 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo

www.universitetsforlaget.no

Omslag: Vibeke Jerkaas, GRIFF Kommunikasjon AS Forfatterfoto: To fotografer, Kristiansand Sats: Rusaanes Bokproduksjon AS Trykk og innbinding: AIT Trykk Otta AS Boken er satt med: Minion 9,5/13,5 Papir: 90 g Munken Print White 1,5

hva er sosiologi Page 5 Monday, November 12, 2007 3:00 PM



Innhold Forord   

Å definere sosiologi   

Sosiologi ovenfra    Sosiologi nedenfra    Å koble mennesker og samfunnsordninger   

Sosiologien i samfunnet  Litteratur  Register 

hva er sosiologi Page 6 Monday, November 12, 2007 3:00 PM

ďœś

hva er sosiologi

hva er sosiologi Page 7 Monday, November 12, 2007 3:00 PM

forord

Forord Da jeg var sju år gammel, flyttet vi fra Søgne, en sørlandsbygd mellom Kristiansand og Mandal, til det atskillig mer værharde fiskeværet Havøysund i Finnmark. Jeg rakk fjorten dager på folkeskolen i Søgne før flyttelasset gikk. Livet i Havøysund bød på nye utfordringer. Dette var i 1954, og sporene fra krigen var fremdeles synlige i Finnmark. Levestandarden var lavere, møblene færre. Det var en utfordring å finne nye venner, og jeg la om dialekten så fort jeg lærte den.

Det ble med ett års lærerpost for min far før vi flyttet tilbake til Søgne og tok opp alle de gamle trådene der: folkeskolen, gjensyn med gamle venner, samvær med tallrike slektninger.

Siden har jeg lært mye om at muntlige kilder om fortida ikke alltid er like pålitelige. Men jeg tror likevel at året i Finnmark bidro til at jeg ble samfunnsforsker. Tretten år før jeg leste meg til hvem Eilert Sundt og Émile Durkheim var, var jeg travelt opptatt med komparativ metode. Sammenlikning ble en sport: Sånn snakket de i Havøysund, sånn i Søgne. I Søgne var handelslaget mindre besøkt enn kooperativen i Havøysund, og hvorfor var det nå slik? Sammenlikningene ga opphav til mye undring – over spørsmål jeg ikke hadde kunnet formulere før oppholdet i Finnmark.

hva er sosiologi Page 8 Monday, November 12, 2007 3:00 PM



hva er sosiologi

Søgne på 1950- og 1960-tallet var ei bygd der et kulturkonservativt sørlandsvenstre og kristelige organisasjoner sto sterkt.

Dermed ble jeg sosialisert inn i en ganske individualistisk prestasjonsetikk: Om du gjør det bra på skolen og ellers oppfører deg sånn noenlunde bra, vil det gå deg godt, og du bidrar til samfunnets allmenne velferd. Det er først og fremst deg selv det kommer an på. Biografien videre er ikke så særegen for nordmenn født inn i en funksjonærfamilie i 1947. Jeg dro til Oslo for å studere i 1966, og møtte snart både i fag og kantine en forholdsvis bastant marxistisk teori om klassestrukturer som former livsløp, livssjanser og samfunnsutvikling. Denne intellektuelle frontkollisjonen mellom oppvekstideologi og studentmarxisme ble inspirasjonen til en sterk sosiologisk interesse for å sette på begrep samspillet mellom menneskers handlefrihet og samfunnsordningenes formende kraft.

Bøkene i Hva er-serien skal ifølge oppskriften ha en noe mer personlig utforming enn tradisjonelle lærebøker. Det er jeg glad for, for det betyr at jeg ikke kan avkreves en heldekkende gjennomgang av sosiologiske teorier og teoretikere, og jeg kan boltre meg med noen eksempler og resonnementer jeg er glad i. Et begrenset format i bokserien setter meg i noen kniper når det gjelder prioritering, men gir samtidig frihet til å gjøre noen personlige valg av stoff, siden det da uansett ikke er mulig å få plass til alle retninger og sosiologer som kunne fortjene det.

Jeg har gjort et grep der jeg sorterer sosiologien i to hovedtilnærmingsmåter, en «ovenfra» der analysen begynner med hvordan samfunnsordningene preger menneskene, og en «nedenfra» der menneskene bygger opp samfunnet. Både dette grepet og andre deler av boka gjør meg ganske sårbar for kritikk om å forenkle. Jeg har bare en ting å si til mitt forsvar. Boka er primært skrevet for mennesker som er nysgjerrige på hva sosiologi er.

Om noen i denne kategorien får lyst til å stifte nærmere be-

hva er sosiologi Page 9 Monday, November 12, 2007 3:00 PM

forord



kjentskap med sosiologien som fag, er min hensikt med boka oppnådd. Jeg ber også om å bli trodd når jeg sier at jeg synes det er fint om noen av disse leserne etter hvert vil synes at denne boka er i enkleste laget.

Kristiansand, november 2007 Pål Repstad

hva er sosiologi Page 10 Monday, November 12, 2007 3:00 PM



hva er sosiologi

hva er sosiologi Page 11 Monday, November 12, 2007 3:00 PM

1 å definere sosiologi



  

Å definere sosiologi I stedet for en kjapp definisjon Hva lurer sosiologer på? Hvilke spørsmål prøver de å besvare?

La oss nærme oss saken ved å plukke fram noen artikler fra et tilfeldig valgt nummer av et veletablert norsk tidsskrift, ikke overraskende kalt Sosiologisk tidsskrift. I nr. 3, 2005 skriver Mariann Villa og Marit S. Haugen om nabokontakter i norske bygder. De har hatt ti gruppeintervjuer med bygdefolk, og konkluderer med at forestillingen om at det er mye spontan og uformell kontakt mellom naboer på bygda, ikke holder helt stikk. De praktiserer mer formelle og forberedte kontakter. Bak denne praksisen ligger ofte en gjennomtenkt strategi. Tid er et knapt gode i vår tid, også på bygda, og det kan bli vanskelig om en etablerer en forventning om at en alltid er tilgjengelig.

I samme nummer av tidsskriftet analyserer Geir Høgsnes, Roy A. Nielsen og Trond Petersen lønnsgapet mellom kvinner og menn i norsk arbeidsliv. De bygger på lønnsoppgaver fra om lag hundre tusen funksjonærer i bedrifter som er medlemmer av Næringslivets Hovedorganisasjon. De konkluderer med at lik lønn for likt arbeid i stor grad er oppnådd. Lønnsgapet på ulike

hva er sosiologi Page 12 Monday, November 12, 2007 3:00 PM



hva er sosiologi

nivåer i stillingshierarkiet er redusert fra 1980 til 1997. Det er heller ikke slik at lønnsgapet er størst på toppen av dette hierarkiet. Men fremdeles er det et stort problem fra et likestillingssynspunkt at det er få kvinner i ledende stillinger.

Fortsatt i samme nummer bruker Erling Holden data fra spørreundersøkelser med i alt 1900 norske svarpersoner til å undersøke holdninger og praksis når det gjelder miljøvennlig forbruk. Han finner belegg for at avmaktsfølelse og frihetstrang skaper et sprik mellom holdninger og hva man faktisk gjør på to viktige miljøfelter, nemlig energiforbruk i bolig og transport.

Det siste gjelder både hverdagstransport og lange feriereiser. På andre miljøfelter er det bedre samsvar mellom holdninger og handlinger, men på de nevnte virkelig energikrevende områdene blir ikke allmenn velvilje omsatt i praksis. Likevel konkluderer ikke Holden helt pessimistisk fra et miljøsynspunkt: Den generelle velviljen kan gi støtte til restriktive tiltak fra myndighetenes side, enten det gjelder bensinavgifter eller begrensninger på flyreiser.

Den siste studien i dette nummeret handler om ungdommer som bruker seksuelle tjenester som byttemidler. Kristinn Hegna og Ingrid Smette har intervjuet en 19 år gammel gutt som de kaller Mikal, og som har erfaring med å bytte seksuelle tjenester mot mat, tjenester og tak over hodet. Intervjuet strakte seg over to dager og varte samlet sett i 6–8 timer. Forskerne anlegger først et offer-perspektiv på Mikal. Han mener selv at praksisen hans kan ha noe å gjøre med at han ble voldtatt som 12-åring.

Han er dessuten et barnevernsbarn uten materielle ressurser.

