Klartekst nr. 3/2010

Blikk og makt side 3 Cannabiskultur side 6 Felleskap for feilbarlighet side 11 teamtips side 12

• • • • •• • •• universitetsforlagets magasin nr. 3/2010

«For det første er jeg så jævlig glad i dette livet» Portrettet: PER FUGELLI

Politisk håndlag t­ ydelig: «fastprissystemet for fag- og lærebøker for høyere utdanning bør videreføres». Norsk faglitterær forfatter- og oversetter­forening er krystallklar i sin uttalelse: «NFF vil på det ­sterkeste fraråde å gjøre denne endringen». Språkrådet mener at den foreslåtte fripris vil være i strid med intensjonene i språkmeldingen Mål og meining. Jeg kan bare anbefale alle som har lyst til å lære mye om rammevilkårene for denne litteraturen å lese høringsuttalelsene.

Faste bokpriser er imidlertid bare ett av ­redskapene regjeringen kan ta i bruk. Et annet som har vist seg virkningsfylt, er direkte støtte til læremidler gjennom Lærebokutvalget for ­høyere utdanning. Her er tiden overmoden for en kraft­satsing, ikke minst for digitale lære­midler. I ­Aaslands ­budsjett for 2011 finnes ingen slik satsing. Momsfritak på e-bøker er ytterligere et virkemiddel, men det må politiske visjoner til.

Som kulturminister lovet Trond Giske at­ innkjøps­ordningen for sakprosa skulle ­trappes opp. Huitfeldt delegerer nå dette ansvaret til Norsk kulturråd, uten å øke de økonomiske ­rammene. Et slikt løftebrudd er slett politisk håndverk.

Forlagssjef

Foto: Morten Brakestad

Den rødgrønne regjeringen har dessverre ikke klart å utmeisle en gjennomtenkt og helhetlig politikk for faglitteratur og læremidler innen høyere utdanning. De har nok redskaper i den politiske verktøykassen, men tilsynelatende verken lyst eller evne til å bruke dem.

Faste bokpriser er et mulig redskap. Vi har, i ­likhet med mange andre europeiske land, faste bokpriser. Det er et resultat av en fremforhandlet avtale – Bokavtalen – mellom Bokhandlerforeningen og Forfatterforeningen. Nåværende avtale utløper 31. desember og de to foreningene har søkt om å få en ny tidsbegrenset avtale godkjent.

Det er ­Fornyings-, administrasjons- og kirke­ departementet (FAD) som behandler saken. De viderefører som forventet holdningen til sitt underliggende organ: «Konkurransetilsynet anbefaler at dagens fastprisordning i bokbransjen avvikles».

Etter regjeringens behandling i juni sa kulturminister Anniken Huitfeldt: «Vi mener at fastprisen på skjønnlitteratur og sakprosa fremmer litterær bredde, og at fastprisordningens skade på konkurransen er begrenset». Men Tora ­Aasland, statsråden som har ansvaret for forskning og høyere utdanning, hadde imidlertid intet å utsette på Konkurransetilsynets forutsigbare virkelighetsfortolkning. Til Bok & samfunn sier hennes statssekretær Kyrre Lekve: «Regjeringen har ikke ­funnet en god nok begrunnelse for et fortsatt unntak for fagbøker og lærebøker til høyere utdanning.» Dermed ligger det an til at det fra 1. januar skal bli fripris på bøker innenfor høyere utdanning (i bransjen kalt bokgruppe 2).

Men, saken ble sendt på høring til instanser som kan bli berørt. Alle høringsuttalelsene er lagt ut på FADs hjemmesider under vignetten Høring – utkast til forskrift om endringer i forskrift om ­unntak fra konkurranseloven § 10 for samarbeid ved omsetning av bøker. Og gjett om Regjeringen har fått svar! Norsk studentorganisasjon uttaler seg

«Vi skal sette varige spor i det norske kunnskapssamfunnet» Universitetsforlagets visjon • • • • •• • •• Nr: 3/2010 – 11. årgang Universitetsforlagets magasin Ansvarlig redaktør: Svein Skarheim Redaksjonssekretær: Maria Almaas, maria.almaas@universitetsforlaget.no 2 Klartekst 3/10

I redaksjonen: Erik Juel, Kyrre Olavsrud og Arne Veer Design og layout: Itera Gazette as Forsidefoto: Morten Brakestad

Adresse: Universitetsforlaget, Sehestedsgate 3 Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo Telefon: 24 14 75 00 E-post: post@universitetsforlaget.no www.universitetsforlaget.no/klartekst

Visuell makt

Blikk og makt Det handler om å se, å bli sett eller oversett, og om å se seg selv.

Men hvem bestemmer over blikket? I boken Visuell makt – Bilder, blikk og ­betraktere ­skriver Siri Meyer om hvordan makten virker gjennom blikk og visuelle medier.

Tekst: Nils Petter Hedemann

foto: Thou Corn © Miss Landmine/Gorm K. Gaare

«Sex og makt» eller «Språk er makt». Maktteorier er blitt anvendt i bøker på de fleste felt. Likevel var det et pionerprosjekt som førte til at Siri Meyer ble tildelt Universitetsforlagets faglitterære pris i juni i år. En enstemmig jury uttalte at bokprosjektets tema er høyst aktuelt i vår tid, og kan hjelpe oss både til å forstå fortiden, takle tiden vi lever i og treffe gode valg for fremtiden. Et halvt år senere er Siri Meyer nå klar med boken om visuell makt.

litteratur og vitenskapelige bøker. – Makt er på en eller annen måte alltid en del av kulturen, også den visuelle, og det pågår en kamp mellom det som er produktivt skapende, og det som undertrykker og er destruktivt, understreker Meyer.

– Det har vært mye debatt om Saids bok om Orientalismen. Hvor står du i denne diskusjonen?

– Said har gjort en kjempejobb ved å vise at forskningen ikke er verdinøytral, som den gjerne påberoper seg, men at den kan være dypt involvert i politikken.

Og at populærkultur ikke bare er høyverdig kultur eller ren underholdning, men kan bidra til å fremme vestlige interesser.

Men Saids maktbegrep er for enkelt, for endimensjonalt. Han får ikke øye på mye av det positive som kan skje når Vesten møter Orienten.

– Hva vil du vi skal lære av denne boken?

– At det ikke finnes noe «uskyldig øye».

Vi er alltid involvert i det vi ser. Samspillet mellom den som ser og det eller den som blir sett, kan arte seg på mange forskjellige måter. Jeg håper å overbevise leseren om at bilder og blikk er en del av maktens virkemåte, og kan brukes både til å undertrykke og til å skape noe nytt.

Maktmennesket Meyer

Siri Meyer er professor i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen. Men maktfeltet er langt fra fremmed for kunsthistorikeren.

I 1998 ble hun oppnevnt som ett av fem medlemmer i forskergruppen til den store Makt- og demokratiutredningen. Fem år etter forlot hun utvalget i protest mot det dominerende, samfunnsvitenskapelige maktbegrepet. Det humanistiske perspektivet måtte inn. Ved siden av flere bøker i regi av Makt- og demokratiutredningen har hun utgitt Imperiet kaller.

Et essay om maktens anatomi og Den lille Machiavelli – Maktspill til hverdagsbruk.

– Jeg visste mye om bilders oppbygning og formhistorie, men lite om hvordan bilder kan brukes som brikker i sosiale maktspill, forteller Meyer. – Dette ble starten på en intellektuell reise som leseren kan følge i den nye boken. Jeg introduserer leseren for begreper og innsikter fra to av vår tids mest diskuterte teoretikere på dette feltet, Michel Foucault og Edward W. Said. Min ambisjon er å koble deres maktteoretiske refleksjoner til syns- og billedfeltet.

Morten Traaviks Miss Landmine-­prosjekt vakte voldsomme reaksjoner og ble beskyldt for å være et freak-show. Andre mente dette var politisk kunst på sitt sterkeste.

Kampen om blikket

I boken tar Siri Meyer for seg tre ulike synsregimer­, det disiplinære blikket, imperialismens blikk på Orienten­ og det eksotiske blikket knyttet til

kapitalismens­fetisjering av tingene. Empirien hentes fra et omfattende billedmateriale, fra malerier, reklamebilder og fotografier til illustrasjoner i reise­

Visuell makt Bilder, blikk og betraktere Siri Meyer 978-82-15-01785-3 Kr 299,-

 V    U    

2010

Klartekst 3/10

3

Markedsføring

Markedsføring på norsk

– Mange tror markeds­føring bare dreier seg om reklame, men til syvende og sist er det et ­økonomisk ­virkemiddel som skal få firmaet til å lønne seg.

Tekst: THOMAS BERG

Det finnes titalls bøker om markeds­føringsledelse på engelsk.

Likevel er det mange gode grunner til å velge den norske boken.

­ konomiske ­Høgskole og BI. Men alle er de også mye Ø ute og arbeider i næringslivet, forteller Thjømøe.

– Derfor kan vi bruke egne eksempler som ­verken er hentet fra utlandet, Dagens Næringsliv eller Finansavisen, men erfaringer vi selv har opplevd.

Da blir det mer enn bare synsing.

