Klartekst nr. 1/2008

Sex, makt og penger side 3

• • • • •• • •• Fire skrivebøker side 6 Dobbelt tabu side 7

Fysisk fostring side 12

universitetsforlagets magasin / nr. 1. 2008

Jeg hadde hørt at juss var kjedelig å studere, men gav gode jobbmuligheter. Det har jeg ikke vært enig i. Jeg syns at juss var kjempemorsomt å studere, og svært interessant å praktisere.

Tilgjengelighet Den 1. januar trådte den nye tvisteloven i kraft.

Dette er den største alminnelige prosessreform på 100 år. Tobindsverket Tvisteloven. Kommentarut­ gave, med blant annet høyesterettsjustitiarius Tore Schei som forfatter er noe alle jurister bare må ha.

Vår største satsing i år er å digitalisere dette verket.

Gjennom etableringen av nettstedet kommentarut­ gaver.no vil verkets tilgjengelighet øke enormt. Etter hvert vil også andre juridiske kommentarutgaver bli gjort tilgjengelige på dette nettstedet.

Ved å digitalisere bokkatalogen vår har vi oppnådd at den alltid er oppdatert. Informasjon om bøkene vi utgir, er mer tilgjengelig enn noen gang og har aldri nådd flere. Vi merker dette gjennom økt salg og økt pågang fra forelesere, studenter og andre lesere. Vår elektroniske katalog har kommet for å bli. Hvis du ikke har prøvd den allerede, så er den lett tilgjengelig på universitetsforlaget.no.

Vi i Universitetsforlaget satser målrettet på å være mest mulig tilgjengelige. I vår travle hverdag foregår mer og mer av kommunikasjonen digitalt, og det er effektivt. Jeg tror det gjør de personlige møtene enda viktigere.

Vi ses!

Forlagssjef

Foto: Morten Brakestad

Januar har vært en flott måned. For meg har den blant annet inneholdt en gledelig oppsummering av forlagsåret som gikk, og vi er allerede godt i gang med å iverksette alle planene for 2008.

Før jul utga vi boken Keeping the lights on som diskuterer hva vi realistisk sett kan gjøre for å forebygge klimaendringer. Forfatterne Paul Freund og Olav Kårstad viser at den beste faglitteraturen, kan være lett tilgjengelig, bidra til å rydde opp i begreper og teorier samt trekke opp nye perspektiver.

Gledelig at en slik bok ble en av våre bestselgere.

Vi i Universitetsforlaget har ambisjoner om å gjøre 2008 til vårt hittil beste år. Vi gleder oss til å realisere alle våre bok- og tidsskriftutgivelser.

Gjennom bokserien Hva er har noen av landets fremste fagformidlere på en tilgjengelig måte gitt svar på krevende spørsmål. Serien er en suksess.

Neste utgivelse er den 25. i serien. Den vil være av interesse for alle våre forfattere og samarbeidspartnere, nemlig Hva er sakprosa, skrevet av Johan Tønnesson.

Norske tidsskrifter har en imponerende variasjon i bredde og dybde. Vi opplever at profesjonell forlagsdrift gjør tidsskriftene enda bedre. De fleste lesere ønsker fortsatt tidsskrifter i papirformat. Vi mener likevel at alle tidsskrifter også skal publiseres digitalt. Dette øker tilgjengeligheten, og vi når nye og flere lesere. Derfor etablerte vi tidsskriftdatabasen idunn.no, og på femte året parallellpubliserer vi alle tidsskrifter på papir og digitalt. Vi tar med oss våre gode erfaringer når vi i løpet av de neste par årene har planer om å øke antallet tidsskrifter i forlagets portefølje.

• • • • •• • •• «Vi skal sette varige spor i det norske kunnskapssamfunnet» Nr. 1. 2008 – 9. årgang Universitetsforlagets magasin Ansvarlig redaktør: Svein Skarheim Redaksjonssekretær: Arne Veer, arne.veer@universitetsforlaget.no Klartekst / 1. 08

I redaksjonen: Mariann D. Bakken, Merethe Fæhn og Hege Gundersen Design og layout: Gazette as Forsidefoto: Morten Brakestad

Adresse: Universitetsforlaget, Sehestedsgate 3 Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo Telefon: 24 14 75 00 Telefaks: 24 14 75 01 E-post: klartekst@universitetsforlaget. no www.universitetsforlaget.no

Politiske skandaler

Sex, makt og penger Tekst: Nils Petter Hedemann

Politiske skandaler handler om ett av tre: sex, makt eller penger. Nå har statsviteren Tor Midtbø analysert skandalene i norsk politikk. Resultatet kan lære oss mye om forholdet mellom politikk og medier.

Tor Midtbø er professor ved Institutt for sammenliknende politikk på Universitetet i Bergen. I 2006 ble han tildelt Universitetsforlagets fagbokpris for å arbeide videre med et bokprosjekt om politiske skandaler i Norge. Nå kommer boken Skandaler i norsk politikk, der han bl.a. analyserer skandaler knyttet til politikere som Per Borten, Hanna Kvanmo, Astrid Gjertsen, Einfrid Halvorsen, Jan P. Syse, Terje Røed-Larsen, Terje Søviknes, Tore Tønne og Victor D. Norman.

– Først til definisjonen: Hva skal til for at vi kan snakke om en politisk skandale?

– Her må vi skille mellom overtramp og skandale. Overtrampet setter det hele i gang, og skandalen er prosessen som følger. Denne prosessen har en del felles trekk. Det begynner med at overtrampet blir avslørt og utløser et mediejag. Dette skaper et voldsomt mediepress som fører til reaksjoner og kritikk i det politiske miljøet. Så følger utspillene fra den som er rammet. Her foreligger tre alternativer: man kan legge seg flat, dementere alt, eller prøve å rettferdiggjøre og bagatellisere. Løsningen kommer til slutt, om vedkommende må gå av eller ikke. De større skandalene går igjennom alle disse fasene. Mindre skandaler kan stoppe opp tidligere.

– Dagbladets politiske redaktør avfeide at noe slikt ville blitt holdt skjult i dag, men eksemplet skulle tilsi at norske medier, selv tabloider som VG og Dagbladet, har vært tilbakeholdne hva gjelder sexskandaler, med ett unntak for Finn Gustavsen. Men trenden går mot at stadig mindre blir hellig. I tillegg til sex, makt og penger eksponeres også rusmisbruk. Episoden med Per Sandberg på Stortingets talerstol ble brettet ut hos oss, mens en tilsvarende hendelse i USA ikke ble tatt opp av amerikanske medier.

Varige virkninger?

– Når skandalene raser som verst, spår kommentatorene ofte at de vil få virkninger for velgeroppslutningen. Er det tilfellet, eller blir de fort glemt?

– Jeg har prøvd å analysere dette med utgangspunkt i meningsmålingsdata.

Generelt ser det ut til at det skjer svært lite. Det kan tolkes på to måter: enten er velgerne uinteresserte, eller så er det slik at andelen som får antipati for skandalepolitikeren, balanseres av dem som får sympati for vedkommende.

Generelt virker det som det er mye likegyldighet, og at sakene blir fort glemt.

Verken Tønne-saken eller Søviknes-saken fikk konsekvenser for velgeroppslutningen.

Media og politikk

– Internasjonalt har vi klassiske amerikanske skandaler som Watergate eller Clinton/ Lewinsky-affæren og utallige britiske sexskandaler av ulike varianter. Har egentlig Norge noen saftige skandaler å varte opp med i slikt selskap?

– Det er nok mer beskjedent her og ikke så saftig som de britiske sexskandalene. Tidligere beskrev internasjonale forskere skandinavisk politikk som en uskyldig isolert øy i et hav av skandaler. Andre steder var politikken skandaløs, hos oss var den skandale-løs. Men den tid er forbi, og vi følger etter de internasjonale trender. Sexskandalene har dukket opp hos oss også, og utviklingen går mot stadig flere skandaler.

– Mediene er avgjørende for utviklingen av skandalene. Hva kan skandalestudiet lære oss om forholdet mellom medier og politikk?

– Det viser at både politikk og media har vært i endring, som en refleks av politikkens medialiseringsspiral. Kampen om oppmerksomheten gjør politikerne mer sårbare, og skandalene passer inn i det som kalles medievri: personfokusering, basert på enkelthendelser, gjerne negative. Dette gjenspeiler en nyhetsformidling det blir stadig mer av.

