Klartekst nr. 2/2006 by Universitetsforlaget

KLARTEKST • DEN USYNLIGE GORILLA SIDE 3

• DILEMMAENES TYRANNI SIDE 6

www.universitetsforlaget.no

Presseklipp

()

«Når Moxnes lykkes, er det fordi han er en velinformert og velorientert forsker, som har inngående kjennskap til ulike elementer i samtidens og fortidens ulike kristendomsuttrykk, og fordi han har glede over å dele kunnskap og åpne perspektiver – også de han selv ikke representerer.» Jan-Olav Henriksen, Morgenbladet om hva er KRISTENDOM (Halvor Moxnes) «Finnes det mer irriterende menneske? Enn hun som forteller deg hva du egentlig sier – eller hva du også sier – når du nettopp har sagt alt med rene ord?» Håkon Gundersen, Morgenbladet i portrettintervju med Marianne Gullestad «Mitt forbilde er Rudolf Augestein, som tok over Der Spiegel etter krigen og holdt det gående til han døde i 2002.» Inge Lønning, avtroppende redaktør (men fortsatt ansvarlig utgiver) av Kirke og Kultur, til Morgenbladet «Dagens medarbeidere vil ikke bare ha ordre, de vil ha begrunnelser. Men ledere som oppmuntrer medarbeiderne til å ta ansvar, må også se at det kan gå for langt. Noen vil raskt bli hyperansvarlige, som tar alle byrder på sin rygg. Andre kan bli så selvstendige at de ikke lenger fungerer i gruppen. Her kommer Aristoteles og den gyldne middelvei inn, sier filosofen.» Øyvind Kvalnes, forfatter av Se Gorillaen. Etikk for næringslivet, i intervju med Gunnar Kagge, Aftenposten «Ifølge onde tunger er Lekestue kroneksempelet på hvor lite barnevennlig Barne-TV kunne være på 60- og 70-tallet. Dette var Barne-TV på voksensamfunnets premisser. Pedagogikk framfor underholdning. Sneglete tempo og billig innpakning. De som var i målgruppa ble siden kjent som «Den ironiske generasjon», og noen vil sikkert hevde at det eksisterer en sammenheng her.» Håkon Larsen, Avisenes Pressbyrå om Karin Hakes bok Historien om Barne-TV

• SPILLEGALSKAP OG BRENNEVINSTØRST SIDE 11

UNIVERSITETSFORLAGETS MAGASIN / NR. 2. 2006

Bør det skrives akademisk litteratur på norsk i Norge? TEKST: KJELL LARS BERGE, PROFESSOR VED UNIVERSITETET I OSLO OG LEDER FOR NORSK FAGLITTERÆR FORFATTER- OG OVERSETTERFORENING

Mens jeg skriver denne korte epistelen til Klartekst, lyser Universitets- og høgskolerådets (UHR) verk «Vekt på forskning. Nytt system for dokumentasjon av vitenskapelig publisering» mot meg fra skjermen bak min egen tekst. «Vekt på forskning» er neppe folkelesning. Det er den vel heller ikke blitt blant dem av folket som burde ha lest den. Det vil si alle dem som skriver akademisk litteratur i landet vårt, og alle dem som gir den ut. Aller helst burde den også bli lest av alle dem som mener de er kunnskapspolitikere og kulturpolitikere, og av alle språkpolitikere – hvem det nå måtte være. Det er nettopp denne teksten som legger til rette for hvordan vilkårene for akademisk bokskriving skal være i framtida, og for hvordan vi ønsker å verdsette våre norske skriftspråk. Et av de mest grunnleggende trekkene i dette dokumentet er at forlagsutgivelser er delt i tre divisjoner, omtrent slik vi plasserer konkurrerende fotballklubber i Tippeligaer, 1. divisjon, osv. Når vi deler fotballklubber i divisjoner, er det vanligvis etter hvor flinke de er til å banke hverandre i 2x45 minutter. Når det gjelder plasseringen av akademiske forlag, er grunnlaget for rangeringene noe mer innfløkt, selv om enfoldige og tabloide sjeler gjerne tenker i retning av konkurranser

“

og sport. Det som er poenget med UHRs rangering, er at det gir mer penger i kassa for forskningsinstitusjonene at forskere ved institusjonen publiserer i den divisjonen som kalles «gruppe 2» enn i den som kalles «gruppe 1». UHR legger opp til en forlagsrangering som systematisk diskriminerer norske vitenskapsforlag og reduserer vitenskapelig publisering på norsk på nasjonale forlag til sekunda vare, dvs. bortkastet forskningstid. Slik har UHR gjort norske forskere til husmenn på egen gård, og omdefinert de fleste norske forlag til pensumtjenester. Selvsagt har ansvarlige norske forskere – og dem er det mange av – reagert mot denne selvpålagte og selvskadende diskrimineringen. Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening for sin del jobber systematisk med politikere fra alle partier og på alle nivåer for å få dem til å ta ansvar og utvikle en nasjonal politikk for faglitteraturen. En slik politikk må bygge på den grunnleggende innsikt at Norge ikke ble verdens rikeste land og en sterk og dynamisk kunnskapsnasjon ved å opptre som en ynkelig stakkar som mener at alle andre er bedre enn en selv. En norsk litteraturpolitikk må ha som premiss at internasjonalisering og faglig kvalitet forutsetter en sterk og offensiv lokal kunnskapskultur og skriftkulturpolitikk. For bokpolitikken innebærer det solide nasjonale forlag med gode redaktører, skikkelig kvalitetskontroll og med en langsiktig strategi for utvikling av gode forfatterskap. Javisst bør det skrives akademisk litteratur på norsk i Norge.

En norsk litteraturpolitikk må ha som premiss at internasjonalisering og faglig kvalitet forutsetter en sterk og offensiv lokal kunnskapskultur og skriftkulturpolitikk.

“

Litteratur er i forhold til andre kunstarter ekstremt inkluderende og omfattende. Den inneholder alt – politikk, psykologi, geografi, osv. – og er samtidig en estetisk disiplin. Den er kunst, kombinert med viktige filosofiske problemstillinger. Portrettet: Per Thomas Andersen

Foto: Morten Brakestad

Redaksjonelt Redaksjonelt

Prisvinner

SLIPP PRISEN FRI?

Den usynlige gorilla TEKST: NILS PETTER HEDEMANN

Den korte høringsrunden er over. Den norske Forleggerforening, Den norske Bokhandlerforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening klarte å enes om en felles høringsuttalelse. Anbefalingen er at man av hensyn til å opprettholde mangfoldet i boktilbudet og salgs-steder som kan tilby dette mangfoldet, bør videreføre nåværende fastprisperiode. Campusbokhandlerne fremhever på sin side at fri pris vil medføre at bybokhandlerne dumper prisen på de bestselgende pensumtitlene, uten å ta ansvar for å selge den smale faglitteraturen. Samskipnadsrådet, som eier campusbokhandlerne, er også mot innføring av fri pris. Kulturrådet likeså. De som har uttalt seg i favør av fri pris, er like tydelige. Norsk Studentunion er helt klar på at studentenes interesser best ivaretas ved innføring av fripris. Høyres Studentforbund følger farge. Universitets- og høgskolerådet fokuserer på behovet for styrking av norsk språk, og uttaler at det i dette perspektivet ikke er noen grunn til å videreføre fastprisordningen. Universitetet i Oslo slutter seg til dette. Det er ikke tvil om at fripris vil kunne ha flere positive effekter for Universitetsforlaget, og de er knyttet til forretningsutvikling og salg via andre kanaler. Tre negative konsekvenser er imidlertid viktige for vårt standpunkt:

KLARTEKST

– Utvalget av bøker i campusbokhandelene vil bli dårligere. For meg er det en gåte at ledelsen på utdanningsinstitusjonene ikke i større grad engasjerer seg i bokhandelen. En god og velutstyrt bokhandel må da være et fortrinn i den tiltagende konkurransen om å tiltrekke seg studenter og lærere? – Pensumbøker vil bli dyrere i Sandane enn på Blindern. Med fri pris vil bokhandlerne med stor omsetning kunne tilby større rabatt. For studenter som ikke handler på internett, vil lærebøkene bli dyrere på de små studiestedene. Hvis det fortsatt finnes en bokhandel der da? – Prisen på smal litteratur vil gå opp, og det vil bli vanskeligere å utgi slike bøker. Til og med Konkurransetilsynet har slått fast at: «Dersom prisane vert sleppte fri, vil ein kan hende sjå noko høgare prisar på den smale litteraturen». Fornyingsminister Røys tar akkurat nå avgjørelsen om fripris og med hennes lange arbeidserfaring fra Havrenes barnehage håper jeg at hun får med seg Djupedal og Giske på at dette ikke er noen lek. En ting enes høringsinstansene om: Det er sterkt behov for økte tilskudd til utgivelse av lærebøker på norsk. God sommer!

Foto: Morten Brakestad

Fra 1. juli skal det være fri pris på alle fagbøker og lærebøker for høyere utdanning. Dagens ordning, der alle nye bøker har fast pris i utgivelsesåret og ut neste kalenderår, opphører med mindre en ny forskrift om unntak fra konkurranseloven foreligger innen den tid. Det er strid og splid om et slikt unntak er ønskelig og hvilke konsekvenser det medfører.

