Klartekst nr. 3/2003

• PEPPERMØ TIL HEDER OG VERDIGHET SIDE 6

KLARTEKST • REISEKUNST RUNDT EKVATOR

SIDE 11

• FLUKT OG EKSIL SIDE 13

UNIVERSITETSFORLAGETS MAGASIN / NR. 3. 2003

«Jeg er opptatt av at det er vi som betegnes som kvinner, ordet kjønn kleber ved. Men kjønnethet er like mye maskulinitet – bare at menn har hatt privilegiet å fremstå som personer.»

PORTRETTET: Wencke Mühleisen

Foto: Simen Kjellin

Redaksjonelt

hva er en god fagbok?

Det utgis mange fagbøker i Norge, veldig mange. Rundt regnet utgir norske forlag 800 faglitterære titler årlig. Antallet tatt i betraktning, får denne sjangeren liten oppmerksomhet i nyhetsmediene, både i de eterbaserte og i de trykte. Det er for eksempel en relativt liten del av fagbøkene som blir anmeldt i avisenes og radioens litteraturspalter.

Denne feilslutningen fører til at store lesergrupper ekskluderes fra tekster som utmerket godt kunne blitt en del av vårt kulturelle allemannseie. Også på dette punkt er forlagsstanden mest å klandre. I møte med fagspesialisten er vår rolle nettopp å være leserens talskvinne. Vi bør dyrke denne rollen ytterligere for å øke lesertilgjengeligheten.

Når vi forlagsfolk skal forklare denne mangelen på oppmerksomhet til våre forfattere og andre, henviser vi ofte til den tiltagende tabloidiseringen av den norske mediehverdagen.

I mange av de store landene i Europa har de fremste spesialistene på ulike fagområder hatt det å formidle til allmennheten som en del av sitt hovedansvar. Denne tradisjonen har så langt vært for lite påaktet i Norge og Norden for øvrig. Vi i Universitetsforlaget lanserer i høst vår nye hva er-serie. Denne serien skal imøtekomme behovet for korte og lettleste tekster om viktige temaer og fagområder. Vår ambisjon er at serien både skal vekke nysgjerrighet og interesse hos lesere uten forkunnskaper og samtidig gi den mer «garvede leser» nye perspektiver.

Det er riktig at det ikke er så enkelt å forene pressens tiltagende behov for de store overskriftene med den lavmælthet og kompleksitet som kjennetegner store deler av den faglitterære tradisjonen.

Det er nok for enkelt bare å gi journaliststanden skylda for beskjeden medieoppmerksomhet.

Norske fagskribenter og fagbokforleggere skiller ikke godt nok mellom behovet for å få utgitt og behovet for å lese. Kravet om å publisere er stort i de akademiske miljøene. Antallet faglige publikasjoner blir i tiltagende grad benyttet som et viktig kriterium både ved ansettelser og i andre former for individuell evaluering, og jeg tror at den enkelte forskers behov for å få publisert i for stor grad påvirker fagbokforlagenes antagelsespolitikk. Konsekvensene av slike ofte halvhjertede utgivelsesbeslutninger er forskningsrapporter i bokform. Utgivelser med for liten forlagsfaglig bearbeiding. Slike utgivelser appellerer til et fåtall lesere. Dette til skuffelse for skribentene og forlagene.

Mange av våre ypperste forskere og fagformidlere har møtt vår nye serie med begeistring, og vi er veldig inspirert av at så mange allerede har sagt ja til å bidra. Vi trenger imidlertid flere forslag både til forfattere og temaer. Herved er utfordringen gitt …

Mange fagdisipliner forveksler egen fagterminologi og teorigrunnlag med vårt felles språk.

KLARTEKST UNIVERSITETSFORLAGETS MAGASIN /NR. 3. 2003

Nr. 3. 2003 – 4. årgang Universitetsforlagets magasin Ansvarlig redaktør: Arne Magnus Redaktør: Tone Slettebakken Redaksjonssekretær: Hege Ramseng hege.ramseng@universitetsforlaget.no

2

Klartekst / 3. 03

I redaksjonen: Eli Cook Hope, Anne-Birgitte Songe, Wenche Bjørnebekk Design og layout: Gazette as

Adresse: Universitetsforlaget, Sehestedsgate 3 Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo Telefon: 24 14 75 00 Telefaks: 24 14 75 01 E-post: klartekst@universitetsforlaget. no www. universitetsforlaget. no

Nye bøker

*

Kjærlighetsvei til katolisismen TEKST: HENNING REINTON

I Bernt T. Oftestads Sigrid Undset.

Modernitet og katolisisme leser han Sigrid Undsets forfatterskap i lys av hennes konversjon til katolisismen.

– Scenen der Kristin Lavransdatter dør kan man lese mange ganger, men det vil alltid være en tåre i øyekroken, sier Bernt T. Oftestad (61).

Han er professor i kirkehistorie og har arbeidet med Sigrid Undset. Modernitet og katolisisme i nesten fire år. Han tror at mange lesere dras til Undset på grunn av hennes store romaner som tar for seg hele livsløp.

– De unge vil lese bøkene og tenke: Hvordan skal mitt liv bli? Mens de som er i den alderen jeg er nå, ikke kan lese bøkene om Kristin Lavransdatter eller Olav Audunssøn uten å aktivere sin egen livsfortelling og spørre seg: Hvordan ble livet mitt? sier han.

Utgangspunktet for Bernt T. Oftestads bok om Sigrid Undset var å se på hennes konversjon og hvordan denne er nedfelt i forfatterskapet.

et sekularisert menneske, mens jeg hadde et langt kirkelig liv bak meg. Jeg tror at denne forskjellen er en fordel. Det gir meg en avstand til hennes konversjon, sier han.

Oftestad ser på Undsets konversjon både som et brudd og en fullbyrdelse: Også i bøkene før konversjonen finnes det temaer som åpner opp for religionen.

Men Undset er også ifølge Oftestad en moderne dikter.

KONVERTITT

Oftestad sier at han har valgt å henvende seg til alle som har lest Undset, boka er ikke skrevet for forskere og professorer. Han ser seg selv som en lojal fortolker av Undset og ville i utgangspunktet se på Undsets konversjon og hvordan den nedfeller seg i forfatterskapet. Oftestad er selv konvertitt.

– Har det hjulpet deg i arbeidet med Undsets tekster?

– Både og. Det er en stor forskjell: Undset var

KJÆRLIGHET OG MODERNITET

Med moderniteten mener Oftestad framveksten av det moderne, urbaniserte samfunnet og dets indre motpart: Det frie jeget.

Men på begynnelsen av det forrige århundret møtte det moderne rasjonelle prosjektet på problemer. Verken virkeligheten eller jeget var så rasjonelt som man skulle ha det til.

I litteraturen møtte James Joyce, Franz Kafka

og Thomas Mann denne oppbruddstiden med formeksperimenter. Undset går en annen vei: Til middelalderromanene og katolisismen.

– Undset skaper en moderne roman på andre premisser, sier Oftestad.

– Hun opplever at det er vanskelig å forene den moderne rasjonaliteten med følelseslivet.

Den intuitive kjærligheten utfordrer følelsen og viljen, sier Oftestad.

I boka skriver han: «Det er i den allment humane kjærligheten i verden at kjærlighetsveien til Gud begynner.» Løsningen på kjærlighetens utfordring til det moderne mennesket blir altså for Undset tanken om all kjærlighet som gudegitt.

Undset er kjent for sine store kjærlighetsfortellinger. Dette temaet er ikke bare en vei for leseren inn i bøkene, men ble også en vei for henne inn i katolisismen.

Boka kommer i begynnelsen av november.

Politisk nytenkning TEKST: STEFFEN AAGEDAL

Politisk tenkning har kommet i ny og strammere utgave. Vi har slanket de døde mennene og fått inn feminisme og samtidsfilosofien, sier forfatter og professor i statsvitenskap, Raino Malnes.

Formålet med boken er å vise at man kan diskutere virkelig vanskelige spørsmål i et klart og hverdagslig språk. I tilfelle Hegel har vi for eksempel prøvd å hjelpe ham med å bli litt mer begripelig, sier Raino Malnes.

Statsviteren har sammen med sin kollega Knut Midgaard foretatt en fullstendig gjennomgang og omskriving av boken Politisk tenkning. Mens de gamle filosofer har måttet tåle en kraftig slankekur, har både nålevende filosofer og nye politiske filosofiske retninger fått større rom.

