Bærekraft og bærekraftig utvikling i idrett og friluftsliv

ungdom og voksne som utøvere, trenere, dommere, publikum, ansatte, administrasjon, frivillige og tillitsvalgte ledere. Verdibasert holdnings- og kunnskapsutvikling innebærer utdanning, kurs og kompetanseheving internt i idretten, som for eksempel trener-, dommer- og lederkurs.

Fordi dette er organisasjoner som når ut til svært mange norske barn, ungdommer og voksne, ønsker vi i denne boka å rette et forskerblikk på hvordan ledere, ansatte og medlemmer i idretts- og friluftslivsorganisasjoner møter økologiske, sosiale og økonomiske bærekraftsutfordringer. Én årsak er at dette har vært lite utforsket tidligere (Dingle & Mallen, 2022; Triantafyllidis & Mallen, 2022), en annen at det er i sivilsamfunnets lokale kontekster at bærekraftsarbeid realiseres (Holden & Linnerud, 2021). Med utgangspunkt i beskrivelser av organisasjoners arbeid med bærekraft innen idrett og friluftsliv bidrar kapitlene til å sette søkelys på tilstander og utfordringer i idretts- og friluftslivsorganisasjoners bærekraftsarbeid i 2022. Sentrale spørsmål som belyses og diskuteres i boka, er: Hvordan arbeider idretts- og friluftslivsorganisasjoner for å bidra til bærekraftig samfunnsutvikling? Hvilke bærekraftsutfordringer opplever frivillige og ledere i sin praksis i idretts- og friluftslivsorganisasjoner? Og hvordan opplever lederne i disse organisasjonene potensialer og vilkår for å innfri politisk press om å bidra til bærekraftig utvikling? Kapitlenes empiriske fokus og analyser er dermed relevante både på nasjonalt og lokalt nivå. Vi henvender oss derfor i hovedsak til to ulike lesergrupper: ledere, ansatte og frivillige i idretts- og friluftslivsorganisasjoner som arbeider for å minimere klimaavtrykk og sosiale utfordringer i egen organisasjon, samt forskere innen idrettsvitenskap, organisasjon og ledelse, og studenter innen disse fagområdene.

Vi har valgt å rette vårt primære analytiske fokus mot den økologiske og den sosiale dimensjonen av bærekraftig utvikling. Det betyr at flere av kapitlene ikke i like stor grad tematiserer den økonomiske dimensjonen av bærekraft. Den første grunnen til dette valget er at regjeringens handlingsplan for å nå bærekraftsmålene peker ut to hovedutfordringer for bærekraftig utvikling i Norge. Disse er (1) høyt materielt forbruk og (2) høye CO2-utslipp. Som land skårer Norge lavt på bærekraftsmål 12 om ansvarlig forbruk og produksjon og bærekraftsmål 13 om å stoppe klimaendringene (Meld. St. 40 (2020–2021)). Disse bærekraftsmålene knyttes til den økologiske dimensjonen av bærekraftig utvikling, og er altså områder Norge som nasjon må jobbe for å forbedre. Den andre årsaken til valget vi har tatt, er FNs beskrivelse av idrettsorganisasjoners bidrag til bærekraftig utvikling. FN fremhever at idrettsorganisasjoners bidrag til bærekraftig utvikling er størst innen den sosiale bærekraftsdimensjonen og problemstillinger knyttet til likestilling, helse og sosial inkludering. FN beskriver idrettens rolle i bærekraftig samfunnsutvikling slik: