Forskjeller i klassen

Boka henvender seg til alle med interesse for barn, ungdom, kjønn og skole, men den er særlig blitt skrevet for lærere og lærerstudenter. Boka gir ingen oppskrifter på undervisning, men ser det som skjer i klasserommet i en bredere sammenheng.

Målet er at analysene og eksemplene i boka kan bidra til å skjerpe lærernes blikk og forståelse for hva kategorier som kjønn, sosial klasse og etnisitet betyr i klasserommet, for læringsprosessene som finner sted der, og hvordan dette igjen kan ha konsekvenser for elevenes framtid.

ISBN 978-82-15-02327-4

9

788215

023274

FORSKJELLER I KLASSEN

Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen

Bokas redaktør er professor Harriet Bjerrum Nielsen ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.

FORSKJELLER I KLASSEN

Kjønn skapes i en kontekst: Jenter og gutter vokser opp i ulike miljøer der kjønn har ulik betydning og ulikt innhold. Kjønn kommer til uttrykk på ulike måter i ulike etniske, kulturelle og sosiale miljøer, og betydningen av kjønn endrer seg med alder.

Dette har også konsekvenser for samhandlingen mellom elevene og lærerne.

Harriet Bjerrum Nielsen (red.)

Denne boka gir nye perspektiver på og ny kunnskap om kjønn, etnisitet og sosial klasse i skolen i dag.

Harriet Bjerrum Nielsen (red.)

Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen

Forskjeller i klassen

1

Forskjeller i klassen.indd 1

19.05.14 15:10

2

Forskjeller i klassen.indd 2

19.05.14 15:10

Harriet Bjerrum Nielsen (red.)

Forskjeller i klassen Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen

Universitetsforlaget

3

Forskjeller i klassen.indd 3

19.05.14 15:10

© Universitetsforlaget 2014 ISBN 978-82-15-02327-4 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Boken er utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet ved Lærebokutvalget for høyere utdanning.

Omslag: Bård Gundersen Sats: Rusaanes Bokproduksjon AS Trykk og innbinding: 07 Media AS – 07.no Boken er satt med: Minion Pro 11/14 Papir: 90 g Amber Graphic 1,25

4

Forskjeller i klassen.indd 4

19.05.14 15:10

Innhold

Innhold

Forord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Kapittel 1 Forskjeller i klassen – kjønn i kontekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . harriet bjerrum nielsen Enhetsskolen: Paradokser av likhet og forskjell. . . . . . . . . . . . . .

Forskjeller i skoleresultater. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kjønn i klassen før og nå. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Er gutter de nye skoletaperne? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Feminisering eller modernisering? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nye kjønn, andre krav? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bokas kapitler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kjønn, klasse og etnisitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 2 Hørte ikke riktig hjemme der: Skole og maskulinitet i tre generasjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . monica rudberg Utdanning: Privilegium, rettighet eller plikt?. . . . . . . . . . . . . . . .

Eldste generasjon: Utdanningens irrelevans – og mobilitet i små skritt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den utvetydige mannligheten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mellomgenerasjonen: Skole som selvfølge – og mobilitet ad omveier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Maskulinitet i krise?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Yngste generasjon: Utdanningens nødvendighet – og nødvendighetens frirom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Åpen maskulinitet?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skolehistorier i kjønnsperspektiv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ti år senere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fortsatt ikke hjemme der?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11 12 13 15 18 21 22 23 27

33 35 36 39 40 42 43 46 48 49 51 5

Forskjeller i klassen.indd 5

19.05.14 15:10

I nnhold

Kapittel 3 Spidermankjole! Fra kjønnskontrast i barns lek til kjønnskontrast i barns klær. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . rasmus kleppe En historisk sammenligning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Omsorgsevne og konfliktløsning – uttalte pedagogiske strategier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

– men ikke uten tvetydigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fysisk aktivitet og lekeslåssing – eksempler på distribuerte kjønnsforskjeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sosial kompetanse i risikolek og familielek. . . . . . . . . . . . . . . . . .