Forlagssjef

UNIVERSITETSFORLAGETS MAGASIN / NR. 2. 2006

Nr. 2. 2006 – 7. årgang Universitetsforlagets magasin Ansvarlig redaktør: Svein Skarheim Redaksjonssekretær: Hege Ramseng hege.ramseng@universitetsforlaget.no

Klartekst / 2. 06

I redaksjonen: Hege Ramseng, Nils Petter Hedemann, Liv Ødegård, Kirsten Solheim Design og layout: Gazette as

Adresse: Universitetsforlaget, Sehestedsgate 3 Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo Telefon: 24 14 75 00 Telefaks: 24 14 75 01 E-post: klartekst@universitetsforlaget. no www. universitetsforlaget. no

Hva har gorillaer med etikk å gjøre? I fjor ble filosofen Øyvind Kvalnes tildelt Universitetsforlagets faglitterære pris for å videreutvikle et bokprosjekt om etikk for arbeidslivet. Juryen fremhevet at forfatteren hadde en penn utenom det vanlige og veiledet leseren gjennom vanskelige dilemmaer, kyndig og med avslappet autoritet. Nå foreligger boken under tittelen Se gorillaen!, og Klartekst har spurt forfatteren hvor i all verden gorillaen kommer inn i bildet.

– Den kommer bokstavelig talt inn i bildet i en film den amerikanske psykologen Daniel Simons har laget. Han har forsket på våre visuelle ressurser, og på hva vi ser eller ikke ser i ulike situasjoner. Filmen viser to ungdomsgrupper som spiller med hver sin basketball, og tilskuerne får i oppgave å finne ut nøyaktig hvor mange ganger de sentrer til hverandre. Midtveis i klippet kommer et menneske i gorillakostyme inn på banen, slår seg på brystet og rusler ut igjen. Etterpå viser det seg at nesten ingen av tilskuerne har lagt merke til gorillaen. De har vært så fokusert på å telle pasninger at de var blinde for alt annet. Når de får se klippet på nytt, virker det ubegripelig at de kunne unngå å se den. FINANSMINISTEREN TELTE FEIL – Er det virkelig sant at ingen ser gorillaen? – Det kan variere en del. Noen ganger er det ingen som ser den, andre ganger kan det være opp mot halvparten. Stort sett er det slikt at hvis tilskuerne er skikkelig skjerpet og det er tidlig på dagen, så ser de den ikke. Jeg viste filmen under Valutaseminaret i år. Der var finansminister Kristin Halvorsen til stede. Hun så gorillaen, men falt ut av tellinga veldig fort. Noen sosialøkonomer i salen undret spøkefullt på om det var en slik finansminister vi burde ha. – Skal gorillaen vise at etikk handler om fokusering? – Det er et paradoks at når du fokuserer, kan du bli blind av det. Finansfolk nikker gjenkjennende til at det er viktige sider de er helt blinde for, og mange av dem syns det er en nifs erfaring. Av dette eksempelet kan arbeidslivet i hvert fall lære at det er nyttig å se ting med friske øyne. Folk som har vært lenge på et sted, bør lytte til nyansatte, utenforstående eller andre som kommer på besøk til bedriften og spør hvorfor i all verden dere gjør det slik. ETIKK OG BUTIKK Øyvind Kvalnes jobber i Humanistisk Akademi og har lang erfaring i å holde seminarer og kurs om etikk i arbeidslivet, bl.a. for Statoil, DnB NOR, Aker Kværner, Oslo kommune, Finansforbundet og Norges Fotballforbund. – Havner ikke etikken i konflikt med kravet om lønnsomhet? – Jo, butikk og etikk kommer lett i konflikt, og mange opplever det til daglig. De får gjerne motstridende meldinger fra sine ledere, om både å være redelige og samtidig tjene maksimalt med penger. Ofte overlates de til seg selv midt i dette spenningsfeltet, og mange ledere velger å se en annen vei for å slippe å få øye på gorillaen. Som den britiske sjøoffiseren, admiral Nelson, vender de det blinde øyet til ubehagelige kjensgjerninger.

IKKE BARE KOSMETIKK, TAKK – Ja, blir ikke etikken lett uforpliktende kakepynt og kosmetikk i et næringsliv der alt egentlig handler om bunnlinjen? – Det er selvsagt fare for det, og at etikksamlinger blir brukt som belegg for å gjøre inntrykk på omgivelsene. Men de fleste steder opplever vi at folk tar dette på alvor, og setter pris på å få en sjanse til å snakke med hverandre om egne erfaringer. Både kursene og boken gir dem et språk, så de kan sette ord på hva slags valg de er oppe i. I boken presenteres de også for mange praktiske eksempler hentet fra virkeligheten, som viser ulike dilemmaer. – Hva kan vi lære av denne boka? – Man bør bruke boka som en ressurs til å finne sine egne svar. Det er viktig å skille mellom etikk og moral her. Etikk er et fag som alle kan ha nytte av når de skal ta vanskelige valg. Folk er stort sett hederlige og rettskafne, men de kan trå feil. De står bedre rustet hvis de kan sette ord på det som står på spill.

FAKTA; TITTEL:

Se gorillaen! Etikk for arbeidslivet

FORFATTER: Øyvind Kvalnes ISBN:

82-15-00952-2

PRIS:

Kr. 279,Klartekst / 2. 06

Redaksjonelt Redaksjonelt

Prisvinner

SLIPP PRISEN FRI?

Den usynlige gorilla TEKST: NILS PETTER HEDEMANN

KLARTEKST

Foto: Morten Brakestad

Forlagssjef

UNIVERSITETSFORLAGETS MAGASIN / NR. 2. 2006

Nr. 2. 2006 – 7. årgang Universitetsforlagets magasin Ansvarlig redaktør: Svein Skarheim Redaksjonssekretær: Hege Ramseng hege.ramseng@universitetsforlaget.no

Klartekst / 2. 06

I redaksjonen: Hege Ramseng, Nils Petter Hedemann, Liv Ødegård, Kirsten Solheim Design og layout: Gazette as

Adresse: Universitetsforlaget, Sehestedsgate 3 Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo Telefon: 24 14 75 00 Telefaks: 24 14 75 01 E-post: klartekst@universitetsforlaget. no www. universitetsforlaget. no

FAKTA; TITTEL:

Se gorillaen! Etikk for arbeidslivet

FORFATTER: Øyvind Kvalnes ISBN:

82-15-00952-2

PRIS:

Kr. 279,Klartekst / 2. 06

GLSM

Skolen

Med undring og lek, med teori og praktiske eksempler

Ein løyser ikkje konfliktar Leiing i eit utvida med armar og bein perspektiv

TEKST: RUNO ISAKSEN FOTO: ANNE SYNNØVE PAULSEN

TEKST: KJERSTI INSTEFJORD

Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (GLSM) er et relativt nytt flerfaglig studium i allmennlærerutdanningen. Denne boka er en av de aller første som er skreddersydd for GLSM, og den aller første som er skrevet etter at Kunnskapsløftet ble vedtatt.

For 7 år sidan kom boka Barns språkutvikling, muntlig og skriftlig ut. Det var ei studiebok for studentar på førskole- og allmennlærarutdanninga. Då blei det reagert på storleiken på boka – så tjukk! I dag er det sjølvsagt at ei innføring i språkutviklinga til barn krev plass. Forfattaren av boka, Anne Høigård, er tilsett som 1. lektor ved Universitetet i Stavanger, der ho underviser i både førskolelærarog allmennlærarutdanning. Ho fortel at boka spring ut av ei genuin interesse for barn og barns læring av språk.

Gjennom media blir vi stadig gjort merksame på at tilstanden ved norske skolar ikkje er heilt som vi skulle ønskje, og det er stor semje i Skole-Noreg om at ei utdanningspolitisk kursendring er nødvendig. Boka Ledelse i anerkjente skoler presenterer ny forsking om skoleleiing som kan inspirere og oppmode til ei ny form for leiarskap.

– Vi har samlet 13 dyktige bidragsytere som til sammen dekker helt sentrale aspekter innenfor GLSM. De fleste artiklene er preget av en estetisk og filosofisk tilnærming, og har samtidig en undrende holdning til læring, forklarer Hilde Traavik, førstelektor i norsk ved Høgskolen i Bergen (HiB). Traavik er redaktør for verket, sammen med Martha Elvina Frislid, høgskolelektor i pedagogikk ved HiB. Begge håper og tror at Boka om GLSM skal imøtekomme studentene og lærernes behov i GLSM-undervisningen. GLSM i praksis er tittelen på det aller første kapitlet, en tittel som røper noe om hovedfokus i denne boka. – Tilpasset opplæring for hver enkelt elev er et overordnet prinsipp i norsk skole. Det er et overordnet prinsipp også i denne boka. Derfor er ikke boka fasitorientert, men mer undrende i sitt innhold. Dessuten inneholder den mange gode og konkrete ideer til hvordan man i praksis kan bygge opp undervisningen. Vi legger særlig stor vekt på lek og kreativitet, understreker Frislid. GLSM utgjør nå 10 studiepoeng av allmennlærerutdanningen. Dessuten står faget helt sentralt for førskolelærere som tar videreutdanning, og utgjør der 30 studiepoeng. GLSM-faget kom inn i lærerutdanningen ut fra et allment akseptert behov for å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter. Kunnskapsløftet framhever fem grunnleggende ferdigheter som skal ha særlig fokus gjennom all undervisning: å kunne uttrykke seg muntlig, lese, regne, uttrykke seg skriftlig, samt å bruke digitale verktøy. Utvikling av disse ferdighetene står helt sentralt i GLSM-studiet, og selvsagt også i Boka om GLSM. – Lesing, skriving og regning er grunnleggende ferdigheter som man trenger for å beherske andre fag, og som ifølge Kunnskapsløftet skal gjennomsyre alle skolefag. I tillegg handler GLSM også om å se koblinger og sammenhenger på tvers av de klassiske faggrensene, forklarer Traavik. – Og det er fornuftig. Livet selv er jo heller ikke oppstykket i avgrensede felt, supplerer Frislid. Boka inneholder også egne kapitler om opplæring av minoritetsspråklige elever og om alternative måter å kartlegge elevene på – også det er en sentral utfordring etter Kunnskapsløftet. – Vi har et eget kapittel om samtale som redskap for vurdering av eleven, samt et kapittel om analyse av elevtester som vurderingsform. Dette er svært viktig, som motvekt og supplement til alle testene som preger vår tids skole, understreker Traavik. Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring høres kanskje ut som et studium som prøver å favne om i overkant uensartede fagområder. De to redaktørene peker imidlertid på at fagenes teoretiske fundament ikke nødvendigvis er så ulike. – I en innledende, teoretisk grunnlagsartikkel blir det vist hvordan

