Forord

Denne boken har blitt til som et resultat av mange års undervisning og forskning innenfor fagfeltet menneske–maskin-interaksjon ved det som nå er OsloMet – storbyuniversitetet. Boken er vinklet med tanke på å tette de kunnskapsgapene jeg vanligvis finner hos datastudentene på eget institutt. Etter at førsteutgaven ble tatt i bruk, viste det seg at temaet er tydelig flerfaglig, og at det har relevans for mange andre fagfelt, blant annet bibliotekfag, helsefag og design.

Boken har blitt brukt på både bachelornivå og masternivå og i etter- og videreutdanning. Denne utgaven er oppdatert til å speile den teknologiske utviklingen, spesielt på web. I tillegg er boken oppdatert i henhold til endringer i lover og forskrifter som følge av det europeiske webdirektivet siden andreutgaven i 2018. Denne utgaven er også oppdatert i tråd med dagens praksis for personvern og datahåndtering.

Universell utforming har fått en økende plass i pensum på norske læresteder, og denne boken er ment som en nyttig læringsressurs. Boken er også relevant for fagpersoner som allerede arbeider med utvikling av IKT-systemer, men som ønsker å oppdatere sine kunnskaper og ferdigheter. Den kan brukes både for selvstudier eller som en ressurs i etter- og videreutdanningsprogrammer.

Boken dreier seg om et fagfelt som er i utvikling, og det som eksisterer av best practice, retningslinjer, konvensjoner og standarder, er fortsatt ufullstendig. Hensikten min har vært å formidle grunnleggende ideer fra menneske–maskin-interaksjon med universell utforming som ståsted.

Det er mange måter å organisere fagstoffet på. Av mangel på sammenlikningseksempler og konvensjoner har jeg valgt en struktur som jeg har funnet hensiktsmessig, basert på det vi i skrivende stund vet om universell utforming av IKT-systemer. Jeg har valgt å basere terminologien i størst mulig grad på den godt funderte norske WCAG-over-

settelsen. Videre er dette et stort fagfelt, og eksemplene som er tatt med i denne boken, utgjør på ingen måte en fullstendig katalog, men kun et lite innblikk i en stor verden.

Diverse nettbaserte ressurser tilknyttet boken, inklusive PowerPoint-presentasjoner og rådata for kapittel 15, finner du på www.nettressurser.no.

I tillegg til hovedfokuset på utviklingspraksisen i næringslivet viser boken også til klassiske og nyere forskningsresultater. Det siste kapitlet i boken er ment å gi studentene en innføring i god forskningspraksis relevant for fagfeltet, slik at de kan bli aktive deltakere i forskningsprosesser. Innholdsmessig berører temaet «universell utforming av IKTsystemer» mange fagfelt, og i fremstillingene i boken vil de respektive fagfelt være forenklet. Hovedoverveiningen har vært å gi studenter en helhetlig og forståelig innføring i de aspektene ved de berørte fagfelt som er relevante for brukergrensesnitt-utvikling.

Faren for at det har sneket seg inn upresisheter og faktafeil, er reell. Derimot har jeg tatt grep for å kvalitetssikre det faglige innholdet. Samtlige kapitler har blitt sjekket av flere eksperter innenfor sine respektive områder. I den anledning ønsker jeg å takke følgende personer som har bidratt med kvalitetssikring av eller innspill på første-, andre- og/eller tredjeutgaven av denne boken. Ved mitt eget institutt på OsloMet ønsker jeg å takke førstelektor Kirsten Ribu, førsteamanuensis Hugo Lewi Hammer, universitetslektor Siri Kessel, førsteamanuensis Norun Christine Sanderson, professor emeritus Knut Lehre Seip og førsteamanuensis Pietro Murano. Andre personer ved OsloMet jeg ønsker å takke, inkluderer førsteamanuensis Gerd Berget ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag, universitetslektor Ulf Rydningen ved Institutt for bygg- og energiteknikk, førsteamanuensis Arild Berg ved Institutt for produktdesign, førsteamanuensis Anne Lund ved Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag og seniorrådgiver (tilrettelegging) Eva Marie Ballo ved Seksjon for opptak og veiledning. Jeg ønsker også å takke førsteamanuensis Terje Gjøsæter, Universitetet i Agder, professor Inger Marie Lid ved Fakultet for helsefag ved VID vitenskapelige høgskole, førsteamanuensis Anh Nguyen Duc ved Institutt for økonomi og IT ved Høgskolen i Sørøst-Norge, universitetslektor Eivind Arnstein Johansen ved Institutt for design ved NTNU, Fausto Orsi Medola og Osmar Vicente Rodrigues ved School of Archictecture, Arts and Communication ved Sao Paulo State University i Brasil, Tore Pukstad ved Statped og Dagfinn Rømen ved Difi.

Følgende personer har velvillig gitt sitt samtykke for gjengivelse av fotografier og illustrasjoner: Angela Sodemann ved Arizona State University i USA, Jonas Forsslund ved Forsslund Systems i Sverige samt Kjetil Dyrgrav, Magnus Hegreberg Todal og Jon-Erik Tyvand.

Under oppstart, finansiering og utarbeidelse av førsteutgaven hadde jeg spesielt stor glede av innspill fra Morten Tollefsen, MediaLT; Erlend Øverby, Karde; Jon Gunnar Vold, Steria; høgskolelektor Sturla Bakke ved Høyskolen Kristiania; førsteamanuensis Alma Leora Culén ved UiO; førsteamanuensis Arne Maus ved UiO samt Nicholas Larsson og Wenche Skaugvold.

En stor takk til forlagsredaktør Eli Valheim, Universitetsforlaget, som har gitt verdifulle råd og oppmuntringer. En særdeles stor takk til min kone, som har vært svært tålmodig og støttende selv når skrivearbeidet har stjålet verdifull familietid i helger og på sene kvelder.

Pådriverenheten Universell jobber på oppdrag fra Kunnskapsdepartmentet med å få universell utforming inn i studieplaner og fagplaner ved norske læresteder og har støttet utformingen av denne boken med stimuleringsmidler. OsloMet – storbyuniversitetet har også bidratt betydelig ressursmessig gjennom at jeg har fått avsatt tid til å revidere boken.

Jeg håper at boken kan bidra til at uteksaminerte kandidater vil lage IKT-systemer som er brukervennlige og tilgjengelige for alle.

Oslo, februar 2022

Frode Eika Sandnes

12 kapittel