Klartekst nr. 2/2009

NYE TRUSSELBILDER side 3 BLI FLINK STUDENT side 6 DEBUTANTENE side 11 LIBERALISME OG SEKULARISME side 14

UNIVERSITETSFORLAGETS MAGASIN NR. 2/2009

«På skolen satt jeg mest og dagdrømte» PORTRETTET: NILS CHRISTIE

Samfunnsansvar forfatternes rettigheter; verne om opphavsretten og sikre at kvaliteten i det norske litterære systemet blir ivaretatt i nye medier og kanaler.

Begrepet samfunnsansvar får en presis definisjon i stortingsmeldingen Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi. Bedrifter påvirker samfunnsutviklingen der de opererer, og kjernen i begrepet er hvilket ansvar bedrifter bør påta seg for mennesker, samfunn og miljø. Også denne meldingen er pensum i forlagsverdenen. Når vi konverterer PDF-filer til XML-format, kjøper vi tjenesten fra et kanadisk firma som igjen benytter en indisk underleverandør. Hva vet vi om arbeidsforholdene der?

Norske forlag trykker nå i all hovedsak bøker i Kina, Polen og andre lavkostland. Lønningene til trykkeriarbeidere er selvfølgelig mye høyere i Norge. Likevel har Universitetsforlaget valgt å beholde trykk av bøker og tidsskrifter her i landet. Vi har vurdert de totale kostnadene over lang tid og fordelene ved å være en stor kunde på et trykkeri på Otta kontra en liten i Guangdong i Kina. Dessuten er det noe miljømessig ubehagelig ved å frakte bøker rundt halve kloden.

God sommer!

Forlagssjef

Foto: Morten Brakestad

Man skal stå opp i otta hvis ambisjonen er å holde seg godt informert om og delta i debatten rundt viktige stortingsmeldinger. På kort tid har det kommet flere sentrale meldinger knyttet til det feltet vi arbeider innenfor: digitaliseringsmelding, bibliotekmelding, språkmeldinger og forskningsmelding. En rekke forlagsrelevante problemstillinger reiser seg: På hvilket språk skal norske akademikere publisere lærebøker eller vitenskapelige artikler?

Skal det publiseres på papir eller digitalt? Skal det koste noe eller skal det være gratis tilgjengelig?

Store spørsmål. De beste svarene går i retning av ja takk, begge deler.

Det er skrevet mye godt om språkspørsmålet ved universitetene. Kronikken «Haltende engelsk og dårlig norsk» av Østerud og Hveem er poengtert i så måte. Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland er imidlertid merkelig passiv. Det har til nå ikke kommet friske midler hverken til språksentra ved universitetene eller til utvikling av norskspråklige læremidler. Så her tror jeg de nyvalgte rektorene Grønmo, Ottersen og Aarbakke må ta ansvar og komme kraftfullt på banen.

Musikk- og filmbransjen er ekstremt sårbar for ulovlig kopiering og tjuveri i vår digitale tid. Bransjen har ikke lykkes i å finne og enes om gode distribusjons- og betalingssystemer. Rettighetshaverne står til dels ribbet tilbake. At kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell med sine uttalelser nærmest fremstår som en forsvarer av ulovlig fildeling og The Pirate Bay, vil forhåpentligvis bli stående som en merkverdig uansvarlig historisk parentes.

Det arbeides nå med en felles bransjeløsning for distribusjon av e-bøker, og Digital Distribusjonssentral (DDS) er ventelig på plass i løpet av året.

Det samarbeidet og ansvaret som en samlet bokbransje utviser, fins det ikke maken til i andre land. Ambisjonen med DDS er å sikre gode rammevilkår for norsk litteratur og norsk språk; sikre

«Vi skal sette varige spor i det norske kunnskapssamfunnet» Universitetsforlagets visjon

Nr: 2/2009 – 10. årgang Universitetsforlagets magasin Ansvarlig redaktør: Svein Skarheim Redaksjonssekretær: Maria Almaas, maria.almaas@universitetsforlaget.no 2 KLARTEKST 2/09

I redaksjonen: Arne Veer, Naima Mouhleb og Erik Juel Design og layout: Gazette as Forsidefoto: Morten Brakestad

Adresse: Universitetsforlaget, Sehestedsgate 3 Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo Telefon: 24 14 75 00 Telefaks: 24 14 75 01 www.universitetsforlaget.no/klartekst

Sikkerhetspolitikk

Nye trusselbilder TEKST OG FOTO: SVEN GUNNAR SIMONSEN

For ikke lenge siden handlet internasjonal sikkerhet om supermaktskonfrontasjon og terrorbalanse, og norske våpen var rettet mot en 196 km lang grense i nord. I dag er truslene mindre tydelige – og de kommer fra alle kanter.

– På mange måter kan en si at sikkerhetspolitikk som fagfelt er mer krevende i dag enn tidligere.

Endringene er store, og det er viktig at vi unngår å bli hengende igjen i gamle og utdaterte forestillinger om hva sikkerhetspolitikk handler om, sier Pernille Rieker, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Sammen med Walter Carlsnaes har Rieker redigert boken Nye utfordringer for europeisk sikkerhetspolitikk. Aktører, instrumenter og operasjoner.

– Slik vi ser det, har ikke norsk samfunnsdebatt i tilstrekkelig grad tatt inn over seg de radikale endringene og de nye utfordringene som er i ferd med å vokse frem. Det vi håper, er at boken kan bidra til å øke interessen og fornye debatten her hjemme, sier Rieker.

– Hvorfor er ikke sikkerhetspolitikk et større tema i et valgår?

– Det har vel egentlig aldri vært et valgkamptema. Sikkerhetspolitikk samler ikke velgere; det som gjør det, er temaer som rentenivå, arbeidsledighet, hijab og sykehjemsplasser.

VIKTIG Å DELTA INTERNASJONALT

Det er i år 60 år siden NATO ble etablert, og 20 år siden Berlinmuren falt. Flere tidligere sovjetrepublikker er for lengst medlemmer av forsvarsalliansen; i april ble også Albania og Kroatia med. Tross alle omveltninger er NATO og USA fremdeles Norges sikkerhetspolitiske ankerfeste. Når alliansen i senere år har beveget seg «out of area» – utenfor området den skal forsvare – så har også Norge fulgt med.

– Mange spør seg om det er mening i at norske soldater slåss i Afghanistan for å sikre territoriet her hjemme?

– Tanken om at vi bygger sikkerhet hjemme ved å bidra i internasjonale operasjoner ute, er én grunn til å delta internasjonalt. Men det er også viktig at skillet mellom ekstern og intern sikkerhet ikke er så klart lenger. Det er viktig for Norge at det er stabilitet andre steder. Ustabilitet kan i sin tur lede til terror, eller massemigrasjon, som også rammer oss, sier Rieker.

NATO MÅ LYKKES I AFGANISTAN

I norsk forsvarsdebatt legger enkelte vekt på at det står igjen bare noen håndfuller soldater langs gren-

sen i nord. Forsvaret er ikke så mye lagt om som lagt ned; alt er investert i internasjonale operasjoner med usikker gevinst for Norge, argumenteres det. Rieker er ikke overbevist.

– Det er ikke slik at vi ikke har trusler i nærområdet, men det er også et spørsmål om det militære vi hadde tidligere, ville vært i stand til å håndtere disse truslene. En omstilling av Forsvaret var nødvendig, og det er viktig å delta internasjonalt. Den største utfordringen er ikke at vi har omstilt Forsvaret, men at forsvarsbudsjettet ikke strekker til. Et komplekst trusselbilde krever ressurser.

– Er det tilstrekkelig å ha vært grei gutt i NATO, hvis Norge skulle trenge hjelp på hjemmebane?

– Truslene som Norge kan møte, vil nok helst være begrensede tvister, knyttet til for eksempel fisk eller olje, i nordområdene. I slike tvister er det ikke sikkert at NATO ville intervenere. Men jeg tror forsvarsgarantien gjelder for de virkelig store konfliktene. Hovedtrenden er likevel at forsvarsgarantien ikke lenger er det viktigste i NATO. Det viktigste nå er operasjonen i Afghanistan. Å lykkes der er et være eller ikke være for organisasjonen.

BREDERE SIKKERHETSBEGREP

I arbeidet med boka har Rieker og medforfatterne vært nødt til å ta stilling til hva de vil legge i begrepet «sikkerhet». Det er det ikke alle akademikere enige om.

– Pendelen har svingt mellom en snever definisjon til en meget vid forståelse, som også inkluderer for eksempel miljøspørsmål og matsikkerhet. Vi kan vel si at denne boken befinner seg et sted midt imellom disse ytterpunktene, sier Rieker.

I boken betrakter Rieker og de andre forfatterne krisehåndtering og konfliktforebygging, EU- og NATO-utvidelse, naboskapspolitikk, terrorbekjempelse og samarbeid mellom institusjoner som selvstendige virkemidler i den sikkerhetspolitiske verktøykassen.

– Våpenmakt er viktig, men bare ett instrument.

Man ser nå klarere betydningen av å bruke flere instrumenter samtidig, og å se ting i sammenheng.

Derfor har vi for eksempel fått det som kalles internasjonale «integrated missions» i konfliktområder.

Pernille Rieker, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) har skrevet om nytt trusselbilde for Europa.

Å koordinere er ekstremt viktig, men det er også ekstremt vanskelig. Det er få som liker å bli koordinert av andre.

Nye utfordringer for europeisk sikkerhetspolitikk Aktører, instrumenter og operasjoner Pernille Rieker og Walter Carlsnaes (red.)

978-82-15-01384-8 Kr 299,-

KLARTEKST 2/09

3

Ruspolitikk

Rus

i t l e f t e –

g n i r end

gsiftet r k s knin s s d r i o t f g RVIK ste fa nnskap og e n AAK E e E S I t ku de NEL T: AN i dag heter, ny r TEKS e n y n amfu rmidler n sfeltet.

