Makroøkonomi – kort og godt by Universitetsforlaget

ISBN 978-82-15-04785-0

Jon Reiersen

ved i omi konom n o k ø ø s s funn unn amf t. i sam s i n s i s d r. p o l i nue r a m an e tea H s . r e ø org er f sen ørøst-N r e i Re tiS l o. Jon rsitete et i Os t e e Univ iversit n U fra

MAKROØKONOMI – kort og godt

Makroøkonomi – kort og godt gir en konsis innføring i makroøkonomi og forklarer de viktigste modellene og teoriene i faget. Boka dekker pensum i makroøkonomi på de fleste høyskoler og universiteter, og den er bygget opp på samme måte som ulike lærebøker innen faget. Boka er egnet for alle studenter som tar makroøkonomikurs på bachelornivå, og er spesielt velegnet som repetisjonsbok i forbindelse med eksamensforberedelser. Makroøkonomi – kort og godt omhandler emner som «den norske modellen», realligningen, nasjonalregnskapet, samlet produksjon og etterspørsel, multiplikatorteori, finanspolitikk, åpen økonomi, arbeidsmarkedet, lønninger, priser og inflasjon. Pengemarkedet og valutamarkedet har fått egne kapitler. Bakerst i boka finner du nyttige vedlegg som norsk–engelsk/engelsk–norsk ordliste, en oversikt over sentrale ord og begreper, og en liste over ulike symboler. Boka inneholder også en rekke oppgaver. Løsningsforslag til disse er lagt ut på bokas nettside under www.universitetsforlaget.no.

Alt du trenger å vite om makroøkonomi, kort og godt

I M O N O K Ø O R MArKt og godt Ko

Reie Jon

rsen

(1,1)

Makroøkonomi – kort og godt

(2,1)

Kort og godt-serien er en serie med kompakte lærebøker som går rett på sak, er korte og konsise, og som gjør det lett å finne frem til kjernen i stoffet. Bøkene er spesielt velegnet som repetisjonsbøker i forbindelse med eksamensforberedelser. Til nå har følgende titler kommet ut: Markedsføringsledelse – kort og godt Christian Oxholm Zigler og Bitte Skaug Paulsen Finansiering og investering – kort og godt Morten Helbæk og Snorre Lindset Statistikk – kort og godt Morten Helbæk Matematikk for økonomer – kort og godt Brit Rohnes Operasjonsanalyse – kort og godt Morten Helbæk Lineær algebra – kort og godt Rolf Tomas Nossum Kalkulus for ingeniører – kort og godt Lisa Lorentzen Skolematematikk – kort og godt Arne Hole Finansregnskapet – kort og godt Gunnar Engelsåstrø Logistikk – kort og godt Eirill Bø Mikroøkonomi – kort og godt Joackim Thøgersen Javaprogrammering – kort og godt Knut Hegna og Arne Maus Økonomistyring – kort og godt Kjell Gunnar Hoff Termodynamikk – kort og godt Norbert Lümmen

(3,1)

Jon Reiersen

Makroøkonomi – kort og godt

Universitetsforlaget

(4,1)

© Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-04785-0 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Atle Lillehovde / Universitetsforlaget Sats: Gamma grafisk AS (Vegard Brekke) Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Nimbus Roman 10/12,3 Papir: 90 g Amber Graphic

(5,1)

Forord

Denne boka er skrevet for å inngå som støttelitteratur i innføringsemner i makroøkonomi. Målet er å gi en kortfattet oversikt over de mest sentrale temaene som dekkes i innføringsemner i makroøkonomi, slik dette emnet gjerne undervises ved landets høgskoler og universiteter. Boka kan sees på som en hjelp til å finne fram til kjernen av pensum, med særlig vekt på å få fram forhold som er viktige for å forstå hvordan den norske makroøkonomien fungerer. Hvordan påvirker det som foregår i makroøkonomien, oss som innbyggere av Norge, hvordan påvirker den bedriftene, og hvordan påvirker makroøkonomien hvordan samfunnet til syvende og sist ser ut? Hva menes med makroøkonomisk politikk, hvordan utøves slik politikk i Norge, og hva er virkningen av ulike former for makroøkonomisk politikk? Håpet er at du er kommet nærmere et svar på disse spørsmålene etter å ha lest denne boka. For noen år tilbake ble innføringsemnet i makroøkonomi undervist ganske likt rundt om ved landets høgskoler og universiteter. Slik er det ikke lenger. Nå er det mye større variasjon i valg av pensum, hvilke temaer som vektlegges, omfanget av emnet, når i studieprogrammet emnet tilbys, osv. Noen steder undervises for eksempel emnet uten særlig bruk av matematikk. Andre steder inngår makroøkonomi i større emner, hvor også mikroøkonomi dekkes. Denne variasjonen har skapt noen utfordringer under skrivingen av denne boka. Jeg har forsøkt å finne en form på boka som jeg tror passer for mange. Likevel kan det være at noen føler at ikke alt dekkes slik emnet undervises på det lærestedet en tilhører. Men dette er heller ikke meningen med boka. Som nevnt er målet først og fremst å gi en hjelp til å finne fram til kjernen av makroøkonomi som fag på innføringsnivå. Det er derfor også viktig å understreke at denne boka ikke erstatter pensum i makroøkonomi. Den bør betraktes som et supplement til den øvrige pensumlitteraturen istedenfor den resterende – som en hjelp til å komme raskt i gang og til å skaffe seg en oversikt. Slik sett kan det være hensiktsmessig å lese boka i starten av et innføringsemne i makroøkonomi, nettopp for å skaffe seg oversikt, for så å bruke boka som et oppslagsverk hvor du kan få en kortfattet innføring i det du lurer på. Stikkordlista til slutt i boka kan hjelpe deg til å finne fram i så måte. Framstillingen i denne boka ligger tett opp til Steinar Holdens Makroøkonomi. Grunnen til dette er at denne begynnerboka i makroøkonomi brukes som pensum ved mitt eget lærested, Universitetet i Sørøst-Norge. En annen grunn er at boka er skrevet av en av landets fremste makroøkonomer. Steinar Holden er en erfaren forsker og foreleser innenfor makroøkonomi – og dette bærer læreboka hans preg av. Boka gir en svært solid og oppdatert framstilling av sentrale makroøkonomiske

