Bjerke magasin 2020/2021 by Urmaker Bjerke

BJERKE

X X X | Xxx

Et magasin om klokker og mennesker

PORTRETT

TEMA

REISE

Som golfproff må Kristoffer Ventura også ha kontroll på tidssonene.

James Bond redder verden, og noen klokker har hatt en spesielt sentral rolle.

Inge Meløy var 12 år da han bestemte seg for å bli polfarer.

URMAKER B J ER KBJERKE E

2020/2021 1

X X X | Xxx

B J ER K E

X X X | Xxx

B J ER K E

X X X | Xxx

SE DEN PÃ&#x2026; KINO

B J ER K E

X X X | Xxx

JA M E S B O N D â&#x20AC;&#x2122; S CHOICE

SEAMASTER DIVER 300M 007 EDITION

B J ER K E

X X X | Xxx

B J ER K E

X X X | Xxx

B J ER K E

X X X | Xxx

What is it that drives someone to greatness? To take on the unknown, venture into the unseen and dare all? This is the spirit that gave birth to TUDOR. This is the spirit embodied by every TUDOR Watch. Some are born to follow. Others are born to dare.

42 millimetre titanium case with helium valve

Snowflake hands A hallmark of TUDOR divers’ watches since 1969

Manufacture calibre MT5612 with 70-hour “weekend-proof” power-reserve, silicon hair-spring and COSC-certification

Five-year transferable guarantee with no registration or periodic maintenance checks required

PELAGOS

B J ER K E

Foto: NTB Scanpix

Foto: Einar Aslaksen/Pudder Agency

INNHOL D

TEMA: James Bond redder verden, og noen klokker har hatt en spesielt sentral rolle.

68 Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

12 PORTRETT: Som golfproff må Kristoffer Ventura også ha kontroll på tidssonene.

VERKSTED: Presisjonsarbeid med velutstyrt maskinpark.

Innhold URMAKER B JER KE MAG A SINE T 2020/2021

Leder 11 Min klokke Livsforsikring på armen

H. Moser & Cie Ikke akkurat strømlinjeformet 26 Notiser Banebrytende Klokker for rekordbøkene Teknisk Mikromekanisk virvelvind

Nyheter Høstslipp fra Rolex

Nye kanaler Lytt til «Klokkepodden»!

Nyheter Tidsriktige blåtoner

Staff pick Favorittklokkene

Nyheter Metall til begjær

Mote Hverdagsklokker

Nyheter Lekkert og feminint

Kommentar Hege Aurelie Badendyck

Nyheter Evolusjon fremfor revolusjon

Reise Inge Meløy

Ansvarlig redaktør: Halvor Bjerke | Prosjektleder: Kine Andresen Leret | Produksjon, design og layout: Dinamo | Bidragsytere: Jon Henrik Haraldsen og John Rørdam | Forsidebilde: Einar Aslaksen/Pudder Agency | Trykk: Ålgård Offset. Med forbehold om trykkfeil. | Urmaker Bjerke AS: Karl Johans gate 31, Oslo, tlf. 23 01 02 10 | Nedre Slottsgate 11, Oslo, tlf. 22 42 60 50 | Torgallmenningen 9, Bergen, tlf. 55 23 03 60 www.urmaker-bjerke.no