Frank Malum er fagansvarlig på Akademika ­Nydalen i Oslo – bokhandelen med BI-studentene som sine viktigste kunder. Der er markedsførings­ ledelse ­pensum for de som tar bachelor, og Malum ­anbefaler gjerne Markedsføringsledelse av Runar Framnes­, Arve Pettersen og Hans Mathias Thjømøe.

Den kommer nå i sin åttende utgave.

– Mange av studentene sier det er vanskelig å få med seg alt i de engelskspråklige lærebøkene. I valget mellom to bøker, der den ene er på engelsk og den andre på norsk, vil mange velge den norske. Markedsføringsledelse er en lettfattelig bok som tar med seg alt det viktige i faget. Det finnes andre norske bøker i det samme faget, men meg bekjent er dette den eneste som er fullstendig og selvstendig, sier Malum.

Norsk relevans

Amerikansk virkelighet

Hans Mathias Thjømøe er én av de tre som står bak Markedsføringsledelse. Han forteller at deres bok er unik fordi den tar utgangspunkt i norske forhold, firmaer og lover.

– Det finnes drøssevis av bøker på engelsk, og de benytter seg ofte av eksempler fra store, ­amerikanske firmaer som omsetter for flere ­milliarder i året og har et markedsføringsbudsjett på nivå med hele budsjettet til et norsk departement.

Da ville jeg som student følt meg litt fremmedgjort. Styrken til vår bok er at vi kobler teorien til en ­virkelighet norske studenter kjenner seg igjen i.

Thjømøe er førsteamanuensis ved BI. Runar ­Framnes er studierektor samme sted, mens Arve Pettersen er førsteamanuensis ved Trondheim

Thjømøe kan fortelle at åttende utgave av Markedsføringsledelse inneholder mer stoff enn de tidligere om økonomi og sponsing.

– Mange tror markedsføring bare dreier seg om reklame, men til syvende og sist er det et ­økonomisk virkemiddel som skal få firmaet til å lønne seg. ­Grunnen til at vi har tatt inn mer om sponsing, er at det i Norge, sammenlignet med andre land, står for en stor del av markedsføringen. Det er ­faktisk bare aviser og fjernsyn som er ­viktigere enn ­sponsing når det gjelder markedsføring. Noen ­bruker opp mot hundre millioner kroner for å sponse et ­arrangement, en klubb eller et orkester. Et slikt kapittel om sponsing finner du ikke i noen av de andre lærebøkene, sier Thjømøe.

Den nye utgaven har også fått med seg den nye markedsføringsloven.

– Den medfører endringer blant annet i hvor lang reklamasjonstid du som forbruker har på ulike produkter. Her er det viktig å kjenne den norske virkeligheten, og ikke den som gjelder det amerikanske eller britiske markedet, sier Thjømøe.

Samtidig forteller han at boken ligger på et ­teoretisk nivå som gjør at den tåler å sammenlignes med hvilke som helst.

– Vi har med 230 referanser til vitenskapelige artikler.

Norsk fagterminologi

Frank Malum mener det er enda en grunn til at det er viktig med lærebøker på norsk, og det er betydningen av å opprettholde en norsk fagterminologi.

Bedriftsøkonomi med videoforelesninger Kjell Gunnar Hoffs bøker innen bedriftsøkonomi revideres jevnlig og det har parallelt blitt utviklet stadig mer omfattende nettressurser til bøkene. Disse digitale læringsmidlene er tilgjengelig for både studenter og forelesere som benytter bøkene. For studenter tilbyr nettstedet www.universi4 Klartekst 3/10

tetsforlaget.no/hoff rett og galtspørsmål, flervalgsoppgaver og caseeksempler. Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse, 6. utgave inneholder også forelesningsvideoer som hjelper studentene med å forstå sitt bedrifts­økonomiske introduksjonskurs. Materialet er også tilgjengelig for foreleserne og

benyttes flittig. I tillegg til dette har forelesere tilgang til eksempler som kan benyttes i undervisningen, løsningsforslag som ikke er inkludert i arbeidsboken, skjemaer for opp­gaveløsning, eksamenssett, lenker og et stort antall powerpointpresentasjoner som følger bøkene kapittel for kapittel.

Hans Mathias Thjømøe førsteamanuensis ved BI Markedsførings­ ledelse er en lett­fattelig bok som tar med seg alt det viktige i faget.

Frank Malum fagansvarlig på Akademika ­Nydalen i Oslo

– Kulturelt sett er det viktig med norske lærebøker.

Thjømøe er enig.

– Myndighetene oppfordrer til å benytte lærebøker på norsk. Og det er vår erfaring også, når vi snakker med studenter, at de liker å lese på norsk.

Når du kommer rett fra videregående, er det ikke bare-bare å stupe rett inn i en virkelighet som beskriver markedsføring i USA og Storbritannia.

For å få et best mulig grep om hva faget er, er det best å bruke en norsk lærebok, avslutter Thjømøe.

Markedsføringsledelse, 8. utg Runar Framnes, Arve Pettersen og Hans Mathias Thjømøe 978-82-15-01720-4 Kr 549,Ventet i desember.

Ny utlendingslov

Det finnes knapt noe felt innen jussen hvor dilemmaene står tettere, og debatten­lettere blir opphetet og politisk, enn utlendingsretten. Selve lovgivningen­er også preget av stykkevise svar på stadig nye utfordringer og kontroverser. Ved årsskiftet fikk kongeriket omsider en ny utlendingslov, som rydder opp og moderniserer. – Behovet var åpenbart, sier Vigdis Vevstad, som har redigert kommentarutgaven.

Adgang til riket

Bidragsyterne: • Grete Brochmann • Henrik Bull • Mi Christiansen • Terje Einarsen • Hans-Henrik Hartmann • Arild Humlen • Håvard Kampen • Torunn Skard • Jan Eirik Thomassen • Paula Tolonen • Stein Ulrich • Vigdis Vevstad (red.)

• Øyvind Dybvik Øyen

Tekst: SVEN GUNNAR SIMONSEN / illustrasjon: scandinavian stock photo

telse, må dokumentere sin identitet. Og kravet til forsørgelsesevne skjerpes for de som søker om familieinnvandring.

Utlendingsloven omhandler alle sider ved utlendingers adgang til Norge. Den er et redskap for å regulere og kontrollere – men skal samtidig gi beskyttelse til de som har krav på det, og lette den lovlige bevegelsen over landegrenser.

Sprik i praksis

«Lappverk»

– Utlendingsretten blir stadig bredere og mer ­komplisert, forklarer rådgiver og forsker Vevstad, som har fått med seg 12 andre eksperter for å dekke det hele grundigst mulig. Tre av forfatterne, blant dem Vevstad selv, var medlem av et regjerings­ oppnevnt utvalg som i 2001 fikk i oppgave å ­utarbeide et ­forslag til ny utlendingslov.

– Hvorfor trengte man en helt ny lov?

– Så mye hadde skjedd siden den forrige loven trådte i kraft i 1988, og lovverket var blitt et lappverk av lover og bestemmelser som var vedtatt og endret. Samtidig har Norge inngått en rekke internasjonale samarbeidsavtaler, som vi måtte ha inn i lovs form. Og så har man vært opptatt av å regulere mest mulig i lovs form, i stedet for at mye havner i forskrift. Det skaper større oversiktlighet.

Ut over det at en stor ryddejobb er gjort, inneholder den nye utlendingsloven også flere nyheter.

Blant annet har den fått en bredere definisjon av begrepet «flyktning». Tidligere skilte man mellom

Utlendingsloven, kommentarutgave Vigdis Vevstad (red.)

978-82-15-01631-3 Kr 699,-

saker som ifølge flyktningekonvensjonen vil gi asyl, det vil si saker hvor en person har grunn til å frykte forfølgelse på grunn av politisk, religiøs eller etnisk ­tilhørighet, og saker hvor man kunne innvilge «opphold på ­humanitært grunnlag», fordi personen av lignende grunner risikerer å bli drept eller torturert ved retur.

– I lovutvalget mente vi at det ikke var noen grunn til å ha dette skillet, siden Norge gjennom internasjonale avtaler uansett er forpliktet til å gi beskyttelse.

Blant andre nyheter er det at loven er blitt klarere på kravet om at utlendinger som skal få beskyt-

– Man får lett inntrykk av at asylpraksis varierer mye, ikke bare i Europa, men også i Norden. Er Norge «snilt» eller «strengt» i dette bildet?

– Europa har faktisk kommet veldig langt i å lage felles migrasjonsregler. Norge påvirkes og deltar gjennom EØS-samarbeidet og Dublin- og Schengensamarbeidet, og gjør langt på vei det samme som Europa ellers gjør. For arbeidsmigrasjon har samordningen kommet kortere, og det er mer rom for nasjonale særordninger.

– Men når avisene skriver at Norge har mottatt dramatisk færre asylsøkere i år, mens Sverige har hatt en økning – hvor kommer slike svingninger fra?

– Det er ikke mange årene siden EU begynte å jobbe med et felles asylsystem, og enkeltstater tolker fremdeles lovene på sin måte. Det skal ikke gjøre noen forskjell for eksempel om en asylsøker ankommer Europa i Norge eller Hellas, men vi vet at det gjør det. EU ser at det er stort sprik i praksisen, og forsøker å rette på det.

– I innledningen til boken poengteres det at i samfunnsdebatten blir innvandring framstilt som både et problem og en løsning for velferdsstaten. Men når noen snakker om behovet for å importere kvalifisert arbeidskraft, så vil andre snakke om terrortrusselen og...

–... Og det hele sauses sammen. Men det kan skyldes at dette er ganske nytt for oss. Hvor lenge har «migrasjon» vært del av det alminnelige vokabularet? Knappe ti år, kanskje? Men forstår man ikke dagens migrasjonsbilde, og dets historie, så forstår man faktisk ikke heller hva utlendingsloven handler om.

Klartekst 3/10

5

Cannabiskultur

«Send jointen videre» Tekst: THOMAS BERG / illustrasjon: scandinavian stock photo

Gir det mening å snakke om en egen cannabiskultur som forener alle de forskjellige menneskene som bruker­hasj og marihuana? Sveinung Sandberg og Willy Pedersen mener det.

Hasj og marihuana kom til Norge for alvor på 1960-tallet. Unge mennesker i frynsete klær, afghanjakker og sandaler, med gitarer og sanger om fred og kjærlighet røykte i vei, forent av en tro på at det måtte være mer ved livet enn den velstandsøkningen samfunnet opplevde.

Spol førti år fremover. Cannabis er verdens mest utbredte illegale rusmiddel. En regner med 150 millioner brukere årlig verden over. I Norge har førti prosent av mennene og tretti prosent av kvinnene brukt det før de fyller tretti år. Er de alle en del av den opprinnelige kulturen?

– Ja, de fleste cannabisbrukerne, enten de er ­marginaliserte og kriminelle eller velfungerende folk med høyt ansette yrker, bruker elementer fra den opprinnelige kulturen når de skal forklare hvorfor de røyker. Cannabis er fremdeles knyttet til annerledeshet og en alternativ livsstil.

Det sier Sveinung Sandberg, som er post doktor ved Universitetet i Oslo og, sammen med sosiolog Willy Pedersen, medforfatter av den nye boken ­Cannabiskultur. De to har tidligere gitt ut boken ­Gatekapital om miljøet som selger hasj langs Akerselva i Oslo, preget av menn med afrikansk bakgrunn.

– Under arbeidet med den boken oppdaget vi at langt de fleste som selger hasj, kommer fra den hvite middelklassen. De selger via venner og sosiale nettverk. Derfor ønsket vi å skrive om dem også.

En annen grunn til at vi har skrevet Cannabiskultur, er at rusmiddelet faller mellom to stoler: De fleste forskere er opptatt av de tunge rusmidlene, som er ansett som det største samfunnsproblemet, eller alkohol, som er det «normale» rusmiddelet.

Under arbeidet med boken har de to forfatterne intervjuet hundre personer og snakket med langt flere som bruker cannabis. De er opptatt av den symbolske meningen og de kulturelle mønstrene hasjrøykingen er vevet inn i.

– For å forstå bruken av cannabis må man se hvilken mening folk legger i rusmiddelet. Vi trodde mange ville si at det motkulturelle ved hasj var noe som hørte 70-tallet til, og at det ikke kunne være en subkultur lenger nå da «alle» bruker det. Men det vi fant, var at de fleste tillegger det den samme rituelle og symbolske meningen som det hadde da.

– Som er?

– At det utvider horisonten og gjør deg mindre voldelig. Miljøet liker å se seg selv som preget av solidaritet og samhold, noe vi ser i det at røyken hele tiden blir sendt videre. Cannabis sies også å representere et opprør mot materialisme og profittjag, hvilket blir litt av et paradoks ettersom økonomien rundt kjøpet og salget så avgjort er preget av profitt når du kommer høyt nok opp i systemet. Det er problematisk at en kultur som til en viss grad er preget av ressurssterke mennesker, opprettholder

et system som ødelegger andre: De som roter seg borti kjøp og salg og blir avhengige.

I boken ser Sandberg og Pedersen på myndighetenes holdning til cannabis, og presenterer erfaringer for å redusere de negative effektene av dagens politikk.

– Det beste vil være å få til en avkriminalisering som ikke samtidig øker tilgangen. Da holder du folk unna fengsel, og det er viktig for å unngå å sette dem i kontakt med kriminelle nettverk som driver med langt verre ting. Så kan man tillate dyrking av noen planter til eget bruk, og la politiet prioritere mer alvorlig kriminalitet.

– Men da vil det jo ikke lenger fremstå like annerledes og alternativt?

– Ja, det vil nok kanskje ødelegge litt av moroa for mange. Det ville jo også være litt av poenget med en slik politikk.

Cannabiskultur Sveinung Sandberg og Willy Pedersen 978-82-15-01771-6 Kr 329,-

Nordens ledende nettsted for fagtidsskrifter idunn.no gir unike søkemuligheter på tvers av 45 ulike tidsskrifter. Hos oss finner du kvalitetssikret forskningsstoff og fagartikler fra Norge og Nordens ledende fagformidlere.

6 Klartekst 3/10

Arbeidsliv

Arbeidslivet er ikke hva det en gang var. Mens mange før fulgte firmaet­nærmest fra vugge til grav og bedriftsherren sørget for sine, opplever stadig flere større utrygghet nå. To nye bøker og et tidsskrift setter søkelys på det nye, usikre arbeidslivet.

Inn i og ut av arbeidslivet Tekst: Nils Petter Hedemann illustrasjon: scandinavian stock photo

Hva er det med arbeidslivet? Utstøting eller inkludering, IA-avtalen og NAV-reformen, oppsigelser, permitteringer, førtidspensjonering, sykefravær, arbeidsledighet, sysselsetting blant innvandrere, arbeidsmiljø og arbeidsmarkedspolitikk, deltids­ arbeid og dumping. Knapt kan man åpne avisen før overskriftene om det problematiske arbeidslivet lyser mot en.

En god utvei

Knut Halvorsen, som er utdannet siviløkonom og sosiolog og arbeider som professor i sosialpolitikk ved Høgskolen i Oslo, vil hjelpe eldre arbeidstakere med å finne den beste veien ut av arbeidslivet. Han har skrevet boken Førtidspensjon – Valget er ditt, der han tar for seg hvilke rettigheter vi har til førtids­ pensjon, om det er klokt å fortsette å jobbe eller å gå ut av arbeidslivet helt eller delvis, og hva man bør tenke igjennom før man tar et viktig valg i livet.

Forfatteren oppfordrer til å reflektere over hvilke muligheter tidlig pensjon gir for et rikere liv, og samtidig tenke igjennom hva det kan føre til når en ikke lenger er en del av jobbens sosiale nettverk. Han redegjør oversiktlig for de ulike ordningene, men påpeker at avgjørelsen ikke bør tas ut fra økonomiske overveielser alene. Boken henvender seg til eldre arbeidstakere, tillitsvalgte og personalmedarbeidere i både privat og offentlig sektor, og er velegnet til kurs om forberedelse til pensjonsalderen.

Den vanskelige veien inn

Mange mennesker sliter med å finne plass i arbeidslivet, trass i at arbeidsinkludering har stått på dagsordenen siden regjeringen og partene i arbeidslivet etablerte avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) i 2001. Den nye boken Døråpner til arbeidslivet er en viktig bok for fagpersoner og andre som på ulike måter jobber for å støtte, veilede og følge opp alle som trenger bistand for å få og beholde en jobb. Forfatterne hever blikket over tiltaksapparatet og inntar et mer overordnet perspektiv på arbeidsinkludering gjennom teoretiske betraktninger og praktiske eksempler.

En døråpner

Døråpner til arbeidslivet er skrevet av fagfolk som arbeider ved Mølla kompetansesenter i Bærum, blant dem bokens hovedredaktør Grete Wangen.

– Spennings­feltet mellom arbeidssøkerens ønsker, forutsetninger og behov og bedriftsøkonomiske ­interesser er en utfordring vi møter i det daglige, ­skriver hun i innledningen. – For å realisere mål­ settingen om å være døråpner til arbeidslivet, er det avgjørende at vi spiller på lag med arbeidsgivere og næringsliv. Det er reelle arbeidsforhold vi tilstreber.

Dette innebærer et ansvar for å ivareta arbeids­ givernes selvsagte etterspørsel etter ­produktiv arbeidskraft. Sagt med andre ord har vi et mål om å bidra til å holde de bedrifts­økonomiske hjulene­i gang.

Hovedbudskapet i boken er at arbeidsinkludering i bunn og grunn handler om å ivareta enkeltmenneskers ønske om å bli sett og hørt, møte hensiktsmessige krav, få mulighet til å bli produktive medarbeidere og bli tatt på alvor i arbeidslivet. Til dette kreves en fornuftig sammensetning av metode, erfaring, faglig skjønn, kompetanse, menneskekunnskap, engasjement og idealisme.

Døråpner til arbeidslivet Grete Wangen (red.)

978-82-15-01639-9 Kr 289,-

Førtidspensjon Valget er ditt Knut Halvorsen 978-82-15-01715-0 Kr 229,-

Søkelys på arbeidslivet I 1984 så det første prøvenummeret av Søkelys på arbeidsmarkedet dagens lys, med Ted Hanisch som initiativtaker og første redaktør. Siden har tidsskriftet blitt utgitt ved Institutt for samfunnsforskning med støtte først fra Kommunal- og arbeids­departementet og senere fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Norges forsk­

ningsråd. For tre år siden skiftet bladet navn til ­Søkelys på arbeidslivet, og fra i år overtok ­Universitetsforlaget utgiveransvaret og økte antallet årlige utgivelser til fire.