(6,1)

Forord

teorier og modeller. Men Holdens bok er omfattende, og tidvis også krevende for nye studenter i makroøkonomi. En bok som går mer rett på sak, og som forenkler og forkorter der det er hensiktsmessig, kan derfor være til hjelp. Men denne innføringsboka står også på egne ben og kan leses helt uavhengig av Holden (2016a). Andre gode innføringsbøker på norsk som jeg varmt kan anbefale, i tillegg til Holden (2016a), er Steigum (2018), Opstad (2020), Davidsen (2012), Vale (2010) og Mork (2004). Det finnes også svært mange gode innføringsbøker i makroøkonomi på engelsk. Tre jeg har hatt nytte av å lese, er Carlin og Soskice (2015), Gärtner (2016) og The Core Team (2017). Du finner en rekke oppgaver til hvert kapittel i slutten av boka. Løsningsforslag til disse finner du her: universitetsforlaget.no/makrookonomi-kort-og-godt Passord: Konjunkturer Det er mange som har bidratt underveis i skrivingen av denne boka. En spesiell takk til Steinar Aasnæss, Gorm Jacobsen og Joachim Thøgersen, som har lest og kommentert stort sett hele boka. De har bidratt på viktige måter til å gjøre den bedre. Takk også til Theo Schewe for gode diskusjoner og støtte. I Universitetsforlaget vil jeg takke Maria Almaas, Marte Mesna og Eli Valheim for god oppfølging og hjelp. Mange studenter på emnet MAK2000 ved Universitetet i SørøstNorge har bidratt med inspirasjon, kommentarer og påpekninger av uklarheter. Takk til dere alle. Gjenværende mangler og uklarheter er mitt ansvar. Horten, 22. desember 2020 Jon Reiersen

(7,1)

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 1 Innledning og utsyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.1 Hva er makroøkonomi?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.2 Makroøkonomi er en del av faget samfunnsøkonomi. . . . . . . . . . . . . . . . . 1.3 Hva er målet med et innføringsemne i makroøkonomi? . . . . . . . . . . . . . . 1.4 Hvorfor er noen land rike og noen land fattige? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.5 Hvorfor er Norge så rikt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.5.1 Godt organiserte arbeidsgivere og arbeidstakere. . . . . . . . . . . . . . . . 1.5.2 Jevn inntektsfordeling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.5.3 Fordeling og effektivitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.5.4 Tillit og økonomi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.5.5 Tillit og fordeling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.5.6 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.6 Veien videre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11 11 12 15 16 18 19 20 22 24 28 28 29

Kapittel 2 Grunnleggende begreper og sammenhenger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.1 Nasjonalregnskapet og realligningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2 Brutto eller netto? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.3 Utenriksregnskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.4 Inntekt og sparing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.5 Offentlig og privat sektor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

31 31 33 33 34 35

Kapittel 3 Tilbud og etterspørsel i makro . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.1 Samlet tilbud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.2 Samlet etterspørsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.2.1 Makrokonsumfunksjon (privat konsumetterspørsel) . . . . . . . . . . . . 3.2.2 Investeringsfunksjonen (privat investeringsetterspørsel) . . . . . . . . . 3.2.3 Import og eksport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.2.4 Offentlig konsum og investeringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3 Tilbud, etterspørsel, konjunkturer og makroøkonomisk politikk . . . . . . .

37 37 39 39 40 42 42 43

(8,1)

Innhold

Kapittel 4 Modeller, teori og makroøkonomisk metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.1 Makroøkonomiske modeller og teorier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.1.1 Makroøkonomiske modeller. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.1.2 Makroøkonomiske teorier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.1.3 Endogene og eksogene variabler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.1.4 Å jobbe med makroøkonomiske modeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

45 45 45 46 47 48

Kapittel 5 Grunnleggende makroøkonomiske modeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.1 Modell for lukket økonomi med eksogene realinvesteringer . . . . . . . . . . . 5.1.1 Multiplikatoreffekten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.1.2 Finanspolitikk og stabilisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.1.3 Økt sparing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.1.4 Proporsjonal inntektsskatt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.1.5 Finanspolitikk og automatiske stabilisatorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.2 Modell for åpen økonomi med eksogene realinvesteringer og eksogen eksport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.3 Konjunktursvingninger, stabilisering og målkonflikter . . . . . . . . . . . . . . . .