Klartekst / 2. 06

“

Tilpasset opplæring for hver enkelt elev er et overordnet prinsipp i norsk skole. Det er et overordnet prinsipp også i denne boka. Hilde Traavik og Martha Elvina Frislid, forfattere av Boka om GLSM

et knippe sentrale teoretikere er aktuelle for hele GLSM-opplæringen, enten en ser det med matematikk-, norsk- eller pedagogikkfaglige øyne. Teoretikere som Dewey, Piaget og Vygotskij er viktige innenfor alle disse fagfeltene, forteller Traavik. Bokas 13 bidragsyterne er sentrale fagfolk innenfor de aktuelle fagområdene, og kommer fra Bergen, Bodø, Oslo, Stavanger og Trondheim. – Vi er veldig tilfredse med bidragsyterne og deres innsats. Vi var i den luksuriøse situasjonen at vi kunne plukke på øverste hylle, og vi er svært fornøyd med resultatet, avslutter de to redaktørene.

FAKTA;

FAKTA; TITTEL:

– Barns språkutvikling kjem ut i 2. utgåve i år, – kva har forandra seg sidan boka kom ut sist? Det er jo lenge sidan den kom, og det er mykje som har endra seg sidan den gongen. Det har for eksempel komme nye rammeplanar som boka har blitt tilpassa. I tillegg har det blitt meir forskingsdokumentasjon på kor viktig det er med god språkutvikling for å framskaffa gode lesarar. Barna må utvikla gode omgrep og eit funksjonelt språk. Det er større forståing no for viktigheita av tidleg språkutvikling, og emnet har i dag ein sjølvsagd plass på pensum. – Kvifor er det viktig å kjenna til korleis barnet tileignar seg språk, og å ha eit omgrepsapparat om dette? Eit godt og nyansert språk er svært viktig for barnet si utvikling mot å bli eit sjølvstendig individ. For eksempel løyser ein konfliktar ved hjelp av språk, og ikkje ved hjelp av armar og bein. Grunnsynet mitt er at både skriftspråket og det munnlege blir lært gjennom samspel. Det er når barnet sjølv er aktivt og deltakande, at det skjer ei utvikling. Denne innsikta er sjølvsagd når det kjem til det munnlege språket, men ikkje når det gjeld det skriftlege. Tradisjonelt har mykje av lese- og skriveopplæringa vore ei innlæring av bokstavar, ved at den vaksne lærer bort skriftspråket, ofte med ein terping på lyd–bokstav-sambandet og med at barna må fylle inn rett svar. I nyare forsking er det eit tydeleg fokus på at barna sjølve ønskjer å finna og skapa meining, på barna som kommunikative og aktive individ. – Boka gjev ei grundig innføring i korleis barn gradvis tileignar seg språket. Kven vil ha nytte av boka? Det er fyrst og fremst ei studiebok for førskole- og allmennlærarutdanninga, men den har òg blitt brukt av barnehagepersonell som har komme over boka etter studietida og funne den nyttig. Dette kjem nok av eit større trykk på det å oppleve språket som viktig.

TITTEL: Boka om GLSM

Barns språkutvikling muntlig og skriftlig, 2.utg

Ledelse i anerkjente skoler er basert på forskingsprosjektet SOL (Skole og Leiing), som inngår i ein internasjonal samanliknande studie, SSLP (Successful School Leadership Project). SOL består av ei rekkje forskarar frå universiteta i Oslo, Bergen og Tromsø samt Høgskolen i Agder, leia av Jorunn Møller. Klartekst har snakka med ein av redaktørane, Otto Laurits Fuglestad, om skoleleiing: – Både nasjonalt og internasjonalt ser vi eit aukande fokus retta mot skoleleiing. Kva er årsaka til den merksemda som skoleleiing er vigd? Det er nok fleire grunnar til det. Ein av dei er at forsking har vist at leiing har mykje å seie for arbeidsinnsats og trivsel, ikkje berre i skole, men i dei fleste organisasjonar. Det har vist seg å bety mykje for fellesskapet ein utviklar, og for det arbeidet og dei resultata som ein presterer. – Er det nytt at skoleleiing har komme på den politiske dagsordenen? Det er blitt forska på leiing lenge, men det har gått i bølgjer kor vidt denne forskinga har fått offentleg merksemd. Forsking på leiing er altså ikkje nytt, men sidan 80–90-talet har det vore eit viktigare tema skolepolitisk. – De viser til at det frå utdanningspolitisk hald eksisterer ei splitting i synet på skoleleiing. Kva består denne splittinga i? På den eine sida er det eit fokus på den formelle leiaren; rektor. Det finst eit krav om tydeleg leiing, der det ligg til grunn eit heroisk bilete av rektoren, ein karismatisk mann som handterer alle aspekta ved det å leie og drive ein skole. På den andre sida blir det uttrykt at fleire skal vere engasjerte i leiinga; altså leiing som lagarbeid. – De har sjølve teke utgangspunkt i leiing som lagarbeid, også kalla distribuert leiing. Kva legg de i omgrepet? Der dei elles i det internasjonale forskingsprosjektet hadde eit meir individuelt perspektiv, retta vi fokuset mot leiing som kollektivt samarbeid. Vi retta ikkje blikket mot rektor sine tankar om si eiga rolle som leiar, men mot leiingspraksis. Dette kravde at vi i tillegg til å gjere intervju også nytta observasjonar som metode. Vi har dermed fått fram empiri som underbyggjer dette at leiing er noko som oppstår i eit praksisfellesskap, og i det ligg det ein implisitt kritikk av eit for individfokusert omgrep om leiing. På same tid er det nødvendig å peike på at det sjølvsagt er noko som ikkje har blitt fanga opp ved å ha fokus på leiing som lag. Det som ikkje blei fanga opp, var kva enkeltpersonar betyr. Vi løfta fram fellesskapet, på kostnad av sterke enkeltindivid.

FAKTA;

FORFATTERE: Hilde Traavik, Martha Elvina Frislid

FORFATTER:

Anne Høigård

TITTEL:

ISBN:

82-15-00875-5

ISBN:

82-15-00589-6

FORFATTERE: Jorunn Møller og Otto L. Fuglestad

PRIS:

Kr. 289,-

PRIS:

Kr. 389,-

ISBN:

82-15-00826-7

UTGIVELSE:

Boka kommer 15. juni

UTGIVELSE:

Boka kommer 15. juni

PRIS:

Kr. 299,-

Ledelse i anerkjente skoler

Klartekst /2. 06

GLSM

Skolen

Med undring og lek, med teori og praktiske eksempler

Ein løyser ikkje konfliktar Leiing i eit utvida med armar og bein perspektiv

TEKST: RUNO ISAKSEN FOTO: ANNE SYNNØVE PAULSEN

TEKST: KJERSTI INSTEFJORD

Klartekst / 2. 06

“

Tilpasset opplæring for hver enkelt elev er et overordnet prinsipp i norsk skole. Det er et overordnet prinsipp også i denne boka. Hilde Traavik og Martha Elvina Frislid, forfattere av Boka om GLSM

FAKTA;

FAKTA; TITTEL:

TITTEL: Boka om GLSM

Barns språkutvikling muntlig og skriftlig, 2.utg

FAKTA;

FORFATTERE: Hilde Traavik, Martha Elvina Frislid

FORFATTER:

Anne Høigård

TITTEL:

ISBN:

82-15-00875-5

ISBN:

82-15-00589-6

FORFATTERE: Jorunn Møller og Otto L. Fuglestad

PRIS:

Kr. 289,-

PRIS:

Kr. 389,-

ISBN:

82-15-00826-7

UTGIVELSE:

Boka kommer 15. juni

UTGIVELSE:

Boka kommer 15. juni

PRIS:

Kr. 299,-

Ledelse i anerkjente skoler

Klartekst /2. 06

Helsepolitikk

Rettssikkerhetsprisen 2006

Dilemmaenes tyranni

Universitetsforlaget gratulerer Anders Bratholm

TEKST: KJETIL OLAUSSEN

TEKST: KJETIL OLAUSSEN FOTO: SCANPIX

– Det finnes ikke noe quick fix. Helsepolitikken er et godt eksempel på den sosialdemokratiske grunnsetningen om at alt avhenger av alt og at ting ikke er enkle, sier professor Jan Grund. Jan Grund, tidligere toppbyråkrat i det sosialdemokratiske og teknokratiske helse-Norge og prorektor på BI, nå professor i helseledelse ved samme skole, styreleder i Oslo Nye Teater og styremedlem i Oslo Kinematografer og Black Box, er tilbake fra forskningsperm og prestisjetunge London School of Economics and Political Science (LSE). Med seg har han en 350 siders lang nyskrevet bok om det han kaller Dilemmaenes tyranni i norsk sykehussektor. – Alle det moderne samfunnets politiske, økonomiske, sosiale og ledelsesmessige konflikter og motsetninger viser seg i sykehusene og i helsepolitikken, sier Grund. Professoren er på hugget, han snakker med dannet intensitet mens han veksler mellom å drikke fra to pappkrus, det ene med appelsinjuice, det andre med grønn te. Grund forklarer at det store gjennomtrekket av sykehusdirektører er betegnende for hvordan konfliktene og motsetningene ikke håndteres på rett måte. – Egentlig er det vel bare Knut Schrøder og Jan Vincent Johannesen som har overlevd over tid, sier han. Å lede et sykehus er en av de aller tøffeste lederjobbene man kan ha i dag. Det er en overbelastende jobb, de er som fyrbøtere i helvete. I sin nye bok viser Grund hvordan sykehustjenesten utformes i spenningsfeltet gjennom lover, finansieringsordninger og av helsetjenestens indre liv. Det er her dilemmaene oppstår, i interessemotsetningen mellom såkalt mikro- og makropolitikk. – Eldrebølgen, den dynamiske medisinsk-teknologiske utviklingen og de sterke forventningene og kravene til helsetjenesten har satt helsepolitikken i sentrum av den politiske debatten. Men forventninger, krav og budsjetter går

