Alltid foran skjermen by Universitetsforlaget

MARTIN EIDE OG CHRISTINE MYRVANG Hvordan finner en tradisjonsrik kulturavis meninga med livet under en teknologisk og økonomisk revolusjon?

Alltid foran skjermen

Det digitale skiftet har endret mediehverdagen. Vi er alle berørt av den nye oppmerksomhetsøkonomien, der mediene kniver om vår skjermtid. For Dagbladet har det vært en kamp for livet. Alltid foran skjermen er historien om den kranglevorne og frihetselskende avisa som nektet å dø.

CHRISTINE MYRVANG

Dagbladet og det digitale skiftet

■ ■ Dagbladets kulturradikale identitet har blitt utfordret gjennom framveksten av datateknologi, internett og skjerpede krav til inntjening. På reisen fra papir til skjerm har avisa vært eksperimentell og i front: «Alltid foran», som Dagbladets gamle slagord lød. Men nedbemanninger og usikre framtidsutsikter har preget aviskollektivet. I dag er avisa en «merkevare», eid av et ukebladkonsern.

MARTIN EIDE

Alltid foran skjermen Dagbladet og det digitale skiftet

Martin Eide er professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har arbeidet med politisk kommunikasjon, nyhetssosiologi, journalistikk og pressehistorie og skrevet og redigert en rekke bøker. Eide var redaktør for bind 1 av Norsk presses historie 1660–2010: En samfunnsmakt blir til (2010). Han har blant annet skrevet boka om VGs 50 første år: Blod, sverte og gledestårer (1995) og Den redigerende makt – redaktørrollens norske historie (2000). Han har også bidratt med et kapittel om dagbladstilen i boka til Dagbladets 125-årsjubileum Utskjelt og utsolgt (1993). Christine Myrvang er historiker og arbeider som forsker 1 i økonomisk historie ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI. Hun har en bred kulturog næringslivshistorisk orientering både som forsker og formidler. Myrvang har særlig arbeidet med forbruk, teknologi og bedriftshistorie. Hun har blant annet utgitt Forbruksagentene. Slik vekket de kjøpelysten (2009), og vært medforfatter av større kritikerroste bokverk om våpenindustrien, varehandelen og forsikringsbransjen. Myrvang var i 2015–2016 spaltist i Dagbladets «Historisk»-spalte.

ISBN 978-82-15-03145-3

9 788215 031453

Forsideillustrasjon: Finn Graff Baksidefoto: Adrian Øhrn Johansen

MARTIN EIDE OG CHRISTINE MYRVANG Hvordan finner en tradisjonsrik kulturavis meninga med livet under en teknologisk og økonomisk revolusjon?

Alltid foran skjermen

CHRISTINE MYRVANG

Dagbladet og det digitale skiftet

MARTIN EIDE

Alltid foran skjermen Dagbladet og det digitale skiftet

ISBN 978-82-15-03145-3

9 788215 031453

Forsideillustrasjon: Finn Graff Baksidefoto: Adrian Øhrn Johansen

Alltid foran skjermen

Martin Eide og Christine Myrvang

Alltid foran skjermen Dagbladet og det digitale skiftet

Universitetsforlaget

© Universitetsforlaget 2018 ISBN 978-82-15-03145-3 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Boken er utgitt med støtte fra Fritt Ord. Bidrag til bokprosjektet er også gitt av Aller Holding v/styreleder Erik Aller. Omslagsillustrasjon: Finn Graff Bilderedaktør: Jacques Hvistendahl Bokdesign: Jesper Egemar Sats: ord og form, Gudbrand Klæstad Trykk: 07 Media AS – 07.no Innbinding: Brødrene Johnsen Boken er satt med: Tiempos Text 9/14 pkt. og Neutral Std. 7/11 pkt. Papir: 120 g Munken Pure 1,13

Innhold

9 Forord

38 Kapittel 2 Skandaleorganet

11 Anslag

En tabloidavis polerer sitt selvbilde

Oppmerksomhetsøkonomien 40 Meningsavisa

Del I: Kropp/sjel

42 En bedre nyhetsavis 43 Identitetspleie i høygir 45 Sterke brev

18 Kapittel 1

46 Å bli kalt angiver og hallik

Fra en dagbladmytologi

46 Mistillit

Kort om kulturradikalismens

50 Gruppearbeid om tingenes tilstand

lange linjer

53 Frekk og kritisk 54 Skriv med fingertuppene!

20 Gjestfri. Åpen. Uavhengig

56 Markedet og hjertet

20 Det moderne gjennombrudd og

57 Å gjenerobre tabloidbegrepet

kulturradikalismen 23 Til kamp mot «psykisk sludder av

59 Kamp om kvinner 59 Tabloid, tøff og moderne

høi rang» 25 Et opplysningsprosjekt

62 Kapittel 3

26 Skandalen som omdreiningspunkt

Det store hamskiftet

27 Et journalistisk hamskifte

Kapitalens inntog i et avishushold

29 Modernisering og populærkultur 30 En stilens gullalder

65 Å eie et dagblad

34 «Vi er kort og godt Dagbladet»

