Uventet og ubedt by Universitetsforlaget

bakside: 152 mm

rygg: 10 mm

forside: 152 mm

jan-olaV Henriksen

høyde: 225 mm

| uventet og ubedt

............................................................................

ja n - o l av h e nr ik sen o g k athrin pabst

ette er en bok om vanlige folks erfaringer med fenomener som helbredelse uten hjelp av legevitenskap, dødes nærvær, uro i hus, visjoner av engler, og av andre skikkelser. Erfaringene kan skje uten eget initiativ, og derfor fremstå som uventet eller ubedt: Noen ganger er dette skremmende, andre ganger til trøst. De fleste av disse menneskene lever og virker uten å vekke oppmerksomhet, uten å fortelle det i aviser og sensasjons medier. Alt dette finnes i Norge, midt i blant oss, i dag, i det moderne, sekulariserte og opplyste samfunnet vi lever i. Det skjer med alle typer mennesker: med professorer og fyrvoktere, med leger og sekretærer, med prester og prinsesser. Det skjer med mennesker som har, eller har hatt, kristen tro, og ikke bare i det «alternativreligiøse feltet». Dette krever at vi tenker nytt om forholdet mellom tradisjonell religion og slike erfaringer. Forfatterne har intervjuet vanlige nordmenn og har lagt vekt på å formidle dette i et språk som tar erfaringene på alvor, og som ikke stiller seg til doms over fenomener de intervjuede opplever som sanne. Samtidig finner de både etablerte og nye faglige begreper og perspektiver på disse fenomenene, slik at ulike fagfelt, journalister og debattanter gis en sjanse til å nærme seg dette erfaringsfeltet på en åpen og utforskende måte.

pa r a n o r m a l e er far ing er i møte med tradisjonell tro

Kathrin Pabst

Uventet og ubedt

ja n - o l av h e n r i k s e n

er dr.theol. og dr.philos., og professor i systematisk teologi (religionsfilosofi) ved Det teologiske Menig hetsfakultet. k at h r i n pa b s t er etnolog og konservator NMF ved Vest-Agdermuseet i Kristiansand.

omslag av stian hole

isbn 978-82-15-02155-3

Paranormale erfaringer i møte med tradisjonell tro

uventet og ubedt: paranormale erfaringer i møte med tradisjonell tro

Uventet og ubedt.indd 1

18.12.12 19:37

Uventet og ubedt.indd 2

ďťż

18.12.12 19:37

Jan-Olav Henriksen og Kathrin Pabst

uventet og ubedt: paranormale erfaringer i møte med tradisjonell tro

Universitetsforlaget

Uventet og ubedt.indd 3

18.12.12 19:37

© Universitetsforlaget 2013 ISBN 978-82-15-02155-3 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

Boken er utgitt med støtte fra Det teologiske Menighetsfakultet og Vest-Agder-museet. Forfatterne har mottatt støtte fra Stiftelsen Areopagos.

Omslag: Stian Hole Sats: Rusaanes Bokproduksjon AS Trykk og innbinding: 07 Gruppen AS Boken er satt med: Dante MT Std 11,3/14 Papir: 90 g Arctic Matt 1,0

Uventet og ubedt.indd 4

07.01.13 10:32

innhold

Forord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Kapittel 1 Uventet og ubedt: erfaringer som forstyrrer og endrer mennesker og tro. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Erfaringer som utfordrer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Om gyldig kunnskap og «repressiv ortodoksi». . . . . . . . . . . . . . 13 Om bokens faglige rammer og eksisterende forskning. . . . . . . 14 Om informantene våre og hva de forteller oss. . . . . . . . . . . . . . 22 Oppbygning og fremgangsmåte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Hvem er vi, og hvorfor skriver vi denne boken? . . . . . . . . . . . . 25 Kapittel 2 Varme hender – kristen «healing»? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Å være lydig mot gaven og ha mot til å bruke den. Anne-Lise. 30 Å hjelpe andre for å få en plass i himmelen. Thomas . . . . . . . . 38 En ikke-praktiserende helbreder som er kritisk til helbredelsespredikanter. Peter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Å være healer, synsk og søkende. Silje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Autoritet på «retur»? En liten healinghistorie fra en annen informant. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Å fornekte den egne rollen og å være «et instrument for Jesus» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 En prest som mottar healing. Caroline. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62

Uventet og ubedt.indd 5

18.12.12 19:37

innhold

Å få healing i det skjulte: repressiv ortodoksi på Sørlandet? . . . 67 Alternative behandlingsformer i religionsteoretisk perspektiv. 70 Religiøs autoritet og alternativ behandling . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Kapittel 3 Rykter om engler, og en mer «porøs» verden. . . . . . . . . . . . . . . . 80 Å se engler som beskytter og beroliger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Engler og visjoner. Wilhelm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Visjoner av Gud, Jesus eller Maria. Dagny. . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Flere fenomener – samtidig og likevel hver for seg. Berit . . . . . 101 Hus som ikke er som de skal. Lars . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Valget står mellom prest og medium. Kirsten . . . . . . . . . . . . . . 109 En tilnærming til fenomenene ved hjelp av Charles Taylor . . . 113 Kapittel 4 Mellom det gode og det onde. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Trofast og befridd. Paul. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Finnes det to sfærer?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Å se inn i fremtiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Kapittel 5 «I see dead people». å møte de døde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Å bli brukt av jesus for å formidle budskap og for å få hjelp selv. Inger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Uventet og ubedt i sitt konservative kristne miljø. Malene. . . . 145 Når døde skal komme – men ikke forsvinner igjen. Lene. . . . . 151 Berits historie om bestemorens død etter sin egen ulykke . . . . 156 Noen refleksjoner over utfordringene i møte med «den andre siden» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Kapittel 6 Fellestrekk i mangfold – refleksjoner i møte med et rikholdig materiale. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 En liten oversikt over informantene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Vårt materiale i lys av annen forskning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165

Uventet og ubedt.indd 6

07.01.13 10:31

innholdďťż

Hva betyr erfaringene for eget liv, og hvilke konsekvenser har de for egen tro?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Kulturhistoriske refleksjoner: samtidigheten av det usamtidige. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Engler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 Helbredelse og helsevern. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Kirkens rolle i samfunnet vs. enkeltindividers erfaringer . . . . . 176 Religionsfilosofiske refleksjoner â&#x20AC;&#x201C; religion mellom dogmer og erfaring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 Utfordringer til teologien. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 Veien videre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186 Noter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 Stikkord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205