Søkelys på arbeidslivet er et vitenskapelig tidsskrift som formidler forskning om arbeidslivet i Norge og Norden, og det henvender seg til

forskere, utredere, saksbehandlere og beslutningstakere innenfor næringsliv og forvaltning og hos partene i arbeids­livet. Hovedtemaene er arbeidsledighet og sysselsetting, arbeids­ markedspolitikk, lønnsutvikling, arbeids­organisering og arbeidsmiljø.

Vekten ligger på empiriske studier av både kvalitativ og kvantitativ karakter.

Klartekst 3/10

7

«Som opplyste mennesker må vi gjenopplive døden på en ærlig måte»

Portrettet

PER FUGELLI PER FUGELLI (f.1943 i Stavanger) har arbeidet som distriktslege i Lofoten og i Finnmark i seks år. Helsetilstand og helsetjeneste på Værøy og Røst var emnet for hans doktor­grad, og i 1984 ble han professor i allmennmedisin i Bergen. Siden 1992 er han professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo. Her har han markert seg som en av våre mest aktive og uredde samfunnsdebattanter, noe som bl.a. har gitt seg utslag i skarpe debattbøker som Rød resept (1999), 0-visjonen (2003) og Nokpunktet (2008). I høst er han aktuell med boken Døden, skal vi danse? Han mottok Karl Evang-prisen 2010.

Doktor i dødsdans Han har hudflettet helsismen og nulltoleransen, og tordnet mot Fremskrittspartiet. Professoratet i sosialmedisin har han gjort til en talerstol, der han er lydforsterker for mennesker maktene herser med. Det siste året har han danset med døden. Møt livsglade Per Fugelli i portrettet.

Tekst: nils petter hedemann / Foto: morten brakestad

For fem år siden fikk den flittige foredragsholderen en forespørsel fra Norsk palliativ forening. Han ble bedt om å snakke om døden i samfunnsmedisinsk betydning på deres landsmøte i Bodø. Fugelli inviterte med seg fem kloke og gråsprengte herrer til den ytterste nøgne ø, Røst i Lofoten, for å danse med døden om dagen og holde små dødsseminarer om kvelden. En frilansjournalist ble også innbudt, men da oppdragsgiveren, bladet «Vi over 60», hørte at døden var tema, fastslo de at et slikt emne ikke var av interesse for deres lesere.

Døden må gjenopplives

– Som opplyste mennesker må vi gjenopplive døden på en ærlig måte, slår Fugelli entusiastisk fast. – Nå gjør vi en masse akrobatiske øvelser for å gjemme den bort, og lar oss forføre inn i en nullvisjon for død. Men døden er ikke bare skrekk og gru, den ultimate feil og alt vi avskyr av svakhet og lidelse i det moderne liv. Døden er også et speil som kan fortelle oss noe om de viktigste prioriteringene og verdiene våre i livet. Memento mori-prinsippet kan gjøre oss mer takknemlige og mane til større ydmykhet i våre forventninger til livet.

Det tror jeg kan gjøre oss litt snillere, og kanskje også hjelpe oss til å få et mer rettferdig samfunn.

Fugellis foredrag om døden utviklet seg snart i retning av en planlagt bok.

Han samlet stoff, tenkte og gjorde notater til boken om det siste tabu. Han ville også betrakte døden i fremmed lys, ikke bare på norsk. Våren 2009 la han ut på en oppdagelsesreise gjennom sju afrikanske land sammen med kona Charlotte, som han konsekvent omtaler som kjæresten. Han skulle spionere på hvordan afrikanerne danset med døden, men ble tidlig syk med blodig diaré. Afrika med alle sine amøber, tarmbakterier og drikkevannsproblemer fikk skylda. Tilbake i Norge i mai vedvarte problemene, og så fant legene en megakreftsvulst i tykktarmen med spredning til venstre lunge.

Litt av et lykketreff

– Det var jo litt av et lykketreff, sier Fugelli og legger til at vi får vel sette ordet lykketreff i gåseøyne. – Men for meg har dette vært en vidunderlig bok å skrive. Den har vært med på å gi mening og tenning til det forferdelige, og dreid dette til å bli en oppdagelsesreise og et slags feltarbeid. Jeg gikk til celle­ giftstolen med nysgjerrighet, tanker, refleksjoner og frykt, og det var utrolig fint for meg å ha denne boken, slik at det hele fikk en slags verdi og nytte. Jeg får si som en annen jærbu, dikteren Arne Garborg: «Ill røynd skulle gjera meg til lærar for andre.»

Per Fugelli fikk kreftsvulsten i tarmen operert bort av kyndige kirurger. Så fulgte sju måneder med tøff cellegiftbehandling, før lungesvulsten ble fjernet i mai i år. Friskmeldt møter Fugelli oss på sitt kontor på Ullevål sykehus, brunbarket og pigg – like smilende, vennlig og entusiastisk som alltid, men også like skarp, polemisk og nådeløs i sine utfall mot helsefanatismens yppersteprester.

Rått kjøtt og markblomster

Den skarpskårne samfunnsdebattanten framstår likevel først og fremst som et elskelig menneske. Stridbar kan han være i det offentlige rom, men privat kjennes han som en snill, leken og godslig person. Både egne barnebarn og andres barn elsker at han kommer på besøk, for han vil alltid leke.

Alt som barn i Stavanger var han kjent som en sjeldent snill gutt. Alle naboers lille Per plukket alltid blomsterbuketter til de voksne. Hans matglede var også tidlig utviklet, men markerte seg på mer merkverdig vis. Mens de andre barna brukte ukepengene på snop og godterier, hadde Per allerede i førskolealderen fått sansen for rått kjøtt. Ofte kunne smågutten observeres utenfor slakteren i Stavanger, mens han slukte kjøttstykkene rå.

Det sosiale engasjementet vistes også tidlig i livet. Til storebrorens fortvilelse skulle autoriteter ustanselig prøves. Per begynte snart å kritisere forhold som etter hans mening var gale i samfunnet. Alltid tok han de svakes parti, særlig hvis årsaken var mektige krefter som tråkket dem ned. Sosialmedisineren viste seg tidlig, trolig også som en arv fra faren, som jobbet som allmenn­ praktiserende lege i arbeiderstrøkene i Stavanger.

Tversoversløyfe og tommeltotter

Omslaget på Per Fugellis nye bok Døden, skal vi danse? prydes av en pent knyttet tversoversløyfe, som nærmest flakser ut av boken, nesten som en sommerfugl.

Sammen med politimester Wegner har Fugelli framstått som sløyfens fremste fanebærer i Norge, og vi har satt oss fore å finne ut hvorfor. Selv har ikke Per Fugelli annen forklaring enn at den har fulgt ham siden han fikk sin første hvite skjorte. Men storebroren har svaret: I vår familie er vi sjeldent klossete og alle er utstyrt med minst ti tommeltotter. Så det er vel bra de er blitt allmennpraktikere og samfunnsmedisinere framfor nevrokirurger. Da Per fikk hvit skjorte, prøvde han forgjeves å knytte slips. Derfor ble sløyfen redningen.

Sosialt engasjement og muligens antall tommeltotter gjorde altså Fugelli først til allmennlege og siden til samfunnsmedisiner. De formende årene som enslig turnuskandidat og i praksis distriktslege ytterst i Lofoten har betydd Klartekst 3/10

9

Portrettet

mye for ham, og vi spør hva som fikk ham til å forlate legegjerningen til fordel for samfunnsmedisinen.

– Det er et godt spørsmål. Jeg trivdes svært godt som distriktslege både på Røst og Værøy og senere i Porsanger. Men jeg oppdaget også at jeg likte godt å grave meg ned i tingene, forske og ikke minst skrive. Så ble det doktorgrad av erfaringene fra Lofoten og noen års pendling mellom legegjerningen og akademisk arbeid. Til slutt ble jeg nødt til å gjøre et valg.

Helsens fire grunnstoffer

H= b x k x p2. Slik har Per Fugelli formulert sin helseligning, som hevder at helse er et produkt av biologi (kropp), kultur (ånd) og politikk (samfunn).

Politikken har han satt i annen potens, fordi han særlig er opptatt av hvordan fordeling av makt og goder i samfunnet påvirker folks helse. Da tenker han ikke bare på makt og goder i økonomisk forstand, men like mye på å skape og dele verdier som trygghet, verdighet og frihet.

– Du har markert deg som en skarp kritiker av helsehysteriet rundt trening, livsstil, kosthold, anti-røyking, antioksidanter osv. Hvordan er din alternative oppskrift for god helse?

– Trivsel, lek, nytelse og en fandenivoldsk holdning og nysgjerrighet på den oppdagelsesreisen som livet er, går igjen som ekko fra folk som er blitt svært gamle.

Vi har for mye plikt og for lite lek, og plikt er uten tvil den vanligste dødsårsak.

