Kina by Universitetsforlaget

Kina – stat, samfunn og individ tar for seg de siste årtiers enorme politiske og samfunnsmessige endringer i landet og viser hvordan disse har påvirket kinesernes liv og deres relasjoner til familien, lokalsamfunnet og staten. Boken gir et spennende innblikk i de lokale og globale spenningene som former Kinas nåtid og avgjør landets framtid.

på Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo. Stig Thøgersen er professor ved Asienstudier, Institut for Kultur og Samfund, Aarhus Universitet.

Kina

Mette Halskov Hansen er professor

Mette Halskov Hansen og Stig Thøgersen

Mange ser Kina som de økonomiske muligheters land. Andre er mer opptatt av landets autoritære styreform og dets problemer med menneskerettigheter og miljø. Men alle er enige om at det er umulig å forholde seg til verdens politiske, økonomiske og miljømessige framtid uten å ta Kina med i beregningene.

Mette Halskov Hansen og Stig Thøgersen

Kina Stat, samfunn og individ 2. utgave

Denne reviderte utgaven av boken er utvidet og gjennomgående oppdatert, med nyskrevet kapittel om Kina i verden og med nye illustrasjoner. Kina – stat, samfunn og individ henvender seg særlig til studenter innenfor Kina-studier, men vil være spennende lesning for alle med interesse for dagens kinesiske samfunn.

ISBN 978-82-15-02234-5

Stat, samfunn og individ

Forfatterne, som har mer enn 30 år bak seg med studier av og i Kina, tar utgangspunkt i kinesernes egne liv og erfaringer – hvordan de lever hjemme, på arbeidsplassen og i det offentlige rom. Men Kina settes også inn i en global kontekst, og boken tar for seg både landets stadig mer betydningsfulle rolle i verdenssamfunnet og ser nærmere på globaliseringen, slik den oppleves av innbyggerne.

2. utgave

KINA

103553 GRMAT Kina 130201 v02.indb 1

31.07.13 09:56

103553 GRMAT Kina 130201 v02.indb 2

31.07.13 09:56

Mette Halskov Hansen og Stig ThĂ¸gersen

KINA

Stat, samfunn og individ

universitetsforlaget

103553 GRMAT Kina 130201 v02.indb 3

31.07.13 09:56

© Universitetsforlaget 2013 ISBN 978-82-15–02234-5 1. utgave 2008 2. utgave 2013 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesse organ for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Boken er utgitt med støtte fra Utdannings- og forskningsdepartementet ved Lærebokutvalget for høyere utdanning. Oversettelse fra dansk: Camilla Frøseth Wedul Omslag: Stian Hole Sats: Laboremus Oslo AS Trykk og innbinding: AIT Trykk Otta AS Boken er satt med Adobe Caslon 9,5/14,5 pt Papir: 100 g Arctic Amber 1,2

0001 Tittelsider_Innledende sider.indd 4

05.08.13 12:02

Innhold

Forord .........................................................................................

Innledning ....................................................................................

Bokas temaer ................................................................................. 13 Et raskt blikk på Kinas historie, geografi og språk .................................... 15

Kapittel 1

Kina i verden ................................................................................

Et historisk perspektiv ...................................................................... Verden sett fra Beijing ...................................................................... Kinas konflikter i Asia ....................................................................... Myk og hard makt ............................................................................ Nasjonal identitet og nasjonalisme ...................................................... Kinesere i verden .............................................................................

22 26 30 34 38 41

Etniske grupper og den multietniske staten .....................................

Kapittel 2 Én etnisk majoritet og 55 minoriteter ................................................... 46 Kina som multietnisk stat .................................................................. 50

103553 GRMAT Kina 130201 v02.indb 5

31.07.13 09:56

Innhold

Kapittel 3

Familien ................................ .......................................................

Familiens tradisjonelle betydning ........................................................ Fra familie til kollektiv ............... ....................................................... Barnebegrensning og befolkningens respons .......................................... Individualiseringen og familiens nye rolle ..............................................

61 64 66 71

Partistaten ............................ .......................................................

Formell og reell makt ........................................................................ Kinas Kommunistiske Parti ......... ....................................................... Ideologi og legitimering ..................................................................... KKPs organisasjon og medlemmer ....................................................... Folkekongressene og statsapparatet ..................................................... Partistatens embetsmenn ........... ....................................................... Partistatens framtid .................. .......................................................

77 81 85 88 93 96 98

Kapittel 4

Kapittel 5

Makt, lov og rett ............................................................................ 100 Makt, rett og sosial kontroll før reformene ............................................. Rettsreformer etter 1978 ........... ....................................................... Partistatens maktutøvelse i dag .... ....................................................... Politistat eller rettsstat? ............. .......................................................