Uventet og ubedt.indd 7

18.12.12 19:37

Uventet og ubedt.indd 8

innhold

18.12.12 19:37

forord Denne boken er blitt til ved en tilfeldighet: Forsommeren 2011 ble vi oppmerksomme på at vi begge var opptatt av sammenfallende former for materiale, og vi bestemte oss snart for å skrive denne boken sammen. Vi har, som innledningen vil gjøre mer rede for, ulik faglig bakgrunn, og har hatt forskjellige, men supplerende fortolkninger å møte hverandre med i diskusjonene om materialet vi analyserer her. Vi vil gjerne takke alle våre informanter for deres tid og deres åpenhet. De har delt fortellinger om noe som for dem har vært svært personlig, og deres fortrolighet og tillit har kunnet gjøre denne boken til det den er. Selv om vi ikke har brukt alt materialet og alle intervjuene vi har gjort, har helheten likevel vært uvurderlig for hvordan vi etter hvert har forstått dette fagfeltet. Vi vil også gjerne takke alle som på forskjellig vis har diskutert deler av prosjektet med oss med basis i ulike faglige rammer, og gitt innspill og grunnlag for presiseringer eller poengteringer. Det er blitt tydelig for oss at mange flere var opptatt av slike fenomener enn vi trodde, og vi er heldige som er tilknyttet ulike, delvis også felles, faglige nettverk, der mange har gitt oss innspill, oppmuntring og kritikk. Takk til alle som har bidratt, både ved MF, UiA, Vest-Agder-museet, i Lancaster, London, Manchester, Shanghai, København og på Lesbos. I siste fase av arbeidet var vi så heldige å få et stipendbidrag fra Areopagos til sluttføringen. Det har både vært en stor oppmuntring og viktig for å få prosjektet i havn. Vi er Stiftelsen Areopagos svært takknemlige. Takk også til Det teologiske Menighetsfakultet og Vest-Agder-museet for trykkestøtte til boken. Til sist: Det er selvsagt vi, og ikke informantene, som er ansvarlige

Uventet og ubedt.indd 9

18.12.12 19:37

forord

for alle fortolkninger av materialet. Kathrin Pabst har hatt mest å si for de folkloristiske innslagene, mens Jan-Olav Henriksen er ansvarlig for de religionsvitenskapelige perspektivene i boken. Vi har skrevet og diskutert det hele sammen, men fordeler ansvaret for det som her står etter vår primære faglige identitet. Prosjektet er meldt til Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD), der sekretariatet også hjalp oss å designe mer formelle ting i startfasen. Takk også til dem. Ås og Grimstad, januar 2013 Jan-Olav Henriksen Kathrin Pabst

Uventet og ubedt.indd 10

18.12.12 19:37

kapittel 1

uventet og ubedt: erfaringer som forstyrrer og endrer mennesker og tro erfaringer som utfordrer Hva skjer når mennesker med en relativt tradisjonell tro har uventede erfaringer av ekstraordinær karakter? Endrer det deres tro, bekrefter det den, eller utfordrer det troen på ulike måter? Hva består slike erfaringer i, og hva tenker de om det de har erfart – uventet og ubedt? De finnes midt iblant oss – i Norge, i 2012. Men de aller fleste av dem lever og virker uten å vekke oppmerksomhet, uten å fortelle om det i aviser og sensasjonsmedier, og uten at det blir til egne tv-programmer, som gjør det de har opplevd til noe eksotisk, spesielt og underholdende. Vi snakker om mennesker med erfaringer som man kan kalle ikke-hverdagslige, ekstraordinære; eller, med et mer ladet ord: paranormale. Dette er erfaringer som ikke hører til i menneskers daglige liv, men som likevel kan ha stor innvirkning på hvordan de lever, og hva de tenker om seg selv og om tilværelsen. Man kan gjøre slike erfaringer helt uten noen form for eget initiativ, og de kan derfor fremstå som uventede eller ubedte. Ordet «erfaring» innebærer her ikke bare en flyktig og ubetydelig hendelse, men noe som bidrar til endring, skifte av perspektiv og selvforståelse, eventuelt også endringer og justeringer i måten man lever og orienterer seg i verden på.1 Mennesker med slike erfaringer kan oppleve å bli helbredet og friske av at andre legger hendene på dem etter at de er blitt gitt opp av

Uventet og ubedt.indd 11

18.12.12 19:37

1 uventet og ubedt: erfaringer som forstyrrer ...

tradisjonell medisin. Det kan være mennesker som er i stand til å hjelpe andre med sine spesielle evner, noe de uventet har oppdaget at de er i stand til. Det kan være mennesker som opplever at avdøde kommer på besøk, noe som kan oppleves både som skremmende og som trøstende. Det kan være mennesker som har det vi vanligvis kaller for religiøse visjoner, og som mange av oss er vant til å henlegge til en annen tid og andre miljøer enn til dem vi ferdes i og er kjent med. Og det finnes, som de fleste av oss har fått med seg gjennom mediene, mennesker som møter engler som hjelper dem på en aller annen måte. Alt dette finnes i vårt moderne, sekulariserte og opplyste samfunn. Vi snakker ikke om mennesker som enten er sterkt forankret i det vi kan kalle alternative former for religiøsitet, eller i former for etablert kristendom som man ofte setter i forbindelse med «vekkelsespredikanter» og med såkalte karismatiske kristne miljøer. Vi refererer til mennesker som har sin religiøse tilhørighet i en mer tradisjonell og etablert kristen ramme. Noen av dem er prester i typiske «folkekirkemenigheter», noen er vanlige, praktiserende kristne, og noen befinner seg i dag i periferien av etablert religion, uten at de definerer seg i motsetning til den. De har gjort sine erfaringer «i det stille», uten den oppmerksomheten som blir mer «støyende» eller «eksotiske» miljøer til del. At det finnes slike fenomener eller erfaringer, er ikke noe nytt.2 Mye har vært fremme i den norske offentligheten i forbindelse med omtale av Snåsamannen, Joralf Gjerstad3, prinsesse Märtha og hennes engleskole, eller i tv-programmer som Åndenes makt. Særlig i Nord-Norge finnes det også en stor og rik tradisjon om fortellinger om stopping av blod, og om varsler av ulik type, eller om visjoner av avdøde. 4 Det finnes også mye dokumentasjon av hvordan mennesker har opplevd slike fenomener både før i tiden og frem til i dag, ikke minst i folkloristiske eller antropologiske arbeider. 5 Men en god del av det som rapporteres, ligger enten et stykke tilbake i tid, eller det fortelles uten at det settes inn i en mer omfattende flerfaglig ramme. Ett av unntakene, der man også har prøvd å beskrive og karakterisere de enkelte fenomener nøyere, er prosjekter knyttet til såkalte «Exceptional Human Experiences», kort EHE, i regi av Det lutherske verdensforbund. Dette vil vi komme tilbake til i det siste kapittelet.6 Det finnes nok også fortsatt en viss tilbakeholdenhet eller skyhet når det gjelder å fortelle om eller fortolke slike ting. Dersom mediene slår opp

