Å undersøke kjærlighet

Det er samtidig flere grunner enn ungdommenes ønsker og behov som gjør at kjærlighet nå har blitt aktualisert som et begrep innenfor tjenester i velferdsapparatet. Det handler også om at det er rettet et sterkt søkelys på betydningen av relasjonsarbeid i tjenestene, og at det er behov for fornyet kunnskap og utvikling av tjenester som er grunnlagt på medvirkning og involvering av brukerne av tjenestene.

Vårt velferdssamfunn er bygd på verdier om likeverd og like rettigheter for alle. Det innebærer at alle borgere skal få dekket sine grunnleggende sosiale og helsemessige behov uavhengig av sosialt ståsted og livssituasjon. Norges aktivitet både nasjonalt og internasjonalt, gjennom fredsarbeid og humanitært arbeid, underbygger vår identitet som en nasjon som hjelper sine egne gjennom et sterkt utviklet velferdsapparat, og i tillegg også andre folkegrupper gjennom internasjonalt bistandsarbeid. I denne sammenhengen har vi hatt en offentlig diskusjon der det har blitt stilt spørsmål om hvorvidt vi er en «godhetsnasjon»? Kritiske røster har kalt deler av Norges hjelpearbeid – både nasjonalt og internasjonalt – som et godhetsregime eller godhetstyranni1 som er en form for makt for å stilne kritiske røster til norsk bistandsarbeid eller annet hjelpearbeid for utsatte grupper. Diskursen har også gått ut på at godhetsutøvelse kan være både moraliserende og inngir en form for makt over de hjelpetrengende ved at de forblir passive mottakere i stedet for å bli selvstendige aktører med kontroll over eget liv. I diskusjonen om godhet ligger det også en oppfatning om at det å være god er nærmest det å være naiv og litt for snill. Denne diskusjonen har i liten grad handlet om innholdet i hjelpen til de som er trengende, men har blitt en diskusjon mellom politikere, biskoper eller representanter fra akademia om å være for eller imot det som er blitt kalt et godhetsregime. Kjærlighetsbegrepet kan også stå i fare for å havne i en lignende kategorisering, der begrepet avvises før man har gitt seg tid til å undersøke dets innhold og betydning. Det å undersøke kjærlighetsbegrepet slik denne boken legger opp til, vil derfor være noe helt annet. Det handler ikke om å

1 Terje Tvedt introduserte dette begrepet i Makt- og demokratiutredningen, 2003. Senere brukt i den politiske debatten om flyktninghjelp og bistandsarbeid, blant annet av Sylvi Listhaug.

17