Demokratisk problem eller sunnhetstegn

– Er fokuset på skandaler uttrykk for en privatisering og personifisering av politikken og for medienes behov for å underholde leserne med dramatiske intriger? Med andre ord: representerer opprullingen av skandalene et demokratisk problem, eller ser du dette som et sunnhetstegn for demokratiet?

– Jeg gir ikke noe klart svar på det spørsmålet, for som forsker er det ikke min oppgave å svare på normative spørsmål. Men jeg definerer og sorterer argumentene for og mot, og jeg finner nok flere argumenter mot, som forflating av debatten, faren for å svekke rekrutteringen til politikeryrket og rettsløshet for dem som rammes av skandaler. På den andre siden har vi selvsagt medias oppgave som vaktbikkje.

Skjulte skandaler?

– I høst gravde en biograf fram en gammel sexskandale om et forhold mellom Einar Førde og en annen stortingsrepresentant. Tror du vi har mange slike skjulte skandaler i norsk politikk?

Klartekst / 1. 08

Barnerett

Barn – et knapphetsgode Tekst: Sidsel Skotland

– Det var ikke så farlig med barna tidligere – holdninga var at det var mer enn nok av dem.

Så ble barn et knapphetsgode, og dermed ble også rettighetene deres et viktig spørsmål, sier Ragnhild Collin-Hansen.

Et så viktig spørsmål at hele tre bøker er viet temaet i år. Hvorfor får temaet barnerett stadig større oppmerksomhet?

samtidig å ta utdanning og å delta i arbeids- og samfunnsliv bidro sannsynligvis til at ansvar for barn ble et politisk tema samtidig som et samfunnsmessig medansvar for barns oppvekst tvang seg frem.

Dette er en forståelse Elisabeth Gording Stang slutter seg til. Hun er forsker ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo, og forfatter av boka Det er barnets sak, som kom i oktober 2007.

Barn som politisk tema

– Den sterke nedgangen i fødselstallet på 70- og 80tallet bidro til å synliggjøre nødvendigheten av barn for samfunnets opprettholdelse, sier førstelektor i rettslære ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Ragnhild Collin-Hansen.

Collin-Hansen har nylig kommet med andre utgave av boka Innføring i barnerett for sosialarbeidere, som kom i sommer. Barn ble rett og slett et knapphetsgode.

– Den eneste måten å øke antallet barn på var å motivere kvinnene til å få barn og til å sørge for at det ble folk av dem. Forventninger til kvinner om

tigheter. Kvinnene satte barnet på dagsordenen i mye større grad enn før, og kravet om rettigheter og vern av barna ble sterkere.

Njål Høstmælingen, en av de tre redaktørene for boka Barnekonvensjonen som kommer, mener oppmerksomheten om barnerett vokser i takt med kunnskapen om at barn har sjølstendige rettigheter.

– Jo mer oppmerksomhet barna sjøl, de som jobber med barn, og juristene har på barns rettigheter, desto oftere vil rettighetene bli prøvd for retten, og desto mer kunnskap trengs på feltet.

En kunnskap han mener det er for lite av, og som han og medforfatterne vil bidra til å øke: – Boka vil gi en innføring i barnekonvensjonen og være et verktøy for de som jobber med barn blant annet i barnevernet, i skolen og i helsevesenet, til å forstå dette landskapet.

Trenger mer kunnskap

– Synet på barn har endret seg veldig de siste 50 årene. Respekten for barn som menneske og borger har økt. Barnet har fått større verdi, sier hun.

Men det var på 70-tallet det virkelig løsna – som en del av den generelle samfunnsutviklinga, men særlig i kjølvannet av kvinnefrigjøringa.

– Tidligere var barn i større grad underordnet de voksnes autoritet og hadde få selvstendige ret-

Kjell Gunnar Hoff æresdoktor i Latvia Universitetsforlagets forfatter Kjell Gunnar Hoff ble i oktober i fjor utnevnt til æresdoktor ved Riga Technical University. Den høythengende tittelen fikk Hoff for arbeidet med å utvikle nye kurstilbud og utdanningsprogrammer ved universitetet, og for sitt arbeid med å økonomiutdanne mellomledere i næringsliv og offentlig forvaltning i Latvia.

Kjell Gunnar Hoff var på ferietur til Riga for noen år siden, da han kom i kontakt med Riga Technical University. Han oppdaget at undervis Klartekst / 1. 08

ningen i bedriftsøkonomi var basert på gammel sovjetøkonomi og ikke tok hensyn til kostnader og kalkulasjon. Deretter tok det ene det andre, og endte med oversettelsen og lanseringen av Hoffs suksessbok Bedriftens økonomi.

Utgivelsen har fokus på latviske forhold, og er støttet av flere norske virksomheter lokalisert i Latvia. Boka har blitt en stor suksess. Det hører med til sjeldenhetene at en fagbokutgivelse dekkes av to fjernsynskanaler og flere radiokanaler.

Opplag to av boka er utsolgt, og revidert utgave av Biznesa Ekonomika lanseres i vår.

Kjell Gunnar Hoff (til høyre) og rektor Ivars Knets under seremonien på Riga Technical University.

Tidsskrifter

Ny innkjøpsordning for allmennkulturelle tidsskrifter Tekst: VIDAR RØEGGEN

Gratulerer med ny innkjøpsordning for allmennkulturelle tidsskrifter, Bente Riise.

Hva vil denne støtteordningen bety for deres medlemstidsskrifter?

Innkjøpsordningen vil først og fremst bety bedre spredning til folkebiblioteker for de av våre medlemmer som blir valgt ut. Ordningen innebærer at 12 tidsskrifter blir kjøpt inn til i alt 500 bibliotek.

Vi regner med at alle de 12 utvalgte kommer til å være blant våre 60 medlemstidsskrifter. Mange av tidsskriftene mottar produksjonsstøtte fra Kulturrådet i dag, og for disse betyr innkjøpsordningen ikke nødvendigvis en styrking av økonomien, men en bedre spredning mot folkebibliotekene.

Hvordan har dere jobbet for å få dette til?

Arbeidet med innkjøpsordning ble startet i Norsk Tidsskriftforening for et par år siden, og Kulturrådet bad om en utredning med ulike modeller, som så ble laget av Espen Røsbak. Vi har jobbet politisk både mot Kulturdepartementet og mer direkte mot Kulturrådets fagutvalg for litteratur.

Vi har hele veien opplevd at Kulturrådet har lyttet til det foreningen har å si i denne saken, og vi har en løpende dialog i dag om hvordan ordningen skal praktiseres. Kulturrådet, ved Mari Finnes, uttalte under Tidsskriftdagene på Litteraturhuset i oktober i år at uten tidsskriftforeningens innsats ville vi ikke fått dette til. Dette var en viktig seier for foreningen, men det er viktig for oss å understreke at vi ikke er i mål.

Dette er en prøveordning. Hvorfor det?

Ja, det er en ettårig prøveordning – og den er liten. Vi ønsker at ordningen skal utvides, både med flere tidsskrifter i selve ordningen og at de utvalgte tidsskriftene blir kjøpt inn i 1000 eksemplarer. Vi har god tro på at vi skal klare å få videreført og videreutviklet ordningen, for det er en vinn-vinnordning når den bare får et stort nok omfang.

Hvor store beløp snakker vi om her?

Kulturrådets støtteordninger fikk styrket sin pott i statsbudsjettet fra 3,8 millioner kroner til 5,0. For tidsskriftene som er med i ordningen, utgjør det kr 150 000. For bibliotekene blir ordningen gratis, men jeg håper ikke det betyr at de sier opp abonnementet på andre tidsskrifter når ordningen trer i kraft. Ønsker bibliotekene disse tidsskriftene, eller blir det oppfattet som om dette er et utvalg kulturtidsskrifter som blir pådyttet dem?

Vi vet for lite om dette, men vi vet at bibliotekene sier opp abonnement på tidsskrifter for å spare

penger. Det finnes lite statistikk på forholdet tidsskrift–bibliotek, noe vi må få gjort noe med. En fersk undersøkelse fra Svensk bibliotekforening viser at et godt utvalg av aviser og tidskrifter kan medføre at besøkstallet går opp med henholdsvis 17 og 18 prosent. Dette er høye tall, og det er vel ingen grunn til å tro at de skulle være annerledes i Norge. Derfor haster det med å få fakta og pengene på bordet. Støtten til norske tidsskrifter har i de siste tjue årene stått nesten stille, bortsett fra de to siste årene. I Sverige er støtten til kulturtidsskriftene på 24 millioner, så det er langt igjen til et virkelig anstendig nivå. Men vi er på rett vei iallfall.

Leder for Tidsskriftforeningen, Bente Riise, utenfor Litteraturhuset i Oslo der foreningen har nye kontorer (foto Bente Bjercke).

Fakta

Hva kan det søkes støtte til?

• Tidsskrift som tar opp et mangesidig tilbud av emner og tema på en god og lettfattelig måte.

• Tidsskrift som blir redigert og utgitt i Norge.

• Tidsskrift som i hovedsak inneholder originale artikler.

• Tidsskrift som blir trykt på andre språk enn norsk, må være rettet mot et publikum i Norge.

• Rene nett-tidsskrift får ikke støtte.

Kulturrådets støtteordninger for norske kulturtidsskrift: • Oppstartstøtte (inntil kr 50 000,-) • Produksjonsstøtte (inntil kr 110 000,-) To særskilte støtteordninger: • Støtte til minoritetsspråklige tidsskrift (kr 25 000,-) • Nynorskstøtte (inntil kr 25 000,- per tidsskrift med minst 25 % nynorskandel) Ny innkjøpsordning fra 2008: • Innkjøp av 500 eksemplarer av hele årgangen til en verdi av inntil kr 150 000,-, inkludert distribusjon folkebibliotekene.

Klartekst / 1. 08

Skrivekunsten

Fire skrivebøker Tekst: Nils Petter Hedemann

Evig er ordet, og språk er makt. Men hvordan er det med våre skriveferdigheter?

Fire nye bøker tar for seg ulike sider ved skrivekunsten. Her er det mye å skrive seg bak øret.

Mange av mine studenter sier at de har opplevd norskundervisningen på videre­gående som utrolig kjedelig.

Fra barnehage til forskningsfront

De fire skrivebøkene spenner over et vidt spekter av skriveteknikker og målgrupper. Tekstens autoritet er skrevet av en gruppe ansatte ved Universitetet i Bergen som arbeider med førstesemesteremnet «Akademisk skriving». Boken tar for seg tekstanalyse og skriving i akademia, og gir både en innføring i analyse av grunnleggende trekk ved akademiske tekster og råd for gode skriveprosesser.

To av utgivelsene er rettet mot lærere og skoleverk. Rutt Trøite Lorentzen og Jon Smidt har redigert Å skrive i alle fag, som behandler fagskriving i en rekke ulike fag i grunnskolen, samt hvordan skriving kan være en del av opplæringen i barnehagen. Muntlige tekster i klasserommet har Sylvi Penne og Frøydis Hertzberg kalt sin nye bok. Her fokuseres det på skolens behandling av «de muntlige tekstene», som i Kunnskapsløftets nye fagplaner skal gjennomsyre alle fag, og i norskplanen sidestilles med skriftlige og sammensatte tekster. Fjerde utgivelse i skriveboksbuketten er Christine Calverts håndbok Skriv så det selger. Vi har snakket med henne om bakgrunnen for skriveboksboomen.

Tekstdoktor og bluessangerinne

Christine Calvert har jobbet med tekst i over 15 år, både i reklame- og informasjonssammenheng. For tre år siden utgav hun en håndbok i skriving for Internett. Nå underviser hun i reklame og journalistikk ved Norges Kreative Fagskole, og driver i tillegg firmaet Tekstdoktor. Når hun tar fri fra tekstdoktorpraksisen, opptrer hun gjerne som bluessangerinne.

– Apropos blues. I internasjonale skoleundersøkelser kommer Norge dårlig ut hva gjelder lese- og skriveferdigheter. Er vi i ferd med å bli en nasjon av skriveuføre?

– Det slår meg hvor påvirket vi er blitt av engelsk, med deling av sammensatte ord, overflødige apostrofer osv. Mange unge er relativt dårlige i grammatikk, så et eller annet har skjedd med skriveferdighetene. Mange av mine studenter sier at de har opplevd norskundervisningen på videregående som utrolig kjedelig.

Voksne folk er flinkere, og dessuten utrolig interessert i språk, noe vi bl.a. ser i språkspaltene til folk som Helene Uri og Per Egil Hegge. Så her gjelder det å motivere og inspirere, og overbevise mine studenter om hvor nyttig dette er for dem. I løpet av to år ser jeg at mange studenter blir dyktige tekstforfattere.

Fakta

Christine Calvert Tenk på et menneske

– Universitetsforlaget utgir nå fire skrivebøker, en for markedsførere, en for akademikere og to for skoleverket. Trenger vi slike målgrupperettede bøker?

– Ja, vi trenger bøker for forskjellige målgrupper, for det er avgjørende å ha målgruppen klart for seg, vite hvem vi skriver for, og hva vi vil oppnå med teksten.

– Er det viktigere hvem vi skriver for enn hva vi skriver?

– Det er i hvert fall utrolig viktig å se for seg målgruppa, gjerne personifisert gjennom et menneske. Det er nesten viktigere enn selve produktet.

– Du etterlyser engasjement, og mener man må brenne for det man skriver om.

Hvordan stimuleres slik skrivekløe?

– Uansett hva man skriver om, om det så er rørledninger i Nordsjøen, viser det seg at det aller meste faktisk er interessant, hvis man fordyper seg litt i det man skal skrive om.

Fordeler framfor egenskaper

– Kort sammenfattet: Hva er dine viktigste tips for å bedre skriveferdighetene?

– Først skal man tenke på én person i målgruppa. Dernest skal man tenke på hvilke fordeler produktet kan gi denne personen. Altså skal man først fokusere på hvem dette skriftlige budskapet skal ut til, og så oversette budskapet til fordeler for kunden eller brukeren.

Tittel: Forfatter: Pris: isbn: Utgivelse:

Skriv så det selger Christine Calverts Kr 219,– 978-82-15-01229-2 Boken kommer i mars

Klartekst / 1. 08

Tittel: Tekstens autoritet ForfatterE: Brodersen, Bråten, Reiersgård, Slethei, Ågotnes Pris: Kr 249,– isbn: 978-82-15-01177-6

Tittel: Å skrive i alle fag ForfatterE: Rutt Trøite Lorentzen og Jon Smidt Pris: Kr 299,– isbn: 978-82-15-01192-9 Utgivelse: Boken kommer i februar

Tittel:

Muntlige tekster i

ForfatterE:

Pris: isbn:

klasserommet Sylvi Penne og Frøydis Hertzberg Kr 219,– 978-82-15-01191-2

Rus

Dobbelt tabu Tekst: SIDSEL Sidsel SKOTLAND Skotland

Rusproblemer er tabubelagt og stigmatiserende. Kvinner og innvandrere med rusproblemer er dobbelt tabu – og enda mer stigmatisert.

Og rusmiddelbrukende innvandrerkvinner? De «finnes» rett og slett ikke.

To bøker tar for seg hvert av disse tabubelagte temaene: Fanny Duckert, Kari Lossius, Edle Ravndal og Bente Sandvik har skrevet boka ­Kvinner og alkohol som kommer i mars. Jon-Håkon Schultz kom nylig med boka Ungdom og rus – innvandrer­ ungdom møter norske rusvaner.

Finnes ikke

Boka til Schultz er en omarbeiding av doktorgradsprosjektet Innvandrerungdoms bruk av alkohol og narkotika. Helt i begynnelsen av prosjektet snakket han med noen toneangivende personer i det muslimske miljøet for å samle bakgrunnsinformasjon. – Jeg ble fortalt at det ikke fantes muslimske ungdommer som brukte rusmidler, forteller spesialpedagogen.

Dette stemte sjølsagt ikke. Det skulle også vise seg at guttene ofte har litt «slakk» i forhold til det strenge rusregimet. De som drikker akkurat så mye at de blir inkludert i den norske gjengen, og så lite at de kan delta i fredagsbønnen, klarer seg best.

For jentene er det langt verre. De finnes faktisk ikke for miljøet sitt hvis de tråkker utenfor.

– Har de først begynt å eksperimentere med røyking og andre rusmidler, er det ingen vei tilbake.

Marginaliseringsprosessen går fort for disse jentene. De blir utstøtt fra miljøet og mister både familie og venner. Har de først begynt med rusmidler, kan de like godt fortsette, forteller Schultz.

