Introduksjon

For mange fremstår forskning som en fremmed verden. Den som vil inn der, må passere en høy terskel. Med denne boken ønsker vi å senke terskelen. Du skal kunne lese den raskt og rett gjennom, for eksempel som en forberedelse til et innføringskurs. Samtidig ønsker vi at den skal dekke et minimum av kunnskaper om klinisk forskning og fagutvikling som alle klinikere og ledere bør ha. Selv om man ikke driver med det selv, er det viktig å ha tilstrekkelig forståelse for å kunne støtte opp under arbeidet som andre gjør. Det er lettere å heie når man har grunnleggende innsikt.

Ideen bak boken er kort og godt: Hvordan kan vi fremskaffe kunnskap som er til å stole på, og som er til nytte for mennesker som trenger helsehjelp? Kravet om kunnskapsbasert praksis er blitt grunnfestet i helsetjenesten. Pasienter og brukere skal være trygge på at de får den best dokumenterte utredning, behandling, oppfølging, omsorg og pleie. Dette er idealet. I praksis er det ikke så enkelt. Mye av det som gjøres i en klinisk hverdag, er fremdeles basert på tradisjon og ikke på forskningsbasert viten. På en rekke områder mangler det studier som kan avgjøre hva som er riktig å gjøre i klinisk arbeid. Ofte kan det nok finnes undersøkelser, men de er kanskje gamle, gjort på andre grupper eller i andre land. Vi vet derfor ikke om resultatene er relevante for oss.

Sykehusene har ifølge spesialisthelsetjenesteloven fire oppgaver: pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning samt opplæring av pasienter og pårørende. Forskning er altså en lovpålagt oppgave. I mai 2021 la Riksrevisjonen frem en rapport som tyder på at dette lovpålegget i beskjeden grad følges opp. Til sammen ble bare 0,8 % av pasientene ved norske sykehus rekruttert til kliniske studier i 2019. Stortinget har satt som mål at det må bli flere slike studier, og at flere pasienter skal få tilgang til å delta. I kommunehelsetjenesten er klinisk forskning enda

sjeldnere og behovet for å gjennomføre kliniske studier desto større. Derfor er det gledelig at helsemyndighetene nå også legger økt vekt på forskning i denne sektoren. Behovet for helsepersonell med interesse for og kompetanse til å gjennomføre kliniske studier er stort.

Klinikk, forskning og fagutvikling går hånd i hånd. For å yte best mulig hjelp må praksis stå på et solid grunnlag. Dette fundamentet gjør seg ikke selv, men må bygges opp gradvis og systematisk, stein for stein. Det er kun ved møysommelig og grundig innsamling av data og pålitelige analyser at vi kan bli bedre og tilby pasienter og brukere så gode tjenester som mulig. Mange kunne nok ønsket seg en kvikkfiks, men den finnes dessverre ikke.

Denne boken er en videreføring av Fra idé til prosjekt – en innføring i klinisk forskning som ble utgitt i to utgaver, i 1986 og 1999. Siden det er gått mer enn 20 år siden forrige utgave, har det vært nødvendig med større endringer. Dette fremstår derfor som en ny bok, og den har også fått ny tittel, antall forfattere er fordoblet fra to til fire, forfatterne har bakgrunn fra både medisin og sykepleie, kvalitativ forskning har fått en mer fremtredende plass, og fagutvikling har blitt et eget tema.

Klinisk, pasientnær forskning og fagutvikling har naturligvis mange fellestrekk med annen type forskning og fagutvikling. Det er likevel slik at de kliniske prosjektene har en del særtrekk som gjør det mer besværlig å fremskaffe denne typen kunnskap enn det er på en del andre felter. I klinikken er det umulig å ha kontroll over alle faktorene som er i sving. Det er lettere hvis man for eksempel driver med laboratorieforsøk. Det kan også være vanskelig å skaffe finansering til og å gjennomføre kliniske prosjekter, nettopp fordi de ofte ikke kan gjennomføres like stringent og med høyeste vitenskapelige kvalitet.

En viktig hindring for klinisk forskning og fagutvikling er mangel på skjermet tid for helsepersonell, tilstrekkelig støtte til å gjennomføre studier og god nok tilgang til rom og nødvendig utstyr. Det er derfor helt nødvendig at ledere i helsetjenesten er pådrivere for å sette i gang studier og støtter medarbeideres initiativ. Vår motivasjon for å skrive denne boken er derfor: Alle som ønsker å engasjere seg i klinisk forskning og fagutvikling, fortjener all mulig støtte. Vi håper at Innføring i klinisk forskning og fagutvikling kan være et bidrag til dette.