1.2 Viktige milepæler i internetts utvikling

om strengere statlig kontroll, og hvorfor samkvemmet mellom stater er slik det er i dag. Vi avslutter med å se på hva stater kan gjøre for å ivareta et balansert og fritt internett, hvor både individuelle rettigheter og myndigheters legitime sikkerhetsbehov ivaretas.

Etableringen av internett ble startet i 1960-årene med forskning innen nett som kunne sende informasjon i pakker, kalt pakkesvitsjede nett. Til da hadde telefoni fungert ved at det ble etablert en forbindelse mellom sender og mottaker kalt svitsjede nett. Det nye nå var at det skulle være datapakker som ble sendt, og der hver pakke kunne ta forskjellige veier, men at meldingen ble satt sammen når den kom frem.

Forløperen til internett ble utviklet ved den amerikanske forskningsinstitusjonen Advanced Research Projects Agency, forkortet ARPA. I 1969 koblet ARPA sammen fire datamaskiner ved fire ulike universiteter på vestkysten av USA og etablerte med det ARPANET. ARPA var etablert av det amerikanske forsvarsdepartementet, Pentagon, som også finansierte videre utvikling av ARPANET fordi de ønsket et system som kunne gjøre militært personell i stand til å kommunisere sømløst uavhengig av hva slags infrastruktur eller fysisk medium som ble benyttet.4 Nettverket vokste raskt,5 og snart ble nye nettverk etablert. Fra 1981 ble PC-er koblet sammen i lokale nettverk, som igjen ble koblet sammen gjennom ARPANET.6 I 1973 blir Norge som andre land i verden tilkoblet ARPANET.

I 1977 utviklet ARPA-forskerne Vinton G. Serf og Robert E. Kahn den tekniske standarden Transmission Control Protocol (TCP). TCP kan sammenlignes med en fraktcontainer som kan bli pakket med hva som helst, og hvor det ikke spiller noen rolle om den fraktes med tog, skip, lastebil eller noe annet. Det eneste som trengs, er utstyr som kan flytte containeren fra en transportmåte til en annen, og at containeren er merket på riktig måte med riktig adresse. På samme måte kan TCP pakke hvilken som helst informasjon og bevege seg på tvers av nettverk på sin vei fra sender til mottager, hvor gateway-computere sørger for å motta dataene fra én infrastruktur og sende dem videre ved hjelp av en annen.

TCP gjorde det enkelt å sende informasjon gjennom nettverkene. Året etter ble standarden Internet Protocol (IP) lagt til TCP,7 og fra 1983 ble

kun systemer som brukte TCP/IP, akseptert på ARPANET.8 Derfor omtales gjerne 1983 som startåret for internett slik vi kjenner det i dag.

Med dagens IP-standard (versjon 4, forkortet IPv4) er det mulig å benytte rundt 4,2 milliarder adresser. Hvem som forvalter disse adressene, skulle senere vise seg å bli et politisk spørsmål det fortsatt er uenighet om. Den neste versjonen (IPv6) muliggjør et tilnærmet uendelig antall adresser. Den er formalisert, men ikke tatt i bruk i stor skala. Dette skyldes at mye utstyr må byttes ut for å benytte den neste versjonen. Med IPv6 vil ikke antall adresser lenger være et problem.

Med TCP/IP hadde Pentagon fått det sømløse kommunikasjonssystemet de ønsket seg, og trakk seg i stor grad tilbake fra den videre utviklingen av internett for å konsentrere seg om militære nettverk og systemer. ARPANET ble delt i en sivil og en militær del i 1984.9

Når domenenavnsystemet ble introdusert i 1984, muliggjorde det adresser på internett i form av navn som det var mulig å huske. Leselige navn blir automatisk slått opp mot riktig IP-adresse slik at brukeren ikke må huske en masse tallkombinasjoner. De som tildeler disse navnene, vil også sitte på en betydelig makt, noe det fortsatt er diskusjon rundt. Vi vil senere i kapitlet se på hvordan IP-adresser og domenenavn fordeles i dag.

I årene som fulgte, vokste det fram en rekke nye sivile nettverk og private internett-tilbydere.

Når den første kommersielle internett-tilgangen blir tilgjengelig 1991, er det åpent for allmennheten. Det gjør også at kommersielle virksomheter kan ta i bruk internett. Den første nettbutikken kommer på nett i 1994.

Utviklingen ble i all hovedsak drevet videre av individer og private foretak i California, hvor det vokste fram et miljø av teknikere og utviklere i Silicon Valley på utsiden av San Francisco. På 1980- og 1990-tallet var dette et miljø hvor verdier og holdninger som individuell frihet, selvregulering og mistro til autoriteter og myndigheter sto sterkt, som blant annet uttrykt gjennom den ikoniske Declaration of Independence of Cyberspace fra 1996.10

I 1990 lanserte Cern-forskeren Tim Berners-Lee en ny måte å kommunisere på over internett som han kalte World Wide Web. To år senere ble den første nettleseren lansert (Mosaic 1.0) og i 1995 den første søkemotoren (Alta Vista). Samme år lanserer Microsoft sin egen nettleser, Internet Explorer, som blir standard på Windows. Med det blir internett tilgjengelig for millioner av vanlige brukere.