S & s o f ru Ru e som ff om hele g r o o iN attst b e d og Fra å være et felt for frivillig, sosialt arbeid drevet av misjons- og avholdsbevegelsen er rusproblematikken i dag et område med ulike profesjonsaktører, og stor politisk involvering. – Rusfeltet har definitivt endret seg mye gjennom tiden, sier redaktør Astrid Renland.

Tidsskriftet Rus & Samfunn har eksistert siden 1980, men under andre navn og med fokus på smalere felt innen rus.

– I dag favner vi bredt, og speiler dermed at rusproblematikken finnes i hele samfunnet. Vi snakker ikke bare om narkotika, men også alkohol, som rammer langt flere og som er et langt større samfunnsproblem enn narkotika.

Astrid Renland har bakgrunn som kriminolog.

– Rusfeltet er interessant fordi det er så sammensatt, sier hun. – Det dreier seg om fag, politikk, ideologi og samfunn, og kanskje det viktigste av alt: enkeltindivider. Og da er vi inne på fattigdomsproblematikken, marginalisering av mennesker og levekårsproblemer.

ET FELT I EKSPANSJON

Redaktør i Rus og Samfunn, Astrid Renland, mener det er tid for å se på konsekvensene av forbudspolitikken når det gjelder illegale rusmidler.

– Dette bidrar til at rus er et spennende felt både å forske på og skrive om, sier Astrid Renland. Og det er i ekspansjon. Det har hersket en sterk politisk konsensus om at bruk av illegale midler skal forebygges og bekjempes ved hjelp av forbud og kontroll. I dag vet vi at det har ført til marginalisering av brukere og rammer spesielt de tyngste misbrukerne. Her ser vi at det er endringer på gang. Man har gått fra å være narkoman til å bli klient og nå pasient. Helseministerens tur til Sveits for å lære om heroinutdeling til de sykeste er en annen ting som gjør at jeg tror vi går en mer spennende tid i møte på dette feltet, enn vi har hatt til nå, sier Renland.

SE RUSFELTET PÅ SKRÅTT

Astrid Renland sier at det ikke er de illegale stoffene som skaper de største samfunnsproblemene. – Når det gjelder alkohol har vi lenge hatt en mer nyansert diskusjon, hvor for eksempel helseaspektet har blitt viet større oppmerksomhet, og hvor opplysningsarbeid og kampanjer i forhold til skadeomfang har blitt gitt større plass. Denne forskjellen synes jeg det er viktig å ta tak i.

Renland har ingen problemer med å ta opp kontroversielle spørsmål i magasinet. – Vi skal både se 4 KLARTEKST 2/09

rusfeltet på skrått, formidle nyheter og kunnskap.

Samtidig ønsker vi å være et forum for fagdebatter og meningsutveksling for aktører i rusmiddelfeltets virksomhetsområder og andre som er opptatt av rusrelaterte spørsmål.

IKKE VALGKAMPSTOFF

Renland tror ikke rusfeltet blir en stor sak under høstens valgkamp. Til det er enigheten i norsk politikk for stor. Alle er i utgangspunktet for en streng regulering, og null-visjonen står sterkt. Men på sikt vil nok tingene endre seg, tror hun, og gir et eksempel: Både fagfolk og politikere var skeptiske til skadereduserende tiltak i form av metadon, i dag er det annerledes.

I det politiske miljøet ser vi en endring av fokus på skadereduksjon. Helseministerens utspill om utdeling av heroin til en klart definert gruppe er et eksempel på det. Men foreløpig har ingen politiske partier signalisert at de vil gå inn på slike tiltak, det er heller ikke snakk om å gjøre noe med strafferammen. Blir det mer fokus på skadereduksjon, må man også endre strafferammene.

Hvis ikke blir det en underlig politikk, påpeker Renland.

En som har reagert, er riksadvokat Tor Aksel Bush, som har etterlyst en politisk debatt om bruken av strafferettslige reaksjoner på cannabisbruk samtidig som man vil gi gratis heroin til tunge misbrukere.

TRIGGE TIL DEBATT

– I et framtidsperspektiv skal vi fortsette den linja vi er på, sier Renland. – Det er viktig at vi både følger opp debatter som pågår, og trigger til debatter som er fraværende. Jeg tenker at vi er, og skal være et fagblad som er nyttig å lese for både fagfolk og politikere, vi skal formidle ulike sider og perspektiver ved rusfeltet. For eksempel ser vi at konsekvenser av forbudspolitikken når det gjelder illegale rusmidler, er lite diskutert.

Dette ønsker tidsskriftet nå å få satt på dagsordenen.

Rus & Samfunn www.universitetsforlaget.no/rus 6 utgivelser per år Redaktør Astrid Renland

Ledelse

Det handler om å lede TEKST: NILS PETTER HEDEMANN / ILL.: METTE GUNDERSEN

Ledelsesteoriene florerer i et fagfelt som fremstår fragmentert og motsetningsfylt. To nye utgivelser viser vei i ledelsesjungelen. Den ene rydder i teoriene. Den andre forklarer kunsten å lede i praksis.

Få fenomener har vært gjenstand for så mange studier og teorier som ledelse. Ofte presenteres teoriene som konkurrerende forståelser av hva ledelse er. På bakgrunn av dette brokete bildet har Tor Høst, som er sosiolog og høgskolelektor i organisasjon og ledelse ved Høgskolen i Oslo, ønsket å gi et mer sammenhengende bilde av dette fagfeltet. Resultatet av hans arbeid foreligger nå i boken Ledelse – en helhetlig modell.

ORDEN, RETNING OG HANDLING

– La oss begynne med en avgrensning. Hva ser du som det viktigste ved begrepet ledelse?

– Ledelse er en funksjon hvor det handler om å holde orden, gi retning og få noen til å gjøre noe.

– Er det en myte at de mange ledelsesteoriene står i motstrid til hverandre?

– Man kan lett få inntrykk av at det dreier seg om konkurrerende teorier om ledelse, men det er overdrevet. Jeg vil heller si at teoriene belyser ulike sider ved fenomenet ledelse. Derfor har jeg prøvd å beskrive, sortere, sy sammen og sette ledelsesteoriene inn i en helhetlig modell, som viser at de snarere enn å konkurrere kompletterer hverandre.

– Hva vil du trekke fram som den viktigste dimensjonen her?

– Hoveddimensjonen er sammenhengen mellom atferden til en leder og de ansattes ytelsesnivå. Det

er viktig å se på hva som påvirker den dimensjonen, hvordan relasjonen mellom ansatte og ledere er, og hva som påvirker atferden til ledere.

– Gary Yukl er en mann du ofte henviser til. Kan du si litt om hans posisjon?

– Yukl er organisasjonspsykolog ved universitetet i Albany. Han har utviklet en modell der han kobler sammen en del teorier, og det er denne modellen jeg har prøvd å videreutvikle og tydeliggjøre noe mer enn han selv gjør.

FRYKTEN FOR Å BLI UPOPULÆR

– Hva er de viktigste fallgruvene for en leder, slik du ser det?

– Min erfaring er at kommunikative ferdigheter er viktige, og at mange ledere unngår å konfrontere andre, fordi man er redd for å bli upopulær.

Det gjelder både i offentlig og privat virksomhet.

I offentlig sektor sliter dessuten mange med mye uklarheter i sin lederrolle.

– Hvem vil du nå med boken, og hva ønsker du at de skal lære?

– Den primære målgruppen er studenter i faget ledelse, uansett nivå innenfor en rekke ulike utdanninger. Selv om boken er teoretisk, er den også konkret i sine anvisninger, og derfor håper jeg også å nå fram til ledere som er interessert i å se hva som påvirker deres situasjon. Jeg tror boken kan være et nyttig verktøy for å få oversikt.

RELASJONSLEDELSE I PRAKSIS

Et av momentene som inngår i Høsts helhetlige modell, er lederens relasjonelle atferd. Det temaet utdypes grundig i Jan Spurkelands bok Relasjonsledelse, som nå kommer i tredje reviderte utgave.

Menneskekunnskap er stadig viktig i ledelsesfaget

Ledelse – en helhetlig modell Tor Høst 978-82-15-01466-1 Kr 249,-

Relasjonsledelse 3.utg Jan Spurkeland 978-82-15-01497-5 Kr 339,-

ifølge Spurkeland. Det handler om å skape gode relasjoner til viktige medspillere både innenfor og utenfor bedriften, og ferdigheter i dialog og kommunikasjon blir viet stor oppmerksomhet.

– Jeg tror på sunn og positiv avhengighet i arbeidslivet så vel som i privatlivet, skriver Spurkeland blant annet. Han understreker videre sin tro på relasjonelt mot, evnen til å møte andre mennesker, relasjonsbygging og forpliktende samspill. Kunsten å lede må trenes opp, og kunsten å mestre den likeverdige og balanserte samtale er nøkkelen til et vellykket lederliv. Forfatteren finner det oppmuntrende at dagens 20-åringer tror sterkere på hans ideer enn 50-åringene. – Kanskje er det slik at mine tanker treffer et demokratisk behov bedre enn mange andre teorier.

På mange måter er Relasjonsledelse et svar på en nordisk demokratisk ledelsesform, skriver Spurkeland, som har mer enn 20 års erfaring med ledertrening og organisasjonsutvikling.

Styrearbeid kan være krevende. Både i offentlig og privat sektor har det blitt et økt fokus på styrets arbeid. Universitetsforlaget utgir i år tre bøker som omhandler styrets arbeid og styremedlemmers ansvar.

PRAKTISK INTRODUKSJON

JUSSEN

ØKONOMIEN

Styrearbeid i praksis, 6. utgave Innføring i styrets hovedoppgaver og arbeidsform Stein O. Levorsen Kr 229,-

Håndbok for styremedlemmer i boligselskaper, 3. utgave Dag Stadheim Kr 399,-

Håndbok i økonomi for styremedlemmer, 2. utgave Elbjørg Gui Standal og Arild I. Søland Kr 229,-

KLARTEKST 2/09

5

Studentliv

Bli flink student!

