• praktisk styring av egen økonomi • finansiering av pensjonistlivet gjennom låneopptak • plassering av sparepengene • skatt på pensjonistinntekter • alderspensjon og tjenestepensjon • arv og gaver Med det økonomiske grunnlaget i orden rommer pensjonist tilværelsen et hav av muligheter og drømmer som kan realiseres. Siviløkonom og dr.oecon. Tor Busch er professor emeritus ved Handelshøyskolen i Trondheim. Han gikk relativt nylig inn i pensjonistenes rekker og erfarte at det også for en økonom med mange lærebøker på samvittigheten er mye å sette seg inn i.
ISBN: 978-82-15-02586-5
PERSONLIG ØKONOMI FOR PENSJONISTER
Boken gir konkrete og uavhengige råd innenfor
TO R BUSC H
Nyt pensjonistlivet med orden på økonomien! I denne lettleste boken viser Tor Busch hvordan du skaper balanse i økonomien og legger grunnlaget for et godt liv som pensjonist.
PERSONLIG
ØKONOMI FOR
PENSJONISTER BEDRE RÅD OG ET GODT L IV SOM PENSJONI ST FÅ
TO R B U S CH
Tor Busch
Personlig økonomi for pensjonister Få bedre råd og et godt liv som pensjonist
universitetsforlaget
3
Personlig økonomi.indd 3
24.07.15 10:03
© Universitetsforlaget 2015 ISBN 978-82-15-02586-5 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Nina Lykke Sats: Rusaanes Bokproduksjon AS Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/14 Papir: Arctic Matt 100 g
4
Personlig økonomi.indd 4
28.07.15 13:19
Innhold 9 9 10 10 11 12 12
Kapittel 1 Praktisk styring av egen økonomi. . . . . . . . . . . 1.1 Hvor langt rekker pensjonen?. . . . . . . . . . . . . . . . 1.1.1 Hvor stor blir pensjonsinntektene? . . . . . . 1.1.2 Kan oppsparte midler frigjøres?. . . . . . . . . 1.1.3 Bør det lånes penger til eget forbruk?. . . . . 1.2 Hvordan kontrollere eget forbruk?. . . . . . . . . . . . 1.3 Hvor mye brukes av sparekapitalen hvert år? . . . . 1.4 Kan utgiftene reduseres?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.4.1 Daglige utgifter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.4.2 Renter og avdrag på lån. . . . . . . . . . . . . . . 1.4.3 Forsikringer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.4.4 Energiutgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.4.5 Telefon og medieforbruk. . . . . . . . . . . . . . 1.4.6 Reiser og ferier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.4.7 Netthandel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
15 15 15 18 21 22 27 28 28 31 33 35 37 40 49
Innhold
Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skap god balanse mellom inntekter og utgifter . . . . . . . Bør det lånes til daglig forbruk?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvor bør sparepengen plasseres?. . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvor mye skatt må betales?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan fungerer pensjonssystemene?. . . . . . . . . . . . . . Hvordan er arvereglene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
5
Personlig økonomi.indd 5
24.07.15 10:03
Innhold
Kapittel 2 Lån for å finansiere pensjonslivet. . . . . . . . . . . 2.1 Bør det lånes til eget forbruk?. . . . . . . . . . . . . . . . 2.2 Hvor mye koster lånet?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2.1 Effektiv rente. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2.2 Rente og skatteeffekt. . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2.3 Avdrag på lån. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2.4 Annuitetslån eller serielån . . . . . . . . . . . . . 2.3 Kredittkort. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.4 Forbrukslån . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.5 Boliglån. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.6 Rammelån/fleksilån . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.7 Pensjonistlån . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.8 Noen råd på veien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
53 53 55 56 58 58 59 60 63 65 67 69 76
Kapittel 3 Hvor bør sparepengene plasseres?. . . . . . . . . . . 3.1 Avkastning, risiko og tilgjengelighet. . . . . . . . . . . 3.2 Innskuddskonto i bank. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3 Rentefond . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3.1 Pengemarkedsfond. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3.2 Obligasjonsfond . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.4 Aksjefond. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
79 79 81 84 88 89 91
Kapittel 4 Skatt på pensjonsinntekter. . . . . . . . . . . . . . . . 4.1 Skatt på inntekt og formue. . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.1.1 Inntektsskatt for pensjonister. . . . . . . . . . . 4.1.2 Nettoskatt – skatt på alminnelig inntekt . . 4.1.3 Toppskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.1.4 Trygdeavgift. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.1.5 Skattefradrag for pensjonsinntekter. . . . . . 4.1.6 Skatt på andre inntekter. . . . . . . . . . . . . . .
93 93 94 95 99 101 103 107
6
Personlig økonomi.indd 6
24.07.15 10:03
108 111 112 113 116
Kapittel 5 Alderspensjon og tjenestepensjon. . . . . . . . . . . 5.1 Folketrygden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.1.1 Grunnpensjon, tilleggspensjon og minstepensjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.1.2 Regulering av alderspensjonen. . . . . . . . . . 5.1.3 Levealderjustering av alderspensjonen. . . . 5.1.4 Fleksibel pensjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.1.5 Den nye pensjonsreformen . . . . . . . . . . . . 5.2 Avtalefestet pensjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.2.1 AFP i privat sektor. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.2.2 AFP i offentlig sektor. . . . . . . . . . . . . . . . . 5.3 Tjenestepensjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.3.1 Tjenestepensjon i privat sektor. . . . . . . . . . 5.3.2 Tjenestepensjon i offentlig sektor. . . . . . . . 5.4 Gjenlevende- og ektefellepensjon. . . . . . . . . . . . . 5.4.1 Gjenlevendepensjon i folketrygden . . . . . . 5.4.2 Ektefellepensjon i private tjenestepensjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.4.3 Ektefellepensjon i offentlige tjenestepensjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.4.4 Rettigheter til fraskilte ektefeller . . . . . . . .
119 120 120 125 125 126 131 135 135 139 144 145 151 160 161
Innhold
4.1.7 Andre skattefradrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.1.8 Formuesskatt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.1.9 Eiendomsskatt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.2 Fra lønnsinntekter til pensjonsinntekter. . . . . . . . 4.3 Skatt på ekstra lønnsinntekter. . . . . . . . . . . . . . . .
165 165 170
7
Personlig økonomi.indd 7
24.07.15 10:03
I n n h o l d
Kapittel 6 Arv og gaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.1 Arv eller personlig forbruk. . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.2 Gaver og forskudd på arv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.3 Hvem har arverettigheter?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.3.1 Slektninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.3.2 Ektefelle. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.3.3 Samboer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.3.4 Rettigheter gjennom testamente . . . . . . . . 6.4 Fordeling av arv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.5 Uskiftet bo. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.5.1 Ektefeller. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.5.2 Samboere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.6 Vergemål og framtidsfullmakt. . . . . . . . . . . . . . . . 6.7 Ny arvelov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ektefellenes arverett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samboers arverett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Livsarvinger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Testamente. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
171 171 173 177 178 179 181 182 183 191 192 195 196 198 198 199 199 200
Noen oppsummerende refleksjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 Vedlegg 1: Årsbudsjett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 Vedlegg 2: Beregning – bruk av sparekapital og formue . . . 204 Stikkord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205
8
Personlig økonomi.indd 8
28.07.15 13:20
Innledning Innledning
Mange pensjonister ser fram til å kunne senke skuldrene og nyte sitt nye liv. Andre er mer usikre på hvordan de vil takle pensjonistlivet. Det som er sikkert, er at alle må finne sin egen vei. Kanskje du vil bruke mer tid med barnebarna, dra på langtidsferie til Spania, gå lange turer i marka eller ta opp gamle hobbyer. Uansett hva du har lyst til å gjøre, må det økonomiske grunnlaget være i orden. Og det kan være en utfordring. De fleste opplever at inntektene blir redusert, og at de må tære på oppsparte midler. Det betyr ikke at drømmene blir uoppnåelige, men de må kanskje justeres og tilpasses en ny økonomisk hverdag. Formålet med denne boka er å være en støtte i denne prosessen.