– Vi har blant annet nye kapitler om feminisme, økologisk etikk, forfatningsspørsmål og

4

Klartekst / 3.03

etisk begrunnelse. Det var en sørgelig utelatelse at både feminismen og økofilosofisk tenkning ikke fikk plass i førsteutgaven, sier Malnes.

Det betyr blant annet at skikkelser som Simon de Beauvoir har stjålet noen sider fra Platon og Aristoteles.

FILOSOFI FOR ALLE

Viktige og til dels vanskelige spørsmål til tross, Politisk tenkning er ikke en bok for spesialister.

– Alle politisk interesserte skal kunne lese den.

Vi går detaljert inn i argumentene vi analyserer, det forutsettes ikke at leseren kjenner filosofene vi skriver om, sier Malnes.

Boken vil også være svært anvendelig for den som ønsker å forholde seg til dagens politiske situasjon, for eksempel AKP-debatten.

– Selv om noen marxister skjemte seg ut i syttiårene, bør vi ikke slutte å lese Marx. Alle bør

kjenne marxistisk tankegang. Og filosof Martha Nussbaums påpekning av at selv viktige politiske saker kan skade enkeltmennesker, kan være grei å ta med seg for politiske bevegelser som Attac, sier Malnes.

Og til slutt moralen i andreutgaven av denne politiske visa: – Et politisk standpunkt er lite verdt hvis det ikke har en god begrunnelse. Dette er en lærebok i å begrunne sine politiske standpunkter, sier Malnes.

Lansering

Pedagogiske drømmer blir virkelighet TEKST: HEIDI NORDLI

Høsten 2001 tok fire lærere, en skoleleder og en skoleforsker fatt på et prosjekt finansiert av Forsknings- og kompetansenettverket for IT i utdanning (ITU). Sammen med 40 ferske ungdomsskoleelever i klasse 8B ved Huseby skole i Trondheim skulle de forsøke å finne en annerledes, mer spennende og meningsfylt ungdomsskole.

Resultatet av det treårige forskningsprosjektet forelå i begynnelsen av september i bokform: Jakten på ungdommens skole. Fortellinger fra praksis ved Huseby skole, skrevet av Carl F. Dons (red.), Per Myhre, Anita Normann, Lars Petter Eggesbø, Per Egil Toldnes og Steinar Larsen.

Boka ble lansert på skolen 3. september. Til stede var blant andre SV-leder Kristin Halvorsen og professor ved NTNU, Gunn Imsen. Halvorsen mente at altfor mange elever på ungdomstrinnet mistrives på skolen, og at det er avgjørende for skolen å kunne engasjere elevene og åpne for inkludering og samarbeid. Politikerne på sin side må legge forholdene til rette, for deretter å overlate gjennomføringen til kompetente lærere.

Gunn Imsen håpet at Jakten på ungdommens skole ville bli lest av mange og spådde at den vil inspirere lærere og skoleledere til ideer og initiativer.

Huseby er en ungdomsskole med rundt 300 elever fra 3 barneskoler, hvorav 22 prosent er minoritetsspråklige. Skolens første rektor var den progressive skolelederen Eiliv Olsen. Han la grunnlaget for at Huseby etter hvert ble kjent som en skole som utfordrer didaktiske og pedagogiske «sannheter». Huseby skole og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) har gjennom flere år samarbeidet med en målsetting om å styrke Huseby som en pilotskole innen prosjektarbeid, læringsmodeller, teknologiformer og organisering.

Allikevel innebærer dagens postmoderne virkelighet store utfordringer for ungdomsskolen – også for Huseby. Elevmassen gjenspeiler et samfunn i endring, og informasjonsstrømmen stiller nye krav til hvordan man fanger unge menneskers oppmerksomhet. Nasjonalt reform- og læreplanarbeid har de siste årene ført til viktige endringer både for videregående opplæring og for småskole- og mellomtrinnet. Barnetrinnet er generelt preget av god ledelse, kollegialt fellesskap, velfungerende skoledemokratier, gode fysiske læringsmiljøer samt lærere med tro på progressiv, pedagogisk teori. Men hva med ungdomsskolen på dette området?

Det kan se ut som om virkeligheten for ungdomsskolen er nokså annerledes. Sentrale sider ved utviklingen har stagnert. Det synes å være

begrenset med variasjon i arbeidsoppgaver. Elevene har sjelden reell medbestemmelse i klassens arbeidsformer. Klasserommets fysiske uttrykk er ofte svært tradisjonelt. Ungdomsskolen gjør sjelden bruk av sitt nærmiljø, og den tradisjonelle timeplanen danner oftest basis for undervisningsopplegget.

Forfatterteamet tok sats: Arbeidet med en annerledes ungdomsskole måtte begynne. Sentralt i arbeidet var at skolen våget å gå opp nye stier, gi plass til eleven – med lærere som lar eleven utfolde seg. Skolen må konfrontere og blottlegge sine styrker og svakheter.

Den treårige jakten på Huseby skole resulterte i mange nyttige innsikter. Blant annet opplevde lærerne at elevproduserte læringsressurser motiverer elevene til videre kunnskapssøk. Dessuten får elever som skal lære om kompliserte temaer gjennom video og animasjon, økt faginnsikt.

Forfatterne innser at boka ikke er en fasit. Men man er på vei!

Og, som de skriver i siste kapittel, jakten fortsetter.

Klartekst / 3.03

5

Aktuelt

!

Peppermø til heder og verdighet TEKST: EVA GRINDE

Dagens single damer venter på at det virkelige Livet skal begynne. I mellomtiden har de tilfeldig, frigjort sex. For hundre år siden la enslige kvinner sin stolthet og ære i å leve sexløse liv.

Et krav om ånd fremfor kjød og kvinners inntog i maktposisjoner ville gjøre verden til et mer sivilisert sted. Slik kan peppermøenes ideologi rundt forrige århundreskifte kort oppsummeres, ifølge Tone Hellesund.

Hun er forsker ved institutt for kulturstudier ved Universitetet i Bergen og forfatter av boken Kapitler fra singellivets historie.

Kvinnene som banet vei for kvinnesak og likestilling utover på 1900-tallet, forbandt sex med mannens undertrykkelse av kvinnen og var imot alt som kunne være med på å fremme seksuell aktivitet, som for eksempel fri abort og bruk av prevensjon.

– Det ville gi menn lettere tilgang til sex og dermed øke sjansene for undertrykkelse av kvinnene, forklarer Hellesund.

Hun har identifisert det hun betegner som «peppermøsamfunnet», som eksisterte rundt forrige århundreskifte. En av de mest kjente eksponentene for peppermøene i litteraturen er Gabriel Scotts tante Pose: En tilknappet, humørsyk og snerpete, ugift tante, som ingen i familien var særlig begeistret for. For å si det mildt.

Hellesund vil slike stereotypier til livs.

– Har du skrevet et forsvarsskrift for peppermøene?

– Jeg har skrevet en mothistorie til alle elendighetsbeskrivelsene som finnes fra før. Peppermøene har ofte blitt latterliggjort, sier Tone Hellesund.

Hun innrømmer at vinklingen på boken kan fortone seg vel rosenrød.

– Det er klart at mange enslige kvinner rundt århundreskiftet hadde det svært vanskelig, både sosialt og økonomisk. Men flere toneangivende peppermøer var sterke kvinner med et bevisst forhold til sin sivilstand, sier Hellesund, og trekker frem eksempler som redaktør av kvinnesakstidsskriftet Nylænde og formann i Kvinnesaksforeningen Gina Krog, malerinne og forfatterinne Aasta Hansteen, stortingskvinne og pedagog Anna Rogstad, og lege Louise Isachsen. Alle var ugifte, og alle var aktive kvinnesakskvinner.

Noe av det som har fascinert Hellesund mest i prosessen, er peppermøenes forståelse av hva som er kvinnelig.

– I motsetning til den dyriske og barbariske mannen ble kvinnen sett på som rasjonell, sivili-

6

Klartekst / 3.03

SENTRALNERVESYSTEMET Dette høres ut som en lærebok, og det er det da også. Professor Per Brodal har videreført og utviklet Alf Brodals bok som opprinnelig kom på Johan Grundt Tanums forlag i 1940-årene i mange utgaver og revisjoner. Det forteller sitt om kvaliteten at den har foreligget i flere tiår på engelsk, utgitt av Oxford University Press.