UNIVERSITETSFORLAGET FÅR NYE NETTSIDER I vårt arbeid for å møte det stadig økende informasjonsbehovet til våre viktigste samarbeidspartnere vil universitetsforlaget.no i fremtiden være en prioritert kanal. I denne sammenheng lanserer vi nye nettsider. Sidene vil inneholde: • Nytt design. • Forbedrede søkefunksjoner. • Dypere og grundigere informasjon om den enkelte utgivelse. • Bedre informasjon til bokhandlere, forfattere, forelesere, presse og praktikere. • Og mye, mye mer ... Vi håper du tar turen innom! www.universitetsforlaget.no Sidene lanseres sommeren 2006.

Klartekst / 2. 06

“

Helsepolitikken er et godt eksempel på den sosialdemokratiske grunnsetningen om at alt avhenger av alt og at ting ikke er enkle.

Universitetsforlagets forfatter Anders Bratholm mottok nylig Norges Juristforbunds Rettssikkerhetspris for 2006.

ikke i hop, sier Grund, som forteller at han i sin bok skisserer fem alternative fremtidsscenarier for den norske sykehuspolitikken.

Ridder 1.klasse av St. Olavs orden. Medlem av Det Norske VitenskapsAkademi. En gang leder i Den Norske Helsingforskomité. Vinner av Fritt Ords honnørpris og Human-Etisk Forbunds humanistpris. Tidligere formann i Straffelovkommisjonen. Nå også innehaver av Juristforbundets Rettssikkerhetspris. Man skulle kunne forvente å møte en dypt alvorlig vandrende byste av mindre.

I dag er han klar på at han jobber innenfor en pragmatisk sosialdemokratisk tradisjon. Han har også selv måttet finne en vei ut av intellektuelle dilemmaer. På åttitallet skrev Grund bøker om verdien av sentralisert statlig planlegging, mens han utover på nittitallet publiserte tekster som fremhevet konkurranseutsettingens fortreffelighet. Jan Grund har trukket på hele sitt brede erfaringsgrunnlag i arbeidet med Dilemmaenes tyranni.

Men professor i strafferett, Anders Bratholm, drikker kaffe og koser seg rundt det gamle mahognibordet inne på Institutt for Offentlig rett på Karl Johans gate i Oslo. Fra tid til annen slås det dype sprekker i Bratholms ansikt; i konkurransen «norske elite-akademikere med ydmyke smil», slås han bare av sin egen gamle venn og kollega, kriminologiprofessor Niels Christie. – Men når jeg tenker over det, så er jeg helt enig i vurderingen!

– Bjørneboe sa at vi mennesker hele tiden konfronteres med dilemmaer og at vi må lære oss å leve med dem. Det finnes ikke noe quick fix ... Helsepolitikken er et godt eksempel på den sosialdemokratiske grunnsetningen om at alt avhenger av alt og at ting ikke er enkle. Vi vil alle en eller annen gang i livet ha glede av et helsesystem som i størst mulig grad er solidarisk finansiert og som er styrt av ledere som evner å håndtere paradokser og dilemmaer. Utfordringen er å få politikk, ledelse og fag til å spille på et og samme lag, sier han.

Bratholm humrer så skuldrene rister, stemningen er god. Jeg har akkurat gratulert ham med Rettssikkerhetsprisen og spurt hva han tenker om å få den tildelt. Først svarte han at man liksom ikke går rundt og venter på en slik oppmerksomhet, at den ikke har forandret noe og at han på forhånd hadde oppnådd det han ville. Men så var det plutselig ikke så enkelt å holde på den indre stemmen likevel. Og når sant skal sies, og det gjøres det jo fra tid til annen i Bratholms bransje, så skal vel professoren gis lov til å spandere på seg denne sjenerøse omtalen av sine medjuristers vurderingsevne. Hans arbeide og engasjement i rettsikkerhetsspørsmål har utgjort en forskjell. Under prisutdelingen 15. mars sa juryformann og tidligere justisminister Odd Einar Dørum følgende: «Anders Bratholm har arbeidet med rettssikkerhetsspørsmål gjennom et halvt århundre, ikke bare som universitetsforsker, men også ved engasjement i rekke enkeltsaker. Dette har både vært saker hvor enkeltpersoner i fortvilelse har kommet til Bratholm og fått hjelp, og store prinsipielle spørsmål hvor hans engasjement har ført til endringer i lovverk eller praksis ved domstoler, påtalemyndighet eller forvaltningsorganer».

Jan Grund, professor i helseledelse ved BI

Oppholdet ved London School of Economics har gjort Grund til en mer internasjonalt orientert forsker. – Både den engelske statsminister Tony Blair og USAs tidligere president Bill Clinton har klassifisert helsepolitikken som sin største innenrikspolitiske utfordring. Men det er ingen land i verden som har funnet noe fasitsvar på hvordan de helsepolitiske utfordringene skal håndteres. Ifølge Grund er det ikke mer penger som skal til. Løsningen på helsepolitikkens utfordring er den samme som for det moderne individet: det må velges og prioriteres. Bare slik kan man bekjempe dilemmaenes tyranni.

Hvor kommer ditt sosiale engasjement fra, Bratholm? – Nei, det har vel kommet naturlig til meg. Jeg har aldri vært noe skolelys, men helt siden jeg gikk på skolen har jeg likt å skrive, svarer professoren.

FAKTA; TITTEL:

Sykehusledelse og helsepolitikk Dilemmaenes tyranni

FORFATTER: Jan Grund ISBN:

82-15-00947-6

PRIS:

Kr. 379,-

Lenge vaklet han mellom den kritiske journalistikken og jussen, men han skulle etter hvert finne ut at det var muligheten til fordypning innen et felt han var ute etter, og da måtte journalistikken vike til fordel for doktorgradsstudier i juss. Han tok et valg og tjente på det. – Det var en fantastisk følelse å få lov til å gå i dybden igjen. Grundighet har alltid tiltalt meg. Og den fullstendige friheten til å arbeide med akkurat de spørsmålene jeg selv ønsket, det var fantastisk for meg. Jeg har riktignok interessert meg for forskjellige felter også innenfor jussen; jeg har holdt på med både sivilrett og menneskerettigheter. Men strafferetten har alltid ligget der som en bærebjelke, forteller Bratholm.

Anders Bratholm har vært en delvis kontroversiell professor. 17 år av livet sitt brukte han på politivoldsaken i Bergen. Allerede med sin doktorgradsavhandling om varetektsfengsling ble han forsøkt stemplet som «politihater». Selv om han på sekstitallet sosialiserte seg med forfatteren Jens Bjørneboe, er ikke Bratholm enig med Bjørneboe i de psykologiske diagnosene Bjørneboe tilskrev utøverne av offentlig voldsmakt. Bjørneboe mente at disse var svake personligheter som misbrukte sine posisjoner for å hevne seg på sine overmenn. – Det er ikke riktig at jeg hater politiet. Men jeg har riktignok jobbet mot en ukultur og det jeg kaller den falske lojaliteten i politivesenet: den uskrevne regelen om at man skal støtte sin kollega uansett. Lojalitet er selvfølgelig helt greit når det snakkes sant, men langt fra greit når det snakkes usant, avslutter vinneren av Rettssikkerhetsprisen 2006. Klartekst / 2. 06

Helsepolitikk

Rettssikkerhetsprisen 2006

Dilemmaenes tyranni

Universitetsforlaget gratulerer Anders Bratholm

TEKST: KJETIL OLAUSSEN

TEKST: KJETIL OLAUSSEN FOTO: SCANPIX

Klartekst / 2. 06

“

Helsepolitikken er et godt eksempel på den sosialdemokratiske grunnsetningen om at alt avhenger av alt og at ting ikke er enkle.

Universitetsforlagets forfatter Anders Bratholm mottok nylig Norges Juristforbunds Rettssikkerhetspris for 2006.

ikke i hop, sier Grund, som forteller at han i sin bok skisserer fem alternative fremtidsscenarier for den norske sykehuspolitikken.