Men de prøver også å beskrive ham som et aktivt subjekt som handler meningsfylt. Han tar aktivt kontakt med sex-kunder, spiller på sensualitet, forfører. Han ser ikke på seg selv som prostituert, for han har aldri direkte tatt penger i bytte for sex. Han er på jakt etter nye opplevelser, ikke bare mat og tak over hodet.

hva er sosiologi Page 13 Monday, November 12, 2007 3:00 PM

1 å definere sosiologi



Artikkelen slutter med en nyansert drøfting av hvordan et offerperspektiv bør suppleres med et strateg-perspektiv, blant annet fordi sosialarbeidere ved å se Mikal utelukkende som offer ikke kan kommunisere godt, ettersom Mikal (og andre i hans situasjon) har en annen selvforståelse.

Blar vi videre i nyere numre av Sosiologisk tidsskrift, kan vi blant annet finne studier av hvordan menn takler det å bli utsatt for hjerteinfarkt. Det sterke kjønn er ganske sårbart, får vi vite.

En annen artikkel drøfter om en kan stole på hva småbarnsforeldre sier i spørreundersøkelser, dersom de sier de ønsker kortere arbeidstid. En tredje artikkel konstaterer at fruktbarheten har gått ned i Norge, og en forsker drøfter mulige årsaker til dette. Kredittilsynets og andre statlige finansorganers selvforståelse studeres med grunnlag i årsmeldinger og plandokumenter. Nok en artikkel undersøker hva folk tenker om flytting når de nærmer seg pensjonsalderen. Vi finner også teoretiske artikler om sosiologer som blir nevnt senere i denne boka, som Émile Durkheim, Zygmunt Bauman og Niklas Luhmann.

Men vi bruker ikke mer plass på eksempler. Det ene nummeret fra høsten 2005 gir et godt inntak til norsk sosiologi: Mange undersøkelser handler direkte eller indirekte om en eller annen form for problemer – sosiale eller miljømessige. Eller sagt mer positivt: Mange sosiologer synes å ville bidra til at vi kan komme litt nærmere det gode liv eller det gode samfunn. Det aner oss også at sosiologer er opptatt av å veie ulike forklaringer på sosiale forhold mot hverandre. Men ellers er variasjonene store.

En undersøkelse bygger på kontakt med ett menneske, en annen har data fra 100 000 funksjonærer. De fleste ligger et sted imellom. Både eliter og folk i utsatte posisjoner undersøkes, men vanligst er det vel å studere «vanlige folk».

Alle de nevnte undersøkelsene er foretatt av sosiologer. Hva har disse undersøkelsene felles? Hva kjennetegner sosiologi?

hva er sosiologi Page 14 Monday, November 12, 2007 3:00 PM



hva er sosiologi

I en klassisk norsk innføringsbok i faget fra 1979, Sosiologi 1.

Sosialt samspill, drøfter Vilhelm Aubert – en nestor i norsk sosiologi – mulighetene for å definere sosiologi etter hvilke yrker sosiologene går inn i, etter hvilke metoder for datainnsamling de bruker, etter hvilket emne de studerer og til sist etter hvilke begreper og tilnærmingsmåter sosiologene bruker. Han blir stående ved det siste alternativet. Men la oss se nærmere på disse mulighetene.

Medisin som fag kan defineres etter sin praktiske målsetting, slik den utøves i legeyrket – å helbrede og lindre sykdom. Kan en på samme måte definere sosiologien etter hva sosiologer gjør i yrkeslivet? Nei, sier Aubert. Det har ikke felt seg ut noen bestemte oppgaver i arbeidslivet som i hovedsak fylles av sosiologer. De er spredt rundt omkring. Aubert mener likevel at det særlig er to yrkesområder som egner seg spesielt for sosiologer. Det ene er innen regional planlegging. Der må ulike sektorers forhold og interesser ses i sammenheng og veies mot hverandre, og som vi skal se, er sosiologien tverrsektoriell i sin tilnærming. Det andre feltet som Aubert trekker fram, er sosialpolitikk og sosialt arbeid.

Der mener han at sosiologien gir redskaper til en analyse av individets totale situasjon, «som arbeidstaker, familiemedlem, medlem av lokalsamfunnet, eventuelt som pasient eller ‘avviker’».

I årene etter at Auberts bok kom ut, har det vært en økende tendens til at sosiologer går inn i ulike former for administrasjon og saksbehandling, særlig i offentlig sektor. I dag er det trolig flere sosiologer i løpende saksbehandling enn i de planleggende og forebyggende yrkesrollene som Aubert nevnte spesielt.

Det kan ha å gjøre med at troen på samfunnsplanlegging har blitt svakere og markedstenkningen sterkere enn på 1970-tallet, da Aubert skrev dette.

Mange sosiologer får seg arbeid ved universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. Nå fins det sosiologistudier på master-

hva er sosiologi Page 15 Monday, November 12, 2007 3:00 PM

1 å definere sosiologi



og doktorgradsnivå ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, samt ved Høgskolen i Bodø. Dessuten finner vi sosiologistudier på lavere nivå ved flere høgskoler, og sosiologer er ansatt som bidragsytere i profesjonsutdanninger, særlig i kultur-, helse- og sosialsektoren. Også videregående skole har i større grad tatt imot sosiologer, i takt med endringer i fagplaner som gir større rom for samfunnsfag. Ellers har en del sosiologer fått arbeid som organisasjonskonsulenter i privat og offentlig sektor. Deres oppgave er å forbedre samarbeid, trivsel og effektivitet ved å analysere og foreslå endringer i organisatoriske forhold. Men totalt sett er det ikke hensiktsmessig å definere sosiologi etter yrke. Sosiologer er spredt på ulike yrker, og det er heller ikke slik at bestemte yrker (bortsett fra akademiske stillinger i sosiologi) krever formell sosiologisk kompetanse.

I dagliglivet forbinder mange sosiologi med et sett av metoder for å samle inn data, særlig meningsmålinger. Men heller ikke dette gir noen god definisjon. Utvalgsteknikker for å danne representative utvalg, utforming av spørreskjemaer og statistisk behandling av svarene er ikke noe spesifikt for sosiologien. Dette er allmenne verktøy, som også brukes av andre samfunnsvitere, arkitekter, ingeniører, markedsførere og så videre. Mange sosiologer vil dessuten si at dersom en begrenser den sosiologiske virksomheten til å samle inn data ved å spørre enkeltpersoner om et utvalg av deres holdninger og atferd ved hjelp av et fastlagt skjema, får en et atomisert bilde av samfunnet. Slike meningsmålinger er utilstrekkelige for å forstå det sosiale samspillet mellom menneskene og de strukturelle rammene for det sosiale liv, for det vi får, er i høyden nokså indirekte rekonstruksjoner av sosialt samspill, slik folk gjengir det i en nokså kunstig situasjon, nemlig gjennom en spørreundersøkelse. For sosiologer er meningsmålinger bare ett blant flere metodiske verktøy.

Kan vi definere sosiologien etter dens emne? Det gjør vi for

hva er sosiologi Page 16 Monday, November 12, 2007 3:00 PM



hva er sosiologi

eksempel når det gjelder statsvitenskapen eller pedagogikken. Vi sier at statsvitenskap er studiet av emnet politikk, og at pedagogikk er studiet av utdanning og oppdragelse. Enkelte har på liknende vis definert sosiologien som studiet av samfunnet. Det er i og for seg ikke galt, men det er ikke presist nok. Det avgrenser ikke sosiologien klart nok mot andre fag, eksempelvis historie, som også er en vitenskap om samfunnet.

Det Aubert blir stående ved, er å definere sosiologien etter dens tilnærmingsmåte og begrepsapparat. Alt samfunnsliv kan studeres ved hjelp av sosiologiske begreper. Noen slike sosiologiske nøkkelbegreper er rolle, organisasjon, makt og lagdeling.

Det fins mange flere, og det er ikke full enighet blant sosiologer om hvilke som er mest fruktbare. Å definere sosiologien på denne måten gir ikke så mye innsikt i første omgang. Det er som å si at en må lese en og helst flere innføringsbøker i sosiologi for å kunne si hva sosiologi er, for begrepsapparatet og tilnærmingsmåtene får man ikke plass til i en kort definisjon. Dette er utilfredsstillende for en som vil ha en kjapp og grei setning om hva sosiologi er, men sannsynligvis faglig fornuftig.

Aubert hjelper oss likevel videre ved å peke på to særtrekk eller tendenser som er egenartet for sosiologien, og som begge går på tvers av samfunnets administrative sektorinndeling. Den ene tendensen er at sosiologen vil finne de grunnelementer som alle samfunnsforhold er bygd opp av, og vise hva som er felles for alt sosialt liv. Normer, forventninger, sosiale roller, strategier og maktutøvelse kan en finne enten det dreier seg om et førindustrielt samfunn i Afrika, FNs generalforsamling, et norsk trossamfunn eller en helseinstitusjon. Alle ser at det brukes makt i en krig. Sosiologer vil kunne hevde at det utøves makt også i en helseinstitusjon med en nestekjærlig målsetting, selv om den er mer skjult. På samme måte vil trolig en sosiolog smile diskret, men fornøyd dersom han eller hun finner ritualer i et religiøst

hva er sosiologi Page 17 Monday, November 12, 2007 3:00 PM

1 å definere sosiologi



samfunn som er stiftet for å bekjempe død ritualisme, avdekker prestisjekamp mellom asketiske munker med uselviske idealer, eller sporer fanatisme i en organisasjon for fritenkere.