I samfunnsmedisinen har vi to engelske høvdinger, Wilkinson og Marmot, som veldig overbevisende har klargjort hvordan helsens grunnstoffer er flyttet fra kroppen til sjelen og samfunnet. Slaget om helsen i det post­moderne samfunn står i mennesket som åndsvesen. De to engelskmennene peker på fire grunnstoffer som er avgjørende for den moderne helsen: 1) verdig­het eller å føle deg sett og godkjent, respektere deg selv og bli respektert, 2) frihet eller følelsen av makt over eget liv, styringskraft til å bevege deg mot mål som er viktige for deg, 3) fellesskap eller at du er trygg og godtatt i din flokk, slik jeg har opplevd det på Røst og Værøy, i Finnmark og i Lille Pakistan, der jeg nå bor i Urtegata på Grønland, og til slutt 4) å være i forandring, altså ikke fred og ro eller på stedet hvil, for mennesket er skapt til å være i forandring, og livet er ikke et stoppested.

– Men blir ikke dette allmenne postulater som har lite å stille opp mot bio­ kjemikernes evidensbaserte forskning?

– Overhodet ikke. Wilkinson og Marmot er kvantitative epidemiologer, nådeløse og kjedelige tallfolk, som lager firkanter, kolonner og tall av mennesker, så de har full dekning. Selv er jeg svak for forskning som stemmer med folkevettet og erkjenner at livet er et blanda regnskap. Vi må ta avstand fra 0-visjonen, der alle brudd på glansbildet blir en krenkelse. Noe av det som skremmer meg mest nå for tida, er at skole og barnehage skal skape glansbildemennesker, med kresne krav til ungene om å stemme med en fordømt gullstandard.

– Da må jeg svare to ganger hipp hurra! For det første for rettferdigheten: Her gjøres det ikke forskjell på Jørgen Hattemaker og medisinprofessorer. Dernest for kyndigheten: Helsevesenet består av kompetente og dyktige folk som kan sitt fag. Den viktigste minusfaktoren jeg dessverre må legge til, er mangelen på et fastlegesystem i sykehusvesenet. Siden jeg kom hjem fra Afrika, har jeg møtt 37 leger, de fleste kun én gang, og ingen konsultasjon har vart mer enn seks minutter. Den personlige legen er død i norske sykehus, så legetjenesten for alvorlig syke må omorganiseres med kontinuitet som et styrende prinsipp, og dette er det enkelt å gjøre noe med.

På liv og død

Per Fugelli er glad i livet. Tidligere ­studenter forteller om en enorm entusiasme og interesse for deres gjøremål. Landet rundt er han kjent som en fantastisk foredragsholder med ordet i sin makt. Professoren elsker naturen, både i barndomslandskapet langs Jærstrendene og ytterst i Lofoten, men også det multikulturelle bylivet rundt boligen i hovedstadens innvandrerstrøk. Hvert år gleder han seg til den årlige stupekonkurransen på Nesodden, selv om han alltid krangler på dommervurderingene etterpå. Barnebarn og venners barn kjenner ham som en sjeldent leken og livsglad bestefarsfigur. At han har sans for mange av livets andre goder – fra markblomster til rått kjøtt – har vi alt vært innom. Vi lurer på om en mann med så mye livsglede ble redd for å dø da sykdommen rammet ham.

– Jeg er ikke redd for å dø eller det som kommer etterpå, for det vet jeg ingenting om. Men jeg er redd for to ting. For det første er jeg så jævlig glad i dette livet og vil at det skal vare litt lenger. Dessuten er jeg redd for å lide, gå i forvitring med smerter, avmagring og desperasjon. Det gruer jeg meg jævlig til, det skulle bare mangle.

– Apropos død og liv og meningen med livet. Du har kjempet mange harde helsepolitiske kamper og ropt varsko mot helsismen. Har det nyttet?

– Jeg tror forandringene som har skjedd, i svært beskjeden grad skyldes min innsats. Men jeg vil veldig gjerne innbille meg at jeg har vært med på et lag som har gjort det helsefremmende arbeid mer bredspektret. Helse har med helhet å gjøre. Det kommer fra det norrøne heill, som henger sammen med å være hel og å helbrede. I vår sammenheng betyr det at ikke bare biologi­ faktoren skal bestemme. Og vi ser en mer bredspektret og biopsykososial tilnærming nå, både i stortingsmeldinger, skoleprogrammer og i flommen av selvutviklingsbøker. Og ikke minst tydelig i arbeidsmiljøloven, der man nå ikke lenger bare er opptatt av å unngå skader, men også å fremme helsens grunnstoffer, som medbestemmelsesrett og fellesskap. Fortsatt må vi likevel regne med å konfronteres av sterke motkrefter, som legemiddelindustrien, helsekostindustrien eller toppidretten.

– Det ser også ut for at du har sett det som en oppgave å tale svake eller utstøtte gruppers sak, slik som fattige, narkomane, innvandrere, muslimer eller røykere. Har det vært viktig for deg?

– Jeg har sett det som en plikt for en sosialmedisiner i tradisjonen etter Karl Evang, Axel Strøm og Per Sundby å advare samfunnet og politikerne mot rasisme og urettferdighet som stjeler helse fra folk. Men jeg er ikke med på å kalle disse menneskene svake. Ta for eksempel de narkomane. Det er virkelig mennesker som har holdt ut mye og vist styrke gjennom livet. Så jeg vil ­heller si det med et sitat av Olof Lagercrantz, at det har vært viktig «att lyssna åt det tysta hållet». Jeg vil gjerne være en lydforsterker for mennesker som makta herser med.

«Vi har for mye plikt og for lite lek, og plikt er uten tvil den vanligste dødsårsak»

Hipp hurra for helsevesenet

Polemikeren Fugelli er i støtet nå. Treffende spissformuleringer kommer tett som hagl, slik han er kjent fra talløse tv-debatter og foredrag landet rundt.

Det har vært strid rundt ham i heftige diskusjoner, bl.a. om røykeloven, og vi spør om det har kostet mye å legge seg ut med legestanden.

– Nei da, jeg har trivdes storartet med å slåss for verdier som er viktige for meg. Det har gitt næring og profil til mitt faglige liv. En del kruttrøyk og skudd i mørket har det blitt, men jeg stortrives i den gode strid, og det medisinske hus er både raust og romslig. Så lenge leve mangfoldet; alt dette har vært trivelig, greit og vennskapelig.

– Du har ofte markert deg som en skarp kritiker av både helsepolitikere og helsevesen. Det siste halvannet året har du for første gang møtt helsevesenet som pasient.

Hva slags erfaringer har det gitt?

10 Klartekst 3/10

Filosofi og arbeidsliv

Det er menneskelig å feile.

Svært lærerikt kan det også være. Men feil kan få fatale ­følger, f.eks. innenfor ­transporteller helse­sektoren. Øyvind ­Kvalnes mener at felles­skap er nøkkelen til å finne en måte å leve med feilbarligheten på.

Fellesskap for feilbarlighet Filosofen Øyvind Kvalnes arbeider nå som første­ amanuensis på Handelshøyskolen BI. Han har tidligere bl.a. utgitt bøker om etikk i arbeidslivet og om hvordan man takler smisking på arbeidsplassen. Nå kommer hans tredje bok om filosofi og arbeidsliv, Det feilbarlige menneske – Risiko og læring i arbeidslivet. Felles for de tre bøkene er at filosofi anvendes til å belyse og forstå viktige utfordringer som kan oppstå i jobbsammenheng.

Farvel til supermann

– Jeg er opptatt av å avmystifisere det å gjøre feil, forteller Øyvind Kvalnes. – Det finnes mange yrker der man absolutt bør unngå å gjøre feil, men feil er en del av virkeligheten. Jeg har oppsøkt miljøer som er blitt ekstra gode til å unngå feil, innenfor helse-, transport- og delvis også finanssektoren. En flykaptein fortalte om hvordan man har bygget opp sikkerhet for å forebygge feil på hans felt. Utgangspunktet er at man har innsett at vi ikke er supermennesker, at mennesket er feilbarlig og selv de aller beste gjør feil.

– Innenfor business er man jo gjerne «in search of excellence». Trenger næringslivet å flytte fokus fra det perfekte til det feilbarlige?

– Feilbarlighet kan godt henge sammen med å prestere på høyt nivå, men da må det gjerne bygge på hvor avhengige vi er av andre mennesker. Næringslivet har ofte for sterkt fokus på enkeltindivider som skal skinne og bli stjerner alene. Jeg har koblet dette til Sokrates’ motto «Kjenn deg selv», som han tok til seg fra ora-

kelet i Delfi. Det er blitt tolket individualistisk, som å kjenne egne følelser og egenskaper, men jeg har lært av idéhistorikeren Guttorm Fløistad at antikkens filosofer snarere var opptatt av at du skulle kjenne din plass og hvilken tilhørighet du har til andre mennesker.

Syndebukker og dobbeltfeil

– Når det skjer små eller store ulykker, alt fra flykatastrofer til tapte fotballkamper, jaktes det snart på en syndebukk. Er samfunnet for opptatt av å stille noen til ansvar i stedet for å lære av feilene?

– Vi strever i hvert fall med å se forskjellen på ­personlige feil og systemfeil. Mange er i en utsatt posisjon, og det er for lett å la enkeltpersoner ta støyten alene. Jeg syns f.eks. ledelsen ved Ullevål sykehus gikk altfor langt i å distansere seg fra ambulansesjåføren i Sofienbergparken. Medietrykket er nok også med på å gi næring til jakten på syndebukker.