Det siste tiårets store forandringer i Øst-Europa har gitt åpning for bedre innenlandske læremidler i akademiske fag, og medisin er intet unntak.

Vordende leger og annet helsepersonell trenger et hjemlig vokabular i kontakten med pasienter og folk flest.

Derfor er det gledelig at fagfolk både i den tsjekkiske og i den slovakiske republikken har funnet ut at Sentralnervesystemet av Per Brodal svarer best til det behovet man har for gode lærebøker på tsjekkisk og slovakisk. De to språkene likner hverandre omtrent som bokmål og nynorsk, og derfor skal et forlag i Bratislava nå utgi en slik fellesspråklig utgave av denne boka.

KJEDSOMHETEN SPRER SEG Kapitler fra singellivets historie er ment å være en mothistorie til alle eledighetsbeskrivelsene som allerede finnes, sier Tone Hellesund.

sert og åndelig. Hun var moralsk overlegen, sier Hellesund.

PEPPERMØENE FORSVINNER.

I mellomkrigstiden vokste det frem et nytt syn på seksualiteten, nemlig at den var en grunnleggende drivkraft i ethvert menneske. Peppermøene som så det som en stor dyd å disiplinere seg selv på det seksuelle planet, ble nå ansett som mer unormale.

– Oppfattes single som en trussel selv i dag?

– Ja, det tror jeg, men kanskje mindre nå fordi dagens singeltilværelse i stor grad dreier seg om å vente på den virkelige tilværelsen: Det romantiske kjærlighetsforholdet.

Og her er det en grunnleggende forskjell på Ally McBeal og tante Pose, mener Hellesund.

Peppermøene representerte en alternativ livsform. De slo seg til ro med sitt valg om ikke å gifte seg og få barn. Ofte bodde to og to kvinner sammen, i livslange intime parforhold. Det var stor grad av nærhet mellom kvinnene i peppermøsamfunnet, men sex var som regel tabu.

Dagens singelliv utfordrer ikke majoritetskulturen på samme måte.

– Så lenge dagens singelliv kun ses som en overgangsfase, lanserer ikke 1990-tallets singelbølge noe alternativ til partvangen, sier Tone Hellesund.

Da Lars Fr. H. Svendsen skrev Kjedsomhetens filosofi i 1999, fikk han raskt mange lesere her i Norge, men nordmenn er tydeligvis ikke de eneste som reflekterer over hva denne tilstanden innebærer. Boka er nå ute på dansk, fransk, svensk og tysk og foreligger snart på engelsk, italiensk, nederlandsk, russisk, serbisk og spansk. Og det stopper neppe der. Universitetsforlaget har gitt opsjon på boka til forlag i Korea, Japan, Tyrkia og Tsjekkia. Om kjedsomheten kanskje er stabil og varig, blir Svendsens filosofi om den godt spredt etter hvert, for eksempel gjennom en egen bokklubbutgave i Frankrike og atskillige anmeldelser og nyhetsoppslag i mange land. Dette har skapt interesse også for andre av Lars Svendsens bøker, så som Ondskapens filosofi, Kunst og den ferske hva er FILOSOFI. Den siste kom på norsk nå i år og er allerede utgitt på dansk av Forlaget Klim.

Nye bøker

*

Norsk mediehistorie TEKST: KJELL JUVETH JOHANSEN

Hva er mediehistorie og når begynner den?

Og hva innebærer et studium av medienes fortid? Dette er spørsmål som står sentralt i boken Norsk mediehistorie skrevet av Henrik G. Bastiansen og Hans Fredrik Dahl.

Det er første gang det foreligger en samlet fremstilling – et overblikk over hvordan mediene har oppstått og utviklet seg i det norske samfunnet.

«Mediehistorie» er en relativt ny term i det norske språket og betegner en ung faglig disiplin innen medievitenskapen. Hva som ligger i begrepet, er omdiskutert. Faget mediehistorie er i fremvekst, det dreier seg om en internasjonal, faglig disiplin som vokser frem i flere land samtidig. Boken tar for seg de ulike aspektene ved medienes historie ved å studere det totale bildet

mediene danner innenfor ulike historiske epoker.

Boken tar oss med på en reise fra istidsinskripsjoner og helleristninger via runer frem til en virkelig skriftbasert kultur i sin søken etter mediehistoriens opprinnelse. En historisk vandring fra innføring av skriften via vårt første massemedium avisen, og frem til våre nye medieformer som Internett og SMS. Vi blir introdusert til de klassiske skillelinjene mellom de ulike mediekategoriene som presse, film, radio og fjernsyn. Forfatterne søker å etablere en helhetlig forståelse av medienes utvikling frem til vår tid. Dette er et ambisiøst prosjekt ettersom mediebegrepet er en kollektiv samlebetegnelse og ikke viser til noen konkrete enkeltmedier.

Boken starter sin historiske reise på 1600-tallet med utgangspunkt i Gutenberg og boktrykker-

kunsten. Den tar oss med til oppstarten av de første norske postrutene, lansering av de norske avisene, opphevingen av sensuren og frem til en periode hvor en lesende offentlighet vokser frem.

Vi følger utviklingen på 1800-tallet med blant annet diskusjonen om pressefrihet og lansering av de første norske tidsskriftene. I moderne tid tar den oss med til nettsamfunnet, som er det store hamskiftet innen moderne mediehistorie. Datautviklingen kom for fullt, og i 1953 stod NUSSE klar, den første elektroniske datamaskinen laget i Norge.

Avslutningsvis tar boken for seg mediene i fremtiden. Et spennende og interessant kapittel som berører moderne kommunikasjonsmåter. Ulike medier konvergerer, og boken diskuterer hvordan nye medier oppstår i nye former og hvordan disse kan danne nye og effektive supermedier.

God industridesign setter mennesket i sentrum TEKST: GERD JOHNSEN

– Målet med all industridesign er at det skal skje en verdiskaping innen næringslivet, og at det samtidig skapes et bedre samfunn å leve i.

Industridesigner Per Farstad er engasjert på fagets vegne. Han mener at suksessfulle produkter først kan utvikles når man forstår produktet i lys av brukeren og dens omgivelser. – Markeds- og kulturforståelse må i større grad innlemmes i produktutviklingen. Men i tillegg til at man spør hva brukeren ønsker, må designeren mene noe om fremtiden.

Per Farstad har mer enn 25 år i industridesignfaget bak seg. Han er professor i industridesign og underviser nå ved flere høgskoler. Han har også jobbet ute i industrien og vært med på å utvikle så forskjellige produkter som fjellpulken, lysarmaturer, ostehøvler og rullatorer. I boken Industridesign, har han samlet all sin praktiske og teoretiske forståelse av produktutvikling og dens bakenforliggende designprosesser.

– Industridesign er læren om produkt og mennesker, det er en formgivning der man jobber med estetiske opplevelser av produktet og med dets funksjon i en brukssituasjon for å skape merkevarer og fornøyde kunder. Tenk deg den positive opplevelsen du får når du holder et velformet glass opp mot munnen, i forhold til de mange dårlige pappkrus på bensinstasjonene!

I Industridesign redegjør Farstad for de emnene innenfor teknologi, marked, kultur og samfunn

som utgjør faget. De ulike fagemnene møtes i prosjekteringen, og Farstad beskriver den teorien og kunnskapen som der trengs. Siste del av boken vektlegger den praktiske gjennomføringen av designprosjekter. Boken retter seg mot studenter og personer som arbeider med produktutvikling, men kan også leses av dem som ønsker mer kunnskap om næringsrettet design.

Industridesign er en bok for undervisning, men også et viktig bidrag til den offentlige debatten om designkvalitet og fagets betydning for industriell fornyelse og forskning.

– Hva skal til for å skape god design, Per Farstad?

– Gjennom designrådgiving, teorianalyse og undervisning har jeg identifisert noen faktorer som virker inn på avgjørelser i de designprosessene som leder til suksessfulle produkter. Denne prosjekteringsmetoden har jeg kalt balansert produktutvikling. Det vil si at alle typer kunnskap som er en del av designprosjektet kommer med, og det til riktig tidspunkt og med riktig bruk av ressurser i prosessen. Eksperimentering og søken etter nye analysemetoder er også viktig, og her ligger Norge langt etter land som for eksempel Italia, mener Farstad. – Italienerne leker seg med designkonsepter, det vil si at de gjør tankeeksperimenter og utvikler prototyper som forteller om oss noe om fremtidens formuttrykk.

