Religion i praksis by Universitetsforlaget

Hva er egentlig kosher? Og hva er halal? Spiser buddhister oksekjøtt, og hva spiser sikher? Skal hinduer kremeres eller begraves i kiste? Når feirer ortodokse kristne jul? Eller: Hvordan manøvrere i møte med andres religiøse praksis? Religion i praksis er en presentasjon av skikker innenfor de største religiøse retningene i dagens flerreligiøse Norge. Mange utfordringer i møte med det religiøse mangfoldet kan løses hvis man vet litt om forskjellige skikker og bruker sin egen dømmekraft, hevder Vebjørn Horsfjord. Med trygg kunnskap kan man stille det avgjørende spørsmålet: «Hva er viktig for akkurat deg, akkurat her, akkurat nå?» Det er ikke det samme som å legge til rette for andres behov i alle situasjoner. Men å kjenne andres religiøse praksis kan gjøre religionsmangfoldet enklere å håndtere. Boka retter seg mot alle som møter det religiøse mangfoldet på jobb eller privat, som representanter for det offentlige, i institusjoner, i servicebedrifter eller i selskapslivet. Og den egner seg for studenter og andre som ønsker mer kunnskap om religiøse skikker, slik de praktiseres i dagens Norge.

ISBN 978-82-15-02936-8 ISBN 978-82-15-02936-8

788215 029368

VEBJØRN HORSFJORD

Cover_UF.indd 1

MOHEL NUNTIUS NØDDÅP OLSOK OMSKJÆRING ORGANDONASJON PESACH PONGAL PRESES PREVENSJON PUJA RAMADAN RIKETS SAL ROSENKRANS SADHU SAKRISTI SANGHA SHABBAT SHARIA SKILSMISSE SKRIFTEMÅL STEDFORTREDENDE DÅP STUPA SWAMI SYKESALVING SØLIBAT TIDEBØNNER TUNGETALE TURBAN VESAK VESPER

RELIGION I PRAKSIS

ABORT ALKOHOL BAT MITZVA BØNNETIDER BÅREANDAKT DARSHAN DEN STILLE UKE DIAKON DIVALI DØDEBØNN EID EUKARISTI FATWA GELATIN GURDWARA HAJJ HALAL HOROSKOP HUKAM IFTAR IKON KANTOR KARDINAL KATEKET KIPPA KIRPAN KOMMUNION KOSHER LANGAR MANTRA METROPOLITT MINBAR

RELIGION I PRAKSIS

Vebjørn Horsfjord (1970) forsker på interreligiøse relasjoner, religiøse minoriteter og religion og menneskerettigheter. Doktorgradsavhandlingen hans (2015) handlet om møtet mellom kristendom og islam. Han har lang erfaring med tilrettelegging for dialog og møte mellom ulike religioner i Norge og internasjonalt, blant annet som assisterende generalsekretær i Mellomkirkelig råd (2002–2006) og som generalsekretær for Det europeiske religionslederrådet (2006–2010).

VEBJØRN HORSFJORD

27/09/2017 09:38

RELIGION I PRAKSIS

Religion i praksis.indd 1

06.09.2017 11.25

Religion i praksis.indd 2

06.09.2017 11.25

UNIVERSITETSFORLAGET

RELIGION I PRAKSIS

VEBJÃ&#x2DC;RN HORSFJORD

Religion i praksis.indd 3

06.09.2017 11.25

© Universitetsforlaget 2017 ISBN 978-82-15-02936-8 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Forfatter og forlag har fått støtte fra Stiftelsen Fritt Ord. Omslag: Andreas Skilhagen Layout: Andreas Skilhagen Sats: Rusaanes Bokproduksjon AS Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Tiempos Text 9,5/12,5 Papir: 100 g Munken Print White 1,5

Religion i praksis.indd 4

06.09.2017 11.25

INNHOLD

Religion i praksis.indd 5

06.09.2017 11.25

INNHOLD

Religion i praksis.indd 6

06.09.2017 11.25

INNHOLD

INNLEDNING RELIGION, ER DET SÅ FARLIG? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

Litt om ord, begreper og tall. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 KAPITTEL 1 IKKE BARE PRINSIPPER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21

Religionsfrihet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Triviell religion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Kunnskap, regler og dømmekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Religion og konflikt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 KAPITTEL 2 HVA ER RELIGION?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33