66 Hamskifte

34 Avsløring som ideologi

72 Jens P. Heyerdahl d.y.

36 Overmodig, likeglad og frekk?

75 Vekst og vern

78 Tillit som endringsressurs

154 Kapittel 6

80 Konsernbygging og eiendomsportefølje

Nytt liv i laboratoriet

84 Fra fusjonsplaner til billigsalg

Tilbake til framtida

85 Heyerdahl fester grepet 155 Norgesrekord i hemmelighold 92 Kapittel 4

156 Sesam Søndag

Til skjermene

157 Strategi i et nytt marked

Avisfabrikk inn i dataalderen

158 Til nytte og ubehag 165 Farge, lukt og smak – og bilag

95 Avisfabrikken

166 Magasinet – suksessen

100 Det kodete og overførte ordet

167 Eksklusivt og moderne

103 Offsettrykk og filmsatsparagraf

168 Grunnfjellet

106 Dagbladets første dataalder

169 En flaggsjanger

109 Maskinen som har alt

171 DB Medialab

110 Foran med helintegrert elektronisk desk

177 Felles – med individuell touch

115 Dagbladet: på nettet

178 Å tyde tidas tegn

118 Journalistene møter internettet

179 Andre vinkler?

119 To kulturer 182 Kapittel 7

Del II: Liv/død 126 Kapittel 5

Liv laga? Aviskollektiv i ustabilt sideleie 185 Parallelluniverser

Et forargelsens hus

186 Mer eller mindre robust

Utfordringer og konfrontasjoner

192 Dagbladfamiliens modell 196 «Boston Stranglers’» grep

127 Konfrontasjoner

202 Tallet

129 Etterlyst: Djevelens advokat

203 Opprør mot stoppeklokkene

130 Etikk og jus

205 Fredag den trettende

134 En svart fredag

209 Planen – i korte trekk

135 Et bursdagskyss

210 Mistilliten

137 Krim, salg og førstesider

210 Sluttpakker, avgang, tristesse og framsyn

142 Salgsplakat i endring

212 2005: En avisromodyssé

143 Dagbladet.no 144 Nettavisas dynamikk 144 Integritet og uavhengighet 147 Telesex til besvær 152 På fritt grunnlag

214 Kapittel 8

276 Kapittel 10

Ekspander eller dø?

Dagbladet blir Allers

Konsernbygging til bristepunktet

Inn i et frivillig tvangsekteskap

217 Avis som merkevare

279 Jakten på Edda og lokalavisene

218 «Langsiktighet herfra til evigheten»

283 I nøkkeltallenes tid

220 Konsernbygging 2.0

285 En løsning med A-pressen?

221 «Prosjekt Ibsen»

288 Forretning og følelser

226 Nettet passerer papiret

291 Medaljens innside

231 Det ristes liv i gamle Berner

294 Dagbladet blir Allers

233 Under sminken på en ukrainsk søster

298 Til Allers nybygg på Hasle

235 Invester eller dø: Tid for hestehandel

300 Storoksen vandrer heden

237 P10: Ny runde nedbemanninger

301 Salgsepilog: Kampen om kunsten

239 Exit Akersgata 242 Gjeldsboom og finanskrise: Selg! 243 Trykkeriets varslede død

306 Kapittel 11 Å gjøre en spade til en gravemaskin Avsløringens konsekvenser

Del III: Menneske/maskin

308 Et journalistisk blikk 309 Takk og pris

252 Kapittel 9

309 «Det sto i Dagbladet»-effekten

Blink-krig!

312 Liv og lære

Balladen om den laboratorie-

313 Jakten på et liv

skapte byen

313 Prisdryss – og eksempelets makt 314 Digital delekultur

254 Web 2.0 som brukernes teknopolis

315 Gullalder med konsekvenser

255 Sjekketjeneste blir nettsamfunn

315 «Rørte en hel verden»

257 Fra blomstrende «city» til spøkelsesby

320 Å bremse på papir

259 Nettborgerkrig: Blink vs. Nettby

321 Å grave i søppel og data

260 Kampen om kildekoden

326 Å styrke redaksjonskollektivet

264 «Han kommer med software»

329 Fortellingens og formens kraft

266 Et historisk forlik 270 Plattformalder og brukervending

330 Kapittel 12 Merkevaren og meningsmaskineriet Vi tar debatten 331 Kultur/debatt 332 Verden der ute 334 Finne sin plass 337 Kommentarfeltets vekst og fall 341 DBTV, debatten og samfunnsoppdraget 343 Kultur. Underholdning. Mening 348 Trompetstøt og ettertanke 352 Kapittel 13 Skjermen fanger Det nye produksjonsapparatets DNA 354 Færre på laget 357 Den siste grafiske håndverker 363 Pragmatisme i teknologigigantenes tid 367 Katedralens programmatiske børs 369 Alle tings mål 372 Det nye livet på desken 374 Å fremme sin sak 375 Tall til begjær 376 Hver gang vi møtes 379 Grensemarkeringer i Jesu navn 381 Faktasjekking og nettjournalistikk 386 Utsyn Kulturrevolusjonen 400 Nøkkeltall 406 Noter 425 Arkiver og muntlige kilder 426 Litteratur 431 Register

Forord

■ ■ Denne boka om Dagbladets nyere histo-

arbeidet som er nedlagt ved å lese og kommen-

rie under det digitale skiftet er finansiert av

tere kapittelutkast og fullt manus. Vi har satt

Dagbladets Stiftelse. Boka utgis i anledning

stor pris på diskusjoner og innspill underveis

avisas 150-årsjubileum 2. januar 2019. Forfat-

i skriveprosessen.

terne vil takke stiftelsen og dens leder Nils E.

Veronica Årseth Ljosheim har på bestilling

Øy for muligheten vi har fått til å være med på

fra bokprosjektet frambrakt oppdaterte inn-

et spennende samtidshistorisk bokprosjekt.

holdsanalyser av Dagbladet på nett og papir for

Dagbladets nyere historie, fra 1980-åra og til i

den relevante perioden. Mange takk for dette

dag, er virkelig en studie verdt. De omfatten-

verdifulle arbeidet.

de økonomiske, teknologiske og redaksjonelle

Videre har enkeltpersoner utenfor bok

endringene den tradisjonsrike avisa har gjen-

komiteen lest og kommet med innspill til deler

nomgått, er et stykke viktig pressehistorie.

av teksten, særlig passasjer som omhandler

Arbeidet er utført av Martin Eide, professor

den teknologiske utviklingen. Vi vil rette en

i medievitenskap og journalistikk ved Univer

takk til Tor Are Johansen, Ove Monsen, Audun

sitetet i Bergen, og Christine Myrvang, f orsker 1

Aas og andre som har hjulpet oss. Samtidig

i økonomisk historie ved Handelshøyskolen BI.

