Hva skal vi med historie?

Hva skal vi egentlig med historie? Spørsmålet er sentralt for alle som studerer og formidler historie.

I denne boka forklares det hvorfor historiefaget er viktig, med utgangspunkt i flere av dets funksjoner.

Denne 2. utgaven av boka er både faglig opp­datert og forbedret med flere nye eksempler.

LISE KVANDE og NILS NAASTAD har begge lang

fartstid som førsteamanuenser i samfunnsfagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning, NTNU. De har også arbeidet i grunn- og videregående skole.­

Omslagsfoto: Saddam Husseins fall © Goran Tomasevic Reuters NTB Scanpix

Om Hva skal vi med historie : «De senere års vægtigste bidrag til fornyelsen af historiedidaktisk tænkning. Bogen viser, hvordan en historieundervisning kan blive engagerende og perspektiverende for eleverne.»

BERNARD ERIC JENSEN adj. professor, Roskilde universitet

«Boken gir supre tips til undervisningen og ­inspirerte til arbeidet som vant den prestisjetunge konkurransen Holbergprisen i skolen ­i 2019.»

TOMMY S ØVIK historielærer på Oslo By Steinerskole

9

788215

031149

HILDE GUNN SLOTTEMO professor i historie ved Nord universitet

«Koblingen mellom det historieteoretiske og praksis er god! Boka er dessuten velskrevet.»

MARLEN FERRER førsteamanuensis i historie ved OsloMet – storbyuniversitetet

2. utgave

ISBN 978-82-15-03114-9

«Boken er veldig god fordi den viser hvordan ­historie er relevant for samfunnet og den opp­ voksende generasjon, den er problemorientert og gir mange gode eksempler på arbeid med historie­faget i klasserommet.»

HVA SKAL VI MED HISTORIE ?

Historie som erfaringsrom, samtidsorientering og forventningshorisont Historie som myndiggjøring Historie som identitet Historie som demokratifostring Historie som kategorisering Historie som fortelling Historie som prosess og sammenheng Historie som sted på kartet Historie som materiell kultur

Lise Kvande og Nils Naastad

Boka inneholder følgende kapitler:

For historielæreren er historie både kunnskapsstoff (teori) og selve formidlingen (praksis). Ofte blir teori og praksis oppfattet som to separate sfærer – men ikke i denne læreboka. Her gis faglig velfunderte råd til relevant og interessant undervisning.

2. utgave

Lise Kvande og Nils Naastad

HVA SKAL VI MED

HISTORIE? Historiedidaktikk i teori og praksis

hva skal vi med historie?

9788215031149_Kvande og Naastad_Hva skal vi med historie? 2 utg 080120.indd 1

15.01.2020 13:01

9788215031149_Kvande og Naastad_Hva skal vi med historie? 2 utg 080120.indd 2

15.01.2020 13:01

Lise Kvande og Nils Naastad

hva skal vi med historie?

Historiedidaktikk i teori og praksis 2. utgave

Universitetsforlaget

9788215031149_Kvande og Naastad_Hva skal vi med historie? 2 utg 080120.indd 3

15.01.2020 13:01

© Universitetsforlaget 2020 1. utgave 2013 ISBN 978-82-15-03-114-9 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslagsfoto: Amerikanske soldater river ned en statue av Saddam Hussein under invasjonen i Irak i april 2003. Mer om denne nedrivningen står på s. 262–263.

For enkelte av fotografiene i boka har det ikke vært mulig å finne fram til rettmessig copyrightinnehaver.

Hvis vi på denne måten har krenket opphavsretten, har dette skjedd ufrivillig og utilsiktet. Rettmessige krav i denne forbindelse vil bli honorert som om det var innhentet tillatelse på forhånd.

Omslag: Mette Gundersen / Substans Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Bembo Std 10,5/14 Papir: 100 g Arctic Matt

4

9788215031149_Kvande og Naastad_Hva skal vi med historie? 2 utg 080120.indd 4

15.01.2020 13:01

innhold

Forord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Teori = praksis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bokens oppbygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Takk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva er historiedidaktikk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forholdet mellom vitenskapsfaget og skolefaget historie. . . . . . . . . . .

Historiefagsdidaktikk eller historiebruksdidaktikk?

– En foreløpig innramming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lærere og elever i tiden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forholdet mellom fagdidaktikk og pedagogikk . . . . . . . . . . . . . . . . .

Historiedidaktikk fra 1970-tallet til i dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vurdering i historie. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Prøvespørsmål: på jakt etter sammenhenger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Historielæreren som ekspert. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Historiedidaktikk i praksis: Hvordan bli en bedre historielærer?. . . . . . .

Behovet for kontinuerlig faglig oppdatering . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Loggskriving. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Faglige ressurser på nett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å kjenne elevene og hvordan de tenker historie. . . . . . . . . . . . . . . . .

