Forord

Denne boken gir en innføring i sentrale begreper innen etikk og bærekraft. Grunntanken er at etikkfaget er en ressurs for å håndtere utfordringer med å skape bærekraftig utvikling, både i stor og liten skala. Enkeltpersoner, grupper og organisasjoner tar beslutninger som påvirker menneskers levekår på kort og lang sikt. Bærekraftige beslutninger kjennetegnes ved at de tar hensyn til sine egne vidtrekkende konsekvenser. For å få til dette trengs det en systematikk for å holde orden på ulike beslutningshensyn. Målet med boken er å gi beslutningstakere begrepslige ressurser til å gjøre ansvarlige, opplyste og bærekraftige valg når de utøver yrket eller rollen sin i samfunnet.

Den første utgaven av boken kom i 2012, og drøftet denne tematikken under overskriften samfunnsansvar. Utviklingen både innen etikkforskning og i samfunnet ellers tilsier et skifte i fokus til bærekraft. FN har definert et sett med bærekraftmål som private og offentlige organisasjoner trenger å forholde seg til. Verden står overfor enorme utfordringer med tanke på at kloden skal være frisk og beboelig også for fremtidige generasjoner. Varsellampene blinker rødt når det gjelder klima og menneskers bruk av jordas ressurser. Denne utgaven av boken ble skrevet sommeren og høsten 2020, da verden opplevde ringvirkningene av covid-19. Vi fikk se behovet for koordinert innsats for å holde smitten i sjakk og finne konkrete veier ut av krisen. Samtidig begynte klimakrisen å merkes som en smertefull realitet, og ikke bare et ubehagelig ord. En rekke små og store kriser fremtvinger et radikalt skifte i form av å lete etter langsiktige og bærekraftige løsninger. I det store perspektivet har politikere og ledere vist

seg å være navlebeskuende i sine beslutninger om samfunnets og verdens utvikling. De politiske og økonomiske systemene ser ut til å være kortsiktige i sitt vesen. Verken demokratiet eller markedet har tatt bærekraft på tilstrekkelig alvor. Politikerne tenker gjerne ikke lenger enn frem til neste valg, og tar nødig upopulære beslutninger som kan gjøre gjenvalg mindre sannsynlig. Ledere i næringslivet er opphengt i kvartalstall og hvordan status vil være om tre måneder. Mange av dem har incentiver og lønnsbetingelser som styrer dem i retning av å tenke snevert og kortsiktig.

Både individer, grupper og organisasjoner trenger å aktiviseres for å nå bærekraftsmålene. De utgjør verdens felles arbeidsplan for å bekjempe fattigdom og sult – og fremme livskvalitet i form av mulighet for utdanning, anstendig arbeid og god helse for alle. Bærekraft handler om å takle klimakrisen og skape ren og fornybar energi. Det handler om å skape grunnlag for ansvarlig produksjon og forbruk av varer og tjenester. I denne prosessen kan etiske begreper og teorier være med på å gi struktur til refleksjonene over alternativer og løsninger.

Denne utgaven skiller seg fra den første ved at den løfter frem bærekraft som det vesentlige begrepet for å forstå hvordan individer, grupper og organisasjoner trenger å forholde seg til konsekvensene av egne handlinger. Åtte nye kapitler får også frem flere nyanser i etikken. De utvider ordforrådet fra førsteutgaven, ved blant annet å lansere et skille mellom «gjøre godt-etikk» og «unngå skade-etikk» og presentere moralsk flaks som et fenomen beslutningstakere trenger å ha et bevisst forhold til. Et eget kapittel tar for seg moralske selvbilder, og hvordan mennesker og organisasjoner kan være opptatt av å beskytte bildet av seg selv som ansvarlig aktør. Annet nytt stoff er refleksjoner over klimaparadokset, eller det forhold at vi har kunnskap om sammenhengen mellom egne handlinger og forverringen av klima, uten å gjøre noe særlig med det. I den siste delen av boken er det nye kapitler om organisasjon og samfunn, knyttet opp mot emnene automatisering og kunstig intelligens, sosiale medier og skattemoralen i dominerende teknologibedrifter.

Boken henvender seg primært til studenter innen økonomiskadministrative fag, med tanke på hva de burde vite om denne tematikken, men kan også være en ressursbok for studenter i andre fag og for praktikere. En grunntanke med boken er at den skal gi leserne noen verktøy som gjør det mulig for dem å analysere etiske utfordringer i egen yrkeshverdag. Studenter trenger å forberedes på kritiske situasjoner som kan oppstå i det arbeidslivet som venter dem etter at de forlater lærestedene sine. De kommer til å støte på reelle og krevende dilemmaer, hvor ulike hensyn står mot hverandre, og det ikke finnes noen harmonisk løsning. Derfor er boken utstyrt med eksempler som gjerne bygger på virkelige hendelser. Studentene inviteres til å reflektere over hvordan de selv vil forholde seg om de havner i slike situasjoner etter endte studier.

Den første delen av boken presenterer begreper og verktøy fra etikken som kan være nyttige når en står i dilemmaer og andre utfordrende situasjoner. Et sentralt element er Navigasjonshjulet, som jeg utviklet sammen med Einar Øverenget da vi var kolleger i Humanistisk Akademi. Stor takk til ham for den felles innsatsen med å utvikle en systematikk for å håndtere etisk krevende beslutningssituasjoner.

Jeg har hatt god nytte av samtaler med en rekke flinke og sjenerøse folk under arbeidet med boken. Stor takk til Finn Andersen, Johannes Brinkmann, Alexander Cappelen, Sverre August Christensen, Anne Rose Røsbak Feragen, Nigel Krishna Iyer, Erik Juel og Erik Mamelund. Det har også kommet nyttige innspill fra noen anonyme konsulenter. Prosjektet er blitt gjennomført med støtte fra Norsk faglitterær oversetter- og forfatterforening, som jeg hermed vil takke ærbødig for bistanden.

Oslo, oktober 2020 Øyvind Kvalnes