Konkurrerende verdensbilder

rettigheter. Og parallelt: Hvor langt rekker de andre menneskerettighetene før de går utover noens religionsfrihet.

Religion er på ingen måte en enkel faktor i det menneskerettslige systemet. Forskjellige religiøse aktører kjemper både for og mot menneskerettighetene – gjerne begge deler samtidig. De er både for og mot religionsfrihet, fokuset er ofte avhengig av om de selv tjener eller taper på det. På samme måte slåss de for og mot diskriminering, for og mot ytringsfrihet, for og mot retten til privatliv og så videre. Igjen og igjen ser man at religiøse tilhengere og hele trossamfunn kan være både ofre for menneskerettighetsbrudd og pådrivere for slike brudd. For eksempel har flere av de store kirkesamfunnene som ble systematisk undertrykket i de kommunistiske regimene i Øst-Europa, siden ledet an i kampen mot grunnleggende menneskerettigheter for ulike grupperinger. På lignende vis viderefører mange diskriminerte religiøse grupperinger undertrykkende familiestrukturer som er i strid med retten til privatliv, den negative religionsfriheten og forbudet mot diskriminering.

Selve utgangspunktet for den grunnleggende konflikten mellom religion og menneskerettigheter er at de representerer konkurrerende verdensbilder. Nesten alle religiøse tradisjoner har opprinnelig en virkelighetsforståelse som innebærer regler for alle deler av livet, både på individnivå, i familien og i samfunnet generelt. Siden dette historisk er selve basisen for hvordan lov og samfunn ble regulert, speilte lovverket også opprinnelig disse religiøse forestillingene på mange måter. Blant annet fremmet de særrettigheter for visse trossamfunn, religiøse prinsipper i undervisningen, sensur av religiøst problematiske ytringer, forskjellige former for diskriminering og forbud mot en rekke ting som ikke var i overensstemmelse med dominerende religiøse forestillinger, som avvikende trosforestillinger og ulike typer kjønnsroller, seksualitet, kjønnsuttrykk og måter å kle seg på.

Bare gradvis ble lovverkene i de ulike land påvirket av prinsippet om likhet for loven og andre mer sekulære regler for regulering av samfunnet. At lovene i de fleste land ikke lenger gjennomgående speiler religiøse forestillinger, er følgelig som oftest en konsekvens av prosesser i strid med hva mer tradisjonelle religiøse aktører har ønsket seg, og noe som gjerne ble møtt med betraktelig religiøs motstand. Den mer tradisjonelle religiøse motstanden mot at lover i større grad er i overensstemmelse med menneskerettighetene, representerer derfor ofte et religiøst forsvar av den bestående orden.

Både religion og menneskerettigheter har regler for hva som er rett og galt, regler som ofte går på tvers av hverandre. Selv om det ofte også er sammenfall på

Hvordan henger religion og menneskerettigheter sammen? I hvilken grad åpner menneskerettighetene for å regulere religion? Og hvor mye kan religiøse forestillinger styre vår tilværelse?

Forholdet mellom religion og menneskerettigheter påvirker skole og arbeidsliv, kultur og politikk, rettsvesen og familieliv, hva vi gjør på soverommet, hva vi tror på, og hva vi kan si høyt. Med andre ord påvirker det hvordan vi lever livene våre.

Å få tro og leve i henhold til sin religion er en menneskerettighet. Men menneskerettighetene beskytter oss også mot å bli tvunget til å leve etter andre menneskers religiøse regler. Siden dine rettigheter slutter der en annens rettigheter begynner, ligger utfordringen i å finne ut hvordan disse rettighetene må avgrenses i møte med hverandre.

Hver religiøse tradisjon representerer et uendelig mangfold i hvordan de forholder seg til ulike menneskerettslige problemstillinger. Forskjellige kristne, muslimske, hinduistiske, buddhistiske og jødiske aktører kjemper både for og imot å begrense religionsfriheten, ytringsfriheten og retten til liv, privatliv og ikke-diskriminering. Ikke minst er det uenighet når dette berører kvinner, lhbtpersoner, barn og religiøse minoriteter.

ISBN 978-82-15-05998-3