Skap god balanse mellom inntekter og utgifter Først bør du skaffe deg god oversikt over egen økonomi. Hvor stor blir pensjonen, hvor god avkastning får du på sparepengene, og hvor mye av oppsparte midler kan du bruke hvert år? Det er ikke nødvendig med kompliserte budsjetter, men det er viktig å sette noen grenser. Og du bør planlegge for hele pensjonstiden – ikke bare de første årene. 9
Personlig økonomi.indd 9
24.07.15 10:03
I n n l e d n i n g
Forbruket kan ofte reduseres uten å senke livskvaliteten. Denne boka skal hjelpe deg til å ta gode beslutninger og utnytte de mulighetene som eksisterer. Spesielt er det mye å spare på utgiftsposter som renter, avdrag, energi, forsikringer, telefon, media og ferie turer. Her er det store prisforskjeller. Men du kan også spare penger på det daglige forbruket. Nøkkelen er større bevissthet om egne valg og gode kunnskaper om markedet. Kapittel 1 viser hvordan utgiftene kan reduseres – med mange nyttige lenker til Internett.
Bør det lånes til daglig forbruk? Dersom pensjonen og sparekapitalen ikke strekker til, er det mulig å låne penger til daglig forbruk. Dette blir gjennomgått i kapittel 2. Her er det lett å trå feil. Ender du opp med dyre og kortsiktige lån, kan resultatet bli stress og økonomiske bekymringer. Denne boka gir deg enkle tips for å unngå slike situasjoner. Samtidig har mange god sikkerhet i egen bolig. Da kan du vurdere om et lån kan brukes til å skaffe deg et bedre liv som pensjonist. Kanskje du må velge mellom bokvalitet og livskvalitet? Eller tenke over hvor mye som skal gå til arvingene, og hvor mye du skal bruke selv? Dette er ikke enkle spørsmål – så det gjelder å ta noen kloke valg. Kunnskap om lånetilbud og lånebetingelser kommer godt med i denne prosessen.
Hvor bør sparepengen plasseres? For pensjonister er rentene en viktig del av inntektsgrunnlaget. Dersom du har ledige sparemidler, er det derfor viktig å finne gode 10
Personlig økonomi.indd 10
24.07.15 10:03
I n n l e d n i n g
plasseringer. Det enkleste er å sette pengene i banken. I så fall er det lurt å velge en god bank, og det er enda lurere å bruke flere banker. Da kan du flytte pengene mellom bankene og hele tiden sørge for å få best mulig avkastning. Samtidig er det viktig å vite om alternative plasseringer som kan gi enda bedre avkastning. Dette gjelder spesielt rentefond, som har lav risiko og til dels god avkastning. Aksjefond er også mulig. Spørsmålet er hvor stor risiko du ønsker å ta. Noen liker å arbeide aktivt med forvaltning av egne midler. De synes det er spennende å ta risiko og følger med på børsen hver dag. Andre mister nattesøvnen når aksjekursen synker. Da er det kanskje best å sette pengene i banken. Høy avkastning er ikke alt her i livet og gir ikke nødvendigvis høyere livskvalitet. Kapittel 3 viser ulike muligheter for å plassere ledige sparemidler og hvordan du på en enkel måte kan ta fornuftige valg.
Hvor mye skatt må betales? Selv om pensjonsinntekter beskattes lavere enn lønnsinntekter, er det mange som overvurderer forskjellen. Skattetrekket gir heller ikke noe godt bilde av hvor mye skatt du skal betale av pensjonen. Det inkluderer både skatt av renteinntekter og formuesskatt. Formålet med kapittel 4 er å vise hvordan skatten beregnes for pensjonister. Så kan du selv finne ut hvor stor skatten blir. Alle fradragsmulighetene blir gjennomgått. Hvor mye skatt som må betales på ekstrainntekter, enten det er lønn eller leieinntekter fra egen bolig, blir også viet plass.
11
Personlig økonomi.indd 11
24.07.15 10:03
Hvordan fungerer pensjonssystemene?
I n n l e d n i n g
Pensjonister vet som regel hvor mye de har i pensjon. Likevel er det greit med en viss innsikt i pensjonsreglene. Det gjelder spesielt hvordan pensjonen reguleres, hvor mye som kan tjenes ekstra uten avkorting, reglene for etterlattepensjon og effekten av å komme på sykehjem. Hva skjer med pensjonen når en av ektefellene faller fra? Hvor stor blir etterlattepensjonen fra folketrygden, hvordan påvirkes tjenestepensjonen, og hvilke muligheter har den gjenlevende til å dekke sine utgifter? For dem om ikke har blitt pensjonister, er det ofte uklart hva de vil få i pensjon. Og de må ta mange beslutninger som påvirker framtidige pensjonsutbetalinger. Dette gjelder tidspunkt for uttak av alderspensjon, skifte av jobb, endring av stillingsprosent, tidspunkt for uttak av AFP, hvordan pensjonskapitalen skal investeres (for ansatte i privat sektor) og tidspunkt for pensjonering. Beslutningene er mange, og konsekvensene er store. Pensjonssystemene i Norge er under endring, og det er ikke lett å skaffe seg god oversikt. I kapittel 5 gjennomgås både pensjon fra folketrygden, tjenestepensjon og etterlattepensjon. Avtalefestet pensjon (AFP) blir også grundig forklart både for offentlig og privat sektor. Formålet er å gi svar på de viktigste spørsmålene knyttet til pensjon.
Hvordan er arvereglene? Som pensjonist er det vanskelig å unngå spørsmål om arv eller gave. Det viktigste spørsmålet er kanskje hvordan oppsparte midler skal fordeles mellom eget forbruk og neste generasjon. Noen ønsker å bruke alt på seg selv, mens andre er opptatt av å gi 12
Personlig økonomi.indd 12
24.07.15 10:03
Innledning
barna en god buffer gjennom arv. Og atter andre ønsker å støtte sine barn mens de selv lever – for eksempel når barna skal inn på boligmarkedet. Dette er viktige spørsmål som får stor betydning for ditt liv som pensjonist. Og hva skjer når ektefellen eller samboeren faller fra? Skal den gjenlevende sitte i uskiftet bo, eller skal en del av boet skiftes mot egne barn? Hvordan kan den gjenlevende sikres best mulig? Når du blir pensjonist, bør du tenke gjennom slike spørsmål – like godt først som sist. Arveloven setter begrensninger, men gir også store muligheter. I kapittel 6 blir de viktigste reglene i arveloven gjennomgått med vekt på å vise hvilken frihet du har til å påvirke hvordan arven skal fordeles mellom ektefelle/samboer og slektninger. Pensjonslivet handler om mye annet enn økonomi. Og livet er som regel best når du slipper å tenke på økonomi i det hele tatt. Men det krever at du vet hvor mye du har å rutte med, og at du setter tæring etter næring – uten å tenke så mye over det. Dersom økonomien tar for stor plass, har du sannsynligvis fått et problem. Og da mister du lett den energien du trenger for å skaffe deg et godt liv som pensjonist. Formålet med boka er derfor ikke å sette økonomien i sentrum. Det er å hjelpe deg med å ta gode beslutninger, slik at du kan leve ut dine drømmer når du forlater arbeidslivet.