TEKST: THOMAS BERG

Dag Asbjørnsen og Arnt Maasø har skrevet boken som hjelper en fersk student frem til bachelorgraden. Bachelorboka kommer med «Fritid uten dårlig samvittighet-garanti».

I 2003 ble alt så meget vanskeligere. Universiteter og høgskoler ble refomert, og de gamle fagene delt opp i mange små biter. Borte var den enkle tiden da en student tok ex.phil, begynte på grunnfag, tok mellomfag, så ett fag og ett fag til, til man hadde hovedfag.

Ikke rart at undervisningslederne fikk mer å gjøre. Arnt Maasø, førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, er blant disse. Sammen med kollega Dag Asbjørnsen har han nå skrevet Bachelorboka for å geleide nye studenter gjennom labyrinten. Og det har de gjort på en slik måte at det skal bli lett og morsomt å være ny student.

EN NY VERDEN

– Boken er delt inn i fem kapitler, begynner Maasø.

– Det første heter «En ny verden» og handler om hvordan man orienterer seg i systemet. Deretter kommer et kapittel om studieteknikk, om hvordan man kan planlegge tiden, lese og huske pensum.

Neste kapittel handler om de forskjellige typene eksamen og gir råd om hvordan man står ved å skrive en bedre besvarelse.

Maasø lokker her med at han selv har rettet mange eksamener, og at de dermed kan røpe hva sensorene leter etter og legger vekt på.

– Kapittel fire kaller vi «Studentlivet». Man skal jo ha et liv utenfor lesesalen, og her gir vi tips om det å være med i studentforeninger, hvordan man kan få en god økonomi, og slike ting. Siste kapittel er kort og handler om veien videre i livet etter bachelorgraden.

Der peker vi på masterstudier og jobbsøking.

STUDENTLIVET I FUGLEPERSPEKTIV

I Norge har vi rundt seksti institusjoner for høyere utdanning. Asbjørnsen og Maasø har lagt vekt på at Bachelorboka ikke kun skal leses av de som er ved universitetene og høgskolene i de største byene, men være til glede for absolutt alle studenter.

– Vi har tatt høyde for forskjellene mellom utdanningsinstitusjonene, og den er lagt opp på en slik måte at den er til nytte for både de helt ferske studentene og de som nærmer seg ferdig bachelorgrad.

Maasø har vært undervisningsleder i fire år, og har fått et fugleperspektiv på hvordan studentlivet fortoner seg.

– Å studere er blitt mer komplisert nå enn da jeg tok hovedfag. Dagens studenter har svært mange valg å forholde seg til når de skal bygge opp en bachelorgrad. Å endre studieforløpet underveis er blitt lettere og mer vanlig. I tillegg er det blitt langt viktigere å gjøre seg ferdig på normert tid.

Han mener denne boken ikke kunne vært skrevet for fire år siden.

– Da var kaoset etter reformene så stort at strukturer fremdeles fløt, men nå har systemet satt seg såpass at en slik generell guide var meningsfull å skrive og forhåpentligvis givende å lese.

SI JA TIL FADDER

En av konsekvensene av reformene er at det ikke lenger nødvendigvis er like givende å spørre en eldre student om råd, ettersom studieforløpene er blitt mer individuelle. Maasø råder likevel nye studenter på det sterkeste til å snakke med de erfarne.

– Mange studiesteder tilbyr fadderordninger med eldre studenter som er trente i å møte de nye, og det er det lurt å være med på. De første forelesningene der det opplyses om hvilke frister som gjelder når det gjelder oppgaveinnleveringer og eksamener, er det ikke lurt å skulke.

FUDSGARANTI

Boken er skrevet i samarbeid med studenter, og Maasø sier de har lagt vekt på å gi boken en lett og ikke-moraliserende tone.

– Vi skal ikke høres ut som strenge fedre som snakker nedover til studentene.

– Boken kommer med Fuds-garanti?

– He he, ja – Fuds er rett og slett; Frihet uten dårlig samvittighet. Vi er litt stolte av dette nyordet.

Som student er det lett å føle at du aldri har fri, fordi du alltid skulle ha lest en bok eller skrevet en oppgave. Vi har lagt inn noen metoder som gjør at du kan ta deg fri og feire de små og store seierne du oppnår underveis. Det er viktig for å skape overskudd til de kommende utfordringene.

Bachelorboka Dag Asbjørnsen og Arnt Maasø 978-82-15-01387-9 Kr 149,-

Studentabonnement gir faglig oppdatering Alle studenter ved norske universitet og høyskoler har fri tilgang på tidsskriftsdatabasen idunn.no, og UB i seg selv er en tidsskriftsoase. Når studietiden er over derimot må man tenke sjæl. Uten tidsskrift stopper din intellektuelle utvikling, vil noen si. Andre vil si at tidsskrift er den raskeste veien til å holde seg faglig oppdatert. Dette tar flere og flere foreninger konsekvensen av. Antropologisk forening gir alle avgangsstudenter ett års gratis 6 KLARTEKST 2/09

abonnement på Antropologisk tidsskrift. Likeledes forærer Historisk forening alle nyutdannede medlemmer en årgang av Historisk tidsskrift. Tidsskrift for psykisk helsearbeid på sin side tilbyr avgangsstudenter studentpris første året etter avsluttende eksamen.

Mange foreninger er opptatt av å holde på medlemmene ved å tilby gode priser på fagtidsskrifter.

Norsk medieforskerlag, Norsk statsvitenskaplig

forening, Norsk sosiologisk forening og Norsk forening for familieterapi har alle valgt å prioritere abonnement som del av foreningstilbudet, på henholdsvis Norsk medietidsskrift, Norsk statsvitenskaplig tidsskrift, Sosiologisk tidsskrift og Fokus på familien.

Og som medlem av Utdanningsforbundet kan man få Norsk pedagogisk tidsskrift med seks hefter i året for drøyt hundre kroner. Flere foreninger arbeider med å utvide sine medlemstilbud.

Skole § Juss

Skolejuss og læreplaner TEKST: NILS PETTER HEDEMANN / FOTO: EIRIK VASSVÅG/SCANDINAVIAN STOCK PHOTO

Er advokatene på full fart inn i skolen også? Ny bok tar for seg juss i skolehverdagen. I en annen aktuell pedagogikkutgivelse analyserer forskere læreplanen, et av de viktigste dokumentene i samfunnet.

Man må langt sør i Middelhavet for å få forfatteren Lars Grongstad i tale. Den nyslåtte pensjonisten fra Namdalen overvintrer nå på Kypros og tilbringer bare sommermånedene i hjemlandet, på hytta ved Høvringen høyt til fjells. Bak seg har han et langt arbeidsliv i norsk skole, som lærer, inspektør, rektor og skolesjef.

For ti år siden avla han juridisk embetseksamen, og siden har han kurset rektorer, skoleledere og skolefolk i skolejuss. Han har også lang erfaring fra juridisk arbeid på statlig regionalt nivå i Oppland og Sogn og Fjordane, der han daglig hadde kontakt med skolefolk og de juridiske problemer de måtte hanskes med i sin hverdag. Sin sjeldne bakgrunn som skolemann og jurist har Grongstad nå benyttet til å skrive en praktisk rettet håndbok for skolefolk: Juss i skolehverdagen.

SKREKKHISTORIER FRA VESTKANTEN

Fra beste vestkant fortelles det skrekkhistorier om rettighetsbevisste foreldre som stiller med advokat til konferansetimen. På en noe skurrende telefonlinje avbryter vi vinterkyprioten Grongstad i terrassemalinga og spør ham om ikke juridifiseringen av skoleverket nå har gått for langt.

– Jo, på en måte har den antakelig det. Skolejuss blir mer og mer aktuelt. Alle pukker på rettighetene sine, og foreldre er mye mer på hogget. Slik er samfunnet blitt. På den annen side er jeg pedagog, samtidig som jeg er jurist. Jeg vet at læreryrket er kreativt, så hvis man blir forsiktig og redd for å trå feil juridisk, går det ut over undervisningen. Motsatt skjønner jeg jo at folk vil forsvare rettighetene sine, men advokatbistand i konferansetimen virker skremmende.

– Hvorfor trenger vi en egen bok om juss i skolehverdagen?

– Det er relativt lite litteratur på området. Min hensikt har vært å bringe skolejussen ned på et hverdagsnivå. Det gjør jeg ved å bruke konkrete cases, som berører de tingene som lærere og skoleledere møter i hverdagen, om temaer som skolens disiplinærmyndig-

het, rett til skoleskyss, skade og ansvar, osv. Boken er mest praktisk rettet og mindre teoretisk anlagt.

FRIERE JO MER DU VET

– På hvilke områder er det skolefolk oftest støter på juridiske problemer?

– Det er innenfor retten til tilpasset opplæring eller til spesialundervisning. Dette er vanskelige, men viktige spørsmål, og vanskelige sammenhenger mellom juss og skolefaglige vurderinger. Her har det vært mange saker opp gjennom åra, så dette er det største og viktigste området.

– Er det ikke en fare for at jussopplæring fører til at lærerne sikrer seg i stedet for å utfolde seg?

– Den verste fienden for læreren er uvitenhet. Dess mer en veit om jussen, dess friere blir man i utfoldelsen. Mitt bidrag kan være med på å gjøre skolefolk sikrere på hvor grensene går, og derved tryggere. Men dette er selvsagt et stort og risikofylt dilemma. Blir man redd, mister man gløden og gnisten.

– Står forholdet mellom hjem og skole sentralt?

