Drømmelæreren

Hvilke egenskaper og karakteristikker er viktige for å lykkes i klasserommet?

Elever ønsker å bli sett og forstått av lærere som liker dem. Alle elever ønsker å lære, men det må oppleves som relevant for livene deres. Gjennom personlig læring kan lærere i dagens skole knytte læring til hver enkelt elevs interesser. Teoretiske perspektiver og konkrete eksempler gir inspirasjon til hvordan du kan utvikle deg som drømmelærer og motivere den enkelte elev.

Drømmelæreren

Hvorfor blir noen lærere elsket av elever og sett på som drømmelærere?

Målgruppen for boken er studenter i lærerutdanning, lærere og andre som jobber med tilrettelegging for elevers læring i skolen.

ISBN 978-82-15-03500-0

Drømmelæreren.indd Alle sider

Dag Johannes Sunde

Dag Johannes Sunde jobber som spesialrådgiver i Oslo rådhus i Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap. Han har tidligere jobbet som seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet med vurdering og læreplanutvikling, og har de seneste årene jobbet med fagfornyelsen av Kunnskapsløftet. Sunde er musikkviter og har jobbet som lærer i ungdomsskolen. I 2017 gav han ut boken Fra læreplan til klasserom. Kreativt arbeid med kompetanse og vurdering for læring i fag.

16.10.2019 13:39

drømmelæreren

8215035000_Sunde_Drømmelæreren.indd 1

11.10.2019 12:32

8215035000_Sunde_Drømmelæreren.indd 2

11.10.2019 12:32

Dag Johannes Sunde

drømmelæreren

Universitetsforlaget

8215035000_Sunde_Drømmelæreren.indd 3

11.10.2019 12:32

© Universitetsforlaget 2019 ISBN 978-82-15-03500-0 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Figur 8.4 av Eivind Vetlesen på s. 105 er gjengitt med tillatelse fra Gyldendal Norsk Forlag.

Figur 9.1 tegneseriestripe av Tommy og Tigern på side 109: CALVIN AND HOBBES © Watterson. Reprinted with permission of ANDREWS MCMEEL SYNDICATION. All rights reserved.

Omslag: Ellen Lorenzen Illustrasjoner: Olivia Jørgensen (s. 35, 51, 87, 93, 96, 119, 126, 127) Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/14 Papir: 100 g Amber Graphic 1,25

8215035000_Sunde_Drømmelæreren.indd 4

11.10.2019 12:32

Innhold

forord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Før du leser videre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 om boken. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

DEL 1 kapittel 1 drømmelæreren. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Lærerens betydning for elevenes læring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Hvilke lærere ønsker elevene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 kapittel 2 drømmelærerens relasjonskompetanse. . . . . . . . . . 27 Nære relasjoner til elevene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Lærer som felles venn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Vis følelser og ta risiko. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Feire feilene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Å hoppe ut i det . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Humor som relasjonsverktøy. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Høye forventninger til alle elevene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 kapittel 3 drømmelærerens lidenskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Lidenskapelig faglighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Engasjement. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 kapittel 4 drømmelæreren motiverer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Motiverende gruppearbeid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Hindre for motivasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54

5

8215035000_Sunde_Drømmelæreren.indd 5

11.10.2019 12:32

Innhold

kapittel 5 drømmelæreren som veiviser . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Tilbakemeldinger som gir mening. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Karakterbevissthet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Drømmelæreren hører hver elevstemme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Bli en drømmelærer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 DEL 2 kapittel 6 personlig læring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Gylne læringsøyeblikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Hva er personlig læring? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Personlig læring internasjonalt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Det kollektive læringsfellesskapet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 kapittel 7 personlig læring i praksis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Læreplanen som utgangspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Personlig læringsprofil. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Dybdelæring som personlig læring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Læringsstiler som strategier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Eleven i sentrum. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 kapittel 8 personlig læring og kreativitet. . . . . . . . . . . . . . . . 90 Å tenke kreativt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Kreativ læring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Hjelp elevene til å avdekke sin kreativitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Bruk elevenes interesser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Personlige læringsløyper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Just-in-Time Teaching. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Blandet læring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Læringsplanlegging. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Personlig utvikling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Det digitale klasserom. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 kapittel 9 personlig læring og fremtidens skole . . . . . . . . . . 109 kapittel 10 personlig læring og drømmelæreren . . . . . . . . . . 112

6

8215035000_Sunde_Drømmelæreren.indd 6

11.10.2019 12:32

Innhold

DEL 3 kapittel 11 drømmelærerens praktiske strategier og eksempler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137