vil vi understreke at ansvaret for det endelige

Med oss har vi hatt en kompetent bokkomité,

resultatet er forfatternes alene.

bestående av Henrik G. Bastiansen (Høgskulen

Vi vil også takke de mange informantene,

i Volda), Birgitte Kjos Fonn (OsloMet – storby

om lag femti i antall, som har stilt opp til sam-

universitetet), Gudleiv Forr ( Dagbladet), Terje

taler i anledning bokprosjektet. De muntlige

Rasmussen (Universitetet i Oslo), Nils E. Øy

kildene har omfattet personer med ulike funk-

(Dagbladets Stiftelse). H istoriker og mange

sjoner i avisa eller konsernet, som journalis-

årig dagbladjournalist Gudleiv Forr har fungert

ter, deskmedarbeidere, redaksjonell ledelse,

som bokkomiteens leder. Sjefredaktør Heidi

grafisk ansatte, digitale utviklere, administra-

Norland i Universitetsforlaget og bokas bilde-

tivt apparat, personale på det kommersielle

redaktør, tidligere dagbladfotograf J acques

området, analyseansvarlige, konsernledelse

Hvistendahl, har også deltatt i møtene. For-

og aksjonærer. En liste over intervjuobjektene

fatterne vil takke komiteen for det omfattende

finnes bak i boka. Vi fulgte produksjonen på 9

Hasle et par dager i mars 2018. Alle vi fikk lov

Markussen, Trygve Aas Olsen og Knut Øygard

til å observere og forstyrre med spørsmål, for-

for å ha hjulpet oss med skriftlige kilder. Avisas

tjener en stor takk.

fagforeninger har dessuten vært flinke til å ta

Generelt vil vi påpeke at dette er en mindre «redaktørorientert» framstilling enn det avis-

vare på kildemateriale. Det har vært av stor verdi for forfatterne å få tilgang til dette.

historiske verk tradisjonelt har vært. Vi har

Dagbladets tidligere eier, Berner Gruppen,

søkt å få fram et mangfold av aktørers stem-

har latt forfatterne få tilgang til konsernets sty-

mer og virkelighetsforståelser i arbeidet med

reprotokoller for perioden 2006 til 2013 (fram

å forstå og forklare Dagbladets utvikling. Vi

til salget av Dagbladet til Aller Media). For å

har også valgt å bringe sider ved avisas eldre

få lese protokollene måtte Myrvang i forkant

historie inn i analysen, for derigjennom å sette

signere en avtale som ga Berner Gruppen «rett

de nyere endringene i perspektiv. Hvorvidt vi

til i forkant å lese igjennom de deler av ma-

har lyktes i dette, er opp til leserne å bedømme.

nus der protokollene er anvendt som kilder, og

Vi har flere ganger forsøkt å få mangeårig

eventuelt fjerne sitater fra protokollene som er

aviseier Jens P. Heyerdahl d.y. i tale. Han har

benyttet». Selskapets styre har fått seg forelagt

ikke ønsket å la seg intervjue. Heyerdahl har

de aktuelle tekstpassasjene, og «sensurretten»

også fått oversendt 15 spørsmål per e-post, men

er ikke blitt benyttet.

har valgt å ikke svare på denne henvendelsen.

Kapitlene 1, 2, 5, 6 (med tekstbidrag fra

Skriftlige primærkilder vil alltid være det

Myrvang), 11 og 12 er skrevet av Martin Eide.

viktigste i et slikt historieprosjekt. Dagblad

Christine Myrvang har skrevet kapitlene 3, 4,

ets historiske arkiv på Brynseng er blitt stilt

7, 8, 9 og 10. Kapittel 13, «Anslag» og «Utsyn» er

til forfatternes disposisjon, men i vår digitale

forfattet i fellesskap. Gudleiv Forr har bidratt

tid er ikke alt materiale blitt arkivert her. Det

i arbeidet med bildetekstene, det er vi svært

er en utfordring å skrive samtidshistorie når

takknemlige for. Men som seg hør og bør har

arkivene ikke lenger er papirbaserte og samlet

forfatterne også her hatt siste ord.

på ett sted. Digitaliseringen gjør at forskere i stor grad er avhengige av aktørenes gode vil-

Bergen og Oslo, oktober 2018

je. Vi vil særlig takke Bjørn Bore, John Arne

Martin Eide og Christine Myrvang

Anslag

Oppmerksomhetsøkonomien

■ ■ Alltid foran skjermen. I produksjonen,

til å karikere virkeligheten slik at man så den

dist ribusjonen og lesingen av nyheter og

enda bedre. Dagbladet var saltet i tilværelsen

annen journalistikk har datamaskinen og

for en hel del norske avislesere. Avisa med det

mobiltelefonen plassert seg i sentrum. Det er

skeive blikket, den provoserende arrogansen,

alltid en skjerm – stor eller liten. Overalt.

de utskjelte sexannonsene.

Teknologiens rolle i offentligheten er viktig

Hva skjer med en avis som Dagbladet når

ere enn noensinne. Smarttelefonen har gjort

alle de kjente forutsetningene endres radikalt?

endeløse mengder nyheter, informasjon og

Den digitale revolusjonen har tatt avisene,

underholdning allment tilgjengelig – døgnet,

med deres tradisjoner og lesere, fra papir til

uka og året rundt. Det digitale skiftet har revo-

nett. Avisene er blitt multimediale og en del av

lusjonert vår hverdag. Vi går rundt med medier

en ny og rastløs oppmerksomhetsøkonomi. Se

i lomma. De oppdateres kontinuerlig, de ber

meg! Les meg! Klikk her! Les mer!

konstant om vår oppmerksomhet.

