Har du gjort ei erfaring du ikke heilt blir ferdig med?

Slik vi bruker uttrykket «praktisk kunnskap», blir det fort misforstått, og det på to måter. For det første snakker vi gjerne i dagligtale om praktisk kunnskap nærmest bare som en ferdighet, en rein teknisk innsikt. En som har praktisk sans, er for eksempel en person som vet hvordan en vasker bort vanskelige flekker på en bluse eller får start på en rusten motor. Å være heilt upraktisk er å ikke kunne fikse de enkleste ting, som å skifte ei lyspære. Men det er ikke dette vi meiner med praktisk kunnskap. Som det etter hvert vil bli forklart, blir praktisk kunnskap i denne sammenhengen mye rikere og breiere forstått. Den andre misforståelsen er at praksis og teori er to heilt ulike og motsetningsfylte fenomen. Innenfor fagområdet praktisk kunnskap ser vi på praksis og teori som to gjensidig avhengige størrelser, og forholdet mellom teori og praksis blir viktig å få avklart.

Begrepet «praktisk kunnskap» går tilbake til et uttrykk fra den greske filosofen Aristoteles (384–322 f.Kr.), som sa at praksis (praxis) bygger på fronesis, en type skjønn eller dømmekraft som er mer enn bare teoretisk kunnskap og teknisk innsikt. Dette gjelder både i spørsmål om rett og galt (etikk) og om godt eller dårlig (kvalitet). Denne klassiske bakgrunnen for faguttrykket praktisk kunnskap er det nødvendig å kjenne til. Men i fagområdet går vi også langt ut over denne definisjonen, eller tolker den breiere. Vi utvider først definisjonen til å gjelde ei lære om all kunnskap i praksis og ikke bare noe som oppstår i vanskelige situasjoner der skjønnet blir satt på prøve. Kunnskap blir da også forstått i vid meining, det inkluderer alt som på en eller annen måte kommer til uttrykk i praksis, og er ikke nødvendigvis noe vi enkelt kan forklare for andre. Slik kan vi si at den overordna målsettinga i fagområdet og forskninga på praktisk kunnskap er å synliggjøre og anerkjenne hvordan kunnskap læres, utvikles og etableres, kritiseres og forkastes i praksisfeltet.

I vår sammenheng er det tema innenfor profesjonspraksis eller yrkes- og profesjonsutøvelse som er de mest aktuelle å studere, men i utgangspunktet kan en i fagområdet se på alle typer praksiser. Erfaring fra praksis, og helst lang erfaring, har vist seg å være en svært gunstig inngang og et rikt kildemateriale til videre forskning. Det finnes mange andre måter å komme inn i og studere feltet på, måter vi skal komme inn på etter hvert, men en kommer heller aldri utenom de personlige oppfatningene, erfaringene, individet eller subjektet.

Har du gjort ei erfaring du ikke heilt blir ferdig med? Praktisk kunnskap forstått på denne breie måten kan det være vanskelig å få et godt grep om i starten, og som et skiftende fenomen er det ikke alltid lett å gripe. Noen eksempler fra yrkeslivet kan muligens være til hjelp for forståelsen av fenomenet. Eksemplene nedenfor er fortellinger fra erfarne praktikere som heilt i starten av studia sine i praktisk kunnskap er blitt spurt om det er noe de

spesielt har lagt merke til fra yrkespraksisen sin, noe de har fundert på og ikke heilt har klart å legge fra seg. Dette skriver de ned og diskuterer i fellesskap med andre studenter og lærere. Slike eksempler finner du ellers mange steder i denne boka.

(1) En operasjonssykepleier skulle være med på en større operasjon og fikk beskjed av kirurgen om å gjøre klar instrumenta, men fikk også bestemt beskjed om at noen instrumenter ikke var nødvendige. Av en eller annen grunn valgte hun å trosse «ordren» og gjorde dem likevel klar uten at kirurgen visste om det. Hun hadde selv erfaring for at det kunne bli bruk for dem. Ganske riktig, midt i operasjonen oppdager også kirurgen dette. Hun kunne da raskt og enkelt plukke dem fram, ferdig sterilisert. Hun redda situasjonen og et menneskeliv.

(2) En offiser i Forsvaret jobba med å overvåke fly- og skipstrafikken i landet. Han erfarte at kollegaer tolka informasjonen de fikk på skjermene, annerledes enn det han gjorde. Han syntes ofte at deres tolkning kom for fort, og ikke svarte til den faktiske situasjonen i terrenget. Når det kom til stykket, viste det seg som regel at hans tolkning stemte bedre enn deres, og at hans reaksjoner var mer velretta, uten at de andre tok dette til seg. Men en gang opplevde han likevel at hans tolkning av situasjonen var feil. Hva hadde skjedd? Det viste seg i ettertid at han da ikke hadde hatt tilgang til den samme informasjonen som de andre.

(3) En nyutdanna førskolelærer på sin første arbeidsplass opplevde at noen barn ble utsatt for det hun mente var for strenge spiseregler. Hun hadde selv vært følsom for mat i barndommen og hadde sterke minner om mat hun ikke tålte, men som hun likevel be tvunget til å spise. Å endre på reaksjonsmønsteret i barnehagen viste seg å være umulig for henne som nytilsatt pedagogisk leder blant assistenter og ufaglærte med lang erfaring. Spisereglene hadde satt seg hos det øvrige personalet og kunne ikke rikkes.

(4) En erfaren skuespiller som spiller hovedrollen i et teaterstykke, får gode tilbakemeldinger etter premieren. Men hun reagerer med å bli frustrert. Når hun reflekterer, innser hun at frustrasjonen skyldes at hun ikke er i stand til å beskrive hva det er som gjør henne god, hva som gjør at hun lyktes så godt denne gangen. Dette skulle hun gjerne ha visst, for å kunne gjenta suksessen ved senere anledninger.

Alle disse fire erfarte noe i situasjonen som de ikke heilt kunne sette ord på. De hadde ei erfaring eller bare en følelse av at noe ikke stemte, av noe som