8215035000_Sunde_Drømmelæreren.indd 7

11.10.2019 12:32

8215035000_Sunde_Drømmelæreren.indd 8

11.10.2019 12:32

Forord

A

rbeidet med denne boken har vært en spennende reise. Jeg har fått snakket med mange mennesker med ulike roller innen skole og læring. Lærere, rektorer, forskere, redaktører, skoleeiere og foreldre har gitt meg viktig innsikt om deres ulike syn på lærerrollen i møte med elever. Den viktigste innsikten har jeg likevel fått fra elevene selv. Deres refleksjonsnivå om hvordan de lærer best, er imponerende, og jeg tror bestemt at de også er den viktigste kilden til hvordan vi kan utvikle oss som lærere. Vi må lytte til elevene, og ønske å utvikle oss i takt med dem. Tusen takk til elever fra alle trinn som har vært ærlige om dagens elevrolle og gitt av seg selv i gode samtaler.

Tusen takk til Nina Sundmark i BRO Aschehoug for gode fagsamtaler og for at hun introduserte meg for min eminente redaktør Evelinn Throne-Holst.

Hun trodde på prosjektet og ga meg støttende tilbakemeldinger og motivasjon.

Det har vært en glede å samarbeide med deg.

En særlig takk til Trude Slemmen Wille, som har lest og gitt verdifulle tilbakemeldinger på manus.

Tusen takk til min store familie og særlig far og svigerfar. En spesiell takk går selvsagt til mine nærmeste, Maria, Elvira og Samuel, for at jeg får bruke så mye tid på dette.

Oslo, oktober 2019 Dag Johannes Sunde

9

8215035000_Sunde_Drømmelæreren.indd 9

11.10.2019 12:32

Før du leser videre – husk: • Alle egenskaper man har som lærer, kan videreutvikles, og man må øve på dem.

• Enkelte strategier virker for noen, men ikke for alle. Personlig tilpasning er like avgjørende for deg som for dine elever.

• Samarbeid med kolleger. De kan gi ideer, inspirasjon og nyttige tilbakemeldinger. Tilpass strategiene og modellene til dine og elevenes behov.

• Det er lov å gjøre feil; i det ligger det mye læring.

8215035000_Sunde_Drømmelæreren.indd 10

11.10.2019 12:32

Om boken

En drømmelærer – det er en lærer som ser deg, engasjerer deg og utfordrer deg

D

a erna solberg skrev om drømmelæreren på bloggen1 sin, fikk hun stor oppmerksomhet. Begrepet drømmelærer gir mening for de fleste av oss, fordi vi har tanker og erfaringer om hvem dette er, og hvordan drømmelæreren fremstår i klasserommet. Vi kan sette ord på kvalitetene og egenskapene som knyttes til en slik lærer. Og vi har kanskje opplevd denne læreren selv.

Relasjoner trumfer alt Som nyutdannet lærer i ungdomsskolen i 2003 så jeg meg selv først og fremst som en fagperson. Jeg var flerfaglig med både hovedfag og mellomfag og anså min jobb som å løfte elevenes kunnskap og forståelse i fag. Selv om det selvsagt var en kjerneoppgave, hadde jeg ikke lært gjennom lærerstudiet hvilken rolle min personlighet og mitt forhold til elevene skulle spille i elevenes læringsprosess. Jeg kom inn i læreryrket med en ung naivitet og en tro på at elevenes oppmøte i klasserommet primært var for å lære mine fag, men elevene mine fikk meg raskt realitetsorientert. Elevene var i utgangspunktet ikke interes­sert i fagene, selv om de var interessert i å lære. I starten var elevene mest interessert i meg som person: hvem jeg var, hvor jeg kom fra, familien min, erfaringer og interesser. Min umiddelbare tanke var å ikke dele noe særlig av dette. Jeg tenkte at jeg som lærer måtte være fagperson, mest mulig objektiv og dele så lite at det ikke kunne brukes mot meg, eller at de kom inn på privatlivet mitt.

Jeg skjønte fort at en lærer må være en profesjonell faglærer, men at det ikke er nok. Ikke på langt nær nok. Elevenes verdensbilde var annerledes enn mitt.

De ville være sammen med venner, bli likt, le og ha det gøy. De ville lære, men noe som var relevant, slik de opplevde det i eget liv, og ikke bare fordi voksne sier det er viktig, og at det kommer til å bli relevant for dem i fremtiden.

Uten en relasjon til lærer som en som så deres liv med alle de utfordringer det 1

Erna Solberg, 2011.