Han understreker at det er veldig strengt også for guttene, sjøl om enkelte klarer den hårfine balansen det er å drikke seg innenfor det norske miljøet, og samtidig ikke bli støtt ut av det muslimske.

Fuktig ruskultur

Schultz ser det positive med strengheten: Foreldrene gir klare sanksjoner for hva som gjelder ved rusmiddelbruk. Ungdommene får klare og forutsigbare rammer.

– Dette har helt klart forebyggende effekt, men når sanksjonene er for sterke, virker de mot sin hensikt. Da fyrer de opp under en marginaliseringsprosess. Norsk ungdom får ikke klare sanksjoner. Av dem forventes nesten utprøving av rusmidler. Det er den andre ytterligheten.

– Å studere dette har for meg vært som å få holdt opp et speil, sier Schultz. Jeg har fått se den norske ruskulturen gjennom andres øyne, og ser at den er ganske fuktig.

Det ser også ut til at norsk ungdom kan drikke, røyke og eksperimentere med rusmidler i en periode, legge det bak seg og så bli veltilpassede voksne.

Muslimsk ungdom som prøver seg på det samme, brenner familien vanligvis broene for – særlig for jentene.

Langt igjen

Så dramatisk er det ikke for norske jenter. Tvert om, kan det kanskje se ut som: I de siste åra har nemlig alkoholforbruket blant både jenter og kvinner økt mye. Og til våren kommer boka Kvinner og alkohol.

– Betyr dette at tabuet kvinner og rusmidler er i ferd med å sprekke, Edle Ravndal?

– Nei. Tabuene er der. Selv om unge jenter drikker mer nå enn tidligere, er det fortsatt mer

stigmatiserende for kvinner både å bli beruset og særlig å ha alkoholproblemer. Det har skjedd mye, men det er langt igjen.

Hun understreker at det finnes en del grunnfestede holdninger til de to kjønn og de ulike rollene som også berører samfunnets toleranse i forhold til de ulike kjønns omgang med rusmidler.

– Dette er holdninger det tar lang tid å endre, og kanskje vil det aldri bli likt.

Edle Ravndal er dr.philos. i sosiologi og forsker ved Sirus (Statens institutt for rusmiddelforsk­ ning). Hun er forfatter av bokas første kapittel, som har samme navn som boka: Kvinner og alkohol.

– Hva er den viktigste grunnen til at kvinner og alkohol må være et eget tema?

– Fordi kvinner har en omgang med alkohol som er annerledes enn menns. De reagerer ulikt fysisk, og de har en annen plass i samfunnet. Dette er faktorer som både fremmer og hemmer forbruket, og det er viktig å kartlegge og å reflektere rundt det.

I boka formidler forfatterne den nyeste forsk­ ningen. Livsstil, forbruk og misbruk har fått sin plass, og forfatterpseudonymet Bente Sandvik forteller en sann historie om veien fram til inn­ leggelse – om hvordan det er å være kvinne innenfor helsetjenestens behandlingstilbud.

Både Ungdom og rus og Kvinner og alkohol har som målgruppe alle som utdanner seg, arbeider og underviser i rusfeltet.

Klartekst / 1. 08

For barna foreslo jeg at vi trengte en lege og en rørlegger i familien, men de gikk ikke med pü det..

Klartekst / 3. 07

Portrettet

TORE SCHEI

(f. 1946) avla juridisk embetseksamen i 1971. Fra 1972 til 1981 arbeidet han ved Regjeringsadvokatembetet. I 1981 ble han dommer i Eidsivating lagmannsrett, og i 1985 utnevnt til høyesterettsdommer. Fra 1. august 2002 er han høyesterettsjustitiarius. Han har ledet det skandinaviske granskningsutvalget etter Scandinavian Star-ulykken, og senere utvalget som la fram forslag til ny tvistelov.

Høyesterettsjustitiarius Han har trolig landets lengste yrkestittel. Han er rangert som nummer tre i Norge etter Kongen. Nå er han aktuell med Tvisteloven. Vi har vært i Høyesterett og møtt høyesterettsjustitiarius Tore Schei.

Tekst: Nils Petter Hedemann / Foto: Morten Brakestad

«Lov – Sandhed – Ret» står meislet i stein over inngangspartiet til Høyesteretts ruvende justisbygning i Oslo sentrum.

Tore Schei tar imot oss på sitt kontor, der sirlig orden hersker både på pult og møtebord. På veggene henger kunst fra Nasjonalgalleriet. I hjørnet tikker den berømte bestefarsklokken fra 1759. Ved siden av står kongestolen fra 1749, som kun benyttes når Kongen er på besøk. Men justitiarius har lagt dommerkappe og formaliteter til side i dag. I jakke og bukse hilser han vennlig og uhøytidelig, og byr på kaffe og farris. Overveldet av bygningens pomp og prakt må vi likevel starte med følgende: – Er form og verdighet viktig for Høyesterett?

– Vi skal ha noen former som understreker institusjonens plassering som landets øverste domstol. Et seriøst og høytidelig preg er rimelig i forhold til de oppgaver vi har. Kappene er viktige, for de markerer at vi er her for institusjonens og ikke for vår egen skyld. Men et system som i England med parykker og slikt har jeg ingen sans for, og jeg tror nok det er på vei ut der også. Kappene våre har dessuten en meget praktisk side: har man skjorte og slips, er man godt kledd. Jeg ville ikke likt å ha blådress som arbeidsantrekk, så jeg syns det er veldig greit med kappe.

Høyesterettsjustitiarius har som en av sine oppgaver å representere domstolene i forhold til andre statsmakter og etater. Etter vårt formiddagsmøte skal han videre til lunsj på Slottet i forbindelse med et statsbesøk, så denne dagen har han blådressen på lur i skapet. Likevel er kappekommentaren karakteristisk for Tore Schei. Han er en praktisk mann. Studiekamerater og kolleger beskriver ham som fullstendig ujålete og upompøs, enkel og liketil. Stillferdig og beskjeden, men likevel sikker og myndig, med en naturlig autoritet. Faglig har han alltid vært en ankermann, en ener som ikke slår om seg med det, men deler villig av sine kunnskaper. I Høyesterett har han lagt stor vekt på effektivitet.

Topp prioritet er gitt til å få saksbehandlingstiden ned. Her skal det gå det fort unna. I den forbindelse stiller han strenge krav både til seg selv og andre.

Let’s tvist again

Tvisteloven er bakgrunnen for vårt møte. Fra 1. januar 2008 ble den største lovreformen i Norge på mange år iverksatt. Den gamle Tvistemålsloven av 1915, som regulerer domstolenes behandling av sivile saker, fikk omsider avløsning.

I 1999 nedsatte statsråd Dørum Tvistemålsutvalget, under ledelse av Tore Schei, for å foreslå en gjennomgripende revisjon. I kjent effektiv stil kunne Schei levere forslag til ny tvistelov et halvt år før fristen, en sjeldenhet i slike prosesser.

Tore Schei hadde ansvaret for kommentarutgaven til den gamle Tvistemåls­ loven. Nå har han stått i spissen for en tilsvarende kommentarutgave til den nye tvisteloven. Det er blitt en mastodont av et tobindsverk på nesten 2000 sider. Han er nøye med å understreke at dette ikke er noe enmannsverk. Ytterligere fire forfattere står bak storverket, Arnfinn Bårdsen, Dag Bugge Nordén, Christian H. P. Reusch og Toril M. Øie. Schei understreker at de andre har hatt et mer omfattende arbeid med kommentarutgaven enn han selv. Men til saken.

Vi spør hva som er de viktigste nyhetene i den nye tvisteloven.

– Da vil jeg fremheve fem ting: Først aktiv saksstyring, det vil si at retten får plikt til langt større aktivitet for å styre en sak. Dernest har proporsjonalitetsprinsippet fått gjennomslag. Det skal være et rimelig forhold mellom betydningen av en tvist og de ressursene partene og samfunnet bruker på å løse tvisten. For det tredje skal nåløyet for å komme videre fra tingretten bli trangere. Så legges det større vekt på å få sakene løst på annen måte enn ved dom, slik at rettsmegling får en langt større plass enn tidligere. Sist, men ikke minst må jeg nevne den nye småkravsprosessen, en særlig enkel behandlingsmåte for små og mellomstore krav. Tanken er at folk skal ha råd til å gå til domstolene også med mindre saker, og ikke bli hindret av at det er dyrt med advokat og dyrt å gå til retten. Bak alt dette ligger en erkjennelse av at sivile saker for domstolen har tatt for lang tid og kostet for mye. Selv om mange domstoler har grepet fatt i dette, har terskelen blitt for høy.

