Forord

Til tross for at det allerede eksisterer en rekke fagbøker om lek, opplever bidragsyterne behovet for å studere den frie leken spesielt. Hvordan kan den forstås, rekonstrueres og ivaretas? Med utgangspunkt i ulike teoretiske innganger og faglige ståsteder diskuterer bidragsyterne «den frie leken» både som begrep og ut fra dens posisjon i dagens samfunn.

I boka framheves primært lekens fenomenologiske sider, og dermed leken som fenomen. Leken er, ifølge Friedrich Schillers forestilling, det mest menneskelige av alle aktiviteter og kan ses på som en form for kunstnerisk aktivitet. Hans-Georg Gadamer knytter tilsvarende lek til opplevelse av kunst som en grunnleggende hermeneutisk tilnærming til verden. Leken som kreativ kraft knyttes dermed ikke bare til barnet, men også til voksne og deres behov for og evne til nyskaping gjennom lekne tilnærminger til omverdenen.

Bidragsyterne revitaliserer begrepene orden og kaos med utgangspunkt i Torben Hangaard Rasmussens klassiker fra 1992, Orden og kaos. Elementære grunnkrefter i lek. Både orden og kaos har sin plass i leken. I leken er både system og orden, men også forvirringen, voldsomheten og risikoen, viktige og lystbetonte elementer. En utfordring for barnehageansatte kan være å møte og å forstå lekens kaotiske sider. Det er lett å overse kaos som ledd i barns kreativitet, et kaos som gjerne oppstår innenfor et system, og bryter og slipper opp den eksisterende ordenen. Slik kan vi forstå orden og kaos som dynamiske og gjensidige poler. Orden og kaos, og alle de glidende overgangene mellom disse som leken spenner mellom, gjør at leken kan utfordre, være skapende og lite begrensende. Når begrensningene er færre, åpnes det opp for en frihet til å utforske.

12 Forord

Barns psykiske helse og livsmestring er framhevet i den reviderte rammeplanen for barnehagen. I denne sammenheng er leken blant de viktigste kilder til barnets fysiske så vel som psykiske helse og livsmestring. Lekens egenart og funksjon kan ha en uforklarlig virkning på mennesket, noe Schiller omtaler som en tilstand. En slik tilstand rommer muligheter for utvikling, både sosialt, kognitivt og estetisk. Lekens grunnstemning er menneskelig, men hvordan er vilkårene for den frie leken?

Antologien er en hyllest til den frie leken forstått som barns væren-i-verden og som måter å erfare og forstå verden på. Det argumenteres for lekens egenverdi og lekens kilde til livsmestring, mening og helse.

Takk til dosent emerita Sonja Kibsgaard for hennes engasjement for lek og hennes lekne væremåte som har vært av inspirasjon til denne antologien.

God lesing,

Cecilie Dyrkorn Fodstad, Vibeke Glaser og Morten Sæther