13
Personlig økonomi.indd 13
24.07.15 10:03
Kapittel 5
Alderspensjon og tjenestepensjon
Alderspensjon og tjenestepensjon
Dagens pensjonssystemer er avgjørende for pensjonistens økonomiske hverdag. Dette gjelder både størrelsen på pensjonen, muligheten til å skaffe seg ekstra inntekter og situasjonen til gjenlevende ektefeller. For dem som skal forberede seg til pensjonistlivet, er systemene enda viktigere. Det må tas en rekke beslutninger som blir avgjørende for framtidige pensjonsinntekter. Pensjonen består av tre elementer – folketrygden, tjenestepensjonen og private pensjoner. I tillegg har vi AFP (avtalefestet pensjon), som er viktig for ansatte både i offentlige og private virksomheter. Folketrygden er en offentlig alderspensjon som omfatter alle innbyggerne i Norge. Den bygger på tidligere inntekter, og sikrer alle en viss minimumsinntekt som pensjonist. Tjenestepensjonen er en rettighet som er opparbeidet gjennom tidligere arbeidsforhold. I dag er alle private og offentlige virksomheter forpliktet til å ha tjenestepensjon for sine ansatte, men det er store variasjoner i pensjonens størrelse. For private bedrifter ble det innført krav om obligatorisk tjenestepensjon den 1. januar 2006. Mange av dagens pensjonister fra privat sektor har derfor opparbeidet en relativt liten tjeneste pensjon – spesielt de som har arbeidet i mindre og mellomstore bedrifter. Private pensjoner tilbys av forsikringsselskaper og er finansiert av den enkelte person. For å stimulere til private pensjoner tilbyr offentlige myndigheter skattefordeler (Individuell
119
Personlig økonomi.indd 119
24.07.15 10:03
pensjonssparing med skattefradrag – IPS). I denne boka blir kun folketrygden og tjenestepensjoner omtalt. For å få en oversikt over din framtidige pensjon anbefaler jeg at du logger deg inn på Norskpensjon.no (https://www.norskpensjon.no). Her finnes gode oversikter. Jeg anbefaler også at du kontakter NAV for å få en serviceberegning. Kapittel 5
5.1 Folketrygden Folketrygden omfatter både alderspensjon, uførepensjon, barnepensjon og gjenlevendepensjon. Jeg vil primært se på alderspensjon og reglene for gjenlevendepensjon, det vil si den delen av folketrygden som er rettet mot personer som er gått av med pensjon. Alderspensjonen bygger på tidligere arbeidsinntekt, men det er innført regler som sikrer personer med lav inntekt en garantert minsteytelse. På den annen side gis det ikke pensjon for inntekter over et visst nivå. Det fører til at det ikke er så stor forskjell mellom den minste og største utbetalingen av alderspensjon fra folketrygden. Alderspensjonen er en livsvarig ytelse, som utbetales så lenge du lever. Etter pensjonsreformen som ble vedtatt i 2005 og 2007, ble prinsippene for alderspensjonen gjennom folketrygden endret. De nye reglene vil fases inn for personer som er født mellom 1954 og 1963, og gjelde fullt ut for personer som er født senere. En del av endringene vil også gjelde for personer født før 1954. 5.1.1 Grunnpensjon, tilleggspensjon og minstepensjon I de gamle reglene (gjelder fullt ut for personer født før 1954 og delvis for personer født mellom 1954 og 1963) består alderspen-
120
Personlig økonomi.indd 120
24.07.15 10:03
sjon av to deler – grunnpensjon og tilleggspensjon. Summen av disse kalles basispensjon. Grunnpensjonen skal sikre en viss minimumspensjon og er ikke avhengig av tidligere arbeidsinntekter. Tilleggspensjonen beregnes ut fra lønnsinntektene gjennom store deler av arbeidslivet. I tillegg finnes det et minste pensjonsnivå som er en garantert pensjonsinntekt, basert på hvor mange år du har bodd i Norge etter fylte 16 år.
og tjenestepensjon
Grunnpensjonen bygger på grunnbeløpet i folketrygden (G), trygdetiden i Norge og sivilstatus. Grunnbeløpet fastsettes av Stortinget hver år. 1. mai 2014 ble grunnbeløpet fastsatt til 88 370. Ut fra dette beløpet blir det beregnet et gjennomsnittlig grunnbeløp for hvert år – for 2014 var dette 87 328. Dette beløpet brukes som grunnlag for beregning av både grunnpensjon og tilleggspensjonen. Trygdetiden angir hvor lenge en person har vært medlem av folketrygden. Alle personer som har vært lovlig bosatt i Norge i mer enn 12 måneder, er pliktig medlem av folketrygden. Det samme gjelder norske statsborgere som har arbeidet i utlandet (folketrygdloven § 2). Full grunnpensjon forutsetter 40 års medlemskap i folketrygden, og det er krav om minimum tre års medlemskap. Dersom medlemskapet er kortere enn 40 år, blir det foretatt en forholdsmessig reduksjon. En person som har 30 års medlemskap i folketrygden ville i 2014 fått en grunnpensjon på:
Alderspensjon
Grunnpensjon
Grunnpensjon: 87 328 x 30/40 = 65 496 Til sist påvirkes grunnpensjonen av sivilstatus. Enslige pensjonister som har vært medlem i folketrygden i minst 40 år, ville i 2014 121
Personlig økonomi.indd 121
24.07.15 10:03
fått en grunnpensjon på 87 328 (gjennomsnittlig grunnbeløp i 2014). Gifte og samboende pensjonister ville fått redusert sin grunnpensjon med 15 % – det vil si 74 229 (87 328 x 85 %) pr. år. Dette under forutsetning av at ektefelle/samboer har årlige inntekter som er større enn to ganger grunnbeløpet i folketrygden. Tilleggspensjon Kapittel 5
Tilleggspensjonen er for de fleste et langt større beløp enn grunnpensjonen. For å få full tilleggspensjon kreves 40 år med pensjonsgivende inntekt større enn gjennomsnittlig grunnbeløp. Grunnbeløpet har vært jevnt stigende fra 5 400 den 1. mai i 1967 til 88 370 den 1. mai i 2014. Inntektskravet er derfor tilpasset lønnsnivået det enkelte år. Dersom du har mindre enn 40 år med tilfredsstillende pensjonsgivende inntekt, blir tilleggspensjonen redusert forholdsmessig på samme måten som grunnpensjonen. Størrelsen på tilleggspensjonen bygger på pensjonsgivende inntekt de 20 beste årene – omtalt som «besteårsregelen». Pensjonsgivende inntekt er ikke det samme som lønnsinntekt. Det er kun lønn opp til en bestemt nivå som gir rett til tilleggspensjon. Inntekt under 6G tas med i sin helhet. For inntekt mellom 6G og 12G medregnes kun en tredjedel, og inntekt over 12G tas ikke med. I 2014 utgjør 6G kr 523 968, og 12G utgjør kr 1 047 936. Det gis altså full uttelling for lønn under 6G, en tredjedel uttelling for lønn mellom 6G og 12G og ingen uttelling i pensjonen for lønn utover 12G. Pensjonsgivende inntekt blir beregnet av NAV for hvert år. Etter å ha trukket fra 1G (den delen som går «ubeskåret» til grunnpensjon) blir beløpene «indeksregulert» opp til tidspunktet for pensjonering. Som grunnlag brukes utviklingen av G; indeksreguleringen fanger derved opp pris- og lønnsutviklingen i samfunnet.
