Klartekst nr. 2/2012

skitten hvitvasking side 4 familiefokus i 40 år side 11 vakre tall side 13 klasse og utdanning side 14

• • • • •• • •• universitetsforlagets magasin nr. 2/2012

«Vi lærer egentlig ikke så veldig mye av historien» Portrettet: einar lie

Pris og politikk For å kunne tilby bøker med høy kvalitet til lav pris i et lite marked må forlagene selvfølgelig kutte kostnader. Det har aldri blitt solgt flere papirbøker enn nå. Men de trykkes ikke i Norge.

Det er for dyrt. I oktober ble boktrykkeriet på Otta slått konkurs. I norsk målestokk var lønningene på Otta lave, men sammenlignet med trykkeriene i Riga eller Guangdong var lønningene skyhøye. Og det å frakte tonnevis av bøker på trailer fra Latvia eller på båt fra Kina koster nesten ingenting. Vi har likevel valgt å trykke våre bøker på Otta. Vi har gjort dette etter en totalvurdering av kostnader, kvalitet i leveranse og samhandling, avveiing av vårt samfunnsansvar og på grunn av et miljømessig ubehag ved å frakte bøker rundt halve kloden. Men nå er det altså dessverre slutt også for oss; det vil ikke lenger stå «Trykk og innbinding: AIT Otta AS» i våre bøker.

En boklov skal selvfølgelig ikke redde norske trykkerier. En boklov skal sikre bredden i litteraturen, norskspråklige læremidler, lik tilgang og utsalgspris, samt sikre konkurranse­vilkårene i verdi­k jeden. Men i en global økonomi der alt henger­sammen med alt, har selv rimelige pensum­bøker sin pris. Også på Otta.

Forlagssjef

Foto: Morten Brakestad

I forbindelse med budsjettet kom følgende­ melding­ fra Kunnskapsdepartementet: «Regjeringen­vil videreføre fastpris på fag- og lærebøker ut 2014. Fastprisordninger har positive kulturpolitiske virkninger og gjør det lettere­ å opprettholde et mangfold i fag- og lære­bøker.»

Dette er nye toner fra det departementet.

Konklusjonene­fra flere utredninger om litteratur­og språkpolitiske virkemidler må ha blitt lest, og klare oppfordringer fra Norsk studentorganisasjon blitt hørt. Gledelig og klokt! Ønsker man en ambisiøs og helhetlig politikk for faglitteratur og læremidler innenfor høyere utdanning, er faste bokpriser et av redskapene i den politiske verktøykassen. Faste bokpriser bidrar til forutsigbarhet i verdikjeden fra forfatter­ til student­, uten at nødvendige fornyings- og endringsprosesser forhindres. Landets litteratur­ politikk styres heldig­vis ikke av Konkurranse­ tilsynet som fortsatt står fast i sitt gammel­ modige, dogmatiske og lite opp­daterte teoriunivers. Kultur­minister Hadia Tajik begrunner i dette nummeret av Klartekst hvorfor regjeringen vil arbeide for en boklov. I dette arbeidet må selvfølgelig også fag- og lærebøkene bli inkludert.

Her i landet har vi nå fire jevnstore akademiske­ forlag og flere mindre og gode forlag. Det er en situasjon som gir en knallhard kvalitets­ forbedrende konkurranse som kommer leser og forfatter til gode. Fastpris på bøker garanterer at utsalgsprisen er lik i Nesna og i Bergen, men konkurransen mellom forlagene blir stadig skjerpet. Også på pris. For å beholde markeds­ andeler vet forlagene at de må holde prisene lavest mulig. Resultatet er at bøker faktisk ikke er dyre.

Andelen­av studielånet som en student bruker på pensumlitteratur har trolig aldri vært lavere. Ikke nok med det; kvaliteten på norske lærebøker er bedre enn noen gang.

«Vi skal sette varige spor i det norske kunnskapssamfunnet» Universitetsforlagets visjon • • • • •• • •• Nr: 2/2012 – 13. årgang Universitetsforlagets magasin Ansvarlig redaktør: Svein Skarheim Redaksjonssekretær: Maria Almaas maria.almaas@universitetsforlaget.no 2 Klartekst 2/12

I redaksjonen: Laila Brantenberg, Hege Gundersen og Eli Cook Hope Design og layout: Itera Gazette AS Forsidefoto: Morten Brakestad

Adresse: Universitetsforlaget, Sehesteds gate 3 Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo Telefon: 24 14 75 00 E-post: post@universitetsforlaget.no www.universitetsforlaget.no/klartekst

Romanen

Grenseløs

litteratur­ Hva skjer når du sammenlikner nordiske romaner med mer eksotiske­? Elisabeth Oxfeldt var nysgjerrig­, og leste Dag Solstad og Hanne Ørstavik opp mot egyptere og australiere.

Tekst: Thomas Reinertsen Berg / foto: RAM gupta, uio

Elisabeth Oxfeldt kan ikke noe for det: Hun er fascinert av de romanene som blir lest av mange, de bøkene som rives ut av hyllene på all verdens flyplasser. Riktignok ikke Tom Clancy og Sophie Kinsella, men de som har en viss litterær ærgjerrighet: Hvit tiger av Aravind Adiga, Yacoubian-bygningen av Alaa Al Aswany, Drageløperen av Khaled Hosseini og Balansekunst av Rohinton Mistry.

I tillegg er hun, som professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo og dansk-amerikaner, opptatt av nasjonalromanen.

– Romanen forbindes ofte med det nasjonale.

Den har sitt utgangspunkt i nasjonalspråkene, og har inngått i nasjonsbyggingsprosjekter i hele verden. Bjørnstjerne Bjørnsons Synnøve Solbakken er et norsk eksempel. Også mitt fag, nordisk, har historisk sett hatt noe av den samme funksjonen.

Men nå er det liksom ikke slik lenger. Det ville jeg til en viss grad motsi, og peke på at også moderne romaner kan påvirke hvordan vi tenker om politikk og fellesskap, sier Oxfeldt.

Ny nasjonalroman

Dermed valgte hun fem romaner som får representere den nyere nordiske nasjonalromanen: Islands klokke av Halldor Laxness, Forestilling om det tyvende århundre av Peter Høeg, Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman av Dag Solstad, Presten av Hanne Ørstavik og Montecore: En unik tiger av Jonas Hassen Khemiri. Hver av disse leses opp mot en av bøkene til Adiga og de andre.

– På hvilken måte er Solstads og Ørstaviks bøker nasjonalromaner?

– Armand V. er norsk ambassadør. Dermed er det nærliggende å se ham som en representant for Norge. Og romanen handler om Norge i den forstand at den postulerer at nasjonen er fratatt noe – en viss mengde selvstendighet – på grunn av vår militære allianse med USA. Dette fører blant annet til at Norge er med i Afghanistan.

– Og Ørstavik?

– Hovedpersonen hennes er prest ansatt i Den norske kirke – også en slags representant for staten.

Og hun er veldig opptatt av det samiske Kautekeino­ opprøret, en nasjonal skam. Dette aktualiserer Ørstavik ved å knytte det opp mot lovforslag om å gi samene særrettigheter. Hun skriver altså om en splittet nasjon.

Romanen, nasjonen og verden Nordisk litteratur i et postnasjonalt perspektiv Elisabeth Oxfeldt 978-82-15-02069-3 Kr 349,-

Norge–Australia–Egypt

I Ørstaviks tilfelle har Oxfeldt jukset litt. Hun leser den ikke opp mot en bok, men filmen Australia av Baz Luhrmann.

– Det var så fristende, for det er så tydelig at de har samme prosjekt. Filmen tar til og med utgangspunkt i en unnskyldning en australsk statsminister kom med til landets urbefolkning.

Solstad leses opp mot Yacoubian-bygningen av Alaa Al Aswany.

– Det de har felles, er overgrep mot den nye generasjonen. Armands sønn deltar i krigen i Afghanistan­, og mister synet, mens det skjer ting

hos Aswany som er minst like ille. I all nasjonalisme har de kommende generasjoner en viktig rolle.

Nasjonen blir en erstatning for religion når barna representerer det evige.

Resultatet av disse lesningene blir at det åpner seg nye perspektiver på forfatterskapene.

– Solstad og Ørstavik leses som regel i lys av sine tidligere bøker. Ved å anlegge et internasjonalt perspektiv ser man tydeligere hvordan de er påvirket av hvordan andre skriver nasjonale romaner.

Klartekst 2/12

3

Juridiske refleksjoner

Skitten hvitvasking Hvitvasking av penger foregår antagelig i stort omfang i Norge. Jurist Jon Petter Rui har skrevet bok om fenomenet.

Tekst: Thomas Reinertsen Berg / ill: scandinavian stockphoto

– Om du tjener millioner på salg av narkotika, kommer du etter hvert til et punkt der du ikke lenger kan stappe pengene i madrassen.

Slik, litt lettere humoristisk, forklarer Jon Petter Rui, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Tromsø, situasjonen som fører til at kriminelle forsøker å hvitvaske pengene sine.

