16
Catrine Torbjørnsen Halås og Kåre Sigvald Fuglseth
Slik vi bruker uttrykket «praktisk kunnskap», blir det fort misforstått, og det på to måter. For det første snakker vi gjerne i dagligtale om praktisk kunnskap nærmest bare som en ferdighet, en rein teknisk innsikt. En som har praktisk sans, er for eksempel en person som vet hvordan en vasker bort vanskelige flekker på en bluse eller får start på en rusten motor. Å være heilt upraktisk er å ikke kunne fikse de enkleste ting, som å skifte ei lyspære. Men det er ikke dette vi meiner med praktisk kunnskap. Som det etter hvert vil bli forklart, blir praktisk kunnskap i denne sammenhengen mye rikere og breiere forstått. Den andre misforståelsen er at praksis og teori er to heilt ulike og motsetningsfylte fenomen. Innenfor fagområdet praktisk kunnskap ser vi på praksis og teori som to gjensidig avhengige størrelser, og forholdet mellom teori og praksis blir viktig å få avklart. Begrepet «praktisk kunnskap» går tilbake til et uttrykk fra den greske filosofen Aristoteles (384–322 f.Kr.), som sa at praksis (praxis) bygger på fronesis, en type skjønn eller dømmekraft som er mer enn bare teoretisk kunnskap og teknisk innsikt. Dette gjelder både i spørsmål om rett og galt (etikk) og om godt eller dårlig (kvalitet). Denne klassiske bakgrunnen for faguttrykket praktisk kunnskap er det nødvendig å kjenne til. Men i fagområdet går vi også langt ut over denne definisjonen, eller tolker den breiere. Vi utvider først definisjonen til å gjelde ei lære om all kunnskap i praksis og ikke bare noe som oppstår i vanskelige situasjoner der skjønnet blir satt på prøve. Kunnskap blir da også forstått i vid meining, det inkluderer alt som på en eller annen måte kommer til uttrykk i praksis, og er ikke nødvendigvis noe vi enkelt kan forklare for andre. Slik kan vi si at den overordna målsettinga i fagområdet og forskninga på praktisk kunnskap er å synliggjøre og anerkjenne hvordan kunnskap læres, utvikles og etableres, kritiseres og forkastes i praksisfeltet. I vår sammenheng er det tema innenfor profesjonspraksis eller yrkes- og profesjonsutøvelse som er de mest aktuelle å studere, men i utgangspunktet kan en i fagområdet se på alle typer praksiser. Erfaring fra praksis, og helst lang erfaring, har vist seg å være en svært gunstig inngang og et rikt kildemateriale til videre forskning. Det finnes mange andre måter å komme inn i og studere feltet på, måter vi skal komme inn på etter hvert, men en kommer heller aldri utenom de personlige oppfatningene, erfaringene, individet eller subjektet.
Har du gjort ei erfaring du ikke heilt blir ferdig med? Praktisk kunnskap forstått på denne breie måten kan det være vanskelig å få et godt grep om i starten, og som et skiftende fenomen er det ikke alltid lett å gripe. Noen eksempler fra yrkeslivet kan muligens være til hjelp for forståelsen av fenomenet. Eksemplene nedenfor er fortellinger fra erfarne praktikere som heilt i starten av studia sine i praktisk kunnskap er blitt spurt om det er noe de
9788215049663_Fuglseth og Halås_Innføring i praktisk kunnskap.indd 16
20.09.2021 13:33
