Barnehagen er en del av løsningen

barn. Barnehagelærerutdanningen utdanner for å møte, forstå, oppdra og veilede barn til aktiv deltakelse i et demokratisk og mangfoldig samfunn. Den gir kompetanse i å tilrettelegge for og å lede pedagogisk arbeid med små barn, slik at barnehagen blir en god arena for omsorg, lek, læring og danning (Kunnskapsdepartementet, 2012). Med dette som bakgrunn – og gjennom erfaring – skal studenter trenes i å utvikle et faglig blikk for også å oppdage barn som ikke har det bra.

En etisk forpliktelse handler først og fremst om at vi alle – også barnehagelærere – er forpliktet til å melde ifra når vi står overfor barn som lider, og tilfeller der foreldrene ikke makter å gi dem tilstrekkelig omsorg. Barnehagelærerens etiske forpliktelse kan knyttes til de etiske retningslinjene for yrkesutøvelsen,1 som tydeliggjør at pedagogen skal fremme barnets beste. Det innebærer at lojaliteten skal ligge hos barnet, og at den profesjonelle plikter å gripe inn og verne barnet mot krenkelser, uavhengig av hvem det er som utfører dem.

Den etiske forpliktelsen er nær forbundet med samfunnsforpliktelsen, som er regulert i barnehageloven og lovens forskrift, rammeplan for barnehagen (Kunnskapsdepartementet [heretter: KD], 2017a). Ifølge disse styringsdokumentene skal barnehagepersonalet være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Denne innsatsen spenner fra gjennomføring av forebyggende barnevernstiltak for barnet i barnehagen og samarbeid med foreldrene til en lovbestemt opplysningsplikt til barnverntjenesten når den bar-

1 Lærerprofesjonens etiske plattform (Utdanningsforbundet, 2012). https://www.utdanningsforbundet.no/globalassets/larerhverdagen/profesjonsetikk/larerprof_etiske_ plattform_a4.pdf nehageansatte har grunn til å tro at barnet utsettes for omsorgssvikt og mishandling i hjemmet.

Mange profesjoner kan mye om barn i barnehagealder – for eksempel helsesøstre, leger, tannleger, lærere og barnehagelærere. Det samme gjelder ansatte i pedagogisk-psykologisk tjeneste, barne- og ungdomspsykiatri og politiet, samt sosionomer og barnevernspedagoger som arbeider i institusjon og i den kommunale barneverntjenesten. Alle disse har vern om barn – barnevern – på sin agenda og en lovfestet opplysningsplikt til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt. Men de færreste kan «alt». Det er derfor viktig at fagpersoner som møter barn i sitt virke, vet hvor langt ens eget faglige ansvar strekker seg, hvor det slutter, og når andre profesjoner skal overta. Også i tverrprofesjonelt samarbeid, som er et samfunnsoppdrag for alle som arbeider med velferdstjenester (Willumsen, Sirnes og Ødegård, 2016), eksempelvis barnehage og barnevern, har barnehagelæreren en sentral funksjon. Barnehagens rammeplan sier at barnehagen skal ha innarbeidede rutiner for samarbeid med relevante institusjoner, slik som skole, helsestasjon, pedagogisk-psykologisk tjeneste og barnevernet (KD, 2017a, s. 16). Tidlig innsats står sentralt også i barnevernsreformen2 (Barne- og likestillingsdepartementet [heretter: BLD], 2017a, Barne- ungdoms-

2 Barnevernsreformen ble vedtatt av Stortinget i juni 2017 (BLD, 2017a) og trådte i kraft 1. januar 2022. Se også Kronikk om barnevernsreformen (Horne, 2017) i Stavanger Aftenblad 31. mars 2017.