62 64

Kapittel 6 Sysselsetting, arbeidsledighet og lønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.1 Fem skranker for sysselsettingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.2 Arbeidskraft: tilbud og etterspørsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.3 Arbeidsmarkedet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.4 Keynesiansk og klassisk arbeidsledighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.4.1 Klassisk arbeidsledighet: for høy lønn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.4.2 Keynesiansk arbeidsledighet: for lav etterspørsel . . . . . . . . . . . . . . . 6.5 System for lønnsdannelse og arbeidsledighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.6 Lønnsforhandlinger og arbeidsledighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.6.1 Lønnskurven. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.6.2 Priskurven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.6.3 Likevektsledighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.7 Likevektsledighet og konjunkturledighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

67 67 68 70 71 71 72 73 75 75 77 80 82

Kapittel 7 Lønninger, priser og inflasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.1 Phillipskurven. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.2 Kan myndighetene velge fra en meny? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.3 Phillipskurven på lang sikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.4 System for lønnsforhandlinger, igjen …. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.5 Phillipskurven og inflasjonsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.6 En alternativ Phillipskurve: PK-kurven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

85 85 86 87 89 91 92

49 49 52 56 58 59 61

(9,1)

Innhold

Kapittel 8 Pengepolitikk og rente . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.1 Inflasjonsmål og renter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.2 IS-PK-modellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.2.1 PK-kurven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.2.2 IS-kurven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.2.3 Makroøkonomisk analyse ved hjelp av IS-PK-modellen . . . . . . . . . 8.2.4 Etterspørselssjokk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.2.5 «Spillet» mellom regjeringen og Norges Bank. . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.2.6 Kostnadssjokk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.3 Hvilke «kanaler» virker renta gjennom? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.4 Endogen eller eksogen rente? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tillegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 9 Valuta, valutakurser og handel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.1 Valutakurs – hva er det? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.2 Valutamarkedet og flytende valutakurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.3 Valutakurs, import og eksport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.4 Virkning på handelsbalansen av endringer i kronekursen . . . . . . . . . . . . . 9.5 Kapitalbevegelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.6 Flytende valutakurs og inflasjonsmål i pengepolitikken: noen dilemmaer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.7 Flytende valutakurs og inflasjonsmål i pengepolitikken: trekker i samme retning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.8 Fast vs. flytende valutakurs: fordeler og ulemper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.9 Makroøkonomisk politikk og den norske modellen. . . . . . . . . . . . . . . . . . .

95 95 96 96 97 100 100 103 104 106 107 109

111 111 112 114 116 116 117 118 123 125

Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Symboler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Sentrale ord og begreper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Norsk–engelsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Engelsk–norsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Stikkordliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151

(10,1)

(11,1)

kapittel

Innledning og utsyn

1.1

Hva er makroøkonomi?

Faget makroøkonomi har som ambisjon å utvikle begreper, teorier og modeller som skal gjøre oss bedre i stand til å forstå økonomien i et land, og hvilke forhold som påvirker denne økonomien på kort og lang sikt. Typiske spørsmål som en gjerne forsøker å analysere i et innføringsemne i makroøkonomi, er:

Betraktet over et forholdvis langt tidsperspektiv er tendensen at økonomien vokser jevnt og trutt. Men den vokser raskere i noen land enn andre. Hva er årsaken til det? Selv om økonomien vokser jevnt og trutt, vokser den ikke jevnt fra år til år. Økonomien vokser raskere i en høykonjunktur enn i en lavkonjunktur. Hva er det som skaper slike konjunkturbevegelser? I lavkonjunktur er det lav økonomisk aktivitet og relativt høy arbeidsledighet. Hvordan kan ulike former for makroøkonomisk politikk bringe et land ut av en slik situasjon? Makroøkonomisk politikk innbefatter blant annet finanspolitikk og pengepolitikk. Hvordan utøves finans- og pengepolitikk, og hvem utøver den – og hvordan påvirker slik politikk et lands økonomi? Hvilke dilemmaer står de som utøver makroøkonomisk politikk, overfor? Hvorfor er det så vanskelig for mange land å skape en økonomi med tilnærmet full sysselsetting, jevnt økende produksjon, stabile priser, moderate renter, balanse i handelen med utlandet og en fordeling av inntekt som de fleste oppfatter som rimelig?

