Ulike felt

det i framtiden? Forhåpentligvis kan antologien bidra både til noen umiddelbare gjenkjennelser og nysgjerrighet til å utforske egen praksis videre.

Siden barnehageledelse foregår i en kompleks virkelighet med iboende spenninger, kan den ofte ikke utøves ut ifra enkle oppskrifter og grep. En barnehageleders hverdag er preget av en strøm av situasjoner og saker som kan involvere ulike interessenter og relasjoner. I en slik virkelighet blir bruk av skjønn nødvendig for å kunne foreta gode valg og utøve egnede lederpraksiser. Rommet til å utøve skjønn (strukturelt skjønn) varierer med kontekst og situasjon. Samtidig kan skjønnet (epistemologisk) bygge på både faglige, etiske og erfaringsbaserte overveielser (jf. Grimen & Molander, 2008; Gotvassli & Moe, 2020). Vi antar at lederskjønnet for utadrettet ledelse kan utvikles i møte med nytt fagstoff og refleksjon.

Innholdet i denne antologien kan plasseres i et overordnet kunnskaps- og forskningsfelt som omhandler organisasjon og ledelse. Utadrettet barnehageledelse, som er antologiens hovedtema, kan ses som et underfelt til dette feltet. Det trekkes veksler på kunnskap fra det overordnede fagfeltet slik mye av kunnskapsproduksjonen om barnehageledelse har gjort.

Fagfeltet organisasjon og ledelse har utviklet seg med bidrag fra ulike fagtradisjoner der ulike samfunnsvitenskapelige disipliner har stått sentralt (Bolman & Deal, 2018). I hvilken grad forskning på barnehageledelse har tilført ny kunnskap til det overordnede kunnskaps- og forskningsfeltet organisasjon og ledelse eller for ledelse i andre sektorer, er uavklart. Vi er ikke kjent med at dette har skjedd i noen utstrakt grad. Det kan blant annet ha sammenheng med at barnehagen som massefenomen fremdeles er nokså ung. Gotvasslis (2021, artikkel 2) litteraturgjennomgang viser at det er relativt lite forskning på utadrettet ledelse i det norske barnehagefeltet.

Barnehagen som samfunnsinstitusjon og (offentlig) tjenesteytende organisasjon står overfor utfordringer som kan gjenfinnes i andre sektorer i velferdsstaten, som for eksempel helse, skole og barnevern. Disse sektorene er i likhet med barnehagen underlagt politiske mål og reguleringer, og det kan være at forskning på utadrettet ledelse i disse sektorene kan bidra til utvidet forståelse av utadrettet ledelse i barnehagen. Vi har derfor foretatt en grov sondering av forskning om utadrettet ledelse innenfor disse sektorene (feltene) fra 2010 og fram mot 2020 med hovedvekt på norsk forskning. Dette er ikke en systematisk gjennomgang av forskning slik Gotvassli (2021, artikkel 2) har gjennomført knyttet til utadrettet barnehageledelse.