102 106 114 119

Kapittel 6

Landsbygda ........................... ....................................................... 121 Landsbyen som politisk prosjekt .......................................................... Landsbyens politiske organisering ........................................................ Økonomiske og sosiale relasjoner ........................................................ Landsbyene og partistaten .......... .......................................................

123 127 130 134

Kapittel 7

Byene .......................................................................................... 140 Beijing: Kinas hovedstad ............ ....................................................... Byutvikling .............................. ....................................................... Administrativ og politisk organisering av byene ....................................... Fra danweier til bedrifter i en markedsøkonomi ...................................... Stat, fagforening og ansatte ............................................................... Migrantarbeiderne og arbeidsmarkedets lagdeling ................................... Framtidas arbeidsmarked ..................................................................

103553 GRMAT Kina 130201 v02.indb 6

140 142 146 147 151 155 157

31.07.13 09:56

Innhold

Kapittel 8

Veier til sosial mobilitet ................................................................. 160 Utdanning ...................................................................................... Utdanning i reformperioden ............................................................... Karriere i yrkeslivet .......................................................................... Kollektive og private bedrifter ............................................................. Forretninger og forbindelser ...............................................................

162 165 171 172 174

Kapittel 9

Ulikhet og sosial velferd ................................................................ 178 Forskjellen mellom fattig og rik ........................................................... Den økonomiske eliten ...................................................................... Den voksende middelklassen .............................................................. Den lavere enden av inntektsskalaen .................................................... Sosial velferd ..................................................................................

178 181 183 186 190

Kapittel 10

Miljø og ressurser ......................................................................... 196 Skog og vann under Mao ................................................................... Miljøet utfordrer økonomien ............................................................... Statens reaksjon på miljøproblemene ................................................... Folkelige reaksjoner på miljøproblemene ...............................................

199 202 204 207

Kapittel 11

Tro og mistro ................................................................................ 210 Religion versus overtro ...................................................................... Religion under Mao .......................................................................... Folkelig religionsfeber ....................................................................... Religionens nye politiske rolle ............................................................ Når troen blir farlig ..........................................................................

213 215 218 221 223

Kapittel 12

Massemedier og kommunikasjon .................................................... 229 Ytringsmuligheter i det offentlige rom ................................................... Sensur og selvsensur ........................................................................ Kommersialisering og moralsk opprustning ............................................ Medier og sosiale bevegelser ..............................................................

103553 GRMAT Kina 130201 v02.indb 7

233 236 239 240

31.07.13 09:56

Innhold

Kapittel 13

Hvor går Kina? ....................... ....................................................... 243 Individualisering og nye kollektiver ...................................................... Mobilitet og polarisering .................................................................... Eksplosjon i bruk av medier og nye former for kommunikasjon ................... Forholdet mellom partistaten og befolkningen ........................................

245 246 248 249

Viktige årstall ........................ ....................................................... 252 Copyright til illustrasjoner ....... ....................................................... 255 Stikkord ....................................................................................... 256

103553 GRMAT Kina 130201 v02.indb 8

31.07.13 09:56

Forord

Interessen for Kina har nærmest eksplodert de siste 15 årene. Dette kommer tydelig fram i medienes nyhetsdekning, i antallet forretningsreisende og turister som reiser til Kina, og i den sterkt økende interessen for å lære om kinesisk språk, samfunn, historie og kultur på universiteter, videregående skoler og mange andre studietilbud. I 2008 skrev vi Kina – individ og samfunn fordi vi savnet en forskningsbasert bok som presenterte og diskuterte de store politiske og samfunnsmessige endringene i landet med utgangspunkt i kinesernes egne liv og erfaringer. Kina – stat, samfunn og individ er en oppdatert og utvidet utgave av denne boka. Den henvender seg fortsatt primært til studenter og elever på universiteter, høyskoler og videregående skoler som vil arbeide med Kina, men vi håper at også andre vil finne boken interessant. Vi har endret tittelen fordi så godt som alle kapitlene fokuserer på nettopp samspillet mellom stat, samfunn og individ. En del studenter og forelesere har etterlyst at vi setter Kina inn i en global kontekst. Vi har derfor tilføyd et nytt kapittel, Kina i verden, som i et historisk perspektiv diskuterer både Kinas voksende rolle i verdenssamfunnet og globaliseringen av landet slik den oppleves av borgerne. Kina endrer seg hele tiden, så det var nå på høy tid med en oppdatering av data i alle kapitlene. Vi har også lagt til nye eksempler der det har vært relevant.