Jan Grund, professor i helseledelse ved BI

FAKTA; TITTEL:

Sykehusledelse og helsepolitikk Dilemmaenes tyranni

FORFATTER: Jan Grund ISBN:

82-15-00947-6

PRIS:

Kr. 379,-

Portrettet

Portrettet Portrettet

Reisefører i den litterære geografien Privat er han pianist, menneskerettsaktivist, bildende kunstner og skjønnlitterær forfatter. I offentligheten er han den fremste forvalter av vår nasjonale litterære arv i globaliseringens tidsalder. TEKST: NILS PETTER HEDEMANN FOTO: MORTEN BRAKESTAD

“

Jeg har fått med meg altfor mange andakter her i livet. Vi litteraturmennesker er jo opptatt av sjangere, og når det gjelder andakter, er det utrolig hvor mange varianter man kan lage av det samme stoffet. 8

Klartekst / 2. 06

PER THOMAS ANDERSEN (f. 1954) er professor i litteratur ved Institutt for lingvistiske og nordiske fag på Universitetet i Oslo. Han skrev hovedoppgave om Stein Mehrens lyrikk, og i 1990 tok han doktorgraden på en avhandling om «Dekadanse i nordisk litteratur 1880–1900». 11 år senere utgav han enmannsverket «Norsk litteraturhistorie». Nå er han aktuell med ny bok: «Identitetens geografi – Steder i litteraturen fra Hamsun til Naipaul».

På toppen av Henrik Wergelands hus møter vi Per Thomas Andersen. Professorkontoret er beskjedent. Som professor Andersen selv. Lavmælt og vennlig tar han imot oss. Han er liten og lett på foten. Bak brilleglassene har han samlet dyp litterær innsikt. Prestesønnen fra Stavanger har et vidt utsyn over litteraturen verden rundt og en omfattende vitenskapelig produksjon bak seg. Alene har han skrevet Norges litteraturhistorie fra norrøn tid til i dag. Han forener litteraturvitenskapen med idéhistorie, psykologi, sosiologi, kulturstudier og geografi, og han setter den i sammenheng med de andre kunstartene. Og han har en tung litterær arv å forvalte.

men det oppstår nye konstellasjoner, og da er det viktig å ha vilje til fornyelse og utprøving. Visst skal vi ivareta tradisjonen, men vi må ikke bli museale. Dette er tiden for å se de nasjonale kulturgjenstander i nye sammenhenger. Før satte vi litteraturen i en nordisk sammenheng. Nå må den ses i en europeisk og global kontekst.

MED HELE ARVEN I FANGET – Da jeg tiltrådte som litteraturprofessor her på Blindern, trakk forgjengeren, professor Edvard Beyer, meg til side. Han ville overrekke meg instituttets klenodium, et eldgammelt litterært leksikon. Det hadde gått i arv, fra Cathrinus Bang til Gerhard Gran, videre til Francis Bull og så til Beyer. Så satt jeg der da, med hele arven i fanget. Per Thomas Andersen smiler av episoden og ser ikke ut til å være tynget av forfedrenes forventninger. Snarere synes han klar til å brøyte nytt land. – Hva vil det si å være nordist og ivareta vår nasjonallitteratur i globaliseringens tidsalder? – Det pågår en avnasjonalisering i Europa som en del av globaliseringen. Denne prosessen er sannsynligvis den mest historisk forandrende som pågår i Europa i dag. Det er grunnleggende samfunnsorganiserende krefter som er i bevegelse. Utviklingen ser ut til å gå i flere retninger samtidig. Men prosessene må få konsekvenser for forskning og utvikling i de nasjonale fag og morsmålsfagene over hele Europa. Nasjonalspråksfagene er utsatt for de kreftene som for tiden beveger Europa; det som skjer med Europa i vår tid, skjer også med nasjonalspråksfagene og nasjonallitteraturene. Derfor er nordiskfaget et utrolig spennende sted å være akkurat nå. Det er å befinne seg hengitt til de kreftene som beveger Europa i dag. Den europeiske nasjonalstaten holder på å ta en ny form, med grunnleggende konsekvenser for kultur og litteratur. – Så dere nordister forskanser dere ikke i baktungt norskdomsstrev? – Det kan nok være begge deler. Noen miljøer er veldig tradisjonsorientert, og det fins nok en del endringsangst. Nasjonen blir jo ikke borte,

FLAKKENDE FELLESSKAP Per Thomas Andersens nye bok er preget av dette programmet. Her ser han norsk mellomkrigslitteratur i sammenheng med engelskspråklig postkolonial litteratur. – Hvorfor har du fokusert framstillingen på motivet sted? – Stedet, og tilhørighet til stedet, blir en slags metafor for identitet eller selvidentitet. Jeg begynner med Hamsuns «Markens grøde». Sellanrå er et utopisk sted, der alt er harmonisk. Når hovedpersonene befinner seg der, er livet i orden, mens det trues av andre steder, f. eks. av byen. En tilsvarende utopisk forestilling om stedet finnes på Tirilltoppen i Anne Cath Vestlys forfatterskap. Hamsun er et motbilde mot de andre forfatterne jeg behandler. Sandemose forlater sitt Jante, flakker mye rundt, søker et nytt sted og drømmer om tilhørighet. Både Cora Sandel og hennes hovedperson Alberte forlater Tromsø til fordel for Paris, og forfatteren ender med å slå seg ned i Sverige. – Heimlengt og utlengt? – Den tyske sosiologen Ulrich Beck har lansert begrepet plasspolygami og mener at det å være mangestedlig er et uttrykk for vår tids identitet. De norske mellomkrigsforfatterne er på mange måter uttrykk for det Bech kaller den første modernitet. Overgangen fra plassmonogame til plasspolygame livspraksiser er også overgangen til den andre modernitet. For å finne den er det nærliggende å dra utenlands, og her kommer forfatterne André Brink, J. M. Coetzee og V. S. Naipaul inn i boken. Det viser seg at vi kan kjenne oss igjen i dem. Vi har noe mentalt felles i det flakkende. Samtidig kan vi se paralleller mellom Coetzee og Hamsun i at det er de flakkende som egentlig har behov for den insisterende utopi og som gir seg til å dyrke jorda. Klartekst / 2. 06

Portrettet

Portrettet Portrettet

“

Klartekst / 2. 06

Portrettet Portrettet

“

Portrettet Kulturpolitikk

I ungdommen kom jeg etter hvert i sterk opposisjon til det kristelige. Da ble veien kort til Dostojevskij og Kierkegaard: Jeg ble veldig opptatt av disse to.

– Det er pent sagt, men ikke sant. Veien dit er mye lengre enn folk tenker seg. Vi er tilbøyelige til å se ovenstående som nok et utslag av professorens beskjedenhet. Kjennere sier han er en betydelig begavelse ved klaveret. Nå i vår samlet hans trio to fulle hus til konsert i Enebakks praktfulle 900 år gamle kirke, med et program om dikteren Ragnhild Jølsen. Per Thomas trakterte orgel og piano, mens sønnen på 26 spilte saksofon, og skuespilleren Ane Hoel leste.

Senere har han lest mer enn de fleste, både som litteraturforsker og kritiker. Ikke minst moderne litteratur. I 2003 kom boken «Tankevaser», en samling originale og personlige essays om norsk skjønnlitteratur på 1990-tallet. Vi spør om han vil gjøre opp status og peke på noen viktige stemmer blant de nye norske. – Her er det ikke én trend som styrer, og tendensen er mangfold. Vi lever i en åpen tid, med stadig nye talenter. Men en som utpeker seg, er Trude Marstein. Hun er en betydelig språkkunstner. – Hvorfor er litteratur viktig? – Litteratur er i forhold til andre kunstarter ekstremt inkluderende og omfattende. Den inneholder alt – politikk, psykologi, geografi, osv. – og er samtidig en estetisk disiplin. Den er kunst, kombinert med viktige filosofiske problemstillinger. Fortellingen utgjør mye av det som konstituerer livene våre, og er en samlingsplass for det som livet består av. – Ikke bare virkelighetsflukt og tidtrøyte? – Nei. Litteraturen er ikke livserstatning. Den er livsberikende.

Ikke nok med det. Professoren maler også. Både med vannfarger og akryl. Kontoret prydes av flere treffende, egenproduserte forfatterportretter. Men maleren avfeier han enda mer kategorisk. – Dette har ingen ting med prestasjon å gjøre. Det er en hobby. Men det er så gøy!

Musikkinteressen var i alle fall vakt. Først handlet den mest om blues, og John Mayall var den store helten. På skolen arrangerte Per Thomas visetreff, og kjennere sier at hans gamle kjærlighetsviser står seg den dag i dag. Snart skulle likevel jazzen ta over. På begynnelsen av 1970-tallet sendte fjernsynet et konsertopptak fra Molde med pianisten Keith Jarrett. Da var det gjort. – Han er fremdeles et overjordisk ideal. – Folk sier du like gjerne kunne vært musiker?

Spillegalskap og brennevinstørst har berget mye norsk kultur gjennom historien TEKST: NILS PETTER HEDEMANN

FRA DOSTOJEVSKIJ TIL MARSTEIN – Hvordan kom litteraturen inn i ditt liv? – Det er jo ikke så enkelt og rasjonelt at man har valgt litteraturen. Jeg var ingen barneleser. Men i ungdommen kom jeg etter hvert i sterk opposisjon til det kristelige. Da ble veien kort til Dostojevskij og Kierkegaard: Jeg ble veldig opptatt av disse to. Her var det jo masse religiøst stoff, men likevel noe helt annet enn det jeg var vant til. De var opptatt av religiøse problemstillinger, men ikke bare av religionen som trosgjenstand.

MUSIKER, ARTIST Det lå ikke i kortene at prestesønnen Per Thomas skulle bli litteraturviter. Han ble født i Oslo, men vokste opp i Stavanger. 14 år gammel kom han tilbake til hovedstaden, realskole på Bekkestua og videregående på Kristelig Gymnasium. Kameratene fra KG kan fortelle at han var perfekt tospråklig: briljant østlandsk på skolen i Homannsbyen og kav siddis i heimen. På KG ble han snart en outsider i forhold til den pene, kristelige ungdommen. Han og kameratene startet band. Under sterk tvil fikk denne langhårete og litt rufsete gjengen rektors tillatelse til å låne bomberommet som øvingslokale. – Det var et hardt regime, sukker han. – Jeg har fått med meg altfor mange andakter her i livet. Vi litteraturmennesker er jo opptatt av sjangere, og når det gjelder andakter, er det utrolig hvor mange varianter man kan lage av det samme stoffet.