122
Personlig økonomi.indd 122
24.07.15 10:03
Dersom denne personen er gift og tilfredsstiller kravene om 40 år med pensjonsgivende inntekt over gjennomsnittlig grunnbeløp, blir alderspensjonen fra folketrygden: Grunnpensjon Tilleggspensjon
74 229 168 000
Sum alderspensjon
242 229
og tjenestepensjon
Tilleggspensjon: 400 000 x 42 % = 168 000
Alderspensjon
Til sist beregnes gjennomsnittlig årlig pensjonsgivende inntekt for de 20 beste årene. Tilleggspensjonen blir beregnet som en prosent av dette beløpet. For tiden er denne prosenten 42 %. Fram til 1992 var prosenten 45 %. For personer med pensjonsgivende inntekt før 1992 – hvor pensjonsprosenten var 45 % – blir det foretatt en gjennomsnittsberegning som tar hensyn til dette forholdet. Dersom en indeksregulert årlig pensjonsgivende inntekt (minus 1G) er beregnet til 400 000, blir altså tilleggspensjonen (forutsatt at alle 20 beste år er etter 1992):
Pensjonspoengtall Ved beregning av tilleggspensjonen utarbeides det et pensjonspoengtall for hvert år. Dette gir et bilde av pensjonsgivende inntekt i antall G. Derved framkommer et sammenlignbart bilde av den pensjonsgivende inntekten over hele karrieren. Denne beregningen ser du ved å gå inn på «mine sider» hos NAV. Den blir også lagt ved pensjonsberegningene som sendes ut. Følgende formel benyttes ved beregningen:
123
Personlig økonomi.indd 123
24.07.15 10:03
Pensjonspoeng =
Pensjonsgivende inntekt – gjennomsnittlig G Gjennomsnittlig G
Kapittel 5
Dette viser at først reduseres pensjonsgivende inntekt med 1G. Dette divideres deretter med gjennomsnittlig G – noe som gir pensjonspoengtallet for det aktuelle året. Etter at pensjonspoengtallet er utregnet for alle årene, blir de 20 beste årene plukket ut. For disse beregnes så et gjennomsnittlig pensjonspoengtall. Dette kalles sluttpoengtall. Ved å multiplisere sluttpoengtallet med gjennomsnittlig G på tidspunktet for pensjonering, framkommer grunnlaget for beregning av tilleggspensjonen. Dette multipliseres til slutt med 42 % for å finne tilleggspensjonen forutsatt at de 20 beste årene er etter 1992. Minste pensjonsnivå
En person som aldri har hatt pensjonsgivende inntekt utover grunnbeløpet i folketrygden, får null i tilleggspensjon. For å unngå at noen får en pensjon det er umulig å leve av, er det etablert regler om minste pensjonsnivå (folketrygdloven § 19.8) – tidligere kalt minstepensjon. Personer som får beregnet en alderspensjon som er lavere enn dette nivået, får et pensjonstillegg som bringer alderspensjonen opp på minste pensjonsnivå. Det finnes tre satser for minste pensjonsnivå – lav sats, ordinær sats og høy sats. Satsene i 2014 er 137 768 (lav sats), 160 285 (ordinær sats) og 173 274 (høy sats). Hvilken sats som brukes, er avhengig av sivilstatus og ektefellens eventuelle pensjons- og lønnsinntekter. Det finnes i tillegg en særskilt sats på 270 420, som gjelder personer som forsørger ektefelle over 60 år, og som har rett til ektefelletillegg. Satsene blir avkortet dersom den aktuelle personen har mindre enn 40 års medlemskap i folketrygden. 124
Personlig økonomi.indd 124
24.07.15 10:03
Årskull
Uttaksalder for å få full basispensjon
1948 1949 1950 1951 1952 1953
67 år og 5 måneder 67 år og 6 måneder 67 år og 8 måneder 67 år og 9 måneder 67 år og 10 måneder 68 år
og tjenestepensjon
5.1.3 Levealderjustering av alderspensjonen Etter den nye pensjonsreformen er alderspensjonen levealder justert. Levalderjusteringen ble gjort gjeldende fra 1. januar 2011, og betyr at ved økende levealder må det arbeides lenger for å få en ubeskåret alderspensjon. Utgangspunktet for beregningene er 1943-kullet. Personer som ble født i 1943, kunne få full alderspensjon fra de fylte 67 år. De etterfølgende årskullene må arbeide lenger. Det er satt opp en tabell som viser hvor lenge de enkelte årskullene må arbeide for å få en ubeskåret alderspensjon. Et utdrag fra denne tabellen viser:
Alderspensjon
5.1.2 Regulering av alderspensjonen Ifølge den nye pensjonsreformen vil alderspensjonen hvert år bli regulert med lønnsveksten i Norge. Deretter blir den redusert med 0,75 %. Det betyr at en pensjonist får lavere inntektsutvikling enn gjennomsnittet av lønnsmottakere i samfunnet. For eksempel vil en lønnsmottaker med 300 000 i lønn i 2015 med en årlig lønnsvekst på 3 % få en lønn på 403 174 i 2025. Til sammenligning vil en pensjonist med 300 000 i pensjon i 2015 med samme forutsetninger få en pensjon på 374 078 i 2015. I løpet av 10 år har det altså oppstått en forskjell på 29 146 i årlig inntekt. Reguleringen gjennomføres den 1. mai hvert år.
125
Personlig økonomi.indd 125
24.07.15 10:03
Dette viser at personer født i 1953 må vente til de er 68 år for å få full basispensjon (forholdstall publisert av NAV den 27. juni 2014). Effekten av å ta ut alderspensjonen på et annet tidspunkt blir behandlet i kapittel 5.1.4 (fleksibel pensjon).
Kapittel 5
5.1.4 Fleksibel pensjon Etter den nye pensjonsreformen ble det også innført en fleksibel alderspensjon som er integrert med de gamle reglene og gjort gjeldende fra 1. januar 2011. Det betyr:
1. Opparbeidet alderspensjon kan tas mens du fortsatt står i arbeid. 2. Det er ingen avkorting av pensjonen på grunn av andre inntekter. 3. Det er mulig å starte med uttaket av alderspensjon fra og med det året du fyller 62 år og fram til du fyller 75 år. Dette gir en helt annen fleksibilitet enn tidligere. Det er mulig å supplere lønnsinntekten med pensjon de siste årene av karrieren, og det er mulig å supplere pensjonen med lønnsinntekt uten avkorting som pensjonist. Samtidig møter pensjonistene en ny og til dels komplisert beslutning: Hvordan skal uttaket av alderspensjon fordeles på årene etter at de har fylt 62 år? Ut fra reglene er det mulig å ta ut 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 % av alderspensjonen hvert år. Dersom du velger å ta ut 100 % alderspensjon, kan du når som helst ombestemme deg og velge en annen prosentsats eller avslutte uttaket. Dersom du velger mellom 20 og 80 %, kan en endring av uttaket kun gjøres én gang pr. år, men også her er det mulig å avslutte uttaket av alderspensjon når som helst. For å ta ut pensjon før 67 år stilles det krav om at forventet alderspensjon (ved 67 år) minst skal være på minste pensjonsnivå
126
Personlig økonomi.indd 126
24.07.15 10:03
Alderspensjon og tjenestepensjon
med høy sats 173 274 (2014). Når du sender en henvendelse om tidlig uttak av pensjon, beregner NAV om du tilfredsstiller dette kravet. En generell regel er at den årlige lønnsinntekten gjennom yrkeslivet må ha vært på en viss størrelse. Ut fra en beregning av forventet alderspensjon kan NAV beregne hvilket tidspunkt man tidligst kan begynne å ta ut en fleksibel alderspensjon. Desto lavere andel av pensjonen du ønsker å ta ut, desto tidligere kan du starte. For personer fra privat sektor blir effekten av AFP lagt til. Dette gjør det noe lettere å tilfredsstille kravet om tidlig uttak av alderspensjonen. Hovedprinsippet bak fleksibel pensjon er at alle opparbeider en pensjonsbeholdning. Den beregnes ved å multiplisere forventet alderspensjon med antall år du forventer å motta pensjon. Forventet alderspensjon beregnes ut fra reglene om grunnpensjon og tilleggspensjon. Deretter blir det for hvert årskull gjort et anslag på forventet levealder. Ut fra dette er det mulig å beregne hvor mange år pensjonen vil utbetales. Anta at en person som er født i 1953, forventes å få en alderspensjon på 300 000 pr. år. Ut fra dagens regler må personer som er født i 1953, vente til de blir 68 år før de kan motta en ubeskåret pensjon fra folketrygden. Anta videre at denne personen forventes å leve til han blir 84 år. Pensjonen vil altså utbetales i 16 år – fra 68 til 84 år. Da kan pensjonsbeholdningen beregnes til: Pensjonsbeholdning: 300 000 x 16 = 4 800 000 Dette er en teoretisk beregning og representerer ikke noe krav om samlet pensjonsutbetaling. Mange dør jo i praksis både tidligere og senere enn den beregnede levealderen på 84 år. Dersom mannen ønsker å ta ut pensjonen fra han fyller 62 år, forventes det at
127
Personlig økonomi.indd 127
24.07.15 10:03
han vil motta pensjon i 22 år (fra 62 til 84 år); også dette en ren teoretisk beregning. Årlig pensjon beregnes så ved å dividere 4,8 mill. med 22 år: Ny årlig pensjon: 4 800 000/22 = 218 181
Kapittel 5
Ved å ta ut pensjonen fra han fyller 62 år i stedet for å vente til han blir 68 år, reduseres altså årlig alderspensjon fra 300 000 til 218 181. Men det totale beløpet fram til han blir 84 år, er altså det samme. Dette er en forenklet beregningsmåte som primært viser hvilke prinsipper som legges til grunn. I praksis er beregningene mer komplisert, og NAV benytter forholdstall for å beregne hvor stor pensjonen blir. Det er satt opp forholdstall for alle årskullene. De viser pensjonens størrelse ved ulike uttakstidspunkt (tabellen finnes på nettsidene til NAV). En person som blir 62 år i 2015, er født i 1953. For dette årskullet er det beregnet et forholdstall på 1,340 ved uttak når personen fyller 62 år. Årlig pensjon beregnes da som: Årlig pensjon: 300 000/1,340 = 223 880 Dette viser at pensjonen er noe lavere enn i den tidligere enkle beregningen. En person som er født i 1953 med 300 000 i beregnet basispensjon, og som velger å ta ut hele alderspensjonen fra 62 år, får altså en årlig pensjon som er 76 120 mindre enn basispensjonen. Etter de nye reglene kan uttaket av alderspensjon utsettes inntil du fyller 75 år. Dess lenger du venter, jo større blir årlig alderspensjon. Jeg kan fortsette med eksemplet hvor en person født i 1953 har fått beregnet sin basispensjon til 300 000. Dersom
128
Personlig økonomi.indd 128
24.07.15 10:03
han tar ut pensjonen når han er 69 år, er forholdstallet 0,944. Ved fylte 75 år er forholdstallet 0,623. Årlig alderspensjon blir da: Uttak ved 69 år: 300 000/0,944 = 317 796 Uttak ved 75 år: 300 000/0,623 = 481 540
Ifølge de nye reglene er det mulig å ha lønnsinntekter uten at pensjonen reduseres. Det er altså mulig å ta ut alderspensjon samtidig som du står i full jobb. Dersom kravet om 40 år med pensjonsgivende inntekt ikke er tilfredsstilt, kan det lønne seg å jobbe videre. Årsinntekten må da minimum være 1G (87 328 i 2014). Dette kan fortsette inntil du fyller 75 år. Det fører til at basispensjonen øker inntil du har oppnådd kravet om 40 år med pensjonsgivende inntekt.