Uventet og ubedt.indd 12

18.12.12 19:37

om gyldig kunnskap og «repressiv ortodoksi»

slike fenomener, er det som oftest i form av sensasjonsoppslag eller i forsøk på å latterliggjøre fenomenene som noe uakseptabelt og virkelighetsfjernt. Dette skjer også den dag i dag, og det forteller oss kanskje at toleransen for det som er annerledes, ikke er så stor i vårt samfunn som mange liker å tenke. Senest våren 2012 fikk vi oppleve sterke, nærmest dogmatiske utsagn fra leger i mediene mot både Joralf Gjerstad og mot politiinspektør Hanne Kristin Rohde, som hadde ringt til ham for å få hjelp for sin sønn. Rohdes kommentar er imidlertid verdt å merke seg også i forbindelse med vårt prosjekt: «Folk kan si og mene hva de vil – men min sønn ble frisk.» Nettopp omfanget av dem som erfarer helbredelse eller signifikant bedring i forbindelse med mennesker med evner som Gjerstads, gjør at trangen til å «bortforklare» dette ved å snakke om alt fra humbug og svindel, til placebo, synkrone sammentreff og så videre, fremstår som nesten krakilsk: Man har bestemt seg for at slikt ikke kan forekomme. Vi konstaterer i det følgende at mange erfarer at slike ting skjer – og mener at de bør tas på alvor, uten at vi vil påstå at vi kan forklare dette.

om gyldig kunnskap og «repressiv ortodoksi» Det finnes indikasjoner på at de som våger å fortelle om paranormale erfaringer til andre, risikerer å møte noe vi i mangel av et bedre begrep har valgt å kalle for «repressiv ortodoksi»: Ortodoksi er tradisjonelt et religiøst begrep, som ofte forbindes med «rett lære». Men i møte med de erfaringene og fenomenene vi her skriver om, handler det ikke først og fremst om lære, men om menneskers erfaringer. Når man med bakgrunn i en eller annen lære eller overbevisning om hvordan virkeligheten egentlig skal være, avviser paranormale erfaringer, praktiserer man det vi vil kalle repressiv ortodoksi. Det som ligger bak avvisningen, trenger imidlertid ikke å være religiøst motivert. Noen av våre informanter er like bekymret for å bli satt i en psykiatrisk bås som for å bli definert bort fra det religiøse miljøet de er en del av.7 Enkelte av medieoppslagene rundt de fenomenene vi presenterer i denne boken, vitner om at den repressive ortodoksien kanskje finnes vel så mye i deler av kirke og kristenliv som i andre miljøer, som for eksem-

Uventet og ubedt.indd 13

18.12.12 19:37

1 uventet og ubedt: erfaringer som forstyrrer ...

pel innenfor de medisinske eller religionsvitenskapelige fagfeltene. Hvor omfattende den er, kan vi imidlertid ikke si noe sikkert om. Den kan komme til uttrykk på ulike måter i offentligheten, for eksempel i forsøk på å bestemme hva som er rimelig at en helseminister kan si og gjøre når han har et barn med kolikk.8 Denne ortodoksien uttrykker først og fremst at man ikke vil forholde seg til de erfaringene som enkelte sier at de faktisk har, men også at man i vårt samfunn og i de religiøse tradisjonene som har dominert i Norge gjennom de siste århundrene, ikke har tilstrekkelige eller adekvate fortolkningskategorier for å møte slike erfaringsfenomener. Men det forhindrer ikke at slike erfaringer de facto har vært livsforandrende, eller har åpnet opp for andre måter å leve og tro på. Vi konstaterer altså at selv om for eksempel både medisinsk kunnskap og teologisk lære kan prøve å forhindre at man fortolker slike fenomener og erfaringer på en åpen måte, og delvis også taushetsbelegger eller latterliggjør dem, dukker disse fenomenene likevel stadig opp igjen, uventet og ubedt. Det peker i retning av at vi her ikke bare står overfor kulturelle konstruksjoner, men at fortellingene som våre informanter gir oss, er hjemlet i erfaringer som overskrider kulturelt gitte og aksepterte kategorier. Ikke sjelden mangler også informantene selv tydelige kategorier og begreper for å sette ord på sine erfaringer.

om bokens faglige rammer og eksisterende forskning Som nevnt innledningsvis, tar vi utgangspunkt i to faglige tradisjoner: religionsvitenskap og kulturvitenskap. For å begynne med sistnevnte har man innen folkloristikk lenge operert med begrepet «folketro» for å fange opp beretninger om paranormale erfaringer. Siden 1980-årene ble dette erstattet av de noe mer differensierte begrepene «folkelig religiøsitet» og «folkelig forestillingsverden». Det finnes en del forskning på hvordan den enkelte eller grupper av mennesker oppfatter og transformerer den offisielle, kirkelige religionen til bruk for eget liv. Det gjelder først og fremst for perioden fra 1500-tallet og frem til samtidens nyreligiøsitet og den såkalte New Age-bevegelsen. Representanter for fagfeltene religionsvitenskap og folkloristikk har i noen tilfeller tidligere samarbeidet