EN ALLSIDIG BEGAVELSE Ifølge de som kjenner ham, er Per Thomas Andersen en sjeldent allsidig begavelse. Det er ikke vanskelig å gi dem rett. For multitalentet stopper ikke her. Skjønnlitterær forfatter har han også vært, og ikke bare av kjærlighetsviser på gymnaset. To romaner har han utgitt: «Hold» (1985) og «Arr» (1992). Den første handler om en pianist, og den neste om en maler. «Arr» er også en politisk roman, med temaer Per Thomas Andersen har brent for siden han var aktivist og senere generalsekretær og styreleder i Amnesty Norge. Til tross for at begge romanene fikk meget god mottagelse blant kritikere, er litteraturprofessoren ubønnhørlig på spørsmålet om han vil fortsette sin skjønnlitterære løpebane. – Jeg skal i hvert fall ikke utgi noen flere romaner. Per Thomas Andersen har i alle fall oversikten over andres romaner. For fem år siden påtok han seg den halsbrekkende utfordring å sammenfatte faget i sin egen litteraturhistorie. Han kom godt fra oppgaven. «Endelig en velskrevet, oppdatert og inspirerende norsk litteraturhistorie i ett bind som vil kunne bli en inngangsport til norsk litteratur for allmennheten og samtidig være en faglig solid håndbok for studenter,» skrev Karsten Alnæs i sin anmeldelse i Dagbladet. Litteraturhistorien har løftet arven etter forgjengeren, Edvard Beyer, og blitt en faglitterær bestselger og pensum ved de fleste av våre høyere læresteder. Ifølge sin publikasjonsliste har han ellers vært innom de fleste i sine mange artikler: Mehren, Undset, Nesse, Garborg, Skagen, Christie, Derrida, Wergeland, Kjærstad, Dass, Bringsværd, Kielland, Bjørnson, Kinck og Hamsun, for bare å nevne noen. – Etter all din lesning – kan du anbefale en favorittforfatter? – Dostojevskij står nok fremdeles svært høyt på min liste. «Brødrene Karamasov», «Raskolnikov», «De besatte», sier han drømmende. – Ellers har jeg vært periodiker, med både Sandemose, Hamsun og Ibsen. Nå er jeg veldig fascinert av Cora Sandel. Henne kan jeg anbefale.

To knurrende løver har forfatterne Hans Fredrik Dahl og Tore Helseth kalt boken om kulturpolitikkens historie 1814–2014. Tittelen referer til de to løvene utenfor Stortinget, som vokter statens gylne pengesekk og har skremt mang en representant for kulturlivet på vei opp Løvebakken for å tale kunstens sak. Men er det sant at den statlige kulturpolitikken har vært knurrende knipen her i landet? – Kulturpolitikken har hatt dårlig råd, sett over tid, svarer Hans Fredrik Dahl. – I mange år måtte man vende på skillingen, og gode forslag ble sendt tilbake fordi det manglet midler. Dette skyldtes ikke arroganse, men lite penger. På statsbudsjettet er nåløyet trangt, men derfor har politikerne åpnet for andre kilder som har hjulpet kulturen i betydelig grad. Inntekter fra brennevinssamlagene på slutten av 1800-tallet og fra Pengelotteriet i første halvdel av forrige århundre betydde mye. Spillegalskap og brennevinstørst berget atskillig norsk kultur i den perioden. NYTTIG KULTUR ELLER FRI KUNST? Kulturpolitikken har vært heftig debattert i Aftenposten i vår med utgangspunkt i en kronikk av kulturminister Giske. Hans program var å sette kulturpolitikken i integreringens tjeneste. Forfatteren Linn Ullmann angrep statsråden og hevdet kunstens rett til å være uavhengig og ubehagelig. – Er dette en klassisk motsetning i kulturpolitikkens historie? – Ja, for kulturpolitikken er alltid nyttig for noe annet enn seg selv. Fra begynnelsen skulle kulturen være nyttig for Norges sak og nordmenns

anseelse. Den skulle være – og var – nasjonsbyggende. Det ble ikke diktet et dikt eller sunget en strofe uten at hensikten var å bringe Norge heder. Senere har andre hensyn blitt styrende: å utjevne samfunnsklassenes posisjoner, fremme sosial mobilitet, by embetskulturen motstand eller utjevne forskjeller mellom distriktene. Kulturpolitikken har alltid spilt en slik rolle. I de senere år er den satt i likestillingens tjeneste, og nå er det naturlig at den ses i et flerkulturelt perspektiv. – Syns du det er naivt å hevde kunstens frihet i forhold til kulturpolitikkens nyttetenkning? – Det vil jeg ikke si. Det er jo et stort paradoks at staten støtter kulturen uten å vite hvor den bærer hen. I den forbindelse ble det fra slutten av 1800-tallet – og med full tyngde på 1900-tallet – etablert institusjoner mellom staten og kunstnerne. Vi har fått et utstrakt selvstyre, som er uttrykk for en delikat balanse av tillit fra begge parter. – Vi trodde kulturpolitikk var en moderne oppfinnelse, men dere fører historien helt tilbake til 1814. Gir det mening å snakke om kulturpolitikk så langt tilbake? – Ja, ubetinget, er du gal? Det der er en nærsynt

misforståelse. Kulturpolitikken var med helt fra starten i den nye norske nasjonen. Rett nok var det en karrig og fattigslig begynnelse, men vår første kirkestatsråd, Niels Treschow, skrev en hel bok som handlet om at all politikk er kultur, og at kulturen er statens viktigste oppgave. Selve ordet kulturpolitikk kom nok først på 1930-tallet, men kulturpolitikk har Norge alltid hatt. KULTURPOLITIKK BLIR KULTURBESKYTTELSE – Kan kulturpolitikkens 200 år deles i atskilte faser? – Historien faller i tre hovedfaser. Fra 1814 fram til ca. 1880 var den nasjonsbyggende fasen. Deretter følger en periode fram mot 1930-årene, der kulturpolitikken ble en kampsak. Fra 1930tallet, og med full tyngde etter 1945, følger en ny konsensusfase på et nytt grunnlag. Nå ble det viktig å fylle folks fritid, og ikke minst hindre at amerikanerne fylte den, og verge folk mot trusselen fra den internasjonale underholdningsindustrien. Kulturpolitikk ble til kulturbeskyttelse. I To knurrende løver – Kulturpolitikkens historie 1814–2014 gir Hans Fredrik Dahl og Tore Helseth en engasjert og levende framstilling av denne viktige delen av norsk historie. Boken forklarer mønsteret i utviklingen av den statlige kulturpolitikken, og er bygd på et stort prosjekt under Norges forskningsråd, som resulterte i 18 til dels meget omfangsrike delrapporter om utviklingen av kulturpolitikken på de ulike områder. To knurrende løver gir oss hovedlinjene.

FAKTA; TITTEL:

To knurrende løver. Kulturpolitikken i Norge 1814-2014

FORFATTERE: Hans Fredrik Dahl, Tore Helseth ISBN:

82-15-00819-4

PRIS:

349,-

UTGIVELSE:

Boka kommer 22. juni Klartekst / 2. 06

Klartekst / 2. 06

Portrettet Portrettet

“

Portrettet Kulturpolitikk

I ungdommen kom jeg etter hvert i sterk opposisjon til det kristelige. Da ble veien kort til Dostojevskij og Kierkegaard: Jeg ble veldig opptatt av disse to.

Spillegalskap og brennevinstørst har berget mye norsk kultur gjennom historien TEKST: NILS PETTER HEDEMANN

FAKTA; TITTEL:

To knurrende løver. Kulturpolitikken i Norge 1814-2014

FORFATTERE: Hans Fredrik Dahl, Tore Helseth ISBN:

82-15-00819-4

PRIS:

349,-

UTGIVELSE:

Boka kommer 22. juni Klartekst / 2. 06

Klartekst / 2. 06

Legekunst i praksis

Barnevern

120 ÅRS ERFARING med menneskelige møter på allmennlegekontoret

Legekunst i praksis har Kirsti Malterud (bildet), John Nessa, Per Stensland og Janecke Thesen kalt sin bok om kommunikasjon mellom lege og pasient. Boken er illustrert med dokumentarfotografier fra allmennpraksis, laget i forbindelse med et etterutdanningsprosjekt. Klartekst har snakket med Kirsti Malterud, fastlege og professor ved Universitetet i Bergen. KUNSTEN Å VÆRE LEGE – I tittelen har dere børstet støv av det litt gammeldagse begrepet legekunst. Er det en kunstart å utøve legeyrket? – Allmennmedisin er ikke bare er en ferdighet, men også en kunst. Legen må sammenfatte informasjon fra en rekke kunnskapskilder, på en slik måte at summen av en og en blir mer enn to! – Kan denne kunsten læres? – Vi skriver boken for legestudenter ut fra den erfaring at dette kan læres. Boken er skrevet fra praksis til teori og tilbake til praksis igjen, som et eksempel på anvendt grunnforskning. Kanskje det er dette som noen kaller translasjonell forskning, der grunnforskning oversettes til virkeligheten. – Handler kommunikasjonskunsten om holdninger eller teknikker? – Begge deler. Kommunikasjon alene ikke er nok. Legen må lære seg å lytte på to kanaler samtidig, både til pasientens historie og til sin egen fagkunnskap. Snakk alene fører ingensteds hen. Samtalen er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for å være en god lege. MEDISIN SOM HUMANISTISK DISIPLIN – Legges det for lite vekt på kommunikasjon i legestudiet? – Det har vært økende de siste 10-15 årene. Likevel er det langt igjen før medisinen erkjenner sitt ansvar også som et humanistisk fagområde. – Man hører ofte klager fra misfornøyde pasienter over leger som er lite lyttende og avfeier dem. Er kommunikasjonsevnen dårlig utviklet blant norske leger?