Mer eller mindre religiøs?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Religiøs endring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Religion og kultur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Makt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 KAPITTEL 3 BUDDHISME. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47

Hjemmet og dagliglivet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Kroppen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Maten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Gudshuset. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Året. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Livet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Lederne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 KAPITTEL 4 HINDUISME. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61

Hjemmet og dagliglivet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Kroppen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Maten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Gudshuset. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Året. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Livet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Lederne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76

Religion i praksis.indd 7

06.09.2017 11.25

INNHOLD

KAPITTEL 5 ISLAM . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79

Hjemmet og dagliglivet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Kroppen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Maten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Gudshuset. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Året. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Livet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Lederne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 KAPITTEL 6 JØDEDOM . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103

Hjemmet og dagliglivet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Kroppen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Maten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Gudshuset. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Året. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Livet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Lederne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 KAPITTEL 7 KATOLISISME. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123

Hjemmet og dagliglivet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Kroppen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Maten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Gudshuset. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Året. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Livet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Lederne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 KAPITTEL 8 ORTODOKS KRISTENDOM . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141

Hjemmet og dagliglivet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Kroppen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Maten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Gudshuset. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Året. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151

Religion i praksis.indd 8

06.09.2017 11.25

INNHOLD

Livet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Lederne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 KAPITTEL 9 PROTESTANTISK KRISTENDOM . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159

Den norske kirke. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Hjemmet og dagliglivet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Kroppen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Maten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Gudshuset. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 Året. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Livet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 Lederne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170 Pinsebevegelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Adventistkirken. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige – mormonene. . . 176 Jehovas vitner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 KAPITTEL 10 SIKHISME . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183

Hjemmet og dagliglivet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186 Kroppen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186 Maten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188 Gudshuset. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 Året. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 Livet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192 Lederne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196 EPILOG SKIKK OG BRUK I DET FLERRELIGIØSE NORGE . . . . . . . . . . . . . . 197 TAKK! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 KILDER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 STIKKORDREGISTER. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219

Religion i praksis.indd 9

06.09.2017 11.25

Religion i praksis.indd 10

06.09.2017 11.25

INNLEDNING

RELIGION,ER DET SÃ&#x2026; FARLIG?

Religion i praksis.indd 11

06.09.2017 11.25

Religion i praksis.indd 12

06.09.2017 11.25

RELIGION, ER DET SÅ FARLIG

Rundt et provisorisk langbord kaster 20 barn seg over pizzaen idet den havner på bordet. Det er bursdagsfest. Ikke med pølser denne gangen, jubilanten har fått oppfylt ønsket om «ekte kjøpepizza». Det vil si, ikke riktig alle kaster seg over maten. Det tar bare noen sekunder før jeg erkjenner fadesen. Hvordan kunne jeg – av alle – bestille bare skinke og pepperoni uten tanke på muslimene i klassen? De er ikke mange, men nå sitter de der og vet ikke helt hva de skal gjøre. Rett nok har det vært mange ting å tenke på under forberedelsene, men nå blir det enda mer. I hui og hast komponerer vi en vegetarpizza basert på pitabrød og hva vi ellers har i kjøleskapet. Resultatet er ikke overbevisende, men det er det beste vi får til. Etterpå snakker jeg med en muslimsk jente: «Jeg er vant til det», sier hun som for å trøste. Det er gått noen år nå siden denne barnebursdagen hjemme hos oss. Bakepulver-raketter, is og kaker bidro til at fadesen kom i bakgrunnen. Jeg tror ikke noen fikk varige mén. Klønete var det, men man kan lære av sine feil. Mye av oppmerksomheten om religion i Norge i dag dreier seg om brennbare og vanskelige spørsmål: Hvor stor plass skal religion få i samfunnet? Utfordrer religioner viktige fellesverdier, eller gir de næring til en positiv identitet og etisk handling? Kan vi skjelne mellom god religion og dårlig religion, og hvordan bør staten forholde seg til det religiøse mangfoldet? Samtidig som bølgene går høyt om slike store saker, må stadig flere av oss håndtere religionsmangfoldet i praksis i hverdagen, på arbeidsplasser, i servicebedrifter, på institusjoner – og i barnebursdager. Uansett hva vi mener om de overordnede debattene, ønsker de fleste av oss å møte andre mennesker med respekt, også for det som har med religion å gjøre. Når vi skal bli kjent med en religion, er det vanlig å ta utgangspunkt i historien, tankesystemer og fortellinger. Det er en viktig del av de fleste religiøse tradisjoner. Men når vi skal bestille mat til en barnebursdag, er fortellinger om profeten Muhammeds liv eller kjennskap til bestemte fortolkninger av Koranen av mindre betydning enn kunnskapen om – eller påminnelsen om – at de fleste muslimer ikke spiser svinekjøtt. Hvorfor de ikke gjør det, spiller mindre rolle akkurat der og da. I møte med religionsmangfoldet i dagliglivet trenger vi kjennskap til de viktigste skikkene i ulike religioner, det som har umiddelbar praktisk betydning når mennesker med ulik religion og livssyn møtes. 13

