Psykososiale utfordringer og familieforhold Pedagogiske institusjoners speiling og synliggjøring

hele livsløpet. Det er selvfølgelig unntak, men de bekrefter, slik jeg ser det, regelen om at det er familien vi tyr til når vi trenger emosjonell støtte. Både i dagliglivet, i avgjørende faser og i kriser er det våre «nærmeste» som først og mest blir berørt og trår til (Vedeler, 2011, s. 263).

Tilknytning mellom foreldrene/foresatte og barnet oppgis i flere studier å ha sentral betydning for barnets utvikling og kan forsterke eller mildne effekten av miljøpåvirkning. Omsorg i familien danner grunnlaget for barnets utvikling av trygg eller utrygg tilknytning. Gode familierelasjoner kan virke som en generell beskyttelsesfaktor (Smith, 2010; Kvello, 2012; Killén, 2003). Samtidig kan familien også utgjøre en risikofaktor, blant annet fordi sosioøkonomiske levekår, psykiske og fysiske forhold hos foreldrene påvirker foreldreferdighetene (Bufdir, 2017a).

Psykososiale utfordringer og familieforhold

Fra å være noe som anses som stabilt og gitt, oppfattes familien nå i større grad som noe mennesker gjør og gjøres til i møte med andre mennesker. Sosiale kategorier omhandler «betydningen som mennesker tilskriver og opplever at bestemte forskjeller gjør, snarere enn som en fast størrelse og dermed som noe man bare er eller har» (Lagermann, 2017, s. 32). Det som er vanlig, oppfattes gjerne som riktig eller normalt. Samtidig er den heteronormative kjernefamilien og heteronormativ tenkning også sosialt konstruert (Annfelt et al., 2008) og dessuten mangfoldig. Mangfoldighet har mange sider og favner sosialt, seksuelt, etnisk, språklig og kulturelt mangfold. En annen side av mangfoldet handler om nye måter å se – og å praktisere – kjønnsroller og parforhold på. Samfunnets mangfold gjenspeiles i norske familier og i barns oppvekstforhold. Å være annerledes kan oppfattes på mange måter, både som positivt, nøytralt og negativt. Det er viktig for barnets psykososiale utvikling å få en positiv oppfatning av seg selv og sin familie.

Det er behov for mer forskning rundt hvordan endringene i familierammene påvirker barnas oppvekst. Vi vet at barn som vokser opp i utradisjonelle familieformer, kan møte ulike reaksjoner fra sine øvrige omgivelser. De psykososiale belastningene som barn med utradisjonelle familieformer kan utsettes for, kan være subtile og skjulte for personer utenfor familien. For eksempel brukes begrepet mikroaggresjon om hyppige og dagligdagse verbale, nonverbale eller miljømessige hentydninger fra personer i barnets omgivelser som kommuniserer fiendtlige, nedvurderende eller negative budskap og fornærmelser til andre mennesker – enten det er forsettlig eller utilsiktet. Utøverne er ofte ikke bevisst på at de driver med slik kommunikasjon