103553 GRMAT Kina 130201 v02.indb 9

31.07.13 09:56

Forord

Derimot har vi ikke endret på bokas bærende idé eller argumenter siden disse stort sett har blitt bekreftet av utviklingen i de årene som har gått siden første utgave av boka kom ut. Vårt eget møte med Kina startet for alvor da vi som utvekslingsstudenter dro avsted for å studere kinesisk i henholdsvis 1974 (Stig Thøgersen) og 1986 (Mette Halskov Hansen). Siden da har vi hver for oss forsket på forskjellige aspekter av det kinesiske samfunnets utvikling, spesielt lokalpolitikk, familierelasjoner, utdanning, etniske minoriteter, migrasjon og landsbygdas sosiale utvikling, og opp gjennom årene har vi gjort feltarbeid i Beijing og i provinsene Heilongjiang, Hubei, Shandong, Jiangsu, Shaanxi, Sichuan, Gansu, Yunnan og Fujian. I denne boka bruker vi erfaringer fra vår egen forskning til å introdusere temaer og perspektiver som er viktige for å forstå det kinesiske samfunnet i dag. Vi har tatt kinesernes liv og erfaringer som utgangspunkt, og hvert kapittel illustreres av konkrete eksempler som ofte er hentet fra våre egne feltarbeid. Siden boka også henvender seg til elever i videregående skole, har det vært viktig for oss å få kommentarer til teksten fra denne gruppen. Vi takker særlig Laura Dombernowsky, Mads Thau Loftager og andre studenter fra 2004og 2007-kullene på Kinastudier ved Aarhus universitet for gode og nyttige kommentarer til bokas førsteutgave, og vi takker studenter, elever og lærere på universitetene i Oslo og Aarhus og på en rekke danske gymnaser som siden 2009 har brukt boka i undervisningen og gitt mange nyttige tilbakemeldinger underveis. Vi er også takknemlige for at vår kollega Søren Clausen leste og kommenterte manuskriptet til førsteutgaven, og for kritikk og kommentarer til flere av kapitlene fra Peer Møller Christensen, Susanne Posborg og Koen Wellens. Endelig takk for støtte og gode råd til forlagsredaktørene Per Robstad fra Universitetsforlaget og Peter Byriel fra Samfundslitteratur, samt til Camilla Frøseth Wedul som har oversatt den reviderte utgaven til norsk. Eventuelle feil og mangler i boka tar vi selv ansvaret for. Oslo og Århus, juli 2013 Mette Halskov Hansen og Stig Thøgersen

103553 GRMAT Kina 130201 v02.indb 10

31.07.13 09:56

Innledning

Kina er i sentrum for hele verdens oppmerksomhet. Det er jordens mest folkerike land og hjem for mer enn en femtedel av alle mennesker på kloden. Siden 1980-tallet har Kinas økonomiske vekst imponert alle og skremt noen, mens dets autoritære styre har skapt bekymring for hvor landet beveger seg. Ingen kan lenger forholde seg til verdens politiske, økonomiske eller miljømessige framtid uten å ta Kina med i beregningene. Selv et raskt blikk på medias Kina-dekning viser at landet oppfattes svært forskjellig alt etter hvilke briller man bruker. På avisenes økonomisider er Kina de økonomiske muligheters land som med en kjøpekraftig og arbeidsom befolkning krever enhver globalt orientert virksomhets fulle oppmerksomhet. På politikk- og utenrikssidene tegnes et bilde av en diktaturstat hvor menneskerettighetene har trange kår, og hvor sosiale og miljømessige problemer tårner seg opp. Og i reisebilaget møter vi en smilende og vennlig befolkning med en eldgammel og raffinert kultur. Hvert av disse bildene gjengir en del av virkeligheten, men vinklingen er forskjellig, og det har konsekvenser for hvordan vi forholder oss til Kina. Medienes Kina-bilder avspeiler også noen mer grunnleggende forestillinger om hvor Kina beveger seg. Den optimistiske forestillingen handler om et land som ikke bare er på vei mot velstand, men også mot et mer liberalt politisk system. Ifølge denne oppfatningen vil økonomisk vekst føre til dannelsen av en