Uventet og ubedt.indd 14

18.12.12 19:37

om bokens faglige rammer og eksisterende forskning

for å forstå konkrete fenomener, både ut fra religionsvitenskapens fokus på religionens manifestasjoner nedfelt i tekster med autoritativ karakter og folkloristikkens fokus på folkelig religiøsitet.9 I midten av 1990-årene støttet Norges forskningsråds program for Kultur- og tradisjonsformidlende forskning (KULT) det omfattende prosjektet Myte, magi og mirakler i møte med det moderne. Prosjektet baserte seg på et samarbeid mellom forskere ved seksjon for folkloristikk og seksjon for religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.10 Temaet for prosjektet var «den uorganiserte religiøsiteten i det moderne samfunnet», og det resulterte i tre rapporter og en sammenfattende bok i 1999.11 Det finnes videre flere eksempler på hvordan man prøver å sette erfaringer fra enkeltpersoner i dag inn i en større sammenheng. Torunn Selberg undersøkte for eksempel ved hjelp av tre personlige beretninger fra dagens samfunn hvorvidt overnaturlige hendelser blir knyttet til Gud eller kan være selvskapte.12 Personlige beretninger er også vårt utgangspunkt i denne boken. Våre informanter har som nevnt delt til dels svært personlige erfaringer med oss. Ingen av disse erfaringene kan etterprøves eller kontrolleres utover det at noen av dem ble opplevd sammen med andre som kan bekrefte fortellingen. Men den objektive sannhetsgraden er heller ikke relevant her: Alle erfaringer fremstår som sanne for informantene, og vi oppfatter dem som subjektive sannheter som kan settes i en større kulturell og sosial sammenheng. For oss er det viktig å la både disse erfaringene komme til orde og å si noen om hvordan de utfordrer etablerte og tidvis lukkede faglige perspektiver. I folkloristikken er bruken av slike personlige beretninger eller fortellinger blitt utvidet de siste 40 år eller så. Dette på grunn av erkjennelsen av at de kan brukes for å få opplysninger om individ, samfunn og samtid på flere plan. Man får ikke bare informasjon om hvordan den enkelte har opplevd og tolket konkrete hendelser som forteller noe om kjente eller ukjente sider av samfunnet. Man kan også se på «hvordan eget liv preget fremstillingen og på hvordan forhold som lokalmiljøets sosiale oppbygging, næringsgrunnlaget og topografi avspeiler seg i den enkelte fortellers utforming av fellesskapets fortellerskatt.»13 Viktig er altså ikke bare innholdet i beretninger, men også selve fortolkningsmåten og dens samspill med individets omgivelser.14 Det vil også være et poeng i vår egen analyse av materialet.15

Uventet og ubedt.indd 15

18.12.12 19:37

1 uventet og ubedt: erfaringer som forstyrrer ...

I vårt materiale har vi særlig vært interessert i å se på samspillet og den eventuelle brytningen mellom utenomhverdagslige erfaringer og tradisjonell religiøsitet. Tyngden i erfaringene åpner for at individene som har dem, på ulike måter må reforhandle forholdet mellom overlevert og allerede eksisterende tro, og slike erfaringer. Det er viktig å undersøke hva som skjer i forhandlingene, hvordan de foregår, og finne ut hvordan slike erfaringer endrer menneskers tro, justerer eller styrker den. Hva slags svar vi får på slike spørsmål, vil i sin tur igjen kunne reise viktige og interessante spørsmål for både teologi, religionsvitenskap, folkloristikk og etnologi, som er de viktigste faglige horisontene vi arbeider innenfor. I folkloristisk og etnologisk sammenheng vil erfaringene vi her ser nærmere på, forhåpentligvis bidra til å se flere «store linjer» gjennom århundrene; forbindelser mellom fortid og nåtid og noe av det som synes å tilhøre den menneskelige tilværelse uavhengig av tid og rom. Samtidig vil man tydelig kunne se hvordan nettopp tid og rom, det vil si samfunnet og kulturen menneskene er en del av, preger disse erfaringene og tolkningen av dem. I religionsvitenskapelig og teologisk sammenheng er brytningene vi her fokuserer på, viktige i en debatt om forholdet mellom tradisjonell og alternativ religiøsitet. I sin studie av dette forholdet i den engelske byen Kendall har de britiske religionssosiologene Paul Heelas og Linda Woodhead fremsatt påstanden om at det eksisterer nærmest vanntette skott mellom tradisjonell vestlig religion, og nyere, alternative former for religiøsitet. Det våre informanter forteller oss, problematiserer denne påstanden. Erfaringene de kan fortelle om, viser at det finnes erfarings elementer som er sammenfallende for tradisjonell religion og nye former for religiøsitet. Vi mener dessuten at våre funn også problematiserer en type oppfatning av religion som har dominert i Vesten, men som nå er avtakende, og som særlig fokuserer på religion som tro og lære. Våre funn gir snarere grunnlag for å hevde at lære og intellektuelt pregede uttrykk for religion er hjemlet i erfaringer som noen har, som andre får tradert historier om, og som bare på sikt utkrystalliserer seg i lære og dogmatikk. Med andre ord problematiserer våre informanter betydningen av lære og dogmatikk som det sentrale i et religiøst univers – selv der det er snakk om kristen tro. Vi kommer tilbake til disse poengene angående religionsvitenskap og teologi nedenfor.

Uventet og ubedt.indd 16

18.12.12 19:37

om bokens faglige rammer og eksisterende forskning

De erfaringene vi er interessert i her, er de som melder seg på tvers av og uventet i forhold til det virkelighetsbildet som mennesker opererer med i sitt daglige liv og virke. De er derfor ikke erfaringer som støtter opp under, men snarere forstyrrer allerede erfarte oppfatninger av virkeligheten. De fremstår derfor også som utenomhverdagslige, ekstraordinære, eller paranormale for dem som erfarer dem. De passer ikke inn og er ikke en del av det som ellers befinner seg innenfor livs- og erfaringshorisonten. Det er selvsagt viktig å opprettholde et kritisk perspektiv til hva mennesker rapporterer av erfaringer. Selvfølgelig skal man ikke tro på alt som man blir fortalt, tvert imot bør man prøve å etterprøve det som lar seg etterprøve. Men når voksne, troverdige og, velfungerende mennesker forteller om personlige erfaringer som de har oppfattet som svært relevante for eget liv og egen tro, bør disse tas på alvor uten at man i utgangspunktet avviser dem. To faglige poenger må gjøres i denne sammenhengen: For det første er ikke alle slike uventede og ubedte erfaringer bare mulige å tolke som religiøse. Den grunnleggende tvetydigheten som kjennetegner mange av de erfaringene vi rapporterer om i denne boken, er det god grunn til å understreke. Her mener vi at et folkloristisk perspektiv vil kunne bidra til å plassere fenomenene i en større tidssammenheng. For det andre inneholder mange religiøse tradisjoner fortellinger om slike fenomener og tolker dem innenfor nettopp et religiøst univers. Religion kan gi fortolkningsressurser her. Men disse erfaringene produseres ikke bare fordi mennesker lever innenfor et religiøst univers og har forestillinger som kan bidra til å produsere dem. Ettersom erfaringene til våre informanter i stor grad er uventede eller ubedte, og ikke en del av det til enhver tid aktuelle religiøse rammeverket som man lever innenfor, føler man iblant behov for å reaktualisere, supplere, modifisere eller endre eksisterende religiøse oppfatninger når nye erfaringer trenger seg på. En del av kritikken mot mennesker som forteller om slike fenomener, kan skyldes at kritikerne er avvisende til religion generelt og ikke vil akseptere slike erfaringer hvis de tolkes ut fra et religiøst ståsted av dem som beretter om dem. Men det å avvise slike fenomener fordi de er tolket innenfor en religiøs referanseramme, er å kaste barnet ut med badevannet. Man bør derfor forsøke å bevare et skille mellom fenomen og fortolkning, selv om det ikke alltid er lett å gjøre i forbindelse med