B J ER K E

Â©Photograph: Laurent Ballesta/Gombessa Project

COLLECTI ON

Fifty Fathoms

B J ER K E

L EDER

Tempus fugit, tiden går komplikasjoner og vi forsøker å DET VAR NOK MANGE som følte det formidle litt om både historien og motsatte da hele Norge s toppet opp funksjonen. Vi ser nærmere på i mars 2020, også for oss i Urmaker tourbillon som er forbeholdt de Bjerke som måtte delvis s tenge en kort mest avanserte klokkene. Høres det stund. Det var en ny og skremmende komplisert ut med en balansefjær situasjon for oss alle. P andemien som snurrer rundt sin egen akse? Da førte med seg mange utfordringer, kan du kanskje utvide kunnskapen men vi har blitt noen erfaringer din i denne artikkelen. rikere. Heldigvis har de aller fleste klart seg gjennom en vanskelig Halvor Bjerke Ansvarlig redaktør Vi har også blant annet i ntervjuet tid. Takket være alle våre lojale og og daglig leder golfproffen Kristoffer Ventura og trofaste kunder har vi k ommet godt eventyreren Inge Meløy, begge igjennom våren og sommeren. Vi to er klokkeinteresserte folk med opplevde også utfordringer knyttet til spennende historier å fortelle. Det er også morsomt at våre leverandører i Europa måtte stenge ned, og å lese om James Bond og få en oversikt over alle at frakt til Norge ble nesten umulig. klokkene som har dukket opp på hans håndledd. Vi ser med stor glede på at klokkeinteressen ikke Jeg må også nevne «Klokkepodden» som har fått har avtatt og vi har hatt flere henvendelser på mange lyttere, det er nye episoder hver fredag og mail og telefon enn vanlig. Det har gitt oss mange mulighet til å høre tidligere episoder hvis du ikke hyggelige samtaler med kunder om d eres gamle har fått med deg podkasten vår. Det kommer mange klenodier, historiske klokker eller nyheter som spennende episoder denne høsten, og nye temaer, forhåpentligvis vil komme. Nå er alle våre butikker interessante gjester og nyheter vil vies god plass. åpne, og vi ønsker alle velkommen innom. Flere planlagte aktiviteter ble dessverre avlyst, men vi For oss er det både gøy og inspirerende å formidle håper at vi snart vil kunne invitere inn til s pennende nyheter, historier og kunnskap i mange kanaler. klokkebegivenheter. De n ormale m essene m åtte Det er allerede ganske mange som har lurt på om av naturlige årsaker avlyses i år, noe som stilte det blir Oslo Watch Fair 2021, og da kan jeg berolige større krav til kreativiteten hos leverandørene. med at det er planen. Vi gleder oss a llerede, og Sosiale medier og digitale pressekonferanser har som alltid ønsker vi alle velkommen innom våre blitt flittig brukt til nyhetslanseringer. Vi har jobbet butikker for en trygg og hyggelig klokkeprat og en iherdig med å videreformidle via våre kanaler som titt på utvalget. vi daglig har foret med nytt innhold, vi håper dere har satt pris på det. I magasinet har vi gjort noen små justeringer som vi håper dere vil like. Mange er opptatt av

Hilsen Halvor Bjerke

B J ER K E

P ORT RE T T | Kristoffer Ventura

P ORTRE T T | Kristoffer Ventura

Avhengig av komplikasjoner Kristoffer Ventura (25) er en av to nordmenn som har slått seg inn på den stjernespekkede PGA-touren. For alle som ikke er opptatt av golf sier det kanskje ikke så mye, men det er bare en håndfull av verdens rundt 30 millioner golfspillere som kommer gjennom nåløyet til det aller gjeveste nivået. Tekst: John Rørdam

Foto: Einar Aslaksen/Pudder Agency

KRISTOFFER VENTURA (25) Kristoffer er født i Mexico, men flyttet til Rygge da han var 12. Han gikk på Wang Toppidrett før han fortsatte på Oklahoma State University. Kristoffer var ranket som nr. 43 i verden som amatør før hans gode resultater på Korn Ferry Touren kvalifiserte ham til PGA. I oktober 2019 var han inne blant de 150 best rankede spillerne i verden.

KRISTOFFER ER EN SNARTUR INNOM N ORGE fra basen i Florida for en liten pause,

men for golfproffer er pausene også tettpakket. Han rakk ikke engang å pakke ut av kofferten før han stilte på foto-shoot, og dagen etter kommer han tuslende i sneakers og caps med dressposen over skuldra. En sjelden tur ut med kompisene står på programmet. – Det er deilig å komme seg litt vekk og ikke alltid bare tenke på golf. Det er ikke mange dager i løpet av et år hvor jeg har helt fri. Reisingen er vi vant til, men det går ikke av seg selv, det blir en del av jobben som skal g jøres. Vi reiser jo hele tiden så jeg har blitt proff på det også. Det må innarbeides rutiner på å sove, spise og drikke mye vann. Å være golfproff er et liv med mange k ompliserende faktorer utover det å spille golf. Du har jo også skaffet deg en klokke med en komplikasjon, men i motsetning til mange av oss som har begrenset nytte av funksjonene på klokkene våre har du kan skje litt praktisk nytte av en Rolex GMT Master? – Ja, det er det faktisk, og nå er den stilt inn på lokal tid i Florida, siden jeg skal tilbake om en uke. Jeg pleier å justere inn døgnrytmen i