Grunnlag for vurderinger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Prøveprøve . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11 14 16 18

19 20 21 23 26 30 32 35 36 38 42 42 42 43 43 44 45

5

9788215031149_Kvande og Naastad_Hva skal vi med historie? 2 utg 080120.indd 5

15.01.2020 13:01

innhold

Kapittel 2 Historie som erfaringsrom, samtidsorientering og forventningshorisont . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Historiebevissthet, historiekultur og historiebruk. . . . . . . . . . . . . . . .

Historiebevissthet i teorien. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Historiebevissthet i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å trekke linjer så direkte at det oppstår kortslutninger. . . . . . . . . . . .

Historiebruk: krigshistorie på sokkel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Påminnelser om fortidig urett: En vedvarende krenkelse?. . . . . . . . . .

Historiekultur og historiebruk i teorien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Historieløse mennesker?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Historiebevissthet og historiebruk i praksis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Refleksjoner over fenomenet TID . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tidslinjer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Refleksjonsoppgave: Hva er de viktigste hendelsene i historien?. . . . .

Kartlegging av historiebruk i nyhetene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bruk av minneord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

47 47 48 52 55 58 59 61 63 67 67 69 75 77 78

Kapittel 3 Historie som myndiggjøring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tolkning og tekstkritikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kildekritikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Eldre og nyere kildekritikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Utvalg og relevans. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Digital kompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Myndiggjøring i praksis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Egenbeskyttelse: Kildekritikk og nett-troll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Prosjektoppgave – eksempel: «Hverdagsliv i mellomkrigstiden». . . . . .

Prosjekt: «En historisk person» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Argumentasjon som læringsstrategi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvorfor reiste nordmenn til Amerika på 1800-tallet?. . . . . . . . . . . . .

Klima. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Virkningshistorie. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

80 80 83 84 87 90 92 92 94 95 96 97 99 99

6

9788215031149_Kvande og Naastad_Hva skal vi med historie? 2 utg 080120.indd 6

15.01.2020 13:01

innhold

Kapittel 4 Historie som identitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Individ, samfunn og nasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Norsk identitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

NORGE, eller et lite land i verden?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Identitet bortenfor eller innenfor den nasjonale identiteten?. . . . . . . .

Private identiteter?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Individ, identitet og historie. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Identitet i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fellesskap som tidsbestemte og kontekstuelle enheter. . . . . . . . . . . . .

Identitet og reklame. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

100 100 101 104 106 107 110 115 115 117

Kapittel 5 Historie som demokratifostring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fra objekt til subjekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Historiefagets mulige bidrag til demokratiopplæringen. . . . . . . . . . . .

Historiens aktører og strukturer, individer og grå masser. . . . . . . . . .

Overgripere og ofre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Helter og tilskuere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Historisk empati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Signifikans. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Da kvinnene fikk stemmerett: konsensus eller kontrovers? . . . . . . . . .

«Kvinnekuppet» i 1971 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Demokratisk fostring i praksis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tilskuerne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Betydningsfulle hendelser i historien. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

«Kvinnens dilemma» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Valgplakater som historisk kilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

En film om suffragettene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

118 118 119 122 124 126 133 135 138 141 146 146 148 149 151 159

Kapittel 6 Historie som kategorisering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oss og Dem i historien og historiefaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Marginalisering, kategorisering, orientalisme. . . . . . . . . . . . . . . . . . .

To nasjoner, én stat: et mørkt kapittel i norsk historie. . . . . . . . . . . . .

Offer- og overgrepshistorie i norsk-samisk kontekst. . . . . . . . . . . . . .

Alternative fortellinger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

160 160 162 164 166 169

7

9788215031149_Kvande og Naastad_Hva skal vi med historie? 2 utg 080120.indd 7

15.01.2020 13:01

innhold

Historiske preferanser i den flerkulturelle skolen . . . . . . . . . . . . . . . .

Historieundervisning i flerkulturelle klasserom . . . . . . . . . . . . . . . . .

Museumsutstillinger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Norske folkemuseer, norsk kulturarv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kategoriseringer i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tolkninger av 11. september. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Diskusjoner om romfolk i Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Romanifolk på utstilling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Norsk døvemuseum. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

«Folkeforflytning» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

«Lykkejegere» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vi og de andre gjennom historien. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Læreboken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Homogenitet i klasserommet?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 7 Historie som fortelling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Struktur, sjangre og begreper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fortellingen som faglig ramme. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fugleperspektiv versus historie «nedenfra»: makro- og mikrohistorie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Periodisering og syntetisering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Historiefortellinger som litterære sjangre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Språk og virkelighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Begrepshistorie. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Etymologi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fortelling i praksis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den europeiske historiekonkurransen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Begrepshistorie. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Veiledet lesing. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 8 Historie som prosess og sammenheng . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Årsaker og alternative forløp. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forklaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forklaringer og skoleungdom. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Det kontrafaktiske. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

171 172 175 177 180 180 180 180 181 181 181 181 181 182

183 183 184 186 187 191 192 194 197 198 198 199 201

203 203 203 205 206

8

9788215031149_Kvande og Naastad_Hva skal vi med historie? 2 utg 080120.indd 8

15.01.2020 13:01

innhold

Hva kan (ny)fortelles? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Motstanderne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kontrafaktisk historie – en form for skjønnlitteratur?. . . . . . . . . . . . .

Kontrafaktisk historie, historikere versus elever . . . . . . . . . . . . . . . . .

Prosesser og sammenhenger i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Storyline. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Årsaksforklaring: Hvorfor dro skandinavene i viking?. . . . . . . . . . . . .

Kategorisering av begreper om middelalderen. . . . . . . . . . . . . . . . . .

209 211 214 215 217 217 219 221

Kapittel 9 Historie som sted på kartet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tid, rom og lokalisering av hendelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hus. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Drabantbyen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Det norske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Minnested. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Minnestedet som materialitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Minnestedet som immaterialitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

En feilerindret fortid som minnested?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

22. juli. Minnesteder og monumenter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Stedet i praksis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bruk ressurser i nærmiljøet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gatenavn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

223 223 227 228 229 230 232 235 237 237 241 241 242

Kapittel 10 Historie som materiell kultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ting og teknologier i historien og historiekulturen . . . . . . . . . . . . . .

Hva skrives i lærebøkene om teknologiutvikling? . . . . . . . . . . . . . . .

Er det teknologi som driver samfunnet fremover? . . . . . . . . . . . . . . .

Modernisering, teknologi og hverdagsliv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kulturarv: fastfryst fortid? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ting på utstilling: En samling artefakter eller (egne) historier? . . . . . .

Monumenter i ulike utgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Teknologiske fortellinger om fortid, samtid og fremtid: science fiction. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Teknologi, kultur og vår egen historie. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

244 244 246 247 250 252 253 256 264 266

9

9788215031149_Kvande og Naastad_Hva skal vi med historie? 2 utg 080120.indd 9

15.01.2020 13:01

innhold

Materiell kultur i praksis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ÂŤSi nei til hver en mann som ikke har innlagt vannÂť . . . . . . . . . . . . .

Hva er de viktigste teknologiene i historien?. . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Museumsbesøk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

268 268 272 275

Etterord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 276 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 279 Fotokrediteringer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 291 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 292

10

9788215031149_Kvande og Naastad_Hva skal vi med historie? 2 utg 080120.indd 10

15.01.2020 13:01

forord Til fakta og detaljer er man vant, til utsyn og nuancer er man mindre vant, Thi: det er let at sige noget sandt, men det er svært at sige noget int’ressant.

Piet Heins / Kumbels huskevers Sandt og interessant gir kortversjonen av denne b­ okens innhold. Fakta og detaljer betraktes ikke som uinteressant og uviktig, men det som gjør faget interessant og utfordrende, ligger ikke der. Å få undervise barn og unge i historie er et privilegium. Faget er mangfoldig og vidtomfavnende – det finnes et hav av kunnskap å øse av og formidle videre. Til hver kunnskapsbit finnes det en lang rekke spørsmål og problemstillinger å fundere videre på. I tillegg har både elever og lærere den fordel at de allerede kan en del historie: Ikke bare har de levd sine liv i et tiår eller flere, de er også omgitt av en historiekultur som stadig minner oss om hva som har vært – enten det nå er historiske filmer eller det gamle skolebygget man sitter i. Ingen er historieløse.

Når det er sagt, må det også legges til at skolefaget historie er noe av det mest utfordrende å gi seg i kast med som lærer. Pensum går over 70 000 år, og timetallet til å dekke hele menneskehetens historie er begrenset. Det sier seg selv at lærere her må prioritere stramt; velge bort mye, velge inn en del annet. Men hva skal velges inn og ut? Hva er kriteriene for at noe er viktigere enn noe annet? Dette er et av dilemmaene lærerne står overfor hele tiden. Det er vel unødvendig å nevne at dette krever en ikke ubetydelig grad av faglig innsikt og forståelse. Slik sett er historie­lærerens arbeid

11

9788215031149_Kvande og Naastad_Hva skal vi med historie? 2 utg 080120.indd 11

15.01.2020 13:01

forord

langt mer faglig utfordrende enn det er for historieforskeren, som kan konsentrere seg om mer avgrensede historiske problemstillinger. Og, i motsetning til forskerne, må lærerne også forholde seg til den til enhver tid gjeldende læreplan.

Verken i den første utgaven av denne boken (2013) eller denne begrunner vi viktigheten av faget på basis av læreplanene. Historie er så mye mer enn skolefaget! Vi kommer likevel ikke unna at læreplaner definerer faget slik det skal undervises i skolen, og at vi derfor må forholde oss til disse også. Det som har skjedd siden første utgave, er at læreplanene er endret: Kunnskapsløftet av 2006 ble erstattet av LK20 av 2020. I denne boken vil vi forholde oss til overordnede perspektiver i LK20 i den grad det vedrører svar på det stadig aktuelle spørsmålet: Hva skal vi med historie?

Kunnskapsdepartementet fastsatte i 2018 fire kjerneelementer i historiefaget: ‒ historiebevissthet ‒ utforskende historie og kildekritisk bevissthet ‒ historisk empati, sammenhenger og perspektiver ‒ mennesker og samfunn i fortid, nåtid og framtid Fra 2020 er det disse punktene som ligger til grunn for læreplanen. Regjeringen understreket at disse kjerneelementene innebar en endring i faget: «Faget skal bli mer relevant for elevene ved å stille store spørsmål og vektlegge historiebevissthet. Det skal bli tydeligere sammenheng mellom samfunnsfagene i skolen. Elevene skal også få større forståelse for faget gjennom økt vekt på metode.»1 Hva kjerneelementene innebærer, skal vi komme nærmere inn på i flere av bokens kapitler.

En sentral diskusjon som har preget skoledebatter i mange land de siste årene, dreier seg om hvorvidt det er noen fakta og emner som alle elever skal vite noe om. Har vi noe felles gods i vår fortid som er så sentralt for vår forståelse av det samfunnet vi er en del av, at fortellingene om dette må med? Noen land har fastsatt en historisk kanon gjennom sine læreplaner. Slike planer gir tydelige føringer om hvilke historiske begivenheter og så videre alle borgere skal vite noe om. Med læreplanen fra 2020 har Norge valgt å gå den andre veien; den kunnskapsmengden som skal være felles, reduseres.

1

Regjeringen 2018. Samfunnsfaget i grunnskolen, som består av samfunnskunnskap, historie og geografi, fikk også egne kjerneelementer. Disse er: Undring og utforsking, Samfunnskritisk tenkemåte og sammenheng, Demokrati og medborgerskap, Bærekraftig utvikling og Identitetsutvikling og fellesskap. Se kapittel 5.

12

9788215031149_Kvande og Naastad_Hva skal vi med historie? 2 utg 080120.indd 12

15.01.2020 13:01

forord

Historie er både et dannelses- og utdannelsesfag. Å kjenne til sin egen og andres fortid er en nødvendig del av allmenndannelsen – for å kunne bli et «gagns menneske». Samtidig er det et skolefag som elevene må lære for å kunne bestå et skoleår og få karakter i faget. Grovt sagt består den historiske kunnskapen i å kunne historiske fakta, å kunne noe om historiefagets metoder og å forstå både fagets egenart og hvordan det har betydning for dagens samfunn og for elevene. Det er ikke nok å kunne årstall og begivenheter på rams. Det er heller ikke nok å utfylle faktakunnskapen med innsikt i hvordan historikere arbeider med sine kilder for å finne disse faktaene. Skal det ikke bare bli sant, men også interessant å arbeide med historie, kreves det i tillegg en dypere forståelse for hvordan fakta og metoder virker sammen til å skape viktige og interessante problemstillinger, noe som blant annet handler om hvordan vi her og nå betrakter historien og gir den mening. Det krever også en egen evne til å kunne vurdere relevansen av ulike fakta, se nye sammenhenger og kunne sette disse sammen til meningsfulle innsikter.

Denne boken vil i hovedsak ta utgangspunkt i historiefaget som et refleksjonsfag, der oppøvelse i historisk forståelse står i sentrum. Dette må ikke misforstås dit hen at vi mener forståelse er viktigere enn fakta og metoder, eller at forståelse må komme forut for empirisk kunnskap. Det kommer heller ikke til slutt: Kompetanse i historie bygges opp som en kontinuerlig utvikling mellom fakta, metode og forståelse. Det er denne vekselvirkningen som fører frem til en forståelse av hvordan historie brukes.

Man kan ikke forstå historie uten å kunne en del om hvem, hva, hvor. Man kommer heller ikke langt i historisk forståelse uten å kunne noe om kunnskapsgrunnlaget for den empirien man presenteres for, altså historiefagets hvordan. Stopper man der, blir imidlertid faget lett til et puggefag der målet blir å huske alle fakta fra læreboken.

Det innebærer å redusere fagets betydning både for den enkelte og for samfunnet, og å kaste på bålet fagets store potensial for å oppøve allmenn kompetanse, personlig og kollektiv selvforståelse, evne til analyse og kritisk tenkning samt evne til å sette seg selv inn i en historisk sammenheng som både subjekt og objekt.

Hvorfor da, i en historiedidaktisk lærebok, konsentrere seg nesten bare om historisk forståelse? Jo, svært mye tyder på at det er denne delen av historiefaget som får minst oppmerksomhet både i lærerutdanningen og i skolen. Lærebøkene i faget gir også aller mest rom til fakta og metoder. Historisk forståelse er nødvendigvis noe som elevene må opparbeide seg selv, i en dynamisk prosess med lærebok og lærer. Man kan med andre ord ikke oppnå historisk forståelse bare ved å lese seg til hva lærebokforfatterne presenterer. Dermed blir læreren helt avgjørende som «fødselshjelper» for elevenes egenutvikling i historisk forståelse. I tillegg til at fakta og metoder er det som lærebøkene legger størst vekt på, vet vi at svært mange lærere

13

9788215031149_Kvande og Naastad_Hva skal vi med historie? 2 utg 080120.indd 13

15.01.2020 13:01

forord

også primært arbeider med faktakunnskap. Det er lett å forstå ut fra lærernes travle hverdag, begrenset tid til forberedelse og den store stoffmengden i faget Rene hvem-hva-hvor-spørsmål er enkle å lage prøver i, og gitt deres fasitsvar er de også relativt enkle å bedømme. Metodiske oppgaver, ofte gitt som kildekritisk analyse av primærkilder, er også greit å ha kontroll på. Spørsmål som krever refleksjon og drøfting relatert til historiske fakta er langt vanskeligere å måle og blir dermed gjerne tonet ned på bekostning av elevenes kompetanseutvikling i faget.

Den gjengse oppfatningen om at elevene først må kunne fakta før de kan diskutere relevans og mening, står også i veien for en mer dynamisk tilnærming til fagets ulike bestanddeler. Vi mener at denne oppfatningen er feil. Dersom både lærer og elever forholder seg til historieundervisningen kun som en lang rekke fakta som skal læres, er det vanskelig å pirre elevenes nysgjerrighet og motivasjon for faget. Nysgjerrighet, undring og grubling er noe de fleste barn har naturlig i seg, men som dessverre ofte forsvinner gjennom skolegangen, blant annet på grunn av for mye terping på fakta.

Historiefaget krever en kontinuerlig avveiing mellom mål om breddekunnskap og mål om dybdekunnskap. Det finnes ikke noe fasitsvar på hvordan dette bør gjøres. I LK20 er det lagt til grunn at undervisningen i alle fag skal tuftes på dybdelæring, der overflatelæring står som en negativ motsats.2 For historiefaget byr denne dikotomien imidlertid på store utfordringer fordi bredde og dybde henger tett sammen. Denne veiingen mellom bredde og dybde krever en faglig og profesjonell vurdering av hvordan undervisningen gjennom et skoleår bør legges opp.

Det som først og fremst skiller de gode historielærerne fra de mindre gode, er at de gode har et klart formål med undervisningen sin. De har klart for seg hvorfor faget er så viktig, og dermed hva man vil at elevene skal oppnå gjennom undervisningen. På denne måten blir de også beredt til å tenke på hvordan faget til enhver tid kan og må gjøres relevant for elevene. Slike lærere greier gjerne å undervise litt løsrevet fra læreboken fordi de viktigste spørsmålene ofte ligger på utsiden av den.

Litt sleivete kan man si at de gode lærerne er gode fordi de mener at deres fag er det aller viktigste skolefaget – de brenner for det. Og hvorfor faget er viktig, er derfor det grunnleggende spørsmålet og overordnede perspektivet i denne boken.

Teori = praksis Historieteori er én ting. Formidlingsevne blir sett på som noe annet. Det har ­aldri vært lett å forene teori og praksis, eller å bygge bro mellom faglig innhold og under2

Meld. St. 28 (2015–2016): 33f.

14

9788215031149_Kvande og Naastad_Hva skal vi med historie? 2 utg 080120.indd 14

15.01.2020 13:01

forord

visningsmetodikk. Ofte har universitetshistorikerne levert sin versjon av hva historie går ut på, og lærerne har forsøkt å «oversette» dette til god undervisning. Mange historiedidaktiske bøker har da også blitt skrevet som enten et teoretisk verk eller som en praktisk metodehåndbok. Det er i dette spennet denne læreboken er skrevet: Det er mulig å se teori og praksis ikke bare som to sider av samme sak, men kanskje som nettopp det samme. Da kan teori også gi muligheter til umiddelbar handling. På basis av de historieteoretiske drøftingene som er skissert ovenfor, ønsker vi å gi deg som nåværende eller fremtidig lærer verktøy til bruk i praktisk undervisning.Tanken bak dette er at i en travel lærerhverdag er det gjerne praktiske tips og «ferdige» undervisningsopplegg man trenger, samtidig som økt teoretisk innsikt i historiefagets egenart og historiedidaktikkens tenkemåter kan bidra til å heve både undervisningskvaliteten og gleden ved å formidle historie.