Uventet og ubedt.indd 17

18.12.12 19:37

1 uventet og ubedt: erfaringer som forstyrrer ...

slike intervjuer som dem vi bygger på. Men for analysens skyld er det i hvert fall nødvendig å prøve. Fenomenene forsvinner jo ikke selv om man lar være å tolke dem religiøst eller tilslutter seg en religiøs referanseramme, noe ikke minst Kolloens bok om Snåsamannen er et godt norsk vitnesbyrd om.16 Hvis man avviser slike fenomener fordi man har tilegnet seg et moderne, sekulært og religionskritisk livssyn, vil avvisningen kunne skje på feil grunnlag, i hvert fall dersom man ikke også er åpen for at tilværelsen inneholder mer enn det vi hittil er i stand til å forklare vitenskapelig. Et slikt standpunkt er ikke særlig fruktbart for å motivere til videre utforskning av de deler av tilværelsen vi ennå ikke kjenner eller kan forstå og forklare tilfredsstillende med vitenskapelige metoder. En sunn vitenskapsteoretisk tilnærming må kunne undersøke videre hva slike fenomener henger sammen med og kan ha som bakgrunn – uten å avvise dem eller bortforklare dem. Det kan derfor være grunnlag for å rette en advarende pekefinger både mot dem som umiddelbart vil se slike erfaringer som opplagte «bevis» på en religiøs virkelighetsfortolkning og mot dem som vil avvise realitetsgehalten i slike erfaringer og mener dette er oppspinn, illusjoner og psykiatri. I møte med utenomhverdagslige erfaringer er det viktig å ikke trekke for raske konklusjoner. For at premissene for konklusjonene skal være så klare som mulig, er det viktig å trekke noen grunnleggende skiller, som henger nært sammen: – Skillet mellom hva folk forteller og hvordan de fortolker sine erfaringer Tilsvarende må man opprettholde – Skillet mellom erfaringen og den eventuelle religiøse fortolkning eller tro som erfaringen stilles i forhold til Disse to skillene henger nært sammen, men de kan utvikles i to litt ulike retninger. Den første kan eksemplifiseres med basis i en aktuell bokanmeldelse av professor Torunn Selberg’s bok Folkelig religiøsitet: et kulturvitenskapelig perspektiv (2011).17 Selberg har i mange år forsket på, og samlet dokumentasjon om ulike former for «overnaturlige» fenomener. I anmeldelsen, som på mange måter er positiv, gir anmelderen, Lars Nyre, likevel til sist en kritisk kommentar: Han mener at Selberg unnviker et tema som er knyttet til hennes egen posisjon: «Det er underleg at ein

Uventet og ubedt.indd 18

18.12.12 19:37

om bokens faglige rammer og eksisterende forskning

forskar kan skriva ei bok om det overnaturlege utan sjølv å ta stilling til om det eksisterer, og utan å vurdera motiva til folka som fortel om opplevingane sine. Ved å ta alt på like stort alvor går ho lenger enn til å formidla folk sine forteljingar, ho unnskylder og bekreftar dei på eit vis», skriver han. Det er mange ting å kommentere i det sitatet her: For det første antydes her at man ikke kan ta alt folk forteller, på like stort alvor. Det er jo en variant av det vi har antydet ovenfor, om at man faktisk ikke vil forholde seg til menneskers erfaringer. Vi har også lest Selbergs bok, og vi mener det er en kvalitet ved den at hun nettopp tar dem på alvor. Det er også viktig at man kan lytte til menneskers erfaringer uten hele tiden å spørre etter hvilke motiver de har for å fortelle – da havner man fort i en posisjon der man mener å kjenne mennesker bedre enn de kjenner seg selv, og der man setter seg til dommer over deres motiver og avgjør hva som er verd å rapportere videre eller ikke. De færreste av oss er i stand til å vurdere slikt, og det krever en kjennskap til mennesker som man neppe får gjennom noen få timers intervjuer i et forskningsprosjekt. At dette skulle «unnskylde» eller «bekrefte» disse fortellingene, er heller ingen nødvendig slutning. Å rapportere om slikt, selv uten å kunne tolke eller ta stilling til materialet fullt ut, betyr derimot at man er villig til å vise en del av virkeligheten som ofte ikke blir artikulert eller faglig fortolket. Kritikken mot Selbergs bok kan derfor leses som uttrykk for at anmelderen er ubekvem med det hun rapporterer, fordi han selv har et virkelighetsbilde som ikke er åpent for slike erfaringer. Det betyr selvsagt ikke at man må «tro på det overnaturlige» for å ha et faglig perspektiv som Selbergs. Nyre skriver: «Ved å vera forskar forpliktar du deg på verkelegheita, og må ta stilling til eksistensen av det overnaturlege dersom det er relevant, og i Selbergs tilfelle er det openbert dét. Og dersom det er normalt i folkloristikken å forska på folk sine forteljingar om X utan å forholda seg til eksistensen av X, så er det noko feil med faget.» Det er mye å si om dette. Når vi i denne boken snakker om det utenomhverdagslige, ekstraordinære eller paranormale, er det et uttrykk for hvordan dette faktisk fremstår for oss som ikke har slike erfaringer, kanskje enda mer enn for dem som har hatt, og integrert, disse erfaringene i sitt liv. Men å betegne det som «det overnaturlige» innebærer en fortolkning som går ut over dette. Å være «forpliktet på virkeligheten» som forsker, slik Nyre

Uventet og ubedt.indd 19

18.12.12 19:37

1 uventet og ubedt: erfaringer som forstyrrer ...