103553 GRMAT Kina 130201 v02.indb 11

31.07.13 09:56

KINA

stor og politisk slagkraftig kinesisk middelklasse som i takt med at dens selvtillit og økonomiske makt vokser, vil kreve demokratiske reformer, innføring av en rettsstat og avskaffelse av det autoritære styret. Den veien har Sør-Korea og Taiwan gått, og mange håper og tror at Kina før eller senere vil følge etter hvis bare resten av verden sørger for å holde dørene åpne, engasjere seg positivt og støtte reformkreftene, så Kina ikke faller tilbake i isolasjon. Andre tegner et bilde av Kina som en trussel mot Vesten og mener at landets enorme produksjonsapparat fører til tap av arbeidsplasser andre steder i verden, stigende miljøproblemer og urettferdig konkurranse. Samtidig oppfatter de Kina som en aggressiv og fremadstormende makt som ser seg selv som Asias naturlige leder, og som om nødvendig vil være villig til å bruke militære midler for å oppnå denne posisjonen. Ifølge denne forestillingen er det kommunistiske styret grunnleggende ute av stand til å reformere seg selv innenfra. Vestens primære oppgave blir derfor å begrense Kinas makt og demme opp for landets innflytelse. Noen oppfatter også det rådende politiske systemet som et overflatefenomen. I deres øyne kan man bare forstå Kina i dag som et kapittel i en svært lang fortelling om landets eldgamle kultur dominert av det konfutsianske moral- og samfunnssynet. De mener at Kinas økonomiske suksess har sugd næring fra dype kulturelle røtter, og at kinesernes måte å tenke på skiller seg grunnleggende fra den vestlige. Enkelte oppfatter den særlige kinesiske tankeverden som et problem fordi den utfordrer Vestens liberal-demokratiske verdier, mens andre ser den som en berikelse fordi den legger vekt på harmoni, sosial ansvarlighet og måtehold – verdier som hele verden nettopp nå kunne trenge. Den kinesiske ledelsen har sin egen versjon som kommer til uttrykk i de offisielle statlige mediene. Det Kina vi møter der, er på vei til å gjeninnta sin rettmessige posisjon i verdenssamfunnet. Siden Opiumskrigene midt på 1800tallet har utenlandske makter holdt Kina nede, men takket være Kinas Kommunistiske Parti er landet nå på vei opp og fram. De siste tiårenes økonomiske boom har satt i gang en positiv utvikling, og selv om det ganske visst også har oppstått problemer, er staten nå i full gang med å løse dem etter beste evne. Kina har, ifølge sine politiske ledere, funnet sin egen vei til utvikling, og omverdenen bør ikke blande seg inn i landets interne forhold. Mange av de trekkene ved den kinesiske utviklingen som vi diskuterer i denne boka, kan innpasses i en eller flere av disse store fortellingene om Kinas skjebne, og i det avsluttende kapittelet gjør vi oss noen tanker om hvor vi tror

103553 GRMAT Kina 130201 v02.indb 12

31.07.13 09:56

Innledning

Kina kan være på vei. Bokas primære mål er likevel ikke å diskutere Vestens forhold til Kina, men å granske hvordan det er å være kineser og stå midt oppe i alle de voldsomme samfunnsmessige endringene som siden 1980-tallet har forandret folks levekår radikalt. Vi vil fokusere på det livet kineserne lever hjemme, på arbeidsplassen og i det offentlige rom, snarere enn på vekstrater, eksportmuligheter og internasjonale relasjoner, fordi vi mener at et slikt perspektiv kan gi en dypere forståelse av de lokale og globale samfunnsmessige spenningene som kommer til å avgjøre Kinas framtid. Siden 1980-tallet har kineserne befunnet seg i en individualiseringsprosess hvor de fleste velkjente sosiale kategorier og fellesskaper har vært i oppbrudd. En av Vestens mest seiglivede forestillinger om kineserne går ut på at de skulle være spesielt kollektivt innstilte, og at gruppen alltid betyr mer enn individet. Det er riktig at kineserne i århundrer har organisert seg innenfor rammen av familien, og at enkeltpersoners behov i høy grad har vært underordnet familiens og særlig det mannlige familieoverhodets ønsker. Dette er imidlertid normen i tradisjonelle jordbrukssamfunn og ikke noe spesielt og uforanderlig kinesisk. I kjølvannet av den økonomiske liberaliseringen og det økende sosiale og kulturelle mangfoldet har Kina – på samme måte som andre moderne samfunn – gjennomgått en markant individualisering. De fleste unge finner nå ektefelle selv, antallet skilsmisser vokser, barn beveger seg både geografisk og sosialt lenger vekk fra sine foreldre, de økonomiske forskjellene øker, subkulturene blomstrer og setter preg på klesstil og musikksmak, og de mer privilegerte kineserne legger personlige karriereplaner og blogger om seksuallivet sitt på nettet. Den sosiale strukturen og det politiske systemet legger selvfølgelig visse rammer for den enkeltes handlingsmuligheter og råderom, men det har oppstått utallige – og stadig mer differensierte – måter å være kineser på. Dette er en utvikling som skaper muligheter, men også utallige farer og risiki ettersom den enkelte nå er langt mer overlatt til seg selv enn hva som tidligere var tilfellet. Noe av det mangfoldet som individualiseringen har skapt har vi kommet i kontakt med gjennom forskningen vår, og stemmer og skjebner vi har møtt vil dukke opp i boka blant de mer overordnede diskusjonene om samfunnsstrukturer og utviklingstendenser.