B J ER K E

forkant hvis det er store tidsforskjeller. Jeg må innrømme at det er drømmeklokka akkurat nå, og jeg blir mer fornøyd med den for hver dag. SELV OM TIDEN og planleggingen er en viktig

del av jobben, er fascinasjonen for klokker ganske ny for Kristoffer, og det er bare et par år siden han oppdaget klokkeverdenen. Det varte ikke lenge før han begynte å gå i dybden. – Jeg må innrømme at det har tatt litt av. Jeg leser alt jeg kommer over av magasiner, hører podcaster og prøver å få med meg alt mulig av nyheter. Det er jo noe å fylle tiden med, og ofte blir det til at jeg surfer på nett og leser om klokker. Uten å overdrive kan jeg si at det ikke er mye på Hodinkee jeg ikke får med meg. Det er nok grunnen til at klokkeinteressen min har modnet raskt. I begynnelsen tenkte jeg at det var veldig flashy, og at du kjøper en fin klokke for å vise den fram. Jeg har jo etter hvert skjønt at det ligger mye mer bak. Det er så mange fascinerende historier, også er det en slags parallell til idretten. Alt vi gjør ser enkelt ut på TV, men det ligger enormt mye arbeid bak. Det er mye det samme med klokker. De ser enklere ut enn de egentlig er. Alle de små tannhjulene

P ORT RE T T | Kristoffer Ventura

MASKOTEN til Kristoffer ble valgt fordi den minnet ham om familiens boxer.

og delene som får en mekanisk klokke til å tikke. Det er jo akkurat det samme. Helt likt. Sett utenfra så virker det sikkert som om livet mitt består av å reise, spille golf, bo på bra hoteller og tjene p enger. Det som ikke synes er alt det h arde arbeidet som ligger bak. Trening, nedturer og heldigvis oppturer. Det er vel grunn til å mistenke at det ikke slutter med den ene klokka, hvilken er den neste på ønske lista? – Jeg har en liste, og den er allerede lang. Jeg kommer nok til å finne en ny klokke som blir neste mål, men det kan jo endre seg med tiden. Kanskje jeg ikke skal gå i golfklær hele livet, og da vil jeg kanskje ønske meg en Patek P hilippe til dressen. Akkurat nå vil jeg jo bare bruke Rolex’en hele tiden, jeg har jo en drømme klokke. Mange av golfspillerne jeg kjenner går i en mer klassisk retning når det gjelder k lokker, det virker som det er mindre interesse for prangende nye klokker og mer for vintage. ET LIV SOM TOPPIDRETTSUTØVER handler om

å sette seg mål og jobbe langsiktig, men for Kristoffer viste det seg at tålmodighet også er nød-

B J ER K E

vendig for klokkeinteresserte. Å gjøre i mpulskjøp av ettertraktede klokker var nesten like krevende som å hevde seg i verdenstoppen i golf. – Det var et mål jeg satte meg før sesongen i fjor, at hvis jeg spilte bra skulle jeg kjøpe en k lokke jeg virkelig hadde lyst på. Jeg endte opp med å tråle alle Rolex-butikkene jeg var i nærheten av, og oppdaget fort at det ikke var så enkelt. Det var en liten nedtur i starten, i alle b utikkene var det som regel utstilt et par modeller, og aldri noe jeg var interessert i. Jeg skjønte at det var nesten umulig å få tak i sportsmodellene i stål. Det var litt stress før jeg skjønte hvordan ting hang sammen og at jeg måtte ha litt tålmodighet før jeg fikk tak i en, men desto deiligere da jeg endelig fikk den på armen. For meg så er det jo en bruksklokke, og jeg har aldri skjønt poenget med klokker som du ikke bruker, men bare har i skapet. Klokker skal brukes. Akkurat som at golfkøller må brukes for at du skal bli bedre. Alle som har spilt golf har inni mellom slått et slag som treffer rent og gir den gode følelsen. Det kommer kanskje litt oftere når golf er jobben din?