– Hvitvasking har som mål å skjule eller tilsløre at verdier stammer fra straffbare forhold. La oss si at du har tjent to millioner på et narkotikasalg. Om du vil ha disse pengene inn i banken, er det vanlig å dele opp beløpet i flere mindre summer og få noen andre til å sette dem inn på forskjellige kontoer.

Senere overføres pengene til en konto som også du har tilgang til. Derfra kan du ta ut rene penger.

Maktfaktor

Rui har skrevet boken Hvitvasking. Fenomenet, regelverket, nye strategier. Der tar han for seg hvordan hvitvaskingskriminalitet anno 2012 foregår, hvorfor det er så viktig å bekjempe den, hvordan den internasjonale kampen mot hvitvasking er lagt opp, og hvordan den påvirker oss i Norge.

Ifølge Rui består den globale hvitvaskingen av enorme summer.

– Anslag tyder på at hvitvasking utgjør mellom to og fem prosent av verdens bruttonasjonalprodukt. Til sammenligning består Spanias BNP av to prosent. Det vil si at summer tilsvarende Spanias samlede økonomi hvitvaskes hvert år. Om dette stemmer, utgjør disse pengene en sterk makt-

faktor som kan være en trussel mot den legale verdensøkonomien.

Den britiske avisen The Observer trykket i 2009 en sak der FNs Byrå for narkotika og kriminalitet (UNDOC) hevdet at narkotikapenger til en verdi av flere hundre milliarder var det som holdt enkelte banker unna konkurs da finanskrisen herjet som verst.

– Hvis dette er riktig, er det ikke utenkelig at det på et visst tidspunkt kan bli aktuelt med krav om gjenytelser, sier Rui. Tidkrevende

I 1993 kom en norsk lovendring som innebar en omfattende nykriminalisering av hvitvask.

– Grunnen til at loven ble endret, var at det tidligere var vanskelig å ta bakmennene. En som driver narkotikaimport i stor stil, vil aldri selv ha noe befatning med stoffet. Da blir det vanskelig å dømme ham for primærlovbruddet. Derimot kan man dømme ham for forsøket på å hvitvaske pengene­.

Men til tross for nye lover tar man ikke flere bakmenn enn før, ifølge Rui. – Nei, det har ikke hjulpet. Få blir anmeldt for alvorlige tilfeller av hvitvasking. Årsaken til dette, tror han, er at det er både vanskelig og tidkrevende å etterforske hvitvasking.

– Dessuten krever det kompetanse. Det er lettere å ta seg av en voldssak enn å følge et spor som går Europa rundt og innom diverse skatteparadiser gjennom flere år.

Det er vanskelig å vite noe sikkert om hvor stort problemet er i Norge, men Økokrim regner med store beløp.

– Skandinavia er et populært sted å plassere hvitvaskede penger, for eksempel ved å kjøpe eiendom, fordi vi har solide økonomier og trygge rammebetingelser. På bakgrunn av det kan vi anta at hvitvasking foregår i stor utstrekning i Norge, sier Rui. Se til Storbritannia

Så hva bør gjøres? Land som Sverige, Danmark og Tyskland lykkes like lite som Norge i å få dømt hvitvaskere.

– Storbritannia er landet som peker seg positivt ut. Der etterforsker de sakene på en annen måte enn vi gjør. Alle instanser som arbeider mot hvitvasking, er samlet i ett byrå, og de henter inn informasjon fra toll- og skattemyndighetene, trygdekontorene og politiet. Det har gitt gode resultater, og viser at måten man organiserer arbeidet på, er viktig, avslutter Rui.

, Hvitvasking Fenomenet, regelverket, nye stratgier Jon Petter Rui 978-82-15-02054-9 Kr 699,-

Rettskildelæren under debatt Erik Magnus Boe er til daglig professor i retts­ vitenskap. Han har tidligere skrevet læreboken Innføring i juss. Nå kommer han med en bok som går grundigere og dypere til verks. I Rettskildelære under debatt spenner han opp et stort lerret. Retts­ kildelæren er den juridiske metodelæren om hvordan man resonnerer, og hva man bygger på, når man skal ta stilling til juridiske spørsmål.

Rettskildelæren er i dag gjenstand for mange diskusjoner. Én påstand er at rettskildelæren er i sterk forvandling. Stemmer dette? Et annet sentralt perspektiv i boken er å se på i hvor stor grad internasjonaliseringen har endret norsk rettskildelære.

4 Klartekst 2/12

I ulike kapitler drøfter forfatteren hvorvidt retts­ kildelæren er normativ, deskriptiv eller begge deler.

Er rettskildelære en form for retorikk? Hvor formelt må Grunnloven vår tolkes, og er stortingsinstrukser rene politiske affærer? Boe tar opp det enkle, men viktige spørsmålet om hvorvidt mye uenighet faktisk er tuftet på ulike definisjoner av begreper.

Oppstår det skinnuenighet ved at sentrale begreper innen rettskildelæren blir brukt ulikt?

Erik Magnus Boe har skrevet en bok som utdyper og systematiserer diskusjonene, som introduserer uerfarne til sentrale problemstillinger og som bringer debatten videre for ekspertene. Hans ambisjon

om å se på det som er felles, det som binder den juridiske tenkemåten sammen, er ikke minst viktig i en tid da de fleste rettsområder preges av spesiali­ sering og oppsplitting.

Rettskildelære under debatt Erik Magnus Boe 978-82-15-01794-5 Kr 449,-

Sivil beskyttelse

Beskyttelse

av sivile

Tekst: Thomas Reinertsen Berg Foto: scandinavian stockphoto / børge sandnes

Ras, flom, strømbrudd, datakræsj, terror­. Ulykkene som kan ramme sivile er mange. Erik Furevik har skrevet bok om den forebyggende sivilbeskyttelsesloven.

Første januar 2011 fikk Norge en ny og oppdatert utgave av sivilbeskyttelsesloven. Paragraf 1 lyder slik: «Lovens formål er å beskytte liv, helse, miljø og materielle verdier ved bruk av ikke-militær makt når riket er i krig, når krig truer, når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, og ved uønskede hendelser i fredstid.»

Nå har Erik Furevik skrevet boken Sivilbeskyttelses­ loven – en praktisk og juridisk veileder for alle som vil vite mer om dette feltet. Den er ment å leses av beslutningstagere og saksbehandlere i offentlig og privat sektor som jobber innenfor fagfeltet, studenter på høgskole- og universitetsnivå og folk flest som er interessert i et stadig viktigere samfunnsområde.

Men det er særlig én gruppe Furevik ønsker å nå: Våre folkevalgte.

å forebygge, sier Furevik, som forklarer dette med at de fleste politikere ikke har noen erfaring med dette saksfeltet.

– Men det er politikerne som er satt til å fatte beslutninger i kritiske situasjoner. Det må de ta innover seg, og den beste måten å forberede seg på er å gjennomføre en ROS-analyse. Dessverre hadde én av tre kommuner i 2007 ikke gjennomført en slik, og kvaliteten på analysene var ikke vurdert.

Fureviks bok gir mange praktiske eksempler på hvordan man gjennomfører en slik analyse trinn for trinn. Han mener dessuten at gjennomføringen som regel er mer spennende og interessant enn man kanskje tror på forhånd.

– Det blir som en stor idédugnad, og utfordrende og spennende når politikerne setter seg ned rundt et bord og begynner å snakke med dem blant kommunens ansatte som har greie på risikoområder. Min erfaring er at det blir engasjerende. Å gjennomføre en ROS-analyse er i tillegg en god måte å bli kjent med kommunen på.

Lite erfaring

Teori og praksis

– Dessverre er det noen politikere som kvier seg for å iverksette en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for sin kommune. Man risikerer å identifisere trusler man må sette inn dyre tiltak for

Furevik er distriktssjef i Midtre-Hålogaland sivil­ forsvarsdistrikt. Han er utdannet jurist og master of management, og har arbeidet som rådmann i flere kommuner. I tillegg foreleser han om kommunal

Sivilbeskyttelsesloven – en praktisk og juridisk veileder Erik Furevik 978-82-15-01873-7 Kr 379,-

sikkerhet og beredskapsplanlegging ved Universitetet i Tromsø.

– Jeg har mye praktisk erfaring fra eget arbeid, og teoretisk fra opplæringen av de fremtidige beredskapssjefene i Norge. Dette har jeg forsøkt å kombinere i en bok som kan leses både på et praktisk og et teoretisk nivå.

Boken forutsetter ingen spesiell bakgrunn for å leses.

– Samfunnssikkerhet dreier seg både om erfaring, empiri og fakta: det vi kan lære av tidligere hendelser. Og evnen til å tenke det utenkelige. Samfunnssikkerhet er den hurtigst voksende sektoren i Norge, så det er ikke uventet at dette velter inn over Kommune-Norge nå – ikke minst sett i lys av 22. juli. Og Gjørv-kommisjonen er tydelig på at handling må følge ord, avslutter Furevik.