– Det er et meget sentralt tema, som har fått sitt eget kapittel. Selve grunnlaget for opplæringsloven er jo foreldrene som hovedansvarlige og skolen som skal hjelpe til. Disiplinærsystemet kan ofte skape konflikt mellom skole og hjem, så det er et område der det er viktig med praktisk kunnskap om prosedyrer for å unngå å forsterke konfliktene. Men det mest avgjørende er jo at foreldre, skole og lærere står sammen, så skolemiljø er et viktig tema.

dokumentene både i skolen og samfunnet. I de siste årene har det skjedd en rekke endringer i læreplansammenheng, ikke minst da Kunnskapsløftet ble innført i 2006. Nå har en gruppe pedagogiske forskere skrevet bok der de ser på de ulike perspektivene ved læreplanen, sett fra forskernes ståsted.

Den kjente pedagogen Erling Lars Dale, som er professor ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo og forfatter av en rekke artikler og bøker innenfor fagfeltet, har stått i spissen for forskergruppen bak boken Læreplan i et forskningsperspektiv. Bidragsyterne skriver blant annet om hva som skjer ved implementeringen av en ny læreplan, om mangfold og inkludering, om velferdsstaten og minstestandarder, om styring og vurderingssystemer, om utvikling av profesjonell kompetanse og om hva studier av læreplaner kan vise.

Juss i skolehverdagen Lars Grongstad 978-82-15-01435-7 Kr 229,-

FORSKERPERSPEKTIV PÅ LÆREPLANEN

Opplæringsloven er den sentrale rettskilden innenfor skolejussen, men Grongstad kommer også innom både skadeerstatningsloven og barneloven i sin bok. En annen rettskilde er selve læreplanen, siden den er gitt i forskrifts form og som sådan et juridisk dokument. Men først og fremst er læreplanen en pedagogisk plattform, og derfor et av de viktigste

Læreplan i et forskningsperspektiv Erling Lars Dale 978-82-15-01323-7 Kr 299,-

KLARTEKST 2/09

7

«Det nye tellekantsystemet er et primitivt forsøk på å gjøre åndsliv målbart»

Portrettet

NILS CHRISTIE NILS CHRISTIE (f. 1928 i Oslo) tok magistergraden i sosiologi i 1953 og doktorgraden på en avhandling om unge norske lovovertredere i 1959. Samme år ble han utnevnt til dosent i kriminologi ved Det juridiske fakultet, og han ble professor samme sted syv år senere. Hans omfattende faglitterære forfatterskap er oversatt til en lang rekke språk.

Nå er han aktuell med den nye boken Små ord for store spørsmål.

Elskverdig rabulist Han er kanskje den norske faglitterære forfatteren som har nådd den største leserskare, både her hjemme og i utlandet. Han er en lise å lese, skriver kritikeren i den første anmeldelsen av hans nye bok. Der får du forfatterens skriveråd med på kjøpet.

TEKST: NILS PETTER HEDEMANN / FOTO: MORTEN BRAKESTAD

Kriminalitet finnes ikke, og narkotika må legaliseres. Vi har altfor mye skole her i landet, for skolen er en oppbevaringsanstalt og lærerne fangevoktere.

Akademikerne tjener altfor mye. De sanne intellektuelle forbildene finner du blant folk med Downs syndrom på Vidaråsen.

Nils Christie har sterke meninger. Konfliktrådenes bestefar er ikke konfliktsky, og har fått skylda for å ha ødelagt norsk kriminalpolitikk. Mange regner ham for en rabulist. I så fall er han en meget dannet og elskverdig sådan.

Smilende og imøtekommende, på et ytterst sobert riksmål der konservative former som nu og efter faller naturlig i radikalerens velmodulerte tale, gjør han greie for sine opprørske oppfatninger – mild i måten, sterk i saken.

CHRISTIES TESTAMENTE

«Å skrive er et spørsmål om å finne små nok ord til store nok følelser», har poeten og tømmerhoggeren Hans Børli uttalt. Vi spør Nils Christie om han har et tilsvarende faglitterært program for sin nye bok Små ord for store spørsmål.

– Ja, det er fint sagt. Jeg vil gjerne at man skal være konkret og unngå disse store, abstrakte ordene som man kan putte alt mulig inn i. Prøv heller å bruke de små ordene. Da må du forklare deg helt og gi en skikkelig beskrivelse.

– Vil du gjøre samfunnsforskere til diktere, slik en annen anmelder var inne på?

– Ja, i hvert fall når det gjelder å skrive, å lære seg å føre en penn så noen orker å lese eller lytte. Kan du fortelle en historie? Da fanger du oppmerksomheten hos leseren!

– Boken er også blitt omtalt som ditt faglige eller åndelige testamente. Er du enig?

– Når det gjelder formen, så treffer det. For denne boken har jeg holdt på med hele mitt liv. Å uttrykke seg enkelt og å utvide det språklige fellesskap er helt sentralt for meg.

VAR SKOLEDUM

Nils Christie er Oslo-gutt, født på Bryn og oppvokst på Nordberg, med skolegang på Tåsen folkeskole og Berg gymnas. Skole har vært et av hans faglitterære temaer. Hvis skolen ikke fantes (1971) solgte i flere titusener og satte dagsorden i norsk skoledebatt. – På skolen satt jeg mest og dagdrømte, forteller han. Jeg var så skoledum at jeg aldri ville kommet inn på Universitetet med dagens krav. Men rett etter krigen var det lett å komme inn. Og på universitetet var det som himmelen åpnet seg. Her kunne jeg holde på med det jeg selv ville, og i mitt eget tempo. Skoledagen med stadig nye timer og fag er en systematisk

trening i manglende konsentrasjon om ett tema. Mennesker trenger å få være i ro, særlig når de er unge.

– Men du trivdes bedre på universitetet?

– På universitetet fikk vi være i fred, for vi var så heldige at det knapt fantes lærere. I dag har dessverre skolens organisasjonsform spist seg inn på universitetet, mens det burde vært omvendt.

– Du blandet deg i skoledebatten om PISA i fjor i en artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift. Står du fast på dine synspunkter fra 1970–tallet?

– Jeg står helt og fullt på det samme standpunktet, at det er altfor mye skole for barn og unge. Men det er opprørende urettferdig at lærerne bebreides fra OECD og PISA, fordi de prøver å etterleve skolens grunnlov. De skal ivareta alle typer barn, og gjøre gagns mennesker ut av dem. Det er ikke bare fagene som skal få herske. Men jeg står fast ved det syn at flere unge burde få slippe unna den daglige kvoten med nederlag i det vanlige skolesystemet. De må få slippe til med det de kan makte.

ABC I PROFESSORBOLIGEN

Trass i at han rundet 80 med stor festivitas i fjor, er professor emeritus Christie daglig i full aktivitet på kriminologiinstituttet ved St Olavs plass. Før flyttingen hit var han del av det kjente ABC-triumviratet (Andenæs, Bratholm og Christie) i professorboligen i bakhagen til universitetet på Karl Johan. Strafferettsprofessor Johs. Andenæs spilte en sentral rolle ved starten av Christies akademiske karriere. En dag ble den unge studenten kalt inn til professoren og Riksadvokaten, som ville at han skulle studere rollen til norske fangevoktere i de tyske konsentrasjonsleirene for serbiske krigsfanger ved Narvik under andre verdenskrig. Arbeidet skulle komme til å prege ham for livet. Her ble det klart at ikke bare tyskere, men også nordmenn hadde drept og torturert fanger. Sånt gjør ikke nordmenn, trodde man, men Christie lærte at det gjør vi, når avstanden til medmennesker blir for stor.

– Hvorfor ble denne magistergradsoppgaven så viktig i ditt liv?

– Jeg lærte at de fangevokterne som oppdaget at serberne var mennesker, ble styrt av det menneskelige. De som derimot betraktet dem som udyr av en annen sort – og det var ikke så fjernt, for de levde under redselsfulle livsvilkår; store sår, uvaskede, de stinket og lusa krøp – de som ikke så noe bortenfor dette, de fikk ikke øye på menneskene. Erfaringen fikk meg til å føle en dyp uvilje mot de enkle etikettene vi setter på mennesker; kriminelle, narkomane, psykisk utviklingshemmede osv. Etikettene gjør at vi ikke får øye på enkeltmenneskene.

KLARTEKST 2/09

9

Portrettet

KONFLIKTRÅDENES BESTEFAR

Vi er på full fart inn i kriminologien nå og benytter anledningen til å hente fram et av de meste kjente Christie-sitater: «Kriminalitet finnes ikke». Mente han alvor?

– Ja, for det er veldig uheldig å bruke dette ene fete ordet som kan romme alt som er forbudt. I stedet for ett stort altomfattende ord vil jeg her som ellers ha konkret informasjon om hva som skjedde – hva og hvorfor. Da trer handlingen frem, av og til forferdende, og da trer mennesker frem, offer og gjerningsperson, befridd fra forenklingene. Det kan bli mulig å forstå noe mer og komme på sporet av konstruktive løsninger.

– Er det her konfliktråd og konfliktmegling, som du har vært så sentral i utviklingen av, kommer til sin rett?

– Ja, jeg er veldig opptatt av det, og noen har sagt til meg at du er jo systemets far, men du er en meget fraværende far. Nu vil jeg heller kalle meg systemets bestefar, og jeg blir stadig invitert til å holde foredrag om konfliktråd. Jeg mener dette er et nesten selvfølgelig alternativ. I stedet for å si «din tyv!», prøver man å finne ut hva som skjedde, og erkjenne at dette ikke var særlig klokt eller snilt. Bare det å forstå skulle jo være helt sentralt i vitenskapens rolle, og mye viktigere enn å se den andre lide ved en tilsiktet pinepåførelse. Forstå, forstå, forstå – det burde være den helt sentrale oppgaven ved et universitet.

– Mange vil kalle deg naiv. Hva sier du til det?

– At det er en god egenskap, å prøve å se på tingene med ikke altfor opplærte øyne. Å finne veier som ikke er et fastlagt mønster, må være vår plikt. En annen innvending, om at jeg ikke tar hensyn til ofrene, syns jeg derimot er noe tull.

Konfliktmegling er jo nettopp et system der ofrene blir ivaretatt og får komme til orde, i motsetning til i strafferettssystemet. La meg legge til at jeg ikke er imot at vi har et strafferettssystem. For noen formål er straffen uunngåelig. Vi kan ikke løse alt med konfliktråd. Men vi må heller ikke glemme at straffens grunnleggende virkemiddel er den tilsiktede lidelse. Hvilket pinenivå vil vi akseptere i vårt land?

Og så hadde de noen viktige restriksjoner, f.eks. at de ikke hadde fjernsyn. De satte bremser på det tekniske utstyret. Jeg har selv gjort min verneplikt der som luker i det biodynamiske landbruket og oppvasker på kjøkkenet uten maskin.

DEN GODE FIENDE

Med utgangspunkt i den nå 24 år gamle brannfakkelen Den gode fiende ber vi Christie kommentere dagens narkotikapolitikk.

– Det er helt vanvittig hvordan vi ser bort fra omkostningene ved det internasjonale forbudet når det gjelder narkotika. Afghanistan-konflikten blir jo næret av narkotikahandel, og på grensen mellom Mexico og USA er det rene krigstilstander for å få herredømme over handelen. Det er enorme skadevirkninger ved å gjennom forbud prøve å regulere et lett fraktbart stoff.

Bruken av stoffer er helt ute av kontroll, så oppgaven er umulig. Vi må oppheve forbudet, og så i stedet få strikte nasjonale reguleringer for å prøve å holde omsetningen nede.

– Hva med monstre – finnes de?

– Så rart i så fall at jeg aldri har klart å møte noen, selv om jeg har lett og lett. Men jeg vet om mange konstruksjoner og lettvinte forenklinger. Når det gjelder dem som en dømt i kriminalsaker, er det nesten alltid fattigfolk, uten fast bosted og med dårlig utdannelse. Så der trengs først og fremst fattigdomsbekjempelse.

– Apropos fattigdom – syns du akademikerne tjener for godt?

– Ja, vi tjener for mye. Jeg kan ikke forstå at vi som har et så interessant, morsomt og utfordrende yrke, skal belønnes høyere enn andre arbeidere.

Dessuten er det forferdelig at vi også på universitet og høyskoler har innført et system med differensiering av lønninger. Det er ren underkastelse under pengesamfunnets tenkemåte. Det nye tellekantsystemet er et primitivt forsøk på å gjøre åndsliv målbart og egnet for avgjørelser i budsjettsammenhenger.

«Denne boken har jeg holdt på med hele mitt liv»

MEDMENNESKELIGHET HVOR TETT ET SAMFUNN

Nils Christies omfattende forfatterskap spenner langt ut over kriminologien.

Etter skoleboka kom han i 1975 med en ny bestselger, Hvor tett et samfunn, der han tar til orde for at vi må innrette vårt samfunnsliv på nye måter. I Pinens begrensning (1981), som ble oversatt til 11 språk, utvikler han sine tanker om tilsiktet pinepåførelese og går inn for å redusere bruken av straff og pine som sosial kontrollmekanisme. Den gode fiende (1985), som han skrev sammen med finske Kettil Bruun, er et krast oppgjør med narkotikapolitikken i Norden. I Kriminalitetskontroll som industri. Mot GULAG vestlig type? (1993) gir han en beskrivelse av innesperringsnivået innen den industrialiserte verden, og drøfter forklaringene på de mange forskjeller som finnes. Denne boken er nå ute på 15 språk. I En passende mengde kriminalitet (2003) fortsetter mye av denne drøftelsen.

Bortenfor anstalt og ensomhet (1989) løfter fram de antroposofiske landsbyer for psykisk utviklingshemmede, som Vidaråsen i Vestfold.

– Hva har Vidaråsen betydd for deg?

– Først og fremst at jeg der har møtt mennesker av så mange slag. Jeg hadde tidligere opplevd åndssvakeomsorgen, og det var et varig sjokk. Vidaråsen var derimot bygget på samværsformer som skapte muligheter for samvær med alle typer mennesker. De som var annerledes, bodde ikke for seg. De som var språkløse, hadde andre former for å formidle hva de mente, og lærte oss andre en særlig sensibilitet.

10 KLARTEKST 2/09

Vår avsatte tid med Nils Christie går mot slutten. Snart skal han motta en cubansk delegasjon, som vil lære om konfliktråd. Dagen før hadde han en tilsvarende gruppe fra Indonesia på besøk. Han har utkjempet harde kamper på kriminalpolitikkens slagscene opp gjennom årene, og vi spør om det føles forgjeves, nå når ropene på politi, nulltoleranse og strenge straffer forsterkes.

– Noe har nyttet. Fangetallene øker, men jeg synes nok forståelsen, kanskje vi kunne kalle det medmenneskeligheten, blant dem som arbeider innen disse områdene, er blitt større over tid. Jeg foreleser ganske mye for rettspersonell.

Det er fint å møte den brennende interessen for disse spørsmål både blant politi og fengselsfolk.

Da Nils Christie nylig måtte rapportere sin sykkel stjålet til politiet, trengte knapt tjenestemannen spørre kriminalitetsofferet om hva slag oppfølging av saken han ønsket. – Jeg tror ikke jeg trenger å spørre deg, slo politimannen bare fast. – Du vil vel ha konfliktråd, ikke sant?

Etter at både Klarteksts intervjuer og fotograf og den cubanske konfliktrådsdelegasjonen vel er unnagjort, skal Nils Christie ut og sykle igjen. Den spreke 81-åringen spenner på seg sykkelhjelmen og setter kursen mot Bjølsen, på sin nyanskaffede sorte damebysykkel med praktisk kurv og det hele. Han ønsker å bevare Bjølsen som et levende nærmiljø. Ja, helst ville han delt Oslo inn i små landsbyer og hindret mobilitet, så vi kunne bli kjent med hverandre. Slik trekker han tråden tilbake til tematikken fra serberleirene.

Debutanter

Den første boken Å debutere som faglitterær forfatter er en drøm for mange. Vi har tidligere spurt noen av våre erfarne forfattere om følelsen ved den første bokutgivelsen. Den gang fortalte professor Trond Berg Eriksen at «å publisere sin første bok er som å åpne en nervebane for ny trafikk. For meg var debuten viktig fordi jeg ved å skrive ble kvitt noen gamle tanker slik at jeg kunne åpne meg for nye ideer og nye interesser». Men hvordan er det egentlig å gi ut en fagbok? Vi har spurt noen av fjorårets debutanter.

ESPEN DAHL

CHRISTIAN ANTON SMEDSHAUG

LYNN NYGAARD

HENNING KRISTOFFERSEN

Forfatter av Det hellige.

Forfatter av Kan jordbruket fø verden?

Forfatter av Writing for Scholars.

Forfatter av Det nye Kina.

Jeg satt opprinnelig og arbeidet med en avhandling, og det er jo en svært disiplinerende affære. Mange tekster og problemer som jeg gjerne ville forfulgt, måtte jeg bare la ligge.

Plutselig så jeg for meg disposisjonen til en hel, liten bok - og jeg syntes i grunn det var en strålende idé.

Da kunne jeg jo også ta for meg alt som jeg nå måtte la ligge.

Det var hyggelig anerkjennelse for å ha gitt ut bok, og det ble noen anmeldelser. Det var uhyggelig å få kritikk offentlig, men den hyggeligste tilbakemeldingen er fra folk som har følt at de kjenner seg igjen i noe jeg skriver eller at jeg har satt ord på noe viktig.

Ellers var det fantastisk å holde sin egen bok i hånden! I etterkant oppdaget jeg at mitt tema nok var mer for de spesielt interesserte enn jeg i utgangspunktet trodde.

Jeg håper sjansen byr seg til å skrive en ny bok. Det var en morsom og strevsom prosess – og uansett lærerikt.

Prosessen fra idé til bok er en utfordrende jobb. Det å finne rett forlag og å få noen til å tenne på ideen.

Samtidig er det krevende å ta kommentarer i skriveprosessen på en slik måte at man ikke mister framdriften og egne ideer.

Jeg synes jeg fikk god oppmerksomhet ved utgivelsen. Jeg var heldig som fikk presentere boken på Yaras høstkonferanse. Samtidig hadde jeg jobbet litt med media og fikk godt med oppslag. Det har vært mye hyggelige tilbakemeldinger. Det som blir spennende er i hvilket omfang boka vil brukes som pensum på universiteter og høgskoler.

Forventningene er blitt innfridd.

Annet opplag er nå trykt og det er fortsatt etterspørsel etter foredrag og bøker. Å stå alene om et åndsverk man er fornøyd med og som man mener har brakt ny kunnskap til temaet, er svært tilfredsstillende.

Mitt beste råd til andre debutanter er å ha tro på dine ideer, men vær åpen for kritikk og ikke gi opp.

Jeg husker den følelsen av at jeg måtte skrive en bok. Mange rundt meg var skeptisk, og til tider lurte jeg også på om jeg hadde en helt forvridd virkelighetsforståelse. Hadde jeg virkelig noe å formidle som folk ville høre på? Men den følelsen av å måtte få det ut var så sterk at jeg bare fortsatte.

Da boken endelig kom ut, var det mange gratulasjoner og jeg ble intervjuet i Klartekst! Det var gøy. Fikk også et par omtaler som jeg ikke visste om fra før, og det var også morsomt.

Det var (og er fortsatt) utrolig morsomt å kunne gå rundt og si «jeg har skrevet en bok!» Responsen har vært fantastisk! Etterspørsel etter kurs og foredrag har vært helt ekstremt. Jeg er fullbooket fram til desember! Aller høyest setter jeg pris på enkeltpersoner som tar kontakt for å fortelle hvor godt de liker boken.

Mitt beste råd til andre debutanter er at hvis du virkelig føler at du har noe å si, bare fortsett – selv om det blir vanskelig til tider. Å finne et forlag er som å inngå et ekteskap: Det lønner seg å vente til du får en bra match.