P ORTRE T T | Kristoffer Ventura

– Ja, men ikke sant, sier Kristoffer og lener seg ivrig fram i stolen. – Det er det du blir avhengig av. Det er det som gjør at du kommer tilbake. Jeg har heldigvis sånne opplevelser litt oftere enn en gjennomsnittlig hobbyspiller, men for meg er det på et nivå som gjør at det likevel aldri blir helt perfekt. Det er alltid noe jeg kan gjøre bedre. Det viktigste for meg er egentlig å holde nivået så høyt at de dårlige dagene fortsatt er ok. Stabilitet er avgjørende, og når du er i form og alt stemmer, kroppen føles bra og hodet henger med går det av seg selv. Det handler om å sette sammen mange små detaljer, og så forsøke å gjøre det igjen. Bare bedre. Det handler om hvor viktig det er å være tålmodig, akkurat som da jeg ventet på klokken – du kan ikke kjøpe noe du ikke egentlig vil ha bare for å gjøre det. Det må føles riktig. Jeg vurderte å se om jeg kunne finne noe brukt, men slo det fra meg. Så jeg fant ut at jeg bare måtte vente til jeg fikk det jeg ønsket meg til slutt. Klokker er jo veldig personlig, og det skal stemme. Sånn er det med golf også. KRISTOFFER MENER AT HAN FORTSATT HAR AMATØRSTATUS når det gjelder klokker, når det

gjelder golf kan han kanskje komme med noen råd til alle som ikke er proffe. – Golf er vanskelig, men det er viktig at det kan være morsomt selv om du ikke er best. For å bli litt teknisk vil jeg tro at de fleste har mest å vinne på å trene mer nærspill. Jeg synes det er typisk at alle forsøker å slå hardt og langt hele tiden. Jakte på det ene slaget av hundre som sitter. Både broren min og pappa spiller, og jeg pleier å si at de ikke kan forvente å bli gode når de ikke trener, så det viktigste rådet til folk som spiller litt golf innimellom er at de må ha det gøy. Le når det går dårlig, og ikke ha for store forventninger til egne prestasjoner. Slutt å tro at du kan ha ditt livs runde når du ikke har trent på tre uker, det skjer jo aldri. Det er noen som hevder at golf spilles på en bane som er femten centimeter lang, og at den sitter mel lom ørene til utøverne. Hvor viktig er det at hodet er på plass? – Det sitter mye i huet, det er en kamp med deg selv hele tiden. Når du har slått et dårlig slag

må du fortsatt tørre å stole på deg selv. Du må legge det dårlige bak deg, og det er en stor feil å tenke for mye på det som ikke var perfekt. Jeg må heller tenke på jobben jeg har lagt ned og at det er bra nok. Det er jo ingen som har dagen hele tiden, og å være sterk mentalt er utrolig viktig. For oss som ser sporten fra utsiden kan det også virke som spillerne er i bedre fysisk form enn tid ligere. Har det vært store forandringer i treningen til utøverne? – Det har endret seg, det er fortsatt noen spillere som kanskje ikke er i maksimal fysisk form, men det holder ikke i lengden. Hvis du er på puben hver dag, og spiser drittmat samtidig, er det ikke nok med talent. Det livet du lever reflekteres også på golfbanen. Tiger Woods var kanskje den første som trente fysisk hardt, både med kondisjon og styrke. Nå er de fleste golf-

ROLEX GMT-MASTER II er ikke bare drømmeklokken til Kristoffer, den er også nyttig for en golfproff med verden som arbeidsplass.

B J ER K E

P ORT RE T T | Kristoffer Ventura

spillere relativt atletiske, og det blir egentlig en livsstil på linje med all annen toppidrett. Alt jeg gjør i dag handler om hvordan jeg kan bli bedre i morgen. Treningen er ofte sammensatt, som regel styrke på morgenen og teknikk resten av dagen. Da blir det fort fem-seks timer om dagen med golf på banen, men det er det som skal til. Hvis du skal bli en av de beste så må du legge ned enormt med både tid og dedikasjon. Det er golf hele tiden, og det er alltid opp til deg selv. Jeg vet at det ikke er noen andre å skylde på enn meg selv hvis det går dårlig. Du nevner Tiger Woods, som er et navn alle kjenner, var det mulig å gå ut på banen i PGAtouren uten å bli starstruck? – Til å begynne med var det ikke til å unngå. Jeg hadde jo sett alle stjernene på TV og studert dem i detalj. I starten ble jeg nok litt satt ut og tenkte på alt annet enn det jeg skulle gjøre, men det har heldigvis gått over. Nå klarer jeg å gå inn i min egen boble og konsentrere meg om mitt eget spill. Det handler om å ha gode folk rundt seg som du stoler på og som vil ditt beste. Det er lett når du kommer på det høyeste nivået at det dukker opp folk som bare vil ha noe av deg, og det er viktig å være veldig bevisst på å ha støttespillere som bidrar til å hjelpe deg med å holde fokus. Det er vanskelig å ha forbilder som du spiller mot, men jeg har jo helt klart noen. Det blir mer slik at jeg ser på og lar meg inspirere av forskjellige deler av spillet til flere. Hvis jeg må velge en er det kanskje Adam Scott, han er også interessert i klokker, og han er en type jeg liker. Han er en nedpå og hyggelig fyr som går under radaren til mange, og er et forbilde både på og utenfor banen. Fra en annen idrett som kan ligne litt på golf synes jeg Federer og Nadal har klasse. Både som utøvere og hvordan de fremstår utenfor banen. Kristoffer har også lagt merke til økt interesse når han er hjemme i Norge, og at det ikke lenger bare er de som spiller golf selv som har fått med seg at det er nordmenn som hevder seg i verdenstoppen. – Vi har fått en del oppmerksomhet, og det er ganske utrolig at vi nå er to fra Norge som s piller

