Improvisasjon i klasserommet by Universitetsforlaget

For kurs i Improvisasjon i klasserommet: gnistrende.net og jorgenmoltubak.no

ISBN: 978-8-21-503515-4

788215

035154

Improvisasjon omslag.indd Alle sider

Jørgen Moltubak

Improvisasjon i klasserommet Frigjør superkraften

Jørgen Moltubak

Jørgen Moltubak (f. 1972) jobber som lærer i videregående. Han holder også kurs for skoler og lærerstudenter innenfor områdene skoleutvikling og klasseledelse og spiller i flere improteatergrupper. Moltubak har tidligere utgitt bøkene Gnistrende undervisning (2015), Gnistrende samarbeid (2016) og Fortellemagi (2017).

Improvisasjon i klasserommet

Improvisasjon i klasserommet. Frigjør superkraften er en innføringsbok i improvisasjonskompetanse for lærere og lærerstudenter. Boken presenterer ulike perspektiver på improvisasjonsbegrepet, med vekt på impulser fra improvisert teater. Gjennom teori og øvelser viser Moltubak hvordan læreren kan utvikle et improviserende tankesett og handlingsmønster. Slik blir læreren bedre rustet til å håndtere komplekse og uforutsigbare undervisningssituasjoner. Forfatteren viser også hvordan øvelser fra teaterimprovisasjon kan brukes som verktøy for å bygge selvtillit og lærevilje i den enkelte elev og kan skape et trygt og inkluderende klassemiljø.

11.02.2020 09:10

Improvisasjon i klasserommet

9788215035154_Moltubak_Improvisasjon i klasserommet 300120.indd 1

30.01.2020 11:34

9788215035154_Moltubak_Improvisasjon i klasserommet 300120.indd 2

30.01.2020 11:34

JĂ¸rgen Moltubak

Improvisasjon i klasserommet FrigjĂ¸r superkraften

Universitetsforlaget

9788215035154_Moltubak_Improvisasjon i klasserommet 300120.indd 3

30.01.2020 11:34

© Universitetsforlaget 2020 ISBN 978-82-15-03515-4 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond Bildet side 23: © NBA.com Bildet side 85: © Frederik Tellerup www.universitetsforlaget.no Omslag: Ellen Lorenzen Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Minion 11,5/14,5 Papir: 100 g Amber Graphic 1,25

9788215035154_Moltubak_Improvisasjon i klasserommet 300120.indd 4

30.01.2020 11:34

[…] dreams of a day impro theatre classes become a required dicipline in every school. «Can you ima gine what society would look like if everyone had had impro classes in school? More so, it seems to be the ‘natural’ destination of Keith’s work – that’s where it originated.» (Dudeck, 2013, s. 194)

9788215035154_Moltubak_Improvisasjon i klasserommet 300120.indd 5

30.01.2020 11:34

9788215035154_Moltubak_Improvisasjon i klasserommet 300120.indd 6

30.01.2020 11:34

INNHOLD

Forord – ta sjansen! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Takk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

KAPITTEL 1 Improvisasjon i klasserommet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Hva er målet med boken, og hvem er den for? . . . . . . . . . . . . 17 Hva lærer du når du lærer improvisasjon? . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Improvisasjonslæring som livsprosjekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Endre skolesystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Bokens disposisjon – lære og lære bort . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

KAPITTEL 2 Hva er improvisasjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Begrepet improvisasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Improvisert teater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Hva er anvendt improvisasjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Hva er prinsippene i improvisasjonskompetanse? . . . . . . . . . 44 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60

KAPITTEL 3 Improvisasjonskompetanse i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Hva er improvisasjonskompetanse? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65

9788215035154_Moltubak_Improvisasjon i klasserommet 300120.indd 7

30.01.2020 11:34

I N N H O L D

Kultur og klima . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Undervisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Det er allerede der . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Å jobbe med improvisasjon som prinsipp . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Planlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Læremål, planlegging, vurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Frigjøre superkraften . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74