Religion i praksis.indd 13

06.09.2017 11.25

INNLEDNING

Dette er ikke en innføringsbok i de store religionene. Boka er mye smalere og mer praktisk orientert. Den gir en oversikt over viktige skikker og praksiser i religiøse tradisjoner som vi finner i Norge i dag. Utgangspunktet er at religion i mange situasjoner er hverdagslig og konkret og noe vi kan håndtere på linje med andre fenomener. Forskjeller som gjelder religiøse skikker, trenger ikke være verken mer eller mindre problematiske enn andre forskjeller. I mange situasjoner trengs det ikke egne regler og retningslinjer for hvordan vi møter religiøst mangfold. Med kunnskap og dømmekraft kommer vi langt. Kjennskap til religiøse skikker er like nyttig og nødvendig enten man selv er religiøs eller ikke, og enten man mener religion bør ha en stor plass i samfunnet eller ikke. Selv om boka handler om religion, er den et tydelig sekulært prosjekt. Min egen bakgrunn for å skrive er mange års erfaring med å legge til rette for møter over religionsgrenser for alt fra religiøse toppledere på internasjonalt nivå til vanlige medlemmer av lokale menigheter, templer og moskeer. Det har vært lærerikt og inspirerende, men ofte også vanskelig og frustrerende. Jeg har tatt med meg både inspirasjonen og frustrasjonen inn i arbeidet med denne boka. Jeg vil argumentere verken for mer eller mindre religion, men tar utgangspunkt i at religion er en viktig del av hverdagen for mange mennesker. Når jeg argumenterer for at vi kan møte mye hverdagsreligion på samme måte som vi møter andre ting i hverdagen, har det en dobbel konsekvens som jeg oppfordrer leseren til å ha med seg når boka tas i bruk: Utgangspunktet i møte med andre menneskers religiøse behov, deres skikker og forventninger, bør være nysgjerrighet og velvilje. Men det betyr ikke at man alltid bør imøtekomme andres ønsker. Det må alltid en avveining til av hva som er rimelig og praktisk mulig i den bestemte situasjonen. Religiøse ønsker og behov kan dreie seg om mat og drikke, hvilke klær og hodeplagg man bruker, og hvordan man steller hår eller skjegg. De kan handle om hvordan man opptrer i hjemmet og i religiøse bygninger, og ikke minst kan de knytte seg til høytider og fasteperioder gjennom året og feiringer av de store begivenhetene i livet. Dette er hovedtemaene i boka. Boka behandler åtte ulike religiøse tradisjoner som er valgt ut fra hvor viktige de er i Norge. Når hele tre kapitler handler om kristne 14