og tjenestepensjon
Alderspensjon og annen lønnsinntekt
Alderspensjon
Dette viser at årlig alderspensjon øker sterkt når uttaket utsettes. Når bør du så starte med uttaket av alderspensjon? Lønner det seg å starte så tidlig som mulig, eller er det best å vente til et senere tidspunkt? Dessverre er det ingen enkle beregninger som viser hva som er best. Her er noen viktige momenter:
Redusert framtidig alderspensjon
Eksemplene viser at tidlig uttak av pensjon gir redusert alderspensjon for resten av livet. En person født i 1953 med en basispensjon på 300 000 får redusert sin årlige pensjon med 76 120 ved 100 % uttak ved 62 år. Dersom denne personen bruker opp alle disse pengene før han pensjonerer seg, får han langt dårligere råd som pensjonist i motsetning til å vente til han kan ta ut full basispensjon. Ved tidlig uttak av alderspensjon anbefaler jeg derfor 129
Personlig økonomi.indd 129
24.07.15 10:03
at pengene blir satt i banken eller investeres på annen måte inntil du slutter å jobbe. Pensjon og skatt
Kapittel 5
Det er også viktig å ta hensyn til inntektsskatten. Når alderspensjon tas ut mens du fortsatt arbeider, kommer pensjonen på toppen av ordinær inntekt. Dersom inntekt pluss pensjon overstiger 550 550, får du en toppskatt på 9 % på den overskytende inntekten, og dersom samlet inntekt overstiger 885 600, blir toppskatten på 12 %. Disse tallene gjelder for inntektsåret 2015. Det betyr at summen av skatt og trygdeavgift blir stor for den ekstra pensjonsutbetalingen. Som pensjonist blir den samlede inntekten vesentlig lavere. Det betyr at skatten som betales av pensjonen, er større når den tas ut før pensjonsalder enn etter pensjonsalder. Et moment som peker i motsatt retning, er at pensjonister i dag får et skattefradrag opp til 30 800 pr. år (2015), som er størst ved små pensjoner. Ved å spre pensjonen over flere år reduseres årlig pensjon, og skattefradraget øker. Dette kan kompensere for økt toppskatt. Fleksibel pensjon eller AFP
Dersom arbeidstakere i offentlig sektor ønsker å gå ned i stilling eller pensjonere seg før de fyller 67 år, må de velge mellom fleksibel alderspensjon og avtalefestet pensjon (AFP). Det er ikke mulig å velge begge deler. Da er det vanligvis mest lønnsomt å velge AFP. Dagens AFP-ordning for pensjonister fra offentlig sektor gir et ekstra AFP-tillegg mellom 62 og 65 år og full tjenestepensjon fra 65 til 67 år. I privat sektor er AFP-ordningen forskjellig og gis som et livsvarig pensjonstillegg, uavhengig av uttaket av alders pensjonen fra NAV. 130
Personlig økonomi.indd 130
24.07.15 10:03
Varighet av pensjonsutbetalingene
Selv om beregningene av den fleksible pensjonen tar utgangspunkt i forventet levealder, har det ikke noen betydning for hvor lenge du kan motta alderspensjon. Du får alderspensjon så lenge du lever – enten du lever kortere eller lenger enn forventet levealder. Varierende behov for penger i løpet av pensjonslivet Alderspensjon og tjenestepensjon
Den viktigste effekten av å ta ut alderspensjonen tidlig er at den påvirker hvor mye penger som disponeres gjennom livsløpet. For å forenkle vil jeg ta utgangspunkt i at en kvinne ønsker å ta ut full alderspensjon fra hun fyller 62 år, men hun vil fortsatt stå i full jobb fram til 67 år. Årlig utbetaling beregnes til 200 000. Videre forutsettes en gjennomsnittlig inntektsskatt på 30 %. Etter skatt disponerer hun altså 140 000 ekstra pr. år. Dersom hun velger å sette pengene i banken, har hun ved fylte 67 lagt seg opp en formue på 140 000 x 5 = 700 000 – før tillegg av renteinntekter. Dersom hun har størst behov for penger de første årene som pensjonist, er dette et godt valg. Selv om årlig pensjon pr. år er lavere enn ved å starte uttaket ved 67 år, gir tidlig uttak en større fleksibilitet med hensyn til når pengene kan brukes. Noen legger også vekt på at dersom de skulle falle fra, vil de etterlatte sitte igjen med en større buffer hvis pensjonen tas ut så tidlig som mulig. 5.1.5 Den nye pensjonsreformen De reglene som hittil er gjennomgått, gjelder personer født fram til 1953. For dem som er født mellom 1953 og 1963, blir det en blanding av gamle og nye regler. Noen av de nye reglene er allerede innført – blant annet regulering av pensjonen, levealderjustering og fleksibel pensjon. Jeg vil nå se nærmere på noen av de andre reglene som blir innført for årskullene født i 1953 eller senere.