11

8215035000_Sunde_Drømmelæreren.indd 11

11.10.2019 12:32

Om boken

innebærer, var det vanskelig å komme noen vei. At jeg som lærer så dem, var heller ikke nok, det måtte få konsekvenser for hvordan jeg forholdt meg til enkeltelever, mens jeg drev opplæring, og var tilgjengelig når de trengte det, også utenom skoletid.

Da jeg sluttet som lærer for noen år siden, var jeg en helt annen lærer enn den jeg startet som. De viktigste erfaringene jeg sitter igjen med, er at relasjoner trumfer alt. Med det mener jeg at en lærer som lykkes i klasserommet, må gjøre valg hver dag, inngå kompromisser, balansere mellom krav og det å gi etter. Det aller viktigste er at hver elev blir sett, og at de opplever at du er glad i dem og tenker på deres beste. Det kan fremstå som en klisjé, men når man ikke tar elevenes preferanser og virkelighet på alvor, er det vanskelig å lykkes som lærer. Fag kommer hverken først eller sist i skolen.2 Det faglige kommer som en konsekvens av det du investerer i personlige relasjoner til elevene. Det finnes derfor ikke et enten–eller, men både–og. En lærer må balansere mellom bruk av sosiale og faglige ferdigheter og evnen til hurtig å kunne skifte frem og tilbake mellom disse i klasserommet. Drømmelæreren klarer akkurat dette. Å balansere mellom relasjon og prestasjon, å leve seg inn i og ut av elevenes hverdag, samtidig med klare faglige og sosiale mål for øye.

Hvem er drømmelærere?

Vi vet at læreren er avgjørende for å løfte elevenes læring (Goldhaber, 2002), selv om det er vanskelig å konkretisere og generalisere akkurat hva som gjør noen til drømmelærere og andre ikke. Selv om vi kan si noe generelt om hva som kjennetegner en god lærer, er det krevende å omgjøre det til god praksis.

Ved å snakke med elever og vise til forskning og ulike undersøkelser ønsker jeg å identifisere hva som skal til for å utvikle seg som lærer. Hva kan læreren gjøre mer av og mindre av i klasserommet, og hva er viktig for å møte elevenes behov? Å bruke begrepet «drømmelærer» kan provosere. Det kan gi assosiasjoner til et nærmest uoppnåelig ideal for lærere og kan derfor fremstå som et negativt ladet ord. Idealet om drømmelæreren kan oppleves provoserende fordi ramme­ vilkårene for å bli drømmelærer ikke nødvendigvis er til stede. Argumenter om store elevgrupper, elever med diagnoser som trenger ekstra oppfølging, støy og rigid organisering er beskrivelser av en virkelighet som vanskeliggjør muligheten til å være den læreren man ønsker.

Samtidig hører vi om drømmelæreren – hvem er den, og hva er det den 2

Dette omtales tydelig i overordnet del av læreplanverket pkt. 2.1 om sosial læring og utvikling.

12

8215035000_Sunde_Drømmelæreren.indd 12

11.10.2019 12:32

Om boken

gjør? Del 1 i boken handler om hva som gjør den gode lærer god, så god at man blir en drømmelærer.

Unike elever Noe av det viktigste drømmelæreren gjør, er å hente ut informasjon for å gjøre læringen personlig for hver enkelt elev (Nandigam, Tirumala & Baghaei, 2014).

Dette kalles personalized learning og er et begrep som brukes internasjonalt, og som definerer en tilnærming til læring for den enkelte som unik og personlig.

Nandigam (Nandigam, Tirumala & Baghaei, 2014, s. 1–10) sier at: The basic premise of Personalized Learning (PL) is the belief that each student is unique and learns in different ways.

Dette henger sammen med det å se eleven, og vite hvordan læreren skal legge best til rette for den enkelte elev. Drømmelærerens relasjonskompetanse er avgjørende for å kunne se og få informasjon om hva den enkelte elev trenger (Hanover Research, 2012). Dette gjøres blant annet ved å bruke elevenes preferanser og interesser i en fleksibel tilnærming til læring. I arbeidet med boken Fra læreplan til klasserom. Kreativt arbeid med kompetanse og vurdering for læring i fag (Sunde & Wille, 2017) ble sammenhengen mellom lærernes faglige og sosiale relasjonskompetanse tydelig. Tilpasset opplæring er en rettighet i skolen (Opplæringslova § 1.3; Overordnet del pkt. 3.2), men som visjon er det trolig ikke nok for å møte alle elevers faktiske behov. Hvis eleven ikke opplever at læringen er tilpasset slik den er ment å være, kan det vanskelig kalles reell tilpasning. I en studie (Jenssen, 2011) om tilpasset opplæring ble ulike skoleledere intervjuet. Disse uttrykte at tilpasset opplæring som rettighet og faktisk praksis var to ulike ting. I praksis gjaldt tilpasset opplæring i stor grad basisfagene norsk, matematikk og engelsk. Dette gjaldt også primært for elever med svake resultater, altså ikke for alle elever i alle fag. Hadde tilpasset opp­ læring fungert optimalt, ville vi sannsynligvis hatt mindre frafall, demotivasjon og økende forskjeller mellom gutter og jenter i skolen i dag (NOU 2019: 3).

I Jøsendalsutvalgets rapport (NOU 2016: 14) om de høytpresterende elevene redegjorde man for noen generelle trekk som er viktige for å sikre god tilpasning av opplæringen. Noen av hovedfunnene var at sterkere faglige og sosiale relasjoner til elevene og større bruk av elevenes førforståelser, motivasjon, følelser og interesser i opplæringen kan løfte alle elever. Ikke bare de høytpresterende. I Stoltenberg­utvalgets arbeid (NOU 2019: 3) om kjønnsforskjeller i skolen viser funn at jentene gjør det bedre enn guttene i alle fag bortsett fra i kroppsøving, 13

8215035000_Sunde_Drømmelæreren.indd 13

11.10.2019 12:32

Om boken

og de gjennomfører i større grad. Og denne trenden øker, slik at forskjellen blir større og større. På lang sikt er dette bekymringsfullt for både skole og arbeidsliv, der vi kan se for oss større sosiale forskjeller og ulike konkurransemuligheter mellom kjønnene der gutter kommer tapende ut. Det er også bekymringsfullt fordi det kan bety at dagens skolesystem, både i innhold og form, i større grad er tilpasset jenter. Det kan også se ut til at jenter er i stand til å tilpasse seg skolens system bedre enn gutter.

Noe av det jeg erfarte som lærer i grunnskolen, var at læring ofte og i stor grad må personliggjøres om man skal sikre læring for alle elever. Den må treffe en nerve hos hver enkelt og utvikles i trygge relasjonelle møter mellom lærer og elev og mellom medelever. Bokens del 2 handler om hvordan drømmelæreren gjennom sine egenskaper bruker personlig læring for å møte læringsbehovet til hver enkelt. I dette arbeidet er et kreativt tankemønster, dialog og prosessarbeid viktig, både for lærere og elever. Slik jeg opplever det, kan læring gjøres personlig dersom rammer, omgivelser og aksept for hvordan læring skjer, nytenkes. I hvert fall hvis utgangspunktet er at eleven selv skal ta eierskap til egen læring.

Personalized Learning is viewed by policy makers as «shaping of students’ learning activities and the curriculum/knowledge content that reflect the input and interests of students». By this it is assumed that students can understand how they learn, own and drive their learning and are c­ odesigners of the curriculum and their learning environment. It also implies that student learning needs, interests, and capability determine the pace of learning. (Nandigam et al., 2014, s. 1)

Å vektlegge den enkelte elevs behov i læringsprosessen trenger likevel ikke gå ut over de kollektive læringsprosessene. Samarbeid og gruppedynamikk er også en del av arbeidet med personlig læring. Elever utvikler sitt læringspotensial gjennom både individuelle og kollektive læringsaktiviteter. Å treffe hver enkelt elev i møte med fag er en forutsetning for gode samlæringsrelasjoner, og der er motivasjon en avgjørende faktor.

Personlig læring handler først og fremst om at alle elever er unike og må få muligheten til å utvikle seg og lære ut fra eget ståsted og behov. Dette uttrykkes også i overordnet del av læreplanverket, selv om skolen i mindre grad opplever at dette lar seg gjennomføre (Kunnskapsdepartementet, 2017).

14

8215035000_Sunde_Drømmelæreren.indd 14

11.10.2019 12:32

Om boken

Å personliggjøre i praksis Del 3 av boken viser eksempler på hvordan lærere kan jobbe med strategier for å fremme sine egenskaper som drømmelærer og personliggjøre elevenes opplæring i praksis. For elevene er det eksempler på strategier som kan hjelpe dem med å bygge relasjoner til lærer og medelever. Disse strategiene handler blant annet om hvem de er, hva de er opptatt av, og hvordan de ønsker å lære.

