Innledning

«Tror du etikk er kommet for å bli?» Spørsmålet kommer fra en norsk personaldirektør. Det ligger et håp i stemmen hans. Nå har etikk stått på dagsordenen i næringslivet siden inngangen til dette årtusenet. Denne personaldirektøren har foreløpig ikke foretatt seg noe for å styrke beredskapen rundt etikk i egen virksomhet. Derfor har han et håp om at svaret vil være nei; at etikk er i vinden nå, men at det snart vil gå over.

Personaldirektøren kan like godt innstille seg på at etikk er her for å bli. Oppmerksomheten omkring etikk i næringslivet kan gå i bølger. Likevel ligger den alltid til grunn for alt mennesker foretar seg, hver for seg og i større fellesskap. Kravet om at bedriftsledere og andre kan redegjøre for valgene sine, ikke bare ut fra økonomiske, men også etiske vurderinger, blir stadig tydeligere.

«The business of business is business», er et utsagn fra Milton Friedman (1970) som gjerne trekkes frem av dem som er skeptiske til at etikk settes på dagsordenen i næringslivet. Deres holdning er at bedriftenes samfunnsansvar består i å drive lønnsomt og ivareta aksjonærenes interesser. Dette skaper arbeidsplasser og gir grunnlag for sosial utvikling. Å forvente noe mer av bedriftene er feil, ifølge denne tankegangen. Arbeidsdelingen i samfunnet tilsier at de enkelte samfunnsaktørene bør sysle med det de er best til. Bedrifter er på sitt ypperste når de utvikler, produserer, markedsfører og selger varer og tjenester som det er behov for i samfunnet. Myndigheter og offentlige instanser er til for å sørge for alt annet som borgerne trenger. Denne tankegangen møter motbør fordi det blir stadig tydeligere at beslut-

ninger og handlinger som er forankret i bedriften, får store sosiale konsekvenser. Aksjonærene er ikke de eneste berørte partene som kan stille bedriften og dens ledelse til ansvar. Produksjon og distribusjon av varer påvirker miljøet i vid forstand, og har dermed innflytelse på livskvaliteten til samtidens og fremtidens generasjoner. Det er derfor rimelig å forvente at aktørene i næringslivet tar hensyn utover de snevert økonomiske. Spørsmålet er hvordan de kan gjøre det på en mest mulig effektiv måte, og hvor grensen går mellom bedriftenes ansvar og ansvaret til myndigheter og andre samfunnsaktører.

Denne boken henvender seg til studenter som skal ut i arbeidslivet og håndtere etiske utfordringer som oppstår der. Den består av tjueni kapitler, fordelt på fire tematiske hoveddeler. Del 1 – Etikkens verktøy – tar for seg hvordan begreper og prinsipper fra etikken kan brukes til å analysere utfordrende situasjoner. I mange tilfeller har vi en moralsk intuisjon, en magefølelse, som indikerer hva som er det rette valget. Da trenger vi ikke sette ord på hvorfor det er slik. Etikken blir nyttig når vi står fast og er usikre på hva som bør gjøres, eller når noen er uenige med oss og forventer en begrunnelse.

Del 2 har overskriften Moralpsykologi, og den tar for seg selve grunnlaget for å trekke et skille mellom rett og galt i omgang mellom mennesker. Den moralpsykologiske kunnskapen er viktig for å forstå hva som får mennesker til å gjøre ting som egentlig strider mot deres moralske overbevisninger. Bedriftsledere som begir seg inn i korrupsjon og misligheter, fremstilles gjerne som moralsk avvikende fra alminnelige mennesker. Studier av menneskelig adferd gir oss derimot grunner til å tro at hvem som helst kan trekkes inn i aktiviteter som harmonerer dårlig med deres egne oppfatninger av rett og galt. Moralpsykologien kan bidra med forklaringer på hvorfor kunnskap om klimakrise og trusler mot bærekraft ikke nødvendigvis fører til handling. Den som vet det rette, gjør ikke nødvendigvis det rette.

Næringslivet regnes for å være en arena hvor egoismen har stort spillerom. Del 3 – Individ og fellesskap – drøfter ulike varianter av den forestillingen at hver og en av oss først og fremst er ute etter å tilfredsstille egne behov. Hva er holdbarheten og begrensningene til et slikt

menneskesyn? Empiriske studier gir grunn til å revidere den fremstillingen av det økonomiske menneske som går ut på at hver enkelt av oss dypest sett er egoistisk. Dermed styrkes også troen på at det er mulig å etablere tillit i profesjonelle relasjoner.

Tanker om etikk, moral og egeninteresse har praktiske konsekvenser i hverdagen i næringslivet. Del 4 – Organisasjon og samfunn – ser på arbeidsdelingen i samfunnet og hvilken rolle private og offentlige organisasjoner kan og bør ha. Hvilke utfordringer kan oppstå for bedrifter som ønsker å vise et samfunnsansvar utover å drive lønnsomt? Hvordan finne balansen mellom etikk og butikk? Hvordan bør vi definere personlig ansvar og bedriftens ansvar når konsekvensene av handlinger smøres tynt utover millioner av mennesker, og det ikke vil gjøre noen merkbar forskjell om en person eller en bedrift endrer adferd? Hvordan håndterer vi etiske utfordringer i tilknytning til automatisering og den utvidede friheten til å publisere eget innhold gjennom sosiale medier? I hvilken grad er det effektivt å innføre etiske retningslinjer? Hva gjør vi med dem som presterer ekstra godt og leverer på bunnlinjen, men som gjør det gjennom å ta verdimessige snarveier?

Helt til slutt i boken kommer et vedlegg med et knippe dilemmaer som kan brukes i treningen på å bli god til å forholde seg til slike valgsituasjoner. Dilemmatrening er en aktivitet som er godt egnet til å bli fortrolig med en metodisk tilnærming til å stå i etisk utfordrende situasjoner.

Etikk er kommet til arbeidslivet for å bli. Perspektivet til denne boken er at etikk faktisk tilhører kjernekompetansen til dem som skal være aktører i arbeidslivet i tiårene fremover. Både bedrifter og offentlige virksomheter trenger etisk kapital for å levere det som forventes og trengs i samfunnet. Bærekraftsmålene (se figur 1) kan bare nås gjennom systematisk og koordinert samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Det stilles krav til at fellesskap og enkeltpersoner kan redegjøre for sine vurderinger i kritiske situasjoner. Etikk er ikke noe verdensmesterskap i å være snill og god. Ledere og medarbeidere i organisasjoner må noen ganger ta valg som er smertefulle og får ne-

gative konsekvenser. I slike tilfeller er det avgjørende for deres troverdighet at de kan sette ord på hvilke vurderinger som ligger til grunn for valgene deres. Det forventes at de kan gjøre det. Trolig vil det være stadig mindre plass for det den canadiske filosofen Frederick Bird har kalt moralsk stumme bedriftsledere (Bird, 1996). Dette er personer som lar være å si noe i situasjoner hvor det forventes at de kan forklare hvorfor de tok den ene beslutningen fremfor den andre. Individer som skal ha sentrale roller i næringslivet, vil møte en forventning om at de kan artikulere sine moralske overbevisninger og redegjøre for valgene sine. De trenger å utvikle et språk for å gjøre dette. I likhet med annen språklæring kan dette skje gjennom å utvikle et ordforråd og få trening i å bruke det. Målet med denne boken er å presentere de ordene som trengs, og gi noen råd om hva treningen kan bestå i.

Figur 1: FNs bærekraftsmål.