Papiravisa representerte et frossent øye

Dagbladet liker å betrakte seg som en sær-

blikk, et produkt som måtte settes, trykkes og

egenhet i den norske offentligheten. Kultur

reint fysisk transporteres til betalende lese-

avisa Dagbladet var en institusjon. Dette var

re. Digitalavisas «brukere» mottar fortløpen-

forfatternes og de litteraturinteressertes avis.

de stoffet via et «usynlig» nett, fra maskin til

Her kunne de intellektuelle boltre seg over lan-

maskin. På skjermen må Dagbladet påkalle

ge, tette spalter, ampert og tidvis ugjennom-

brukerens oppmerksomhet, non stop, med

trengelig. Samtidig var Dagbladet spekket med

tekst, bilder, videofilmer og direkteoverførin-

lettere underholdning, «intelligent tøv», som

ger. Dagbladet ble etablert 2. januar 1869, og

redaktør Arve Solstad kalte det. Tøv i samkvem

fram til mars 1995 var avisa bare tilgjengelig

med politiske kommentarer og hardtslående

på papir. Deretter har papiravisa og nettavisa

nyheter. Makta skulle helst avsløres og dob-

levd side om side, men det er definitivt den

beltmoralen avkles. Samfunnsproblemer ble

siste som er blitt den første. Papirutgaven spil-

gransket, kulturens ubehag analysert. Og vik-

ler annenfiolin og går en uviss framtid i møte.

tigst av alt: Dagbladet hadde de beste pennene

Det kan hevdes at aviser som Dagbladet

til å formidle alt dette, og de friskeste tegnerne

produksjonsmessig er blitt avindustrialisert. 11

Dataalderen innebar et farvel til blysatsen, som

1980-åra, og ved midten av det påfølgende tiåret

en armé av grafiske fagarbeidere h åndterte

hadde Dagbladet etablert både en helintegrert

i setteriet. Produksjonsteknikkene er funda-

elektronisk desk og en digital avis tilgjenge-

mentalt endret, distribusjonsapparatet likeså.

lig for leserne via internett. Endringene har

Aviskonsernet la ned trykkeriet sitt i 2011, etter

imidlertid foregått på flere fronter. Papiravisas

126 års drift. Det digitale skiftet har plassert oss

overgang til tabloidformat i 1983 var en stor og

alle, fra redaksjon til lesere, foran skjermen.

gjennomgripende omveltning som utfordret

Den avindustrialiserte tilstanden er imid-

avisas selvbilde. I dette tiåret fikk også Dagblad

lertid vel så maskinintensiv som den meka-

et eiere som så på avisaksjene som en økono-

nisk-industrielle, og de mange datamaskin

misk investering som skulle gi avkastning. Før

ene er industrielt framstilt, ved fjerntliggende

var Dagbladet i hovedsak eid av noen politisk

fabrikker som den gjengse norske avisleseren

interesserte venstrefamilier. Gradvis ble dette

knapt ofrer en tanke. Samtidig inngår medi

forandret. I mediekonsernenes byggetid ved

ene i store konserner med strenge krav til for-

tusenårsskiftet og framover dro profesjonelle

tjeneste. Medieaktørene tenker «industrielt»

investorer det publisistiske bladprosjektet yt-

på et strategisk nivå, hvor avisproduksjonen

terligere i retning markedssfæren og kapitalens

underlegges samme rasjonale og samme type

forretningsmessige logikk. I 2013 ble Dagbladet

krav som annen vareproduksjon. Den tekno-

en del av ukebladnestoren Aller Media. Alt det-

logiske revolusjonen har gått hånd i hånd med

te har skapt spenninger mot fortidas idealer.

en økonomisk revolusjon. Det forretningsmes-

Historien gir ståsteder man kan betrakte

sige aspektet gjennomsyrer nå avishverdagen.

sin samtid fra. Dagbladet har stadig aktivert

Produksjonen og distribusjonen har gjennom-

ideer fra en kulturradikal fortid og pleid sitt

gått en kraftig rasjonalisering, hvor resultatet

selvbilde i lys av et særskilt publisistisk pro-

har blitt en drastisk nedbemanning av aviskol-

sjekt. Store endringer har egget til strid. Dag-

lektivet. Produksjonen av saker går på løpende

bladet var bestandig bedre før. De siste tiår

bånd, ut til et nyhetshungrig publikum som

enes transformasjon har fundamentalt endret

stadig sjekker skjermen. Avisfabrikkens tid er

medielandskapet. Avisas presseideologiske

ikke over. Den har bare antatt nye former.

posisjonering og manøvrering forut for og i en

Dagbladets digitale skifte har vært en spek-

digital tidsalder er definitivt et studium verdt.

takulær og strabasiøs reise, hvor det lenge var

Det gir oss også redskaper til å reflektere rundt

uvisst om den gamle stabeisen faktisk ville

de endringene Dagbladet og den norske offent-

overleve. Avisas tradisjonsrike motto «Alltid

ligheten har gjennomgått. Hva som er vunnet,

foran» har vært litt av et postulat å leve opp til.

og hva som har gått tapt.

På det digitale området har Dagbladet defini-

Mens papiravisas opplag har rast nedover

tivt ligget i tet. Den teknologiske revolusjonen

og annonseinntektene har stupt i samme ret-

har vært en prioritert oppgave, men hvordan

ning, har jakten på nye forretningsmodeller

utfordret det digitale skiftet den gamle papir-

blitt intensivert. Avisa har i lange tider vært

baserte aviskulturen?

mer utskjelt enn utsolgt. Men Dagbladet,

Dagbladets nye historie er i første rekke en

nå en merkevare i et intenst konkurrerende

fortelling om det digitale skiftet. Dataalderens

mediemarked, har vist seg å ha betydelig kraft.

inntog i produksjonsapparatet akselererte i

Denne kapitalen kan mobiliseres i kampen for

Anslag Oppmerksomhetsøkonomien

å overleve. Og selv om papiravisa inntar en mer

dette lykkes. Men de mange leserne er ingen

beskjeden posisjon, kan merkevaren overleve

ubestemmelig masse. Publikum, eller bruker-

på nye plattformer. Det er altså for tidlig å

ne, gjøres til objekter for kartlegging og analyse

sverge til den mye brukte oppfordringen: «Vil

via de digitale sporene de fortløpende legger

den siste reporteren slukke lyset?»

igjen. Brukeratferden påvirker nyhetsstrøm

Men faresignalene har lenge vært reelle. «Sannheten er antakelig at det blir verre», sa

og reklameframstøt. Innhold og annonser skal skreddersys den enkelte lesers preferanser.

