Hva er miljøterapeutisk arbeid?

egne og andre miljøarbeideres atferd) med sikte på å oppnå forandring i en eller flere personers atferd, hvor hensikten er å bedre personenes fungering i daglige omgivelser» (Horne & Øyen, 2005). Miljøbehandling går ut på å tilrettelegge fysiske og sosiale omgivelser slik at personen kan endre atferd i personens miljø, det vil si der personen bor, arbeider, går på skole eller har sin fritid, alt etter hva som skal behandles. Varighet, sted, målatferd og selve intervensjonen varierer. Fellesnevneren er systematisk veiledning og opplæring av de som utfører behandlingen. Behandlingen drøftes, evalueres og eventuelle endringer blir gjort regelmessig i egne møter (Holden, 2013).

Teorigrunnlaget og tilnærmingsmåtene er mange innenfor miljøterapi, men hensikten er relativt lik, nemlig å skape optimal trivsel, mestring og personlig vekst for den enkelte. Miljøterapi har sin berettigelse som faglig disiplin. Et utgangspunkt er at generell terapi – individualterapi – har problemer knyttet til faktisk gjennomføring og generalisering; terapien må foregå på andre betingelser og som miljøterapi (Løkke & Bakken, 2020).

I denne boken velger vi å se på begrepene miljøarbeid og miljøterapi som overlappende og dels synonyme med kunnskapsbasert miljøterapeutisk arbeid (Løkke & Bakken, 2020) i dagens kontekst, og legger til grunn at ulikhetene hovedsakelig ligger i det historiske opphavet til begrepene.

Miljøterapeutisk arbeid er et begrep som omfatter og forener miljøarbeid og miljøterapi. Begrepet fikk en sentral plass i fagområdet som utgjør kunnskapsbasert miljøterapeutisk arbeid i Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning (2019). Utgangspunktet for miljøterapeutisk arbeid er å fremme livskvalitet hos personer med funksjonsnedsettelser. Videre i kapittelet vil vi redegjøre for vår forståelse og gi et innhold til disse begrepene.

Miljøterapeutisk arbeid knytter an til habiliterings- og rehabiliteringsarbeid, og innebærer arbeids- og tilnærmingsmåter i enkeltmenneskers hverdagsliv. Det kan fylle alle døgnets tider, i motsetning til spesialistfunksjoner som f.eks. lege, psykiater, psykolog og nevrolog, som ofte er inne på ukentlig timebasis. Arbeidet er en pågående strøm av samhandling, der effektene virker inn på begge aktive parter, og samhandlingen endrer seg over tid. Sentralt i interaksjonen er relasjoner og kvalitet i samværet, kommunikasjonen og samarbeidet. Arbeidet bør ta utgangspunkt i tjenestemottakers ønsker og behov, og tematikken kan være nærmest hva som helst, og problemene kan være enkle eller komplekse. Kontekst, tidspunkt, tidsramme og frekvens for miljøterapien kan variere med basis i dyader eller andre gruppesammensetninger. Noen fremgangsmåter kan være brede og nå mange. For eksempel kan godt lys og lite støy påvirke alle i et bofel-