Kunnskap gir naturglede og kan være utgangspunkt for ny undring

Godt å vite En treåring og moren hennes sitter og ser på et naturprogram på tv sammen. Programmet handler om store kattedyr. Familien har selv to huskatter. Midt inne i programmet er det en gjenfortelling/dramatisering av en hendelse der en panter klarer å ta seg inn i en gjeterhytte og spise en liten gjetergutt. Dramatiseringen er laget ved at filmen viser en panter som står utenfor en gjeterhytte, før det klippes til en liten gutt som kryper sammen i redsel inne i hytta mens det er krafselyder fra klør utenfor. Deretter klippes det igjen til en scene der døra til hytta er brutt opp, og hytta er tom. Moren håper treåringen ikke forstår hva dette handler om, men der tar hun feil. Treåringen snur seg og ser alvorlig på mor og sier: «Den store katten åt opp gutten. Kan våre katter spise meg?» Moren svarer: «Nei, våre katter er altfor små til å spise deg.» Da vil treåringen vite om det finnes slike store katter i skogen i nærheten av der hun bor. Moren avkrefter det. Da slapper treåringen av og ser fornøyd på resten av programmet.

Kunnskap gir naturglede og kan være utgangspunkt for ny undring Gjennom mer enn tjuefem år med undervisning på barnehagelærerutdanning har jeg møtt mange studenter som forteller at de ser på naturen med nye øyne og finner mer glede i å være i naturen når de lærer mer om den. Det blir mer meningsfullt å se på mosene i skogbunnen når de vet at det finnes så mange forskjellige typer, og det blir mer spennende å undersøke forskjellige smådyr når de vet litt mer om dem, og hvordan de lever. Det samme har jeg sett hos barn. Når de får svar på noe de lurer på, eller oppdager nye sammenhenger, kan dette føre til mange oppfølgende spørsmål, og de får lyst til å vite mer om temaet de er interessert i.

Fly mot lyset, veps En fem år gammel gutt hadde fått vite at de fleste insekter vil fly bort fra mørket, mot lyset. Det er derfor det er så mange insekter rundt utelamper. Dette var tidlig om sommeren, og noen dager etterpå hadde det kommet en veps inn i garderoben i barnehagen der femåringen gikk. En voksen ville slå vepsen i hjel, men femåringen ville heller at den skulle slippes ut. Vepsen fløy rundt i rommet og var vanskelig å få tak i uten at man risikerte å bli stukket. Da kom gutten på ideen om at de kunne slukke lyset og sette opp døra slik at vepsen fløy mot sollyset og ut. Han fikk lov til å forsøke, og det virket akkurat slik gutten hadde tenkt. Etter kort tid hadde vepsen funnet veien ut i dagslyset. Gutten ble både stolt og glad da metoden hans virket. Kunnskapen om at insektene flyr mot lyset, fikk også gutten til å undre seg videre på hvorfor det er slik, og hvilken nytte insektene kan ha av det ute i naturen.