– Kan frykten for å gjøre feil føre til at vi blir ­handlingslammet?

– Ja, jeg har bl.a. brukt banknæringen som eksempel på dette. Etter at de hadde gått på noen smeller ved å låne ut penger til dem som senere viste seg betaling­ sudyktige, slo de over fra aktive til passive feil ved å la være å låne ut penger til dem som fortjente det.

– Mange gjør også dobbeltfeil, ved først å feile og ­dernest tildekke feilen. Hvorfor er det så vanskelig for oss å innrømme feil?

– Det henger nok sammen med at man er redd

Tekst: Nils Petter Hedemann illustrasjon: scandinavian stock photo

for å tape ansikt eller autoritet og har et personlig ønske om å fremstå som en ufeilbarlig person. Men slikt er ofte lett å gjennomskue.

Sammen står vi sterkere

– Hva blir viktigst når vi må leve med vår feilbarlighet?

– Samspillet med andre er avgjørende. Her finnes det noen suksesshistorier, både fra flytrafikken og sykehussektoren. Det viste seg at mindre gikk galt for kirurger som under operasjonen var i løpende dialog, enn for dem som forholdt seg tause. Vi må invitere alle inn i fellesskapet, og boken er ment som en ressurstekst for å utvide og utvikle språket vi har tilgjengelig for å forsterke fellesskapene av feilbarlige mennesker.

– Feiler du selv?

– I aller høyeste grad og stadig vekk. Nylig ble jeg tatt for sniking på toget i Italia, fordi jeg hadde glemt å stemple billetten jeg hadde kjøpt. Så siden jeg begynte å jobbe med dette stoffet, har folk rundt meg fleipet mye med min store feilbarlighet.

Det feilbarlige menneske Risiko og læring i arbeidslivet Øyvind Kvalnes 978-82-15-01647-4 Kr 299,-

Universitetsforlagets tidsskriftspris Professor Tor A. Benjaminsens artikkel «Klima og konflikter i Sahel – eller politikk og vitenskap ved klimaets nullpunkt» er kåret til den beste tidsskriftsartikkelen i 2009. Politikere, byråkrater og toneangivende akademikere hevder at det er en nær kobling mellom miljøforringelser og konflikter i Sahel. Denne etablerte sann­ heten tar Benjaminsen et oppgjør med i den prisbelønnede artikkelen. Med

utgangspunkt i konflikter i Mali viser Benjaminsen at det ikke er grunnlag for å hevde at det stadig blir tørrere i Sahel, og det er heller ikke mulig å koble ressursknappheten til globale klimaendringer. Hovedårsaken til konfliktene i området er derimot å finne i statens politikk overfor det nomadebaserte dyreholdet.

Juryen begrunner sitt valg med at «årets prisvinnar har skrive ein klar og poeng-

tert artikkel om eit komplisert og svært politisert felt, nemleg årsaker til klimaendringar. Med utgangspunkt i eiga forsking hevdar forfattaren at historia om klimaet som årsak til krig og konfliktar er ei for enkel historie.». Benjaminsen som er tilknyttet UMB valgte å publisere artikkelen i tidsskriftet Internasjonal politikk 2/2009.

Den kan leses i sin helhet i den nordiske tidsskriftdatabasen www.idunn.no.

Klartekst 3/10 11

Prosjekthåndbok

Teamtips Et nytt prosjektteam bruker fire ganger mer tid på forholdet m ­ edlemmene imellom enn på produktet de skal lage. Men når t­ eamet først fungerer, så løser det store og komplekse oppgaver bedre enn medlemmene ­klarer hver for seg, forsikrer Henriette Stryken ­Scharning og Jonas Aakre i ­Prosjekthåndboka for kreative team.

Tekst: SVEN GUNNAR SIMONSEN / ilL: marie rundereim

De to har laget en praktisk redskapssamling som skal hjelpe brukerne til å realisere fordelene med prosjektarbeid, og gjøre ulempene til å leve med.

Her dekkes det meste som kan påvirke den enkeltes og gruppens ytelse, fra presjekt til postsjekt. Begge forfatterne underviser på Emergence School of Leader­ship i Oslo. Manuskriptet til boken begynte de å arbeide med allerede for seks år siden da de var studenter på samme skole. – Vi så at det manglet en bok som denne, og ambisiøse som vi var, foreslo vi at vi kunne lage den sammen som en eksamensoppgave, forklarer Henriette.

Hele veien har boken vært et felles prosjekt. – Vi måtte jo selv ta den medisinen vi nå foreskriver til andre, smiler Jonas. Han og Henriette har også engasjert bokens målgruppe underveis. Bokens ­livlige design er et resultat av en konkurranse blant studenter på Norges Kreative Fagskole.

men nå oppdaget de den som verktøy, og det ble en annen form for læring.

– Hvorfor skal man egentlig jobbe i grupper?

– Vi har veldig tro på prosjektarbeid. Grupper kan oppnå bedre resultater enn enkeltpersoner, og det er mange tverrfaglige prosjekter med komplekse oppgaver som ikke kan løses av én person, sier Henriette. – Men da må det jo være en gruppe som fungerer, legger hun til.

Flaskehalsene Fra kaos til læring

Den ferdige boken ser ut til å fungere etter hensikten.

Den er ikke ment å være en «lesebok», men et verktøy når man står midt oppi i et prosjekt, forklarer Jonas.

– Sist uke ga vi en fersk klasse på 32 studenter et stort prosjekt med vide rammer og løse former. «Løs det!», sa vi – og vi sa ikke mer om hva og hvordan. Det var ment som en test, og til å begynne med var det fullt kaos. Dag to så vi at boken vår lå rundt omkring, og at studentene bladde i den. De hadde lest i den,

– Dere er begeistrede tilhengere av prosjektarbeid, men boken deres romantiserer det ikke. Dere bruker mye plass på alt som kan gå galt – unnasluntring, møter uten ledelse, maktkamper og dårlig kvalitetssikring...

– Vi har jobbet med tusenvis av grupper, som deltakere og veiledere. Vi begynner etter hvert å se mønstre og hvor flaskehalsene er. Dette er ­erfaringsbasert innhold. Det vi har gjort, er bare å legge til løsningene, forklarer Jonas.

– For studentene gir det trygghet at vi beskriver

ting slik de er, supplerer Henriette. – De kjenner igjen utfordringene de møter, og det ufarliggjør dem å se at de ikke er de eneste som opplever dette. Vi har også sett hvor mye frustrasjon lærere kan føle. Mange av dem som har sett boken, har ­reagert «Endelig! Jeg vil jo bare undervise i interiør, men i stedet blir jeg stående her og må snakke om gruppe­prosesser.»

– Et poeng i boken er at dere skiller mellom prosjektarbeidets produkt, prosess og læring.

– Ja, og det er viktig. Det er mye fokus der ute på produktet, det som skal leveres. Men vårt mantra er at jo bedre prosessen er, desto mer sannsynlig er det at man får et godt produkt, sier Jonas. – Og læring er viktig ikke bare for studenter, understreker han: – Vi jobber også med konsulenter som driver med lederutdanning, og vi ser at problemene er de samme i bedriftene som i klasserommet: Det gjennom­føres prosjekter hvor det ikke planlegges, ikke etableres eierskap, og ikke evalueres. Dermed gjør man de samme feilene igjen og igjen.

Prosjekthåndboka for kreative team Jonas Aakre og Henriette Stryken Scharning 978-82-15-01759-4 Kr 299,-

Hvordan komme fra gode ideer til store ideer? Å arbeide med innovasjon og nærings­rettet design krever en avklaring av hvem vi skal betjene, og ­hvilken ­bransje vi befinner oss i. Alt ved design og form­giving dreier seg om kommunikasjon, både funksjonelt og emosjonelt.

Illustrasjonene er hentet fra Design i praksis av Per Farstad og Birgit Helene Jevnaker.

12 Klartekst 3/10

100608 GRMAT Design i praksis 100101.indd 102

raksis 100101.indd 102

06.09.10 08.29

06.09.10 08.29

Digitalisering av tidskrift

På idunn.no finner du 45 tidsskrifter i fulltekst, norske og nordiske. ­ Tidsskriftet Stat & Styring har egne ­hjemmesider og tilbyr nyheter og debatt også mellom hvert nummer.

Tidsskrift går digitalt – tre veier Tekst: HEGE GUNDERSEN

Digitalisering av tidsskrift – hva innebærer egentlig det?

Og betyr det slutten på papir­versjonen? I Universitets­forlaget skjer ­digitaliseringen av tidsskrift på mange ­fronter, i ulike grader og med ­forskjellige konsekvenser – både for forfattere og lesere. ­Svaret blir derfor som et kinder­­egg, tre ting på en gang.

Universitetsforlagets tidsskriftsportal idunn.no har fått enda bedre funksjonalitet og når stadig flere lesere. Omtrent 500 000 mennesker i Norden har nå tilgang til de 45 tidsskriftene i basen. Og i løpet av det første halvåret i 2010 ble drøyt en halv million artikler lastet ned fra idunn.no.