Dagbladets John Olav Egeland i et foredrag

Journalistikken har tradisjonelt hatt et

for noen år siden: «At vi gradvis mister mer av

publiseringsmonopol. Det er forvitret. I det nye

kontrollen over innhold, distribusjon og inn-

nettverkssamfunnet produserer og sprer bru-

tekter.»1 Nye kompetanser og profesjoner har

kerne selv «saker» og stoff, gjennom interaktive

vunnet innpass: økonomer, programmerere,

redskaper som blogger og sosiale medier. De

utviklere, analytikere, merkevarebyggere, so-

etablerte, redigerte mediene kontrollerer hel-

siale medier-eksperter og så videre. Redaksjon

ler ikke distribusjonen. Leserne fanger opp

en er kolonisert av et nytt språk milelangt fra

artikler via mange kanaler og plattformer.

den tradisjonelle journalistikkens morsmål.

Traveren Dagbladet har likevel en betydelig

En hovedmålsetting for Dagbladet var

distribusjonskraft. Merkevaren har vist seg å

«massespredningen», ble det slått fast i en om-

være verdifull i den digitale oppmerksomhets-

fattende avisutredning forut for overgangen til

økonomien. Det vet de nye eierne i Aller Media

tabloid i 1983. Som en del av medieindustrien

alt om. Da må den også pleies med omhu.

har journalistikken lenge vært innrettet på

Teknologien er en viktig drivkraft i utvik

masseproduksjon og massekonsum. Slik har

lingen vi skal beskrive, men også denne er

den industrielle logikken vært anvendt på

menneskeskapt. Den er ingen naturgitt stør-

informasjon. Ethvert trinn i produksjons- og

relse som sprer om seg med løsninger. En jour-

distribusjonsprosessen til Dagbladet og a ndre

nalistisk ideologi og praksis spiller en rolle,

medieaktører har vært organisert e tter in

så også påtrengende forretningsmessige reali

dustrielle prinsipper. Journalistikken som prak-

teter. Denne boka handler om begge deler, e ller

sis har også vært preget av en i ndustriell logikk:

rettere sagt alle tre, om forholdet mellom jour-

Det gjaldt å nå så mange nyhetskonsumenter

nalistikk, teknologi og økonomi, om hvordan

som mulig. For at man skulle lykkes i dette, ble

man tenker og handler i en ny mediesitua

journalistikken i mange tilfeller standardisert

sjon, og om et samspill mellom ulike typer av

og upersonlig. Men ikke konsekvent. Det var

medier. Skal man forstå samvirket mellom tek-

også rom for det særegne og det personlighets-

nologi og ideologi, kan det vise seg fruktbart

splittede, som i Dagbladets tilfelle.

å utforske det digitale skiftet i en selvbevisst

Hovedbildet for medielandskapet som

avis som Dagbladet. Avisas nyere historie er

helhet er likevel dette: Den industrielle lo-

preget av både god og dårlig journalistikk, om

gikken – én til mange – er avløst av en digital

journalistikk som har tjent Dagbladet til ære,

mange-til-mange-logikk, av nettverket som

og journalistikk som har gjort Dagbladet til et

organisasjonsform. På skjermene vil mange

forargelsens hus.

aktører fange de manges oppmerksomhet,

Boka har tre hoveddeler, hvor kontraster og

og medieselskapenes økonomi er fundert i at

motsetninger råder, dagbladtradisjonen tro. 13

Del 1, med tyngdepunkt i 1980- og 1990-åra,

Kravene til inntjening skjerpes, og trykkeriet

har vi kalt «Kropp/sjel». Her nærmer vi oss den

går mot nedleggelse. Samtidig vil eierne bygge

myteomspunne avissjela historisk, nemlig den

mediekonsern og bli en av de store. Ekspander

liberale og kulturradikale arven som det er

eller dø.

snakket og skrevet så mye om. Det s elverklærte

Del 3 har vi kalt «Menneske/maskin». Den

skandaleorganet ble tabloidavis i 1983 og fort-

dreier seg hovedsakelig om tida etter 2010, da

satte å polere sitt selvbilde i åra som kom. Sam-

Dagbladet, etter mye drama på s tyrerommet,

tidig var aviskroppen i endring. Eierskap og

ble en del av Aller Media i 2013. I 2015 flyttet

produksjonsmidler antok nye former. Avisa

avisa til ukebladkonsernets flunkende nye

fikk mer forretningsorienterte aksjonærer, og

bygg på Hasle. Her skal dagbladkulturen inngå

datateknologien tok for alvor plass i produk-

i en allerkultur, et personkjemisk eksperi-

sjonen. Og ikke minst ble avisa Dagbladet to

ment, vil mange hevde. De ansatte blir stadig

aviser. Fra 1995 ble Dagbladet også distribuert i

færre, økonomien er så langt stabilisert, og

en digital variant, gratis, via det omseggripen-

produksjonen teknifiseres og maskinintensi

de internettet, til en PC nær deg. Radikalt og

veres. Framfor alt preges perioden av den

demokratisk skulle det være, og Dagbladet var

nye internettalderen Web 2.0, med smart-

programmatisk framskrittsvennlig. Hvordan

telefoner, sosiale medier og en mediebruk i

dette skulle bære seg forretningsmessig, fikk

radikal endring. Det er nå den digitale opp-

løse seg siden.