Kvantitativ kvalitet Det er mange som sliter med å bruke kvantitativ metode og statistikk. Det medfører selvfølgelig både gale og rare tolkninger av data. Ottar Hellevik­ har siden 1960-tallet arbeidet iherdig med å øke studenter og forskeres kunnskap på feltet. Professor Tor Midtbø tilhører en yngre generasjon og har entusiastisk tatt fatt på formidlingsoppgaven.

Han har allerede utgitt boken Regresjonsanalyse for samfunnsvitere og er nå aktuell med Stata – en entusiastisk innføring.

Stata er statistikkprogrammet selv de som mis­ liker statistikk kan like, ifølge Midtbø. Stata gjør det vanskelige enkelt! Han fremhever i boken at Stata

kjennetegnes av elegante løsninger på kompliserte problemer. Stata gjør databehandlingen enklere, teknikkene er flere, analysene er raskere, utskriftene blir klarere og de grafiske presentasjonene blir penere.

Midtbøs begeistring for Stata er ikke motivert ut fra annet enn at han håper og tror at kvaliteten på forskeres bruk av statistikk nå kan øke. Boken er skrevet som en invitasjon for de som ikke har noen, eller bare overfladisk, erfaring med Stata.

Det er ingen generell metodeinnføring, så en viss kjennskap til kvantitativ metode er en fordel. Boken skal inspirere til de første skritt mot å bruke Stata.

Det er Midtbøs pedagogiske erfaring at det ikke er

nok å lese om statistikk, den må rett og slett praktiseres. Det medfølger derfor nedlastbare filer med eksemplene i boken; www.nettressurser.no/stata

Stata En entusiastisk innføring Tor Midtbø 978-82-15-01958-1 Kr 279,-

Klartekst 2/12

5

Undervisning

Ungt demokrati Demokratilæringen i norsk skole dreier seg altfor ofte om formelle­systemer. Undervisningen bør i større grad dreie seg om viktige spørsmål som elevene er opptatt av.

Tekst: Anne-Lise Aakervik / ill: scandinavian stockphoto / YURI ARCURS

Dagens ungdom har et dobbelt forhold til demokrati og politikk. På den ene siden er de relativt fornøyde med det norske demokratiet, samtidig er en del både kritiske og misfornøyde. Vi ser også at valgdeltagelsen er synkende. Dagens ungdom er mer beredskapsaktivister fremfor organisasjonsmennesker – det vil si at de engasjerer seg hvis det dukker opp noe de synes er viktig nok. Dette viser viktigheten av å skape interessante arenaer for ungdom til å diskutere demokrati og politikk.

Som et svar på dette har Trond Solhaug, statsviter og pedagog tilknyttet Program for lærerutdanning i Trondheim, og statsviter Kjetil Børhaug, tilknyttet lektorutdanningen ved Universitetet i Bergen, skrevet boka Skolen i demokratiet – demokratiet i skolen.

– Skolen må bli mer engasjerende, diskuterende og gi rom for konfliktfylt stoff, sier Solhaug.

Skjørt

Kunnskap er viktig. Demokrati er ei skjør plante

som er avhengig av deltagelse; dersom få deltar, får makthaverne fritt spillerom. Og det skjer fort.

Demokratisk makt og kontroll ligger i at folk deltar i diskusjoner, valg og politikk. Skolen skal ikke bare drive valgundervisning, skolens oppgave er å utdanne deltagende, kritisk tenkende medborgere.

Mye undervisning og dagens lærebøker har en tendens til å være formelle, og konsentrere seg mer om systemer som Storting og styringsverktøyer.

De har ofte en beskrivende fremstilling som er lite problematiserende. Mange lærere er riktignok flinke til å gi temaet innhold med aktuelle saker som skaper diskusjoner, men det er stor variasjon. Det er behov for at skolen blir mer aktuell og engasjerende for elever, sier Solhaug.

Politisk kyndighet

I et demokrati er det viktig å ha kunnskap om både systemene og det menneskelige i et demokrati. Engasjement skaper konflikter, valg og politiske meninger.

– Skolen kan selvsagt ikke ta alle sakene, men lærerne må være orienterte i den politiske debatten, og kunne velge ut saker som kan fungere som gode eksempler, og som kan engasjere elevene. Politisk kyndighet (political literacy) er en viktig term i denne sammenhengen. Ungdom bør tilegne seg en politisk kyndighet som gjør at de forstår betydningen av deltagelse. Dagens ungdom er engasjerte, men på en annen måte enn før, noe skolen må evne å møte, sier Solhaug.

Skolen i demokratiet – demokratiet i skolen Trond Solhaug og Kjetil Børhaug 978-82-15-02050-1 Kr 349,-

Musikalsk utvikling Musikk er viktig for utviklingen av hele mennesket, og bør ha en egenverdi fremfor å bli brukt som en metode for andre utviklingsområder.

Tekst: Anne-Lise Aakervik

− I et sosialt samspill mellom små barn kan vi registrere at det foregår mye musikk, ved at barna sender signaler mellom hverandre i form av lyder og rytmer, og med det tar de hverandres perspektiv. Dette fordrer at man observerer de minste barnas kommunikasjon og lek med «musikkbrillene» på, sier førstelektor Morten Sæther ved Dronning Mauds Minne – høyskole for førskolelærerutdanning.

Barnet og musikken, 2. utgave Innføring i musikkpedagogikk for barnehagelærerstudenter Morten Sæther og Elin Angelo 978-82-15-01961-1 Kr 359,-

6 Klartekst 2/12

For å gi framtidas barnehagelærere nye perspektiver på musikk, musikalitet og musikalsk utvikling hos de minste av de minste i barnehagen, har førstelektor Morten Sæther og universitetslektor Elin Angelo skrevet boken Barnet og musikken – innføring i musikkpedagogikk for barnehagelærerstudenter.

Musikk og musikalitet

– Barn kommuniserer med hele kroppen – også med stemmen. De laller og synger gjerne om seg selv og koser seg med sangen eller søker oppmerksomhet eller samtaler gjennom stemmens muligheter i klangdynamikk og tonehøyde, sier Sæther. I et slikt perspektiv er ikke barns musikalitet dårligere enn den profesjonelle musikeren. Fra et relativistisk perspektiv handler ikke musikalitet om spesielle evner eller talenter for å synge og spille. Vi knytter ikke musikalitet til ferdigheter – men til evne eller behov for å uttrykke eller oppleve musikk. Og det behovet har vi fra fødselen av. Det er dette Sæther og Angelo mener bør få større plass i barnehagens musikkpedagogikk.

– Hvordan skjer barns musikalske utvikling?

– Barns musikalske utvikling knyttes til alle ut­viklingsområder. Det musikalske området kommer til uttrykk i kommunikasjon, lek og aktivite-

ter der barnet gjerne er i flytsonen. Hvordan man forstår begrepet musikk, har også betydning for hvordan man ser på musikalske utvikling. Har man et for snevert syn på musikk, blir det vanskelig å observere barns utrykk som musikalske. − Vårt budskap til barnehagelærerstudentene er at de skal skape en arena hvor musikken står sentralt.

En god pedagog legger vekt på barns egne ideer og trekker dem inn i skapende prosesser. Musikk har en egenverdi. I dag ses kunst og kulturfagene altfor ofte på noe som man gjør ved siden av de «viktige» fagene. Musikk blir ofte begrunnet som en metode for å styrke ferdigheter som språk og motorikk. Vi ønsker at musikk i barnehagene skal være et mål i seg selv.

Journalistikk

Journalistikk

I nettbrettets tid Hva skjer med journalistikk i en turbulent tid hvor vi leser nyheter på andre måter enn før? Boka Nytt på nett og brett er en optimistisk statusrapport for journalistikk, med fokus på hvordan endringene­byr på muligheter, ikke hindringer.

Tekst: Marte Stapnes / ill: scandinavian stockphoto / T. H. BRAKSTAD

Internett kom inn som en svart svane, og snudde opp ned på hele journalistikken. En svart svane er en hendelse som ligger utenfor hva man kan forvente, fordi ingenting av det vi har sett før, varsler oss om at noe slikt er mulig. Men redaktør Martin Eide går ikke med på at Internett betyr at vi må se på journalistikk med dystre øyne. − Med denne boka har vi laget en optimistisk tilstandsrapport for norsk journalistikk. Både for de som driver med det, og for avislesere som interesserer seg for hvilken vei utviklingen går. Den svarte svanen har ikke tatt livet av journalistikken. Det har snarere gjort den til en spraglete fugl.

Nyorienteringer

Med utgangspunkt i et forskningsprosjekt ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen har redaktørene Eide, Leif Ove Larsen og Helle Sjøvaag samlet tekster fra 17 ulike bidragsytere som tar for seg ulike fenomener, eksperimenter eller tendenser innenfor journalistikken.