I Norge har økonomene og ingeniørene tradisjonelt hatt stor makt i industrien.

Farstad hevder at dette blant annet er årsaken til den manglende forståelsen for designprosessens betydning i norsk økonomi, og trekker frem norsk oppdrettsnæring som eksempel.

– Norsk fiskeoppdrett tenker kun fisk som råvare og selger den billig, i stedet for å foredle den og bygge en merkevare gjennom bl.a. emballasje, presentasjon i butikk, markedskommunikasjon etc. Det er i denne prosessen fra fisken i havet til ferdig produkt i butikken at innovatøren og designeren kommer inn. Det har jo ikke skjedd noe på dette feltet siden seipanettene kom på middagsbordet på 1970-tallet!

Boka kommer i november.

Klartekst / 3.03

7

«MASKULINITETEN OG FEMININITETEN, DEN NESTEN TVANGSMESSIGE TOKJØNNETHETEN MÅ LØSES OPP LITT.» 8

Klartekst / 3.03

Portrettet

«Kjønn er en uvane» WENCKE MÜHLEISEN

TEKST: LIV JØRGENSEN

Det hender at Wencke Mühleisen slår ut med beina, for eksempel på trikken. Ikke slik at den tidligere skuespiller og performanceartist spontant får hang til å åle seg kroppsmalt og lettkledd langs midtgangen i rushtida som gjenytelse for en overpriset sporveisbillett – langt ifra.

Mühleisens uortodokse opptreden inntreffer bare sjelden, og da foran en formodentlig dresskledd herre som breier seg over flere seter som om han eide både trikken og verden. Da kan hun få lyst til å brette seg tilsvarende ut.

– De blir provosert, sier Wencke Mühleisen om mennenes reaksjon.

Nå sitter hun med beina i kors på et knøttlite universitetskontor ved Ullevål Stadion. Bare et fåtall fotografier av kunstnerisk anrettede kjønnsorganer vitner om hennes høyst seriøse – og i 2003 fortsatt pirrende – virke som kvinneog kjønnsforsker. Mühleisen kan om hun vil vifte med sin doktorgrad, som nå i omarbeidet form foreligger i bokform med tittelen Kjønn og sex på tv.

– Det er ubegripelig mye kjønn og seksualitet ute og går. Har vi noe annet å snakke om? spør hun, om ikke akkurat oppgitt, så kanskje lett retorisk.

ISCENESETTELSE

Mühleisen er opptatt av hvordan vi hviler i vante forestillinger om hva kjønn er, hva maskulinitet og feminitet er, av hvordan bildet av tradisjonell «kjønnsoppførsel» framstår og endrer seg, av hva hun kaller en «demokratisering» av kjønnslige uttrykk. Hun ser verdien av populærkultur i media og har med lupe analysert TV-programmer med Anne-Kath. Hærland, Synnøve Svabø og transegruppa Genitalia – programledere som alle overskrider grensene for hvordan våre respektive kjønn forventes å presentere seg – og her snakker forskeren om «iscenesettelse». Vi iscenesetter oss, alle som en.

– Det fins mange mulige strategier for en programleder, sier Wencke Mühleisen. – Men kjønn er en kategori som det er vanskelig å slippe unna.

Du kan slippe unna egne eller samfunnets forventninger, men det er umulig å være nøytral fordi du uansett uttrykker noe. Prøver man å virke nøytral, blir det som regel stereotypt og konformt, som er en annen strategi. Ta TV2, hvor ingen er iøyenfallende iscenesatt – de er bare iøyenfallende stereotype, som værdamene eller Dorthe Skappel.

– Den strategien alle i programmene jeg næranalyserer har valgt, er en strategi som nettopp spiller på et overskudd av kjønn og seksualitet. Dette gir frihet, fordi de forholder seg til et mangfold av kjønnsuttrykk i stedet for de to begrensede kjønnsmanuskriptene vi vanligvis forholder oss til. Da er du ikke fanget i nøytraliseringens anstrengelser. En slik strategi krever avansert kodekunnskap og selviscenesettelse. Vi får en frikobling fra at kjønn skal ha en fastlagt betydning.

– Men er det mulig å løsrive seg fra kjønn?

– Det er ikke sikkert det er målet.

Hva er frigjøring fra kjønn? Rase er en annen kategori folk ikke kan unndra seg, fordi den er så synlig. Rase, klasse og kjønn er tunge kategorier og vil spille en rolle, men lakmustesten for et samfunn er mangfoldighet. Jo mer mangfold, dess mer tolerant og fritt er et samfunn. Entydighet er problemet.

SLÅR SEG UT

– Kjønns- og medieforsker ved Institutt for kvinne- og kjønnsforskning, dr.art. i medier og kommunikasjon.

– Doktoravhandling: Kjønn i uorden. Iscenesettelse av kjønn og seksualitet i eksperimentell talkshowunderholdning i NRK (2002).

– Kommer i november med boka Kjønn og sex på tv. Norske medier i postfeminismens tid – på Universitetsforlaget.

– Var fryktløs performancekunstner på 80-tallet.

– Har jobbet i RadiOrakel, Norsk Filminstitutt og utgitt flere bøker om seksualitet og film.

Når Anne-Kath. Hærland valser over sine mannlige medprogramledere og velter frontpartiet ut av TV-skjermen og inn over oss i sofakroken i «Direkte lykke!», da albuer hun seg også ut av kjønnskonformiteten, mener Wencke Mühleisen.

– Mange jenter synes hun er kul. Hærland gir faen, og det er risikofylt for unge jenter – noe det burde være latterlig å snakke om i dag, men det sitter fortsatt fast. Hun velter kjønnsspillet, og det virker oppmuntrende. En kvinnelig komiker som vil ha suksess er nødt til å okkupere temaer som seksualitet og aggressivitet, tradisjonelt maskuline områder. Hærlands offentlige opptreden er en eneste iscenesettelse også utenfor TV. Egentlig er det en god beskyttelse og svært klokt. Slik verner hun privatlivet sitt. Det ligger stor suverenitet i dette, fortsetter doktoren og fnyser nærmest litt av hva hun kaller «plagsomme autentisitetskrav».

KLEBENDE KJØNN

– Vi lever i en kultur hvor det gjelder å være seg selv, å iscenesette en autentisitet. Om det er programledere eller politikere, så går de på kurs og lærer å spille seg selv. Men dette selvet er ingen gitt, indre størrelse, men en varierende iscenesettelse, altså noe vi gjør – akkurat som vi gjør kjønn.Vi kunne gått og vært og framstått helt annerledes enn vi gjør, vi tenker bare ikke over det. Spørsmålet er hva vi føler oss hjemme i, og vi føler oss gjerne hjemme i det kulturen har regissert som det «naturlige» og «normale». Jeg er opptatt av at det er vi som betegnes som kvinner, ordet «kjønn» kleber ved. Men kjønnethet er like mye maskulinitet – bare at menn har hatt privilegiet å framstå som personer.

– Hvilken verdi har det at transene i Genitalia presenterer trender på TV iført boa og viser filmklipp av Hitler og outrerte sexsymboler?

– Det er et interessant spørsmål, og jeg holder svaret åpent, fordi spørsmål og svar sier mye om våre verdier. Disse programlederne butter mot konvenKlartekst / 3.03

9

Portrettet

sjoner for kjønn og kan virke ubehagelige, noe som smitter av på programlederne, mens reaksjonene ligger i oss som ser. Programmet «XS Genitalia Trend» setter fokus på hvordan det vante også er konstruert. Særlig kommersielt fjernsyn lever av å treffe flest mulig, bredest mulig. Derfor gir de oss det som pirrer sånn passe – en slags lummer pirring – og treffer et midtpunkt av kulturelle verdier og forestillinger. Mens NRK, selv om også de tar mye hensyn til seertall, har gitt rom for eksperimentering.

FRIMINUTT I VANEN

Mühleisen, iført dongeri og svart genser inne på sitt kott, ser selv ikke spesielt eksperimentell ut, der hun blidt og direkte er til stede bak brilleglassene. Hun er bare våken og elskelig.

