Forfatterens forord

Jeg skriver denne boken først og fremst for alle de barna som lever under dårlig omsorg, og som på ulike måter prøver å si ifra om at de ikke har det bra hjemme, men som ikke blir hørt og sett og derfor må bære det vonde alene. Jeg skriver denne boken for blivende og etablerte barnehagelærere og for andre yrkesgrupper som jobber i norske barnehager – dere som har en unik mulighet til å se og høre. Som ønsker å se, men som ikke alltid vet hva dere skal se etter, eller hvordan dere skal gå fram. Å se og høre betyr å lytte til hva barna sier og signaliserer, og det innebærer å ta innover seg barnas fortvilelse. Det krever kunnskap, og det krever handling – som hjelper barna ut av det vanskelige.

De aller fleste av oss vil oppleve det følelsesmessig vanskelig å vite at det finnes barn som ikke får god nok omsorg i hjemmet, som mishandles og utsettes for seksuelle overgrep og andre former for overgrep, som vanskjøttes, som eksponeres for vold mellom familiemedlemmer eller utsettes for andre psykiske overgrep. For dere som arbeider i barnehage, kan det oppleves ekstra belastende å kjenne de involverte og i mange tilfeller skulle fortsette å ha en relasjon til dem.

Alle fortjener best mulig omsorgskvalitet i livet sitt, uavhengig av om vi er gamle eller unge. Det norske samfunnet har et velutviklet system av velferdstjenester som trår til når vi som privatpersoner kommer til kort. Likevel vet vi at det for noen barn ikke oppleves slik. Barn er en ekstra sårbar gruppe. De mangler en stemme i det offentlige, og de er ekstremt lojale mot sine foreldre. Derfor må samfunnet, og i særdeleshet alle som arbeider med barn til daglig, opptre som deres advokater, føre ordet for dem, forhandle og handle – slik at barna slipper å bære byrden av krenkelsene alene, og slik at de opplever å få hjelp.

Barndommen går fort, og den kommer ikke i reprise. Barn vokser ikke av seg skader som er forårsaket av dårlige omsorgsbetingelser. Tvert imot, dårlig omsorg kan sette varige spor. Som samfunn og som enkeltmennesker med ansvar for de mest sårbare blant oss kan vi ikke tillate oss å vente.

Mange skal takkes for at denne boken er blitt til. Først og fremst vil jeg takke alle barnehagelærerstudenter jeg har møtt i undervisningen opp gjennom årene, som har bidratt med eksempler fra barnehagehverdagen som basis for refleksjon. Jeg ønsker også å takke studieleder og barnevernspedagog Unn Christin Håvie ved OsloMet – storbyuniversitetet, som har lest og kommentert kapittelutkastene etter hvert som boken har vokst fram. En varm takk til Inga Marte Thorkildsen, en tydelig forkjemper for barn og unges rett til å bli sett og hørt, for forordet. Jeg retter en spesiell takk til min travle Jon, som med sin gode strek har illustrert boken og laget tegninger til den digitale historiefortellingen Forvandlingen. I prosessen med å lage meningsfulle tegninger har han også lest alle kapitlene og gitt saklig kritikk. Takk til Aluna, som har laget den fine, optimistiske tegningen til bokens innledning. Takk til biblioteket ved OsloMet, som raskt har effektuert alle bokbestillingene mine. Stor takk også til forlagsredaktør i Universitetsforlaget, Laila Brantenberg, som har gitt viktige faglige og skrivetekniske innspill, og for øvrig holdt et godt tak i hele prosessen rundt boken. Sist, men ikke minst: Takk til dere hjemme. Å skrive er som kjent en ensom prosess, og etter lange skriveøkter borte fra dere har det vært godt å komme hjem til storfamilien.

Da bokens førsteutgave ble utgitt i 2019, pågikk arbeidet med revisjon av barnevernloven, Barnevernsreformen. Barnevernsreformen handler blant annet om å styrke det forebyggende arbeidet og tidlig innsats, og den får betydning for hele oppvekstsektoren, inkludert barnehagen. Barnevernsreformen trådte i kraft 1. januar 2022. Den nye barnevernloven skal etter planen gjelde fra 1. januar 2023. Barnehageloven har også gjennomgått endringer siden denne bokens førsteutgave. Blant annet ble kapitlet om psykososialt barnehagemiljø, som skal bidra til at alle barn får en trygg og god barnehagehverdag, tatt inn i loven i 2020.

Lovendringer medfører ikke bare nytt innhold, men også endring i nummerering av paragrafer. For eksempel finner vi nå den viktige bestemmelsen om opplysningsplikt til barneverntjenesten i barnehagelovens paragraf 46, mens den tidligere hadde nummer 22. I tillegg til å innarbeide nytt, relevant lovverk henter jeg i denne revisjonen også inn oppdatert faglitteratur som bidrar til å belyse temaet barnevern i barnehagen.

Det er en stor glede for lærebokforfattere å få melding om utsolgt opplag. Jeg gjennomfører revisjonen med glede og stor ydmykhet for leserne – enten disse er barnehagelærerstudenter i grunn- eller videreutdanninger eller barnehageansatte som trenger barnevernsfaglig påfyll.

God lesning!

Oslo, mai 2022,

Kristin Holte Haug

Til Aluna – måtte alle barn oppleve en barndom som din.