Det er fremdeles slik at det er de trykte tids­ skriftene som finansierer det digitale. Det som­­koster ved tidskriftsutgivelser, er primært arbeidet før trykk og utsendelse. Dessuten er kostnadene ved det å ­utvikle og drifte en portal som idunn.no betydelige.

Så per i dag er det helt umulig, og langt fra ønskelig, å kutte ut papirutgivelsene til fordel for det digitale.

Open Access

På den andre siden har digitaliseringen gjort noe helt fantastisk med tilgangen til forskning og kunn-

skap. Mange ønsker at vitenskaplige tidsskrifter skal være åpent tilgjengelig for alle, og i løpet av de siste ti årene har det blitt vanligere med en såkalt «Open Access-publisering» (OA). Her i landet foregår det nå en debatt om hvordan slike tidsskrifter skal finansieres: Skal forfattere eller forskningsinstitusjoner betale per artikkel de vil ha publisert? Eller skal vitenskapelige tids­skrifter fremdeles motta støtte fra Norges forskningsråd, selv om teknologien og distribusjonen er en annen?

Universitetsforlaget kommer uansett til å spille en viktig rolle som utgivere også av OA-tidsskrifter, og slik sikre vitenskapelig, fagfellevurdert publisering av høy faglig og språklig kvalitet. Og ikke minst, noen skal gjøre jobben med å vise vei i jungelen av kunnskap og informasjon. For det å være på nettet, det å være digital, er ikke det samme som å nå ut. En

portal som idunn.no sørger for å gjøre forskningen som publiseres der, synlig og lett tilgjengelig.

Nordic Journal of Digital Literacy (som tidligere het Digital kompetanse) er nå blitt et slikt OA-tidsskrift på idunn.no. Tidsskriftet skal fremdeles bidra til den utdanningspolitiske debatten gjennom fag­ fellevurderte artikler, faglige essays, kommentarstoff og anmeldelser – og er altså fritt tilgjengelig for alle gjennom idunn.no. Vi regner med mange flere i årene som kommer.

Stat & Styring på nettet

Digitalisering kan også handle om tilleggstjenester for leseren. I sommer lanserte tidsskriftet Stat & Styring nye hjemmesider. Fremdeles kommer det fire trykte nummer i året, men dette suppleres av nettsider som tar seg av nyhetsstoff og debatt.

Det gir leserne større aktualitet og mer dynamikk.

Meld deg på nyhetsbrevet fra redaksjonen på­ www.statogstyring.no.

25 år med praktisk økonomi Tidsskriftet Praktisk Økonomi ble etablert i 1985 med en målsetning om å være for praktikere og skrevet av praktikere. Knut Boye fra Norges ​Handelshøyskole og statsautorisert revisor Gunnar A. Dahl var begge med fra starten. Navnet Praktisk økonomi & finans (PØF) fikk det i 1998, og det er også betegnende for det redaksjonelle fokus. I 2001 overtok Universitetsforlaget utgiveransvaret. Tidsskriftet står i dag sterkt og har i tillegg til den praktiske innretningen, bevisst fokusert på mer akademisk

orienterte artikler. Dette har vist seg som en interessant og leservennlig kombinasjon. ­Tidsskriftet har en solid posisjon og det faste utgiver­samarbeidet med Ernst & Young er helt sentralt.

I jubileumsnummeret (3/2010) tar Gunnar A. Dahl for seg tidsskriftets utvikling, en historie der han selv har vært en sentral aktør. I artikkelen påpeker Dahl at det er avdøde Knut Boye som hele veien var den sentrale drivkraften: «Hans innsats [for PØF] kan ikke overvurderes».

Klartekst 3/10 13

hva er-serien

Nr. 13 på ny Trettende bok ut i hva er-serien var Njål Høstmælingens hva er ­MENNESKERETTIGHETER, som kom for fem år siden. Men 13 ble ikke noe ulykkestall for Høstmælingens bok, for den har i løpet av kort tid etablert seg

som en basisbok på sitt område. I høst kommer boken i en ny og revidert utgave, der ­forfatteren har tatt inn flere eksempler og dommer, mens system og prosess er tonet ned. Han har også funnet plass til en

­ redere omtale av de mest aktuelle norske b menneskere­ttighetsdebattene i samtiden, slik at boken framstår som en levende og aktuell fram­stilling av menneskerettighetene.

Mellom velferd og rettigheter Tekst: Nils Petter Hedemann

Hva er funksjonshemming? Spørsmålet er både langt mer komplisert­og begrepet mer omstridt enn mange vil tro.

Jan Tøssebro­, som har levd et liv med problemstillingen både i teori og praksis, gir oss svarene i den 36. boka i hva er-serien.

J­ an Tøssebro er utdannet sosiolog og professor i sosialt arbeid ved NTNU i Trondheim. Som far til en ung mann med autisme har han selv erfaring med funksjonshemming, og siden debatten om HVPUreformen skjøt fart på slutten av 1980-tallet, har mye av hans vitenskapelige arbeid vært viet temaet funksjonshemming, der han har publisert en rekke artikler og bøker.

Allerede i bokens innledning setter han spørsmålstegn ved selve spørsmålet: Hvorfor spørre hva funksjonshemming er? Er ikke det noe alle vet, skriver han, og refererer den medisinske modellen. Vi spør ham hva som kompliserer problemstillingen.

– Framfor alt i løpet av de siste 30 årene har det vært veldig omdiskutert hvordan man skal forstå begrepet funksjonshemming, særlig på et teoretisk, men også på et politisk nivå, både blant interesse­ organisasjonene, i politikken og internasjonalt i WHO. Jeg bruker de tre første kapitlene på å diskutere ulike perspektiver og forståelser av funksjonshemming.

– Gjør definisjonsdiskusjonen det vanskelig å anslå antallet funksjonshemmede?

– Ja, det blir nesten som tenk på et tall. De fleste forskere anslår mellom 15 og 20 prosent men i Finland­finner­de mange flere og i Italia langt færre.

Så andelen kan variere fra 7 til 30 prosent i ulike land og undersøkelser. Her finnes selvfølgelig fryktelig mange gråsoner, og det viktigste må være å finne et fornuftig begrep som kan fungere som redskap i samfunnsdebatten. Begrepet funksjonshemming dekker en enorm variasjon og kan nok veksle mellom å være for smalt eller bli for bredt, men i forhold til helheten på feltet er det treffende.

14 Klartekst 3/10

Funksjonshemmet eller funksjonshemmende­?

– Er det positivt eller negativt å bli definert som ­funksjonshemmet?

– Det er en dobbelthet her. På den ene siden utløser­ det rettigheter og sosial støtte fra samfunnet. Samtidig er det noe negativt i å bli stemplet som trengende og hele tiden måtte erfare ubehaget ved å framstille seg som annerledes og trenge noe spesielt. Det negative må flagges for å utløse støtten.

– Er det funksjonshemmede mennesker eller et ­funksjonshemmende samfunn som er problemet?

– Det er en sentral problemstilling i boken, i hvor stor grad dette handler om enkeltpersoners egenskaper, og i hvor stor grad det dreier seg om omgivelsene. Samfunnet bestemmer mye. Da Gutenberg oppfant boktrykkerkunsten, fant han samtidig opp dysleksi. Når vi bygger et hus, gjør vi det ut fra en forestilling om hvem som skal bruke huset. Vi gjør valg og treffer hele tiden store og små beslutninger som skaper funksjonshemming. Det går an å gjøre samfunnet mye mindre funksjonshemmende, men det er nok utopisk å fjerne funksjonshemming fullt ut. Her finnes jo også interessemotsetninger mellom ulike grupper, f.eks. lysømfintlige og svaksynte som trenger sterkt lys, eller rullestolbrukere og blinde som trenger fysiske markører. Så tilrettelegging for noen kan bli barrierer for andre.

fått en del reguleringer som gjør omgivelsene mindre funksjonshemmende, f.eks. diskrimineringsloven, som omhandler manglende tilgjengelighet, eller EØSdirektivet om lave gulv i bybusser. Stortingsvedtak og politiske beslutninger er viktige, men det er enda viktigere hva som skjer etterpå. En god del er kommet på plass når det gjelder rettigheter, men uten at vi skal være skråsikre på om det blir fulgt opp eller er tilstrekkelig.

– Hva om vi sammenligner oss med andre land?

– Tidligere miljøvernminister Guro Fjellanger, som er bevegelseshemmet, uttalte følgende: «I Norge er det ikke noe problem å få rullestol, utfordringen er å komme fram med den. I USA går det bra å komme fram med rullestol, men det er ikke gitt at du har råd til å skaffe deg en.» Det speiler at riktignok har vi relativt sett gode velferdsordninger i Norge, men store mangler i forhold til tilgjengelighet. Så her bør vi, kanskje overraskende for mange, si: Se til USA! De har kommet mye lenger enn oss med en mye sterkere reguleringslovgivning og tilrettelegging av det sivile samfunn. Vi kan også si: Se til EU! Mange av forbedringene de siste årene, som lavgulvbusser, regler om offentlige innkjøp eller endringer i arbeidsmiljøloven med beskyttelse av funksjonshemmede, er kommet til oss som EU-direktiver gjennom EØS-avtalen. En tung del av den politiske diskusjonen videre vil nok handle om hvorvidt vi skal legge vekt på helse- og velferdstiltak eller reguleringer som gjør omgivelsene brukbare for flest mulig mennesker.