– Så hvordan iscenesetter du deg selv?

– Før, da jeg drev med teater, var jeg svært bevisst på dette, når jeg sto på scenen. Nå? De fleste av oss liker til en viss grad å hvile i det vi tror er vår naturlige væremåte. Vi vil ha friminutt. Men det er jo også en form for iscenesettelse. Det er vanen igjen, og den fikk vi veldig tidlig.

Tvers overfor Institutt for kvinne- og kjønnsforsking ligger altså vår hovedarena for fotball, hvor kamprop som «øl og vold og skamslåtte bønder» kan gjalle mellom tribunene – tradisjonelt og maskulint nok.

Kanskje ville Mühleisen også her finne islett av feminine koder grensende til tvekjønnethet, ettersom herrene har det med å kaste seg over hverandre kyssende, samt rulle rundt bunkevis på gressmatta. Her inne i akademia hersker derimot den klart feminine roen. Et langbord dominerer fellesrommet. På det ligger aviser og magasiner strødd. To lysestaker bærer bud om hygge og kos med invitt til kaffeprat og kanskje til og med rødvinskvelder.

Så stille, så stille – og riktig behagelig.

Wencke Mühleisen er ikke ute etter å behage. Hun vil stille spørsmål og få oss til å se oss rundt, titte på de endringene som skjer rundt oss. De manifesteres bl.a. i mediene og synes sterkest på det allestedsnærværende fjernsynet.

– Vi kan fastslå at andre sosiale grupper har fått taletid i for eksempel talk shows. Dermed har de ikke kontroll, men de kommer til orde. Og dette kan også kalles en form for demokratisering av det offentlige rommet. Da blir det ikke alltid morsomt – ta tilfellet Genitalia. Vi har en ny bevissthet om hvem mediene henvender seg til. Eksempelvis er Dagbladets omlegging og henvendelse til kvinner en konsekvens av at kvinner har fått større økonomisk makt. Kanskje må det vike – bildet av den borgerlige offentligheten hvor folk rasjonelt blir enige etter hvert. Kanskje affekt og følelser – slik vi ser i talk shows – også har en verdi. Er konsekvensen en forflatning av alle medier? spør forskeren seg selv og svarer: – Vi ser en stor tidsskriftflora, og de store avisene har alle kronikker. Jeg

10

Klartekst / 3.03

blir frustrert av at vi alltid settes i bås. Tilvante forestillinger om hvem som leser og ser på hva – det stemmer ikke lenger. Populærkulturen, det mange har glede av, må tas på alvor. Med et kulturanalytisk blikk kommer vi til hjertet av det som står på spill – hvilke livsområder og politiske spørsmål som er i forvandling.

KJØNN OG TVANG

– Hva står på spill?

– Mye. Endringene de akademiske feministene og kvinnebevegelsen har vært opptatt av, som likestillingsarbeidet, har vært av dem som kanskje har hatt størst betydning for folks liv. Overalt er kjønn viktig. Hvem lever sammen? Hvordan? Hvem får barn? Hvordan får vi barn? Hvem forvalter offentligheten og bestemmer i styrerommene? Her har det skjedd endringer, og mye står på spill. Det ser ut som om det er maktpåliggende å regulere kjønn og seksualitet. Maskuliniteten og femininiteten, den nesten tvangsmessige tokjønnethet, må løses opp litt.

– Det er noe her, fortsetter Mühleisen. – Noe som selger, som står på spill.

Kjønn og seksualitet er gefundenes fressen for markedskreftene. Seksualiseringen har flere aspekter. Det ene er at den er stereotyp, den bekrefter det begrensende og disiplinerende. Men så fins det andre former – åpnende og mer interessante. Det er mest de jeg er opptatt av. Denne klamme heteroseksualiseringen er lummer og trettende.

EN LEI UVANE

Mulig det, men her er vi da, utstyrt med våre respektive organer, kan hende innelåst i urgamle konvensjoner om spillets såkalte regler, mens vi fortsatt observerer hvordan småbarn leker mor og far og barn på «gamlemåten» – selv om pappa har øredobb og mamma tatovering.

– Kjønn er en uvane, kommenterer Wencke Mühleisen.Vi forholder oss alle til kulturelle forestillinger og konvensjoner. Små mennesker er ekstremt lydhøre overfor kulturen. De ville vært dumme, om de ikke oppfattet kodene. Da kan foreldrene være som de vil. Kjønnskategoriene gir anledning til å spille på noe. Barna viser stor kompetanse og gjør så godt de kan.

– Hvis du skulle spissformulere hovedpoengene i boken din, hva vil du da si?

Nå legger Wencke Mühleisen hodet i hendene, for forskere liker ikke denne typen store ord. Ikke hun heller, enda så kjent hun er for nettopp å snakke fra den berømte lever’n. Så vi skal spare henne der, for hun får nok sagt sitt. Regn med doktoren i neste debatt om kommersialiseringen av kjønn på TV. Og herregud så gøy det hadde vært å møte henne på trikken en dag hun var i riktig utagerende humør!

Ny bok

*

Reisekunst langs ekvator TEKST: LIV JØRGENSEN

Kjartan Fløgstad liker å bo på hotell og da gjerne i tropene. Han er av dem som tenker at alt går bra, når han setter seg i flyet og spenner setebeltet for siden å ta inn på et passende losji et varmt, fuktig sted.

Forfatteren er faktisk blitt pioner av å få betalt for å gjøre nettopp dette – i årevis.

En ikke fullt så eksotisk reise har brakt ham fra Nydalen til Oslo sentrum, der han ved et kafébord forteller om prosjektet og boka Hotel Tropical – en odyssé til hundre hoteller langs Ekvator – og altså den første i sitt slag.

SMERTE OG LUKSUS

«Heller hotell enn å kjøpe seg til fant med dyre hus i syden». Kjartan Fløgstads Hotell Tropical forteller historien til hundre hoteller langs ekvator.

– Jeg har reist i tropene i flere tiår, først da jeg var til sjøs, og det har slått meg at noen plasser har historier verd å fortelle, eller symbolverdier verd å tolke. Disse hotellene forteller om møtet mellom nord og sør, mellom rik og fattig. De uttrykker historien om handelskapitalismen og kapitalismen i ulike faser. Noen stammer fra imperialismens glansdager. Mange er reparert og modernisert for å ta imot de moderne kapitalistiske funksjonærene, andre er sterkt nedslitt.

– Tropene, hele beltet rundt Ekvator, det er det mest fruktbare området i verden. Dermed har det også vært sterkt brukt av næringsinteresser og offer for kapitalistisk utnytting. Dets historie er identisk med historien om den fattige verden.

Jeg forsøker å fortelle hvordan tropene ble til den fattige verden, sier Kjartan Fløgstad.

– Ingen vei til det moderne har vært smertefri, fortsetter han og forteller om det gamle Shanghai med sitt nybygde «Manhattan» midt i. – Spranget inn i moderniteten har kostet overalt. Ikke godt å si om det var grusomst i Kina eller Indonesia.

– Så du vil altså nå utstyre oss med litt politisk korrekt dårlig samvittighet til neste gang vi tar inn på luksushotell et deilig, eksotisk sted?

– Jeg forteller om dette med tvetydighet. For noen, og på enkelte steder, er det vanskelig å være vestlending uten å ha tanken på historien bak klart for seg. Men det er samtidig fantastiske steder å bo og gir følelsen av å oppleve et privilegium.

ANNERLEDESFØLELSEN

Forfatteren har ikke bare reist i tropene og særlig Latin-Amerika. Han var dessuten bofast i Chile en periode og kan spansk, «som gjør det mulig å forstå hva som foregår», som han sier. Slik omflakking gir deg selvsagt utstrakt kjennskap også til hoteller, og flere av stedene han beskriver ga seg selv, påstår han: Rivera i Havana, Raffles i

Singapore, Oriental i Bangkok, Vic Falls ved Victoria-fallene i Zimbabwe. Men så har han losjert på atskillig mer loslitte overnattingssteder, og selve ideen fikk han for lenge siden i Buenaventura i Colombia, på Hotel Estacion.

– Det er et hotell som har mange av de kvalitetene du leter etter, og det ligger ikke akkurat i en turistmetropol. Stedet er fuktig og farlig. Spør du om det perfekte hotellet, er det så mye – følelsen du får idet du kommer inn i lobbyen og opplever noe som gjør at du vet du er i en annen verden. «Fint» betyr sjelden at hotellene er så stilrene. For de fleste er det summen av stil og mangel på stil som totalt uttrykker en atmosfære.