Spidermankjole – i rommet mellom stereotypier og lekenhet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 4 Nye jenter? Kjønnede læringsmønstre i nye kontekster. . . . . . . . harriet bjerrum nielsen Nye og gamle kjønnsforskjeller. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kjønn og kompetanse – fra 1. til 10. klasse. . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ungdommens ekstremkjønn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kropp og faglighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vinnere eller tapere?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 5 Nye gutter? Maskulinitet og sosial klasse på barnetrinnet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . stian overå Kjønnede elevstrategier og arbeidsstiler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

«Jeg har ikke tid til å sitte igjen – jeg er en very important person!». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å investere i elevrollen med mening. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Idealet om uanstrengt skolemestring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sosial klasse og maskulinitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den «nye skolegutten»? Relasjonell og selvrefleksiv kompetanse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

54 57 58 62 64 66 72

76 76 79 85 87 91

94 95 99 100 108 111 115

6

Forskjeller i klassen.indd 6

19.05.14 15:10

Innhold  

Kapittel 6 Skolemotstand: Betydninger av kjønn og relasjoner på ungdomstrinnet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . helene toverud godø Ungdomsskoletiden: Høysesong for turbulens. . . . . . . . . . . . . . .

Hva er motstand uttrykk for?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skolens organisering – og jenter og gutters reaksjoner på dette. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Betydningen av støtte fra lærerne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Følelser og tilhørighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Samspill mellom sosiale og faglige hierarkier. . . . . . . . . . . . . . . .

Endring og kontinuitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 7 Når faget får kjønn: Kroppsøving og idrettsfag i ungdomsskolen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . heidi eng Kroppsøving og idrettsfag i skolen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kroppsøving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kroppsøvingsfagets kjønn og seksualitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Idrettsfag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Idrettsfagets kjønn og seksualitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avslutning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 8 Tøffe krav og tøffe jenter: Kjønn og etnisitet i videregående skole. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ingunn eriksen Baseskole og selvdisiplin. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

La oss slakte henne! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

En symbolsk norsk skole. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tøffe jenter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

En eske inni en eske. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tøffe krav og tøffe jenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

118 118 119 123 127 130 131 132

136 137 138 142 144 146 150

152 152 154 157 158 160 166

7

Forskjeller i klassen.indd 7

19.05.14 15:10

I nnhold

Kapittel 9 Lyst til læring eller «fit for fight»?

Middelklassefamiliens læringskulturer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . helene aarseth Middelklasseforeldrenes investering i barna. . . . . . . . . . . . . . . . .

Kulturmiddelklassen: Lyst til læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den økonomiske middelklassen: «Fit for fight». . . . . . . . . . . . . .

Ulike familiekulturer og emosjonelle investeringer. . . . . . . . . . .

Middelklassefamiliens læringskulturer og skolens pedagogiske profil: Nye samspill?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 10 Gagns mennesker og gode liv: Utdanning i foreldres oppdragerstrategier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . beret bråten En skole med mål om integrasjon, folkedannelse og vekst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Billett til klassereise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Klassereiser i dur og moll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Instrumentell. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Pliktoppfyllende. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Glad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Utdanningens betydning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 11 Nye perspektiver på kjønn og skole i forandring. . . . . . . . . . . . . . harriet bjerrum nielsen Kjønn er mønstre i kontekst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gamle mønstre i nye kontekster. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nye kjønnsmønstre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nye mønstre i gamle kontekster. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kjønn, klasse og etnisitet som levd liv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

168 169 172 177 182 186

189

190 191 193 195 198 202 205

208 209 210 212 214 215

Referanser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218 Om forfatterne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231

8

Forskjeller i klassen.indd 8

19.05.14 15:10

Forord

Forord

Forskjeller i klassen – klasseforskjeller, kulturforskjeller og kjønnsforskjeller – er noe som ikke er gitt en gang for alle. Betydningen av kjønn, sosial og etnisk tilhørighet i skolen og undervisningen varierer med større sosiale og kulturelle prosesser både i og utenfor skolen. Spørsmålet om hvilke forskjeller det finnes i klassen må derfor stilles med jevne mellomrom.

Denne boka er resultatet av et forskningsprosjekt der vi syntes det var på tide å stille dette spørsmålet igjen. På 1970-tallet var oppmerksomheten rettet mot sosial klasse og skoleresultater. På 1980-tallet var det forholdet mellom kjønn og synlighet i klassen som kom i fokus. Siden da er disse forholdene i liten grad blitt undersøkt gjennom kvalitative studier. Det har vært noe mer fokus på etnisitet og skole i denne perioden, men ikke så ofte i sammenheng med kjønn og sosial klasse.