Prosessen fra idé til bok husker jeg som en særdeles kreativ og utviklende prosess. Jeg husker også tydelig frykten for å falle gjennom, bli avslørt, blottlegges som ikke god nok, og til slutt lettelsen over at det faktisk gikk bra.

Jeg fikk mye mer oppmerksomhet enn jeg forventet. Her spilte nok timingen stor rolle. Min bok om Kina kom ut rett før de olympiske leker i Beijing.

Jeg har fått mye positive tilbakemeldinger fra kolleger og fra fagmiljøet – altså de jeg fryktet mest på forhånd.

Det har varmet godt. Den tilbakemeldingen jeg satte mest pris på var nok anmeldelsen i Prosa, der Helge Lunde anbefalte boken som «... pensumlektyre for enhver noenlunde allment opplyst verdensborger...» Jeg trodde knapt det var min bok det var snakk om.

For meg har boken blitt et referansepunkt – et slags avansert visittkort, der jeg har samlet mye av det som er min kompetanse.

Mitt råd til debutanter er: Se aldri bort fra at det kan gå bra!

Trekvart århundre med Knoph I 1934 utkom Ragnar Knophs Oversikt over Norges rett. Nå har den 13. reviderte utgaven kommet med professor Kåre Lilleholt som redaktør. Boken har gjennom 75 år opprettholdt sin unike plass som det sentrale juridiske oppslagsverket. Boken er både en sentral innføring og en uunnværlig førstehjelpspakke for praktikere og studenter, og for mange primærkilden til informasjon om rettsreglene på ukjente områder og nøkkelen til kunnskapsoppdatering.

Verdibasert lønnsomhet Økonomiprofessorene Fred Wenstøp og Knut Lehre Seip har skrevet boken Verdier og valg – verdibasert beslutningsanalyse i praksis. I boken beskriver de valgsituasjoner der verdier spiller en avgjørende rolle. Seip og Wenstøp presenterer en systematisk beslutningsprosess som gjør det mulig å ta hensyn til subjektive preferanser, rasjonalitet og etikk. Slik beslutningsanalyse er særlig aktuell for virksomheters beslutninger knyttet til samfunnsansvar, omsorgstjenester og ikke minst miljøaspektet.

KLARTEKST 2/09 11

Nytt i hva er-serien

Mot norrmalt?

TEKST: NILS PETTER HEDEMANN / FOTO: ØYVIND PAASCHE

Leif Justers klassiske harselas med meteorologer og værmelding – «Mot norrmalt» – har fått ny aktualitet. For hva skjer når normalene blir utdatert overalt, og normalt er i ferd med å bli unormalt? Svarene søker Erik Kolstad og Øyvind Paasche å gi oss i hva er KLIMA. Begge forfatterne er forskere ved Bjerknessenteret for klimaforskning ved Universitetet i Bergen.

Høsten 2007 befant meteorolog Kolstad og geolog Paasche seg på hvert sitt kontinent. På en dårlig telefonlinje mellom Dar-es-Salaam og Zürich ble de to enige om å forene krefter for å beskrive klimaendringene på en måte som skulle være forlokkende og opplysende på en gang.

FORLOKKENDE OG OPPLYSENDE

Målsettingen var ambisiøs for to av våre fremste klimaforskere, og vi har spurt Erik Kolstad hvordan de har søkt å forene det forlokkende med det opplysende.

– Oppgaven var forlokkende, fordi det ennå finnes så mange uløste problemstillinger innenfor klimaforskningen. Men boken er samtidig opplysende, ettersom det er mye vi allerede vet. At opplysningsbehovet er stort, har vi merket på klimabloggen vår på værportalen Yr. Den enorme interessen folk i Norge har for vær og klima, viser behovet for å få fram faglig viktige sammenhenger, ikke fragmentert og ikke i form av lettvinte profetier om at alt går til helvete. Samtidig vil vi unngå at en faglig framstilling blir kjedelig ved å trekke fram de mange gode historiene som finnes i klimaforskningen.

TIDSASPEKTET VIKTIG

Alle typer klimaendringer og værfenomener kan defineres ut fra sin varighet. Orkaner utleves på timer eller dager, mens istider tar titusenvis av år. Er det derfor tidsskalaene spiller så stor rolle i boken?

Linseskyer (Altocumulus lenticularis) over Sør-Georgia i Antarktis.

– Vi tenkte nøye igjennom hvordan vi skulle disponere stoffet. Mange inndeler klimaet etter geografi, men vi valgte en inndeling etter fenomener og har lagt stor vekt på tidsaspektet. Det er en god inndeling, fordi temperatur og klima endrer seg i «bølgemønstre» på mange ulike tidsskalaer. Været kan skifte brått fra time til time, mens klimaendringer kan ta millioner av år når kontinentene flytter på seg. Innimellom har vi istider med omtrent 100 000 års mellomrom. Døgnet og året angir også viktige sykluser. Å studere hvordan og hvorfor endringer skjer, er veldig interessant.

HVA MED FRAMTIDA?

Kolstad og Paasche understreker at den raske teknologiutviklingen har gjort mang en spåmann til narr, men mener likevel at noen ting er såpass sikre at de ikke kan karakteriseres som spekulasjon. I sluttkapitlet tar de for seg fremtidige klimaendringer.

– Det er lett å spå at temperaturen vil øke og havnivået vil stige. Det er ingen uenighet om det. Hvor mye og hvor fort er mer problematisk. Omfanget av de regionale endringene er det også vanskelig å forutse.

– Klimaendringer står daglig på dagsordenen, men er det fortsatt for mye kunnskapsløshet på området?

– Ja, til de grader. De aller fleste har fått med seg hovedpunktene, men noen overdramatiserer, mens andre bagatelliserer. Det gjelder både blant vanlige folk og ikke minst blant politikere og beslutningstagere. På klimakonferansen i København skal det treffes viktige beslutninger om en ny bindende avtale, og det er viktig at delegatene vet hva som står på spill.

Dessverre er det mange som tviler på at avtalen skal bli god nok. Ifølge en fersk undersøkelse i Guardian er det kun én av ti klimaforskere som tror at de nødvendige kuttene vil komme i tide. Så det sprer seg både fortvilelse og resignasjon blant våre fagfeller.

Fortvilelsen skyldes at det tar så lang tid.

Med hva er KLIMA har Erik Kolstad og Øyvind Paasche levert et både faglig opplysende og forlokkende interessant bidrag til å bøte på kunnskapsløsheten.

hva er KLIMA Erik Kolstad og Øyvind Paasche 978-82-15-01385-5 Kr 159,Utkommer september 2009

12 KLARTEKST 2/09

hva er POPULÆRT Universitetsforlaget har gjennom hva er-serien utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. Og mange gjenstår.

Denne gangen utfordrer vi tre av landets bokhandlere for å høre hvilke bøker de foretrekker.

1) Hvilken hva er-bok har fenget deg mest?

2) Hvilken bok er mest populær blant kundene, og hvorfor?

3) Hvem er den typiske leseren?

4) Hvilken hva er-bok savner du?

ISAK MÅSEIDE Fagansvarleg for humaniora, Akademisk Kvarter i Tromsø 1) hva er HUKOMMELSE. Den gir interessante svar på spørsmål ein har spurt seg lengre enn ein kan hugse.

2) Bestselgaren vår er hva er ETIKK. Sannsynlegvis er det ex.phil-studentane som treng litt støtte til pensum i etikk og moralfilosofi.

3) Første- og andreårsstudentar.

4) hva er DANNELSE, kanskje? Eller hva er RETORIKK. To tema som mange kunne ha godt av å lære noko meir om...

LINN ROTTEM Bokansvarlig, Norli Litteraturhuset i Oslo 1) hva er LITTERATURVITENSKAP og hva er SAKPROSA. Fordi de oppsummerer og gir et helhetlig overblikk på fagfelt jeg selv har utdanning i og arbeider innenfor.

2) hva er SAKPROSA. Først og fremst ble det utgitt i en tid da sakprosabegrepet var veldig aktuelt og diskutert i media og i fagmiljøet. Dessuten er Johan Tønneson en god formidler av fagfeltet og har et brennende engasjement som jeg tror smitter. Han har også vært på Litteraturhuset ved flere anledninger, og det har selvsagt relevans for salget, samt at flere av oss som arbeider her har lest boken og anbefalt den.

3) hva er-serien har ingen bestemt type kjøpere, men treffer mange forskjellige, og i alle aldre, men det er av en eller annen grunn en klar overvekt av menn som kjøper de hos oss.

4) På min personlige ønskeliste står: hva er LITTERATURKRITIKK, hva er PERFORMANCE, hva er TEATERVITENSKAP, hva er ESTETIKK, hva er POSTMODERNISME, hva er KAPITALISME og hva er FAGFORENING. ELI GERHARDSEN Butikksjef, Studia i Bergen 1) Jeg liker veldig godt hva er-serien. Jeg har brukt bøkene for å sette meg inn i fag jeg ikke har så stor kjennskap til fra før. Likte godt hva er KREATIVITET og hva er HUKOMMELSE. 2) hva er FILOSOFI, hva er RELIGION og hva er INNVANDRING selger godt og er ikke på pensum. hva er GEOGRAFI og hva er SOSIOLOGI er pensumlitteratur og selger derfor godt. Jeg tror grunnen til godt salg er at de er lettlest og gir en god oversikt over aktuelle tema.

3) Studenter på jakt etter rask informasjon 4) Jeg gleder meg til hva er FEMINISME blir utgitt, den har stått på «kommer snart» listen i evigheter! hva er HISTORIE, hva er JUSS, hva er TERRORISME og hva er ØKONOMI.

Tidsskrift

Årets tidsskriftartikkel De nominerte for beste tidsskriftartikkel i 2008 er: Forfatter

Artikkel

Tidsskrift Nytt Norsk Tidsskrift

Einar Bergsholm

Samfunnsforskning på et pseudomarked Innløsning og forlengelse av festeavtaler: Er lovbestemt innløsningsrett et hensiktsmessig virkemiddel for å verne festerens interesser?

