
1 minute read
Helsefeltet
Helsefeltet Helsefeltet har i likhet med barnehagen blitt underlagt styringsprinsipper hentet fra New Public Management (NPM) (Kirchhoff, Vik & Aarseth, 2019). Stikkord for denne styringsideologien er effektivitet, kvalitet, konkurranse, målstyring og vekt på ledelse (Busch, 2013). I samsvar med et annet sentralt prinsipp i NPM har brukermedvirkning også fått stor oppmerksomhet i helsefeltet (Solbjør, Ljunggren & Kleiven, 2017). Figueroa, Harrison, Chauhan og Meyer (2019) viser til trender og utfordringer for helseledelse på et globalt makronivå. Forfatterne framhever at helsesystemenes omgivelser er i stadig endring, noe som krever innovasjon og endringsledelse. Det understrekes at tjenestene på lokalt nivå innebærer samarbeid med ulike aktører. Derfor må helseledere i større grad enn tidligere håndtere samarbeid med mange forskjellige interessenter («multiple stakeholder collaborations»). I flere land finner man framvekst av nye forretningsmodeller i allerede privatiserte tjenester, og i andre land fører økt privatisering til sterkere konkurranse. Dette erfarer også barnehagefeltet i Norge i enkelte regioner. Figueroa et al. (2019) argumenterer derfor for at helseledelse i større grad enn tidligere må omhandle strategisk ledelse, som inkluderer en form for utadrettet ledelse. Vi har imidlertid ikke inntrykk av at det finnes mye forskning på verken strategisk ledelse eller utadrettet ledelse i norsk eller nordisk helseforskning. Denne oppfatningen støttes av Kirchhoff, Vik og Aarseths (2019) litteraturgjennomgang. De finner at helseledelsesforskning med utgangspunkt i nordiske spesialisthelsetjenester i stor grad er gjort innenfor rammene og en problematisering av NPM. Flere av studiene springer ut av teorier om institusjonelle logikker, profesjonsteori eller styringsteori. Forfatterne problematiserer at forskningen retter oppmerksomheten mot NPM snarere enn mot nyere New Public Governance-teori (NPG) (Busch, 2013), som vi tenker fremmer utadrettede lederpraksiser i organisasjoner. En viktig idé i NPG er samarbeid mellom organisasjoner for å løse samfunnsoppgaver i fellesskap. En annen kunnskapsstatus om førstelinjeledere i norske sykehus viser at de opplever kontinuerlige endringer i omgivelsene sine, men at de likevel bruker mest tid på administrative oppgaver (Agenda Kaupang, 2019). Rapporten dokumenterer lite forskning om den strategiske lederfunksjonen, noe de forklarer med at dette enten er lite kartlagt og forsket på, eller at det kanskje er en lederfunksjon førstelinjeledere ikke innehar (Agenda Kaupang, 2019). Dette korte omrisset fra helseforskning kan tyde på at utadrettet ledelse er et fenomen som også er aktuelt å forske mer på i helsesektoren, som vi ser har utviklingstrekk med paralleller i barnehagesektoren.