Dette er noen eksempler på at sosiologen ønsker å gå bak fasadene og selvpresentasjonene for å finne felles grunntrekk ved det sosiale liv. Men la oss skyte inn at denne jakten på felles grunntrekk kan overdrives, slik at viktige forskjeller mellom ulike samfunnsfenomener tilsløres. Det er forskjell på voldsbruk i krig og en lempelig påvirkning overfor en klient fra en sosialarbeiders side. Hvis sosiologen i sin jakt på grunnleggende sosiale fellestrekk underslår viktige forskjeller, blir sosiologien mer mystifiserende enn avslørende. I min studietid var det en tendens i radikal debatt til å underbetone forskjellen på fysisk voldsbruk og såkalt strukturell vold. Det kunne være en viktig begrepsdiskusjon for å markere at mange samfunnsstrukturer har nød som konsekvens, men samtidig mener jeg at vi undervurderte det særegne ved tilsiktet vold.

Det andre hovedkjennetegnet ved sosiologisk tilnærmingsmåte som Aubert fører opp, er at sosiologer ikke studerer fenomener isolert, men prøver å sette dem inn i en bredere samfunnsmessig sammenheng. Sosiologene ønsker å gi sektorovergripende totalbeskrivelser av samfunn, store og små, og analysere hvordan de ulike samfunnssektorer eller samfunnsinstitusjoner griper inn i hverandre. Ofte får menneskelige handlinger utilsiktede følger.

Mange mennesker ønsker å bo i nærheten av noen de kjenner og som likner på dem selv. Etter hvert kan dette føre til en viss segregering i boligmønsteret i en by. I neste omgang kan dette føre til geografisk skjevfordeling av ressurser. En slik prosess kan bli selvforsterkende, ettersom de som har ressurser nok til å kunne velge bolig, vil søke til det de oppfatter som attraktive boligområder.

Eksemplet viser at dette kan handle om kompliserte og uoversiktlige prosesser i samfunnet. I praksis kan det ofte være en

hva er sosiologi Page 18 Monday, November 12, 2007 3:00 PM



hva er sosiologi

spenning mellom sosiologens ønske om å vinne generell kunnskap og hans eller hennes nokså tynne konkrete kunnskaper om den eller de samfunnssektorer som er utgangspunktet. Men om ikke annet kan han kanskje vekke til ettertanke med sine kommentarer og sokratisk naive spørsmål, og med sin hang til å gå på tvers av administrative grenser og offisielle fasader. Gjennom dette skapes på sitt beste ny og kanskje overraskende innsikt.

Kanskje blir sosiologien også truende for noen. Om sosiologiens samfunnsmessige virkninger skal jeg si mer i kapittel 5.

Egenskaper, relasjoner og systemer En god innfallsvinkel til å forstå det særegne ved sosiologiske perspektiver er å skille mellom tre ulike forklaringstyper på menneskelig atferd og menneskelige fenomener: egenskapsforklaringer, relasjonsforklaringer og systemforklaringer. Den som i norsk sammenheng best har diskutert denne inngangen til sosiologien, er samfunnsforskeren Cato Wadel (1990), og de følgende avsnittene er et stykke på vei inspirert av ham.

En egenskapsforklaring kaster lys over det som skjer gjennom å fokusere på bestemte personers egenskaper. Slike egenskapsforklaringer bruker vi ofte i hverdagslivet. Selv sosiologer som faglig mener at samfunnsordningene preger oss mennesker sterkt, kan i hektiske situasjoner være fristet til å forklare uheldige forhold med et annet menneskes dårlige egenskaper. Slik sett kan egenskapsforklaringer noen ganger få noe moraliserende over seg: «Han er og blir en luring.» «Hun eier ikke karakterstyrke.» «Han er egentlig ganske naiv.» Men egenskapsforklaringer behøver ikke å utformes som negative moralske beskrivelser.

De kan også være positive: «Hun hjalp ham, snill som hun alltid har vært.» Vi kan også finne egenskapsforklaringer som ikke har et moralsk fokus. De kan finnes innenfor vitenskapen, som når

hva er sosiologi Page 19 Monday, November 12, 2007 3:00 PM

1 å definere sosiologi



en psykolog hevder at en bestemt atferd bare kan forstås ut fra en persons dype karaktertrekk. Eller vi kan tenke på egenskapsforklaringer som tar utgangspunkt i en kategori menneskers «natur» og særtrekk. Slike har det vært mange av i historiens løp, ikke minst når det gjelder menns og kvinners iboende egenskaper: «Det hører til kvinnens vesen å vise omsorg og dyrke følelser.» Eller som i Bjørn Eidsvågs visetekst: «Eg er berre ein mann.»

Sosiologien setter kritiske spørsmålstegn ved egenskapsforklaringer. Dels vil sosiologen mene at vi må trekke inn det omkringliggende samfunnet for å forstå menneskers praksis. Dels vil de spørre om menneskers egenskaper virkelig er så stabile og universelle som egenskapsforklaringer ofte gir uttrykk for. Menneskers praksis varierer ofte med den sosiale situasjonen. Noen mener at kriminalitet utelukkende skyldes individuell karakterbrist. Men burde det ikke anfekte en slik egenskapsforklaring at iallfall registrert kriminalitet er mest utbredt blant unge, fattige menn i store byer?

Også forklaringer ut fra påståtte stabile egenskaper hos grupper eller kategorier av mennesker blir kritisert i sosiologien. Kritikken går gjerne ut på at slike forklaringer fremmer forenklede, stereotype oppfatninger. Sier du «slik er sørlendinger» eller «slik er somaliere» til en sosiolog, vil han eller hun sannsynligvis lete etter mangfold, variasjoner og tegn til endring i den aktuelle kategorien.

Som alternativ til moralske, individualpsykologiske eller genetiske forklaringer ut fra trekk ved det enkelte individ stiller sosiologer ofte opp såkalte relasjonsforklaringer. Slike forklaringer kaster lys over hvordan vi tar hensyn til andre mennesker når vi handler og tenker. Det skjer ikke nødvendigvis slik at vi tar hensyn i betydningen underordner oss eller føyer oss, men vi tar i betraktning andre mennesker og deres handlinger. Vi kan lære

hva er sosiologi Page 20 Monday, November 12, 2007 3:00 PM



hva er sosiologi

noe av andre, vi kan bøye oss for dem, men vi kan også irritere oss over dem eller prøve å lure dem. I alle tilfeller inngår vi i relasjoner til andre mennesker. Ordet relasjon i sosiologisk sammenheng signaliserer et visst minstemål av varighet. To mennesker som passerer hverandre på hver sin side av veien, kan kanskje ikke sies å inngå i en sosial relasjon. Skjønt selv i et slikt flyktig møte kan noe sosialt aktiveres. Hvis den ene går langs veien og klør seg i nesen, er det ikke usannsynlig at han disiplinerer seg når den andre nærmer seg. Sosiale konvensjoner, sosial «hensyntagen», kan komme inn i bildet selv ved slike svake korttidskontakter.

Vi handler og tenker ikke bare ut fra direkte sosial kontakt med andre, men også ut fra minner om tidligere sosiale relasjoner. Vi behøver heller ikke å ha gjort alle erfaringene selv. Brent barn skyr ilden, men ubrent barn kan også være forsiktig med fyrstikker ut fra hva foreldrene har innskjerpet, eller ut fra hva barnet har sett av brannscener på fjernsyn. Det er en økende interesse blant sosiologer for hva tegn og symboler betyr for mennesker, ikke minst gjennom massemedia. Men fremdeles er det snakk om relasjoner. Å lære noe av andre er også en sosial relasjon. Og det er trolig dekning for å si at et økende antall sosiale relasjoner er indirekte eller medierte, altså formidlet gjennom et medium. Ungdom i dag lærer ikke bare av foreldre, skole og venner, men også av Internett og filmer. Samtidig er det ikke slik at ungdommer og andre fylles motstandsløst opp med inntrykk og holdninger fra massemedia. Vi bruker mediene aktivt, og det er sammenheng mellom hvordan vi ter oss online og «offline».