Bokas temaer

Det å være kineser kan defineres på mange måter. Denne boka handler om innbyggerne i Folkerepublikken Kina uansett etnisk tilhørighet, mens vi ikke

103553 GRMAT Kina 130201 v02.indb 13

31.07.13 09:56

KINA

beskjeftiger oss med etniske kinesere i eksempelvis Taiwan, Sørøst-Asia eller New York, selv om de med like stor rett kan oppfatte seg som kinesere. Etter en kort skisse av Kinas historie, geografi og språk, diskuterer vi i kapittel 1 Kinas rolle i verden samt oppbyggingen av en nasjonal identitet, som er en viktig del av ledelsens politiske prosjekt. Bokas øvrige kapitler handler om Kinas interne forhold. I kapittel 2 ser vi på Kinas etniske sammensetning og på forholdet mellom de mange etniske minoritetene og flertallet som kalles han-folket, som over 90 prosent av befolkningen tilhører. Til tross for individualiseringen kan kineserne selvfølgelig ikke forstås kun som atomiserte individer. Livet deres utspiller seg i nettverk av menneskelige relasjoner og i mot- og samspill med helt spesifikke kinesiske sosiale og politiske institusjoner. Bokas neste kapitler diskuterer de to motpolene som vi mener har størst innflytelse på livet til Folkerepublikkens innbyggere, nemlig familien og partistaten. Kapittel 3 omhandler familien, som tradisjonelt har vært den helt grunnleggende byggeklossen i det kinesiske samfunnet, og som stadig er navet i de fleste menneskers sosiale og følelsesmessige liv. I løpet av det tjuende århundre, og særlig etter opprettelsen av Folkerepublikken i 1949, har staten gradvis gjennomsyret familiesfæren og gjennom dette blitt en stadig mer avgjørende faktor i kinesernes tilværelse. I kapittel 4 ser vi på partistaten, fordi statens særlige rolle i Kina bare kan forstås når man husker at den på alle nivåer er tett sammenflettet med Kinas Kommunistiske Parti. Dette mønsteret blir tydelig når vi i dette kapittelet gjennomgår det politiske systemet. Partistaten har opp gjennom Folkerepublikkens historie forsøkt å bestemme hvor folk skal bo, hvor de skal jobbe og hvem de skal gifte seg med, og dens inngrep i familiesfæren kulminerte med innføringen av barnebegrensningspolitikken i slutten av 1970-årene. Samtidig har familiens økonomiske rolle igjen blitt viktigere siden 1980-årene i og med at familiebruk har blitt gjeninnført på landet, og familie- og slektsbaserte bedrifter har blomstret opp overalt. Familien og partistaten er derfor begge ytterst mektige institusjoner som fortsatt har avgjørende innflytelse på hvordan den enkelte kineser lever sitt liv. Spenningene mellom individ, familie, samfunn og partistat kan oppleves på flere nivåer, og de er et gjennomgående tema i mange av kapitlene. I kapittel 5 tar vi utgangspunkt i individets juridiske rettigheter og ser på hvordan makt, lov og rett praktiseres i det kinesiske samfunnet. Deretter retter vi oppmerksomheten mot den sosiale differensieringen og ser først på en av de mest fundamentale skillelinjene i det kinesiske samfunnet, nemlig forskjellen mel-