Nytt rom for ny barnevernskultur TEKST: KJETIL OLAUSSEN FOTO: SCANSTOCKPHOTO

TEKST: NILS PETTER HEDEMANN FOTO: SCANSTOCKPHOTO

Konsultasjoner med fastlegen er menneskelige møter der mye kan stå på spill. Som regel handler det om sykdom og helse, av og til om liv og død. Fire allmennleger med nærmere 120 års praksiserfaring har nå skrevet bok som kan hjelpe kommende og ferske leger til å kommunisere med pasientene.

– Jeg tror de fleste er gode nok. Men vi skal ta slike klager på alvor, for de er viktige, om det gjelder mange eller få. Og selv de legene som er gode, kan alltid bli bedre. – Finnes det problempasienter, eller har kunden alltid rett? – Vi har skrevet et eget kapittel om pasienter som legen ikke liker, og et annet om pasienter som ikke er som oss. Dette kan være pasienter vi kaller problempasienter. Men i utgangspunktet er det likevel legen som har hovedansvaret for at samhandlingen fungerer og at oppdraget blir løst, også når pasienten oppleves som vanskelig. Mange av de pasientene som legene kaller vanskelige, lider av tilstander som legen har vanskelig for å forstå. Da kan lege-pasient-forholdet blir vanskelig. – Dere skriver om å lytte på to kanaler. Blir det ikke ofte slik at sykdommen kommer i fokus og pasienten blir borte? Det er riktig. Men det kan faktisk også bli motsatt. Legen kan bli så opptatt av det psykososiale at hun ikke oppdager at pasienten har kreft. Når vi ikke forstår hva pasienten feiler eller vet hva vi skal gjøre, kan det være en lettvint løsning å forklare plagene ut fra pasientens livssituasjon. Likevel er det bra at mange leger er opptatt av hvem pasienten er og hvordan hun lever. I boken vår gir vi mange eksempler på hvordan den kliniske hverdagen gir legen store utfordringer i forhold til den medisinske virkeligheten som lærebøkene forteller om. TRAVLE LEGER MED SVÆRE PAPIRBUNKER – Dere vil at boken skal være et praktisk verktøy for nyutdannede leger. Kan du nevne noen eksempler på nyttige håndgrep og teknikker? – Et av kapitlene heter Må legen alltid ha det så travelt?. Her viser jeg hvordan hverdagen kan bli travel, når lege og pasient snakker forbi hverandre. Ved hjelp av nøkkelspørsmål kan legen få et virkemiddel til å invitere pasienten til å bidra med sine erfaringer og kunnskaper. Nøkkelspørsmål kan hjelpe legen til å få det mindre travelt ved at pasienten og legen snakker om samme sak. Et annet eksempel er John Nessas kapittel Å få ting unna. Mange leger opplever at papirbunkene vokser, mens byråkratiet presser. Her beskriver Nessa noen teknikker for å være passe besluttsom for å få ekspedert bunkene. Man må ikke fortape seg i detaljer og bli perfeksjonistisk, slik leger har en tendens til. På den annen side skal vi heller ikke være så handlekraftige at vi glemmer å finne ut hva det egentlig handler om. Janecke Thesen og Per Stensland gir også mange gode tips om hvordan dette kan gjøres.

Anerkjennelsen av barnas individuelle fortellinger er ikke nødvendigvis ny, selv om forskning har vist at barnevernsbarn i liten grad blir spurt om hvordan de opplever sin egen situasjon. I følge redaktør og førsteamanuensis i samfunnsfag ved Høyskolen i Bodø, Reidun Follesø, hendte det ofte at unge ble invitert for å holde innlegg på høyskoler og i møter med politikere. Ungdommen stilte som regel velvillig opp – å få fortelle sin historie foran storsamfunnets blikk ble opplevd som en mulighet til endelig å bli sett og hørt. Problemet var imidlertid at etter møtet kunne ungdommen bli sittende alene igjen, og med enda sterkere tomhetsfølelse enn før. De hadde utlevert seg til et publikum som forsvant like raskt som det kom. – Det har vært viktig å finne et mindre og mer egnet fora hvor disse fortellingene kan ta form, sier Follesø. Vi har invitert ungdommer til seminarer hvor vi med utgangspunkt i fortellingene har diskutert viktige tema i barnevernet. Historiene viser også møter mellom ungdommen og barnevernet.

TITTEL: Legekunst i praksis Kommunikasjon lege – pasient

Klartekst / 2. 06

Hva synes du om debatten om biologisk familie som oppsto rundt TV-programmet Tore på Sporet? – Det er et tema som er viktig i boka. Det er et faktum at mange av barna er veldig opptatt av biologi og barnevernet selv har jo lenge levd etter mantraet «barnet hører hjemme i sin familie». Ungdommene vi har snakket med forteller at møtene med biologiske foreldre har vært viktige, rent eksistensielt. Det betyr imidlertid ikke at møtene alltid har vært preget av varme og kjærlighet, sier Follesø til Klartekst. Follesø er skeptisk til den gryende blodsromantikken og mener den fører til at nye familieformer som for eksempel homofilt partnerskap ikke blir tatt på alvor. – På dette punktet handler det nok mer om ideologi enn om fag. Man kan ikke forstå barnevernet uten å forstå hva slags samfunnsorden det er en del av, avslutter hun.

Sammen om barnevern – Enestående fortellinger, felles utfordringer

FORFATTERE: Vigdis Bunkholdt, Reidun Follesø,

FORFATTER: Kirsti Malterud

Boka er skrevet på bakgrunn av intervjuer med elleve barnevernsbarn i alderen 18 til 28 år. I følge forfatterne er målet med boka ikke å formidle den ene og fulle sannhet, men å belyse viktige nyanser og virkelige erfaringer for å skape et bedre samfunn for barn.

FAKTA;

FAKTA; TITTEL:

Boka Sammen om barnevern – enestående fortellinger, felles utfordringer søker å rydde plass for egnede rom der barnevernsbarnas individuelle erfaringer og stemmer kan finne sted.

Erik Larsen, Jan Storø

ISBN:

82-15-00869-0

ISBN:

82-15-00806-2

PRIS:

Kr. 319,-

PRIS:

Kr. 299,-

Klartekst /2. 06

Legekunst i praksis

Barnevern

120 ÅRS ERFARING med menneskelige møter på allmennlegekontoret

Nytt rom for ny barnevernskultur TEKST: KJETIL OLAUSSEN FOTO: SCANSTOCKPHOTO

TEKST: NILS PETTER HEDEMANN FOTO: SCANSTOCKPHOTO

TITTEL: Legekunst i praksis Kommunikasjon lege – pasient

Klartekst / 2. 06

Sammen om barnevern – Enestående fortellinger, felles utfordringer

FORFATTERE: Vigdis Bunkholdt, Reidun Follesø,

FORFATTER: Kirsti Malterud

FAKTA;

FAKTA; TITTEL:

Boka Sammen om barnevern – enestående fortellinger, felles utfordringer søker å rydde plass for egnede rom der barnevernsbarnas individuelle erfaringer og stemmer kan finne sted.

Erik Larsen, Jan Storø

ISBN:

82-15-00869-0

ISBN:

82-15-00806-2

PRIS:

Kr. 319,-

PRIS:

Kr. 299,-

Klartekst /2. 06

hva er-serien

Tidsskrift

Vårt viktigste oppussingsobjekt?

Hoffmanns eventyr i PLAN

TEKST: NILS PETTER HEDEMANN

TEKST: NILS PETTER HEDEMANN FOTO: OBOS (FRA TIDSSKRIFTET)

Hva er kropp? Et fengsel for sjelen, et sete for synd og skam, eller et symbol på vellykkethet? Gunn Engelsrud har påtatt seg den krevende oppgaven å gi oss et svar innen for hva er-seriens knappe format.

Den Norske Stats Husbank fyller 60 år. Så vellykket har Husbanken vært for boligbyggingen i Norge i etterkrigstiden at den på folkemunne er blitt omtalt som «Hoffmanns eventyr», etter bankens første direktør, Johan Hoffmann. Tidsskriftet PLAN feirer jubileet med temanummer om etterkrigstidens sosiale boligbygging og dagens boligpolitiske utfordringer.

I hva er-serien har forfatterne gjerne fått i oppgave å presentere et definert fagfelt, som filosofi eller sosialantropologi. Men hvilket fagfelt tilhører egentlig seriens femtende bind? – Kroppen tilhører ikke noe bestemt fag, men som et av de fundamentale spørsmål i livet kan det knapt tenkes et fag som ikke temaet angår, svarer Gunn Engelsrud. Selv har hun bakgrunn som kroppsøvingslærer og fysioterapeut. I dag er hun professor ved Seksjon for helsefag ved det medisinske fakultet på Universitetet i Oslo. Hun legger til: Leger og fysioterapeuter har ett utgangspunkt når de ser kroppen som en funksjonell og betydningsfull organisme. En dansers eller en idrettsutøvers utgangspunkt er at de skal uttrykke seg og prestere med kroppen. Uansett er kroppen det vi alle har felles. Det er et vidt tema som det er skrevet enormt mye om. Jeg har prøvd å velge ut det som særlig står på spill for å forstå kroppen i dag.