Det som Cato Wadel kaller systemforklaringer, kan også ha andre navn, for eksempel strukturforklaringer, forklaringer ut fra samfunnsordningene eller rett og slett forklaringer ut fra samfunnet. Som egenskapsforklaringene er heller ikke disse ukjente fra dagliglivet. Vi snakker noen ganger om at «utviklin-

hva er sosiologi Page 21 Monday, November 12, 2007 3:00 PM

1 å definere sosiologi



gen» eller «samfunnet» gjør oss slik og slik. Da handler det om at bestemte mønstre eller innebygde lovmessigheter i samfunnet preger menneskene, i prinsippet uavhengig av menneskenes egne ønsker: «I vår tid er vi alle styrt av pengebegjær.» Drives denne forklaringstypen langt, blir den for mekanisk. Wadels og andre sosiologers kritikk av strukturforklaringer er at de tilslører at systemene og strukturene skapes og vedlikeholdes gjennom menneskers handlinger. En mulig praktisk konsekvens av å bruke systemforklaringer kan være at en gir opp å endre uholdbare forhold, fordi en ser det som fåfengt å forsøke. Dermed opptrer det en såkalt selvoppfyllende profeti: Noe blir sant som ikke nødvendigvis var det i utgangspunktet, men som blir det fordi mange nok begynner å tro det er sant. I dag vil mange sosiologer ta avstand fra det syn at samfunnet utvikler seg gjennom iboende lover uavhengig av menneskelige handlinger, så å si bak ryggen på handlende og tenkende mennesker. Men som vi skal se, vil noen sosiologer legge mer vekt på det uforanderlige, sterke og styrende ved samfunnsstrukturene enn andre.

Det blir et konkurranseforhold mellom på den ene siden sosiologiske og på den andre siden genetiske eller biologiske forklaringer på hvordan mennesker oppfører seg. I den klassiske diskusjonen mellom arvens og miljøets betydning vil sosiologene i stor grad stemme for det sosiale miljøs betydning. Sosiologien har vært «på parti med» og selv en del av en hovedtrend i moderne tenkning der flere og flere samfunnsinstitusjoner og menneskelige egenskaper har blitt sett som sosialt konstruerte, etter at de tidligere ble tatt for gitt som enten gudgitte, medfødte eller på annen måte stabile. Denne hovedtrenden i retning av at menneskelige fenomener ses som sosialt bestemte og derfor i prinsippet foranderlige, eksisterer i høy grad fremdeles, men det fins motstrømmer. Det er økende interesse for hjerneforskning som leter etter nevrologiske ulikheter mellom kvinners og

hva er sosiologi Page 22 Monday, November 12, 2007 3:00 PM



hva er sosiologi

menns tenkemåte. Ikke minst i underholdningspreget populærvitenskap florerer fortellinger om hvordan kvinner og menn er grunnleggende forskjellig skrudd sammen. Sosiologer kan ikke ta for gitt at relasjonell tenkning om menneskelig og sosialt liv vil dominere til alle tider. Dette kan få samfunnsmessige og politiske konsekvenser som vi vil komme inn på i siste kapittel.

Mennesker og samfunnsordninger Sosiologi handler altså i stor grad om vekselspillet mellom mennesker, og om vekselspillet mellom mennesker og samfunnsordninger. Når vi sier det, bruker vi samfunnsordninger i en ganske vid betydning, som omfatter både forholdsvis regelmessige sosiale relasjoner, sosiale institusjoner og sosiale strukturer eller systemer. Det må tilføyes at det fins retninger innen sosiologien som er så strukturorienterte, kall det gjerne strukturalistiske, at de opererer med en samfunnsmessig dynamikk som legger svært lite vekt på menneskenes bidrag til samfunnsutformingen og samfunnsutviklingen. Enkelte deterministiske fortolkninger av marxismen vil for eksempel kunne hevde at det er spenningene mellom teknologien på den ene siden og organiseringen av produksjonen på den andre som skaper de viktige endringene i historien. Ut fra et slikt syn går samfunnsutviklingen nærmest på autopilot. Det er også mulig å tolke en av sosiologiens grunnleggere, Émile Durkheim, slik at det mest interessante i sosiologien er å studere sosiale krefter som gjør sin virkning ganske uavhengig av menneskers hensikter. Et av hans mest berømte arbeider handler om hvordan et trekk ved samfunnet, nemlig graden av sosial integrasjon, virker direkte inn på hyppigheten av selvmord i samfunnet. Det er slike strukturorienterte teorier som en gang fikk den norske sosiologen Gudmund Hernes til å bemerke at sosiologi handler om alt unntatt om mennesker. Det er lettere å

hva er sosiologi Page 23 Monday, November 12, 2007 3:00 PM

1 å definere sosiologi



forsvare en slik spissformulering hvis man presiserer den dit hen at sosiologer er interessert i sosiale mønstre mer enn i individuelle variasjoner. Sosiologi handler om å spore livsmønstre og samfunnsmønstre, om ikke-tilfeldige måter som folk, fellesskap og samfunn ordner sine liv på.

Men en sosiologi som skyver menneskene helt ut av interessefeltet, er nok på defensiven i dag. Tvert om har det vært en tendens i nyere tid til å gjøre sosiologien mer aktørorientert, og mer opptatt av hvordan menneskers fortolkninger av verden gjør en forskjell i samfunnet. Noen sosiologer mener at denne utviklingen i retning av «konstruksjonisme» har gått for langt, og minner om at samfunnsordningene fremdeles legger ganske sterke føringer på mennesker. Dette er en diskusjon vi kommer tilbake til på mange måter i denne boka. La meg bare minne om at selv om noe er sosialt konstruert, altså fortolket fram av mennesker, betyr ikke det at det ikke er virkelig.

Sosiologer flest vil tenke slik at påvirkningen mellom mennesker og samfunnsordninger er gjensidig. Menneskene skaper en rekke ordninger i samfunnet, både materielle og ikke-materielle. Med materielle ordninger kan vi tenke på bygninger, verktøy, veier og mye annet. Med ikke-materielle ordninger kan vi tenke på vaner, skikker, tradisjoner, lovregler, maktforhold og så videre. Disse ordningene vil for øvrig også ofte gi seg sansbare uttrykk, som uniformer, ritualer, musikk og annet. Alle disse ordningene er forhold som det enkelte menneske i samfunnet bidrar til å holde ved like gjennom sine handlinger. Kanskje vil de også bidra ørlite grann til å endre ordningene, omtrent som et fjell gjennom århundrene kan forandre form når nedbør og klima gjør sitt. Den enkelte regndråpe betyr lite, men klimapåvirkninger gjennom lang tid kan forandre hele fjellformasjoner.

Noen mennesker har større muligheter enn andre til å påvirke samfunnsordningene. Rektor har større makt til å endre en inn-

hva er sosiologi Page 24 Monday, November 12, 2007 3:00 PM



hva er sosiologi

arbeidet skolerutine enn lærerne, for ikke å snakke om elevene.

Men tallmessig styrke og vellykket organisering kan veie opp for manglende individuelle ressurser. Det gamle ibsenske uttrykk om at den står sterkest som står alene, er ikke en sosiologisk sannhet.

Et viktig tema for sosiologien er altså hvordan mennesker påvirker samfunnsordninger, gjerne i samarbeid eller i konflikt med hverandre. På den annen side påvirker samfunnsordningene de enkelte menneskers og gruppers handlinger og tenkning.

La meg ta et eksempel som jeg hadde en viss pedagogisk glede av for noen år siden, da det pågikk en livlig diskusjon i Kristiansand om det skulle bygges en helt ny trasé for E18 nord for byen, eller om man skulle utvide den eksisterende veien, kloss i bykjernen.

Det siste alternativet ble gjennomført, og mitt poeng var at selv de mest ihuga tilhengerne av det nordligste alternativet tilpasset seg situasjonen og kjørte nær byen i det øyeblikk veien ble åpnet for trafikk. De rotet ikke rundt oppe i nordskogen. Banalt, men viktig: Materielle rammer og føringer preger oss til daglig, vanligvis uten at vi tenker særlig mye over det.

Hvis vi tar utgangspunkt i at svært mye av sosiologien handler om vekselspillet mellom mennesker og samfunnsordninger, må vi i neste omgang si at ulike retninger innen sosiologien ser noe forskjellig på dette vekselspillet. For det første legger noen stor vekt på menneskenes handlefrihet og evne til å utforme det sosiale liv, mens andre ser det slik at samfunnsordningene og det sosiale miljøet i stor grad bestemmer hvordan folk handler og tenker. Skjematisk sagt legger noen hovedvekten på hvordan menneskene skaper samfunnet, andre på hvordan samfunnsordningene former menneskene. Med billedspråk kan det første kalles sosiologi nedenfra, det andre sosiologi ovenfra. Denne inndelingen blir viktig i den videre framstillingen, og vi skal komme mye tilbake til den.