103553 GRMAT Kina 130201 v02.indb 14

31.07.13 09:56

Innledning

lom by og land. Til tross for omfattende urbanisering de siste årtiene, huser den kinesiske landsbygda fortsatt nesten halvparten av landets befolkning, og kapittel 6 gir et innblikk i hvordan et landsbysamfunn fungerer sosialt og politisk. I kapittel 7 ser vi så på bysamfunnene og deres arbeidsplasser. Stor sosial mobilitet og voldsom økonomisk polarisering har preget Kina i de to siste tiårene, og kapittel 8 beskriver noen av de strategiene kinesere bruker for å komme på det sosiale kappløpets vinnerlag. Vi fokuserer på utdanning og forretningsliv, som er to viktige veier til velstand. Kinas økonomiske suksess har skapt en ny form for sosial lagdeling. Kapittel 9 diskuterer de svært ulike økonomiske og sosiale kårene folk lever under, samt de forskjellige forbruksmulighetene som finnes på de forskjellige trinnene av den sosiale rangstigen. Dessuten ser vi på noen av de sosiale problemene som har oppstått i kjølvannet av reformene. Kapittel 10 gransker Kinas voksende miljø-, klima- og ressursproblemer og de konsekvensene de har for befolkningen. De mentale endringene i de siste tiårene har vært nesten like dramatiske som de materielle. Kapittel 11 diskuterer hvordan religion spiller en vesentlig rolle for mange kinesere, og hvordan troen i visse tilfeller har blitt en kamp arena mellom partistaten og borgerne. I kapittel 12 ser vi på nye fenomener i medieverdenen. Her har særlig internett og de nye sosiale mediene brutt partistatens informasjonsmonopol, og det har skapt både nye ytringsmuligheter og nye former for sensur. Endelig gjør vi oss i kapittel 13 noen tanker om sentrale problemstillinger som vi tror vil få avgjørende innflytelse på hvordan kinesernes liv vil forløpe i framtida.

Et raskt blikk på Kinas historie, geografi og språk Historie Folkerepublikken Kina ble grunnlagt i 1949, så de aller fleste nålevende kinesere er født som borgere av Folkerepublikken. Revolusjonens seier i 1949 var det foreløpige resultatet av en historisk prosess som startet på slutten av Qing-dynastiet (1644–1911) da det gamle keiserdømmet begynte transformasjonen mot en moderne stat. Kinesiske historikere angir Den første opiumskrigen (1839–1842), da Europeerne tvang Kina til å åpne opp for utenlandsk handel og innflytelse, som begynnelsen på landets moderne historie. Krigen innvarslet en lang rekke kinesiske nederlag overfor utenlandske makter og problemer med innenlandske opprør som kulminerte med at Qing-dynastiet ble styrtet i 1911. Herskerne i

103553 GRMAT Kina 130201 v02.indb 15

31.07.13 09:56

KINA

Qing var mandsjuer, et folkeslag som stammet fra områdene nord for det opprinnelige kinesiske kjerneområdet, og de skilte seg således etnisk fra han-folket, som også den gang utgjorde det store flertallet i riket. Revolusjonen i 1911 var derfor også en nasjonalistisk omveltning hvor de etniske kineserne tok makten tilbake. Sun Yat-sen (Sun Zhongshan, 孙中山, 1866–1925) ble landets første president og betraktes både i Folkerepublikken og på Taiwan som en slags landsfader. Under Republikken (1911–1949) ble det lansert en lang rekke reformer på de fleste områder av samfunnet, og det pågikk en livlig intellektuell debatt hvor alle de mest moderne av Vestens teorier og institusjoner ble presentert for et kinesisk publikum. En skjellsettende begivenhet var Fjerde mai-bevegelsen, som tok sitt navn fra store demonstrasjoner som fant sted i Beijing, Shanghai og andre byer i mai 1919. Demonstrantene protesterte mot de for Kina svært utilfredsstillende resultatene av fredsforhandlingene i Versailles etter første verdenskrig (1914–1918). Bevegelsen utviklet seg til et generelt oppgjør med tradisjonell kinesisk tankegang og gamle samfunns- og familiemønstre, og den hadde demokrati og moderne vitenskap som sine store idealer. Den republikanske perioden var ikke desto mindre også preget av stor indre splittelse. Hærførere hersket og sloss mot hverandre i forskjellige deler av Kina, og først i 1928 ble landet noenlunde samlet av Nasjonalistpartiet (Guomindang, 国民党) under ledelse av Chiang Kai-shek ( Jiang Jieshi, 蒋介石, 1887–1975). I 1931 invaderte japanerne de nordøstlige kinesiske provinsene som omtales som Mandsjuria, og i 1937 rykket de videre sørover og okkuperte etter hvert mesteparten av riket. Etter Japans kapitulasjon i 1945 fortsatte borgerkrigen mellom Nasjonalistpartiet og kommunistene, som hele tida hadde ulmet i bakgrunnen av den nasjonale motstandskampen. Til tross for amerikansk støtte til nasjonalistene var det kommunistene som gikk seirende ut, og Chiang Kaishek og hans folk måtte flykte til Taiwan som i dag i praksis fungerer som en selvstendig nasjon (se kapittel 1). Den 1. oktober 1949 proklamerte så Mao Zedong (毛泽东, 1893–1976) Folkerepublikken Kina (Zhonghua renmin gongheguo, 中华人民共和国) på Den himmelske freds plass i Beijing. Kina ble nå styrt av Kinas kommunistiske parti (KKP), og snart begynte en dyptgående omdanning av samfunnet. Gods eiere og kapitalister ble fratatt sin eiendom og i mange tilfeller også fengslet eller til og med henrettet. I løpet av 1950-tallet ble jorda kollektivisert, mens industri og handel ble sosialisert, slik at stort sett alle bedrifter gikk over i kollektivt eller statlig eie. Den sosialistiske omformingen kulminerte med Det