B J ER K E

P ORTRE T T | Kristoffer Ventura

Etter at vi intervjuet Kristoffer snudde Covid-19 verden på hodet, men nå har endelig sesongen kommet i gang igjen. Kristoffer har blant annet levert imponerende på Wyndham i august, og har sendt oss en liten kommentar med hans tanker om den utfordrende sesongen. – Det var deilig å komme i gang igjen etter pausen. Avbrekket føltes som en evighet, men jeg er takknemlig for at jeg kan holde på med det jeg elsker selv under disse omstendighetene. Mye av tiden ble brukt til å slappe av, lese, se på filmer, lære nye ting og se på klokker selvfølgelig. Jeg har fått et helt nytt perspektiv og føler at jeg nå spiller for de riktige grunnene. Jeg spiller for å ha det gøy og se hvor god jeg kan bli. Denne tiden har vært utfordrende for alle, men jeg tror at vi setter mer pris på ting vi kanskje tidligere har tatt for gitt.

B J ER K E

på PGA-touren. Det er gøy at interessen også tar seg opp her hjemme, og folk begynner å følge med. Det er jo stort, men her hjemme er OL fortsatt det største, men vi spiller mot de beste i verden hver uke. Det er jo kult at vi v iser at det er mulig å hevde seg. Viktor og jeg har gått det samme løpet. Vi gikk først på Wang og siden på det samme universitetet i Oklahoma, og vi viser at det er mulig å bli så gode selv om du kommer fra Norge. Tutta var først ute og viste at det var mulig, så kom Henrik Bjørnstad på herresiden. Så helt først er vi jo ikke, og jeg tror at for oppmerksomheten sin del er det nok en stor fordel at vi er to. At Norge har to utøvere som har etablert seg på det aller øverste nivået betyr også at rekrutteringen er god, og at det dukker opp nye talenter, men når kommer vi til å se en nordmann vinne en Major, og hvem kommer det til å bli? – Jeg vil jo si meg. Det er det som er planen. Om det tar et eller fem år vet jeg ikke, og hvis det ikke blir meg så håper jeg at det blir Viktor eller noen av de andre nye navnene. Jeg er helt sikker på at det kommer til å skje. Hvor langt unna er du å nå målet? – På den beste dagen kan jeg slå hvem som helst, utfordringen er å heve nivået og bli enda jevnere i prestasjonene. Det kan skje nå, men det er lurt å være tålmodig. Bygge opp spillet og erfaringene. Verdens beste spillere vil på en dårlig dag fortsatt spille så bra at det er en ok dag for de fleste, også på PGA. Det handler om å spille etter følelsen du har, hvis du merker at du ikke har den beste dagen så er det smart å holde igjen aggressiviteten. Alt handler om å stole på jobben du har gjort, og som regel er det slik at hvis du spiller trygt og kjedelig så er det ofte bra for selvtilliten. Jeg skal fortsette å forberede meg så godt som mulig og være trygg på at jeg har gjort det som skal til for slappe av og ha det gøy. Mamma sier alltid at jeg skal gjøre mitt b este, og det høres ut som en klisjé, men å gjøre sitt beste er krevende nok. Det er kanskje egentlig det som er planen, å gjøre mitt beste.

TEM A | James Bond

My name is Bond. James Bond. Det er ikke bare måten Bond, James Bond, introduserer seg på som har blitt en legendarisk signatur. Bond-universet har også bidratt til å løfte biler, motorsykler, superskurker, sanger og ikke minst klokker opp til et ikonisk nivå.