131
Personlig økonomi.indd 131
24.07.15 10:03
Kapittel 5
Overgangen for dem som er født mellom 1953 og 1963, er gradvis. For eksempel får årskullet fra 1954 sin alderspensjon regulert 90 % etter gamle regler og 10 % etter nye regler. For dem som er født i 1955, blir fordelingen 20 % / 80 %, og de som er født i 1956, får fordelingen 30 % / 70 %. Slik fortsetter det fram til årskullet fra 1963, som får pensjonen fullt ut beregnet etter nye regler. De viktigste endringene i forhold til de reglene som hittil er gjennomgått, er: 1. Begrepene grunnpensjon og tilleggspensjon forsvinner. I stedet opparbeides det rett til en samlet alderspensjon. 2. 40-årsregelen som ligger til grunn for grunnpensjon og tilleggspensjon, vil forsvinne. I det nye systemet vil alle år med pensjonsgivende inntekt telle med – enten tallet er lavere eller høyere enn 40 år. Det spesielle er at arbeid utover 40 år vil gi økt pensjon – noe som ikke er tilfelle i det gamle systemet. 3. Besteårsregelen som brukes ved beregning av tilleggspensjon vil forsvinne. Alle årene vil telle (fra 13 til 75 år). 4. Det vil opparbeides en pensjonsbeholdning på bakgrunn av pensjonsgivende inntekt som til enhver tid viser hvilke rettigheter som er opparbeidet, og som senere kan tas ut som alderspensjon. 5. Pensjonsgivende inntekt gjelder opp til 7,1G. Dette i motsetning til de gamle reglene, hvor inntekt opp til 6G og 1/3 av inntekten mellom 6G og 12G dannet grunnlag for pensjonsberegningene. De nye reglene inneholder altså en alle-årsregel. All pensjons givende inntekt som registreres i løpet av yrkeskarrieren, vil telle med – fra første jobb og fram til at du fyller 75 år. Basispensjonen
132
Personlig økonomi.indd 132
24.07.15 10:03
Dette er den alderspensjonen han har «krav» på fra Folketrygden. Hvor mye av denne beholdningen som vil utbetales pr. år, er avhengig av tidspunktet for uttak. Pensjonen blir som i den nåværende ordningen større jo lenger du venter med å ta den ut. Heller ikke her har det noen betydning om du jobber eller ikke. For å finne årlig pensjon er det utarbeidet en tabell med delingstall (tabellen finnes på nettsidene til NAV). For hvert årskull er det spesifisert et delingstall fra 62 til 75 år. Mens den gamle ordningen beregnet årlig pensjon ved hjelp av et forholdstall, brukes altså her et delingstall. Ved å dividere pensjonsbeholdningen med det aktuelle delingstallet framkommer årlig alderspensjon. Vi kan fortsette med eksemplet ovenfor og anta at denne personen tar ut sin alderspensjon i 2030 – han fyller da 67 år. Hans årlige og livslange alderspensjon blir da:
og tjenestepensjon
Pensjonsbeholdning: 400 000 x 45 x 18,1 % = 3 258 000
Alderspensjon
som opparbeides, vil derved øke, og den justeres så lenge du har pensjonsgivende inntekt. For å beregne pensjonsbeholdningen blir den pensjonsgivende inntekten (maksimalt 7,1G – det vil si 627 128 i 2014) for hvert år multiplisert med 18,1 %. Den opparbeidede pensjonsbeholdningen vil hvert år reguleres opp etter generell lønnsvekst i samfunnet. Dermed vil pensjonsbeholdningen på ethvert tidspunkt representere lønnsnivået på dette tidspunktet. For å vise hvordan det nye systemet fungerer, kan jeg ta utgangspunkt i en person som er født i 1963, og som har en lønn på 400 000 pr. år i hele sin karriere – til sammen 45 år fra 1985 og fram til han pensjonerer seg i 2030. (Vi ser altså bort fra pris- og lønnsutvikling.) Han vil da ha opparbeidet en pensjonsbeholdning på:
133
Personlig økonomi.indd 133
24.07.15 10:03
Alderspensjon: 3 258 000/16,03 = 199 877 Delingstallet for 1963-kullet er altså 16,03 ved 67-årsalder. Dersom denne personen arbeider ett år til, øker hans pensjonsbeholdning med 400 000 x 18,1 % = 72 400. Derved blir samlet pensjonsbeholdning 3 330 400. Ved 68 år er delingstallet for denne generasjonen sunket til 15,22, og årlig pensjon blir da: Kapittel 5
Alderspensjon: 3 330 400/15,22 = 218 817 Den årlige pensjonen (som er livsvarig) har altså økt med 18 940 ved å arbeide ett år lenger. Pensjonen kan tas ut fra du fyller 62 år også etter de nye reglene. Hvis personen i eksemplet fyller 62 år i 2025, har han hatt pensjonsgivende inntekter i 40 år. Dersom pensjonen tas ut ved 62 år, er delingstallet 20,07. Beregningene blir da som følger: Pensjonsbeholdning i 2025: 400 000 x 40 x 18,1% = 2 896 000 Beregnet årlig pensjon fra 2025: 2 896 000/20,07 = 144 294 Dersom denne personen fortsetter å arbeide etter at han har tatt ut alderspensjon, vil pensjonsbeholdningen øke kontinuerlig. Effekten av dette vil beregnes, og pensjonsutbetalingene blir justert hvert år. Det lønner seg altså å arbeide – noe som også er en av de viktigste intensjonene med pensjonsreformen. Til sist kan nevnes at alderspensjonen etter det nye systemet også kan tas ut gradert – enten 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 %. Dette vil også bli håndtert av beregningene. I de nye reglene finnes en del særregler som sikrer at personer får kompensasjon for omsorgsarbeid, verneplikt og arbeidsløshet.
134
Personlig økonomi.indd 134
24.07.15 10:03
Avtalefestet pensjon (AFP) bygger på forhandlinger mellom partene i arbeidslivet, og ble etablert for første gang i 1988. Formålet var å gi arbeidstakerne mulighet for tidligere pensjonering. Ordningen gjelder for alle ansatte i virksomheter som har en tariffavtale som inkluderer AFP. I 2011 ble det etablert en ny AFP-ordning i privat sektor som erstatter tidligere ordninger. I offentlig sektor ble opprinnelig ordning i prinsippet videreført.
og tjenestepensjon
5.2 Avtalefestet pensjon
Alderspensjon
Pensjonsbeholdningen vil også øke i disse årene. Det er dessuten laget et nytt system for minstepensjon. Nå brukes begrepet garantipensjon, men reglene er mye de samme som ved beregning av minste pensjonsnivå i den nåværende ordningen. Reglene sikrer at personer som har pensjonsgivende inntekt, alltid får mer enn garantipensjonen. De har altså fjernet den såkalte pensjonsfellen i det gamle systemet. Den kan føre til at personer som har arbeidet mye deltid og har hatt lav lønn, uansett havner på minste pensjonsnivå – altså samme pensjon som gis til personer som ikke har hatt noen pensjonsgivende inntekt.
5.2.1 AFP i privat sektor På grunn av at den gamle AFP-ordningen nå er faset ut, vil jeg kun behandle den nye AFP-ordningen fra 2011. Ordningen skiller seg mye fra den gamle ordningen og representerer et livsvarig påslag på alderspensjonen. Det kan tas ut fra du fyller 62 år – hvis du tilfredsstiller kravene. Det settes sterkere krav til å kunne ta ut AFP i den nye ordningen enn i den gamle. Disse kravene finnes i: 135
Personlig økonomi.indd 135
24.07.15 10:03
1. Lov om AFP – tilskottsloven fra 2010, § 4 2. Vedtekter for fellesordningen for avtalefestet pensjon, § 7
Kapittel 5
For å ta ut AFP må du samtidig ta ut alderspensjon fra folketrygden (helt eller delvis – fleksibel pensjon). Det betyr at arbeidstakeren må tilfredsstille kravene til å kunne ta ut fleksibel pensjon mellom 62 og 67 år. Dersom du har jobbet mye deltid og ikke får mulighet til å ta ut den fleksible pensjonen, må du altså utsette uttaket av AFP. De viktigste kravene fra AFP-tilskottsloven er: – Personen må ha en inntekt på uttakstidspunktet (årsinntekt) og hatt en inntekt foregående år som overstiger gjeldende grunnbeløp (G). – Personen må på uttakstidspunktet være reell arbeidstaker i en bedrift som er omfattet av en AFP-avtale. – Personen må ved fylte 62 år ha vært arbeidstaker i minst syv av de siste ni årene i én eller flere bedrifter som har tariffavtale med AFP-dekning. Fra vedtektene i fellesordningen for avtalefestet pensjon er de viktigste begrensningene: – Arbeidstakeren må – i de siste tre årene før AFP-uttak ha hatt minimum en 20 % stilling. – Arbeidstakeren må ha vært sammenhengende ansatt i denne bedriften de siste tre årene, eller ha vært tilsluttet AFP-ordningen sammenhengende de siste fem årene. I løpet av denne perioden kan ikke arbeidstakeren ha mottatt sykepenger/rehabiliteringspenger/arbeidsløysetrygd i til sammen mer enn 52 uker. Frivillige permisjoner er begrenset til seks måneder.
