Introduksjon For mange fremstår forskning som en fremmed verden. Den som vil inn der, må passere en høy terskel. Med denne boken ønsker vi å senke terskelen. Du skal kunne lese den raskt og rett gjennom, for eksempel som en forberedelse til et innføringskurs. Samtidig ønsker vi at den skal dekke et minimum av kunnskaper om klinisk forskning og fagutvikling som alle klinikere og ledere bør ha. Selv om man ikke driver med det selv, er det viktig å ha tilstrekkelig forståelse for å kunne støtte opp under arbeidet som andre gjør. Det er lettere å heie når man har grunnleggende innsikt. Ideen bak boken er kort og godt: Hvordan kan vi fremskaffe kunnskap som er til å stole på, og som er til nytte for mennesker som trenger helsehjelp? Kravet om kunnskapsbasert praksis er blitt grunnfestet i helsetjenesten. Pasienter og brukere skal være trygge på at de får den best dokumenterte utredning, behandling, oppfølging, omsorg og pleie. Dette er idealet. I praksis er det ikke så enkelt. Mye av det som gjøres i en klinisk hverdag, er fremdeles basert på tradisjon og ikke på forskningsbasert viten. På en rekke områder mangler det studier som kan avgjøre hva som er riktig å gjøre i klinisk arbeid. Ofte kan det nok finnes undersøkelser, men de er kanskje gamle, gjort på andre grupper eller i andre land. Vi vet derfor ikke om resultatene er relevante for oss. Sykehusene har ifølge spesialisthelsetjenesteloven fire oppgaver: pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning samt opplæring av pasienter og pårørende. Forskning er altså en lovpålagt oppgave. I mai 2021 la Riksrevisjonen frem en rapport som tyder på at dette lovpålegget i beskjeden grad følges opp. Til sammen ble bare 0,8 % av pasientene ved norske sykehus rekruttert til kliniske studier i 2019. Stortinget har satt som mål at det må bli flere slike studier, og at flere pasienter skal få tilgang til å delta. I kommunehelsetjenesten er klinisk forskning enda
9788215056593_Hem mfl_Innføring i klinisk forskning og fagutvikling.indd 13
20.09.2021 13:37