(12,1)

Kapittel 1 Innledning og utsyn

For å komme nærmere et svar på disse store spørsmålene er det ofte nødvendig å finne svar på noen litt mindre spørsmål først, spørsmål som også står sentralt i et innføringsemne i makroøkonomi:

Hva er det som påvirker konsum- og investeringsbeslutninger i en økonomi, og hvordan påvirker fluktuasjoner i konsum og investeringer den samlede produksjonen i et land? Hvorfor oppstår arbeidsledighet, og hva er sammenhengen mellom endringer i samlet produksjon og samlet sysselsetting i et land? Hva er sammenhengen, om noen, mellom arbeidsledighet, lønnsvekst, prisvekst og rente? Hvordan påvirker endringer i renta sentrale makroøkonomiske størrelser? Hva er det som påvirker et lands import og eksport? Bør vi bry oss om det, og har kronekursen noe med det å gjøre? Hvordan påvirker endringer i en makroøkonomisk størrelse andre makroøkonomiske størrelser, og hva er det som forklarer den gjensidige avhengigheten mellom ulike makroøkonomiske størrelser?

Dette er bare noen av de spørsmålene som vi skal forsøke å svare på i denne lille boka – og som du helt sikkert skal jobbe videre med dersom du tar et innføringsemne i makroøkonomi. Som du kanskje ser, er det å studere makroøkonomi litt som å legge et puslespill med mange små brikker. Etter hvert som de små brikkene faller på plass, ser en konturene av et ganske stort bilde. Det krever litt tålmodighet i starten, men gevinsten i form av økende innsikt mot slutten er stor.

1.2

Makroøkonomi er en del av faget samfunnsøkonomi

Makroøkonomi tilhører fagfeltet samfunnsøkonomi. Litt knapt formulert kan vi si at faget samfunnsøkonomi er læren om hvordan samfunnets knappe ressurser, som har alternativ anvendelse, brukes for å dekke menneskelige behov.1 Hva økonomi i bunn og grunn dreier seg om, kan knyttes til figur 1.1. Figuren illustrerer samfunnets økonomi betraktet fra fugleperspektiv. Ideen om knappe ressurser står sentralt i samfunnsøkonomifaget. De viktigste knappe ressursene et samfunn rår over, er arbeidstimene som innbyggerne i samfunnet stiller til disposisjon (humankapital), i tillegg til eksisterende produksjonsutstyr (realkapital) og naturressurser (naturkapital).

Se Torsvik (2003) for en mer utfyllende og metodeorientert introduksjon til samfunnsøkonomi som fag.

(13,1)

1.2 Makroøkonomi er en del av faget samfunnsøkonomi

Resten av verden Eksport

Import

Knappe ressurser: Humankapital Realkapital

Produksjonsprosess

Varer og tjenester

Behovsdekning / konsum / velferd

Naturkapital

Investeringer

Figur 1.1. Knappe ressurser, produksjon og behov.

Poenget er at disse ressursene er knappe fordi behovene i samfunnet, som dukker opp helt til høyre i figur 1.1, er så mange. Det er vel fortsatt ikke mulig å finne et eneste eksempel på et land hvor innbyggerne sier: «Nå er vi fornøyde – nå er alle våre behov dekket. De eldre har det bra, de syke får den hjelpen de trenger, skolene har den høyeste kvalitet som tenkes kan, infrastrukturen fungerer tipp topp, våre materielle behov er mer enn nok dekket, ferien er lang nok, vi bor helt utmerket, osv.» Selv i et velstående samfunn som det norske er det ikke vanskelig å peke på mange uløste oppgaver og udekte behov. God husholdering med knappe ressurser er derfor viktige stikkord for hva økonomi som fag dreier seg om. Vi bør bestrebe oss på å husholdere godt med våre knappe ressurser siden våre behov er så mange. At noen går arbeidsledige og er fortvilet over å ikke finne jobb, samtidig som vi gjerne skulle sett at mer ble produsert av varer og tjenester i samfunnet for dermed å dekke flere behov, framstår som et stort paradoks. La oss igjen vende tilbake til figur 1.1. Det som skjer i en økonomi, betraktet fra et fugleperspektiv, er at humankapital, realkapital og naturkapital kombineres i det vi kan kalle en produksjonsprosess. Resultatet av dette er produksjon av varer og tjenester som i sin tur skaper behovsdekning, eller det som også kalles konsum. Normalt sett blir ikke all produksjon av varer og tjenester konsumert av landets innbyggere. Noe av produksjonen sendes ut av landet i form av eksport (og anvendes i utlandet), og tilbake får vi varer og tjenester fra utlandet, i form av import. En del produksjon går også med til å bygge opp de knappe ressursene, eller det som kalles investeringer. I neste kapittel skal vi komme tilbake til figur 1.1 og bruke den til å utlede noen viktige makroøkonomiske sammenhenger som vi får bruk for i resten av denne boka. Et sentralt mål for et samfunn er altså å skape så høy behovsdekning eller velferd i befolkningen som mulig. Økonomien er et virkemiddel til å oppnå dette. Siden ressursene er knappe og behovene er mange, er det to forhold som særlig blir viktige: 1) unngå sløsing med knappe ressurser, og 2) skape en god kobling mellom

(14,1)