136
Personlig økonomi.indd 136
24.07.15 10:03
og tjenestepensjon
Personer som vurderer å skifte jobb like før de får anledning til å ta ut AFP (mellom 55 og 62 år), bør se nøye på disse kriteriene – både det som kreves gjennom AFP-tilskottsloven og vedtektene i fellesordningen for avtalefestet pensjon. Det er lett å komme i en situasjon hvor du taper retten til AFP-tillegget. Det fører i så fall til en livsvarig svekkelse av egen alderspensjon. Som eksempel kan nevnes personer som planlegger å gå fra privat til offentlig sektor. I løpet av kort tid i den nye jobben kan de miste en opparbeidet rett til AFP. Et annet eksempel er personer som får tilbud om førtidspensjonering. Selv om tilbudet er godt, kan det føre til at de mister AFP-tillegget. Til sist er det viktig å følge med på at egen bedrift har tariffavtale. Den kan falle bort dersom det ikke lenger finnes noen fagorganiserte ved bedriften. Mens den fleksible pensjonen kan tas ut gradert (20, 40, 50, 60, 80 eller 100 %), må AFP tas ut 100 %. AFP i privat sektor består av tre elementer:
Alderspensjon
– AFP kan bare gis hvis hovedbeskjeftigelsen har vært i en bedrift som er tilsluttet AFP-ordningen. – Hovedregelen er at arbeidstakeren skal være i sin ordinære jobb ved overgangen til AFP. Arbeidstakere som er sykmeldte, anses likevel som ansatt i bedriften i hele sykepengeperioden – maks 52 uker. – Arbeidstakeren kan ikke ha mottatt noen førtidspensjon eller andre tilsvarende ytelser fra nåværende arbeidsgiver uten en motsvarende arbeidsplikt.
1. AFP-påslaget 2. Kompensasjonstillegg 3. Kronetillegg 137
Personlig økonomi.indd 137
24.07.15 10:03
Kapittel 5
AFP-påslaget er den største delen av AFP-pensjonen. Det bygger på all pensjonsgivende inntekt mellom 13 og 62 år. Pensjonsgivende inntekt er her all inntekt opp til 7,1G (627 128 i 2014). Den indeksreguleres på samme måten som pensjonsgivende inntekt i folketrygden (ved hjelp av G) fram til dette tidspunktet. Her blir det også beregnet pensjonsopptjening av omsorgsarbeid, dagpenger og verneplikt. Dette summeres opp og multipliseres med 0,314 %. En person som har hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på 400 000 (indeksregulert fram til fylte 61 år) i 40 år får da et AFP-påslag på: AFP-påslag: 400 000 x 40 x 0,314 % = 50 240 AFP-påslaget vil levealderjusteres på samme måten som alders pensjonen. Det vil si at du får utbetalt et ubeskåret AFP-påslag når du starter uttaket på det tidspunktet som gir en ubeskåret alderspensjon (68 år for personer født i 1953). Ved uttak tidligere blir AFP-påslaget redusert. Ved uttak senere (opp til 70 år) øker AFP-påslaget. Kompensasjonstillegget gis til personer som er født mellom 1944 og 1962. Formålet er å gi en kompensasjon til dem som ikke har hatt mulighet til å tilpasse seg de nye reglene. Det er størst for personer født i 1953 og minst for personer født i 1962. En person som er født i 1953, og som ønsker å ta ut AFP i 2015, får et kompensasjonstillegg på ca. 14 000. Kompensasjonstillegget utbetales ubeskåret når AFP tas ut ved 62 år. Deretter blir det levealderjustert, slik at det øker fram til fylte 70 år. Det er satt en øvre begrensning på 50 % av AFP-påslaget. Kompensasjonstillegget er en skattefri ytelse. Kronetillegget er 19 200 og gis som et årlig tilskudd til personer
138
Personlig økonomi.indd 138
24.07.15 10:03
og tjenestepensjon
5.2.2 AFP i offentlig sektor AFP i offentlig sektor har fortsatt som formål å sikre en god tidligpensjon. Tidligste tidspunkt for å gå av som AFP-pensjonist er ved fylte 62 år, og tilbudet gjelder fram til fylte 67 år. Ordningen er regulert av en egen lov – «Lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av statens pensjonskasse» – fra 25.10.2010. I denne loven er det foretatt en viss tilpasning til de siste endringene i alderspensjonen fra folketrygden. Noen viktige punkter:
Alderspensjon
som tar ut AFP mellom 62 og 67 år. Det opphører når du blir 67 år. Formålet er at AFP skal komme på samme nivå som den gamle AFP-ordningen mellom 62 og 67 år. En person som mottar et kronetillegg, får et redusert AFP-påslag i årene etter fylte 67 år. Slik sett representerer det bare en tidsforskyvning av utbetalingene. For ytterligere informasjon om AFP i privat sektor anbefaler jeg hjemmesiden til Fellesordningen for AFP (http://www.afp. no). Her finnes blant annet opplysninger om hvordan du skal søke om AFP i privat sektor.
– AFP-pensjonen er ikke levealderjustert. – AFP må tas ut før en person fyller 67 år. – AFP kan brukes til full pensjonering mellom 62 og 67 år. – AFP kan tas ut gradert ned til 60 eller 80 % stilling. – AFP-pensjonen kan ikke kombineres med fleksibel pensjon. – Det må oppnås enighet med arbeidsgiver for å kunne ta ut en gradert AFP-pensjon (60 eller 80 % stilling) – AFP-pensjonen kan når som helst avsluttes, men for å gå tilbake til jobb etter 100 % AFP-pensjon kreves samtykke fra arbeidsgiver.
139
Personlig økonomi.indd 139
24.07.15 10:03
AFP-pensjonen har en annen oppbygning mellom 62 og 65 år enn mellom 65 og 67 år. I den første perioden er det alderspensjonen fra folketrygden som blir lagt til grunn, mens tjenestepensjonen ligger til grunn i den siste perioden. De viktigste kravene for å kunne ta ut AFP-pensjon i offentlig sektor er:
Kapittel 5
– Må være i lønnet arbeid på uttakstidspunktet. – Må ha en årsinntekt ved uttak som overstiger grunnbeløpet (G) i folketrygden. – Må ha hatt en årsinntekt som oversteg grunnbeløpet (G) i folketrygden året før uttak. – Må ha hatt godskrevet pensjonspoeng i folketrygden for minst 10 år fra fylte 50 år til uttak av AFP. – Må ha hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst to ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden i de ti beste inntektsårene etter 1966. I kommunal sektor gjelder i tillegg: – Arbeidstakeren må ha vært sammenhengene ansatt i offentlig sektor de siste 3 år. – Ansettelsen må ha vært i minst 20 % stilling, og årlig inntekt må minst ha tilsvart grunnbeløpet (G) i folketrygden. Offentlig AFP mellom 62 og 65 år
Mellom 62 og 65 år blir AFP-pensjonen beregnet ut fra alderspensjonen i folketrygden. Ved beregningene tar NAV utgangspunkt i forventet pensjonsgivende inntekt fram til fylte 67 år. For arbeidstakere som på uttakstidspunktet ikke tilfredsstiller kravet om 40 år med pensjonsgivende inntekt, har dette en positiv effekt på be140
Personlig økonomi.indd 140
24.07.15 10:03
regningene. Det gjelder spesielt beregningen av tilleggspensjonen, som bygger på de 20 beste årene. I tillegg får du et AFP-tillegg på 20 400 pr. år. Samlet AFP-pensjon består da av: – Grunnpensjon – Tilleggspensjon – AFP-tillegg Alderspensjon og tjenestepensjon
Det er et krav om at summen ikke må være større enn 70 % av tidligere inntekt. Tidligere inntekt bestemmes i denne sammenheng som gjennomsnittet av de tre beste av de siste fem år. Året før uttak av pensjon teller ikke med. Det vil si at dersom en person pensjonerer seg ved 62 år, blir de fem årene fra 56 til 60 år lagt til grunn. Gjennomsnittet av de tre beste årene blir prisregulert fram til uttaket og sammenlignet med beregnet AFP-pensjon. Vanligvis kommer man ikke opp i 70 % av denne inntekten, og regelen har derfor liten betydning. Personer som i løpet av disse fem årene har hatt en uvanlig lav inntekt, kan imidlertid rammes og få redusert sin AFP-pensjon. De to første årene (fra 62 til 64 år) blir godkjent som grunnlag for pensjonsgivende inntekt. Dersom du har 38 år pensjonsgivende inntekt på uttakstidspunktet, kommer du opp i 40 år i løpet av AFP-perioden. Derved blir det ingen avkorting av alderspensjonen som blir utbetalt ved 67 år. Dersom du har færre enn 38 år, vil uttak av full AFP fra 62 til 67 år redusere den livsvarige alderspensjonen fra 67 år – sammenlignet med effekten av å stå i jobb. Dette er et moment som bør tas i betraktning når du skal velge tidspunkt for å gå av med AFP.