Denne boken er derfor forsøkt bygd opp som en dialog mellom det som ofte blir sett på som atskilte sfærer – nemlig teori og praksis. Den vil gi en parallell fremstilling av hva historie er og er ment å være og bety (teori), og hvordan historisk kunnskap kan gi mening (praktisk formidling). Hvert kapittel i denne boken er derfor todelt. Med unntak av del to i kapittel 1, som handler om rollen som historielærer, vil del to i de andre kapitlene presentere praktiske opplegg til bruk i klasserommet.

Fra dagligtalen kjenner vi uttrykket «å gå i tenkeboksen». Metaforen viser sjelden til det å måtte tenke seg om for å kunne svare på et faktaspørsmål, men at man trenger tid for å overveie mer abstrakte og kompliserte problemstillinger av politisk, filosofisk eller etisk art.Vi har laget noen «tenkebokser» i boken, som leseren blir invitert inn i.

Felles for tenkeboksene er at det ikke finnes noe fasitsvar på spørsmålene som stilles.

I tillegg til å utfordre deg som leser til å reflektere over disse spørsmålene, håper vi at de kan inspirere til mer problemorienterte spørsmål i klasserommet. Det kan gjøres direkte ved å bestemme seg for at et av de konkrete spørsmålene skal stilles til klassen i løpet av en undervisningsøkt, eller indirekte ved å ha dem i bakhodet når elever stiller konkrete spørsmål om hvordan historien kan og skal forstås. Vi håper tenkeboksene kan hjelpe deg med å heve et tilsynelatende enkelt spørsmål fra en elev til en overordnet problemstilling som klassen kan diskutere. En del av tenkeboksene vil også egne seg til å utfordre særlig sterke elever til å gruble. Spørsmålene er også godt egnet til diskusjon i lærerutdanningen ved både høgskoler og universitet.

Ingen klasse er lik en annen, og historielærere er også forskjellige. Ethvert undervisningsopplegg foreslått i denne boken må læreren gjøre til «sitt eget».Vi har forsøkt å gjøre forslagene i denne boken fleksible, men samtidig konkrete, og håper de vil bli brukt, moderert, endret og tilpasset etter den konkrete undervisningssituasjonen og den spesielle klassen du som lærer står overfor.

15

9788215031149_Kvande og Naastad_Hva skal vi med historie? 2 utg 080120.indd 15

15.01.2020 13:01

forord

Bokens oppbygging Med denne boken vil vi vise at historie er moro, men at det også er et av de mest krevende fagene å undervise i. Noen overordnede spørsmål utgjør fundamentet for fremstillingen: Hvordan kan man formidle på en troverdig måte for elevene at de ikke bare er et resultat av historien, men også skapere av historie? Hvordan kan historie brukes for å myndiggjøre elevene? Hvor og hvordan finner vi sammenhenger mellom fortiden og samtiden? Og har historie noe med fremtiden å gjøre? Bokens tittel – Hva skal vi med historie? – roper etter historiefagets mening(er).

Disse spørsmålene utgjør også noen av historiefagets sentrale funksjoner – fagets hvorfor. Denne boken handler også om hvordan dette «hvorfor» kan overføres til praksisfeltet, som her vil bety undervisning i klasserommet. Svar på historiefagets «hvorfor» påvirker undervisningens «hva» og «hvordan».

I første kapittel tar vi opp en del problemstillinger knyttet til det å være/bli en god historielærer. En forutsetning for å lykkes er at man har en god kontakt med sine elever og kan forstå deres forutsetninger og forkunnskaper i faget. Deretter kommer kapitler som tematiserer ulike perspektiver på fagets legitimitet i skolen og dets potensial for å være samfunnsmessig relevant og interessant for elevene.

I kapittel 2 introduserer vi historiedidaktikkens utvikling og hvilke sentrale begreper som blir debattert innenfor fagfeltet – først og fremst begrepene historiebevissthet, historiekultur og historiebruk. Alle disse perspektivene er i større og mindre grad til stede i læreplanene både som overordnede mål og som spesifikke kompetansemål.

Kapittel 3 tar opp hvordan faget skal bidra til utvikling av kritisk tenkning, her basert på et sentralt historiefaglig begrep: kildekritikk. Mer enn å gi en «oppskrift» på hvordan kildekritikk kan utøves, som mange lærerveiledninger til skolebøkene tar opp, viser dette kapitlet at kildekritikk handler om langt mer enn tolkning av primærkilder. Her argumenteres det for at en vel så viktig form for kildekritikk er å kunne vurdere historiske teksters, og særlig lærebokens, innhold og problemstillinger. Med andre ord opererer vi her med et funksjonelt snarere enn et instrumentalistisk kildebegrep.