Husbanken var et ektefødt barn av krigen og ble statens fremste instrument i arbeidet med å bedre boligforholdene. I løpet av 60 år er godt over en million boliger bygd med lån fra Husbanken, noe som utgjør om lag 2/3 av nybyggingen i perioden. De fleste eier sin egen bolig og har fått en god standard, og det hersker enighet om at boligpolitikken i hovedsak har vært vellykket.

KROPPSFOKUSERING OG SKJØNNHETSSTREBEN Hva preger vår oppfatning av kroppen i dag? – I dagens populærkultur handler det mest om hvordan kroppen skal og bør se ut. Kroppen utstilles i media, og det fokuseres på mulighetene til å forbedre seg. Det kan virke som kroppen er blitt den vestlige verdens store oppussingsobjekt. – Er ikke det å etterstrebe skjønnhetsidealer like gammelt som menneskeheten selv? – At kroppen kan modifiseres og endres er ikke noe nytt, og kroppens skjønnhet og form har alltid hatt en enorm tiltrekningskraft. Det nye er kanskje at endring av kroppen er blitt mulig for langt flere. Kroppen oppfattes ikke lenger som skjebne. Gjennom at kroppen blir et symbol for vellykkethet, får spørsmålet «hva er kropp» en særlig aktualitet. Men kroppsfokuseringen skaper også sårbarhet og engstelse i kroppen og i forhold til å tenke på om kroppen er god nok. MASKINENE OG MENNESKEKROPPEN – Fokuset på kropp forbindes ofte med sex. Er seksualitet et viktig tema her? – Jeg skriver ikke veldig mye om seksualitet. Men seksualitet er en tematikk i forbindelse med at kroppen kan slappe av og nyte uten å tenke hvordan en ser ut akkurat da. Selvforglemmelse og selvfornemmelse er viktig for å kunne nyte. – Er det ikke også et paradoks at samtidig som kroppen har mistet betydning som arbeidsredskap og blitt erstattet av maskiner, er den likevel blitt viktigere for oss? – Jo, det er også et slags paradoks. Det trengs ikke lenger muskelkraft i store deler av arbeidslivet, og kroppen trenger ikke hvile etter hardt kroppsarbeid. Nå hviler man hodet ved å jogge eller bevege maskiner på et treningsstudio. Mens arbeidslivet og maskinene før trengte en kropp for å fungere, trenger folk nå maskiner for å trene kroppen.

Klartekst / 2. 06

– Apropos trening – er idrett et tema i boken? – Ja, jeg bruker en del eksempler fra idretten. Selv om idrettsfysiologene blir stadig mer opptatt av å måle og kontrollere hver eneste celle for å forbedre prestasjonen, er utøvernes kropper skjøre, uforutsigbare og personlige. De er i høyeste grad avhengige av «å ha dagen», som det sies. Idrettsfolk føler det er nødvendig å slippe kroppen til, la den fly, finne rytmen, osv. KROPP OG SJEL – Skal vi forstå kroppen som natur eller kultur, vital eller mekanisk? – Jeg prøver å forstå kroppen både som betydningsfull organisme, subjektiv erfaring og kulturelt produkt og uttrykk. Men kroppen kan ikke reduseres verken til fysisk objekt eller kulturell størrelse. Kroppen er alltid noe mer enn det. At den er levende og uttrykkende, kraftfull og sensitiv, og har mening og erfaring som et av sine ypperste kjennetegn, er et sentralt perspektiv i boka. – Hvordan ser du på skillet mellom kropp og sjel? – Kroppen er alltid erfart og vital, og vi må bryte med den dualistiske teori, som har hatt så stor betydning for forståelsen av kroppen i europeisk tenkning, at sjelen er fri, men kroppen fanget, at tenkningen er ren og sann, mens kroppen er uren og usann, osv. I dag finnes det teori som underbygger at det som merkes i kroppen, er en kilde til kunnskap. For eksempel kan erfaringer av ubehag i kroppen benyttes som kilder til kunnskap om vårt forhold til andre. Boka bidrar til å forstå kroppens kommunikative betydning, både eksplitt og implisitt på ulike samfunnsarenaer.

FAKTA; TITTEL:

hva er KROPP

FORFATTER: Gunn Engelsrud ISBN:

82-15-00785-6

PRIS:

Kr. 149,-

UTGIVELSE: Boka kommer 15. august

FEILSLAG MED DRABANTBYER OG BYGGEFELT? Men om Husbankens innsats i avskaffelsen av bolignød og boligmangel har høstet anerkjennelse, har synet på den bebyggelsesmessige utformingen av etterkrigstidens sosiale boligbygging vært mer blandet. Særlig drabantbyene er blitt kritisert for å være kjedelige, ensformige og livløse. Byggefelt med kataloghus har fått kritikk for mangel på god byggeskikk og dårlig lokal stedstilpasning. I dag er kvaliteten på det som bygges jevnt over høyere, men til gjengjeld opplever vi en akselererende boligdyrtid, særlig i de store byene. I følge PLAN-redaktør Jens Fredrik Nystad bringer dagens situasjon tanken hen på tiden før Husbankens tilblivelse. Han mener prisgaloppen bl.a. drives fram av luksuspregede byutviklingsprosjekter. I sin lederartikkel skriver han: «Mange har derfor tatt til orde for at staten gjennom Husbanken bør føre en bredere boligpolitikk enn i dag, med innsats som ikke bare er rettet mot bostøtte til personer med svak økonomi og sviktende evne til å etablere seg i det ordinære boligmarkedet. Og kanskje burde noe av den «nøkternhet» som tidligere preget den husbankfinansierte boligbyggingen bringes til heder og verdighet igjen.» HORE OG HALLIK Begrepet boligdyrtid følges opp i arkitekt Jan Carlsens artikkel «Ubehaget i boligbyggingen». Her tar han for seg situasjonen i Fjordby-Oslo, men mener at tilsvarende dilemmaer preger byutviklingen mange steder i landet. Han tar utgangspunkt i begrepet boligskikk, som i

tillegg til funksjonelle, estetiske og bærekraftige parametre må omfatte følgende obligatoriske kriterium: Boligens pris må være overkommelig for folk flest. Arkitektens rolle oppleves her som beklemmende, og Carlsen slutter seg til arkitekturprofessor Ellefsens hjertsukk om at «i Bjørvika brukes arkitekter som idéhorer». Til gjengjeld retter han et skarpt, kritisk søkelys på de andre involverte aktørene: grunneiere, byggherrer, entreprenører, politikere og eiendomsmeklere. Han avslutter med en kraftsalve: «La gå at hore-metaforen er betegnende for min profesjons rolle i dagens boligbygging, men da må jeg spørre: Hvem er i så fall halliken?» QUO VADIS – HUSBANKEN? Plan 2/2006 rommer også en rekke andre bidrag om boligbygging og boligpolitikk. Thorbjørn Hansen stiller spørsmålet om kritikken av drabantbyene er fortjent, mens Gry Eliesen har studert hvilke normer og verdier som bestemmer valg av bolig i et typisk byggefelt, og hevder Husbanken har vært i utakt med folk flest når det gjelder synet på byggeskikk. Andre artikler tar for seg forholdet mellom stabil boligstruktur og mobile hushold, og den statlige boligbyggingen i Kautokeino på 1970- og 1980-tallet. PLANs husbanknummer følges av et flott vedlegg, Husbankens eget jubileumsskrift i anledning 60årsdagen. Her har man valgt å fokusere på fremtiden, heller enn å være tilbakeskuende. I et rikt fargeillustrert skrift er en rekke sentrale personer innen boligsektoren invitert til å se framover på Husbankens rolle og utfordringer.

FAKTA; TIDSSKRIFT: PLAN REDAKTØR: Jens Fredrik Nystad UTGIVELSE: 6 nummer pr. år

Drabantbyen er et av de mest markerte resultatene av etterkrigstidens bolig- og bypolitikk. Klartekst / 1. 06

hva er-serien

Tidsskrift

Vårt viktigste oppussingsobjekt?

Hoffmanns eventyr i PLAN

TEKST: NILS PETTER HEDEMANN

TEKST: NILS PETTER HEDEMANN FOTO: OBOS (FRA TIDSSKRIFTET)

Klartekst / 2. 06

FAKTA; TITTEL:

hva er KROPP

FORFATTER: Gunn Engelsrud ISBN:

82-15-00785-6

PRIS:

Kr. 149,-

UTGIVELSE: Boka kommer 15. august

FAKTA; TIDSSKRIFT: PLAN REDAKTØR: Jens Fredrik Nystad UTGIVELSE: 6 nummer pr. år

Drabantbyen er et av de mest markerte resultatene av etterkrigstidens bolig- og bypolitikk. Klartekst / 1. 06

KLARTEKST • DEN USYNLIGE GORILLA SIDE 3

• DILEMMAENES TYRANNI SIDE 6

www.universitetsforlaget.no

Presseklipp

()

• SPILLEGALSKAP OG BRENNEVINSTØRST SIDE 11

UNIVERSITETSFORLAGETS MAGASIN / NR. 2. 2006

Bør det skrives akademisk litteratur på norsk i Norge? TEKST: KJELL LARS BERGE, PROFESSOR VED UNIVERSITETET I OSLO OG LEDER FOR NORSK FAGLITTERÆR FORFATTER- OG OVERSETTERFORENING

“

En norsk litteraturpolitikk må ha som premiss at internasjonalisering og faglig kvalitet forutsetter en sterk og offensiv lokal kunnskapskultur og skriftkulturpolitikk.

“

Foto: Morten Brakestad