Religion i praksis.indd 14

06.09.2017 11.25

RELIGION, ER DET SÅ FARLIG

tradisjoner, skyldes det både det store mangfoldet som dekkes av merkelappen «kristendom», og dessuten den store plassen kristendommen har i Norge. Én ting er at omkring 70 prosent av befolkningen er medlemmer av Den norske kirke. Men også flertallet av dem som er medlemmer av andre tros- og livssynssamfunn i Norge, tilhører kristne kirker. Naturligvis er det også et stort mangfold innenfor de andre religiøse tradisjonene. Det blir nærmere beskrevet i innledningen til hvert kapittel. Flere viktige tradisjoner har ikke fått plass i boka. To av disse må kommenteres. Human-Etisk Forbund (HEF) representerer ikke en religion, men som livssynssamfunn tilbyr de ritualer som har stor betydning for mange som ikke regner seg som religiøse. Mer enn 250 000 ungdommer har blitt konfirmert i regi av forbundet siden 1950-årene. I tillegg feires navnefester og bryllup, og det holdes et stort antall gravferder hvert år. I antall overgår HEFs seremonier de fleste av de religiøse tradisjonene i Norge. Det er et godt argument for å inkludere livssynshumanismen i boka. På den annen side er det et poeng for humanetikere nettopp at det ikke skal være livssynsbestemte skikker knyttet til alle de andre praktiske spørsmålene boka dekker, som mat og klær, møteformer eller kalendere. I stedet for å lage et kapittel som i verste fall kunne gi inntrykk av at humanetikken var en litt mangelfull religion, er det bedre å oppfordre leseren til å gjøre seg kjent med HEFs seremonier og arbeid på annen måte. Nyreligiøsitet eller nyåndelighet er også viktig i det religiøse landskapet i Norge. Den kommer til uttrykk blant annet gjennom alternativmesser og i Holistisk forbund. I noen av disse miljøene arbeides det aktivt med å utvikle religiøse seremonier. Disse skikkene er like viktige for dem som deltar i dem, som jødiske og buddhistiske skikker er for jøder og buddhister. Men siden de nyreligiøse skikkene ofte er mindre fastlagt enn de fleste andre tradisjoner, er de vanskeligere å beskrive. Grunnstrukturen i presentasjonen av religionene i denne boka er 8 x 8: åtte kapitler med åtte underkapitler. Det skal gjøre det lett å finne fram. Boka kan leses på langs og på tvers: Skal man bli kjent med hva som er viktig for en hindu, leser man hele kapitlet om hinduismen. Hvis man forbereder matservering til en mangfoldig gruppe, leser man alle de åtte underkapitlene med overskriften «maten». Men denne sjakkbrettstrukturen har en stor omkostning: 15

Religion i praksis.indd 15

06.09.2017 11.25

INNLEDNING

Det kan bli for enkelt og ryddig. For mye svart og hvitt. Nyansene og gråtonene blir borte. Jøder jeg kjenner, sier selvironisk: «Der det er to jøder, er det tre meninger.» Selv om jødisk tradisjon har vært spesielt opptatt av å dyrke diskusjonene, gjelder noe av det samme innenfor alle religioner: Mangfold er like framtredende som enhet. Det gjelder både meninger og skikker. Presentasjonen av de ulike religionene må derfor utstyres med et svært varselskilt: «Det er ikke sikkert at dette gjelder akkurat den personen du skal møte nå!» En fare ved å fortelle om religiøse skikker uten å gå inn på bakgrunnen og de større sammenhengene de hører til i, er at de kan framstå som mer eksotiske, fremmede og uforståelige enn de trenger å være. Boka bygger på en mengde skriftlige kilder, egne erfaringer og ikke minst samtaler med folk som identifiserer seg med de ulike tradisjonene, men presentasjonene har likevel et utenfraperspektiv. De som kjenner en tradisjon fra innsiden, vil helt sikkert finne beskrivelsene her utilfredsstillende, for det er de sammenhengende systemene som gjør skikkene meningsfulle. Forhåpentlig vil disse framstillingene fra utsiden inspirere lesere til å stille interesserte spørsmål til dem på innsiden for å forstå sammenhengene bedre, eller søke mer informasjon i innføringsbøker om de forskjellige religionene. Kapittel 1 og 2 utdyper disse advarslene. Her drøftes blant annet mangfoldet innenfor religionene, forholdet mellom fortellinger, lære og praksis, og forholdet mellom religion og kultur. Man får ikke ordentlig utbytte av de praktisk orienterte kapitlene uten å ha med seg disse litt mer teoretiske delene. De to første kapitlene er ikke ment kun for de spesielt interesserte. Tvert imot: Jo mindre man er interessert i å lære om religion i dybden, desto viktigere er det å ha med seg kunnskap om de fallgruvene i det religiøse landskapet som de to første kapitlene peker ut. Er religion farlig? Selvfølgelig kan den være det. Religion er viktig i mange menneskers liv og motiverer til handlinger og holdninger, både til kjærlighet og fiendskap, til frigjøring og undertrykkelse. Men det at mennesker har forskjellige religiøse skikker, det at naboer og kolleger feirer ulike høytider eller spiser forskjellig mat, er i seg selv ikke farlig. Og det å gi rom for mange forskjellige religiøse praksiser i samfunnet betyr ikke automatisk at samfunnet blir mer styrt av religion. Ofte er det slik at jo bedre man forstår andres skikker, desto mindre farlig framstår de. 16