Se til USA og EU

hva er FUNKSJONSHEMMING Jan Tøssebro 978-82-15-01422-7 Kr 159,-

– Hvor står vi i dag når det gjelder politiske og praktiske tiltak for å tilrettelegge for funksjonshemmede?

– Mye har vært i støpeskjeen det siste tiåret. Vi har

Utdrag

Digital kompetanse i skolen les i al kunne sam sk p a sk n n u k unne tilg jengelig keltpersoner k en Troen på at all a d en d ti terte i, er død! Den Den skriftorien i. en encykloped rb fo er , en , blir unnskapsarv ig og håndterlig tl overskue hele k ik rs ve o er g ikke kunnskapen e utviklingen, o al tradisjonen der it ig d en d ar ale amlet sett h r å forstå sentr fo r nå utfordret. S se is m re p e t, skapt ny minst internet tekst­ ultur. sempel bruk av sider ved vår k ek r fo a T . te sendt er markan stmeldingen ble k Endringene te le el si er m sendt første kom dinger som blir el meldinger. Den m st k te ll ta acebook 2. I dag er an s befolkning. ­F i desember 199 en rd ve n en e denter, r dag, størr y for college­stu og mottatt hve tø k er sv n jo as 2 år. kommunik er bare i løpet av n o begynte som et li il m 0 5 å p e rukergrupp men nådde en b

Utdraget er hentet fra Digital kompetanse i skolen, 2. utgave av Ola Erstad.

En bok om hva digital kompetanse innebærer i pedagogisk praksis.

Digital kompetanse i skolen, 2. utgave Ola Erstad 978-82-15-01672-6 Kr 299,-

Ut i verden

k

Hele Nils Christies forfatterskap oversettes til russisk! Det er forlaget Aletheia som oversetter bøkene, og det er trolig første gang et samlet forfatterskap av en norsk sakprosaforfatter oversettes til russisk. Bøkene lanseres på Moscow­International­Book Fair «non/fiction», 1.–5. desember.

Lars Fr. H. Svendens bøker blir oversatt til makedonsk. Forlaget ViG Zenica oversetter Frykt, Mote, Kjedsomhetens filosofi og Ondskapens filosofi denne høsten. Frykt blir også oversatt til rumensk gjennom forlaget Pandora Publishing.

Tidligere er Frykt oversatt til engelsk, italiensk, dansk, serbisk, kroatisk, kinesisk og russisk.

Rumensk er altså det niende språket boken blir tilgjengelig på.

Makedonske ViG Zenica vil også oversette Espen Hammers melankolske essay Det indre mørke.

Kjell Gunnar Hoffs nye utgave av Bedriftens økonomi blir oversatt til latvisk og får tittelen Biznesa Ekonomika. Den 7. utgaven benyttes blant annet ved Riga Technical University, der Hoff også underviser og er æresdoktor.

Dag Øistein Endsjøs Sex og religion er allerede utgitt på engelsk, og nå er det svenske Nordstedts forlag som skal oversette boken. Til det svenske markedet har forlaget Liber bestemt seg for å gi ut Underteksten. Psykoanalytisk terapi i praksis av Siri E. Gullestad og Bjørn Killingmo.

Dialogos Förlag er i gang med den svenske utgaven av Steinar Imsens bok Europa 1300–1550.

Danske forlag er stadig på jakt etter å oversette gode norske bøker. I forlaget Academica er snart oversettelsen av Økonomistyring i det offentlige, 4. utgave klar. Boken er skrevet av Tor Busch, Erik Johnsen og Jan Ole Vanebo. Forlaget Dafolo skal oversette Elevens læringsmiljø – lærerens muligheter. En praktisk håndbok i relasjonsorientert klasseledelse. Inger Bergkastet, Lasse Dahl og Kjetil Andreas Hansen har skrevet boken, som har hjulpet mange å utvikle­ gode læringsmiljø. Forlaget Klim har i mange år satset­på oversettelse av gode norske fagbøker. De har nå sikret seg utgiverrettighetene til Trine Solstad­s bok Les mer! Utvikling av lesekompetanse i barnehagen.

Klartekst 3/10 15

«Bøkene bør være obligatorisk lesning for sam­ funnsengasjerte borgere – deri iberegnet våre folke­ valgte.»

Jon Wessel-Aas i Prosa 04-10 om Norge i kamp mot terrorisme (Iselin Nordenhaug og Jan Oskar Engene) og Til forsvar for personvernet (Kristin Clemet og John Olav Egeland, red.) «(…) alle som vil forstå mer av samfunnets endringer­ og sosioøkonomisk og kulturell ulikhet, her tilbys ny og relevant forskning om det som påvirker hvil­ ke muligheter vi har, hvilke valg vi tar, og hvor vi havner­i samfunnshierarkiet. Et must på alle poli­ tikeres nattbord.»

Prosa-panelet i Prosa 04-10 om Klassebilder (Kenneth Dahlgren & Jørn Ljunggren, red) «Tvisteløsning er en imponerende fremstilling av viktige deler av sivilprosessen.» Ørnulf Øyen i Lov og Rett 8 om Tvisteløsning (Jens Edvin A. Skoghøy) «Jeg fant mange gode poenger som jeg vil anvende i min egen praksis og i undervisning av kolleger, syke­ pleiere og studenter.»

Trond Flægstad i Tidsskrift for Den norske legeforening om Hverdagspediatri, 5. utg (Haga og Bjørkhaug) «Boken er et velfundert forskningsbasert diskusjons­ innlegg om førtidspensjonering. De av oss som er opp­ tatt av virkemidler for å forlenge folks yrkeskarriere, må ta Halvorsens innlegg på alvor.»

Robert Salomon i Velferd om Førtidspensjon (Knut Halvorsen­)

LT TA

PO

«Dette er ei bok til å bli klok av.»

Nils Aarsæther i Sosiologisk tidskrift om En effektiv offentlig sektor (Rune J. Sørensen)

OR

E TO B

Av universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe, Universitetet i Oslo

Ledelse i akademia Universitetet i Oslo er mer enn en kompetansebedrift, det er en lidenskapelig kulturinstitusjon med mange frispillere. Dette gjør sitt til at ledelse og administrasjon er kontroversielt og med jevne mellomrom står på dagsordenen.

På den ene siden etterspør Kunnskaps­ departementet, stortingspolitikere, Norges forsknings­råd, næringslivet, EU og masse­ mediene mer lederskap på institusjonsnivå. På den annen side har noen vitenskapelige ansatte vanskeligheter med å se nytten av dette, og er prinsipielt skeptisk til ledelse.

En egenart ved ledelse i akademia er at lederne er valgt for fire år. Lederoppdraget er ikke en del av karriereveien, og få har ledererfaring av betydning. Denne virkeligheten kolliderer med våre rammebetingelser og eksterne krav.

Rammebetingelsene for norske ­universiteter og høyskoler er endret radikalt de siste ­tiårene. Vi har gått fra å være detaljstyrt av ­departementet til å være rammestyrt. Det vil si at vi selv har ansvar for utviklingen av egen institusjon. Denne friheten har hatt sin pris: ­Stadig flere statlige organer skal følge med i hva vi gjør. Arbeidstilsynet kontrollerer HMSvirksom­heten, NOKUT kontrollerer utdanningskvaliteten, Riksrevisjonen vår økonomi­styring, Likestillings- og diskrimineringsombudet inspiserer oss, Riksarkivet sjekker våre arkiver, Datatilsynet overvåker IT-sikkerheten, Statens strålevern sjekker laboratorievirksomheten og Språkrådet skal årlig ha rapport om tiltak når det gjelder bruk av nynorsk.

Dette rike tilfanget av kontroll- og rapporteringsorganer, sammen med den interne motstanden mot ledelse, har ført universitetet inn i kriser. Jeg tilhører dem som ønsker de gode kriser velkommen, de som fører til endring og større fokus på bedre ledelse. Men aller helst ønsker jeg en ledelse gjennom villet politikk.

Vi ønsker å kunne konsentrere oss enda

mer om våre kjerneoppgaver og at alle ansatte jobber for felles mål: Fremragende forskning, ­utdanning, formidling og innovasjon. Universitetet i Oslo er et internasjonalt toppuniversitet, og med enda bedre ledelse vil vi kunne strekke oss lenger. Dette er ikke bare fromme ønsker.

Vi står i en hard internasjonal konkurranse om resultater og talenter, noe som krever en enda mer samkjørt og målrettet ledelse.

I vår strategiske plan, som strekker seg ti år frem i tid, har arbeidet med god ledelse fått en fremtredende plass.

På universitetet er det blitt en større aksept for at god ledelse må til for at vi skal nå vårt mål om å videreutvikle oss som et internasjonalt fremragende forskningsuniversitet.

Foto: ©UiO/Ståle Skogstad

«BYR OPP TIL DANS: Den oppmerksomhetssøkende folkeopplyseren setter seg uten føleri ned og skriver denne lette, dødsens alvorlige og ertende bok om alles død.»

Jan Askelund i Stavanger Aftenblad om Døden, skal vi danse? (Per Fugelli).

Kommentar

P

GE

Presseklipp Presseklipp

EN NOR

.

P. P

Returadresse: Universitetsforlaget Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo

ST