– Det særegne ved tropehoteller rent arkitektonisk er at de skal holde varmen ute og lyset inne, fortsetter Fløgstad. – Derfor får vi mange vakre overganger mellom inne og ute, mellom natt og dag. Timene mellom solnedgang og soloppgang – det er viktige timer. Så boka har undertittelen «Nettenes fedreland».

KUNSTEN Å REISE

Vår mann i tropene har bodd på hotell og jobbet på hotell, i likhet med mange kolleger og jazzmusikere, som ifølge Fløgstad satte sin ære i å tilbringe hele livet som hotellgjester. En institusjon som Raffles, smykker seg med Somerset Maugham og Joseph Conrad uten at sistnevnte noensinne bodde der, men «overnatter du på Conrad-suiten, får du en liten flik av myten om Conrad-hotellet – et bedrag de fleste gjennomskuer».

– Heller hotell enn å kjøpe seg til fant med dyre hus i Syden. Hvorfor sitte på ei solsvidd slette i Provence fordi du liksom må, hvis du heller vil være i Hardanger? Jeg kjøper aldri hus.

Hotellet uttrykker moderniteten og den moderne tilstand. Vi har fått tildelt det lodd å havne i den rike delen av verden, så vi kan ta del i mangfoldig livskunst. På hotell blir du påminnet om at du er gjest – det fins grenser for hvor langt inn i kulturen du kan trenge.

– Du bruker ordet «reisekunst»?

– Det fant jeg på selv. Jeg prøver å dele erfaringer gjennom denne boka og gi råd om det å reise selvstendig. Det har slått meg at ofte når vi reiser, ser vi etter eksotisme. Reisebokforfatteren Bruce Chatwin har i boka Songlines en vidløftig hypotese om de australske aboriginenes sang i landskapet. Men det viktigste er å forstå våre egne linjer og sanglinjer.

Klartekst / 3.03

11

Ny bok

*

FOTO: SCANPIX

Et risikofritt samfunn er en farlig visjon. Dette er gjennomgangstemaet i professor Per Fugellis essaysamling O-visjonen.

Nulltoleranse for nulltoleranse TEKST: EVA GRINDE

Professor i sosialmedisin, Per Fugelli, mener visjonen om et risikofritt samfunn er farlig.

Vi må tåle litt terror, noen ulykker og en dose vold, hevder han i sin nye essaysamling.

– Det er en ekstrem og farlig ambisjon å forsøke å fjerne all risiko, hevder Per Fugelli. Han referer til alt fra målsettingen om null ulykker i svenske daghjem innen 2030, til Gerge Bushs ambisjon om å eliminere all terror fra jordens overflate.

– Det er en ekstrem og farlig ambisjon å forsøke å fjerne all risiko, sier han, og refererer til alt fra målsettingen om null ulykker i svenske daghjem innen 2030, til George Bushs ambisjon om å eliminere all terror fra jordens overflate.

I Essaysamlingen 0-visjonen finner Per Fugelli også en rekke andre tegn på at det vestlige samfunn domineres av en higen etter det perfekte, det rene og feilfrie. Ikke minst utpeker han sin egen stand, medisinerne, som en viktig drivkraft, og nevner nazismen og kommunismen i samme åndedrag som en såkalt «helseisme».

Sosialmedisineren mener totalitære politiske og fundamentalistiske religiøse tankesystemer har noe til felles med det moderne menneskets jakt på perfekt liv, kropp og helse.

12

Klartekst / 3.03

– Helse har overtatt etter frelse som mål i folks liv, sier Fugelli.

Dermed får medisinske eksperter stor makt.

NULLVISJON OG ONDSKAP

Noe av det farligste med den medisinske makten mener Fugelli er at den utføres i det godes tjeneste. Noen vet hvordan livene våre bør leves: røykfritt, mosjonerende, fett- og saltløst. Han er redd for at vi kan komme til å utvikle et ondt samfunn, der ingen feil og svakheter tolereres.

– Ondt samfunn – er ikke det å trekke det litt langt?

– Hvis vi ser på helsesperspektivet alene er det kanskje det. Men nullvisjonen er en mer utbredt mentalitet. Den preger ganske store deler av folkesjela. Jeg tror ingen satt i ølkjellerne i Tyskland i 1920-årene og tenkte at nå skal vi bygge et ondskapens system, sier en dyster Fugelli, og mener det er grunn til å være på vakt. Ondskap sniker seg inn, gradvis og bit for bit.

Medisinerens medisin er toleranse og raushet, en erkjennelse av at det menneskelige er komplisert og sammensatt, ikke enkelt og entydig.

ADVARER MOT ADVARSLER

Med seg på laget har de medisinske ekspertene journalistene, mener professoren, og er ikke nådig.

– Mediene sørger for å holde binyrene i hyperaktivitet til enhver tid. De er fryktens yppersteprester, sier han. I boken harselerer han over eksempler på overskrifter og ingresser: «Du kan få testikkelkreft av jordbær.», «Lekende barn er i faresonen. Teddybjørnen kan være impregnert med flammehemmende polybromerte difenyletere som svekker immunforsvaret.», eller «Den glade jogger bør skjerpe seg: De gassfylte joggeskoene dine kan eksplodere uten forvarsel!»

– 0-visjonen omdefinerer livet fra lyst og glede til plikt og pine, sier Fugelli, og forteller om den idealistiske kvinnen i Haugesund som dagen etter Sleipnerulykken tok initiativ til en folkeaksjon som skulle sikre at noe liknende aldri måtte få skje på ny. Aksjonen fikk navnet: Lys på alle skjær.

– Det er 0-visjonen i krystall: Lys på alle skjær, langs kysten og i livet, skriver Fugelli i boken.

Slike absolutte målsettinger virker mot sin hensikt, mener professoren.

– Mennesket og samfunnet tjener i helse og trygghet på å godta en viss risiko, forsone seg med en anelse mobbing, en smule vold, en dose terror, noen milligram synd og fem tonn usunnhet, konkluderer han.

Boka kommer i november.

Aktuelt

!

Flukt og eksil

NORSK BOK OM MATEMATISK FINANS KOMMER PÅ ENGELSK

TEKST: KJELL JUVETH JOHANSEN

I fjor mottok han Universitetsforlagets fagpris for prosjektet. Nå foreligger det i bokform. Flukt og Eksil. Traume, identitet og mestring – er en bok om det å forstå hva det vil si å være traumatisert, det å flykte og det å måtte leve i eksil.

Sverre Varvin har vært tilknyttet Psykososialt Senter for Flyktninger ved Universitetet i Oslo i over ti år. Han har arbeidet som rådgiver, terapeut og forsker, og har tatt doktorgrad på temaet. Han behandler mennesker som har opplevd omfattende tortur. Han behandler krigsflyktninger som sliter med ettervirkninger, men også nordmenn med ulike psykiske problemer. Nå foreligger boken som, allerede før den kom ut, ble belønnet med Universitetsforlaget fagpris – Idunn-prisen 2002.

– Flukt og Eksil gir en helhetlig oversikt over de problemene flyktninger i Norge møter. Hvordan de løser daglige problemer og mestrer psykisk stress som eksillivet kan føre med seg. Det handler om mennesker som har blitt torturert, og som har vært utsatt for nedverdigende og umenneskelige handlinger. Mange har opplevd krig og det å måtte forlate hjemmene sine hvor familien har bodd i generasjoner.

– Boken søker en dypere forståelse av hva det vil si å bli traumatisert, flykte og å være nødt til å leve i eksil langt hjemmefra. Den beskriver menneskeskjebner som på fem minutter måtte forlate alt de hadde, mennesker som bokstavelig talt har fått sine liv dratt opp med roten. Mennesker som har mistet alt de har, inkludert egne barn, foreldre, venner og til slutt kanskje seg selv, sitt språk og sine erindringer.

«Flukt og Eksil gir en helhetlig oversikt over de problemene flyktninger i Norge møter.» Sverre Varvin er selv rådgiver og terapeut ved Psykososialt senter for Flyktninger ved Universitetet i Oslo.