Eide mener boka handler om noen grunnleggende spørsmål. Hva er journalistikk i dag, og hvordan bør den være? − Vi lever i en fascinerende tid. Vi fokuserer på journalistiske nyorienteringer, ikke på journalistikkens fall. Vi er opptatt av de strukturelle, teknologiske og ideologiske endringene som skjer på feltet, og ser på noen eksperimenter som gjøres innenfor ny journalistikk. Hvorfor er det så vanskelig å tjene penger på nettjournalistikk? Hvordan endres journalistens profesjonelle praksiser? Hvilken verdi har

borgerjournalistikk? Vi ser nærmere på forholdet mellom profesjonelle og amatører.

– Og hva er forholdet mellom dem? − Det går an å være for borgerjournalistikk og samtidig slippe amatører til, men jeg mener det er viktig å ta vare på ideen om profesjonalitet. Journalistene må dokumentere at de kan noe mer og annet enn den jevne borger.

Papiravisen

– Hvilke innvirkninger vil disse endringene ha på leseren? − Leseren har allerede andre lesevaner enn før.

Men på sikt kommer det an på hva som skjer med papiravisen. Svein Egil Omdal antyder at papiravisen vil bli stående, men mer fragmentert. Aviser vil bli noe for eliten. Det er et reelt problem hvis lesere etter hvert bare går til sine meningsfeller, og at samfunnsdebatt blir noe for spesielt interesserte. Men det er åpenbart at folk ikke vil la seg by hva som helst, og at det finnes et genuint krav om kvalitet.

– Det gjelder å identifisere hva som er døgnfluer, og hva som vil være med fremover. Det er lett å stirre seg blind på det aktuelle, men vi forsøker å sette slike nye fenomener inn i en historisk kontekst, og fokusere på tendenser vi tror vil vare.

Prinsippfast

Optimismen til side, Eide medgir at journalistikken står overfor noen reelle problemer. − Det er lett å snakke om demokratiske muligheter ved nye plattformer, men det er klart det er en utfordring for journalister å stå imot kommersiell styring når suksess tilsynelatende måles etter antall klikk.

Men han holder fast på at det viktigste er at prinsippene rundt journalistikk består. At journalister fortsatt har et samfunnsoppdrag, og at det er mulig å tjene penger på kvalitetsjournalistikk også i fremtiden. − Det viktigste er at journalistikken består, ikke at den på liv og død kommer på papir.

De nye forskerne

Boka inkluderer også korte oppsummeringer av andre forskningsresultater. − Vi har inkludert funn fra ferske masteropp­ gaver. Det foregår forskning på mer enn du skulle tro, og masteroppgavene har en tendens til å forsvinne inn på universitetsbibliotekene eller i arkivet.

Men det er mye original forskning som trekkes frem og settes inn i en større sammenheng.

– Hvordan skriver man om et felt i så dramatisk endring som journalistbransjen?

Nytt på nett og brett Journalistikk i forandring Martin Eide, Leif Ove Larsen og Helle Sjøvaag (red.)

978-82-15-02074-7 Kr 329,-

Etikk takk Etikk er et fagområde som lenge har vært i vinden.

De siste årene har faget også blitt en del av de fleste økonomiutdanningene. Det sies at verden er blitt mindre, og kunnskap om etiske problemstillinger har blitt viktig innenfor både næringsliv og finansverden. Nå kommer to etikkbøker skrevet av forfattere som er tilknyttet Handelshøyskolen BI.

Øyvind Kvalnes har med boken Etikk og samfunnsansvar skrevet en poengtert og intelligent innføring i etikk og samfunnsansvar, tilpasset etikkutdanningen innen økonomi- og administrasjonsfagene.

Yrkesetikk. Utfordringer for næringsliv og finans er en praktikerbok skrevet av Kristian Alm. Boken vil øke lesernes etiske bevissthet som yrkesutøvere.

Klartekst 2/12

7

«Egentlig burde norsk økonomi kommet styrket ut av første verdenskrig»

Portrettet

einar lie EINAR LIE (f. 1965) er oppvokst i Oslo og Bærum. Han er cand.polit. (sosialøkonomi) ved Universitetet i Oslo, og dr.philos. (historie) ved samme sted. Han har hatt forsknings­ opphold ved INSEE Paris, Lancaster University og University of Oxford. Mellom 1991 og 2005 var han forsker ved TMV-senteret, senere TIK-senteret. I 2006 ble han professor i økonomisk historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo. Nå er han aktuell med boken Norsk økonomisk politikk etter 1905.

Fullføreren Einar Lie er akademiker, men ikke av den distré eller eksentriske varianten. Han er disiplinert, strukturert og gjennomfører det han starter på. Dessuten er han historikeren som mener det er begrenset hva vi kan lære av historien.

Tekst: Marte stapnes / Foto: morten brakestad

Blindern bader i kald høstsol, og bare de ivrigste studentene har rukket å ta fatt på dagen. Vi møter Einar Lie på hans kontor i P. A. Munchs hus. Lie i pent strøket skjorte og inne på et kontor nesten fritt for bøker og papir. − Jeg har et annet kontor hvor alle tingene mine står, forsikrer han, før vi rekker å flagge bekymring over mangel av akademikerkaos på pulten hans. Men etter å ha snakket med ham mistenker vi at akademikerkaos ikke er hans modus operandi.

Den egalitære staten

Lie har skrevet flere tykke bøker om økonomisk politikk, Finansdepartementet, statistikk og næringslivshistorie. All kunnskapen han har ervervet opp gjennom årene, har kulminert i hans nyeste bok om norsk økonomisk politikk. − Jeg har tidligere skrevet spesialisert og langt, men dette er mer tilgjengelig for folk som ikke nødvendigvis kan så mye om feltet. Det holder at leseren har en interesse for temaet. Mange skremmes av økonomi, men dette handler om politikken – med det økonomiske virkefeltet i sentrum.

– Hvordan har økonomisk politikk utviklet seg over tid? − I de siste hundre år har det skjedd en endring i synet på statens rolle i økonomien. Fra førtitallet av hadde man større tro på en planleggende, styrende stat. Først på midten av 70-tallet gikk man i en mer deregulerende, liberaliserende retning.

Lie forteller at noe av det som har særpreget norsk økonomisk politikk mest, er et sterkt krav om det egalitære, et større krav om likhet her enn i andre land.

Og at det har vært et gjennomgående positivt og pragmatisk syn på staten. − I Norge har det vært en viss skepsis til fortetning av makt i næringslivet eller det private. I motsetning til Storbritannia og USA, hvor man har vært kritisk til politisk og byråkratisk makt og tenker at det egentlige og det sunne ligger der ute i det private og i næringslivet. Sånn tenker man slettes ikke i Norge.

En skulle tro synet på staten ble svekket av store oljeinntekter de siste to–tre tiårene, og av en liberaliseringstrend på mange andre områder. Men interessant nok har statens rolle i økonomien blitt forsterket snarere enn svekket.

– Kan den økonomiske veksten tilskrives noen spesielle personer i historien?

− Nei. Jeg synes veldig få er uerstattelige i norsk historie. Det har vært få valg i norsk sammenheng hvor det har skjedd et regjeringsskifte som har ført til en helt annen kurs i økonomisk politikk. Men det er klart noen har blitt viktige gjennom rollen de har hatt. Einar Gerhardsen blir sett på som viktig for den stabile perioden etter krigen, men de hadde også stabilitet i andre nordiske land, og i andre etterkrigssamfunn. Uten Gerhardsen ville vi kanskje hatt en annen tung sosialdemokrat i samme funksjon.

Men Willoch var viktig for utformingen av høyrebølgens politikk på åttitallet.

Og det er nok vanskelig å se hvem som kunne tatt Gro Harlem Brundtlands rolle i utformingen av norsk økonomisk politikk fra midten av samme tiår. Hun er en spesiell politiker som viste seg som pragmatisk, gjennomføringsdyktig og flink til å organisere og få store ting gjort. Men så begynte hun også som statsminister i en periode med veldig store økonomiske utfordringer, og det er et godt utgangspunkt for å gjøre mye.

Historien lærer oss lite

– Så hvorfor har det gått økonomisk godt i Norge? − Politikerne makter å gjøre store kraftfulle snuoperasjoner før det er for sent. Her er det stor politisk vilje til å rydde opp. Det har vi sett flere ganger.

Det hjelper at det har vært gjennomgående stor konsensus i norsk økonomisk politikk. I opptakten til valgkamper forsøker partiene å trekke seg så langt unna hverandre som mulig, men i praksis er den økonomiske politikken relativt lik. Så i krisesituasjoner har det vært ganske lett å lage tverrgående allianser.

Et eksempel Lie trekker frem på et godt økonomisk grep, er handlingsregelen for bruk av oljepenger. – Den var det bred politisk enighet om, og det er en imponerende løsning med veldig klare retningslinjer for hvordan man skal håndtere oljepengene, sier Lie som likevel presiserer at det har blitt gjort mye galt i økonomisk historie også. Han kaller for eksempel første verdenskrig en katastrofe i økonomisk forstand. − Europa var i krig, mens Norge, som hadde mye sjøfart, tømmer og fisk, sto utenfor. Egentlig burde norsk økonomi kommet styrket ut av første verdens­krig. I stedet kom vi ut med et nesten ødelagt Klartekst 2/12

9

Portrettet

pengevesen, og en enorm statsgjeld ingen hadde oversikt over. Der ble det tatt veldig lite gjennomtenkte beslutninger på en rekke områder. Det var mangel på styring og oversikt.