Lavere terskel

– Så det er ikke slik at folk blir inspirert av amerikanske tv-serier der standardreplikkene er «I’ll sue you for this» og «See you in court», og flyr til retten i utide?

– Vi er mange mil unna amerikanske tilstander, så det er snarere tvert imot.

Mange mennesker kan komme opp i rettslige problemer som det ville være rimelig ble forfulgt, men de ser seg tvunget til å avstå av økonomiske eller kapasitetsmessige årsaker.

– Du er opptatt av effektiviteten her, men kan ikke den komme i konflikt med rettssikkerheten?

Klartekst / 1. 08

Portrettet

– Den må selvsagt avveies mot rettssikkerheten. Men vi kan ikke gi så fritt spillerom at det blir så dyrt at vanlige folk ikke har noen mulighet. Forholdet er jo ofte at en av partene er ressurssvak, mens den andre er ressurssterk.

– Loven trådte i kraft fra nyttår, og kommentarutgaven kommer samtidig. Er ikke det problematisk, når det ikke foreligger rettspraksis etter den nye loven?

– Mye tar jo utgangspunkt i de gamle reglene fra Tvistemålsloven. Dessuten lager vi en elektronisk utgave (se neste side), der Norunn Løkken Sundet og Tron Sundet fortløpende vil oppdatere i forhold til ny rettspraksis. Jeg har vært en pådriver for dette, som er svært viktig for brukerne, ettersom dette er et sentralt verk for alle som går i retten med sivile søksmål.

… vi kan ikke skifte sol og vind etter politiske utspill av den typen.

En åpnere juss

Høyesterettsjustitiarius er altså nummer tre i den offisielle norske maktpyramiden. De to foran ham, stortingspresidenten og statsministeren, ser vi mye til i offentligheten. Vi lurer på om Høyesterett derimot lever et tilbaketrukket liv bak lukkede dører.

– Nei, Høyesterett forsøker vi å åpne, og vi prøver å informere godt utad.

Vi informerer både om saker som skal opp, og om våre avgjørelser. Alle som er interessert i å komme til Høyesterett, både skoleklasser og andre grupper, tar vi imot. Rettsforhandlingene er med få unntak åpne, og vi har også i stor grad åpnet for fjernsynsoverføring. NOKAS-saken ble overført i sin helhet, og interessen var spesielt stor for selve domsavsigelsen.

– Noen har ment at din forgjenger, Carsten Smith, var mer synlig.

– Nå var nok Carsten en mer kjent person, men jeg er veldig innstilt på å gjøre Høyesterett synlig. Ikke primært min person, men jeg skal heller ikke være usynlig. Jeg ser det som viktig å delta i den offentlige debatten om Høyesterett og i noen grad også om domstolene og dommerne mer generelt. Noe som opptar meg, og som jeg har deltatt i debatten om, er dommere og sidegjøremål. Etter mitt skjønn har det vært lagt altfor liten vekt på at sideverv ikke må gå ut over tilliten til dommere og domstoler. Når det for øvrig gjelder Høyesteretts og domstolenes synlighet, vil du ved å høre på Dagsnytt eller se på Dagsrevyen oppdage at både domstolene generelt og Høyesterett er en vesentlig del av nyhetsbildet.

For milde dommere?

– Justispolitikerne kritiserer gjerne domstolene for å være for milde i straffeutmålingen. Skal dere lytte til slike signaler, eller tvert om hegne om uavhengigheten?

– Her må vi skille mellom to typer signaler. De som gis gjennom lovgivningen, også i forarbeidene og gjennom synspunkter på straffenivået der, er føringer domstolene skal legge vekt på. Men hva enkeltpolitikere måtte uttale i debatter om budsjetter og lignende, skal vi ikke legge vekt på. Vi skal følge Stortinget som lovgiver, men vi kan ikke skifte sol og vind etter politiske utspill av den typen.

Siste ord het det nylig utgitte tobindsverket om Høyesterett i norsk historie av Nils Rune Langeland og Erling Sandmo. Likevel opplever vi at Høyesterett ikke alltid har siste ordet, når saker ankes inn for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg eller EØS-domstolen. Vi spør Schei om dette er et problem.

– En god del saker i Høyesterett har handlet om hvordan norsk lovgivning står seg i forhold til Menneskerettighetskonvensjonen. Noen veldig få av disse har vært videreført for domstolen i Strasbourg. Jeg oppfatter det som helt uproblematisk og en nødvendig del av systemet. Vil man ha internasjonale menneskerettigheter, er det viktig med et internasjonalt håndhevelsesorgan. Også de økonomiske reglene 10 Klartekst / 1. 08

fra Brussel, som er ment å oppfylle forpliktelsene i forhold til EU, representerer en faglig utfordring for oss. Er vi i tvil, må vi inn i EU-reglene. Vi får et sammensatt rettskildebilde, noe som har akselerert de siste ti årene. Denne internasjonale dimensjonen har gjort domstolsarbeidet utfordrende, men samtidig enda mye mer interessant. For alle praktiske formål har vi likevel siste ord. Det er bare i noen ytterst få enkeltsaker Strasbourg vil komme til en annen avgjørelse.

Granskningers rolle

Granskninger har grepet om seg. De vekker gjerne stor oppmerksomhet og mye strid. Sist så vi det i Valla-saken og i UDI-saken. Tore Schei var en pioner innen området da han i 1991 ledet det skandinaviske granskningsutvalget etter Scandinavian Star-ulykken. Vi spør om hans erfaringer.

– Vi hadde et ganske omfattende mandat til å se på forskjellige sider ved det som ledet til ulykken, selve ulykken og håndteringen av den, og vi jobbet i trekvart år med saken. Jeg ser ikke granskninger som noen konkurrent til domstolene. De skal ikke felle dom eller ta stilling til det strafferettslige. Men det kan være avgjørende å få brakt faktiske forhold på det rene, og komme med innspill til endringer.

– De granskede hevder at det kan gå på rettssikkerheten løs.

– Det er viktig at de som granskes, får tilgang till materialet og mulighet til å imøtegå, uten at jeg vil ta stilling til om det har skjedd i de aktuelle sakene.

Nå er det nedsatt et offentlig utvalg, som jobber med å lage regler for gransk­ ninger. Tiden var overmoden for det.

Friluftsmannen

Når Schei forlater domstolen, vil han ut i friluft. – Ja, jeg liker å være ute og gå, å bruke kroppen. Turer i marka og på fjellet er viktige, og om sommeren er jeg mye på sjøen. Jeg padler en del på Hvaler, men nå er problemet at klimaendringene gjør at det blåser så mye. Regn er ikke noe problem, men vinden ødelegger for padlinga.

Engasjementet for naturen strekker seg langt tilbake. En lørdagskveld i 1970, da Schei var student, satt vennekretsen i Aulakjelleren og diskuterte naturvern. Sigmund Kvaløy dukket opp ved bordet, og praten gikk om hva man kunne gjøre for å begrense en kraftutbygging i Aurland. Schei mente at Naturvernforbundet kunne kreve å være part i skjønnet. Det ene ordet tok det andre, og det endte med at student Schei mandag morgen stilte i retten i Aurland som prosessfullmektig for Naturvernforbundet. Selv om han ikke følte seg særlig høy i hatten i møtet med iltre grunneiere, skal han etter sigende ha gjort en glimrende jobb. Ja, kravet hans havnet til slutt i Høyesterett, der Naturvernforbundet riktig nok tapte, men med dissens tre mot to.

Omgitt av jurister

Både naturgleden og jussen fikk Schei med seg hjemmefra. Faren, Andreas Schei, var også høyesterettsdommer, før han ble Norges første sivilombudsmann. Som jusstudent traff Tore Schei sin utkårede på fakultetet, og ble altså gift med en jurist. De fikk to barn, og nå er begge blitt jurister.

– Hvorfor denne opphopningen av jurister i familien Schei?