Det fjerde kapitlet handler om hvordan historiefaget har en egen rolle i elevenes utvikling av sin egen identitet, både individuelt og som gruppemedlemmer – her med særlig vekt på den nasjonale identiteten som tradisjonelt har vært en bærebjelke i faget.To viktige problemstillinger i dette kapitlet er: Står vi overfor et skifte i fagets rolle i denne identitetsbyggingen nå som vi har et mer flerkulturelt samfunn? Og hvilket rom er det for kollektive identiteter i et samfunn som i økende grad har ført til individualisering?

16

9788215031149_Kvande og Naastad_Hva skal vi med historie? 2 utg 080120.indd 16

15.01.2020 13:01

forord

Kapittel 5 tar opp en annen sentral funksjon faget har eller kan ha, nemlig som et bidrag til å utvikle elevenes medborgerskapstenkning. I hvilken grad, og ikke minst hvordan, kan historieundervisningen være med på å styrke elevenes forståelse og engasjement for demokratisk tenkning, og hvordan kan historien i seg selv vise hvordan moderne demokratier har kommet til? Til det siste spørsmålet vil to saker i kvinnekampens historie bli brukt som eksempel. Begrepet historisk empati blir også diskutert her.

Deretter vil kapittel 6 ta opp hvordan historieskrivingen har vært og fremdeles kan være et middel for å kategorisere «oss» i relasjon til «de andre». Her skal det blant annet handle om forholdet mellom majoritet og minoriteter, marginalisering og makt og hvordan dette kan forstås i en historisk kontekst. For å belyse disse spørsmålene vil samenes plass i norsk historie bli tematisert. Historiefagets utfordringer i flerkulturelle klasserom vil også bli belyst.

Kapittel 7 kan delvis ses som en forlengelse av det tredje kapitlet. All historie, god eller dårlig, blir presentert som en fortelling. Hva er en historisk fortelling, og hvilke sjangre kan vi snakke om? Videre: All tenkning er avhengig av et språk å tenke gjennom. Og språket i seg selv er et historisk produkt, der ett og samme begrep har hatt delvis ulik betydning gjennom historien, og ett og samme fenomen har hatt ulike benevnelser. Språkets egen historisitet er en av problemstillingene kapitlet tar opp.

I kapittel 8 er temaet et av historiefagets store utfordringer: årsaksforklaringer.

Hvordan henger verden sammen, hva er årsak, og hva er virkning? Og hvordan kan kontrafaktiske spørsmål i undervisningen bidra til å øke elevenes forståelse av disse sammenhengene?

Det niende kapitlet handler om stedets og lokalsamfunnets betydning i historien og i undervisningsfaget. Dette kapitlet bygger slik sett både på det andre og det fjerde kapitlet, om henholdsvis historiebevissthet og historiebruk og om fagets identitetsbyggende funksjon. I dette kapitlet drøfter vi også begrepet minnested. Da boken ble utgitt første gang i 2013, var katastrofen 22. juli 2011 så nær at vi la vekt på hvordan minnestedene var i ferd med å bli skapt. I denne utgaven av boken har vi større avstand til denne katastrofen, og minnearbeidet har kommet mye lenger. Så raskt går tiden, at historien ofte må skrives om.

I det siste kapitlet, kapittel 10, drøfter vi hvordan både fortiden og samtiden er preget av en materiell kultur. Fysiske gjenstander og teknologier har en viktig plass i samfunnshistorien, og de spiller også en betydelig rolle i dagens historiekultur, i form av museer, monumenter med mer. Kapitlet drøfter derfor teknologiens plass i historien så vel som tingenes historiske betydning i dag.

I sum viser boken mange ulike vinklinger til å arbeide med historie i skolen.

Noen kapitler er delvis overlappende, men til sammen presenterer de flere perspek-

17

9788215031149_Kvande og Naastad_Hva skal vi med historie? 2 utg 080120.indd 17

15.01.2020 13:01

forord

tiver faget kan forstås og formidles fra. Selv om boken er skrevet som et sammenhengende hele, vil man også kunne få utbytte av å lese enkelte kapitler for seg.

Takk Det er mange som har bidratt til at denne boken har blitt en realitet. Takk til Det faglitterære fondet, som ga oss prosjektmidler for å sette i gang arbeidet med den første utgaven av denne boken i 2011. Oppfølgingen fra Ingrid Ugelvik i Universi­ tetsforlaget har kommet blant annet i form av oppmuntring og mildt og tålmodig press både til første og andre utgave. Vi er også takknemlige overfor en rekke kolleger i Norge og Skandinavia som har lyttet og/eller lest og kommentert både helhet og enkeltkapitler i dette prosjektet.Tilbakemeldinger fra lærerutdannere i Skandinavia som har tatt boken i bruk, har vært både nyttige og høyst velkomne.