141
Personlig økonomi.indd 141
24.07.15 10:03
Offentlig AFP mellom 65 og 67 år
Kapittel 5
I de to siste årene er det tjenestepensjonen som danner grunnlaget for beregning av AFP-pensjonen. Dette under forutsetning av at beregnet tjenestepensjon er større enn beregnet alderspensjon fra folketrygden. Du får den løsningen som gir høyest pensjon. For å få tjenestepensjon settes det som tilleggskrav at arbeidstakeren har minst 10 år medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning etter fylte 50 år. Dersom denne forutsetningen ikke er til stede, vil AFP-pensjonen bygge på alderspensjonen i folketrygden opp til 67 år. Dersom arbeidstakeren har 30 tellende år med full jobb i offentlig sektor, blir AFP-pensjonen 66 % av lønnsnivået ved uttak av AFP. Noen offentlige tjenestepensjoner har en høyere prosent. Dersom arbeidstakeren har mindre enn 30 tellende år i 100 % stilling, blir pensjonen forholdsmessig redusert. En person som tar ut full AFP (100 %) får ikke noen «godtgjørelse» for dette i tjenestepensjonen. Dersom du allerede har 30 år tellende år med full jobb, har ikke dette noen betydning. Men dersom du ved 62 år kun har 25 tellende år, kan tjenestepensjonen bli sterkt redusert ved å ta ut full AFP. Ved gradert pensjon (60 eller 80 % stilling) blir først den årlige tjenestepensjonen beregnet. Deretter multipliseres den med prosent redusert stilling som er valgt (20 % eller 40 %) for å finne brutto AFP-pensjon som skal utbetales pr. år. Ved uttak av en gradert AFP får du fortsatt pensjonsgivende inntekt, og grunnlaget for alderspensjonen blir ikke svekket. Når det gjelder tjenestepensjonen, blir et gradert uttak registrert som at du det aktuelle året går i en redusert stilling. Dersom du ikke allerede har 30 tellende år med full stilling innenfor en tjenestepensjonsordning, kan også
142
Personlig økonomi.indd 142
24.07.15 10:03
dette svekke framtidig tjenestepensjon. Men effekten er vesentlig mindre enn ved å gå av 100 % med AFP. Lønnsinntekt i tillegg til offentlig AFP
Alderspensjon og tjenestepensjon
Innenfor AFP-ordningen blir pensjonen avkortet dersom du har ekstra pensjonsgivende lønnsinntekt. Det er imidlertid mulig å tjene inntil 15 000 pr. år uten avkorting. Dersom du kommer over dette beløpet, blir det full avkorting av alt som er tjent det aktuelle året – ikke bare det som overstiger 15 000. Hvis du planlegger å holde deg like under toleransebeløpet, er det viktig at du ikke glemmer feriepengene fra det foregående året. De kan lett føre til at årets inntekt blir for høy. Avkortingsprosenten beregnes ved å sammenligne ekstrainntekten med tidligere årsinntekt. Tidligere årsinntekt blir beregnet som gjennomsnittet av de tre beste årene i de fem siste årene før uttak av AFP. Året før uttaksåret regnes ikke med. Dette gjennomsnittet prisreguleres fram til det året hvor den ekstra lønnen ble opptjent. Anta at tidligere inntekt etter prisregulering er 450 000, og at samlet AFP-pensjon er 300 000. Denne personen får så en ekstra lønnsinntekt på 40 000. Forkortningsprosenten blir da: 40 000 x 100/450 000 = 8,9 % Effekten blir at pensjonen avkortes med 8,9 %, og dette utgjør: 300 000 x 8,9 % = 26 700 Av lønnen på 40 000 «forsvinner» altså 26 700 i avkorting. Arbeidstakeren blir sittende igjen med 13 300. Etter skatt utgjør dette kanskje 9 000. En ekstra brutto inntekt på 40 000 gir da en netto gevinst på 9 000.
143
Personlig økonomi.indd 143
24.07.15 10:03
Kapittel 5
I staten gjelder disse reglene for hele AFP-perioden fra 62 til 67 år – uansett om AFP beregnes som alderspensjon fra folketrygden eller som tjenestepensjon fra Statens Pensjonskasse. I kommunesektoren er det andre regler dersom AFP beregnes som tjenestepensjon mellom 65 og 67 år. Da er det mulig å ha lønnsinntekter fra private virksomheter uten avkorting. I denne perioden er det også mulig å arbeide på pensjonistvilkår (186 pr. time i 2015) uten avkorting – så fremt det tillates av tariffavtalen. AFP eller fleksibel alderspensjon
Det er ikke mulig å kombinere fleksibel pensjon og AFP i offentlig sektor. Her er du nødt til å velge. Dersom du ønsker å ta ut pensjon samtidig som du står i full jobb, må du velge å ta ut den fleksible alderspensjonen. Dersom du ønsker å gå helt av med pensjon før du fyller 67 år eller gå ned i 60 eller 80 % stilling, er AFP bedre enn fleksibel alderspensjon. Den gir høyere pensjon og svekker ikke framtidig alderspensjon.
5.3 Tjenestepensjon De fleste arbeidstakere i Norge har etter innføring av OTP-loven (Lov om obligatorisk tjenestepensjon) den 1. januar 2006 en tjenestepensjonsordning. Den betales hovedsakelig av arbeidsgiveren og sikrer et godt tillegg til alderspensjonen fra folketrygden. OTP-loven gjelder for private bedrifter og fastsetter at alle bedrifter må ha tjenestepensjon for sine ansatte. I offentlig sektor har ansatte i lang tid hatt en tjenestepensjonsordning som har sikret et god tillegg til alderspensjonen fra folketrygden.
144
Personlig økonomi.indd 144
24.07.15 10:03
• praktisk styring av egen økonomi • finansiering av pensjonistlivet gjennom låneopptak • plassering av sparepengene • skatt på pensjonistinntekter • alderspensjon og tjenestepensjon • arv og gaver Med det økonomiske grunnlaget i orden rommer pensjonist tilværelsen et hav av muligheter og drømmer som kan realiseres. Siviløkonom og dr.oecon. Tor Busch er professor emeritus ved Handelshøyskolen i Trondheim. Han gikk relativt nylig inn i pensjonistenes rekker og erfarte at det også for en økonom med mange lærebøker på samvittigheten er mye å sette seg inn i.
ISBN: 978-82-15-02586-5
PERSONLIG ØKONOMI FOR PENSJONISTER
Boken gir konkrete og uavhengige råd innenfor
TO R BUSC H
Nyt pensjonistlivet med orden på økonomien! I denne lettleste boken viser Tor Busch hvordan du skaper balanse i økonomien og legger grunnlaget for et godt liv som pensjonist.
PERSONLIG
ØKONOMI FOR
PENSJONISTER BEDRE RÅD OG ET GODT L IV SOM PENSJONI ST FÅ
TO R B U S CH