KAPITTEL 4 Hvordan lære improvisasjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Fokus på deg selv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Indre harmoni . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Fokus på elevene: Det er ikke uro, alt som beveger seg . . . . . . 78 Fokus på samspillet: aktiv lytting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Lære å lese kroppens språk: status . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91

KAPITTEL 5 Hvordan undervise i improvisasjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Forutsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Å planlegge og å gjennomføre en improvisasjonstime . . . . . . 100 Tidsplanlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Scenearbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Humor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Fagspesifikt innhold i opplæringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Opplegg for spesielle formål: presentasjonsteknikk . . . . . . . . 122 Spesielle hensyn å ta når du underviser lærere – læringsprosessen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Øve til timen – eller ta det på sparket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133

9788215035154_Moltubak_Improvisasjon i klasserommet 300120.indd 8

30.01.2020 11:34

I N N H O L D 9

KAPITTEL 6 Å bli en improvisatør – læreren som superhelt . . . . . . . . . . . . . 135 Hvordan «booste» læringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Det er ikke improvisasjon bare fordi det ikke er planlagt . . . . 140 Det store bildet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Hvor skal vi begynne? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Frigjøre superkraften – læreren som superhelt . . . . . . . . . . . . 143

Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Anbefalt litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150

9788215035154_Moltubak_Improvisasjon i klasserommet 300120.indd 9

30.01.2020 11:34

9788215035154_Moltubak_Improvisasjon i klasserommet 300120.indd 10

30.01.2020 11:34

F O R O R D – TA S J A N S E N !

En vanlig skoledag består av utallige små og store situasjoner. Noen av dem framstår som kjente, ting går sin vante gang, de er forutsigbare og rutinepregede, og minutter og timer passerer uten at vi egentlig reflekterer noe over dem. Det er situasjoner som er ordinære. Så inntreffer det øyeblikk som skiller seg fra dette, de er ekstraordinære. Uforutsette og overraskende hendelser inntreffer og kaster oss ut av det vante. Disse ekstraordinære situasjonene vekker reaksjoner i oss, vi blir årvåkne og oppmerksomme. Kanskje blir vi overrasket over våre egne reaksjoner og handlingsmønstre i disse situasjonene. En situasjon som faller meg inn idet jeg begynner å skrive på denne boken, fant sted da jeg selv gikk på ungdomsskolen. Jeg husker mye av ungdomsskoletiden min som preget av forutsigbarhet, rutiner og kjedsomhet, innenfor rammen av det man enkelt kaller uro. Klasseforstanderen, Jon, brukte mye av energien sin på å skrive anmerkninger og å mane til ro og arbeidslyst. En dag sa han bestemt til en urolig elev på bakerste rad: «Roy, sett deg forrest.» Roy bare gliste og sa nei. Jon gjentok beskjeden to ganger, men eleven nektet fremdeles å etterkomme beskjeden. I det øyeblikket tok læreren en beslutning. Han begynte å gå med rolige, men bestemte skritt bakover i klasserommet. Alle kunne se at noe var i ferd med å skje som brøt den vante rutinen. Bakerst i klasserommet tok Jon Aas bestemt tak i pulten, løftet den opp, snudde seg og gikk framover i klasserommet, hvor han plasserte pulten. Så snudde han seg igjen og gikk med bestemte skritt bakover i rommet. Som om Roy skjønte hva som skulle skje, holdt han seg fast i stolen, med begge hendene under setet. Læreren nølte ikke. Da han kom bak i klasserommet igjen, tok han grep under stolen og løftet både stolen og gutten rett opp, og bar ham framover i klasserommet. Det uvante og ekstraordinære i situasjonen, å se en lærer bære en stol med en langstrakt ungdomsskoleelev

9788215035154_Moltubak_Improvisasjon i klasserommet 300120.indd 11

30.01.2020 11:34

1 2 Fo r o r d – ta s j an s e n !

gjennom et klasserom, gjorde noe med oppmerksomheten, og jeg husker at både lærer og elev gliste bredt de sekundene det varte, før Roy ble plassert der læreren ville ha ham: forrest i klasserommet. Jeg husker det som et øyeblikk der alles oppmerksomhet var rettet mot ett punkt, og fascinasjonen for det grensesprengende, og når jeg i skoledebatter hører snakk om at lærerne skal «løfte den enkelte elev», er det bildet av Jon Aas som bærer Roy gjennom klasserommet og skaper et uforglemmelig øyeblikk, jeg ser for meg. Vi kan godt kalle lærerens handling i denne situasjonen for im provisasjon. Han reagerte på en situasjon i klasserommet og handlet ut fra det han så som en mulighet i situasjonen der og da. Gjennom den viste han både styrke (klasseledelsesautoritet) og evne til å endre energien i rommet. Fra en atmosfære av uro og frustrasjon ble rommet preget av glimt i øyet og felles oppmerksomhet. Øyeblikket var åpenbart ikke planlagt eller forutsett, det var beslutninger og reaksjoner som skjedde der og da, i øyeblikket. Hvis vi begynner å telle opp hvor mange situasjoner som er ordinære, og hvor mange som er ekstraordinære i løpet av en skoledag, kan vi fort se at sistnevnte fyller en stor del av tiden. Ord som blir sagt, blikk som blir utvekslet, hendelser som inntreffer, som ingen kan vite om på forhånd, men som man må reagere på i øyeblikket. Å improvisere handler om å reagere på det som møter oss, det vi ikke vet hva er, det som dukker opp, på forutsetninger som brått forandrer seg. Det å møte det ukjente er uløselig knyttet til frykt. Det ukjente kan være å begynne å jobbe som lærer, det kan være å begynne å undervise i et nytt fag eller på et nytt klassetrinn. Det kan være faglig usikkerhet som gjør at man frykter vanskelige spørsmål fra elevene, eller man frykter en vurdering av seg selv som lærer fra skolens ledelse eller elevenes foreldre. Når man bygger improvisasjonskompetanse, er en viktig del å håndtere frykt. Alle mennesker kan kjenne på frykt i ulik grad og i ulike situa sjoner. Det kan dreie seg om å bli bedt om å «si noen ord» på et foreldremøte eller personalmøte. Ja, selv setningen «la oss ta en presentasjonsrunde» kan trigge fryktreaksjoner som gjør at man bare blir sittende og tenke på hva man selv skal si, og ikke får med seg noe

9788215035154_Moltubak_Improvisasjon i klasserommet 300120.indd 12

30.01.2020 11:34

F o r o r d – ta s j an s e n ! 1 3

av de andre personenes presentasjoner. Fryktspektret fra lett uro til panikk er noe vi hele tiden er opptatt av når vi jobber med improvisasjonskompetanse, og spesielt måten vi opplever og fortolker impulser og reflekser på. Det å tre ut av tryggheten og inn i det ukjente er viktig for læring, skal vi lære noe, må vi våge å være i det vi ikke kan. I dette bildet er risikovurdering sentralt. Vi ønsker ikke å miste ansikt, dumme oss ut eller påføre oss nederlag. Improvisasjon foregår på mange arenaer, ikke minst innenfor ulike kunstretninger, som for eksempel jazz. Inspirasjonskilden til denne boken er improvisert teater. En av improvisasjonsteatrets grunnleggere, britiske Keith Johnstone, er veldig opptatt av å trene utøverne i frykthåndtering og risikovurdering. Han skriver i boken Impro for storytellers om å foreta risikovurdering gjennom et bilde: å hoppe ut i et basseng. Han gir eksempel på skuespillere som tok for stor risiko, for eksempel ved å akseptere et forslag fra publikum om å imitere en person de aldri hadde hørt om: «Where’s the risk when the chance of failure is one hundred per cent! You might as well dive into an empty pool screaming, ‘How’s this for a riiiiissskkkk?’ SPLAT!» (Johnstone, 1999, s. 68). Å ta risiko handler ikke om gjøre noe som har 100 prosent sannsynlighet for å mislykkes. En innføringsbok i improvisasjonskompetanse må ha frykt, mot og risikovurdering som tre av sine klareste røde tråder, fordi improvisasjon i stor grad handler om å møte og håndtere det uvisse, det uforutsette og det ukjente. Vi vurderer risiko i alt vi gjør. Du tar en risiko når du begynner å lese en bok. Du aner ikke hva som vil stå i neste setning, men likevel begynner du på den. Setning for setning møter du forfatterens intensjoner med dine egne tanker, følelser og erfaringer. Den risikoen vi tar når vi leser bøker (eller betrakter kunst, ser film eller tv for den del), er at vi utsetter oss for forandring. Vi kan oppleve oss selv og verden på en annen måte etter at vi har lest boken, vi vil være endret. Den endringen jeg ønsker å oppnå med denne boken, er at lærere og lærerstudenter skal få et mer improviserende tankesett, og at improvisasjonskompetanse blir en viktig komponent i alle klasserom. Improvisasjon handler blant annet om å møte det ukjente og la seg påvirke, gjøre endringer ut fra det som situasjonen krever, ikke ut fra