Det gis blant annet eksempler på hvordan man kan bruke personlig læring som relasjonsstrategier og dybdelæringsstrategier for den enkelte. Skal vi oppnå intensjonen om mer dybdelæring i skolen, må vi som utgangspunkt vite noe om hvordan hver enkelt elev lærer, og hva som motiverer dem til å lære. Først da kan det forventes at de blir selvregulerte og utvikler et ønske om å lære.

Kreativitet og motivasjon er viktige stikkord ved eksemplene i denne boken.

I opplæringssituasjoner må dette kobles opp mot læreplanarbeid og mål for opplæringen. Ulike modeller og strategier som vises i boken, kan brukes som de er fremstilt, men må i de fleste tilfeller tilpasses hver enkelt lærers klasserom og elever. Eksemplene viser blant annet hvordan lærere kan bruke strategier for å bygge relasjoner til elevene, for å lære dem å kjenne, holde seg oppdatert på deres interesser og lidenskaper, og ikke minst hvordan lærere kan se «hele eleven». Dette innebærer også å se elevene utenfor skolen som arena, gjennom deres interesser og arenaer som sosiale medier. Det er viktig å presisere at eksemplene i boken ikke viser en fasit eller en «riktig» måte å tilrettelegge undervisning på.

Bruk gjerne eksemplene til inspirasjon eller videreutvikle dem slik at de blir tilpasset din undervisning. Eksemp­lene kan brukes av lærere på alle årstrinn i opplæringen og i voksenopplæringen.

Flere av eksemplene tar utgangspunkt i elevenes behov. Hva sier elevene selv, og hvordan kan vi få informasjon om elevenes egen forståelse av sin læring?

Boken gir oppgaver og refleksjonsspørsmål til lærer underveis.

Hvilke egenskaper har drømmelæreren som «treffer» et mangfold av elever, og hvordan kan lærere øve på og inspirere elevene på måter som gjør læring relevant og meningsfullt? Denne boken prøver å se på hvilke egenskaper og kvaliteter drømmelæreren har som klarer å skape et klasserom for læring i trygge og tillitsfulle omgivelser.

Alle lærere kan bli drømmelærere, ved å øve på de gode lærernes egenskaper og motivere elevene gjennom å kjenne hver enkelt elevs behov og handle deretter. Boken har som mål å gi inspirasjon til lærernes undervisningspraksis, og den gir konkrete tips til hvordan lærerne kan utvikle sider vi vet stimulerer elevene til mestring. Jeg tror oppriktig at først når gode relasjoner er etablert i

15

8215035000_Sunde_Drømmelæreren.indd 15

11.10.2019 12:32

Om boken

møte med motiverte elever som blir sett, kan det legges til rette for reell dybdelæring (Utdanningsdirektoratet, 2018a).

Boken har tre deler som henger tett sammen: • identifisering av drømmelærerens egenskaper som motiverer elevene til mestring og læring • beskrivelse av hvordan drømmelæreren gjennom strategier og metoder for personlig læring kan bruke sine egenskaper i møte med den enkelte elev • praktiske eksempler og strategier for relasjonsbygging og dybdelæring i klasserommet

8215035000_Sunde_Drømmelæreren.indd 16

11.10.2019 12:32

Hvilke egenskaper og karakteristikker er viktige for å lykkes i klasserommet?

Elever ønsker å bli sett og forstått av lærere som liker dem. Alle elever ønsker å lære, men det må oppleves som relevant for livene deres. Gjennom personlig læring kan lærere i dagens skole knytte læring til hver enkelt elevs interesser. Teoretiske perspektiver og konkrete eksempler gir inspirasjon til hvordan du kan utvikle deg som drømmelærer og motivere den enkelte elev.

Drømmelæreren

Hvorfor blir noen lærere elsket av elever og sett på som drømmelærere?

Målgruppen for boken er studenter i lærerutdanning, lærere og andre som jobber med tilrettelegging for elevers læring i skolen.

ISBN 978-82-15-03500-0

Drømmelæreren.indd Alle sider

Dag Johannes Sunde

Dag Johannes Sunde jobber som spesialrådgiver i Oslo rådhus i Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap. Han har tidligere jobbet som seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet med vurdering og læreplanutvikling, og har de seneste årene jobbet med fagfornyelsen av Kunnskapsløftet. Sunde er musikkviter og har jobbet som lærer i ungdomsskolen. I 2017 gav han ut boken Fra læreplan til klasserom. Kreativt arbeid med kompetanse og vurdering for læring i fag.

16.10.2019 13:39