Religion i praksis.indd 16

06.09.2017 11.25

RELIGION, ER DET SÅ FARLIG

Noen er så opptatt av å respektere andres religion og unngå alt som kan provosere eller krenke religiøse følelser, at de overkompenserer og blir livredde for å tråkke feil. De overser at religiøse mennesker ikke bare er religiøse, men også mennesker. De aller fleste er fleksible og forståelsesfulle. De aller fleste kan tilpasse sin religiøse praksis til den virkeligheten som omgir dem. De aller fleste forstår at andre kan misforstå eller tråkke feil. Hvis vi i hverdagen møter religiøst begrunnede skikker og behov på samme måte som vi møter andre skikker og behov, kan konklusjonen i mange tilfeller være at religion ikke trenger være så farlig. Litt om ord, begreper og tall Mange religioner er intimt knyttet til et bestemt språk: jødedommen til hebraisk, islam til arabisk og sikhismen til punjabi. Ordene man velger når man skal snakke om religion, kan gi assosiasjoner i ulike retninger. Til og med uttalen kan bli et stridstema i bestemte situasjoner. Jeg har møtt studenter som har hevdet at det er en nedvurdering av islam å uttale navnet på religionen med sj-lyd, «isjlam», slik jeg gjør i min dialekt. Man skal ikke ta hensyn til alle slike ting. Det er hensiktsmessig å bruke ord som ikke stenger for kommunikasjonen, men religiøse mennesker kan ikke forvente at andre alltid tilpasser språket sitt eller behersker religiøs terminologi på et større antall fremmede språk. Når man kommuniserer, har begge sider et ansvar. I ordvalgene ligger det også et annet problem som er viktigere enn risikoen for å trampe på ømme språktær. Utenfrablikket på religion er ikke en betraktning fra ingensteder. Perspektivet trenger seg på blant annet gjennom ordene vi velger. Hvis religionsbegrepet skal holde sammen det som er gjenkjennelig og fremmed, tvinges vi stadig til å velge mellom gjenkjennelige og fremmede ord for de fenomenene og praksisene vi vil beskrive. På norsk er det en tendens at de vanlige ordene vi bruker om religiøse fenomener, har sterk farge av kristen tradisjon. Ordet «gudshus», for eksempel, passer godt på en kristen kirke, men dårligere på sikhenes gurdwara. Ordet «bønn» er på norsk gjerne knyttet til kristnes, muslimers eller jøders religiøse praksis, men kan oppleves mindre dekkende for buddhisters eller hinduers puja. Problemet er at det ikke er lett å finne andre dekkende sekkebetegnelser på norsk. Da står vi overfor 17