– Kan vi lære av disse opp- og nedturene? − Noen mener at man kan se til historien for å se hva man skal gjøre og ikke gjøre, men jeg er litt skeptisk. Vi lærer egentlig ikke så veldig mye av historien.

Som regel når noen sier: «Er det én ting vi kan lære av historien, er det…» så kommer det som regel noe veldig dumt etterpå. Situasjoner, rammevilkår og betingelser endrer seg så mye at vi sjelden kan trekke direkte lærdom fra konkrete beslutninger. Men samtidig, som min lærer Francis Sejersted sier: «Vi kan ikke lære av historien, men vi har ikke noe annet enn historien å lære av».

Veien til historie

Det var ingen selvfølge at Lie skulle havne hvor han er i dag. Han var en skole­ flink elev, men kom ikke fra noe akademikerhjem. Hans far var høyskoleutdannet økonom, men det var få med høyere utdanning i slekten. − Det var vel som de fleste her i landet før utdanningseksplosjonen, at det ikke var så mange med høyere utdanning. Jeg overvar en gang en disputas hvor doktoranden hadde fire besteforeldre med doktorgrad. Det må være norgesrekord, tror jeg. Han må være den eneste i hele landet.

Lie var samfunnsinteressert, og begynte å studere samfunnsøkonomi. Som student fikk han plass på Senter for teknologi og menneskelige verdier (TMV) under Francis Sejersted, og ble dratt med i et prosjekt om Finansdepartementets etterkrigshistorie under ledelse av Tore Jørgen Hanish. Begge herrene beskrives av Lie som inspiratorer for hans videre karriere. − Etter å ha levert doktoravhandlingen i historie skulle jeg egentlig ut og finne en ordentlig jobb. Men jeg fikk flere interessante prosjekter, og interessen vokste. Karrieren var ikke planlagt. Litt som historien selv, ting skjer, en blanding av at noe har retning og tyngde, og så dukker det opp uforutsette ting underveis.

Så hvorfor landet han på historie? Lie trekker frem særlig to ting som har vært fascinerende ved historiefaget og materialet for boken han nå utgir. − Det ene er at både politikere og økonomer har en tendens til å mene at teoriene eller forståelsene de sitter med, er allmenne og ikke tidsbestemte. At ting blir som de må være. Men går man til historien, ser man at sånn har det vært til alle tider, at man legger bak seg det man oppfatter som misforståelser. Jeg synes det er viktig å vise at denne måten å reflektere på er noe som går igjen.

Tidligere har man også sittet med sine absolutter, men også disse absoluttene er temporære, og der mener jeg vi kan lære noe av historien. Det andre som har vært interessant å vise, er at politikk er preget av tradisjoner og fortiden på en mye tyngre måte enn mange er oppmerksomme på. Det er det man lærer av historien, ikke hvordan man skal løse ting, men hvordan det folk tenker nå, bygger på det folk har tenkt og gjort før, på tungt opparbeidede materielle strukturer, prinsipper for å kategorisere ting og fenomener, og systemer for å samle informasjon omkring disse kategoriene.

en slik vifte som er nedfelt i en kjøkkenøy og kan heves og senkes. De er litt dyre, og det fins forskjellige typer. Derfor har jeg naturligvis måttet sette meg inn i sakene. Så jeg har sett på type, pris og størrelse, og hvordan det passer til stekeovnen og platetoppen som skal inn. Og så måtte jeg naturligvis tenke på hvordan luftekanalen skulle legges i sokkelen på kjøkkenøya, hvor utluftningen skulle være, hvilke løsninger som tar mye og lite av skuffedybden på baksiden.

Så må støy, utluftningskapasitet og driftssikkerhet vurderes. Jeg bruker nok urimelig mye tid på slike ting. Familien var en helg i Sverige for å slappe av, og jeg brukte kveldene til å lese tyske, britiske og amerikanske forbrukertester på nett. Akkurat på benkventilatorer tenker jeg nå at jeg har veldig høy kompetanse. Så hvis noen lurer på hvilket merke som er å foretrekke, skal de bare ta kontakt, jeg er klar for en dybdesamtale.

– Går grundigheten på bekostning av gjennomføringen? −Nei, jeg tror egentlig ikke det, ulempen er nok heller at jeg lager mye mas for meg selv og mine omgivelser. Men jeg synes det er morsomt å planlegge og gjennomføre. Jeg har det samme forholdet til forskning. Jeg kan bruke mye konsentrasjon og intensitet på problemer eller spørsmål som i den store sammenheng kanskje ikke er så viktige. Og jeg blir grepet av det. Men jeg liker ikke å leve med halvferdig arbeid. Jeg har få ufullendte manuskripter i skuffen.

I tillegg til å være en som får ting ferdig, kan han også rapportere at han får ting ferdig i tide. Lie forteller, litt beklemt, at han normalt har ting ferdig i god tid før tidsfrister. Foredrag skal helst være klare et par dager før de skal holdes, noe kan jo komme i veien dagen før. − Vi var på et lederkurs for ikke lenge siden, og satt til bords med god mat og pratet om hyggelige ting som var viktige både i våre egne og i universitetets liv. Jeg unnskyldte meg og gikk fra bordet i titiden om kvelden. Ved frokosten neste dag spurte en kollega om jeg ikke var helt i form, og jeg forklarte at jeg hadde et foredrag som måtte gjøres ferdig, men nå var det på plass. – Å, er det noe du skal holde i dag, det da? spurte han. Og til hans forbauselse sa jeg – Nei, det er noe jeg skal holde i morgen. Jeg kan ikke sitte i dag med det.

Jeg har ikke en veldig god begrunnelse for hvorfor jeg ikke kunne gjort det den dagen, men jeg tar det heller sent på kvelden, selv etter noen glass rødvin.

Da vet jeg at det er i orden, sier Lie og tilføyer: – Jeg mistenker nok i slike situasjoner at jeg har et overdrevet behov for kontroll med det jeg selv skal gjøre. Andre driver kanskje på mer avslappet vis, hvor de ikke blir borte fra desserten når det er som hyggeligst, for å skrive et foredrag som skal holdes to dager etterpå, hvor de egentlig har full kontroll. På dette området er jeg nok ikke noe eksempel til etterfølgelse.

– Du jobber mye − skulle du gjerne hatt mer tid til andre ting? − Folk sier alltid de skulle hatt mer tid, til å lese klassisk litteratur eller slike ting. Jeg leser en del bøker og ser en del film, men det jeg gjør for lite av er å se på tv. Jeg skulle gjerne sitte stille og se mer trash på tv, sånne serier alle snakker om og som er vel så viktige for vår samtidsforståelse som de bøkene næringslivsledere i Dagens Næringsliv har på nattbordet sitt. Men det blir lite av det, egentlig.

– Så til slutt, hvordan kommer det til å gå med økonomien fremover?

– Nå er Norge i en situasjon hvor vi har oljepenger og bruker en del av dem.

På et tidspunkt vil vi få mindre oljeinntekter, og blir nødt til å bruke mindre.

Skulle man forlenge de lærdommene jeg formulerer i boken, vil det gå for lang tid før staten klarer å stramme inn på pengebruken. Men når det først skjer, vil det gjøres ganske hardt og kraftfullt. Det vil være helt i tråd med de historiske lærdommene. Men som sagt, vi kan lære veldig lite av historien, så det kan godt tenkes at dette går helt annerledes.

«Akkurat på benkventilatorer tenker jeg nå at jeg har veldig høy kompetanse»

Den grundige

Selv om Lies valg av karriere ikke var nøye planlagt, er det svært lite ved hans person eller arbeidsmåte som fremstår som tilfeldig. Han ordlegger seg presist og nøkternt, og beskriver arbeidsmetoden sin som konsentrert og disiplinert. − Jeg er nok en ganske planmessig type, og gjennomfører vanligvis de mål jeg setter meg. Og kan kanskje overdrive på noen punkter.

– Har du et eksempel?

– Vi pusser opp kjøkkenet hjemme, og vi skulle bestille en benkeventilator, 10 Klartekst 2/12

Familien

Familiefokus i 40 år Tidsskriftet Fokus på familien har eksistert i førti år og er det sentrale fagtidsskriftet for familieterapi i Norden.

Siden oppstarten i 1973 har tidsskriftet formidlet fagartikler om teori, forskning, praktisk-kliniske erfaringer og debatt innen familieterapifeltet. I oppstarten var det overlege Hans Jørgen Holm fra Modum Bads Nervesanatorium og Albert Assev fra Kirkens Familierådgivning som var redaktører.

David Kvebæk fungerte som redaksjonssekretær og pådriver. Fokus på familien ble startet for å fremme bedre behandlingspraksis i et familieperspektiv, for å samle et fagfelleskap og for å invitere til forskning. Tidsskriftet var det første i sitt slag i Europa.