Men det fins også andre forskjeller i vektlegging. En kan skille

hva er sosiologi Page 25 Monday, November 12, 2007 3:00 PM

1 å definere sosiologi



mellom et idealistisk og et mer materialistisk sosiologisk perspektiv, etter hva slags sosiale forhold som blir ansett som mest bestemmende for folks atferd og for samfunnsutviklingen. Et idealistisk perspektiv legger stor vekt på normer, ideer, verdier, kultur og mentalitet som forklaringer på hvorfor folk handler som de gjør, og hvorfor samfunnet forandrer seg. Et materialistisk perspektiv legger større vekt på økonomiske, tekniske og materielle livsbetingelser. Her utgjør marxistisk inspirert sosiologi en tung tradisjon, som legger mye vekt på hvordan menneskenes teknologi og organisering av arbeidet er grunnleggende viktig for samfunnsutviklingen, og formende for både politiske, juridiske, kulturelle og religiøse forhold.

Mange trekker også en skillelinje i sosiologien mellom et harmoniorientert (eller konsensusorientert) og et mer konfliktorientert syn på samfunnet. Her er det lett å tegne for enkle skillelinjer, for her er det mange kombinasjonsmuligheter. Det kommer til uttrykk i et begrep som konfliktuelt fellesskap, et fellesskap som henter sitt samhold fra at man sammen tar avstand fra andre: Vi er iallfall ikke som dem. Karl Marx anses som en klassiker innenfor konfliktsosiologien. Men han opererer i høy grad også med enighet og samhold i sine samfunnsanalyser.

I hans politiske analyse er det en viktig forutsetning for samfunnsutviklingen, slik han ser den for seg, at arbeiderklassen finner sammen og styrker sitt samhold. Poenget er ikke at konfliktteoretikere ikke kan finne samhold mellom mennesker og innen grupper, eller at harmoniteoretikere benekter at det kan være konflikter i samfunnet. Forskjellen ligger i hvor grunnleggende man mener konfliktene er for samfunn og samfunnsutvikling.

Konfliktteoretikere anser samfunnet som fundamentalt preget av motsetninger, og vil noen ganger også ha som et normativt ideal at konfliktene må fram i lyset og utkjempes for at samfunnet skal utvikle seg i retning av større rettferdighet.

hva er sosiologi Page 26 Monday, November 12, 2007 3:00 PM



hva er sosiologi

I et sosiologisk konfliktperspektiv vil en virksomhet som tilsynelatende er preget av fred og harmoni, representere en utfordring til sosiologens forskertrang. Han eller hun vil ønske å se nærmere etter om freden bare er en fasade. Harmoni vil i dette perspektivet kunne være basert på undertrykkelse, på at motstridende krefter holder hverandre i sjakk, eller på at en danner felles front mot en ytre fiende. Harmoniteoretikere på sin side har noen ganger et ideal om at konflikter bør forhindres og dempes, og mener gjerne at de tross alt ikke er så grunnleggende i samfunnet.

Er vi alle sosiologer?

På en måte er vi alle sosiologer, i den forstand at vi prøver å forstå hva som skjer i samfunnet omkring oss, både i våre egne nære sammenhenger og i storsamfunnet. I dagliglivet bruker vi både egenskapsforklaringer, relasjonsforklaringer og systemforklaringer. Men vi gjør det ofte på en nokså usystematisk måte.

Muligens bruker vi egenskapsforklaringer i hverdagslivet oftere enn sosiologer har som faglig ideal.

Cato Wadel nevner et sted (1990) at de som uttaler seg sterkt mot virkelighetsfjern teoretisering, gjerne selv har ganske bastante teorier om sammenhenger i samfunnet. «Det eneste som hjelper er juling,» er for eksempel et utsagn som bygger på en relasjonsforklaring. En sosiolog ville kunne omskrive utsagnet til en påstand om sammenhengen mellom negative sanksjoner og atferd (og dermed også leve opp til karikaturen av en sosiolog: en som sier enkle ting på innfløkt vis). Mennesker kan knapt unngå å teoretisere, i betydningen å sette erfaringer og fenomener inn i en videre sammenheng. Men det varierer hvor gjennomarbeidet og systematisk teoretiseringen er.

Dette må ikke oppfattes slik at faglig tenkning alltid er hver-

hva er sosiologi Page 27 Monday, November 12, 2007 3:00 PM

1 å definere sosiologi



dagstenkningen overlegen. Sosiologer kan også veksle temmelig ubevisst mellom forklaringstyper. På sitt verste ser sosiologer mennesker som rasjonelle og styrt av bevisst refleksjon hvis de liker de menneskene eller de gruppene de studerer, mens de samme sosiologene kan gå langt i å diagnostisere og nærmest tømme for mening handlingene til mennesker og grupper de ikke liker eller er fremmede overfor. Og man kan bli så veltilpasset inne i sosiologiske skoleretninger at man venner seg av med å se viktige ting. Vitenskapelig skolering skal ideelt sett skjerpe sansen for undring, sansen for ikke å ta noe for gitt. Men i praksis kan vitenskapelig skolering bli en trening i sneversyn, i mekanisk å presse bestemte teorier inn på virkeligheten. Sosiologi er ikke helt det samme som hverdagstenkning og bruk av sunn fornuft. Og noen ganger kommer sosiologen til resultater som overrasker noen, eller provoserer dem. Men den sosiologi som er komplett uforståelig ut fra hverdagstenkning og sunn fornuft, er kanskje ikke så god sosiologi.

Det er ikke alltid så lett for den enkelte samfunnsforsker å se sitt eget sneversyn. Blant annet derfor er en åpen og kritisk vitenskapelig diskusjon så viktig. Her er gjengs vitenskapsfilosofi helt på linje med Det nye testamente: Det er lettere å se andres splinter enn egne bjelker.

Blant ledende sosiologer i vår tid er det ulike syn på forholdet mellom hverdagstenkning og sosiologi. Den franske sosiologen Pierre Bourdieu, som døde i 2002, var opptatt av å etablere et fagspråk med kritisk distanse til menneskenes eget hverdagsspråk, mens en annen ruvende og fremdeles aktiv sosiologisk teoretiker, briten Anthony Giddens, har formulert begrepet dobbel hermeneutikk: Når sosiologer skal forstå samfunnslivet, kan de ikke se bort fra folks egne fortolkninger av det sosiale liv, men må fortolke disse – i lys av sosiologisk teori. Giddens sier altså ikke at sosiologien skal nøye seg med å repetere folks selv-

hva er sosiologi Page 28 Monday, November 12, 2007 3:00 PM



hva er sosiologi

forståelse og samfunnsforståelse, men den vil tjene på å ta utgangspunkt i en fair og presis gjengivelse av hva folk tenker og sier.

Sosiologien og nabovitenskapene Når en skal sirkle inn det særegne ved sosiologien, kan én måte være å sammenlikne den med andre vitenskaper om mennesker og samfunn. En slik sammenlikning ga kanskje et ryddigere bilde for en eller to generasjoner siden. Det er en økende tendens til at ikke bare samfunnsvitenskapene, men også enkelte humanistiske fag, glir over i hverandre og søker inspirasjon hos hverandre. Muligens er vi inne i en vitenskapshistorisk fase der fagfolk spesialiseres mer ut fra hvilke samfunnsområder og temaer de er opptatt av, enn hvilke fagdisipliner de er opplært i. Det er viktig å være seg bevisst at skiller mellom fag ikke er noe som er falt ned fra himmelen eller dannet gjennom en ufravikelig logikk én gang for alle. Fagskillene er i seg selv historiske produkter, blant annet styrt av universitetspolitiske og andre historiske forhold. Tross disse forbeholdene kan vi likevel våge oss på noen grensetrekkinger.

Sosiologer studerer samfunnsliv. De har et mer allment emneområde enn de samfunnsvitenskapene som behandler hvert sitt samfunnsområde, eller hver sin samfunnsinstitusjon, for å bruke et sosiologisk begrep. Vi kan nevne statsvitenskapen som studiet av politikk, religionsvitenskapen som studiet av religion, pedagogikken som vitenskapen om utdanning, og organisasjonsteorien som vitenskapen om formelle organisasjoner. Alle disse vitenskapene vil i stor grad bruke metoder og perspektiver som vi kjenner igjen fra sosiologien, men i tillegg vil de kunne hente perspektiver fra andre disiplinfag, ikke minst historie og psykologi.

hva er sosiologi Page 29 Monday, November 12, 2007 3:00 PM

1 å definere sosiologi



Sosiologi har også et mer generelt emneområde enn juss. Den er dessuten vanligvis mindre tydelig normativ enn jussen, som har en tydelig konstruktiv og normativ oppgave i å utforme og fortolke rettsregler. De færreste sosiologer vil på samme måte se det som sosiologiens oppgave å gi direkte råd om hvordan mennesker bør handle mot hverandre, og hvordan samfunnet bør organiseres. Mange sosiologer vil kunne ha sterke meninger om dette, men vil ofte nøle med å sette hele sin faglige autoritet bak helt bestemte tiltak som nødvendige følger av den sosiologiske analyse. At sosiologien implisitt bygger på bestemte verdier, i valg av problemstilling og i sine fortolkninger, er en annen sak.