103553 GRMAT Kina 130201 v02.indb 16

31.07.13 09:56

Innledning

store spranget framover (1958–1961), da bøndene ble samlet i folkekommuner samtidig som det ble satset voldsomt på å utvikle tungindustrien. Resultatet ble en økonomisk katastrofe som sammen med utbredt tørke og andre naturkatastrofer førte til flere års hungersnød som forskere har beregnet til å ha kostet mellom 20 og 45 millioner mennesker livet. På begynnelsen av 1960-tallet fulgte en mer moderat periode hvor Mao Zedong trakk seg noe i bakgrunnen. I 1966 kom han så kraftig tilbake idet han lanserte Den store proletariske kulturrevolusjon (1966–1976), der han fikk kvittet seg med noen av sine virkelige og innbilte fiender – noe som førte til en voldsom politisering av og splittelse i hele samfunnet. Etter Mao Zedongs død i 1976 fulgte en kort maktkamp som endte med at Maos kone, Jiang Qing (江青, 1914–1991), og de andre kulturrevolusjonære lederne i den såkalte Firerbanden ble fratatt makten. Mot slutten av 1978 ble Deng Xiaoping (邓小平, 1904– 1997) landets reelle leder, og han innledet den perioden som kineserne selv kaller «reform og åpenhet» (gaige kaifang, 改革开放). Det ble åpnet for utenlandske investeringer, kollektivene på landet ble oppløst, og familiebrukene ble gjeninnført. Mange statlige bedrifter og monopoler ble avviklet, private foretak blomstret opp, og markedet kom til å styre en stadig større del av økonomien. Samtidig ble den ideologisk-politiske kontrollen løsere, og kineserne fikk mer frihet til selv å bestemme hvor de ville bo og arbeide. Våren 1989 krevde demonstranter på Den himmelske freds plass i Beijing og i andre storbyer ytterligere politiske reformer og en mer konsekvent bekjempelse av den korrupsjonen som preget landet. Den 4. juni rykket så hæren inn og knuste all motstand. Massakren betød likevel ikke en slutt på de økonomiske reformene; tvert imot har Kina siden 1990-årene beveget seg enda lenger i retning av en markedsøkonomi og hele samfunnet har fortsatt å utvikle seg eksplosivt, noe som vil komme fram i de følgende kapitlene.

Geografi Med sine nesten ti millioner kvadratkilometer er Kina et av verdens største land og på størrelse med USA. Store områder i vest består likevel av fjell og ørken og er sparsomt befolket. Langt størstedelen av den kinesiske befolkningen lever på de ca. 40 prosent av Folkerepublikkens areal som utgjøres av provinsene i de østlige og sentrale delene av landet, og særlig kystområdene er tett befolket. To viktige elvesystemer, Guleelva (Huang He) i nord og Yang-zielva (Chang Jiang) i sør, løper fra vest mot øst gjennom det som ofte kalles det egentlige Kina, dvs.

103553 GRMAT Kina 130201 v02.indb 17

31.07.13 09:56

KINA

den delen av landet som historisk har utgjort de sentrale områdene for den kinesiske sivilisasjonen. Denne sivilisasjonen så seg selv som Zhongguo (中国), som opprinnelig betød «rikene i midten», men som nå betegner Kina, Riket i midten. Geografisk kan man dele Kina inn i områdene nord og sør for Huaielva og Qinlingfjellene som ligger mellom Guleelva og Yangzielva. Den nordlige delen av Kina er dominert av forholdsvis flatt sletteland, og klimaet er så tørt at tørkekatastrofer har vært vanlig opp gjennom historien. Det kan bli svært varmt om sommeren, men vintrene er kalde. Jorda i denne delen av landet er best egnet til å dyrke korn og bomull. Sør-Kina preges derimot av åser, fjell og frodige daler. Klimaet er overveiende subtropisk, været er varmere og langt fuktigere enn i nord, og det dyrkes typisk ris, te og tobakk. De vidstrakte vestlige og nordvestlige områdene av Folkerepublikken omfatter bl.a. Xinjiang, Tibet, Qinghai og Indre Mongolia. Der er det mest steppe-, ørken- og fjellområder som opprinnelig var bebodd av nomader og andre folkegrupper som skiftende kinesiske imperier tradisjonelt har betraktet som barbarer. Disse områdene ble innlemmet i Kina av Qing-dynastiet.