Interessen for å samle Skandinavia og Norden i et fagfellesskap var uttalt fra starten, og overgangen fra et norsk til et nordisk tidsskrift gikk gradvis.

Universitetsforlaget tok over som utgiver i 1983.

I dag er det Hans Christian Michaelsen fra Diakonhjemmets høgskole og Ella Kopperud fra Familiekontoret i Aust-Agder som er tidsskriftets redaktører. Tidsskriftet er tverrfaglig og henvender seg derfor til profesjonsutøvere innen mange fagfelt, særlig psykologer, sosionomer, psykiatere, prester, sykepleiere og pedagoger. Dette er en av grunnene til at artiklene i dag spenner over en sjangerbredde fra fagfellevurderte artikler, fagartikler og faglige essays til mer praksisnære fortellinger. Med sitt nordiske fokus har tidsskriftet valgt å publisere tekster på norsk, svensk, dansk og engelsk.

Fokus på familien utgis i samarbeid med Kirkens

Familievern, Modum Bad, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Norsk Forening for Familieterapi (NFFT), Svensk forening for familieterapi (SFFT), Dansk forening for systemisk terapi og konsultasjon (STOK), og den finske foreningen for familieterapi.

Fokus på familien Nordisk tidsskrift for familieog relasjonsarbeid Fire nummer i året Institusjon: kr 899,Privat: kr 498,(e-abonnement inkludert)

Tyske hemmelige tjenester i Norden Professor Tore Pryser er aktuell med boken Tyske hemmelige tjenester i Norden. Der har han gravd frem ny informasjon om tyskernes­ etterretningsvirksomhet i Norden under annen verdenskrig. Pryser har gjennomgått svært mange arkiver, og i Säpoarkivet fant han den tykke personalmappen til Jane Horney­.

Jane Horney (1918-45) var med sin svenske far og danske mor en kvinne med kontakter i mange leire. Egentlig het hun Ebba Charlotte Granberg. Hun ble likvidert og senket i Øresund 20. januar 1945. Hennes død er fortsatt omstridt. Danske myndigheter har fastholdt at hun var en farlig tysk agent. Svenske myndigheter er ikke så sikre på det.

Klartekst 2/12 11

Digitale tjenester

idunn.no – en kilde til kunnskap

Kommentarutgaver.no Tekst: Marte Stapnes

Har du spørsmål om arv? Lurer du på hvilke rettigheter du har til å skjære ned naboens bjørk som strekker seg over på din eiendom? Eller jobber du med juss og trenger utdypende informasjon­om rettsbildet?

På nettstedet kommentarutgaver.no finner du nå 16 titler fra Universitetsforlagets blå bok­ serie med lovkommentarer. Lover revideres og ny rettspraksis kommer til i et høyt tempo, noe som krever hyppige revisjoner av lovkommentarene. Løsningen har blitt et eget nettsted med bøkene i digitalt format.

Universitetsforlagets lovkommentarer er anerkjente oppslagsverk for alle som jobber med juss.

Samlingen dekker de største og mest brukte rettsområdene og er skrevet av noen av landets mest respekterte eksperter.

Kommentarerutgaver på nett • Arveloven • Dyrevelferdsloven • Gjeldsbrev- og deponeringsloven • Helseregisterloven • Inkassoloven • Odelsloven • Opplæringslova • Petroleumsloven • Plan- og bygningsloven • Straffeloven • Straffeprosessloven • Tvangsfullbyrdelsesloven • Tvisteloven • Utlendingsloven • Vegtrafikkloven • Voldgiftsloven

12 Klartekst 1/12

Digitale fordeler

Bøkene som ligger på nett blir jevnlig oppdatert av forfatterne, og stadig flere titler kommer til.

Tjenesten inneholder nå over 13 000 søkbare juss-boksider og 160 000 lenker til rettspraksis, lover, forarbeider og juridiske tidsskrifter. Hensikten med kommentarutgaver.no er å gjøre det enkelt å finne frem til relevante lovparagrafer, forarbeider og rettsavgjørelser. Faglitteraturen, både i tidsskrifter og bøker, blir i økende grad gjort digitalt tilgjengelig. Foreløpig er det den rene forskningslitteraturen og profesjonens brukslitteratur som har hatt størst gjennomslag.

Og det er nettopp i dette bildet at den juridiske litteraturen er så ettertraktet i digital form. Trolig er juristers tidspress og den økende fagspesialisering med på å bidra til at den digitale overgangen nå synes irreversibel.

Samarbeid med Lovdata

Universitetsforlaget samarbeider med Lovdata om lenking mellom tjenestene. Dermed kan den oppdaterte lovteksten leses til en hver tid. Det er også tydelig markert hvilke endringer som har blitt gjort i lovtekst eller kommentarer. Brukeren kommer raskt frem til lovparagrafer, forarbeider og rettsavgjørelser ved å klikke på lenken som tar en direkte til det aktuelle dokumentet i Lovdata Online. Tilsvarende har Lovdata lagt inn lenker til kommentarutgaver.no.

Tekst: Marte Stapnes / ill: thorbjørn jahr

Med tilgang til godt og kvalitetssikret lesestoff finnes det noe for enhver – uansett hvilket fagfelt du interesserer deg for.

Tidsskrift lages på samme måte som før; med en hardt­ arbeidende redaksjon som skaffer og kvalitetssikrer forskningsstoff og fagartikler. Men muligheten til å lese tidsskrifter digitalt åpner for en langt rikere leseopplevelse.

Nytt og gammelt

Nettstedet idunn.no er en database for tidsskrifter lansert i 2004. I dag har siden vokst til å inneholde 49 tidsskrifter innenfor ulike fagområder som pedagogikk, juss, helse- og sosialfag, samfunnsfag, humaniora, økonomiske fag og naturvitenskap.

Her publiseres nye utgaver av tidsskriftene samtidig som de kommer ut på papir. Dessuten ligger eldre utgaver av tidsskriftene inne som også kan leses og søkes i. De fleste tidsskriftene har rundt ti hele eldre årganger på idunn.no, som betyr at det totalt ligger tusenvis av artikler her inne.

Nytteverdi

Det er mulig å søke på tvers av alle tidsskriftene for å finne stoff man leter etter, og man kan abonnere på søkeord og få beskjed når nye relevante artikler publiseres. Det er også mulig å registrere seg og få beskjed når et nytt nummer av et tidsskrift kommer på idunn.no. Å lese tidsskrift er å lese langt og grundig om tema som opptar deg. Med mange tidsskrift tilgjengelig digitalt på et sted, er det enklere å lese mer målrettet og å bruke dette som arbeidsverktøy i forskningen. Og for den som vil lese for kunnskapens skyld.

Basens navn er hentet fra den norrøne gudinnen som ga æsene deres mest dyrebare skatt, epler som ga evig ungdom – Idunn står for det fornyende og foryngende. Med digitale tidsskrifter holdes gamle og nye nummer evig tilgjengelige.

hva er-serien

Vonde greier

Hva er smerte? Svaret er mer enn at det bare gjør vondt. Egil Fors utdyper temaet i sin nye bok.

Tekst: THOMAS REINERTSEN BERG / ill: scandinavian stock photo / lasse kristensen

Det er ikke til å unngå at man føler det gjør litt vondt her og der når man leser hva er SMERTE av Egil Fors. Litt i låret, litt i nakken, og kanskje svir det litt i den tørre huden på håndbaken. Fors må le.

– Det stemmer nok, for du er vant til å oppleve smerte, og å lese om det kan fremkalle følelsen, sier han. Selv har han opplevd stresshodepine, vond rygg, stive skuldre og fingersmerter mens han har skrevet.

Kroniske smerter

– Men smerte er smerte – innbilt eller virkelig?

– Det er kanskje overraskende å høre at smerte er en subjektiv opplevelse, men ingen kan si det er innbilt om en person føler smerte, sier Fors, som er overlege ved St. Olav i Trondheim og har en doktor­ grad i smerte.

Som eksempel bruker han en kvinne som ikke følte smerte selv om hun hadde en kniv stående i nakken. Grunnen var at hun var i psykisk sjokk.

I den andre enden av skalaen hadde en kvinne store smerter fordi en spiker hadde gått tvers gjennom skoen hun gikk med – helt til det viste seg at den hadde gått mellom tærne hennes.

– Det leder oss over til følgende: Hvorfor ligger Norge øverst på Europa-statistikken for opplevde kroniske smerter i befolkningen?

– Vi vet faktisk ikke sikkert, svarer Fors. Men det er ikke genetisk. Smerteterskelen vår er den samme som hos briter og spanjoler. Det kan se ut som at det er mer smerte i nordligere strøk enn sørlige, men når det gjelder årsaken til dette, er jeg på tynn is.

En viktig sans

Det er også individuelle forskjeller på hvordan vi opplever smerte. Enkelte, som toppidrettsutøvere, kan være særs gode på å undertrykke smerte, mens

andre ikke tåler så mye. Men det er ikke slik at de som tåler mye, er «flinkere» enn de andre. – Smerte er kanskje den viktigste sansen vi har. Uten den kan vi jo for eksempel risikere å fryse i hjel.