Forskningsprosjektet «Nye kjønn, andre krav?» har tatt utgangspunkt i kjønn og undersøkt forholdet mellom to samfunnsmessige endrings­ prosesser. På den ene siden endringer i hva kjønn betyr for barns oppvekst i dag, og på den andre siden endringer i de kravene som blir stilt i skolen og som igjen avspeiler endringer av kompetansekravene i dagens samfunn. Et av resultatene er at skolen i dag ikke er feminisert, men modernisert på en måte som umiddelbart kan se ut til å gi fordeler for jenter, samtidig som vi også ser nye tendenser i guttenes væremåte. Sosial klasse og etnisitet gir samtidig viktige nyanser i dette bildet. Kapitlene i boka er basert på prosjektets ni delprosjekter som til sammen dekker aldersspennet fra barnehage til videregående skole, og som også bringer inn de endringene som har skjedd over de siste tre generasjonene når det gjelder kjønn og skole. Også familiens rolle for utforming av barns læringsmotivasjoner har vært i fokus.

Prosjektet har vært gjennomført på Senter for tverrfaglig kjønnsforsk­ ning ved Universitetet i Oslo med Helene Aarseth og undertegnede som prosjektledere. Deltakerne fra prosjektet har kommet fra ulike fag – pedagogikk, sosiologi, sosialantropologi, statsvitenskap, kultur9

Forskjeller i klassen.indd 9

19.05.14 15:10

F orord

studier – og til sammen har dette gitt prosjektet en viktig tverrfaglig dimensjon. Prosjektet har fått økonomisk støtte fra frie prosjektmidler i Norges forskningsråd 2008–2012. Tre doktorgrader, to bøker og en rekke forskningsartikler er de umiddelbare resultatene. Med denne boka ønsker vi å formidle noen av resultatene tilbake til skolen og til foreldrene slik at kunnskapen kan bli tatt i bruk.

Vi vil rette en stor takk til alle barnehagene, skolene og foreldrene som tålmodig har latt oss slippe til som observatører og intervjuere.

Takk til Norges forskningsråd og Senter for tverrfaglig kjønnsforskning for den økonomiske støtten som gjorde det mulig å realisere prosjektet, og takk også til Senteret for å ha sørget for et fremragende tverrfaglig arbeidsmiljø for vårt prosjekt. Takk til professor Liv Emma Thorsen fra Humanistisk fakultet og professorene Karin Widerberg og Harald Beyer Broch fra Samfunnsvitenskapelig fakultet, alle ved Universitetet i Oslo, som har fungert som hovedveiledere for prosjektets doktorgradsstudenter.

Samarbeidet med fakultetene har bidratt til ytterligere å styrke prosjektets tverrfaglige plattform.

Vi vil også takke den store gruppen av forskere og kolleger fra andre forskningsinstitutter og universiteter som gjennom flere år deltok på seminarer som var knyttet til prosjektet og som sjenerøst delte kunnskap og egne forskningsresultater med oss. En særlig takk skal gå til professor Barrie Thorne fra University of California Berkeley som var knyttet til prosjektet som professor II i 2009 og 2010 og som forsynte oss med stadig ny glød og inspirasjon. Og sist, men ikke minst, takk til redaktør Hallvard Aamlid i Universitetsforlaget som alltid gløder for å omsette snirklet akademisk kunnskap til noe som lærere kan bruke i sitt klasserom. Vi håper at vi har lyktes med det i denne boka.

Oslo, april 2014 Harriet Bjerrum Nielsen

10

Forskjeller i klassen.indd 10

19.05.14 15:10

Boka henvender seg til alle med interesse for barn, ungdom, kjønn og skole, men den er særlig blitt skrevet for lærere og lærerstudenter. Boka gir ingen oppskrifter på undervisning, men ser det som skjer i klasserommet i en bredere sammenheng.

Målet er at analysene og eksemplene i boka kan bidra til å skjerpe lærernes blikk og forståelse for hva kategorier som kjønn, sosial klasse og etnisitet betyr i klasserommet, for læringsprosessene som finner sted der, og hvordan dette igjen kan ha konsekvenser for elevenes framtid.

ISBN 978-82-15-02327-4

9

788215

023274

FORSKJELLER I KLASSEN

Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen

Bokas redaktør er professor Harriet Bjerrum Nielsen ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.

FORSKJELLER I KLASSEN

Kjønn skapes i en kontekst: Jenter og gutter vokser opp i ulike miljøer der kjønn har ulik betydning og ulikt innhold. Kjønn kommer til uttrykk på ulike måter i ulike etniske, kulturelle og sosiale miljøer, og betydningen av kjønn endrer seg med alder.

Dette har også konsekvenser for samhandlingen mellom elevene og lærerne.

Harriet Bjerrum Nielsen (red.)

Denne boka gir nye perspektiver på og ny kunnskap om kjønn, etnisitet og sosial klasse i skolen i dag.

Harriet Bjerrum Nielsen (red.)

Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen