Kunnskapsbasert praksis

lesskap. Andre fremgangsmåter kan fange opp mer individuelle variasjoner, som briller for den som ser dårlig, eller forenkling av kompliserte hverdagsgjøremål ved hjelp av ekstra hjelpemidler for den som trenger det. Noen fremgangsmåter kan være sammensatte, med mange komponenter som er både atferdsmessige, teknologiske og organisatoriske (May et al., 2007).

Miljøterapeutisk arbeid er opptatt av den enkeltes funksjonsevne i samspill med omgivelsene, eksempelvis deltakelse i arbeidsliv, sosiale aktiviteter og mestring av daglige gjøremål. Hva mener vi så med et bra liv? Premisset er at det er personen selv som bestemmer.

Hvordan skal så miljøterapeutisk arbeid bidra til at personen får et bra liv? En overordnet verdi og rettighet er at personen skal få bestemme i sitt eget liv, og at tjenesteyter må legge til rette for dette. Hvordan arbeidet skal foregå, finnes det ikke noe entydig svar på, men faglig dyktighet, fleksibilitet og kreativitet hos tjenesteyter vil være faktorer. Å være faglig dyktig handler om å ha oversikt over hva faget er, hvordan det bør være, og hva dette krever av oss selv. Tjenesteytere bør ha oversikt over de beste fremgangsmåtene i arbeidshverdagen. Det er et stort mangfold av intervensjoner og tiltak i miljøterapeutisk arbeid, og valgene mellom disse må styres av grundige vurderinger og klokskap. Mennesker er unike og forskjellige, og krever derfor tilpasninger. Det miljøterapeutiske arbeidet må også gjennomføres med kvalitet, akkurat slik som hårklippen hos frisøren, reparasjonen av bilen eller legekonsultasjonen.

Miljøterapeutiske arbeidsmåter skal være kunnskapsbaserte, og innebærer at fagfolks vurderinger, avgjørelser og handlinger er i tråd med kunnskapsbasert praksis (Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger, 2017, § 2). Kunnskapskildene forskningsbasert kunnskap, erfaringskunnskap og brukerkunnskap inngår i kunnskapsbasert praksis (Helsebiblioteket.no). Disse vektlegges noe forskjellig i de ulike variantene av miljøterapeutisk arbeid, men er utgangspunktet for denne boken i tråd med de nasjonale retningslinjene for helse- ogsosialfagutdanningene (RETHOS). Kunnskapsbasert miljøterapi og kunnskapsbasert miljøterapeutisk arbeid beskrives av Løkke og Bakken (2020, s. 47) med følgende kjennetegn:

• Kunnskapsbasert miljøterapi er en rasjonell form for hjelp der en enes om og følger planer – planene kan ha ulik grad av detaljstyring. • Kunnskapsbasert miljøterapi baserer seg på en bred base med forskning. • Terapeutens ferdigheter må så langt som mulig være forskningsbaserte. Veiledning og opplæring i teknikkene kan være riktig og nødvendig.

• Erfaringsbasert kunnskap er viktig, men det bør stilles krav til dokumentasjon av utvikling og endring – den kunnskapsbaserte terapien drøftes, evalueres og endres.

Å være tjenesteyter i helse- og velferdstjenestene er å kontinuerlig vurdere teoretiske og forskningsbaserte arbeidsmåter som passer best i møte med hver enkelt person, oppgave og situasjon. Videre må man være analytisk og systematisk og sammen med andre kunne faglig argumentere og begrunne hva man gjør, før man gjør det. Disse kjennetegnene knytter seg til kunnskapsbasert praksis, som er delt i brukerkunnskap/brukermedvirkning, forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap (Helsebiblioteket.no).

Figur 1.2: Kunnskapsbasert praksis (Helsebiblioteket.no).

Det er nødvendig med et bredt handlingsrepertoar for ansatte i helse- og velferdstjenesten i møte med personer med kognitive og kommunikative funksjonsnedsettelser. Manglende kompetansegrunnlag kan være til hinder for at brukere ikke alltid får den best mulige kvaliteten på tjenestene de mottar. Miljøterapeutisk arbeid består av et mangfold av praksiser, tiltaksformer og teoretiske retninger. Det ligger i kunnskapsbasert miljøterapeutisk arbeids natur at tjenesteytere møter mennesker med mange behov samtidig og må forholde seg aktivt til og anvende flere typer kunnskap enn bare sin egen erfaringsbaserte.