merksomhetsøkonomien, med sine stordata

Del 2, «Liv/død», dreier seg hovedsakelig om

om brukernes preferanser og vaner, virkelig

2000-åra. Avisleserne trekkes til dataskjerm

aktiveres. Mennesker i symbiose med maskin

ene, og papiravisenes opplag synker kraftig.

er, avis og annonsører i et felles teknokom

Avisdøden truer, og nekrologene over Dagblad

mersielt «økosystem». Dagbladets publisis-

et florerer. Aviskollektivet må nedbemanne

tiske prosjekt sentreres rundt graveprosjekter

kraftig. Den grenseutfordrende dagbladjour-

og meningsmaskineri, ut over en fortløpende

nalistikken går på livet løs, og presseetikken

nyhetsproduksjon som til stadighet vil fange

blir satt på prøve. Det er selvransakelsens tid,

vår oppmerksomhet. Det digitale Dagbladet er

og i det journalistiske laboratoriet jobbes det

delvis dyptpløyende abonnementsavis og del-

kontinuerlig med å puste liv i den skrantende

vis reklamefinansiert klikkfiskeavis. Hvordan

pasienten. Redaktører kommer og går. Rast-

det nye produksjonsapparatets DNA virker inn

løsheten vitner om avisas forsøk på å finne sin

på 150-åringen Dagbladet, belyses i bokas 13.

plass i et medielandskap i radikal transforma-

og siste kapittel. Til alt hell er ikke jubilanten

sjon. Og det fortrinnsvis uten å miste seg selv.

overtroisk.

Del Iďťż

Del I: Kropp/sjel

Kapittel 1

Fra en dagbladmytologi Kort om kulturradikalismens lange linjer

■ ■ Fra første stund markerte avisa seg i det

for å starte en dagsavis. Kapitalen var imidler-

politiske landskap: Den var et radikalt oppo-

tid et problem. Sjansen bød seg da en annen

sisjonsorgan. Den inngikk i den venstrekoali-

frisinnet radikaler, løytnant og folkeopplyser

sjonen som styrtet embetsmannsstaten i 1884.

Anthon Bang, var i gang med å starte en pat

Forhistorien er denne: Dikteren Aasmund

riotisk avis sommeren 1868, uten å lyktes helt.

Olavsson Vinje og hans nasjonalt orienterte

Berner kontaktet Bang, som selv var eldre, sy-

krets av radikale intellektuelle, den såkalte

kelig og trett, og overtok p lanene og de få abon-

Døleringen som sto bak tidsskriftet Dølen,

nentene som var kommet til. I romjula 1868

hadde et sterkt behov for å uttrykke og spre

undertegnet Berner kontrakt med boktrykker

sine meninger gjennom et hyppig utkommen-

H.J. Jensen i Christiania. Produksjonen av avi-

de organ. De prøvde seg med ukebladet Vort

sa Dagbladet kunne starte.2

Land, som rommet artikler av politisk og kul-

Første nummer forelå den 2. januar 1869, en

turell art, men det slett organiserte bladpro-

beskjeden sak på fire sider. I starten utga de to

sjektet strandet.1

grunnleggerne avisa sammen. Berner var re-

Innen kretsen var det særlig prestesønnen

daktør, Bang medredaktør.3 Anthon Bang døde

og juristen Hagbard Emanuel Berner som ivret

det påfølgende året. Det var den tjue år yngre Hagbard Berner som ble den drivende kraften

Kulturradikale annaler: Dagbladets faste surrealist, tegneren Fredrik Stabel (1914–2001), bestyrte det bur-

i det venstreliberale Dagbladet. Avisa ble etter hvert et Venstre-organ, tidvis å regne som par-

leske Dusteforbundet i nærmere 40 år gjennom sin

tiets hovedorgan, men med en betydelig grad

president Darwin P. Erlandsen. På kulturradikalt vis kom-

av uavhengighet vis-à-vis partiet. Dagbladet

menterte spalten maktarrogansen, dobbeltmoralen og

skulle etter sine vedtekter være «et uavhengig

åndssnobberiet i det norske samfunnet. Humoren var vågal og fandenivoldsk, og presidenten innlemmet

venstreorgan for frisinnet og framskrittsvenn-

rundhåndet kandidater i sitt forbund: «Medlemskort er

lig politikk i nasjonalt, sosialt og økonomisk

avsendt. Vi gratulerer!» I 1989 ble spalten nedlagt for

henseende».4

godt. En æra var over, men Fredrik Stabels tegninger ble fortsatt brukt gjennom 1990-åra til lederen på side 3.

Det skal handle om en dagbladmytologi i

Her ser vi en av Stabels håndkolorerte raderinger. I dag-

aksjon, om hvordan historie og tradisjon mo-

bladspalten var det enkle svarthvit-tegninger som gjaldt.

biliseres i Dagbladet. I strid og i tradisjonsfor19

midling. Til hverdags og til fest. Om hvordan

Framskrittstro: Maleren Per Krohg fanget et sentralt ele-

de gamle ideene tilpasses en ny tid og gir kraft

ment i dagbladideologien i maleriet som er brukt som

til nye tanker og fenomener. Vi er i denne boka mest opptatt av den nyere historien, av det di-

reklameplakat gjennom en stor del av avisas historie: modernisering og framskrittstro.

gitale skiftet. Men denne transformasjonen må forstås i lys av eldre omskiftninger, av andre

tekbank (1884–1899), og han var borgermester

skifter i Dagbladets historie. Noen historis-

i Christiania (1898–1912). Hagbard Berner sto

ke sveip skal her få kaste lys over samtid og

opp for sine saker og unnslo seg ikke en sam-

framtid. Det skal handle om historisk dagblad

funnsplikt. Hans mange jern i ilden reflekterer

valuta, og om hvordan denne er vekslet inn,

en dagbladprofil og en engasjert tro på fornuf-

hvordan den er gjort til en ressurs i sentrale

ten. Samme året som avisa ble lansert, meldte

stridigheter om Dagbladets sjel.