mener Selberg er, og slik vi også mener å være i denne boken, innebærer derfor at man må være klar over forholdet mellom fenomen og fortolkning, eller, som nevnt ovenfor, forholdet mellom hva folk forteller og ulike måter å fortolke det på. Vi kan ikke i utgangspunktet underkjenne at det de forteller, er en del av virkeligheten, fordi vi selv ikke tror på deres fortolkning av det. Når Nyre derfor mener at boken ville vært «meir interessant dersom Selberg heilt fyrst hadde fortalt oss om ho trur på det overnaturlege eller ikkje», er det å ville gjøre fortolkningen mer interessant enn det hun forteller om. Men det er jo det samme som å si at det som mennesker forteller om, ikke er interessant eller viktig å vurdere. Hvordan dette så skal tolkes, er et spørsmål om faglig perspektiv, og det kan man ikke etablere på en sakssvarende måte før man først har fått så godt grunnlag som mulig ved å høre på hva som blir fortalt. Vi mener at de ubedte og uventede erfaringene må kunne diskuteres og fortolkes som utfordringer til ulike fag og forskningstradisjoner uten at våre egne overbevisninger om hva som er virkelighet og ikke kommer inn og styrer dette i utgangpunktet. Men ved å skjelne mellom erfaring/fenomen og fortolkning, kan man både diskutere informanters fortolkninger, og fortolke dem i lys av andre faglige perspektiver enn de som de har selv. Et eksempel på hvordan slike erfaringer kan utfordre etablerte faglige eller andre oppfatninger, er knyttet til det andre skillet som vi introduserte ovenfor: Distinksjonen mellom erfaring og tro. Tro, forstått som en kognitivt artikulert fortolkning av virkeligheten, er i en viss forstand en betingelse for hvilke erfaringer du har. Dette er en måte å tenke på, som støttes av at vi alltid tolker våre erfaringer ved hjelp av etablerte og eksisterende fortolkningsressurser. Og i det store og hele foregår det nok ofte slik. Men det finnes et religionsfilosofisk problem som gjør det vanskelig å se dette som den eneste rekkefølgen. Spør man nemlig hva som ga opphavet til de eksisterende fortolkningene i utgangspunktet, viser det seg at dette som oftest er bestemte erfaringer. Det er altså erfaringene som kommer først. Erfaringene er ikke skapt av språk og symboler, men gir opphav til fortolkninger, som betjener seg av språk og symboler av ulik karakter. Å fortolke slike erfaringer med basis i et fastlagt og allerede etablert fortolkningsmønster vil derfor fra religiøst hold ha den samme begrensende effekt som i andre former for «ortodoksi»: Den vil utelukke muligheten for å ta erfaringen av det nye, uventede, eller fremmede på

Uventet og ubedt.indd 20

18.12.12 19:37

om bokens faglige rammer og eksisterende forskning

alvor på egne premisser. Samtidig er det vanlig og nødvendig å bruke fortolkningsrammene man har fått gjennom oppveksten eller tidligere opplevelser for å nærme seg nye, uventede erfaringer. Sammenfattet kan man si at alle fenomener som våre informanter nevner, på en eller annen måte er behandlet i tidligere publikasjoner fra flere ulike fagfelt. Innen folkloristikken finner man beretninger om lignende temaer helt tilbake til middelalderen, for eksempel helbredelse, varme hender, visjoner, synskhet, kampen mellom gode og onde makter eller kontakt med de døde. I religionsvitenskapen finnes det tilsvarende undersøkelser. Blant dem som har gjort omfattende studier i dette feltet, og også betoner viktigheten av å bruke det omfattende folkloristiske arbeidet som finnes, er den amerikanske religionsviteren Jeffrey Kripal. Han har særlig sett på de «vanskelige» paranormale fenomenene, som ikke så lett lar seg forklare.18 I tillegg har den nederlandske religionsviteren Wouter Hanegraaff nylig publisert en bok som på mange måter peker på hvordan slike fenomener er blitt utdefinert fra det akademiske studiefeltet, gjennom en allianse mellom en bestemt form for teologi som vektlegger ren lære på den ene siden, og opplysningstenkningens vekt på fornuft og avvisning av overtro, magi og okkultisme, på den andre siden.19 Da vi begynte å arbeide med materialet til denne boken, trodde vi at det var skrevet lite om dette i aktuell og oppdatert faglitteratur. Der tok vi feil. Vi har allerede nevnt arbeidet til Torunn Selberg, som sammen med Bente Gullveig Alver har gjort mye arbeid knyttet til dette innenfor en kulturvitenskapelig forskningsramme. Men også Arne Bugge Amundsen, Bjarne Hodne, Ann Helene Bolstad Skjelbred, Ingvild Sælid Gilhus og Anders Gustavsson har forsket mye på folkereligiøsitet i en norsk sammenheng. Av andre relevante arbeider i norsk kontekst kan vi nevne Anni M. Henriksens bok (2010) om lesning og andre fenomener i en Nord-norsk kontekst. 20 Det finnes også en del litteratur om engler, og ikke noe tyder på at kildene til denne litteraturen vil være uttømt med det første, til tross for diskusjoner og problematiseringer i mediene. Vi bør også nevne at det finnes en ny og omfattende studie om hvordan Kirken har forholdt seg til ny religiøsitet – og til det den betrakter som paranormale fenomener med opprinnelse i denne. Denne studien er skrevet av Per Magne Aadnanes og inneholder en rekke interessante observasjoner som kan underbygge mangfoldet i Den norske kirkes

Uventet og ubedt.indd 21

18.12.12 19:37

1 uventet og ubedt: erfaringer som forstyrrer ...

reaksjoner på ekstraordinære, paranormale, eller som Aadnanes også kan kalle det: mer folkereligiøse fenomener.21 I en mer internasjonal sammenheng finnes det også religionspsykologisk litteratur som arbeider med samme type materiale som oss. Den svenske religionspsykologen Antoon Geels bok Att möta Gud i Kaos er et resultat av at han inviterte mennesker – gjennom avisen – til å fortelle om hvordan de hadde hatt konkrete møter med Gud. Det samme hadde også hans tidligere kollega Gunnar Hillerdal gjort – og begge kom opp med et omfattende materiale, som på mange måter samsvarer med mye av det vi presenterer her. Begge begrenser seg imidlertid til en religionspsykologisk tilnærming. Det finnes også mer «religionsnøytrale» undersøkelser med psykologisk basis som er relevante, og vi kommer til å benytte noen av disse nyere bidragene i det følgende. Fra et mer religionsosiologisk perspektiv kan man, i tillegg til det som er gjort av Woodhead og Heelas, også nevne nyere arbeider om «everyday religion» (Nancy Ammermann, Meredith McGuire) som vektlegger religiøse praksiser og livsformer utenfor rammen av etablert og organisert religion, men uten å ta avstand fra den. Også dette arbeidet kan gi interessante perspektiver på vårt materiale, fordi det setter erfaringene inn i en mer omfattende kulturell, sosial og historisk sammenheng.

om informantene våre og hva de forteller oss Informantene i denne boken er rekruttert via «snøballmetoden» – det vil si at vi har hørt om mennesker som vi har kontaktet, og som så har satt oss i kontakt med andre igjen. Det har ikke vært vanskelig å få tak i informanter; snarere har utfordringen vært å velge dem ut. De kan selvsagt ikke sies å være et representativt utvalg i noen som helst forstand, men det er viktig for oss å si at vi ikke har lett med lys og lykte for å finne dem. Vi antar også at de representerer langt flere enn seg selv når det gjelder slike erfaringer. Det kan vi si med bakgrunn i de samtalene vi har hatt med kollegaer, venner og bekjente om temaet. Vi har forsøkt å få med et utvalg av menn og kvinner med ulike erfaringer. Informantene våre representerer store forskjeller i alder, bosted, yrke og familiebakgrunn. De er av begge kjønn, men med en viss overvekt