Bjørn Brunstad

Å planlegge for store samfunnsomveltninger: Paradigmeanalyse som fremsynsmetode Plan

Erling Moestue Bugge

Weegees groteske demokrati

Kunst og kultur

Andreas Bullen

Et skråblikk på Høyesteretts dom i Statoil Angola (RT 2007 s 1025).

Skatterett

Sondre Båtstrand

Politikk teller, kjønnsroller avgjør

Stat & Styring

Gunnar Eriksen

Nyere utviklingslinjer om retten til undergrunnen

Jemima García-Godos

Victim Reparations in Transitional Justice: What is at Stake and Why

Anniken Greve

Diktekunsten: Et kjennetegn ved Homo sapiens?

Jussens Venner Nordisk tidsskrift for menneskerettigheter Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift

Erlend Hovland Geir Høgsnes, Andrew Penner og Trond Petersen

How to teach this thing called music history

Studia Musicologica Norvegica

Menns lønnspremie fra ekteskap: sortering eller påvirkning versus ulik belønning

Sosiologisk tidsskrift

Magnus Haavelsrud Dag Ingvar Jacobsen og Anne Siri Skomedal

Forskning på politisk sosialisering

Norsk pedagogisk tidsskrift

Regionavisenes dekning av kommune- og fylkestingsvalget 2007

Norsk statsvitenskapelig tidsskrift

Arne Kalland

Det religiøse miljøparadigme og de Andre

Norsk antropologisk tidsskrift

Jens Chr. Andvig

Kulturarv som politisk smykke Dag Kullerud Elina Lahelma, Anne-Lise Travelling discourses on gender and education: The case of boys' underachievement Arnesen och Elisabet Öhrn Stein Lillevolden

Kloramin i et bøttekott

Kirke og kultur Nordisk pedagogik Rus og Samfunn

Arild J. Lund og Ylva Søvik Hva kjennetegner dagens kredittkrise?

Andrew Morrison & Stretching multiliteracies: Production-based education & ‹New Media› Idunn Sem Halvor Moxnes

Lov og rett

Teologi i den «kulturelle vending»

Praktisk økonomi og finans Digital kompetanse Norsk teologisk tidsskrift

Lars Jacob Tynes Pedersen Management Rhetoric: Neutralization of Ethical Problems

Beta

Anne Marie Rekdal

Vannliljer, navn og begjær: Henrik Ibsens Lille Eyolf (1894)

Edda

Kristin Moen Saxegaard

Bibelsk narratologi. Metode til lesning av bibelske fortellinger

Tidsskrift for teologi og kirke

Rita Sommerseth

Det trengs en sterk mann i ti minutter. Om kjønn i risikosituasjoner i psykisk helsearbeid

Tidsskrift for psykisk helsearbeid

Trine Syvertsen

Allmennkringkasting i krise – not!

Norsk medietidsskrift

Lauritz Sømme

Kan virvelløse dyr føle smerte?

Naturen

Svein Tuastad

Tidsskrift for samfunnsforskning

Hilde Henriksen Waage

Liberal modernisering. Den normative dimensjonen i norsk politikk – sett gjennom skuleporten Et norsk mysterium. De forsvunne dokumentene fra fredsprosessen i Midtøsten

Historisk tidsskrift

Anne Kyong Sook Øfsti

Om å ta den romantiske diskursen for gitt - Et essay om diskursiv parterapi

Fokus på familien

idunn.no – en vital femåring idunn.no er Norges nasjonale base for fagtidsskrifter med fulltekstartikler fra mer enn 40 tidsskrifter fra Universitetsforlaget, Gyldendal Akademisk, Samlaget og Aschehoug. Alle ansatte og studenter innen universitets- og høgskolesektoren har fri tilgang til basen gjennom rammeavtaler, og på tilsvarende måte alle departementsansatte og en økende andel av øvrig instituttsektor og direktorat.

I juni 2009 lanseres en ny versjon av idunn.no. Hovedfokuset er fortsatt brukervennlighet gjennom enkelhet i funksjonalitet og design. Søkemulighetene blir

ytterligere forbedret og i tillegg introduseres nyhets-RSS og en videreutvikling av e-postbasert nyhetsvarsling. idunn.no vil nå også få brukergrensesnitt på engelsk for å ivareta den stadige voksende internasjonale brukerskaren. For å skape et mer levende nettsted vil omslagene til de tre sist publiserte heftene i databasen og statistikk over de fem mest leste artiklene være løpende oppdatert på forsiden.

Disse oppgraderingene har skjedd i tett samarbeid med engasjerte brukere og bibliotekarer. I fem år har fagtidsskrifter blitt parallellpublisert i basen, og mange har blitt brukeravhengig. Det kan skje fort, prøv selv www.idunn.no!

KLARTEKST 2/09 13

Politikk og samfunn

Liberalismens historie TEKST: THOMAS BERG

Hva er egentlig liberalisme? Filosofen Lars Fr. H. Svendsen svarer ikke selv, men har redigert en stor samling nøkkeltekster fra liberalismens historie.

– Jeg skar ned til beinet.

Det sier filosof og forfatter Lars Fr. Svendsen om sitt arbeid med å redigere et utvalg tekster fra liberalistiske tenkere. Og til tross for at Liberalisme er blitt hele 535 sider lang, insisterer han på at den godt kunne vært lengre.

– Selv kunne jeg tenkt meg å lage et tibindsverk, om jeg ikke hadde vært nødt til å ta hensyn til trivielle ting som tid og penger, ler han. De fleste av tekstene har aldri tidligere vært oversatt til norsk, og de øvrige er nyoversatt.

– Til enhver antologi vil spørsmålene alltid være hvem som er med, hvem som ikke er med, og ikke minst: Hvilke tekster av de som er med? Jeg har valgt å begynne med utdrag fra John Lockes Two Treatises of Government fra 1689. Så er det vanskelig å komme utenom Voltaire, særlig med henblikk på toleranse, og Kant er helt umulig å komme utenom.

Noen vil savne Adam Smith blant de utvalgte.

Svendsen har utelatt ham ettersom hans to viktigste verker snart vil være tilgjengelig på norsk. Til gjengjeld har antologien noen overraskelser.

– Jeg er fornøyd med at vi endelig får presentert Wilhelm von Humboldt som politisk tenker på norsk.

Vi kjenner best hans tanker om universitetet, men han er interessant også fordi han er en tydelig inspirasjonskilde for en bauta som John Stuart Mill. Skal jeg være slem mot Mill, vil jeg hevde at store deler av hans «Om frihet» er rent tjuveri fra Humboldt.

WOLLSTONECRAFT RUNDJULER BURKE

En annen overraskelse kan være Mary Wollstonecraft, mest kjent for Et forsvar for kvinnens rettigheter fra 1792. To år tidligere skrev hun nemlig Vindication of the Rights of Men. – Der rundjuler hun Edmund Burke, som hadde skrevet kritisk om den franske revolusjonen. Det sier sitt om temperaturen i hennes bok at den kom ut bare en måned etter at Burke hadde publisert sin. Wollstonecraft argumenterer for at frihet er menneskets fødselsrett.

Fra Wollstonecraft går det en linje frem til dagens Martha Nussbaum, som også er representert, og

Svendsen kan fortelle at halvparten av tekstene er fra etter andre verdenskrig for at den ikke skal bli altfor tilbakeskuende. Liberalisme går helt frem til Amartya Sen. Gir denne antologien oss et godt bilde av hva liberalisme er? Svendsen sukker høylytt.

– Liberalismen er jo en nesten absurd bred idétradisjon. Men jo, man ser et intellektuelt fellesgods som har ligget i bunnen siden Lockes dager, og det er at man ønsker en sterk stat med klart definerte grenser for hva staten kan befatte seg med. Man tror gjerne at liberalismen er statsfiendtlig, men det er feil. En sterk stat sees på som en forutsetning for å opprettholde friheten. Samtidig må statens virkefelt begrenses så den ikke blir en trussel mot friheten.

Liberalisme Politisk frihet fra John Locke til Amartya Sen. En antologi.

Lars Fr. H. Svendsen 978-82-15-01267-4 Kr 399,-

I sekularismens tid TEKST: THOMAS BERG

I en tid da vi intenst har debattert hijab i politiet, forholdet mellom kirke og stat og den nye antisemittismen, kunne utgivelsen av boken Sekularismens ansikter neppe hatt bedre timing.

Men vet vi egentlig hva sekularisme er?

– Vi har i europeiske samfunn en tendens til å tenke på sekularisme som noe enhetlig. Et hovedpoeng i min bok er at det finnes ulike former for sekularisme som teori og som praksis, sier forfatteren Sindre Bangstad.

– Hva er den grunnleggende betydningen av begrepet sekularisme?

– Det er en politisk doktrine som skiller mellom religion og stat, og som henviser religion til privatsfæren. I Europa skriver den moderne sekularismen seg fra reformasjonen. Luther mente at ens forhold til Gud er ens eget ansvar, og dette utgjorde et brudd med og en trussel mot den katolske kirkens forståelser. Og bidro dermed til å utløse de europeiske religionskrigene, sier Bangstad.

Han ser sekularismen i forbindelse med fremveksten av de europeiske statsdannelsene.

– De nye statene krevde andre måter å organisere forholdet mellom stat og religion på, for de så med 14 KLARTEKST 2/09

forferdelse på krigene som reformasjonen utløste.

De oppfattet det som nødvendig å ha en ordning der staten i mindre grad enn før befattet seg med religion. Det viser at sekularismens historie i Europa er preget av stridigheter. Det var faktisk ikke før på 1960-tallet at den offisielle katolske kirken ble forsonet med tanken på at forskjellige religioner må leve ved siden av hverandre.