Religion i praksis.indd 17

06.09.2017 11.25

INNLEDNING

valget mellom å droppe fellesbetegnelser overhodet, eller å bruke de utilfredsstillende ordene, men være bevisste om problemene. Tilsvarende problemer møter vi når vi skal sette navn på konkrete skikker og ritualer. De som er oppvokst i en kultur dominert av kristendommen, kjenner for eksempel ordet «dåp» og bruker det både knyttet til den kristne innvielsesseremonien og om det å gi noe et navn. Men hvilket ord skal vi velge for sikhismens innvielses seremoni? På punjabi heter den amrit sanskar. Vann er et sentralt element i seremonien, akkurat som i kristen dåp. Mange norske sikher bruker nå ordet «dåp», antakelig for å gjøre ritualet gjenkjennelig for flere. Fordelen er at det blir mer forståelig for dem som ikke kan punjabi. Ulempen er at det tar farge av den kristne betydningen og får dårligere fram det unike ved sikhenes ritual. Det er mange slike eksempler. Ortodokse og katolske kristne taler gjerne om «ferming», men mange som ikke tilhører disse tradisjonene, kjenner et liknende ritual som heter «konfirmasjon». Det ordet er også akseptabelt for katolikker og ortodokse, selv om de teologisk sett legger noe litt annet i konfirmasjonen enn norske protestanter gjør. Hvilket ord skal man velge? Vil det mer kjente ordet bidra til å gjøre ritualet gjenkjennelig og derfor forståelig for gjennomsnittlige norske språkbrukere, eller risikerer vi med den kjente språkbruken å tvinge en kristen eller til og med protestantisk forståelse på andre religiøse praksiser? I dagliglivets situasjoner kan pragmatiske vurderinger få rang foran de grundigste prinsipielle vurderingene. Det viktigste er å være oppmerksom på hvordan ordene man velger henger sammen med et bestemt perspektiv. Man må gjøre bevisste valg og være åpen for å justere dem hvis det viser seg nødvendig. Selv om ord er viktig, bør ikke frykt for å velge feil ord gjøre vanlige folk redde for å snakke om religion. Da overlater man denne viktige arenaen til ekspertene. Det er det ingen grunn til. Årstall og kalendre er en annen utfordring når elementer fra mange religioner skal presenteres side om side. På norsk er vi vant til å skrive «etter Kristi fødsel» eller «e.Kr.» når vi angir årstall for de siste godt og vel 2000 år. Det knytter kalenderen direkte til kristendommen. Noen kan til og med lese en trosbekjennelse, «Jesus er Kristus», inn i henvisning til Kristus. Derfor er det blitt gradvis mer vanlig, særlig i religionsvitenskapelige sammenhenger, å bruke 18

Religion i praksis.indd 18

06.09.2017 11.25

RELIGION, ER DET SÅ FARLIG

betegnelsene «etter vår tidsregning» og «før vår tidsregning» forkortet «evt.» og «fvt.» slik jeg gjør i denne boka. Det fjerner den eksplisitte henvisningen til Kristus, men løser jo ikke det underliggende problemet, at kalenderen er intimt knyttet til en bestemt religion. Mange religioner har sine egne kalendre. Men selv om religiøse kalendre kan være viktige, forholder alle som bor i Norge (og over det meste av verden) seg til den gregorianske kalenderen. Derfor brukes denne kalenderen, som for de aller fleste bare er «den vanlige kalenderen», som utgangspunkt for å beskrive andre kalendre både i denne boka og i de fleste andre sammenhenger. Med andre ord: Begrepene og målestokkene vi bruker, representerer alltid et perspektiv. Vi kommer ikke unna å innta et ståsted. Også når religion skal telles og måles, ligger det valg og bestemte perspektiver under det som overflatisk kan virke som «fakta». Hvor stor andel av Norges befolkning er kristne? Tallet kan variere mellom de få prosentene som går jevnlig til kirke eller som svarer bekreftende på spesifikke spørsmål om kristne dogmer, til de omkring 80 prosent av befolkningen som er medlem av et kristent trossamfunn. Både teologiske og politiske overveielser kan styre hvilket tall man bruker. Noen trossamfunn har strenge kriterier knyttet til medlemskap, mens andre har en liberal praksis. Dermed blir ikke medlemstallene alltid sammenliknbare. Tradisjonen for overhodet å operere med «medlemskap» i et trossamfunn varierer også mye fra religion til religion. Når det gjelder minoritetsreligioner i Norge, regner vi derfor med at antallet som selv regner seg som for eksempel buddhister, hinduer eller muslimer er en god del høyere enn det medlemstallene i trossamfunnene tilsier. I denne boka angir jeg noen anslag for hvor mange som tilhører ulike religiøse tradisjoner. Disse tallene er basert på trossamfunnenes medlemstall og på andre beregninger. Tallene tjener først og fremst til å gi en pekepinn på størrelsesforholdet religionene imellom. Uansett beregningsmåte er det for eksempel flere ganger så mange buddhister som det er sikher, og flere ganger så mange katolikker som det er buddhister i Norge.

Religion i praksis.indd 19

06.09.2017 11.25

ISBN 978-82-15-02936-8 ISBN 978-82-15-02936-8

788215 029368

VEBJØRN HORSFJORD

Cover_UF.indd 1

RELIGION I PRAKSIS

VEBJØRN HORSFJORD

27/09/2017 09:38