Hvordan er forholdet mellom psykologi og sosiologi? Det blir for enkelt å si at psykologien er opptatt av enkeltmennesker, mens sosiologien er opptatt av grupper og samfunn. Sosiologene er nok mer interessert i samfunnsutviklingen på makroplan, men sosiologi handler også om hvorfor enkeltmennesker tenker og handler som de gjør, og om hvordan mennesker utformer sin selvforståelse. Det er selvsagt heller ikke slik at moderne psykologi er uinteressert i sosialt miljø og sosiale relasjoner. Likevel er det visse ulikheter i vektlegging. Psykologer bruker flere egenskapsforklaringer, de legger mer vekt på å forklare menneskers tanker, følelser og handlinger ut fra forholdsvis stabile personlighetstrekk hos individene. Men så må det tilføyes at psykologer ofte har forklart disse personlighetstrekkene ut fra sosiale erfaringer – i klassisk psykologi ofte ut fra tidlige barndomserfaringer. Sosiologer har i større grad satt spørsmålstegn ved hvor stabil personlighet vi mennesker har. Dessuten har sosiologien i større grad prøvd systematisk å se sammenhenger mellom det som skjer på mikronivå (nær det enkelte menneske og i nære, «små» sosiale relasjoner) og generelle trekk ved samfunnsstruktur og samfunnsutvikling. Et annet eksempel: Tradisjonell psykologi har koplet følelsesuttrykk til personlighetstype. Følelser

hva er sosiologi Page 30 Monday, November 12, 2007 3:00 PM



hva er sosiologi

er noe som kommer «innenfra» hos den enkelte. I nyere sosiologi er det en økende interesse for å se følelser som noe som formes i sosiale relasjoner. Det kan altså være spenninger mellom sosiologiske og psykologiske perspektiver, ikke bare en praktisk arbeidsdeling. Men grensene er flytende.

Hva så med forholdet til økonomisk vitenskap? Her deler sosiologene seg. Den såkalte teorien om rasjonelle valg er historisk sett delvis utviklet av økonomer i samarbeid med sosiologer, og er ganske inspirert av mange økonomers forestillinger om at mennesker handler rasjonelt, målrettet, kalkulerende og orientert mot egeninteresse i enhver situasjon, ikke bare i forretningslivet. Men det er også sosiologer som ser på denne inspirasjonen fra økonomien som et tilbakeskritt i sosiologiens utvikling, med et altfor snevert syn på menneskelig sosialt liv. Dette skal vi utdype i senere kapitler.

Sosialantropologien har historisk sett vokst fram i nær teoretisk kontakt med sosiologien. De har mange av sine klassikere fra 1800- og tidlig 1900-tall felles, og også i vår tid skjer det mye idéutveksling mellom de to disiplinene. Tradisjonelt har sosialantropologene studert førmoderne samfunn med enkel teknologi, mens sosiologene har holdt seg mer i moderne samfunn og dessuten vært opptatt av større samfunnssystemer enn de små lokalsamfunn som sosialantropologene gjerne forbindes med.

I dag er disse grensene nokså gjennomhullede. Mange sosialantropologer i Vesten har begynt å studere sitt eget samfunn. De har slått opp sine myggnett på Bøler, som samfunnsforskeren Ulf Torgersen skrev en gang i en anmeldelse av en bok sosialantropologer skrev om «den norske væremåten». Dels har sosialantropologenes problemstillinger om kulturbrytninger blitt mer aktuelle hjemme i et Vesten som blir mer flerkulturelt, og dels har sosialantropologer også kastet sine øyne på moderne fenomener. I vår tid kan norske sosialantropologer skrive bøker

hva er sosiologi Page 31 Monday, November 12, 2007 3:00 PM

1 å definere sosiologi



om både kjøkkenliv i Bergen, en avisredaksjon i Oslo og en vinterolympiade på Lillehammer. En annen forskjell som noen ganger anføres, handler om de to disiplinenes metodebruk. Det er fremdeles slik at sosialantropologene har en forkjærlighet for feltarbeid, altså en kombinasjon av observasjon og uformelle intervjuer, gjerne med langvarige forskningsopphold i nær kontakt med det miljøet som utforskes. Og som vi har vært inne på, forbindes sosiologi ofte med strukturerte spørreundersøkelser til et stort antall mennesker. Men det er også en utstrakt og økende bruk av feltarbeid og uformelle intervjuer i sosiologien.

Når vi tidligere har sagt at sosiologer er interessert i det som er felles for det sosiale liv bak et tilsynelatende mangfold, har vi samtidig markert en avstand til historie som fag. Det sies ofte at sosiologien er generaliserende, mens historiefaget er mer rettet inn på unike hendelser og forløp. Det er en viss innebygd spenning mellom fagene, men i dag har vi en fredeligere sameksistens mellom historie og sosiologi enn for en generasjon eller to siden. Så snart historikere går et skritt videre enn å forsøke å bringe på det rene hva som faktisk skjedde og begynner å spørre hvorfor det skjedde, hender det ikke sjelden at de låner tankemodeller fra sosiologer. Sosiologene på sin side kan ha stor glede av historiske studier, både for å finne materiale til å utvikle generelle teorier om sosialt liv, og ikke minst for å avkrefte eller nyansere slike teorier, når de blir for pretensiøse eller for enkle.

Det er dessuten en økende beskjedenhet i sosiologien når det gjelder å sette fram universelle påstander om sosialt liv. Sosiologer erkjenner med andre ord at sosiale forhold må forstås i sin lokale sammenheng. Det innebærer ikke minst å forstå forholdene ut fra den historiske bakgrunnen.

hva er sosiologi Page 32 Monday, November 12, 2007 3:00 PM



hva er sosiologi

Sosiologi – en evig dialog med klassikerne?

Mennesker har tenkt tanker om samfunnsliv helt tilbake i historiens mørke, men sosiologi som vitenskap er sprunget ut av 1800-tallet, dels inspirert av opplysningstidens ønske om å avdekke sammenhenger, dels skapt av bekymring for trekk i det nye samfunnet som vokste fram. Tre av dem som gjerne nevnes som de fremste klassikerne i sosiologen – Émile Durkheim, Max Weber og Georg Simmel – ble født rundt 1860, og hadde sine mest aktive skriveperioder fra om lag 1890 til 1920. Den fjerde i anegalleriet, Karl Marx, tilhørte generasjonen før, og han som i leksika gjerne kalles sosiologiens far, Auguste Comte, var enda litt eldre. Comte formet begrepet sosiologi, som er en blanding av latin og gresk, og betyr læren om samfunnet. Alle var de opptatt av å analysere det moderne samfunn til forskjell fra det tradisjonelle, og alle hadde oppfatninger om hvordan og hvorfor samfunnet endret seg. Sosiologen Peter Berger utvandret som ung fra Østerrike til USA, og har vært en viktig formidler mellom det vi skjematisk kan kalle amerikansk praktisk rettet empirisk forskning og europeisk interesse for sosiologisk teori. I 1963 ga han ut en morsom bok kalt Invitasjon til sosiologi (norsk utgave 1991). Der hevder han at 1800-tallet var spesielt gunstig for framveksten av sosiologisk refleksjon, siden til dels dramatiske samfunnsendringer rev grunnen vekk under autoritative og allment aksepterte oppfatninger.

De sosiologiske fedrene bakte i varierende grad sin sosiologi inn i normative og politiske programmer. Tydeligst er det hos Marx. Han reagerte moralsk på kapitalismens urett og umenneskelighet, og så et potensial for revolusjonær samfunnsendring i innebygde spenninger i det kapitalistiske økonomiske system. Durkheim var mer av en reformist, opptatt av hvordan sosial orden og harmoni kan prege moderne samfunn, slik at den sosiale differensieringen han opplevde, ikke skulle føre til

hva er sosiologi Page 33 Monday, November 12, 2007 3:00 PM

1 å definere sosiologi



sosial oppløsning. Weber advarte mot at sosiologer skulle involvere seg direkte i politiske maktposisjoner, men det er likevel vurderende innslag i hans sosiologi. Vi kan spore en bekymring hos ham for at industriell og kalkulerende fornuft skal føre menneskene inn i et «rasjonalitetens jernbur».