Uventet og ubedt.indd 22

18.12.12 19:37

om informantene våre og hva de forteller oss

av kvinner. De er rekruttert fra det store Østlandsområdet og Sørlandet, men flere av dem har bodd andre steder, og har erfart det de har fortalt oss enten i andre deler av landet eller i andre land. Vi har valgt dem ut med basis i to kriterier: For det første skulle de ha, eller tidligere hatt, en positiv tilknytning til kristen tro og praksis, uten at de av den grunn trengte være det man kaller personlig eller praktiserende kristne på det tidspunktet vi intervjuet dem. Bakgrunnen for dette kriteriet er at vi som nevnt er interessert i den forhandlingen som skjer mellom erfaring og fortolkningsressursene som finnes i den trosoverbevisningen de er fortrolig med. For det andre har vi vært interessert i å komme i kontakt med mennesker som har mer enn én type paranormal erfaring, slik at vi samlet sett gjennom alle informantene kunne få et bredere tilfang av fenomener. De fleste informantene har derfor kunnet fortelle oss om flere ulike erfaringer, mens noen få har bare én type erfaring de har delt med oss.22 Utvalget er altså ikke representativt, og kan neppe gi grunnlag for generaliseringer av annen karakter enn at de kan gi grunnlag for forsiktig utprøvbare hypoteser som vi må følge opp i andre sammenhenger. Utvalget er basert på en alminnelig fremgangsmåte innen kvalitativ metode. Vi har lagt vekt på å finne flere som har parallelle erfaringer. For eksempel har vi snakket med mer enn én prest som har hatt erfaring med varme hender og helbredelse, og med mer enn én informant som har hatt religiøse visjoner eller sett døde. Vi forteller ikke mer om informantene våre enn det vi mener er nødvendig for å analysere deres erfaringer og hvordan de fortolker dem. Alle navn vi bruker, er fiktive. Alle informantene har gitt skriftlig samtykke til at vi kan bruke informasjon om dem i denne boken, under vanlige forutsetninger om anonymisering. Fortellingene vi gjengir i det følgende, baserer seg på intervjuer som vi har gjennomført selv. Vi har intervjuet alle informanter hver for seg, og vi har ikke som forskere vært sammen om noen av intervjuene. Vi har imidlertid delt lydfilene fra intervjuene med hverandre og diskutert fortolkningene av informantenes fortellinger. Ingen andre har hatt tilgang til intervjuene. Informantene svarte på våre spørsmål om utvalgte aspekter av eget liv og sine erfaringer med det vi var interessert i. Fortellingene fremstår tilsvarende fragmentariske og er et resultat av samspillet mellom oss og informantene.23 De er dermed «en felles konstruksjon av fortellingen og en interaktiv rekonstruksjon av livsløpet».24 I tillegg

Uventet og ubedt.indd 23

18.12.12 19:37

1 uventet og ubedt: erfaringer som forstyrrer ...

kommer vår egen subjektivitet: Ettersom vi har forskjellig utgangspunkt som forskere og intervjuet halvparten av informantene hver, ville nok de ulike fortellingene ha blitt noe annerledes dersom den andre hadde vært intervjueren, selv om vi har arbeidet ut fra den samme intervjuguiden. Samtidig mener vi at vi gjennom å dele lydfilene langt på vei har tatt hensyn til at hver av oss har sine egne faglige og personlige fortolkningsrammer, og at begge disse derfor kommer frem.

oppbygning og fremgangsmåte I det følgende tar vi for oss ulike temaer, ett for ett, og forsøker relativt åpent å lytte oss frem til hva mennesker forteller oss når de forteller om sine ulike paranormale erfaringer. Vi er selvsagt oppmerksom på det skillet vi gjorde ovenfor mellom erfaring og fortolkning. I vår analyse av fortellingene forsøker vi så å plassere disse erfaringene i forhold til allerede eksisterende fortolkningsressurser, som kan være representert i ulike fagtradisjoner, og som kan gi oss en fordypet forståelse av det informantene forteller oss. Vi vil også, til sist, forsøke å tenke litt gjennom hva de ulike erfaringene innebærer når det gjelder utfordringer til slike allerede etablerte, faglige perspektiver. Det innebærer at vi gjennomgående forsøker å fortolke hermeneutisk mer enn å forklare med basis i årsaksforklaringer, og at vi for å oppnå en fortolkning også etablerer flere fortolkningsperspektiver, som er forankret i ulike teoretiske fagtradisjoner. Strukturen i boken er bygget opp slik at den tar utgangspunkt i det som fremstår som det mest «vanlige» av det uvanlige – nemlig alternativ behandling av sykdom.25 Dernest går vi inn i visjonsfortellinger, i ulike sider ved kampen mellom godt og ondt, og til sist ser vi på erfaringer med kontakt med døde. Som det vil fremgå, har flere av våre informanter erfaringer med flere av disse typene fenomener, og det er derfor slik at enkelte av dem kan komme til orde i ulike kapitler. Et kjennetegn ved mange av dem som har slike erfaringer, er at dersom de først er blitt vare for enkelte fenomener, kan de også oppleve andre foreteelser i det samme ekstraordinære feltet.26 Vi legger i hvert kapittel hovedvekten på én eller flere fortellinger, og supplerer så med aspekter fra hva andre informanter har fortalt oss, etter

Uventet og ubedt.indd 24

18.12.12 19:37

hvem er vi, og hvorfor skriver vi denne boken?

hvert som fremstillinger blir «mettet» og nye informanter tilfører lite nytt. Denne fremgangsmåten tillater oss også å sammenligne og å reflektere over likheter og ulikheter mellom forskjellige informanters erfaringer. Selv om vi også fortolker og legger inn noen faglige refleksjoner i forbindelse med presentasjonen av informantenes erfaringer, prøver vi likevel ikke å gi noen samlende teoriperspektiver før i det siste kapittelet. Vi kommer i det følgende til å bruke ulike faglige perspektiver i vår fortolkning av materialet – slik at boken både får et tverrfaglig preg og kan skape et visst inntrykk av at vi er eklektiske i valg av fortolkningsperspektiver. Vi tillater oss dette fordi vi ikke har noen ambisjoner om å levere uttømmende og endegyldige faglige tilnærminger til stoffet vårt. Snarere er vår interesse å forsøke å fremme en faglig debatt som tillater og åpner for at et mangfold av ulike fortolkninger av disse fenomenene kan spille sammen – i stedet for at man reduserer det hele til ett felt og én fortolkning.