Kart over Folkerepublikken Kina RUSSLAND KASAKHSTAN

HEILONGJIANG

XINJIANG

IND

Taiyuan

NINGXIA

Xi’an

NXI

SHAA Chengdu

Lhasa

SICHUAN

BHUTA

YUNNAN

103553 GRMAT Kina 130201 v02.indb 18

LAOS THAILAND

VIETNA

500 km

HUNA

GUANGXI

BURMA (MYANMAR) 0

Guiyang

Kunming

SHANGHAI

Hangzhou

ZHEJIANG

GUANGDONG

Fuzhou

TAIWAN

Guangzhou

Nanning

HAINAN

JAPAN

Nanjing

ANH

Wuhan Nanchang Changsha

GUIZHOU

BANGLADESH

INDIA

Hefei

HUBE

CHONGQIN

S. KOREA

Jinan

XI AN SH ZhengzhouSHANDONG HEN JIANGSU AN

Lanzhou

TIBET PA

N. KOREA

Xining

Yinchuan

Shenyang

Hohhot

QINGHAI

Changchun

NING BEIJING LIAO HEB EI TIANJIN Shijiazhuang

GAN

Jammu + Kasjmir

JILIN

IA OL

Ürümqi

AFGHANISTAN

TAN

Harbin

MONGOLIA

JIA

ISTAN

FU JIA

KIRGIS

PAK IS

ka) )

HONG KONG MACAO Haikou

31.07.13 09:56

Innledning

Kart over befolkningstettheten Ubebodd

50–100 per km2

Mindre enn 1 person per

km2

100–200 per km2

1–10 per km2

200–400 per km2

10–25 per km2

400–800 per km2

25–50 per

km2

Mer enn 800 per km2

Harbin Ürümqi

Changchun

Kashgar

Beijing Lanzhou Lhasa

Zhengzhou

Chengdu

Shanghai Wuhan

Chongqing Kunming

Guangzhou Hong Kong Haikou

500 km

Språk Språklig går det også en grense mellom nord og sør. Forskjellige varianter av den nordkinesiske hoveddialekten, mandarin, snakkes som morsmål av ca. 70 prosent av den kinesiske befolkningen. Mandarindialektene dominerer nord for Yangzielva og langs Yangzi mot sørvest i provinsene Sichuan, Guizhou og Yunnan. Sør for Yangzi snakkes seks hovedgrupper av dialekter, som hver især er like variert innad som mandarin, nemlig wu (som eksempelvis snakkes i Shanghai), xiang, gan, min, yue (også kjent som kantonesisk) og kejia (hakka). Mellom fire og ni prosent av befolkningen snakker hver av disse hoveddialektene. Man sier vanligvis at alle disse gruppene snakker kinesisk (hanyu, 汉语, egentlig «han-folkets språk»), men hoveddialektene er like forskjellige fra hverandre som f.eks. fransk, italiensk, spansk og rumensk. En person fra Bei-

103553 GRMAT Kina 130201 v02.indb 19

31.07.13 09:56

KINA

jing kan derfor ikke umiddelbart forstå hva folk snakker om på gaten i Shanghai. Når man likevel snakker om ett kinesisk språk, er det primært av kulturelle og politiske årsaker, og fordi skriftspråket er det samme på tvers av dialektene. I dag fremmes det nasjonale standardspråket putonghua (普通话) blant annet gjennom skoler og medier over hele landet. Denne standarden bygger på nordlig mandarin slik det uttales i Beijing, og den er stort sett identisk med standardspråket på Taiwan. I skriftspråket har man likevel den forskjellen at det i Folkerepublikken er innført en forenkling av mange av de kompliserte skrifttegnene for å gjøre dem lettere å lære, mens man på Taiwan og i Hongkong holder fast ved de tradisjonelle tegnene. De fleste av de etniske minoritetene snakker sine egne språk som er svært forskjellige fra kinesisk, for eksempel mongolsk, tibetansk og uigurisk, og flere har også sine egne skriftspråk.

103553 GRMAT Kina 130201 v02.indb 20

31.07.13 09:56

på Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo. Stig Thøgersen er professor ved Asienstudier, Institut for Kultur og Samfund, Aarhus Universitet.

Kina

Mette Halskov Hansen er professor

Mette Halskov Hansen og Stig Thøgersen

Kina Stat, samfunn og individ 2. utgave

ISBN 978-82-15-02234-5

Stat, samfunn og individ

2. utgave