Berner seg inn i et skytterlag i Christiania. Han

Avisa var et spennende sted, et møtested, et sosialt medium. Ikke minst gjaldt dette for radi

arbeidet for at skytterlagene skulle fungere som en demokratisk folkevæpning.6

kale forfattere, skribenter og intellektuelle av

En demokratisk visjon lå også til grunn

ulikt slag, som bidro til å befeste avisas ry som

for Dagbladets og Berners engasjement for

et kulturradikalt organ. I formålsparagrafen

kvinners deltakelse i offentligheten. Det var

ble det slått fast at avisa ville sette sin ære i

i samarbeid med Gina Krog at Hagbard Ber-

å være gjestfri. «Vi optager gjerne, hvad vore

ner stiftet Norsk Kvindesagsforening. Hun

Læsere maatte ønske meddelt, selv om det

deltok aktivt i litteraturdebatten, og da særlig

ikke i enkelt Sag maatte stemme overens med

i Dagbladet og kvinnesakstidsskriftet Nylæn-

vore egne Anskuelser», het det. «Dette hører

de. Vilhelmine Ullmann (1816–1915) etablerte

efter vor Mening til en fri Presses Pligter; en

med sine torsdagsaftener en annen litterær

god Sag kan derved alene vinde, og vi ønske

institusjon av betydning.7 I den kulturradikale

saa meget mindre heri at fravige god Skik og

dagbladkretsen deltok blant andre litteratene

Orden, som Ønsket om at hevde samme netop

Amalie Skram (Müller), Mathilde Schjøtt og

er en af Grundene til dette Blads Fremkomst.»5

Margrethe Vullum. Disse kvinnene skrev seg (som regel anonymt, som tidas skikk var) inn

Gjestfri. Åpen. Uavhengig

i en dagbladtradisjon og var med på å forme

Hvilke tradisjoner er det så snakk om? Hagbard

avisas image. De forsvarte den nye tendenslit-

Berner hadde sine hjertesaker, og han marker-

teraturen og radikalliberale verdier. Kvinnene,

te dem med bravur. Flagg-Berner ble han kalt

skriver Irene Iversen, «brukte den liberale

da han i 1870- og 80-åra kjempet for det reine

offentlighetens medier, det vil si venstreavis

norske flagg, uten sildesalaten, som unions-

ene og venstretidsskriftene, med Dagbladet

merket oppe i venstre hjørne ble kalt. Han var

som et av de viktigste organene».8

redaktør i avisas ti første år, og han hadde mer arbeidskraft. Han var formann og medstifter i

Det moderne gjennombrudd og

Det Norske Samlaget (1868–1877) og medstifter

kulturradikalismen

av Norsk Kvindesagsforening (1884). Berner

Dagbladets ideologiske grunnlag må festes til

var formann i Norsk Ligbrændingsforening

det moderne gjennombrudd og til en kultur

(1889–1909), direktør for Den norske Hypo-

radikal tradisjon. Disse linjene løper sammen i

journalistikken, i en bestemt type journalistikk

har gjennomgående vært mer uklar enn en

som forener aggressiv avsløring med litterære

tydig, som seg hør og bør for en tvetydig avis.

ambisjoner og underholdende nyheter.

I Dagbladets tilfelle blir ikke uklarheten et

Et begrep om det moderne gjennombrudd

problem, den blir en ressurs. Norsk populær-

knyttes gjerne til skjønnlitteraturen og formel

journalistikk kan da også begripes nettopp

en «sette problemer under debatt». Det er i den-

under vignetten «tvetydighetens triumf».12

ne forstand at koplingen mellom det moderne

Det snakkes gjerne om kulturradikalismens

og det kulturradikale byr seg fram som særlig

tre faser eller tre bølger. Den første er den

relevant. Men det moderne gjennombrudd er

danske litteraten Georg Brandes’ storhetstid

noe mer og noe annet enn en samfunnskritisk

i 1870-åra, knyttet til saker som forskningens

og debatterende litteratur. Det dreier seg også

frihet og det moderne gjennombrudd. Den

om modernisering av samfunnet, inkludert

andre fasen knyttes gjerne til mellomkrigstida

framskrittstro og vitenskapsbegeistring – sent

og til triumviratet Sigurd Hoel, Helge Krog og

rale begreper i Dagbladets selvforståelse.

Arnulf Øverland. Debatten om psykoanalysen

Selve begrepet kulturradikalisme er omdis-

faller i denne fasen, som videreutvikler kultur-

kutert. Det er hevdet at begrepet er ullent og

radikalismen i to retninger, en borgerlig-libe-

lite egnet til å fange opp politiske skillelinjer, at

ral og en sosialistisk/marxistisk.13 En neste fase

det tåkelegger mer enn det klargjør.9 Begrepet

kan knyttes til 1950-åras kulturstrid omkring

er på det nærmeste tomt for innhold. Ja, det er

Mykle-saken, og i neste omgang til radika-

farlig, for det kan fylles med nær sagt hva som

lismen hos den såkalte Profil-generasjonen i

helst.10 Dette er en voldsom overdrivelse. Det er

1960-åra. Mot et slikt bakteppe kan Dagbladet

ikke riktig at begrepet kulturradikalisme kan

ses som et organ for den borgerlig-liberale kul-

fylles med nær sagt hva som helst. Begrepet

turradikale tradisjon, og som en sentral aktør i

har noen identifiserbare komponenter, kan-

den norske kulturradikalismens historie.

skje sågar en kjerne. Som Eivind Tjønneland

Georg Brandes skrev i november 1916 at

skriver, er det problematisk å først tømme be-

Dagbladet ved to anledninger hadde stått opp

grepet for mening, for så å erklære at kulturra-

for ham. «Da jeg i 1876 første gang kom til Norge

dikalismen aldri har eksistert. «Det er en ærlig

og møtte heftig motstand ved universitetet og

sak å være uenig med kulturradikalismen. Men

i pressen var det Dagbladet, som antog sig min

man trenger ikke å benekte dens eksistens av

sak og forsvarte min person.»14 Den andre an-

den grunn.»

