Om denne boka

14 INTRODUKSJON

Boka er en fagfellevurdert vitenskapelig antologi skrevet av etablerte forskere. Med et analytisk blikk diskuterer bidragsyterne forskjellige metodologiske utgangspunkt for forskning. Det finnes mange bøker om forskningsmetoder, men vi har savnet en oppdatert bok som gir en samlet presentasjon og kritisk diskusjon av de mest sentrale metodene og de viktigste posisjonene i forskningsfeltet klasseromsforskning. Vi har derfor utfordret erfarne klasseroms- og utdanningsforskere til å drøfte hvordan ulike forskningsdesign, datainnsamlingsmetoder og analysemåter kan brukes for å belyse hva som skjer i klasserom, skoler og barnehager, ved å benytte eksempler og empiri fra nyere forskning. Alle bidragsyterne har doktorgrad, og i boka presenterer og diskuterer de forsknings- og analysemetoder de selv har brukt i eget forskningsarbeid. Bidragene i boken går inn i metodologiske problemstillinger forskeren møter i forskningsprosessen og diskuterer kritisk teorier og tidligere forskning på feltet.

Hele forskningsprosessen er tema. Hver av bokas tre hoveddeler tar for seg en av de tre hovedfasene i forskningsprosessen: (1) utforming av forskningsdesign, (2) innsamlingsmetoder og datakilder og (3) analyse av data. Kunnskap og kritisk bevissthet om forskningsdesign er avgjørende før man som forsker tar avgjørelser om hvilken metode eller hvilke metoder som er egnet til innsamling og analyse av data.

Bokas første del retter seg mot selve forskningsdesignet. I kapittel 1 diskuterer Marte Blikstad-Balas og Cecilie Pedersen Dalland betydningen av å utforme et klart og gjennomtenkt forskningsdesign. De fremhever at et godt forskningsdesign er helt essensielt for å kunne formulere en tydelig problemstilling og fruktbare forskningsspørsmål. I kapittelet viser de at et godt og gjennomtenkt forskningsdesign inneholder en praktisk plan knyttet til hva som skal gjennomføres når, tentativ problemstilling, eventuelle forskningsspørsmål, oversikt over relevant litteratur og forskning på feltet, beskrivelser av valg av teori, innsamlings- og analysemetode samt refleksjoner rundt hva man vil oppnå med forskningen. Blikstad-Balas og Dalland diskuterer hva som kjennetegner gode problemstillinger, og hvordan problemstillingen gir retning for hvilken tidligere forskning det er relevant å bygge på, hvilket teoretisk grunnlag forskningen skal ta utgangspunkt i, samt hvilken metode eller metoder som er egnet for å besvare problemstillingen.

I kapittel 2 diskuterer Lisbeth M. Brevik og Nora Elise Hesby Mathé hvordan og når mixed methods kan være en fruktbar metode, og hvilke forskningsspørsmål mixed methods egner seg til å besvare. Brevik og Mathé redegjør for hva som er forskjellen mellom det som kalles triangulering av metoder, og mixed methods, og de beskriver

INTRODUKSJON

hva som kjennetegner studier som benytter mixed methods. Videre utforskes utfordringer og fordeler ved bruk av mixed methods og ulike forskningsdesign som kan benyttes i mixed methods. Gjennom hele kapitlet drøfter Brevik og Mathé eksempler fra egen forskning.

Emilia Andersson-Bakken og Cecilie Pedersen Dalland utforsker i kapittel 3 gjenbruk av andres kvalitative data og ulike kritiske momenter forskeren må ta stilling til: Hvordan passer datamaterialet til problemstillingen? Er tilgangen til informasjon om selve konteksten rundt den opprinnelige datainnsamlingen tilstrekkelig? Hvordan sikre at informantene er ivaretatt når man gjenbruker andres kvalitative data? Forskningsfunn ved gjenbruk av videodata fra forskningsprosjektet PISA+ utgjør empirien for kapitlet.

Bokas andre hoveddel dreier seg om innsamlingsmetoder og datakilder. Metoden forskeren velger, avhenger av hva som skal undersøkes. Hvis man ønsker å se på hvordan lærere arbeider i klasserommet, er observasjon eller videoobservasjon egnede metoder. Ønsker man derimot å vite noe om hvordan elever og lærere tenker om undervisning og skole, er intervju eller videostimulert intervju et godt verktøy. Intervensjoner er også vanlig. Denne metoden egner seg godt for å iverksette noe nytt i praksis, som å teste ut en ny undervisningsmetode eller bruken av ulike artefakter, som nettbrett og PC. Innholdsanalyse kan blant annet benyttes for å studere læreplaner, lærebøker eller elevtekster. Vil man studere hvordan elevene arbeider, kanskje mer spesifikt hvordan de reviderer tekst, kan man bruke skjermopptak som metode for å se hvilke endringer elevene gjør i sin skriveprosess. Ønsker man å nå ut bredt og få et inntrykk av hva mange lærere eller elever mener om et fenomen, er spørreskjema en velegnet metode. Alle disse innsamlingsmetodene blir diskutert i bokas del to.

Sigrun Wessel Svenkerud skriver om intervju som metode i kapittel 4. Svenkerud reflekterer over når det er hensiktsmessig å benytte kvalitativt intervju, og hvilke problemstillinger forskeren kan besvare ved å bruke intervju som metode. Videre diskuterer hun fordeler og ulemper ved bruk av intervju som metode i klasseromsforskning og forskningsetiske problemstillinger knyttet til intervju av elever. Svenkerud demonstrerer hvordan intervjuguiden er knyttet til det teoretiske grunnlaget for undersøkelsen, og hun viser hvordan intervjuguiden kan utformes slik at man får svar på det man ønsker å få svar på. Hun diskuterer også valg man må foreta når det gjelder utvalg av informanter, tid og sted, samt hvordan de innhentete dataene kan tolkes og analyseres.

Tuva Bjørkvold tar i kapittel 5 for seg videostimulert intervju. Videostimulert intervju skiller seg fra vanlig intervju ved at informanter og intervjuer sammen ser på et utvalgt videoklipp under selve intervjuet. Bjørkvold fremhever at videostimulert

15

16 INTRODUKSJON

intervju egner seg godt når man ønsker å få frem informantenes tanker om spesifikke situasjoner eller hendelser, fordi disse situasjonene og hendelsene blir sett på via en skjerm og diskutert under intervjuet. Videre reflekterer Bjørkvold over hvordan videostimulert intervju kan brukes i klasseromsforskning. Hun drøfter fordeler og ulemper ved å bruke denne metoden, hvordan man som forsker kan gå frem for å velge relevante videoklipp til selve intervjuet, og hvordan man kan gjennomføre videostimulert intervju, blant annet i et forskningsprosjekt om elevers faglige skriving på barnetrinnet.

Cecilie Pedersen Dalland, Elisabeth Bjørnestad og Emilia Andersson-Bakken skriver i kapittel 6 om observasjon som metode i barnehage- og klasseromsforskning. De gjør rede for sentrale momenter man må reflektere over og ta hensyn til før, under og etter gjennomføring av observasjoner. Videre diskuterer de begrepet forforståelse og sentrale forskningsetiske spørsmål i relasjon til observasjonsstudier. Til slutt diskuterer Dalland, Bjørnestad og Andersson-Bakken to ulike observasjonsstudier. Disse to eksempelstudiene viser forskjellige måter å gjennomføre observasjoner på og hva forskerne måtte ta hensyn til i forskningsprosessen. Mens den ene studien er en mer kvalitativ observasjonsstudie fra norske klasserom, er den andre en mer kvantitativ observasjonsstudie fra norske barnehager.

Marte Blikstad-Balas og Kirsti Klette tar for seg bruk av video i klasseromsforskning i kapittel 7. De redegjør for ulike studier der forskerne har tatt videopptak fra klasserom, og de benytter eksempler fra egen gjennomføring av den store videostudien Linking Instruction and Student Achievement (LISA) for å diskutere bruken av videoobservasjon som forskningsmetode. Blikstad-Balas og Klette tydeliggjør hvilke forskningsspørsmål som kan besvares ved å benytte videoopptak, de drøfter fordeler og ulemper ved bruk av videoopptak i klasseromsforskning, og de diskuterer hva det er viktig å tenke over ved innsamling av videodata. Videre reflekterer de over hvordan bruken av samme videopptak kan benyttes for å besvare ulike problemstillinger og forskningsspørsmål.

Tove Stjern Frønes og Andreas Pettersen reflekterer i kapittel 8 over hvordan spørreundersøkelse kan brukes som forskningsmetode i utdanningsforskning. De diskuterer utvikling av spørreskjema, ulike typer spørsmål som kan stilles i et spørreskjema, utprøving av spørreskjemaer og framgangsmåter for utvalg av informanter. Frønes og Pettersen diskuterer også hvordan man både kan analysere og tolke dataene fra spørreskjemaene. De tar også opp etiske vurderinger man må reflektere over når man benytter spørreundersøkelser som metode.

Anne Kristine Øgreid tar for seg bruken av intervensjoner innenfor kvalitativ forskning i kapittel 9. Øgreids case er en intervensjonsstudie der hun prøvde ut en

INTRODUKSJON

spesifikk tekstutviklingsmetode for å støtte ungdomsskoleelever under fagskriving i samfunnsfag. Hun reflekterer over hvordan denne intervensjonen kunne inngått i fire ulike forskningsdesign: aksjonsforskning, aksjonslæring, pedagogisk designforskning og Learning Study, som alle er utbredte innen klasseromsforskning. Øgreid diskuterer formålet, den ytre aktiviteten, forholdet mellom forsker og lærer og læringsutbytte til elevene innenfor hvert av de fire forskningsdesignene med utgangspunkt i metodologiske spørsmål.

Ingrid Rodrick Beiler, Lisbeth M. Brevik og Torgeir Christiansen tar for seg skjermopptak som datainnsamlingsmetode i klasserommet i kapittel 10. Å gjøre opptak av skjermen på PCer eller nettbrett er en relativt ny metode innenfor klasseromsforskning. Beiler, Brevik og Christiansen understreker at skjermopptak som datainnsamlingsmetode egner seg godt når man vil observere hva elevene arbeider med, og hvordan elevene arbeider når de benytter nettbrett eller PC, fordi man kan følge alt elevene gjør på skjermen, fra hvordan de veksler mellom ulike sider, til hvordan de utvikler og redigerer tekster. Beiler, Brevik og Christiansen reflekterer over egne erfaringer med metoden, med utgangspunkt i to egne forskningsprosjekter. De diskuterer metodologiske, praktiske og forskningsetiske hensyn man må ta hvis man skal benytte denne metoden, og de drøfter hvordan man kan samle inn og oppbevare data for å sikre informantenes personvern.

Den tredje og avsluttende delen av boka handler om analysemetoder. Analyser av dataene skjer ofte ved at man kategoriserer og koder materialet på ulike måter. I denne prosessen er det viktig å velge den måten å strukturere og analysere materialet på som er hensiktsmessig for å få frem det fenomenet man ønsker å belyse, og for å kunne besvare problemstillingen.

Kapittel 11 handler om analyse og kategorisering av videodata. Videoobservasjon som metode gir ofte et stort datamateriale, og da blir det viktig å ordne materialet på en måte som er både systematisk, transparent og etterprøvbar. Cecilie Pedersen Dalland og Silje Hølland drøfter ulike former for videodata, forskjellige forskningsprosjekter som har benyttet videodata, og fordelen ved å bruke videodata i forskning. Deretter diskuterer de fordeler og ulemper med videodata for å skape intersubjektiv enighet mellom forskerne, fordi man sammen kan observere samme hendelse. Dalland og Hølland drøfter også ulike former for kategorisering og reflekterer deretter over hvordan de selv har kodet og analysert videodata i forskningsprosjekter med videodata fra barnehage og skole.

Harald Eriksen og Ingvill Krogstad Svanes beskriver i kapittel 12 hvordan forskeren kan kategorisere og kode intervju- og observasjonsdata. Innledningsvis beskriver de

17

18 INTRODUKSJON

hva en kategori er, og hvorfor vi bør kategorisere. Videre redegjør Eriksen og Svanes for hva kategorisering kan hjelpe deg med, og de beskriver ulike typer kategorier. Deretter diskuteres kompleksiteten i det å kategorisere og hvordan du kan lage gode og solide kategorier for å undersøke det du ønsker å undersøke. De redegjør også for hvordan du kan operasjonalisere komplekse fenomener, og de viser sammenhengen mellom intervjuguide og kategorier. Eriksen og Svanes beskriver to ulike analyseprosesser og skildrer disse prosessene fra dataene blir innhentet, via hvordan de reduserte datamengden, og til de utarbeidet et kodeskjema.

Jonas Bakken og Emilia Andersson-Bakken reflekterer i kapittel 13 over hvordan de har brukt innholdsanalyse i ulike utdanningsvitenskapelige studier. De diskuterer hva innholdsanalyse er, ulike typer av innholdsanalyse og hvilke valg man kan ta i de ulike stegene i analyseprosessen. Bakken og Andersson-Bakken diskuterer flere ulike forskningsstudier som har brukt innholdsanalyse som metode, og hvordan ulike forskningstradisjoner utfører innholdsanalyse på ulike måter.

Anne Kristine Øgreid har fokus på hvordan elevtekster kan brukes som empirisk materiale i kvalitative studier, i kapittel 14. Innledningsvis diskuterer hun hva en elevtekst er, og reflekterer over bruken av elevtekstanalyse med utgangspunkt i flere større studier. Øgreid reflekterer videre over hva elevtekster kan gi av informasjon, samt strategier for å hvordan man kan velge ut elevtekster til empirisk materiale. Øgreid diskuterer også metodologiske utfordringer knyttet til å bruke elevtekster som datamateriale, hvordan hun selv har brukt elevtekster som datagrunnlag i to ulike forskningsprosjekter, og hva man må ta hensyn til i de ulike delene av analysen.