9788215035154_Moltubak_Improvisasjon i klasserommet 300120.indd 13

30.01.2020 11:34

1 4 Fo r o r d – ta s j an s e n !

det man hadde tenkt ut i forkant av situasjonen. Ikke ulikt slik man utvikler tankene sine når man leser en bok – det er en dialog mellom leser og forfatter, setning for setning, og du vet ikke hva som møter deg på neste side. Å begynne å lese en bok er kanskje ikke den største risikoen man tar, sammenlignet med mye annet. Men det kan føles risikabelt å åpne seg og se at de perspektivene man har hatt med seg, ikke er tilstrekkelige, eller at de begrepene man er vant til å bruke, kan ha en annen betydning enn man er vant til. Dette er en bok for lærere og lærerstudenter som vil utvikle seg som profesjonsutøvere, og få flere redskaper til å bygge et godt sosialt og faglig klassemiljø. For å få til denne utviklingen må man være villig til å åpne seg for en slik grunnleggende endring. Et begrepspar som vil få en annen betydning i denne boken, enn den man vanligvis er vant til å bruke, er «planlegging» og «improvisasjon». Alle som utdanner seg til å bli lærere, får mye trening i planlegging. Det er en viktig del av utdanningen å utarbeide detaljerte planer for timene, der man både gjør rede for ulike pedagogiske metoder og hvor lang tid man har tenkt å bruke på hver av dem. Planlegging har også vært sterkt knyttet til både individuell og kollektiv yrkesstolthet. Hvor god du er til å planlegge undervisning, og hvor mye tid du bruker på det, sier gjerne noe om hvor god lærer du er. Ordet «improvisasjon» på sin side er imidlertid belastet med noen tunge, negative konnotasjoner. Man sier gjerne at man ble «nødt til» å improvisere for å redde i land noe som ikke har vært planlagt godt nok. At improvisasjonen inntraff som en nødløsning, som noe man helst skulle unngått. I denne boken er tilnærmingen at improvisasjon, eller improvisasjonskompetanse, er en like viktig ferdighet å ha som kapasiteten til å planlegge – ja, kanskje er den til og med viktigere. Det er i tillegg et viktig poeng at improvisasjonskompetanse, evnen til å håndtere komplekse og uforutsigbare situasjoner, er noe man kan lære. Man bygger seg opp et repertoar av teknikker, en verktøykasse, som gjennom praksis blir mer og mer omfattende, slik at man har redskaper for å håndtere mer og mer komplekse situasjoner. Konsekvensen av at man i skoletradisjonen har vektlagt planlegging som kompetanse, er at mange nyutdannede lærere blir overras-

9788215035154_Moltubak_Improvisasjon i klasserommet 300120.indd 14

30.01.2020 11:34

Ta k k 1 5

ket når de kommer ut i praksis, eller ut i sin første jobb. Brått oppdager de at planene de hadde lagt for timen, ikke lot seg gjennomføre. Noe skjedde som gjorde at de måtte kaste om på forberedelsene. Overraskelsen blir dobbel når de oppdager at de erfarne lærerne nikker og smiler megetsigende når de forteller om hendelsen. At det snarere er normalen enn unntaket at uforutsette hendelser inntreffer, er det ingen som har fortalt dem. Erfarne lærere har gjennom sin praksis tilegnet seg mye improvisasjonskompetanse, ofte det man kaller «taus kunnskap», og et av målene med denne boken er å artikulere denne kunnskapen. Jeg vil formidle perspektiver, fagkunnskap og øvelser som setter denne kompetansebyggingen i system. Møtet med en ny klasse, en ny skole eller et nytt fag er et møte med det ukjente, uvisse og uforutsigbare. Det å gå ut på gulvet, på et podium eller en scene foran en menneskemengde kan noen ganger føles like usikkert som å hoppe ut i et basseng der man ikke kjenner vanndybden. Gjennom trening i improvisasjon kan man lære å glede seg mer enn man gruer seg til å møte det ukjente.

TA K K Gjennom skoleårene 2017–2018 og 2018–2019, og som en del av arbeidet med denne boken, har jeg gjennomført mange workshops for lærere – takk til dem som har deltatt og bidratt med entusiasme og feedback. • Takk til mine medspillere i Impro Baluu, Nabolaget Impro, MoJo, How I Met Sara, Blabber, Sunday Improv Chill og resten av de entusiastiske folkene i impromiljøene i Oslo. • Jeg er også en stor takk skyldig til kurslederne som åpnet dørene inn til improvisasjonens verden for meg, Tony Totino, Veslemøy Mørkrid og Mats Eldøen, og lærere som senere har hatt avgjørende innflytelse på min utvikling og læring: Jay Sukow og Mick Napier. • Takk til lærere og andre skolefolk over hele verden som jeg har blitt kjent med gjennom Applied Improv Network. Det å vite at

9788215035154_Moltubak_Improvisasjon i klasserommet 300120.indd 15

30.01.2020 11:34

1 6 Fo r o r d – ta s j an s e n !

man er del av en internasjonal bevegelse med mål om å endre skolesystemet globalt, har gitt både frimodighet og energi i arbeidet med denne boken. Kunnskapen i denne boken er hentet fra mange kilder, som jeg har tatt imot og tatt til meg fra en lang rekke improvisasjonslærere – og bøker. Siden tilfeldighetene førte meg til å se en improvisert teater forestilling for første gang, har jeg deltatt på en rekke kurs og work shops innenfor flere ulike tradisjoner og retninger i inn- og utland. De øvelsene jeg har gjengitt, finnes i mange forskjellige varianter. Jeg har derfor ikke oppgitt de ulike øvelsenes opprinnelse, fordi det ville være en umulig oppgave. Som improvisasjonslærer er man hele tiden i utvikling, man kombinerer kjente øvelser på nye måter og skaper nye øvelser. Den som er på jakt etter nye øvelser, er bare et Google-søk unna øvelser nok til et helt liv med improvisasjon. I kapittel 3 beskriver jeg også det teoretiske og forskningsmessige grunnlaget for boken og redegjør for hva som danner bakgrunnen for begrepet improvisasjonskompetanse. Boken er skrevet ut fra prinsippet om at ideer og kunnskap vokser når de deles, og dette er min måte å bringe videre alt jeg har lært på. Jeg oppfordrer leseren til å gjøre det samme, lær, tilpass, bring videre, enten det er til elever, kolleger eller andre mennesker man møter. Oslo, januar 2020 Jørgen Moltubak

9788215035154_Moltubak_Improvisasjon i klasserommet 300120.indd 16

30.01.2020 11:34

IMPROVISASJON I KLASSEROMMET

H VA E R M Å L E T M E D B O K E N , O G H V E M E R D E N F O R ? Målet med denne boken er å gi en innføring i improvisasjonskompetanse, og at du som leser den, skal ha utbytte av den på to plan. På ett nivå handler improvisasjonslæring om å utvikle seg som menneske og profesjonsutøver. På et annet nivå handler det om å lære redskaper, øvelser og strategier for å møte et mangfold av elever, klasser og situasjoner på en god måte. Boken er skrevet for deg som akkurat har oppdaget improvisasjon, eller er i ferd med å gjøre det mens du leser dette. Jeg ønsker også at lærere som allerede er kjent med improvisasjon, kan bruke boken som et rammeverk når de underviser sine studenter eller kolleger. Mye improvisasjonskompetanse formidles muntlig, gjennom kurs og workshops, og mitt ønske er at den systematiske framstillingen i denne boken skal gjøre det lettere å etablere opplæringsopplegg som favner et stort antall lærere og lærerstudenter. Innholdet i denne boken kan brukes i arbeid med alle aldersgrupper, selv om gjennomføringen vil arte seg annerledes med en gruppe 6–7-åringer enn en gruppe 17–18-åringer, på samme måte som all annen undervisning. Denne introduksjonsboken går ikke inn på arbeid med elever som trenger spesialpedagogisk kompetanse, men det finnes både forskning og praksiserfaringer på bruk av improvisasjonsøvelser i arbeid med barn innenfor denne gruppen også.1 1 Se anbefalt litteratur.

9788215035154_Moltubak_Improvisasjon i klasserommet 300120.indd 17

30.01.2020 11:34

1 8 KA P I TTEL 1 I mp r o v i s a s jon i k l a s s e ro m m e t

Når man skriver og snakker om kompetanseheving blant lærere, kommer man ikke utenom spørsmål om hva det vil si å være lærer. Med en parafrasering av eksistensialistisk filosofi kunne man si at lærer ikke er noe man er, men noe man blir. Å være lærer er å være i en kontinuerlig endringsprosess, der man må tilpasse seg ulike elever og samfunnsendringer. Å være lærer handler om å være åpen for endring og det å lære. Det er en dobbelthet som alltid kjennetegner læreryrket: Du er både en forvalter av fagkunnskap og et menneske med dine særegenheter, styrker og svakheter. Opplæring skjer i stor grad i møte mellom mennesker. Du er et forbilde og en rollemodell. Hvem du er, og hvordan du opptrer, påvirker måten du forvalter og formidler fagkunnskapen på. Disse to sidene av det å være lærer kan ikke skilles fra hverandre, de er som to sider av den samme mynten. En utdannelse gir deg faglig tyngde, men hvordan utvikler man seg som menneske? Hvordan lærer man den delen av lærerrollen som handler om å bli en god rollemodell og en tillitvekkende person? Dels lærer man det gjennom den grunnleggende sosialiseringen alle går gjennom, dels gjennom den danningskomponenten som ligger i ulike fagutdanninger. Men å konkludere med at man noen gang er «ferdig dannet» som lærer, blir for snevert. Det å utvikle seg som lærer går hånd i hånd med å utvikle seg som menneske, det er et element av selvutvikling med, og det er et livslangt prosjekt. Noen søker innsikt til personlig vekst gjennom religioner eller filosofi. Noen søker andre former for selvrealisering gjennom kunst, kultur eller opplevelser i naturen. Improvisasjon som tankesett og væremåte kan plasseres inn i dette bildet. Improvisasjon representerer en mulighet for selvutvikling som ikke er selvsentrert, den handler ikke om at du skal bli den beste versjonen av deg selv, eller bedre enn andre, men hjelper en til å bli et bedre menneske – for andre. I et miljø av mennesker, enten det er elever eller kolleger, som deler denne innstillingen, vil man kunne skape en kultur for empati, trivsel og godt samarbeid.

9788215035154_Moltubak_Improvisasjon i klasserommet 300120.indd 18

30.01.2020 11:34

For kurs i Improvisasjon i klasserommet: gnistrende.net og jorgenmoltubak.no

ISBN: 978-8-21-503515-4

788215

035154

Improvisasjon omslag.indd Alle sider

Jørgen Moltubak

Improvisasjon i klasserommet Frigjør superkraften

Jørgen Moltubak

Improvisasjon i klasserommet

11.02.2020 09:10