Noen stusser kanskje over at det er mange henvisninger til tenkere fra 1800-tallet og tidlig 1900-tall i en bok som skal presentere sosiologi. I Norge ble faget først etablert som universitetsfag etter annen verdenskrig. Er det ingen utvikling i faget? Nå mener ikke jeg at evinnelige diskusjoner av typen «Hva mente egentlig Weber?» alltid er like interessante. Det er likevel gode grunner til at mye sosiologisk teoriproduksjon har skjedd i en dialog med fagets klassikere, som Marx, Durkheim og Weber. Dette kan en ta som et tegn på at faget ikke er skikkelig etablert, ut fra visse krav til hva man kan kalle en vitenskap. Ett krav som ofte nevnes, er at en vitenskap skal være kumulativ, ved at nye konklusjoner skal trekkes i kritisk dialog med tidligere forskning. På den måten skal ideelt sett vitenskapen gradvis øke sitt fond av viten. Når nå sosiologien stadig vender tilbake til fagets grunnleggere, kan det tolkes som at det ikke står så bra til med den jevne veksten i kunnskap og innsikt som vi venter av en skikkelig vitenskap.

Vitenskapsteoretikeren Thomas Kuhn (2002) har et mer konfliktorientert syn på hvordan vitenskaper utvikler seg. Ifølge ham etableres det et hegemoni i en vitenskap over tid, i konkurranse og kamp med andre paradigmer. Den etablerte «normalvitenskapen» vil dominere en periode, men etter hvert vil det kunne skje et paradigmeskifte, der det etablerte synet må vike for forskning og perspektiver som har større forklaringskraft. Kuhn utviklet sitt vitenskapshistoriske syn med forankring i naturvitenskapen. Det er et åpent spørsmål hvor godt det passer på sosiologien og andre samfunnsvitenskaper. Et felles paradigme i sosiologien må være det temmelig allmenne syn at menneskers

hva er sosiologi Page 34 Monday, November 12, 2007 3:00 PM



hva er sosiologi

handlemåter og tenkning dannes i samspill med andre mennesker. Utover dette har vi alt sett at det i sosiologien er mange konkurrerende perspektiver på mennesker og samfunn. Selvsagt har sosiologien forandret seg siden grunnleggerne skrev sine tekster.

Likevel er det slik at sosiologer stadig kommer tilbake til noen kjernetemaer der klassikerne fremdeles er viktige dialogpartnere: Hvordan vedlikeholdes sosial orden i samfunnet? Hva skaper sosial konflikt? Hva er drivkreftene i samfunnsendring? Slike og andre grunnleggende spørsmål er det vanskelig å avklare gjennom konkrete empiriske forskningsprosjekter, dette handler mer om grunnleggende fortolkninger.

Dessuten: Når det er så vanskelig å oppnå en bred enighet mellom sosiologer, har det å gjøre med viktige forskjeller mellom naturvitenskapene og vitenskaper der mennesker inngår som del av det som utforskes. Det skal vi se nærmere på.

Sosiologi som vitenskap Den utbredte forestillingen på 1800-tallet om at samfunnslivet styres av generelle lover, var sterkt inspirert av naturvitenskapens forestillinger om naturlover. Franskmannen Auguste Comte, som altså i 1822 formet begrepet sosiologi, var inne på å kalle sin nye vitenskap «sosial fysikk». Vi må forstå dette på bakgrunn av naturvitenskapenes sterke stilling på denne tiden. Store deler av den gryende samfunnsforskningen hadde et ønske om å forstå samfunnslivet ut fra et begrenset antall allmenngyldige lover, med samme status som for eksempel tyngdeloven i naturvitenskapene. Comte skrev sine verker på et tidspunkt da fysikkens og kjemiens nyvinninger ble kjent i den akademiske verden. Det inspirerte ham til å hevde at den som ville forstå samfunnet, måtte fjerne seg fra religiøse og metafysiske forestillinger. Også samfunnslivet måtte forstås og forklares med de

hva er sosiologi Page 35 Monday, November 12, 2007 3:00 PM

1 å definere sosiologi



samme metoder som naturen: observasjoner, eksperimenter og sammenlikninger. Han så faktisk for seg sosiologene som en form for moderne presteskap, som skulle bruke sin innsikt i de sosiale lover til menneskehetens beste. På hans eldre dager tok dette nokså patetiske former. Han laget utkast til uniformer som han mente at det nye presteskapet skulle bære.

Kritikerne av Comte og andre sosiologer med naturvitenskapen som forbilde har ment at det sosiale liv har en særegen karakter og er mindre forutsigbart enn det som skjer i naturen.

Menneskene har bevissthet. De handler ut fra hva de finner meningsfylt, og kan sette seg mål og søke å gjennomføre disse. Dermed er ikke menneskene slaver av mekaniske samfunnslover.

De kan både overskride og endre sine sosiale omgivelser. Ingen sosiolog kunne forutsi jazzen, sa en gang den musikkinteresserte sosiologen Dag Østerberg. En annen norsk samfunnsforsker, Ottar Brox, har foreslått at samfunnsvitenskapelige funn burde utstyres med datostempel. For når samfunnet endrer seg, blir forskningsresultatene noen ganger foreldet – uten at det dermed trenger å ha vært dårlig forskning. Et annet viktig poeng i denne kritikken er at samfunnsforskerne selv ofte er en del av det samfunnet de studerer, og at det preger forskernes horisont.

Slike innvendinger går av og til under navnet positivismekritikk. En positivist vil hevde at det fins en virkelighet «der ute», som det i prinsippet er mulig å utforske objektivt. Våre tanker om virkeligheten er atskilt fra virkeligheten selv. Kilden til sann og objektiv kunnskap er vitenskapelige undersøkelser, og reglene for å finne sann kunnskap er i prinsippet de samme for alle vitenskaper. På samme måte som jorda faktisk var rund selv om mange trodde den var flat, vil en konsekvent positivist mene at en med omhyggelig bruk av vitenskapelige metoder, som observasjoner og eksperimenter, må kunne finne fram til generelle sosiale lovmessigheter.

hva er sosiologi Page 36 Monday, November 12, 2007 3:00 PM



hva er sosiologi

Kritikere av positivismen poengterer at våre observasjoner, også de vitenskapelige, preges sterkt av våre forhåndsforventninger. Data er latin og betyr de ting som er gitt. Fra en positivismekritisk synsvinkel burde en kanskje heller snakke om capta, de ting som er tatt, eller de ting som vi har grepet. I stor grad er det vi griper påvirket av vår teori, og ikke minst av vårt språk.

For en sosiolog i dag er det nærliggende å hevde at også våre vitenskapelige erkjennelser, etablert gjennom aldri så systematisk og nøyaktig arbeid, påvirkes av våre interesser og vårt ståsted i verden.

I de senere år har både sosiologien og andre vitenskaper blitt gjenstand for en grunnleggende kritikk. En del såkalte dekonstruerende retninger har vært opptatt av å markere at enhver tolkning av virkeligheten er svært usikker. Dermed rammes vitenskapens autoritet. Vitenskapelige tolkninger kan for eksempel være uttrykk for maktinteresser. Denne formen for selvrefleksjon er mange sosiologer med på. Derimot vil nok de fleste innen faget stritte imot en svært radikal relativisering, som fjerner skillet mellom forskning og diktning og opphever kravet til å søke sannhet. En slik innstilling, som av og til kalles postmoderne, fins vel for øvrig mer som en karikatur å ta avstand fra enn som et positivt program som noen står inne for.

I dag vil sosiologer flest fremdeles operere med et praktisk skille i sin forskning mellom teoretiske påstander og en form for empirisk – erfaringsbasert – prøving, altså en konfrontasjon med en virkelighet utenfor de teoretiske påstandene. Selv om en godt innser at også de empiriske målingene er fortolkninger, gir en slik vilje til å la påstander bli korrigert av empiriske undersøkelser en god bakkekontakt for forskningen. Sosiologene bør ikke være så styrt av sine fortolkningsperspektiver at de aldri i løpet av forskningskarrieren blir overrasket over noe de finner.

En skal heller ikke avvise at det kan være regelmessigheter og

hva er sosiologi Page 37 Monday, November 12, 2007 3:00 PM

1 å definere sosiologi



mønstre i det sosiale liv som opptrer såpass ofte at de kan være fruktbare å kartlegge, selv om en avviser at det fins enkle sosiale lover som gjør helt sikre forutsigelser mulige.