– Det har på ingen måte vært noen selvfølge. For barna foreslo jeg at vi trengte en lege og en rørlegger i familien, men de gikk ikke med på det. For meg var det heller ikke selvsagt. På gymnaset var jeg best i realfag og lurte på å gå videre i den retningen. Men så ble det altså juss, og jeg har vært veldig fornøyd med det. Før jeg begynte, hadde jeg hørt at juss var kjedelig å studere, men gav gode jobbmuligheter. Det har jeg ikke vært enig i. Jeg syns at juss var kjempemorsomt å studere, og svært interessant å praktisere.

Digitalt

kommentarutgaver.no Bokserien med juridiske kommentarutgaver har i mange år hatt en helt unik posisjon. De blå kommentarutgavene har blitt uunnværlige i mange juristers hverdag. Universitetsforlaget vil i løpet av kort tid lansere et helt nytt digitalt arbeidsverktøy utviklet spesielt for jurister. På kommentarutgaver.no vil en finne tilrettelagt nettversjon av den trykte boken. Utgivelser i kommentar­serien vil dermed bli tilført merverdi: Det vil være løpende ajourføring, lenker til bl.a. forarbeider og rettspraksis, meget brukervennlig og med gode søke- og oppslagsfunksjoner.

Tvisteloven

Den første kommentarutgaven som også blir tilgjengelig digitalt, er Tvisteloven.

Den er skrevet av Tore Schei, Arnfinn Bårdsen, Dag Bugge Nordén, Christian H.P. Reusch og Toril M. Øie. Det er mulig å registrere seg for prøvetilgang på kommentarutgaver.no.

Norges beste elektroniske bokkatalog?

På www.universitetsforlaget.no ­finner du vår elektroniske katalog – alltid oppdatert! Her finner du den totale oversikten over våre ca. 140 nye og reviderte bøker samt ca. 1200 tidligere utgivelser. Ønsker du tilsendt e-post med informasjon om nye bøker? Registrer deg på nettet.

Er du foreleser ved høgskole eller universitet, kan du med noen få klikk bestille vurderings­eksemplar direkte fra katalogen.

Klartekst / 1. 08

11

hva er-serien

Fysisk fostring Tekst: Nils Petter Hedemann

Vi er alle fysikere og gjør daglig små fysikkeksperimenter uten at vi er klar over det. Likevel regner de fleste fysikken for et vanskelig tilgjengelig fag. Gaute T. Einevoll har påtatt seg oppgaven med fysisk fostring av folket, ikke gjennom kroppsøving, men med en engasjerende, lettfattelig og lystbetont introduksjon til fysikkfaget.

Gaute T. Einevoll er professor i fysikk ved Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås. Han er kjent som en fremragende popularisator, bl.a. fra boken Naturens kode – Har fysikken avslørt naturens hemmeligheter? for et par år siden. Nå har han påtatt seg å gi interesserte utenfor fagfellenes krets svar på spørsmålet: Hva er fysikk?

– Vi går rett på sak: Biologi, kjemi, astronomi og fysikk – naturvitenskapene synes å gli over i hverandre. Kan du kort definere og avgrense fysikken i dette bildet?

– Ja, de naturvitenskapelige hoveddisiplinene er nå helt klart sammensmeltet. Selv forsker jeg for eksempel på hjernen, et tema som også biologer og kjemikere er opptatt av. Det er de metodiske verktøykassene som nå hovedsakelig skiller disiplinene, og det som kjennetegner fysikken er at vi søker å utvikle matematiske modeller. Det var Galileo Galilei som gikk i spissen på begynnelsen av 1600-tallet.

Han hevdet at naturens språk er matematikk, og at naturlovene må formuleres matematisk. Og i snart 400 år har vi fysikere jobbet med å finne og forstå disse matematiske lovene.

Mot én urlov?

– Likevel er Hva er fysikk så godt som fri for matematiske formler. Hvordan er det mulig å framstille fysikken slik?

– Jeg har vel bare med to–tre formler for å illust­ rere hva en matematisk lov er, og hvorfor matematiske modeller gir bedre og mer presis forståelse enn modeller i ord. Siden språket som lovene er formulert i, er matematikk, er fysikk et veldig ryddig fag. Hvis vi var mattegenier alle sammen, kunne jeg nesten ha levert et ark med formler i stedet. I dag jobber mange fysikere med å finne én enkelt urlov som omfatter all natur. Finner vi den, kan vi kan-

Fakta

Tittel: Forfatter: Pris: isbn:

12 Klartekst / 1. 08

Hva er fysikk Gaute T. Einevoll Kr 149,– 978-82-15-00948-3

skje sammenfatte faget i en formel på en t-skjorte.

Likevel vil jeg hevde at man kan få et godt inntrykk av og oversikt over faget gjennom en bok skrevet på norsk. Det har i alle fall vært målet mitt.

– Har andre fag noe å lære av fysikken?

– Ja, absolutt. Et av de viktigste utviklingstrekk i dagens forskning er den økte bruken av metoder fra fysikk, dvs. bruk av matematiske modeller, i biologi og medisin. Også i samfunnsfag som økonomi benyttes nå fysikkmetodikk. Jeg tror denne tendensen vil forsterkes i årene som kommer.

Kodeknekkere

– Det sies at fysikkens metode har knekket naturens kode, slik at vi nå kjenner alle de grunnleggende fysiske prinsippene. Er regelboka ferdigskrevet, eller er det mer igjen å forske på?

– Svaret er ja – på begge deler. Vi har trolig alle reglene som trengs for å beskrive alle naturlige prosesser på jorda. Men vi er ennå langt fra å forstå alle konsekvenser av disse reglene, dvs. forstå hvordan de leder til det store mangfold av naturlige fenomener vi ser rundt oss. Men for å forstå, for eksempel, hva som skjer inne i sorte hull langt ute i Melkeveien, trenger vi trolig noen nye regler også. Og så har vi selvfølgelig ett mysterium igjen som er i særklasse: spørsmålet om den personlige oppfatning av bevissthet. Hvordan kan en gruppe atomer – altså de som til sammen utgjør et menneske – bli bevisst seg selv? Det er det ultimate mysterium. Jeg skjønner ikke noe av det, og ingen andre gjør det heller.

– Kanskje vi må ty til en annen bok i serien – «Hva er religion» – for å få svar her. Hvordan er for øvrig forholdet mellom fysikk og religion?

– Jeg er ikke kristen, men mange fysikere jeg kjenner, er personlig kristne. Livssynet synes imidlertid ikke å ha noen betydning for forskernes syn på fysikk. De fleste kristne fysikere synes å oppfatte fysikk og religion som to dekoblede domener. I motsetning til på Galileis tid er forholdet mellom fysikk og kirken i det store og hele uproblematisk, kanskje litt rart egentlig. Nå er det først og fremst alternativbevegelser som utfordrer den vitenskapelige tenkemåten.

Et kreativt fag

Gaute T. Einevoll er en ustoppelig entusiast på fagets vegne, nesten som et fysikkens svar på astronomenes Røed Ødegaard. Betydelig ukyndighet innen naturvitenskap blant opplyste mennesker fikk ham i sin tid til å spørre seg: Hvem skal gi folk nødvendig informasjon, om det ikke er oss fagfolk? Det begynte med leserinnlegg om homøopati i Aftenposten, og etter hvert har det ballet på seg med foredrag og populærvitenskapelige framstillinger. I fjor møtte 90 interesserte pensjonister fram til foredrag om atomfysikk i Skien. Og Einevoll trives i rollen som popularisator.

– Ja, jeg syns dette er veldig artig. For meg er fysikken «the greatest story never told», og vet man ikke noe om hvordan naturen er skrudd sammen, så er man ikke noe ordentlig opplyst menneske. Jeg håper boken vil nå fram til interesserte amatører, både blant voksne og ikke minst ungdom, som lurer på hva de skal bli når de blir store. Fagområdet er for mange ukjent, så her får man utvidet sin horisont og kan lære mye av en relativt kort bok. Ungdom bør for øvrig merke seg at i motsetning til hva mange studierådgivere sier, er fysikk et kreativt fag. I fysikken bruker du kunnskap om naturen til å finne løsninger på dine egne problemer, enten det er å løse klimakrisen eller å lage en duppeditt som du kan bli rik av å selge.

hva er-serien

Den dobbelte doktor Tekst: Nils Petter Hedemann

Sunnhet og sykdom er blant eksistensens grunnsteiner. Derfor angår legevitenskapen oss alle.

Edvin Schei har tatt oppdraget med å stille fagets diagnose i boken «Hva er medisin». Han tar til orde for å forene den snille doktoren med den teknologiske doktoren. Dobbeltdoktoren skal være både teknolog og medmenneske.

Edvin Schei er førsteamanuensis ved Seksjon for allmennmedisin på Universitetet i Bergen. I tillegg jobber han som fastlege. Vi spør ham om pasientene har overdrevne forventninger om hva gode hjelpere og medisinsk teknologi kan utrette.

– Ja, en god del folk legger overdreven vekt på medisinske råd og tror de kan få et godt liv gjennom nesegrus tillit til sunnhetsapostlene. Da får vi en uønsket religiøs funksjon. Urimelig høye forventninger utløser lett skuffelse og sinne, noe vi møter også blant oppegående intellektuelle.

Dette er mitt liv

– Medisin er et omfattende og sammensatt fagfelt. Har det vært vanskelig å avgrense temaet?

– Nei, ikke så veldig. Det humanistiske aspektet har alltid opptatt meg, fordi det er så svakt ivaretatt i legeutdanning og faglighet. I boken bruker jeg mindre plass på det velkjente – piller og maskiner.

Fra starten var det min ambisjon å vise at det er kjøtt på det humanistiske beinet, uten å nedvurdere medisinens livreddende biologiske og teknologiske verktøy.

– Etiske problemstillinger er gjennomgående i din framstilling av medisinen. Ser du etikk som et kjerneområde innen medisin?

– Nei, men jeg ser medisin som en kjernevirksomhet innen etikken.

– Som student lærte du at legen var en kroppstekniker. Legges det for stor vekt på teknologi og naturvitenskap?

– Jeg vil heller si at det legges for liten vekt på å dyktiggjøre legen i å bruke dette slik at det kommer folk til hjelp.

– Du understreker at i forholdet mellom lege og pasient er det legen som har makta og må utvise lederskap.

Hva slags lederskap etterlyser du?

– Det er en pussig makt, for den er avhengig av tillit. Jeg har ikke mye makt hvis du slutter å stole på meg. Men hvis du stoler på meg, kan jeg være en mektig hjelper. Lederskap handler om å opptre slik at pasienten har grunn til å stole på oss.

– Helseopplysning oversvømmer oss i aviser, blader, bøker, radio og fjernsyn. Får vi for mye?

– Hvis den énøyd hevder at vi bør ta en pille, gjerne alternativ, mot alt som er ille, er svaret ja. Hvis den gir folk bedre dømmekraft i helsespørsmål, er det bra.

Leserne

– Til slutt: Hva vil du oppnå med boken, og hvem ønsker du skal lese den?

– Jeg håper den skal kunne gi oppegående pasienter en god anledning til å se medisinen i kortene. Det kan lede både til tilgivelse og til større forventninger om å bli behandlet menneskelig. Mitt andre mål er at helsepersonell med mye erfaring skal kunne nikke på hodet til boken. Den tredje målgruppen er helsepersonell under utdanning, som skal forberede seg på hva det vil si å leve sitt liv i helsevesenet. Jeg ønsker at boken skal hjelpe dem til å bevare et blikk for at det ikke handler om dem selv, men om pasientene.

Fakta

Tittel: Forfatter: Pris: isbn:

Hva er medisin Edvin Schei Kr 149,– 978-82-15-00924-7

Hvilken hva er-bok savner du?

Hva er-serien er blitt en suksess siden den startet opp i 2003. På fire år er det kommet over 20 bøker, og i løpet av våren runder serien et kvart hundre utgivelser. I tillegg til de to nye titlene om fysikk og medisin er en rekke temaer blitt behandlet, se www.hvaer.no. Flere nye utgivelser er under forberedelse. Vi har spurt tre sentrale faglitterære figurer hvilken Hva er-bok de savner.

Thomas Hylland Eriksen Professor i sosialantropologi, prosjekt­ leder i CULCOM og forfatter av en av de første bøkene i hva er-serien.

– «Hva er vitenskap». Den boken kunne det vært morsomt å lese!

Trond Andreassen Generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening – Sett herfra kan jeg på stående fot etterlyse to titler: «Hva er sakprosa» og «Hva er litteratursosiologi». Ja, du skal få en tredje også: «Hva er globalisering». Det er en bok mange ville lese.

Espen Søbye Sakprosakritiker i Dagbladet, filosof og forfatter – Det alvorlige svaret mitt må jo bli «Hva er kritikk». Da tenker jeg ikke bare på litteraturkritikk, men også den filosofiske kritikk og den sure kritikk. Begrepet kritikk forutsetter jo en offentlighet, så det blir viktig her å drøfte forutsetningene og kritikkens mulighetsbetingelser. Litt mer spøkefullt er min yndlingstittel «Hva er hva er», en kritikk av den litt belærende pekefingeraktige og naive opplysningstankegangen som ligger bak en slik serie.

Klartekst / 1. 08

13

CULCOM-serien

Frihet, trygghet og normalitet Tekst: Nils Petter Hedemann

Frihet, Trygghet og Normalitet. Det lyder nesten som et slagord fra den franske revolusjon, de tre første boktitlene i CULCOM-serien. De fargesterke omslagene gir også assosiasjoner til en ny variant av trikolorens revolusjonære banner: gult, grønt og oransje i knallsterke signalfarger.

Så har da også forfatterne og forskerne i CULCOM lagt lista høyt for sitt ambisjonsnivå: intet mindre enn en oppdatering av det mentale Norgeskartet.

Klartekst har snakket med prosjektleder Thomas Hylland Eriksen.

Mer mosaikk enn monolitt

– Først kort: hva er CULCOM? – CULCOM står for «Kulturell kompleksitet i det nye Norge» og er et femårig tverrfaglig forsk­ ningsprogram som skal gi en ny beskrivelse og nye oppdaterte analyser av det norske samfunn, beskrivelser som tar inn over seg de nye transnasjonale betingelsene for samfunnsbygging. Vi arbeider dels på tradisjonelt akademisk vis med doktorgrader, konferanser og seminarer, men legger sterk vekt på det tverrfaglige og formidling. Fem fakulteter samarbeider om programmet, og bidragene spenner fra biologi til filosofi. Vi inviterer også bidragsytere utenfor akademia, som politikere eller skjønnlitterære forfattere. Vi vil være sprikende, og det vi skaper skal bli mer mosaikk enn monolitt. Bokserien er et hjertebarn, ikke minst for meg personlig.

– Ja, over til den. To titler kom i fjor, først Trygghet og så Normalitet, og nå foreligger tredje bind, Frihet.

Hvordan har dere valgt temaer?

– Tanken er å ta for seg noen grunnleggende kategorier og begreper i samfunnet, med et blikk for kulturell variasjon, forandring og det transnasjonale. I de to neste bøkene skal vi behandle verdier og rettferdighet.

betrakte frihet som et honnørord, men i Aftenposten skriver Knut Olav Åmås at bidragsyterne i all hovedsak har et heller muggent forhold til friheten. Er du enig?

– Nei, jeg er ikke enig i det. Han refererer vel særlig til et par av bidragene, men jeg syns at alle i utgangspunktet her er positive til frihet. Dessuten er det jo vår oppgave å være kritiske, problematisere friheten og se den i forhold til andre verdier.

– Ja, første bind handlet om trygghet. Ligger det en motsetning mellom disse to begrepene, frihet og trygghet?

– Det kan det gjøre. Frihet kan rent faktisk være et annet ord for utrygghet eller usikkerhet. Vi velger jo dessuten selv ofte å begrense vår individuelle frihet i ulike sammenhenger, når vi går inn i forpliktende relasjoner. Jeg tror nok en viktig del av diagnosen for vår tid ligger i spenningen mellom frihet og trygghet.

– Kulturell kompleksitet er temaet. Likevel ser det knapt ut til å være noen med minoritetsbakgrunn blant bidragsyterne til bøkene. Har du noen god forklaring?

– Jeg godtar den kritikken. Men la meg legge til: kulturell kompleksitet handler ikke bare om innvandring, men også om variasjoner i majoritetsbefolkningen. Vi har jo alltid fått høre at vi er så homogene, men mon det. I Frihet er jeg særlig stolt av å ha fått med Dag Skogheim, en 80-årig skjønnlitterær forfatter som skriver fra sin egen ungdom på tuberkulosesanatorium.

fastsatte tida fordi han stilte så gode – og vanskelige – spørsmål. Han har sett at vi må ta inn over oss det nye mangfoldet for å bygge et fungerende nasjonalt fellesskap.

– Apropos det siste: Nå har du jo jobbet med CULCOM i tre år, og før det som forsker og samfunnsdebattant fulgt integreringsproblematikken gjennom en årrekke. Øyner du noen hovedtendens – mot mer inkludering eller mot mer ekskludering?

– Jeg har ikke noe enkelt svar på det. Totalt sett veier nok de positive tendensene tyngst. De fleste innvandrerne får jobb etter en stund. Annen generasjon viser en voldsom sosial mobilitet, og generelt ser vi en normalisering av mangfoldet. På den negative siden må vi konstatere at vi stadig ser ganske mye mistenksomhet og tilbaketrekning på begge sider.

Her kan noen ganske få mennesker med ekstreme synspunkter og ubøyelige holdninger, på begge sider, klare å forgifte atmosfæren for oss andre også.

Kongelig interesse

– La oss snakke om den nye boken. Vi er jo vant til å

– Nylig hadde forskningsgruppa kongelig besøk. Hva hadde kronprins Haakon å si om CULCOM? – Han er veldig interessert i det vi holder på med, og det er jo moro. Besøket gikk faktisk over den

Thomas Hylland Eriksen tok imot da Kronprinsen besøkte Culcom i november (foto: Lorenz Khazaleh).

Fakta

Fakta

Fakta

Flukten fra friheten?

Titler: forfattere:

Pris: isbn:

14 Klartekst / 1. 08

Frihet ThomasHylland Eriksen og Arne Johan Vetlesen (red.)

Kr 199,– 978-82-15-01202-5

Titler: forfatter: Pris: isbn:

Trygghet ThomasHylland Eriksen (red.)

Kr 199,– 978-82-15-01060-1

Titler: forfattere:

Pris: isbn:

Normalitet an-Kåre Breivik og J Thomas Hylland Eriksen (red.)

Kr 199,– 978-82-15-01062-5

Utdrag

Selvskadingens dynamikk Når jeg ikke kutter meg, har jeg på mange måter et mindre absurd liv. For det er absurd å gå rundt i byen mens man kjenner det renner fra sårene på leggen, eller enda mer, si hei til noen/gå på kino med noen med sår det renner og renner fra under genseren mens vi snakker, eller med 70 sting skjult, snakke om tilfeldige ting, ta en kaffe. Betale for ei pakke barber­blad med en seddel det er blod på etter forrige gang.

Eller betale for barberblader med fullt av røde arr godt synlige.

Eller det absurde i redselen når blodet spruter opp, eller når det pumper ut og ikke stopper Utdraget er hentet fra Selvskadingens dynamikk (Anita Moe og Kristin igjen og likevel fortsette å skjære. Se den hvite Ribe). Boka omhandler personers egenopplevelser av indre smerte og om senen, bevege på den og så: skjære mer. Treffe hvordan de forholder seg til denne smerten ved å kutte seg og lage arr. en nervetråd, så armen lammes helt opp til albuen, og så skjære mer. Et 19 cm langt kutt.

Kjenne varmen fra blodet. Kjenne genseren bli våtere og våtere mens jeg går omkring og prø ver å samle mot til å gå på legevakta og sy.

Ut i verden Filosofenes world tour

Professor emeritus Gunnar Skirbekks 70-årsdag ble høsten 2007 feiret med festskriftet Discursive Modernity (Nils Gilje og Harald Grimen, red.).

Under mottakelsen overrakte rektor Sigmund Grønmo ved Universitetet i Bergen et solid beløp til en oversettelse av jubilantens Filosofihistorie (Skirbekk og Gilje 2007) til fransk. Det er forlaget L’Hermann som skal gi ut boka når oversettelsesarbeidet er ferdig i 2010. Filosofihistorie er nå kommet i 8. utgave, og er oversatt til blant annet tysk, usbekisk, tyrkisk, dansk, kinesisk og tadsjikisk. Oversettelse til iransk er i gang.

En annen filosof ved Universitetet i Bergen, Lars Fr. H. Svendsen, kom i fjor høst ut med boka Frykt, som nå blir oversatt til dansk og engelsk. I England er det Reaktion Books som utgir boka. De har tidligere utgitt Svendsens Ondskapens filosofi (2001) og Mote (2000). Forlaget Klim har sikret seg rettighetene i Danmark.

Det danske Akademisk forlag er i ferd med å oversette Arne Johan Vetlesens Hva er etikk (2007).

Filmmusikk til Kina

musikk. Historie, analyse, teori (2005) til kinesisk.

Boken foreligger også i engelsk utgave (Film Music, Reaktion Books 2007).

Persisk og tyrkisk

Nietzsche og det moderne av Trond Berg Eriksen (2000) er i oversettelse til persisk gjennom det iranske forlaget Nashre Porsesh.

Inger Furseth og Pål Repstads bok Innføring i religionssosiologi (2003) oversettes til tyrkisk av forlaget Birlesik Kitabevi.

Det kinesiske forlaget Shandong Pictorial Publishing House oversetter Peter Larsens bok FilmKlartekst / 1. 08

15

«En av de viktigste bøkene som er skrevet om læring, samspill og dialog mellom barn og voks­ ne i dagens barnehage» Astrid Manger i Pedagogisk Bokorm om Lyttende pedagogikk – etikk og demokrati i pedagogisk arbeid (Hillevi Lenz Taguchi og Ann Åberg).

«Denne boken burde være pensum for alle som jobber med energirelaterte problemstillinger så vel som den opplyste allmennhet (…). Språk­ føringen gjør den til en fornøyelse å lese.»

Halfdan Carstens i GEO Magasinet om Keeping the Lights on: Fossil Fuels in the Century of Climate Change (Paul Freund og Olav Kårstad).

«Kari Vogt og Torkel Brekke (…) har nemlig mestret den evinnelige balansegangen mellom deskriptivitet og normativitet på en ganske forbilledlig måte (…). Heller enn å konstruere kunstige sammenhenger mellom islam og funda­ mentalisme, danner de i fellesskap en motvekt til forenklingstyranniet.»

Halvor Finess Tretvoll, Ny Tid, om Hva er islam (Kari Vogt) og Hva er fundamentalisme (Torkel Brekke).

«Forfatteren dokumenterer store kunnskaper, mangesidige erfaringer og ydmykhet overfor et veiledningsarbeid som kan bety framgang eller stagnasjon (…). Unn Stålsett forsvarer sin bok­ tittel gjennom hele boka og bringer inn mange viktige refleksjoner som gjelder både veileder, den enkelte, og ikke minst den organisasjonen som vil lære.»

Martha Lea i Utdanning om Veiledning i en lærende organisasjon (Unn Stålsett).

«Den kan brukes om og om igjen som et utgangs­ punkt for valg i den praktiske hverdagen. Derfor håper jeg at boka ikke bare kommer til bruk i utdanningen, men at den også blir nyttig for før­ skolelærere som allerede er i gang med musikk­ arbeid i barnehagen.»

Kari Holdhus i Musikk-Kultur om Morten Sæther og Elin Angelo Aabergs Barnet og musikken.

Universitetsforlagets faglitterære pris

Presseklipp Presseklipp

2008

Universitetsforlagets faglitterære pris 100 000,– til fremragende fagformidling Universitetsforlagets faglitterære pris tildeles ­ prosjektideer innenfor forlagets utgivelsesområder.

Prisen på 100 000,– deles ut til én eller flere forfattere for ­prosjektideer til fagbøker. De ­innsendte prosjektene ­ vurderes av en fagjury.

Faglitterære debutanter ønskes spesielt velkommen til å delta.

Fristen for å sende inn forslag er 16. april.

Innsendt materiale skal inneholde prosjektbeskrivelse, ­prøve­kapittel og framdriftsplan. Prisen vil bli delt ut på ­Universitetsforlagets sommerfest i juni.

Prosjektforslag sendes til Universitetsforlaget, Postboks 508 Sentrum, 0105 Oslo, e-post: post@universitetsforlaget.no Merk sendingen «Universitetsforlagets faglitterære pris 2008».

Spørsmål om prisen kan rettes til forlagssjef Svein ­Skarheim, telefon 24 14 75 30 eller e-post: svein.skarheim@universitetsforlaget.no