Et eget kapittel er viet smertemyter. Hjelper det å legge seg ned når man har vondt i ryggen? Er det mange som bruker smertestillende i dagens Norge?

Og det journalisten lurer mest på: – Hjelper det å blåse på når et barn har vondt?

– Ja, det gjør det. Det ene er at blåsingen stimulerer og aktiverer de såkalte smerteblokkerende nervene, akkurat som når man gnir på noe som er vondt. Det andre er at du gir barnet omsorg, trøst og trygghet, noe som gjør at hjernen blokkerer signalene­fra kroppen.

hva er SMERTE Egil Andreas Fors 978-82-15-01808-9 Kr 179,-

Vakre tall Tekst: THOMAS REINERTSEN BERG / Ill: stian hole

Matematikk er strukturer både til glede og nytte. Og skjønnhet, ifølge Lisa Lorentzen.

funnet strukturen, kan man ofte kjenne den igjen i andre situasjoner, og man kan abstrahere den og generalisere den.

hva er MATEMATIKK er Lisa Lorentzen, professor ved Institutt for matematiske fag på NTNU, sitt bidrag til Universitetsforlagets stadig like populære hva erserie. Og bedt om å svare kort på spørsmålet sier hun: – Om jeg bare får bruke ett ord, svarer jeg struktur. To ord: struktur og nytte. Får jeg tre ord, blir det struktur, nytte og skjønnhet.

– Greit. Hvorfor struktur først?

– Skal man løse et problem, er det viktig å identifisere strukturen i problemet, rendyrke strukturen og utnytte strukturen. Det er akkurat det en matematiker gjør. Det er derfor matematikken har vært så viktig opp gjennom tiden for å løse problemer som navigasjon og himmellegemenes baner, sier Lorentzen.

– Derfor er den også viktig i våre dager, der stadig nye problemer trenger en løsning. Og har man først

Skjønnheten

Dermed har vi redegjort for både strukturene og nytten.

Men hvordan utfolder skjønnheten seg?

– Disse strukturene er jo så vakre, sier Lorentzen.

Det er en ren glede å arbeide med dem. Det er som å se mønstrene i en selburose, ornamental mosaikk, et stykke musikk eller sangakuplatene i japanske templer, som er oppgaver i geometri hengt opp for adspredelse og nytelse.

støter på prosenter i aviser og fjernsyn, og man bør kunne noe for å ha kontroll på sin egen økonomi, sier Lorentzen. – Ikke minst krever mange yrker en viss kunnskap om matematikk, blant annet alle som har med realfag å gjøre. De krever mer og mer kunnskap fordi disse fagene blir stadig mer avanserte.

Til slutt trekker hun frem utfordringene for jordens­fremtid. – Det er viktig at vitenskapsfolk samarbeider for å redde kloden fra klimaendringer og artsutryddelse. Her er det viktig med tallfesting og statistikker. Matematikk er et viktig fag, så grunnleggende for så mange andre ting.

Kunnskap

– Ja vel, så matematikk er både nyttig og vakkert. Men nå da alle har kalkulatorer og datamaskiner, er det nødvendig at alle lærer det?

– Det er det. Alle bør kunne en viss mengde matte for at demokratiet skal fungere, ettersom vi stadig

hva er MATEMATIKK Lisa Lorentzen 978-82-15-02042-6 Kr 179,-

Klartekst 2/12 13

Årets tidsskriftartikkel

Foto: UiO

Klasse og utdanning Marianne Nordli Hansen ble tildelt prisen Årets tidsskriftsartikkel. Hansen er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo og mottok prisen for sin artikkel i Søkelys på arbeidslivet «Finnes det en talentreserve? Betydningen av klasse­bakgrunn og karakterer for oppnådd utdanning».

Dette ønsket vi å vite mer om, så vi spurte prisvinneren: Hva mener du med talentreserve?

Med talentreserve mener jeg at det finnes mennesker med evner og talent som ikke utvikles og kommer til nytte i samfunnet. For en del tiår siden var mange opptatt av at det var et problem at talentfull ungdom fra lavere sosiale klasser ikke tok høyere utdanning. Ideen var at samfunnet tapte på at talent ikke ble brukt. Slike tanker høres sjelden i dag. Man er i stedet bekymret for mangelen på talent i lavere klasser. Mine resultater tilsier at ideen om talentreserve også er aktuell i dag. − På hvilken måte er foreldrenes klasseposisjon viktig for utdanningsvalg?

I artikkelen argumenterer jeg for at foreldrenes klasseposisjon er et utgangspunkt for valg blant ungdom. De sammenligner det de vil oppnå gjennom valg av utdanning, med det foreldrene deres er.

De som har foreldre med høy bakgrunn, vi kan for eksempel tenke på profesjoner som medisin og jus, vil føle at de vil degraderes sosialt sett hvis de velger

noe som de oppfatter som lavere på rang­stigen, som for eksempel håndverker eller lærer. Hvis du derimot har foreldre som jobber i lavtlønnsyrker kan det være attraktivt å bli håndverker eller lærer, også om du har gode karakterer på skolen. − Kan funnene dine være med på å forklare utdanningsvalg til barn av ikke-europeiske innvandrere?

Det er ingen grunn til å tro at disse forklaringene ikke gjelder for barn og barnebarn av ikke-europeiske innvandrere. Tvert i mot har forskning vist at det er liten forskjell mellom innvandrerungdom og norskfødt ungdom når man tar høyde for deres sosiale bakgrunn. utdanningspolitikk

− Gitt dine funn, at sosial bakgrunn har så stor betydning, vil det da være mulig ved utdannings­politiske virke­midler å få til større likhet i unges utdanningsvalg?

Disse funnene gir grunn til å tro utdannings­ politiske virkemidler kan ha en betydelig effekt på sosial likhet. Hvis man tror at ulikhetene i utdan-

ning kun skyldes ulikheter i medfødte evner, er det vanskelig å tenke seg politiske virkemidler. Hvis man tror at de i hovedsak skyldes evneforskjeller som er et resultat av ulik sosialisering, for eksempel at akademikere får flinke barn fordi de i motsetning til foreldre fra lavere sosiale klasser har lest bøker for dem som småbarn, er det også vanskelig å gjøre noe med dette.

Noe forenklet sagt så har denne siste oppfatningen vært utgangspunkt for de politiske virkemidlene som er brukt for å oppnå større likhet i utdanning i Norge. Disse politiske virkemidler har ikke lyktes.

Hvis derimot det er tydelig at ungdom som stiller likt med hensyn til karakterer velger ulikt, kan det tenkes en rekke virkemidler for å endre dette. Jeg tenker på stipendier, opptakskrav til ettertraktede utdanninger, og lignende. Det er en selvsagt oppgave for skolesystemet i de fleste land å bidra til sosial likhet.

Det oppfattes også som selvsagt at det er til fordel for oss alle at evner og talent skal være avgjørende for hvilken stilling du oppnår, ikke at du har en spesifikk sosial bakgrunn. Jeg deler disse synspunktene.

Mye bedre møter TEKST: Anne-Lise Aakervik

Det brukes uhyre mye tid på møter i norsk arbeidsliv. Det innkalles til møter som er uforberedte, som har feil fokus, feil del­ tagere og ikke følges opp. Men fortvil ikke, bedre møtepraksis kan læres.

I arbeidslivet er det ingen annen enkeltstående aktivitet som medfører så stor sløsing med tid og ressurser som møter.

– Vår påstand er at møter med selv litt bevisstgjøring og litt trening lett kan bli det viktigste instrumentet organisasjonen har til disposisjon.

Møtet som instrument er helt forskjellig fra møtet som et tilfeldig og hyggelig treffsted, sier statsviter Harald Stokkeland, som sammen med kunstner og antropolog Jakki Moore har skrevet boka Mye bedre møter.

Alt går på rutine

Harald Stokkeland svarer et høyt og klart: JA! på spørsmålet om det eksisterer dårlige møtekulturer. Å forklare hvorfor, er komplisert.

14

– Det er selvsagt en rekke grunner til at møter er dårlige. Veldig enkelt kan vi si at mange mikser motiver for hvorfor folk skal møtes. Og mange kaller inn til møter ureflektert og rutinemessig.

– Så hvordan skal man rydde opp i dårlige møtekulturer?

– Det er viktig å huske at møtet ikke bør sees på som isolert i tid, men ofte er en del av et lengre løp og en større sammenheng. Tar man ikke høyde for det, er møtet ofte bortkastet.

Anatomien til det gode møtet

Sentralt i boka står de tolv forskjellige møtetypene som forfatterne har identifisert, og som er med på å gjøre møter bedre.

– Disse er det verdt å reflektere over før man innkaller til møte. For eksempel er et kreativt møte ikke det samme som et evalueringsmøte eller et problemløsningsmøte, med andre ord: Et møte er ikke et møte. Her syndes det på ulike måter, sier Stokkeland. Forfatterne fokuserer i tillegg på ni sentrale spørsmål. – Å gå igjennom disse spørsmålene

gir deg en praktisk sjekkliste som alene kan gjøre møtene dine mye bedre, sier Stokkeland.