– Å leve i eksil handler om å bygge opp igjen det livet man så brått måtte avbryte. Dette er en individuell prosess som krever individuell tilpasning i tillegg til tid – generasjoner med tid, før man kan snakke om rimelig grad av integrasjon.

Det finnes mange angrepsvinkler og mange løsninger på det å bygge seg selv opp igjen. Alt avhenger av personlige forutsetninger, kulturell bakgrunn og ikke minst hvordan de blir mottatt i det landet hvor de skal leve i eksil.

– Flukt og Eksil er skrevet på bakgrunn av mange års arbeid med flyktninger og forskning, spesielt på alvorlig traumatisering. Den er ment som en fagbok, men er samtidig ført med en «erfart penn», noe som også gjør den egnet for andre interesserte. Den tar oss med på flyktningenes lange og strevsomme vei. Fra begynnelsen til slutten. Fra det å være flyktning til det å se slutten på det å være flyktning, enten ved at man blir en jevnbyrdig borger i et nytt land, eller ved at man vender tilbake til hjemlandet hvor et nytt liv begynner.

Boka kommer i slutten av oktober.

Matematisk finans høres ut som nok et bindestreksfag, og faget ligger da også i krysningsfeltet mellom statistikk og klassisk matematikk, i stokastisk analyse. Det er det teoretiske fundamentet for en teori om opsjoner, og fagfolk ser matematisk finans som en spennende nyvinning.

Fred Espen Benth ved Matematisk institutt ved Universitetet i Oslo har skrevet en lærebok med denne tittelen, og det anerkjente internasjonale matematikkforlaget Springer-Verlag i Heidelberg har nå kjøpt denne boka av Universitetsforlaget for å utgi den på engelsk. Det nye fellesorganet til støtte for norsk fag- og skjønnlitteratur i utlandet, NORLA, har gitt tilsagn om å støtte utgivelsen.

STANDARDVERK I 70 ÅR Neste år er det 70 år siden Knophs oversikt over Norges rett kom ut for første gang.

Boka kommer fortsatt ut i nye utgaver og er dermed Universitetsforlagets eldste tittel som fortsatt er i salg. Boka ble skrevet i 1933–34. I 2004 kommer Kåre Lilleholt med en revidert utgave av boka. Knophs oversikt over Norges rett er et sentralt standardverk i norsk rettslitteratur, og gir en fyldig oversikt over de fleste rettsområder.

Ea§yFind samarbeider med Universitetsforlaget Ea§yFind AS har inngått et samarbeid med Universitetsforlaget om utgivelse av kommentarutgaver på internett gjennom dagens Ea§yFind-konsept.

Første prosjekt i samarbeidet er den nye kommentarugtaven til verdipapirhandelloven, som nå er tilgjengelig i produktet Ea§yFind Selskapsrett, børs og finans. Kommentarutgaven er skrevet av Tor Bechmann, Knut Bergo, Jan Bjørnsen, Per Anders Sæhle og Kjersti Tøgard Trøbråten.

Ea§yFind og Universitetsforlaget tar sikte på å utgi flere kommentarutgaver elektronisk senere.

Ea§yFind er et omfattende – men samtidig enkelt og brukervennlig – system for tilgang til

norske rettskilder m.m. gjennom elektroniske databaser. Konseptet består av en serie skreddersydde rettskildedatabaser som er tilpasset separate rettsfelt og bransjer.

Hvert produkt i serien er avgrenset til kun ett eller et fåtall nært tilknyttede rettsfelt. Innen sitt område søker hvert produkt å tilgjengeliggjøre mest mulig relevant informasjon på enklest og mest brukervennlige måte.

Ea§yFind er i all hovedsak utviklet for juridiske miljøer, hvorav advokater og jurister utgjør primærmålgruppen. I tillegg er enkelte produkter svært godt tilpasset foretak i de bransjene databasene indirekte dekker. Flere av Ea§yFindproduktene er utviklet i samarbeid med bransje-

Daglig leder i Ea§yFind, Thomas Vikanes, seniorredaktør i UF, Merethe Fæhn og forlagssjef Arne Magnus.

og medlemsorganisasjoner, for parallelt å dekke respektive organiasjoners behov for bedre rettskildetilgang. www.easyfind.no Klartekst / 3.03

13

Aktuell serie

!

Et leksikon i lommeformat TEKST: HENNING REINTON

– hva er-serien kommer til å bli et lite leksikon, sier Trond Berg Eriksen. Han har skrevet hva er IDÉHISTORIE, den tredje boka i serien.

– Jeg har forsøkt å gi folk lyst til å finne ut hva idéhistorie er, sier Trond Berg Eriksen (57).

Han er professor i idéhistorie ved Universitet i Oslo og er tredjemann ut i Universitetsforlagets nye hva er-serie.

– Boka er på mange måter mer en invitasjon enn en introduksjon, sier han.

Faget han inviterer leserne til å bli kjent med, karaktiserer han selv i boka som en «frekkhet».

– Det er fordi vi idéhistorikere prøver å se over faggrensene. De som driver innenfor velavgrensede fag passer på reviret sitt, mens vi går mer uforstyrret fra hage til hage. De som ser oss, vil komme og si at dette er vårt felt, sier Eriksen.

Han har valgt å vise vei til idéhistorien gjennom å vise hvordan den utøves.

– Jeg kunne lettest illustrere hva idéhistorie er med eksempler, sier han.

Dermed får leseren et innblikk både i Romas gater, modernitetens oppløsning og Romeo og Julies kjærlighetsforhold.

– Jeg ville heller vise fram hvordan faget jobber, vise hvilke spørsmål det stiller til historien, enn å skrive en normativ bok om hva idéhistorie skal være, sier Eriksen.

TURISTEN

Flere ganger i boka dukker turisten opp som figur.

– Vi begynner som turister alle sammen. Etter hvert disiplinerer vi oss og begynner å stille andre spørsmål til historien, sier Eriksen.

Han ser på turisten som en fin skikkelse, som kan si noe om hva som i utgangspunktet driver

oss til historiske severdigheter. Turisten er spesielt viktig fordi han venter med å sortere inntrykkene, og heller lar seg imponere.

– Senere får man finne ut om det er berettiget, sier Eriksen.

Han forteller at da han kom til faget på 1970-tallet, bedrev man nærmest klassisk åndshistorie.

Men med tiden har det blitt modernisert av at mange unge og nye folk har kommet til. Men han innrømmer at idéhistorie fortsatt kan ses på som et slags dannelsesfag.

– Et dannelsesfag i den forstand at det viser fram kulturhistorien. Men vi prøver å lese den litt respektløst da, og ikke være alt for fromme, sier Eriksen og smiler.

LEKSIKON

Eriksen har selv gitt ut 16 bøker, redigert flere bokserier og er med på arbeidet med å utgi Store Norske Leksikon. hva er-serien har forbilder fra både Frankrike, England, Tyskland og Italia. Selv har Eriksen en bunke med de franske Hva vet jeg-bøkene hjemme.

– Den samlende funksjonen til en slik serie er viktig. Etter hvert som en kommer oppover i antall titler, vil hva er-serien bli et lite leksikon, sier han. Boka kommer 16. oktober.

Men aller først ute var Erik Bjerck Hagen med hva er LITTERATURVITENSKAP. – Det var vel mest en tilfeldighet. Men det var jo litt fint å være først ut, sier Hagen, som er førsteamanuensis i litteraturvitenskap ved universitetet i Bergen.

Han satte pris på oppgaven.

– hva er-serien skal både være et personlig essay og en lettfattelig introduksjon, sier han.

– Var det vanskelig å skrive så kort?

hva er Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente temaer, og den viderekomne nye perspektiver. hva er LITTERATURVITENSKAP hva er FILOSOFI hva er IDÉHISTORIE hva er SOSIALANTROPOLOGI hva er SPRÅK hva er ISLAM hva er PSYKISK LIDELSE

14

Klartekst / 3.03

«JEG HAR FORSØKT Å GI FOLK LYST TIL Å FINNE UT HVA IDÉHISTORIE ER» Trond Berg Eriksen – Nei. Det er fint med slike begrensninger. En tvinges til å være konsis. Alle rammer er av det gode for humanister.

Hagens bok er allerede pensum ved flere universiteter.

– Var det hensikten da du skrev?

– Nei, jeg skrev den ikke som pensumbok. Men jeg tror at det var et visst behov for en slik bok, som skal introdusere folk til faget, sier Hagen.