hvem er vi, og hvorfor skriver vi denne boken? Selv om vi begge i mange år har visst at det finnes mennesker som sier de har paranormale erfaringer, har de ikke for alvor vekket vår interesse før i de senere årene, da vi på ulikt vis har møtt det i forbindelse med utfordringer knyttet til vårt arbeid. Jan-Olav Henriksen er professor i religionsfilosofi ved Det teologiske menighetsfakultet i Oslo. Han har et teologisk program som er knyttet til at religion og teologi må forstås som fortolkning av erfaring, og som noe som kan åpne for nye erfaringer.27 Da er det viktig å være åpen for hvordan virkeligheten «melder seg» på ulike måter, og ikke utelukke noe i utgangspunktet. Institusjonen han primært arbeider ved, har representert det man kan kalle en ortodoks teologi, og var i mange år relativt lite åpen for å ta inn inntrykk fra den empiriske virkelighet når det gjaldt å utvikle teologi.28 Vekten lå på rett lære som grunnlag for rett tro, og hva mennesker gjorde av erfaringer, ble ikke uten videre regnet som teologisk relevant. Siden religionsfilosofi handler om å forstå og redegjøre for hva religion er ut fra en mer allmenn filosofisk synsvinkel29, blir det imidlertid

Uventet og ubedt.indd 25

18.12.12 19:37

1 uventet og ubedt: erfaringer som forstyrrer ...

problematisk å underkjenne erfaringens plass når det gjelder å forstå religiøs tro og praksis. Henriksen er derfor i økende grad blitt kritisk til det han kaller for «erfaringsresistent» teologi, og til teologi som ikke tar menneskers ulike erfaringer på alvor. Det var imidlertid først da han opplevde at en kronisk syk i hans nærmeste familie ble radikalt mye bedre ved en uventet form for alternativ behandling, at Henriksen for alvor ble interessert i ekstraordinære eller paranormale fenomener, og hva de eventuelt måtte bety for en religiøs fortolkning av virkeligheten. Men ettersom det finnes religiøse tradisjoner som er kritiske til å gi rom for slike erfaringer og la dem utfordre etablerte oppfatninger, er det slett ikke entydig gitt hvordan dette kan tilrettelegges innenfor den faglige rammen som religionsfilosofien representerer. Det gjelder særlig fordi mye av dette faget har lagt mer vekt på religionens læremessige påstandsside, enn på å fokusere på menneskers religiøse erfaringer og praksiser. Dette er derfor en av de faglige utforingene som denne boken vil forsøke å komme mer til rette med. Selv om Henriksen altså ikke har noe spesielt apologetisk anliggende han vil vedstå seg i forbindelse med denne boken, har han likevel et mer antropologisk anliggende: Han mener at både den allmenne og den vitenskapelige forståelsen av mennesket og dets erfaringer i dag i for stor grad er modellert ut fra en forenklet naturvitenskapelig modell, som sier at det bare er det vi kan måle eller fysisk erfare som er virkelig, eller som bør tillegges betydning. Problemet med en slik tilnærming er at den underkjenner hvilken betydning menneskets sosiale og kulturelle verden (og dets indre verden) har for dets livserfaring. Derfor bør man legge større vekt på hvordan disse ulike «verdener» spiller sammen. De må ses på som en helhet, der også andre erfaringer enn de som kan måles eller deles med alle andre, tilkjennes vekt, betydning og verdi. Omtrent på samme tid som Henriksen tok opp arbeidet med dette materialet, fikk Kathrin Pabst, som er utdannet etnolog og arbeider som konservator ved Vest-Agder-museet, tilgang til flere fortellinger om para normale religiøse erfaringer, som nesten ingen hadde våget å fortelle noen om tidligere. Dette skjedde gjennom hennes arbeid med en utstilling om religiøs endring på Sørlandet med tittelen «Himmelen over Sørlandet».30 Her ble det samlet inn 30 omfattende beretninger fra sørlendinger om hva troen og trosrelaterte erfaringer betyr for deres liv. Det var slående at de

Uventet og ubedt.indd 26

18.12.12 19:37

hvem er vi, og hvorfor skriver vi denne boken?

færreste av informantene som fortalte om paranormale erfaringer, tillot at hun gjenfortalte disse i utstillingen, til tross for at de ville bli fullstendig anonymisert, og til tross for det faktum at de paranormale erfaringene var svært viktige for informantene selv. Dette vakte hennes interesse: Hvorfor ønsker man å holde skjult erfaringer som er viktige for eget liv og egen tro? Hva betyr det for eget liv at man ikke kan eller tør snakke om disse erfaringene? Hvordan tilpasser den enkelte disse paranormale erfaringene til sin tro, og hvordan forandrer troen seg gjennom disse erfaringene? Med denne interessebakgrunnen og erfaringene fra arbeidet med utstillingen om religiøs endring på Sørlandet, samlet Pabst inn et nytt og større materiale, som nå analyseres i denne boken.31 Spørsmålene står i direkte relasjon til det Pabst anser som et av de mest interessante arbeidsområdene innen kulturhistoriefaget og dets betydning for samfunnet i dag: Hvilken vekt tillegges subjektive erfaringer av enkeltpersoner som viser til områder i samfunnet som er kontroversielle eller tabubelagte? Hvordan kan disse bidra til å konstruere et mer mangfoldig og derved riktigere bilde av enkelte historiske aspekter, eller av hvordan dagens samfunn er sammensatt? Ikke minst er det viktig å se på bakgrunnen for at man ofte ser bort fra enkelte subjektive beretninger om viktige erfaringer når de store linjene tegnes. Har dette sammenheng med forsøk på å utøve det vi kan kalle for hegemonisk fortolkningsmakt fra både religiøse aktørers og fagfolks side?32

Uventet og ubedt.indd 27

18.12.12 19:37

bakside: 152 mm

rygg: 10 mm

forside: 152 mm

jan-olaV Henriksen

høyde: 225 mm

| uventet og ubedt

............................................................................

ja n - o l av h e nr ik sen o g k athrin pabst

pa r a n o r m a l e er far ing er i møte med tradisjonell tro

Kathrin Pabst

Uventet og ubedt

ja n - o l av h e n r i k s e n

omslag av stian hole

isbn 978-82-15-02155-3

Paranormale erfaringer i møte med tradisjonell tro