Fellesskap

– Hvordan bruke møter bevisst for å bygge fellesskap?

Stokkeland sier at møter generelt har et potensial til å bygge opp fellesskapet og gruppetilhørigheten.

Men skal vi hente erfaringer fra boka, peker sosialkulturelle møter seg ut som en god kandidat. Dette er ofte den mest inkluderende møtetypen. Det er klokt å satse på korte innslag av høy kvalitet for å inspirere og gi avveksling som en del av de vanlige rutinene. – Det tar ikke all verdens tid å styrke korpsånden, påpeker Harald Stokkeland.

Mye bedre møter Harald Stokkeland, Jakki Moore 978-82-15-01831-7 Kr 299,-

Utdrag

Vold i hjemmet m den gangen so te n je i e g je t en intervjue far som utsatte en ed For noen år sid m p p o st p. m hadde vok suelle overgre k se g var 12 år, og so o ld o v k sk og psykis oppleve volden te åt m moren for fysi es n en h nta og broren roren for fysisk b g o I tillegg til at je e n n e h så ntte faren og år var hun tvu i n m mot mor, utsa o n n je G . lle overgrep yttet henne fra sk e b a vold og seksue h e rd u b m e at den som den samme so p p o get til å opplev tt e n r a v , en og smerte målet for vold d e v redsler, trusler o h r a v m det. Den so ikke gi jenta den ed m påførte henne er d e n n u k el, g i krise og var ni år gamm n u hans, befant se h a D . rt så m trengte så l, og fortalte o ti it ll omsorgen hun ti e d d a h en n lærer hun innebære slutt e n n gikk jenta til e u k et d at vitende om farens vold, vel oren hennes. for henne og m

Ut i verden

Utdraget er hentet fra Carolina Øverliens bok Vold i hjemmet – barns strategier. Kjernen i boken er 25 barn og unge i alderen 8–20 år og deres historier om volden de har opplevd.

Barneombudet Anne Lindboe har skrevet forord og psykolog Magne Raundalen et etterord i boken.

k

Sex og religion av DAG ØISTEIN ENDSJØ når stadig videre ut. Boken skal nå oversettes til portugisisk av det brasilianske forlaget Gerecao Editorial. Omtrent samtidig vil boken bli utgitt i Bulgaria. Det er det bulgarske forlaget Perseus Publishing House som utgir boken. Tidligere er boken oversatt til engelsk, italiensk, kinesisk, polsk, serbisk og svensk.

Allerede før boken ble utgitt på norsk, så var rettighetene solgt til det svenske markedet.

CAROLINA ØVERLIEN har denne høsten gitt ut boken Vold i hjemmet. Barns strategier. Samtidig ble boken lansert i Sverige av forlaget Gleerups Utbildning.

Reaktion Books i London er også på hugget.

LARS FR. H. SVENDSENs nye bok Frihetens filosofi utkommer i januar, men oversettelsen til A Philosophy of Freedom er allerede i gang.

Det serbiske forlaget Karpos Books har tidligere oversatt både Sex og religion av Dag Øistein Endsjø og hva er FILOSOFI av Lars Fr H Svendsen.

Nå skal de oversette to andre populære titler fra hva er-serien, skrevet av to av Norges fremste fagformidlere og samfunnsdebattanter. Det er CATHRINE HOLSTs hva er FEMINSIME og hva er IDÉHISTORIE skrevet av TROND BERG ERIKSEN­. Bøkene er planlagt å bli tilgjengeliggjort på serbisk i løpet av neste år.

Klartekst 2/12 15

«Balsam för en trött skolledares själ.»

Eva-Stina Sundén i Skolledaren om hva er LEDELSE (Jan Ketil Arnulf) «En fortettet og velstrukturert bok om bevegelse som forutsetning for sosialitet, og om måter å utforske disse fenomenene på, er trolig for studerende i alle helsefag og særlig de av dem som vil begi seg inn i forskningen, en ekte gave.»

Anna Luise Kirkengen i Tidsskrift for den norske legeforening om Movement and interaction. The Sherborne Approach and Documentation (Eline Thornquist) «For en som har arbeidet med sosiale nettverk og mental helse i en årrekke var dette en forfriskende bok… Boken kan og bør leses av et vidt spekter av fagfolk, forskere og også de som på overordnet helse­fremmingsplan ønsker viten om hvordan man kan påvirke psykisk helse på ulike nivåer.»

Tom Sørensen i Tidsskrift for den norske legeforening om Åpne samtaler i nettverksmøter (Torunn Vigrestad og Anne Marit Hellandshølen) «Fra farskapets historie … er en viktig bok som berører­alle som er foreldre og er et vesentlig bidrag til norsk mentalitets- og kulturhistorie.»

Guro Havrevold i Bedre skole om Fra farskapets historie i Norge. 1850-2012 (Jørgen Lorentzen)

LT E TO B

Av Hadia Tajik, kulturminister

Derfor går vi for boklov Jeg er glad for at regjeringen har bestemt seg for å få på plass en boklov. Målet med en boklov er å gi rammebetingelser som gjør at norsk litteratur kan preges av høy kvalitet og rikt mangfold, omfatte nyskaping og bredde og at det skal være god tilgang til litteraturen over hele landet. Det vil med andre ord si at en boklov skal bidra til å oppnå alle de litteraturpolitiske målene. Vi har fått dokumentert at vi oppnår litteraturpolitiske mål bedre enn i friprisland.

Dette må vi ta vare på!

For meg er ytterpunktene i bokens kretsløp de aller viktigste, altså forfatteren og leseren. I friprisland har forfatterne alvorlige problemer med å livnære seg som forfattere. De fleste forfattere i Norge tjener heller ikke særlig mye, men forholdene er bedre. Fastpris på bøker er utgangspunktet for beregning av forfatterens royalty, og utgangspunktet for standardkontraktene mellom forlegger og forfatter.

En boklov skal bidra til at det ikke bare blir utgitt potensielle besteselgere, men at publikum også skal kunne velge smalere litteratur og fra et mangfold av forfatterstemmer. Fastpris gir forlagene et økonomisk spillerom for å bygge forfatterskap og satse på ukjente forfatternavn og debutanter. En forfatter kan gi ut en rekke bøker før et gjennombrudd. For eksempel gav Merethe Lindstrøm ut 14 bøker, og var et relativt ukjent navn før hun i år fikk Nordisk Råds litteraturpris. Bredde i utvalget dreier seg om at folk skal ha tilgang til ulike bøker. Det er bra at vi leser ulike bøker – det er berikende for kultur og demokrati at mange forskjellige tanker spres og diskuteres.

Fastpris på bøker innebærer at bokhandlene må konkurrere på kvalitet og ikke bare på pris.

Erfaring fra andre land i Europa viser at fripris på bøker skjerper priskonkurransen på få titler, mens mangfoldet i litteraturen forsvinner. Dette

fører til at forbrukeren får dårligere utvalg og mindre valgfrihet.

Det er viktig at et bredt utvalg av litteraturen skal være tilgjengelig for folk der de bor. Det vil fremdeles være behov for et mangfoldig utvalg i landets bokhandler, selv om litteratur er tilgjengelig på nett. I en boklov vil vi videreføre et system som sikrer at all skjønnlitteratur påmeldt til innkjøpsordningen blir spredt til bokhandler over hele landet.

En boklov vil også kunne sikre en sunnere konkurranse i bokmarkedet ved å hindre utnyttelse av markedsmakt. Som en forutsetning for mangfold og bredde er det viktig å legge til rette for et marked der også små og mellomstore forlag kan overleve. I en lov har vi et mye bedre utgangspunkt for å slå fast et ikke-diskrimineringsprinsipp. Dette vil kunne hindre at forleggere ikke gir bedre vilkår til egne bokhandler, og at store forlag får bedre vilkår enn små forlag i forhandlinger med de store bokhandlerkjedene.

Kulturminister Hadia Tajik

Foto: Erlend Aas/NTB Scanpix

«Lie vektlegger samfunnsøkonomiske realiteter i større grad enn ideologi når han skal forklare historien om norsk økonomisk politikk. Det er en klar styrke ved boken og gjør den til et solid utgangspunkt for fruktbare samtaler om utformingen av norsk økonomisk politikk.»

Njål Kolbeinstveit på MinervaNett om Norsk økonomisk politikk etter 1905 (Einar Lie)

OR

TA

PO

«Dessuten er boken særdeles velskrevet og leservennlig. […] Foros og Vetlesen har skrevet en særdeles kunnskapsrik og refleksjonssterk bok, en polemisk bok og også en djerv og personlig bok.»

Alfred O. Telhaug i Norsk pedagogisk tidsskrift om Angsten­for oppdragelse. Et samfunnsetisk perspektiv på dannelse (Per Bjørn Foros og Arne Johan Vetlesen)

Kommentar

P

GE

Presseklipp Presseklipp

EN NOR

.

P. P

Returadresse: Universitetsforlaget Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo

ST