Å arbeide sosiologisk Hvordan arbeider sosiologer? Ofte samler de inn opplysninger om faktiske forhold. I neste omgang kan det ofte være aktuelt å sammenlikne slike forhold i ulike miljøer, hos ulike kategorier av mennesker, og så videre. Dermed er vi i ferd med å sprenge rammen for den rene beskrivelse, for i de fleste sammenlikninger av hva som er likt og ulikt, ligger gjerne kimen til en analyse av hvorfor forholdene er slik de er. Vi får med oss de viktigste formene for datainnsamling i sosiologien når vi skiller mellom: 1 observasjon 2 spørreundersøkelser 3 analyse av eksisterende materiale (bøker, protokoller, regnskaper, statistikk, men også arkitektur, reklamebilder og så videre) Noen ganger kombineres flere metoder i et feltarbeid, altså et opphold i det miljøet en ønsker å finne noe ut om. En kan for eksempel både bruke øyne og ører, snakke med folk, mer eller mindre forberedt, og lese det en kommer over og blir tilbudt av skriftlig informasjonsmateriale.

Eksperimenter er en svært vanlig metode i naturvitenskapene, altså forsøk der forskeren bevisst påvirker noen av undersøkelsesobjektene for så etterpå å foreta målinger og sammenlikne med undersøkelsesobjekter som ikke ble påvirket av forskeren.

Eventuelle forskjeller kan en da med rimelig grad av sikkerhet regne med forårsakes av påvirkningen. Dette er en god metode

hva er sosiologi Page 38 Monday, November 12, 2007 3:00 PM



hva er sosiologi

for å avdekke årsaksforhold. Men metoden brukes atskillig mindre i sosiologien enn i naturvitenskapene. Dels hefter det metodiske usikkerhetsfaktorer ved den. Det er ofte vanskelig å skape en «vanntett» undersøkelsessituasjon i samfunnet, der forskeren har kontroll og oversikt over forsøksbetingelsene.

Sammenlikner en to skoleklasser med hensyn til røykevaner før og etter at den ene klassen har gjennomgått en antirøykekampanje og den andre ikke, er det vanskelig å garantere at klassene ikke har fått andre impulser underveis som kan påvirke resultatene. Dessuten kommer vi stadig tilbake til at mennesker har bevissthet og er kreative. Mennesker er ikke så medgjørlige i eksperimenter som bakterier. Det kan hende at folk opplever eksperimentsituasjonen som kunstig og oppfører seg annerledes der enn de ville gjort i en «naturlig» situasjon. Videre kan det være sterke forskningsetiske innvendinger mot eksperimenter. Er det riktig å påføre mennesker ubehag i dag i et forsøk der en kanskje vinner nyttig kunnskap for framtida?

Sosiologer sammenlikner altså ofte i sine analyser, men de er som regel henvist til å sammenlikne data som stammer fra mer åpne og uoversiktlige situasjoner enn den forskeren har i et naturvitenskapelig laboratorium. Likevel hender det at det melder seg situasjoner i virkeligheten som kan invitere til eksperimentliknende studier. Når ny teknologi innføres (fjernsyn, Internett, ny bro til byen), kan en for eksempel sammenlikne situasjonen før og etter, eller mennesker som har innført nyvinningen med dem som ikke har.

I noen sosiologiske studier undersøker man mange enheter, for eksempel mange mennesker, men få og avgrensede trekk ved disse enhetene. En politisk meningsmåling kan stå som eksempel på en slik studie. Man får informasjon om et stort og representativt utvalg av den norske befolkning, men man samler bare kunnskap om disse menneskenes partisympati, pluss eventuelt

hva er sosiologi Page 39 Monday, November 12, 2007 3:00 PM

1 å definere sosiologi



noen få trekk (såkalte variabler) i tillegg, som for eksempel kjønn, alder og inntektsnivå. Et eksempel på en mer avgrenset studie kan være når forskeren deltar som observatør over lengre tid i et politisk lokallag. Her er forskningsfeltet mindre, men forskeren får informasjon om mange sider ved det lokalpolitiske liv. Begge formene for studier har sterke og svake sider. Vidtfavnende studier kan bli overflatiske og fragmentariske, mens studier av små miljøer eller få mennesker ikke gir noe godt grunnlag for generalisering ut over det feltet som studeres.

I praksis brukes ofte såkalte kvantitative metoder når forskeren gjør en vidtfavnende studie, mens kvalitative metoder gjerne er knyttet til mer intensive studier. Skillet mellom kvalitative og kvantitative studier handler dels om hvordan data samles inn, dels om hvordan de bearbeides og analyseres. I kvantitative studier blir funnene uttrykt i tall, ofte i tabellform, mens tekster, for eksempel sitater, er en typisk uttrykksform i kvalitative studier.

I Sosiologisk tidsskrift nr. 3, 2005, som vi så på i starten, har vi klare eksempler på disse ulike typene av studier. Studien av seksuelle tjenester som byttemiddel er i høy grad en intensiv og kvalitativ studie, med bare én som intervjues – om mange sider ved livet sitt. Studien av lønnsforskjeller er derimot en vidtfavnende og kvantitativ studie. Forskerne ser på opplysninger om lønn fra hele 100 000 funksjonærer. Det er lønn, kjønn og plass i yrkeshierarkiet som forskerne er interessert i, ikke andre trekk ved disse lønnstakerne.

Uansett metoder vil en sosiologisk undersøkelse vanligvis inneholde en konfrontasjon mellom et avgrenset empirisk materiale og et teoretisk rammeverk som man bruker som hjelp til fortolkning og forklaring. Enkelt sagt: Man har noen spørsmål om samfunnsforhold. Man skaffer seg empirisk informasjon som man mener er relevant for å kunne svare på disse spørsmålene. Man prøver å finne mening og sammenheng i de innsam-

hva er sosiologi Page 40 Monday, November 12, 2007 3:00 PM



hva er sosiologi

lede informasjonene gjennom å systematisere dem og forstå dem i lys av teoretiske oppfatninger. Ut av dette skal det ideelt sett komme svar på de spørsmålene man stilte seg i utgangspunktet. Dette er et idealbilde. I praksis kan det hende at sosiologen må konkludere med at materialet er mangetydig, eller i verste fall irrelevant. Eller med at det teoretiske rammeverket for undersøkelsen ikke gir gode forklaringer på de særtrekk man har funnet i det empiriske materialet. Da er en mulighet å foreslå ny teori som bedre samsvarer med materialet i undersøkelsen. De neste kapitlene gir mange eksempler på sosiologiske teorier som kan trekkes inn i undersøkelser som slik fortolkningshjelp.

Videre lesning Cuff, E.C., W.W. Sharrock og D.W. Francis 2006. Perspectives in Sociology. London: Routledge. En klassisk oversiktsbok som har kommet i mange utgaver.

Engdahl, Oscar og Bengt Larsson 2006. Sociologiska perspektiv.

Grundläggande begrepp och teorier. Lund: Studentlitteratur. En ny og god svensk oversiktsbok.

Riis, Ole 2005. Samfundsvidenskab i praksis. Introduktion til anvendt metode. København: Hans Reitzels Forlag. En pedagogisk og nyttig innføringsbok, opptatt av hvordan man kan kombinere ulike metoder i forskningen.

Wadel, Cato 1990. Den samfunnsvitenskapelige konstruksjon av virkeligheten. Flekkefjord: Seek forlag. En liten bok, som fint får fram det særegne ved sosiologiske perspektiver. Østerberg, Dag 2003. Sosiologiens nøkkelbegreper og deres opprinnelse. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. En klassiker i norsk sosiologi, med gode begrepsforklaringer.

Hva er funksjonshemming.indd 6

16.08.2010 13:56:52

9788215010878.qxd

26-10-07

11:45

Side 1

23

SOSIOLOGI

9

788215 010878

www.universitetsforlaget.no

SOSIOLOGI

www.universitetsforlaget.no

Pål Repstad

ISBN 978-82-15-01087-8

hva er Pål Repstad

Pål Repstad (f. 1947) er professor i religionssosiologi ved Universitetet i Agder. Han har skrevet og redigert en lang rekke fagbøker, blant annet Mellom nærhet og distanse. Kvalitative metoder i samfunnsfag (2007), Tro i sør (med Jan-Olav Henriksen, 2005) og Innføring i religionssosiologi (med Inger Furseth, 2003).

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

hva er Hvilke spørsmål prøver sosiologer å finne svar på – og hvorfor? Hvordan arbeider de? Sosiologi handler om hvordan folk forholder seg til hverandre.

Sosiologer er interessert i hvordan menneskene skaper samfunnet, og hvordan samfunnsordningene former menneskene. hva er SOSIOLOGI er en engasjerende introduksjon til faget og dets mange retninger. Boka munner ut i et kritisk blikk på sosiologiens rolle i samfunnet i dag.