Fag til folket TEKST: HENNING REINTON

«HVA ER-SERIEN SKAL BÅDE VÆRE ET PERSONLIG ESSAY OG EN LETTFATTELIG INTRODUKSJON.» Erik Bjerck Hagen

«MITT EGET UTGANGSPUNKT VAR Å SKRIVE DEN BOKA JEG SELV VILLE HATT DA JEG LESTE TIL GRUNNFAG.» Lars Fr. H. Svendsen

RETNING

REFORM

– Mitt eget utgangspunkt for å skrive boka, var at jeg skulle skrive den boka jeg selv ville hatt da jeg leste til grunnfag, sier Lars Fr. H. Svendsen, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Bergen. Han har skrevet hva er FILOSOFI og mener at faren med introduksjonsbøker er at de blir for slappe, uten noen overordnet tanke.

– Nøytral kan man ikke være uansett. Det er viktig å gi boka en retning, sier Svendsen.

Dermed innrømmer han at det til en viss grad var tilsiktet at boka ble et debattinnlegg. Da boka kom ut, skapte den debatt i dagspressen fordi Svendsen hevder at mye av filosofien fra det forrige århundret har spilt falitt.

– Da jeg selv studerte, likte jeg de tydelige bøkene best: de der det var klart hvor forfatteren sto, sier han.

– En kunne være enig eller uenig, men en visste i alle fall hva forfatteren ville, fortsetter han.

Svendsen setter pris på at hva er-serien er så sympatisk priset. Det gjør dem overkommelige for studenter, mener han. Formodentlig snakker han av egen erfaring: Han har jo laget den boka han selv ville hatt da han studerte.

Årets kvalitetsreform ved universitetene har brukket mange av de tidligere grunnfagene inn i småemner.

– Vi er kastet ut på et marked der vi skal kjempe om studenter og midler. Det er en ny kultur for oss, så vi jamrer oss litt, sier Trond Berg Eriksen.

Han mener at enkelte av kvalitetene ved det gamle systemet ikke har blitt tatt vare på ved innføringen av det nye. Men nå er det nye studiesystemet her uansett.

– Svakheten med det nye systemet er at studentene må vite hva de vil før de begynner studiet, sier Eriksen. Han tror at mange av de nye studentene ikke kjenner de forskjellige studiene, de har bare hørt om dem fra en eldre bror eller fra sine foreldre som studerte for tredve år siden.

– Derfor er det behov for bøker som dem i hva er-serien, som presenterer fag på en lettfattelig måte.

Lars Fr. H. Svendsen er enig.

– Det er klart at med moduliseringen av fagene, blir det større behov for en bok som i alle fall prøver å beskrive faget som en helhet, sier han.

– Norske fagbokforlag har to store utfordringer i dag: Å utgi litteratur tilpasset et nytt utdanningssystem, og å få nordmenn til å lese mer faglitteratur. hva er-serien er Universitetsforlagets ambisiøse nysatsing for å møte nye krav og stimulere kunnskapstørst, sier Ingrid Louise Ugelvik, som er en av forlagsredaktørene for serien.

Universitetsforlaget planlegger 4–6 hva er-utgivelser i året. Serien er inspirert av lignende utenlandske serier som har hatt stor suksess. En av de mest kjente er den tradisjonsrike Hva vet jegserien, som har eksistert i Frankrike siden 1941 og kommet opp i ca. 1500 titler om alt mellom himmel og jord. hva er-serien starter med introduksjoner til sentrale universitets- og høyskolefag, men skal også omfatte temaintroduksjoner av typen hva er ISLAM, hva er SPRÅK og hva er INTELLIGENS. – hva er-bøkene er lettfattelige introduksjoner til uoversiktlige fagfelter, sier Ingrid Louise Ugelvik. Det nye utdanningssystemet splitter de gamle grunnfagene opp i små deler og gjør det vanskeligere for studentene å få oversikt. hva erbøkene skal gjøre dem bedre rustet til å forstå fag og tenke tverrfaglig. Forfatterne velges med omhu: De er både solide navn innenfor sine fagfelt og gode formidlere.

– hva er-serien er fremragende fagformidling, bøkene er preget av engasjement og en tydelig personlig stemme. De har et hendig format og selges rimelig. Slik håper vi å få flere til å lese mer faglitteratur, sier Ugelvik.

Hun sier at de to titlene som har kommet hittil, har solgt uvanlig bra. Ugelvik har bare en innvending mot sin egen serie: – Det er foreløpig skjev kjønnsfordeling blant forfatterne, men vi arbeider for å få flere kvinner til å skrive slike bøker.

Klartekst / 3.03

15

www. universitetsforlaget. no

Presseklipp

()

Medisinere har også tidligere vært bekymret for den kvinnelige «singelkulturen». Fra 1850-tallet og utover ble det hevdet fra forskningshold at kvinner som hadde ubrukte reproduktive organer, ville oppleve diverse problemer, sier Hellesund.

Tone Hellesund om sin bok Kapitler fra singellivets historie til Stavanger Aftenblad.

Tidsskrifter på nett TEKST: MERETE ELLINGSEN

– Mange er sterkt uenige med meg. Blir de provosert av boka, så tar vi en diskusjon. Filosofien er grei sånn. Det er det beste argumentet som vinner, sier han selvsikkert.

Lars Fr. H. Svendsen om sin bok hva er FILOSOFI i Dagbladet.

Per Thomas Andersen nøyer seg ikke med å diagnostisere den norske 1990-tallslitteraturen: I flere av sine tolkninger trer han like godt inn i rollen som en slags litterær terapeut.

Frode Helmich Pedersen i Morgenbladet om Per Thomas Andersens Tankevaser.

– Ved slutten av tredje klasse sammenlignet vi PC-barnas håndskrift med dem som bare hadde skrevet for hånd. Og så fikk vi det sensasjonelle resultatet at PC-barna skrev penest. Trageton tipper at håndskriften vil leve 10–20 år til i skolesystemet.

– Håndskriving hindrer barn i å uttrykke sine tanker tidlig. Tastaturet gjør dem friere, mener han.

Arne Trageton, forfatter av boka Å skrive seg til lesing til Dagbladet Magasinet.

Målet om å skrive Norge inn i verdenshistorien som en freds- og solidaritetsnasjon har hatt viktige innenrikspolitiske konsekvenser: en ny korporativ samfunnsorganisasjon. Det hevder historiker Terje Tvedt. – I stedet for å være en gjeng oljesjeiker og oljefondrentenister har nasjonen funnet sin selvrefererende «redning» i å skape fred og demokrati i verden – og nordmenn har noe de kan være stolte av.

Universitetsforlagsforfatter Terje Tvedt til Klassekampen om sitt bidrag til Maktutredningen.

Bøker gir ikke svar på alt. Ofte må man gå til tidsskriftene for å finne dybdebelysning og tidsaktuell informasjon. Problemet er bare å finne de aktuelle artiklene. Det har Universitetsforlaget nå løst.

SØKBARE ARTIKLER

I høst lanserer vi idunn.no. Dette nettstedet vil inneholde en stor samling artikler som alle er gjort søkbare ned til hver minste lille fotnote. Her kan man på sekunder grave seg gjennom flere årganger av våre tidsskrifter og deretter få artiklene rett opp på skjerm eller ut på printer.

SOFISTIKERTE SØK

Vi har lagt vekt på muligheten for å gjennomføre svært presise søk. Man kan blant annet angi hvilke tidsskrifter og årganger det skal søkes på samt hvilke ord, uttrykk eller deler av ord som skal inngå i

søket. Det er også mulig å gjennomføre rene forfattersøk eller angi at et ord ikke skal forekomme blant artikkeltreffene.

FLEKSIBEL TILGANG

Det vil være gratis å søke i samlingen. Man betaler først når man vil lese fullversjonen av en artikkel. Betaling skjer da enkelt og trygt via mobiltelefon eller kredittkort. Vi tilbyr også abonnementsordninger for firmaer og faginstitusjoner.

EN ENKLERE HVERDAG

Universitetsforlaget utgir mer enn tretti forskjellige tidsskrifter. Med idunn.no ønsker vi å tilby en tidsbesparende inngang til de mange tusen fagartiklene som disse representerer. Vi tror det kan komme godt med i en hektisk hverdag. idunn.no vil i første omgang være tilgjengelig i en pilotversjon.