MANGFOLD OG RELIGIONSFRIHET

India, som er et av verdens mest mangfoldige land når det gjelder religioner, har basert sin postkoloniale statsform på sekularisme.

– For India er det en måte å holde religiøse motsetninger under en viss kontroll på. Men den indiske varianten skiller seg fra mange europeiske varianter av sekularisme ved at staten støtter aktivt opp om forskjellige former for religionsutøvelse, sier Bangstad, som til daglig er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo.

Sør-Afrikas styre baserte seg på en variant av kristendommen som sanksjonerte apartheid før Mandela ble satt fri. Det nye styret bygger på sekulære grunnsteiner.

– Men fordi den sørafrikanske befolkningen er så religiøs, er det viktig også for alle de nye politiske lederne å ha de geistlige med seg.

Hva skal man så si om Norge, som holder seg med en statskirke. Er ikke vi et sekulært samfunn?

– Norge er en anomali. Vi kombinerer en lite religiøs befolkning med statskirke.

– Men vi kan få temmelig hete debatter om islam!

– I boken ser jeg også på islam og sekularisme, og argumenterer for at muslimers syn på sekularisme må sees i lys av bestemte politiske og kulturelle kontekster.

I de fleste muslimske landene var sekularisme noe som ble introdusert under kolonialismen og videreført av autoritære stater, og muslimers erfaringer med og oppfatninger av sekularisme er preget av dette. Bangstad advarer mot å sette sekularisme opp mot religion.

– Det er det fundamentalistene på begge sider gjør.

Men det er feil, for religionsfriheten, selv om den ikke i noe samfunn er absolutt, er noe av det aller viktigste som kjennetegner sekularismen.

Sekularismens ansikter Sindre Bangstad 978-82-15-01412-8 Kr 279,-

Utdrag

Samfunnets stebarn

ne, om om hos foreldre d k sy k is k sy p om en fysisk og ige boforhold, d Det fortelles om en el g o m o d ens den vold, fattig rusmisbruk og fra hjemmet, m er n n vi rs fo r to ikke m dør elle disse barna bes far eller mor so r o F . en ag rd repet ket på hve rene. Maktoverg andre mister ta ld re fo a fr tt ta kom. i at de ble samme der de et maktovergrepet d av er m ed omsorg , ble møtt m ye kjærlighet, var at de ofte m ra st ek te g vate til som tren ttet fra den pri Dette var barn y fl e d le b et m ikke øtte. I sted tlig fattigdom so tr yg ghet og st en ff o en , en m skortet fattigdom den offentlige ielle goder. Det er at m å p et h m knapp øtten. bare handlet o yg gheten og st tr , en rg so m o rlig på g jerne også alvo

U Utdraget er hentet fra Kjersti Ericssons bok Samfunnets stebarn. En bok om hva b som skjedde med barnehjemsbarna. so

Sa Samfunnets stebarn Kjersti Ericsson Kj 978-82-15-01407-4 97 Kr 299,K

Ut i verden

k

LARS FR. H. SVENDSEN erobrer stadig større deler av verden. Boken Frykt skal nå oversettes til flere språk. Tidligere er denne boken oversatt til dansk, serbisk og engelsk. Nå får boken også muligheter til å sette spor på kinesisk, russisk og italiensk!

Progress Tradition er det russiske forlaget og i Italia heter utgiveren Alberto Castelvecci Editore.

Det kinesiske forlaget Peking University Press vil også oversette Svendsens bok Kjedsomhetens filosofi.

Også det tsjekkiske forlaget Kniha Zlin skal oversette denne boken.

Pearson Education i England har anskaffet seg rettighetene for den engelske utgivelsen av studentboken Operasjonsanalyse – Kort og godt av MORTEN HELBÆK. De svenske forlagene har fått øynene opp for de gode norske skrivebøkene og fortsetter å oversette fra norsk til svensk våre skrivebøker. Nå oversetter Studentlitteratur boken Skriving ved universitet og høgskolar. Handbok for lærarar og studentar. Boken er skrevet av Norges skrivepedagogiske nestor, TORLAUG LØKENSGARD HOEL.

Små steder, store spørsmål er en klassiker innen sosialantropologien, og nå blir boken oversatt til indonesisk. Det er ca 20 millioner mennesker som har Bahasa Indonesia som morsmål, i tillegg til at ca 200 millioner mennesker har dette som første fremmedspråk. THOMAS HYLLAND ERIKSENs lærebok blir slik tilgjengelig for svært mange mennesker.

UNNI WIKAN blir tilgjengelig for den arabiske verden med sin bok om Fadime-saken. Fadime. For ærens skyld vil bli gitt ut på det egyptiske forlaget Sutour Publishing House i Kairo.

KLARTEKST 2/09 15

«Sterke historier om åndssvakes skjebner [… ] Halvor Fjermeros´så å si uttømmende bok er et løft av dimensjoner.»

Terje Stemland i Aftenposten om Åndssvak! (Halvor Fjermeros) «Sjelden bok om viktig tema» Geirmund Skeie i Tidsskrift for den norske legeforening om Utredning og diagnostisering - Utviklingshemning, psykiske lidelser og atferdsvansker (Jarle Eknes m.fl) «Grunnbok i holdninger. […] Den er så sentral og så godt skrevet at den egner seg for alle med interesse for psykisk lidelse.»

N.H. Alnes i Tidsskrift for Den norske legeforening om Arbeidsmaur med gipset hjerte (Arnhild Lauveng) «Min hovedkonklusjon er at Nokpunktet fortjener en vid leserkrets, både fagfolk, byråkrater, politikere og «folk flest». […] Som vanlig i Fugellis skrifter finner man elegante språklige formuleringer som kan være en leseropplevelse i seg selv.»

K. Hagestad i Tidsskrift for Den norske legeforening om Nokpunktet (Per Fugelli) «Hva er hukommelse er hermed varmt anbefalt.»

T. Helstrup i Tidsskrift for Den norske legeforening om hva er HUKOMMELSE (Pål Johan Karlsen) «Denne boka er ein syntese av ein omfattande litteratur og forfattarens eigne feltstudiar. Den er lettlest, godt strukturert og analytisk stringent; forfattarens fortellerevne gjer det til ein fryd å lese boka. Dramatiske høgdepunkt blir framstilt på ein fengande måte og vi får sjå korleis mellomperiodar bygger opp til den neste krisen. Boka kan med stort utbyte lesast av studentar, lærarar, journalistar, politikarar og alment interesserte. I det heile er det prisverdig at vi får ei slik bok på norsk.»

Anders Bjørkelo i HIFOnytt om Midtøsten. Imperiefall, statsutvikling, kriger (Nils A. Butenschøn)

LT

OR

TA

PO

«Christie fangar lesarmerksemda frå aller fyrste side og held på henne til lesaren mest kan vone å ha vorte eit litt betre menneske på vegen» Bjørn Kvalsvik Nicolaysen i Dag og Tid om Små ord for store spørsmål (Nils Christie)

Kommentar

P

EN NOR

GE

Presseklipp Presseklipp

.

P. P

Returadresse: Universitetsforlaget Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo

ST

E TO B

Av Tom Colbjørnsen, rektor ved Handelshøyskolen BI

Akademisk frihet Akademisk frihet er en forutsetning for kunnskapsutvikling gjennom åpen og offentlig debatt. Men det er også en måte å utøve makt på for de som kontrollerer kunnskapen, og dermed har muligheter til å påvirke debattens premisser og dagsorden. Med friheten følger derfor et stort ansvar for å vise ydmykhet for grensene for faglig innsikt, og for å forholde seg til de dilemmaer som oppstår når akademikere er aktører i samfunnsdebatten.

På et mer praktisk nivå handler dette om måter å utøve det daglige arbeidet på. Forskningsfusk er ett tema. Det er åpenbart nødvendig å forebygge og sanksjonere bevisst bruk av eksempelvis falske data. En annen utfordring oppstår når enkelte metoder, for eksempel dybdeintervjuer, gjør det vanskelig å etterprøve forskeres funn og utsette disse for kollegial kritikk. Her handler det ikke så mye om fusk og falske data, som om manglende muligheter til å gå forskerens tolkninger og utlegninger av funnene nærmere etter i sømmene.

Forskerne har også et ansvar for kvaliteten på den faglige debatten. Akademisk frihet omfatter retten til å kritisere egen institusjon i faglige spørsmål. Samtidig gjelder arbeidslivets regler og normer for lojalitet også for akademisk personale. Den enkelte plikter å bidra til et godt arbeidsmiljø for kollegaer og ledere. Arbeidsmiljøloven pålegger den enkelte et medvirkningsansvar for det kollegiale klimaet, og dermed også for muligheten til å føre en konstruktiv diskusjon. Den akademiske frihet gir ikke grunnlag for å unndra seg denne forpliktelsen.

Det mest fundamentale dilemmaet knyttet til akademisk frihet er imidlertid at akademikerne kan dominere den offentlige meningsdannelse utover det deres faglige innsikter skulle tilsi.

Forskning og forskere tillegges ofte større autoritet enn det er saklig grunnlag for. Forskning gir sjelden grunn for absolutte sannheter. Forsk-

ning er ikke den eneste kilden til innsikt, og det er normalt en lang og omstendelig prosess før kiving mellom motstridende funn nedfeller seg i godt begrunnede teorier. Og selv når det skjer, er teoriene sjelden mer enn det den amerikanske sosiologen James S. Coleman kalte «sometimes true theories». Nils Christie er inne på samme tema, om enn fra et annet ståsted, i sin nye bok Små ord for store spørsmål. Der hevder han at spesielt samfunnsforskere bidrar til å ekskludere vanlige folk fra den offentlige samtalen ved å bruke stammespråk og «finord».

Forskning og undervisning er pilarer i kunnskapsutviklingen. Samfunnet trenger frie akademikere i debatter som bringer samfunnet framover. Nettopp derfor trenger kunnskapens fremste utøvere mer kritisk refleksjon om egen rolle.

Foto: Alexander Hagstadius