ledningen var i 1877, da Hagbard Berner åpnet

Når begrepet brukes i forståelsen av Dag-

sitt blad for Brandes da han var utestengt fra

bladet, er det fordi det treffer noen grunnton

den danske pressa. Georg Brandes’ yngre bror,

er i denne avisas offentlige rolle. Det er da

Edvard, uttrykte også under et besøk i 1880

fruktbart å se Dagbladet som en eksponent

tilfredshet med den norske venstrepressa:

for en borgerlig-liberal kulturradikalisme,

«Mænd som Grevstad, Thommessen, Berner

snarere det enn som et organ for en kultur-

og Garborg er sande Lansesvingere.»15

marxisme. Dagbladet har som venstreorgan

Gjestfrihet og åpenhet, med bånd til fri-

vært mer radikal på det kulturelle enn på det

hetsideene fra den franske revolusjon og til

politiske området. Den har stått for en ikke-

en rasjonalisme forankret i det moderne gjen-

sosialistisk radikalisme. Avisas posisjonering

nombrudd. Det var Dagbladets verdigrunnlag.

Del I Kapittel 1 Fra en dagbladmytologi

Det er hevdet at betegnelsen og begrepet

dogmer. Året etter, i 1930, diskuterte Edvard

kulturradikalisme først ble lansert av Sigurd

Bull også begrepet kulturradikalisme i en artik-

Hoel i en artikkel i Politiken i 1955,16 der han

kel. Mens begrepet kunne gi rom for sprikende

nettopp risset opp en kulturradikal tradisjon

tolkninger i den tidlige historien, festnet det

fra Georg Brandes, Bjørnson, Ibsen til hans

etter hvert i sin moderne betydning – frihet og

egen tid og hans egne medsammensvorne.

rasjonalisme, vitenskap og framskritt, kristen-

Mot en slik tidfesting av betegnelsen kultur-

doms- og tradisjonskritikk. Eller som Sigurd

radikalisme kan det reises innsigelser direkte

Hoel formulerte seg i artikkelen i Politiken i

fra Dagbladets spalter. Allerede 26. november

1955: «Det dypeste motiv for kulturradikalis-

1934 het det for eksempel i et referat fra Stu-

men er – tror jeg – Drømmen om det frie men-

dentersamfundet: «Freidigheten lenge leve:

neske.» Han hevdet at begrepet kunne gi rom

Moskvakommunistene vil også censurere Dag-

for sprikende tolkninger i den tidlige historien.

bladet!» En stud.real. Trygve Jacobsen mente

Men nå festnet det i sin moderne betydning:

at kulturradikalismen nettopp burde ha sitt

frihet og rasjonalitet. Som representant for kul-

fremste forum i Studentersamfundet. Jour-

turradikalismens neste fase formulerer Sigurd

nalist Ragnar Vold framholdt på møtet at Stu-

Hoel denne drømmen om det frie menneske.

dentersamfundet burde ha som sin oppgave

Om Dagbladet har vært en kulturradikal

å være et åndelig sentrum mot diktaturagita-

avis, så har den ikke slått om seg med selve

sjonen, som ikke bare burde fordømmes, men

begrepet. Betegnelsen kulturradikalisme kom

direkte motarbeides. Begrepet ble også brukt

da også i Norge først for alvor i omløp i etter-

av universitetsstipendiat Albert Brock-Utne 12.

krigstida. I Dagbladet sto da avisas hovedan-

august 1936 i en presentasjon av den svenske

melder, Philip Houm, for en dogmekritisk kul-

foreningen Kulturfront. Han mente at skulle

turradikalisme. Posisjonen kom blant annet

«kulturradikalismen ha håp om å seire, så må

til uttrykk i Mykle-saken, der Houm hevdet at

den finne andre propagandamidler enn dem

det måtte være

som er effektive i et intellektuelt miljø». Men begrepet har en enda lengre historie.

noe alvorlig i veien med et samfunn som med

Det dukker for eksempel opp i Sverige alt i

loven i hånd går løs på åndslivets opprørere og

1910, ja, det skal ha blitt brukt i en debatt i en

forargere. Som om det ikke nettopp hører til

studenterforening i Uppsala i 1891. Her dreide

livsbetingelsene i et demokratisk samfunn å gi

det seg om hvorvidt kristendom og kultur sto

plass for disse folkene! Som om ikke nettopp

i motstrid til hverandre. Betegnelsen er også

dette – dette og ingenting annet – utgjør selve

lokalisert til en artikkel av Aftenpostens kor-

trykkefrihetens vesen!20

respondent i Stockholm i 1923.19 Historikeren Edvard Bull antydet i en

Til kamp mot «psykisk sludder av

bokanmeldelse i Arbeiderbladet 4. juli 1929

høi rang»

at begrepet «kulturradikalisme» nok hadde

Den kulturradikale linja i Dagbladet skriver seg

betydd mer i svensk arbeiderbevegelse enn i

inn i en opplysningstradisjon, med brodd mot

norsk og dansk. Med kulturradikalisme skulle

overtro og dogmatisme, og med en grunnfestet

forstås en total omvurdering av de nedarvede,

tro på framskritt og opplysning. Religionskri-

religiøse, moralske, estetiske forestillinger og

tikken er en viktig byggestein i Dagbladets 23

MARTIN EIDE OG CHRISTINE MYRVANG Hvordan finner en tradisjonsrik kulturavis meninga med livet under en teknologisk og økonomisk revolusjon?

Alltid foran skjermen

CHRISTINE MYRVANG

Dagbladet og det digitale skiftet

MARTIN EIDE

Alltid foran skjermen Dagbladet og det digitale skiftet

ISBN 978-82-15-03145-3

9 788215 031453

Forsideillustrasjon: Finn Graff Baksidefoto: Adrian Øhrn Johansen