Kapittel 1 Innledning og utsyn

ressurser og behov. Det siste punktet dreier seg om at det er viktig at de knappe ressursene brukes til å produsere varer og tjenester som det faktisk er behov for. Det å bruke ressurser på å framskaffe varer og tjenester som ikke bidrar til behovsdekning, framstår som meningsløst, på samme måte som det er meningsløst at mye av samfunnets ressurser er underutnyttet når det samtidig eksisterer mange udekte behov. Problemstillingene ovenfor analyseres inngående i faget mikroøkonomi. En sentral innsikt herfra er at markeder, under gitte betingelser, representerer en god måte å organisere økonomisk aktivitet på.2 Markedet fører til at ressurser forvaltes mer effektivt siden bedrifter med mål om å maksimere overskudd ikke ønsker å sløse med ressursene. Samtidig reduserer markeder problemet med at det produseres varer og tjenester det ikke er behov for. Slike varer og tjenester blir det jo vanskelig for bedriftene å få solgt. Samtidig løser ikke markedet alle utfordringer knyttet til effektiv utnyttelse av samfunnets knappe ressurser. Myndighetene kan bidra til å gjøre situasjonen bedre der markedene svikter eller virker dårlig – også det en viktig innsikt fra mikroøkonomisk teori. I makroøkonomi er fokuset litt annerledes, men likevel beslektet. En viktig del av makroøkonomifaget dreier seg om å studere hvordan myndighetene kan legge til rette for at vi får en god utnyttelse av samfunnets knappe ressurser, særlig i perioder hvor økonomien utsettes for forstyrrelser. Det er viktig å forstå hvordan, og på

hvilken måte, forstyrrelser forplanter seg inn i en økonomi og påvirker ulike makroøkonomiske størrelser. En slik forståelse er særlig viktig ved utforming av makroøkonomiske tiltak som på en effektiv måte kan demme opp for uheldige virkninger som ulike forstyrrelser lett kan føre til. Skillet mellom makro- og mikroøkonomi er ikke alltid like klart. Det som skjer på makronivå i en økonomi, er jo ofte et resultat av økonomisk samhandling mellom et meget stort antall aktører på mikronivå. Litt forenklet kan vi likevel si at mikroøkonomi først og fremst dreier seg om å studere konsumentenes adferd og tilpasning. Det som handler om å forstå etterspørselssiden av en økonomi. Like sentralt i mikroøkonomien er studiet av produsentenes adferd og tilpasning. Det som handler om å forstå tilbudssiden av en økonomi. Det som skjer når konsumenter og produsenter møtes på et marked, er også en viktig del av mikroøkonomien. I makroøkonomien slår en gjerne sammen alle konsumenter og betrakter isteden samlet konsum i økonomien. På samme måte slår en gjerne sammen alle produsentene for å studere samlet produksjon i økonomien. Forholdet mellom mikro- og makroøkonomi er illustrert i figur 1.2.

Se for eksempel Andreassen, Bredesen og Thøgersen (2020) og Riis og Moen (2017) for en mer fullstendig diskusjon.

(15,1)

1.3 Hva er målet med et innføringsemne i makroøkonomi?

Mikroøkonomi

Konsumentteori

Markedsteori

Produksjonsteori

Aggregering: Konstruksjon av samlestørrelser

Makroøkonomi

Figur 1.2. Forholdet mellom mikro- og makroøkonomi.

1.3

Hva er målet med et innføringsemne i makroøkonomi?

Målet med et innføringsemne i makroøkonomi, slik det tilbys ved de fleste høgskoler og universiteter i Norge, er å gi en innføring i makroøkonomiske begreper, sammenhenger og et teoretisk modellapparat som gjør det mulig å drøfte og analysere ulike makroøkonomiske problemstillinger, blant annet de som vi listet opp i starten av dette kapittelet. Makroøkonomisk analyse ved hjelp av makroøkonomiske modeller utgjør en sentral del av innføringsemnet i makroøkonomi. En økonomisk modell bygger som regel på et sett av antakelser og forutsetninger. Modeller er derfor alltid forenklede framstillinger av virkeligheten. De fleste samfunnsøkonomer mener likevel at modeller er nyttige verktøy for å få dypere kunnskap om den kompliserte virkeligheten et lands økonomi i realiteten er. Mye av poenget med en makroøkonomisk modell er at vi kan holde forhold som vi tror ikke er så viktige, utenfor, mens de faktorene som vi antar har betydning for fenomenet som studeres, blir tatt med. I kapittel 4 diskuteres dette nærmere. På et litt overordnet nivå kan vi si at målet med et innføringsemne i makroøkonomi er at du skal bevege deg fra å være en engasjert deltaker i den politiske og økonomiske debatten til å bli en mer saklig og analytisk observatør og fortolker. Dette har å gjøre med å beherske det formelle begreps- og modellapparatet som presenteres i emnet, herunder å kunne:

(16,1)

Kapittel 1 Innledning og utsyn

Definere og forklare sentrale makroøkonomiske begreper og eventuelt sammenhenger mellom dem. Presisere forutsetninger for analysen som gjøres. Utlede en modell for analysen som skal gjennomføres. Anvende makroøkonomiske modeller for å utlede sammenhenger, klargjøre økonomiske mekanismer og trekke konklusjoner. Diskutere modellenes forutsetninger og svakheter. Drøfte forhold som modellen ikke fanger opp, men som likevel kan ha betydning for spørsmålene som analyseres.

Å lære seg analysemetoden som skisseres i disse punktene, står helt sentralt i innføringsemnet i makroøkonomi. Før vi går i gang med den makroøkonomiske analysen, skal vi imidlertid løfte fram noen spørsmål som angår makroøkonomi på viktige måter, spesielt innenfor en norsk sammenheng, men som et innføringsemne i makroøkonomi likevel ikke har mulighet til å behandle i sin fulle bredde. Likevel er det nyttig å ha momentene som trekkes fram i dette kapittelet, i «bakhodet» når resten av boka leses. Vi skal også vende tilbake til noen av dem mer konkret senere i boka.

1.4

Hvorfor er noen land rike og noen land fattige?

Hvis vi sammenligner land etter inntekt per innbygger, ser vi at det er store variasjoner. Danmark har for eksempel en inntekt per innbygger som er 42 ganger større enn inntekten per innbygger i Malawi (tall for 2019). Selv når vi sammenligner land internt i Europa, finner vi store forskjeller. For eksempel Norge har en inntekt per innbygger som er nesten tre ganger større enn inntekten per innbygger i Romania. Den kjøpekraftsjusterte inntekten per nordmann var i 2019 på 62 053 USD, som tilsvarer omtrent 590 000 NOK, mens den kjøpekraftsjusterte inntekten per rumener var på 22 071 USD, som tilsvarer omtrent 210 000 NOK (til gjeldende valutakurser høsten 2020). Mange betrakter Adam Smith som økonomifagets grunnlegger. I 1776 utga han boka Wealth of nations, hvor han særlig var opptatt av spørsmålet: Hvorfor er noen land rike og noen land fattige? Dette er det virkelig store spørsmålet innenfor samfunnsøkonomifaget. Ingen har noe endelig svar, og noe endelig svar vil antakeligvis aldri bli gitt. Figur 1.1 kan bidra til å illustrere hvorfor. Nasjoners velstand kan knyttes til en rekke forhold, og disse kan også være sammenvevd på kompliserte måter. Betrakter vi figur 1.1 og ser på denne fra venstre mot høyre, kan vi starte med å si at land kan forbli fattige fordi de mangler ressurser (humankapital, realkapital og naturkapital). Altså at fattigdommen er ressursbestemt. Det er imidlertid ikke så lett å finne land som er preget av denne typen fattigdom. Det er faktisk lettere å finne eksempel på land som har rikelig med ressurser, for eksempel rikelig med naturressurser, men som likevel er preget av fattigdom.

(17,1)

1.4 Hvorfor er noen land rike og noen land fattige?

Norge USA

62 053 56 207

Danmark Tyskland Sverige

48 981 47 999 47 823 44 205 41 676

Canada Storbritannia Frankrike Japan Italia

41 178 40 686 37 255 34 696

Spania Polen

26 856

Tyrkia Russland Chile

24 054 23 703 23 580 22 071 20 338

Romania Argentina Brasil Marokko India

15 615 7757 6127 3019 2652

Kenya Tanzania Malawi

1159 0

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

70 000

Figur 1.3. Inntekt per innbygger i noen utvalgte land (kjøpekraftsjustert BNP per innbygger, i USD) i 2019. Kilde: Verdensbanken

Derfor vil mange økonomer peke på at fattigdom ofte er mer systembetinget enn ressursbestemt. De vil peke på forhold som påvirker det neste «elementet» i figur 1.1, det vi kan betegne som «produksjonsprosessen». Systemene som omslutter produksjonen, er slik at det kommer lite produksjon ut selv om det er rikelig med ressurser. Det kan for eksempel dreie seg om korrupsjon, usikre eiendomsrettigheter, mangel på lov og orden og politisk ustabilitet – forhold som gjør at det blir mer vanskelig å drive økonomisk virksomhet. Se for eksempel Acemoglu og Robinson (2012) for en langt mer utfyllende diskusjon av dette. Andre igjen vil peke på at fattigdom mer er knyttet til pila som går fra varer og tjenester tilbake til de knappe ressursene, altså landets investeringer. Investeringer som blir gjort i et land, bidrar til å bygge opp de grunnleggende produksjonsressursene. Utdanning er et eksempel. Utdanning representerer arbeidstimer som ikke brukes til å produsere varer og tjenester «i dag». Disse arbeidstimene spares slik at vi kan bygge opp og forbedre humankapitalen, slik at grunnlaget for å produsere mer «i morgen» forbedres. Hvis et land er fattig, det vil si at produksjonen er lav, så kan det være

(18,1)

Kapittel 1 Innledning og utsyn

vanskelig å sette av timer til utdanning. Det meste av arbeidstimene går med til å produsere varer og tjenester som konsumeres her og nå. Når det investeres lite, blir de knappe produksjonsressursene stadig knappere. Produksjonen blir lavere, og det blir ytterligere vanskelig å sette av noe til sparing og dermed investering. Landet er fanget i det vi kan kalle en fattigdomsfelle. Atter andre vil kanskje knytte manglende økonomisk utvikling til pilene som går til og fra «utlandet». Noen land er fattige fordi de ikke har knyttet seg til det internasjonale varebyttet, og at de dermed ikke får utnyttet sine komparative fortrinn. Men det finnes også økonomer som vil si at noen land forblir fattige på grunn av internasjonal handel. At det internasjonale handelssystemet er organisert slik at de fattige landene kommer dårlig ut, og at globalisering og frihandel kan bli en kilde til underutvikling. Se for eksempel Chang (2007) og Reinert (2007) for en videre diskusjon av dette. Endelig kan fattigdom knyttes til den siste pila til høyre i figur 1.1. Land kan ha stor produksjon og verdiskaping i kombinasjon med mye fattigdom. Årsaken kan være at samfunnets verdiskaping fordeles på en måte som gjør at noen få får en stor andel av kaken, på bekostning av andre. Se for eksempel Piketty (2014) for en videre diskusjon av dette. Oppsummert kan vi slå fast at det er mange årsaker til at land forblir fattige, eventuelt til at land utvikler seg til å bli rike. Kanskje er det slik at det er like mange årsaker til fattigdom som det er fattige land? At alle fattige land har sine spesielle grunner til at de er fattige, men som på en eller annen måte er knyttet til de forholdene som er fanget opp av figur 1.1. Uansett er spørsmålet som Adam Smith stilte for snart 250 år siden, like aktuelt i dag, og det kan også virke som en motivasjon til å studere samfunnsøkonomi.

1.5

Hvorfor er Norge så rikt?

Mange vil nok, nesten som en ryggmargsrefleks, si at Norge er rikt fordi vi har så mye naturressurser, særlig olje og gass. Rikdommen vår er ressursbestemt. Ser vi på det store bildet i verden, kan imidlertid denne konklusjonen virke forhastet. Det store bildet er nemlig at land med mye naturressurser gjennomgående har lavere inntekt per innbygger enn land med mindre naturressurser (Karl, 1997). Tendensen er såpass klar at fenomenet har fått et eget navn, naturressursenes forbannelse. I lys av dette fenomenet kan det derfor være mer riktig å si at Norge har blitt rikt til tross for mye naturressurser. Det riktige er kanskje likevel å si at Norge har blitt rikt på grunn av en god kombinasjon av naturressurser og gode systemer som omslutter produksjonen, ofte kalt institusjoner (Mehlum, Moene & Torvik, 2006, 2012). Norske politikere har for eksempel gjort mange gode og kloke valg opp gjennom tiden. To eksempel som nettopp er knyttet til forvaltning av olje- og gassressursene, er etableringen av «oljefondet» (Statens pensjonsfond utland – SPU) og handlingsregelen for bruk av oljepenger.

(19,1)

1.5 Hvorfor er Norge så rikt?

Oljefondet ble opprettet av Stortinget i 1990 og har i dag vokst seg til verdens største statlige fond. Hvis vi hadde delt ut oljefondet som en lik sum til alle norske statsborgere, ville vi alle mottatt omtrent 2 millioner kroner (i skrivende stund, høsten 2020). Fondet ble opprettet av politikerne for å sikre at den store olje- og gassrikdommen skulle bli forvaltet på en langsiktig og fornuftig måte. Dette har vist seg å slå til. I 2001 ble så handlingsregelen for bruk av oljeinntekter vedtatt. Den sier, litt forenklet, at alle statens inntekter fra petroleumsvirksomheten plasseres i oljefondet – mens politikerne bare får bruke avkastningen av fondet. Handlingsregelen sikrer at oljefondet fortsetter å vokse, samtidig som «oljepenger» fases mer forsiktig inn i norsk økonomi. Sett utenfra framstår den norske forvaltningen av olje- og gassformuen som en suksess. Norsk økonomi går godt, også som følge av en rekke andre forhold. Noen stikkord her er: god makroøkonomisk styring, stabile rammebetingelser for næringslivet, en høyt utdannet arbeidsstokk som er både omstillingsdyktig og omstillingsvillig, god infrastruktur, teknologisk modernisering og digitalisering, en jevn fordeling av inntekt, interessegrupper som er villige til å ta samfunnsøkonomisk ansvar, samt høy sosial tillit. Nedenfor skal vi se litt nærmere på disse forholdene, og hvordan de henger sammen. Diskusjonen vil på ingen måte være uttømmende, men den gir et innblikk i forhold som på viktige måter har bidratt til velstanden i Norge, men som ofte ikke får den oppmerksomheten de fortjener, i et innføringsemne i makroøkonomi.

1.5.1 Godt organiserte arbeidsgivere og arbeidstakere Både arbeidstakere og arbeidsgivere er forholdsvis godt organisert i de nordiske landene. De fleste private bedrifter er organisert i arbeidsgiversammenslutninger (slik som NHO, Virke og Spekter), mens mange arbeidstakere er organisert i fagforeninger. Ulike fagforeninger er igjen medlemmer av fellessammenslutninger (slik som LO, Unio og Akademikerne). Godt organiserte arbeidsgivere og arbeidstakere har gitt grunnlag for samarbeid om viktige forhold som angår arbeidslivet i Norge. Effektene av dette er mange. En særlig viktig effekt av godt organiserte arbeidsgivere og arbeidstakere, sett fra et makroøkonomisk perspektiv, er at det har utviklet seg en lønnsforhandlingspraksis som både tar hensyn til fordeling av inntekt, sysselsetting og internasjonal konkurransekraft. Et sentralt element i det norske systemet for lønnsforhandlinger er for eksempel at virksomheter og næringer som er eksponert for internasjonal konkurranse (konkurranseutsatt sektor), forhandler først og danner en norm for lønnsoppgjørene i resten av økonomien (skjermet sektor). Meningen er at dette skal sikre at lønnsveksten i økonomien samlet sett ikke blir høyere enn det virksomheter som konkurrerer på det internasjonale markedet, kan tåle. Denne måten å organisere lønnsforhandlingene på omtales som frontfagsmodellen. For at frontfagsmodellen skal fungere, må imidlertid partene i resten av økonomien (skjermet sektor) akseptere den lønnsnormen som blir satt i konkurranse-

(20,1)

Kapittel 1 Innledning og utsyn

utsatt sektor, og dette ser i stor grad ut til å fungere i Norge. Årsaken er den høye graden av koordinering og sentralisering i lønnsforhandlingene, som igjen er et resultat av at partene i arbeidsmarkedet er godt organiserte (Holden, 2016b). En annen viktig årsak er at når organisasjonene i arbeidslivet omfatter mange ansatte og bedrifter, så vil disse vite at beslutningene de fatter, og kravene de stiller, har konsekvenser for hele økonomien. På den måten blir de mer motivert til samfunnsøkonomisk ansvar, det vil si å ta mer hensyn til helheten.3 Norge omtales gjerne som en liten, åpen økonomi fordi en stor del av vår verdiskaping er knyttet opp til handel med utlandet. Norge er derfor avhengig av et næringsliv som er konkurransedyktig på det internasjonale markedet. Dette har i stor grad partene i arbeidsmarkedet i Norge tatt innover seg. En annen viktig konsekvens av at både arbeidsgivere og arbeidstakere er godt organiserte, er at de kan samarbeide med myndighetene i viktige saker som angår arbeidslivet. Dette refereres gjerne til som trepartssamarbeidet, noe som igjen er en viktig del av det som gjerne omtales som den norske modellen. Ta en plutselig økning i arbeidsledigheten i Norge som eksempel. Myndighetene kan da si til partene i arbeidsmarkedet at de vil gjennomføre en økonomisk politikk for å få ned arbeidsledigheten, men at denne politikken bare vil ha effekt dersom veksten i lønningene for dem som fortsatt er i arbeid, ikke blir for sterk. Partene i arbeidsmarkedet kan gå med på dette så lenge de tror på løftet om at myndighetene vil jobbe for økt sysselsetting. På den måten oppstår det et slags gjensidig gavebytte mellom partene i arbeidslivet. Arbeidsgivere og fagforeninger sikrer tilstrekkelig lønnsmoderasjon, mens myndighetene får bedre «rammevilkår» for å utøve økonomisk politikk. Resultatet blir mindre arbeidsledighet og høyere verdiskaping for norsk økonomi (Barth, Moene & Wallerstein, 2003).

1.5.2 Jevn inntektsfordeling Norge har små inntektsforskjeller i internasjonal sammenheng. Også dette kan langt på vei forklares av et velorganisert arbeidsliv. Sammenligninger mellom land viser tydelig at jo mer sentralisert og koordinert lønnsforhandlingene er, jo mindre tenderer lønnsforskjellene (inntekt før skatt) til å bli. Forklaringen er at når lønnsforhandlingene koordineres på tvers av bransjer, bedrifter og yrkesgrupper, er det mulig å identifisere hvem de lavtlønnede er. Disse kan så løftes lønnsmessig ved å holde igjen lønnsveksten til dem som tjener mye. På den måten holdes den samlede lønnsveksten innenfor moderate rammer, mens forskjellen i lønn mellom topp og bunn i inntektsfordelingen krympes. Dette omtales gjerne som solidarisk lønnspolitikk. Når lønnsforhandlingene innrettes på denne måten over lang tid, blir det samlede resultatet en sammenpresset lønnsstruktur, noe Norge (sammen med sine nordiske naboer) er kjent for å ha (Barth et al., 2003).

Vi skal komme tilbake til dette blant annet i kapittel 6 og 7.

ISBN 978-82-15-04785-0

Jon Reiersen

ved i omi konom n o k ø ø s s funn unn amf t. i sam s i n s i s d r. p o l i nue r a m an e tea H s . r e ø org er f sen ørøst-N r e i Re tiS l o. Jon rsitete et i Os t e e Univ iversit n U fra

MAKROØKONOMI – kort og godt

Alt du trenger å vite om makroøkonomi, kort og godt

I M O N O K Ø O R MArKt og godt Ko

Reie Jon

rsen