Vi skylder også våre studenter ved Institutt for lærerutdanning i samfunnsfag-/ historiedidaktikk ved NTNU en stor takk for kommentarer og innspill!

Vi som forfattere har fått flere erfaringer og innsikter å bygge på siden første utgave av boken kom i 2013. Lise vil særlig takke alle de flinke kollegene i forskergruppa HIPOLS (Historie, politikk og samfunnsutvikling), med utspring i NTNU/ ILU, for gode og inspirerende fagsamtaler og seminar om viktige tema over lengre tid. Det har vært nyttig også i revisjonen av denne boken. Nils takker lærerkolleger og elever ved Averøy ungdomsskole og Fræna vidaregåande skole. Praksiserfaringer og kollegasamtaler er god ballast når man skriver lærebok i fagdidaktikk.

Vi som forfattere har ulike utgangspunkt når det gjelder alder, kjønn, faglig bakgrunn som historikere og erfaringer fra skole-, høgskole- og universitetsundervisning. Våre ulike bakgrunner til tross: Vi har arbeidet godt sammen og utfylt hverandre på viktige punkter, hatt mange og lange diskusjoner om historiefagets mange aspekter og vært kritiske lesere av hverandres kapittelutkast. Denne boken er derfor fremfor alt et fellesprodukt, der vi anser våre til tider ulike perspektiver som en styrke snarere enn en svakhet.

Vi håper og tror at denne boken kan komme til nytte for både lærere, lærerutdannere, lærer- og lektorstudenter ved universiteter og høgskoler og for fagstudenter i historie. Spørsmålet om hva vi skal med historie, berører alle i disse gruppene og andre med interesse for historisk tenkning.

Trondheim, Institutt for lærerutdanning ved NTNU, januar 2020 Lise Kvande og Nils E. Naastad

18

9788215031149_Kvande og Naastad_Hva skal vi med historie? 2 utg 080120.indd 18

15.01.2020 13:01

Hva skal vi egentlig med historie? Spørsmålet er sentralt for alle som studerer og formidler historie.

I denne boka forklares det hvorfor historiefaget er viktig, med utgangspunkt i flere av dets funksjoner.

Denne 2. utgaven av boka er både faglig opp­datert og forbedret med flere nye eksempler.

LISE KVANDE og NILS NAASTAD har begge lang

fartstid som førsteamanuenser i samfunnsfagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning, NTNU. De har også arbeidet i grunn- og videregående skole.­

Omslagsfoto: Saddam Husseins fall © Goran Tomasevic Reuters NTB Scanpix

Om Hva skal vi med historie : «De senere års vægtigste bidrag til fornyelsen af historiedidaktisk tænkning. Bogen viser, hvordan en historieundervisning kan blive engagerende og perspektiverende for eleverne.»

BERNARD ERIC JENSEN adj. professor, Roskilde universitet

«Boken gir supre tips til undervisningen og ­inspirerte til arbeidet som vant den prestisjetunge konkurransen Holbergprisen i skolen ­i 2019.»

TOMMY S ØVIK historielærer på Oslo By Steinerskole

9

788215

031149

HILDE GUNN SLOTTEMO professor i historie ved Nord universitet

«Koblingen mellom det historieteoretiske og praksis er god! Boka er dessuten velskrevet.»

MARLEN FERRER førsteamanuensis i historie ved OsloMet – storbyuniversitetet

2. utgave

ISBN 978-82-15-03114-9

«Boken er veldig god fordi den viser hvordan ­historie er relevant for samfunnet og den opp­ voksende generasjon, den er problemorientert og gir mange gode eksempler på arbeid med historie­faget i klasserommet.»

HVA SKAL VI MED HISTORIE ?

Historie som erfaringsrom, samtidsorientering og forventningshorisont Historie som myndiggjøring Historie som identitet Historie som demokratifostring Historie som kategorisering Historie som fortelling Historie som prosess og sammenheng Historie som sted på kartet Historie som materiell kultur

Lise Kvande og Nils Naastad

Boka inneholder følgende kapitler:

For historielæreren er historie både kunnskapsstoff (teori) og selve formidlingen (praksis). Ofte blir teori og praksis oppfattet som to separate sfærer – men ikke i denne læreboka. Her gis faglig velfunderte råd til relevant og interessant undervisning.

2. utgave

Lise Kvande og Nils Naastad

HVA SKAL VI MED

HISTORIE? Historiedidaktikk i teori og praksis