Forventningene er like store hver gang lysene i kinosalen slukkes for en ny film, eller foran TV-skjermen som vi må ty til for å se de gamle filmene en gang til. Fortsatt fengslende, sam tidig med et tydelig preg av at tiden har gått. Når Roger Moore på syttitallet hadde smoking med slengbukser, som du skal være ganske hardcore hipster for å komme unna med i dag, eller når den en gang så skumle Jaws egentlig er mer søt enn skremmende. Det skal James Bond ha, filmene har alltid vært et speilbilde av det som var hipt, kult og har alltid vært i stand til å fornye seg i takt med tiden. Dagens James Bond, Daniel Craig, er langt mer en moderne actionhelt enn de foregående utgavene av 007. For alle som har sett traileren til høstens «No Time To Die» vet at det er mye å glede seg til. Det blir, igjen, et gjensyn med den mest legendariske Bond-bilen av dem alle, Aston Martin DB5 komplett med automatgevær

Tekst: John Rørdam Foto: NTB Scanpix, produsentene og Phillips

B J ER K E

bak de nedfellbare frontlyktene. I den nye filmen holder Bond kontroll på tiden med en Omega Seamaster, og fortsatt fungerer grunnoppskriften som den skal. James Bond mot de klassiske superskurkene. James Bond redder verden. James Bond bestiller Dry Martini. Vi vet hvordan det hele ender, men likevel lar vi oss fascinere og underholde hver gang. Det er selvfølgelig nesten umulig å lage den komplette listen over klokker, biler og Bond- låter, men her er et lite utvalg av noen av høyde punktene og ikke minst en spilleliste med de beste låtene. Vil du være enig i utvalget? Neppe. Det blir like umulig som å diskutere hvilken James Bond som er bedre enn de andre, hvilken film var best, hvilken superskurk var mest super eller hvem som var den beste kvinnelige motspilleren. En liten runde med tilbakeblikk og klokkenerding i Bond-universet er vel likevel verdt et lite dypdykk.

TEM A | James Bond

Sean Connery spilte den første agenten og satte på mange måter standarden for hvordan James Bond skulle være. Connery utstrålte en selvsikkerhet og ro som kledde 007. Tøff, stilsikker og med den alltid tilstedeværende b ritiske humoren. Det ryktes at klokken Connery b rukte i «Dr. No» faktisk var hans egen Rolex, og at han foretrakk Rolex også privat. I de første filmene var klokkene bare klokker, men i «Thunderball» hadde Breitling- klokken vært i verkstedet til Q (som dukker opp i de fleste Bond-filmer). Q er sjefen i R&D avdelingen som forvandler kulepenner, biler og selvfølgelig også klokker til våpen, eller utstyrer dem med overraskende og nyttige funksjoner. I dette tilfellet fungerte Breitling-klokken som en Geigerteller, som Bond selvfølgelig fikk bruk for. At Connery var svak for Rolex er ingen hemmelighet, men han hadde flere klokker i sin samling. Gruen var en av dem og siden dette var før «product placement» ble en stor business, blir det antatt at klokken han brukte i «You Only Live Twice» og «Diamonds Are Forever» kom fra hans eget klokkeskrin.

«DR. NO» (1962) Rolex Submariner (Ref. 6538) «FROM RUSSIA WITH LOVE» (1963) Rolex Submariner (Ref. 6538) «GOLDFINGER» (1964) Rolex Submariner (Ref. 6538) «THUNDERBALL» (1965) Breitling Top Time / Rolex Submariner (Ref. 6538) «YOU ONLY LIVE TWICE» (1967) Gruen Precision 510

Breitling Top Time

«DIAMONDS ARE FOREVER» (1971) Gruen Precision 510 «NEVER SAY NEVER AGAIN» (1983)*

*Sean Connery gjorde et comeback som Bond i «Never Say Never Again» i 1983, filmen er ofte utelatt i de «offisielle» listene over James Bond filmer. År saken er at den ikke er produsert av Eon Productions, men er et resultat av en lang rettstvist om rettighetene til boka «Thunderball». Filmen var likevel en suksess, og filmtittelen er kanskje en kommentar til uttalelsen Sean Connery etter sigende kom med i 1971 «I’ll never again play that role.» Det er også den eneste filmen hvor det ikke er mulig å identifisere hvilken klokke 007 bruker.

Rolex Submariner (Ref. 6538)

Foto: Phillips

SEAN CONNERY

GEORGE LAZENBY George Lazenby fikk ikke bare tidenes korteste karriere som Agent 007, han fikk også et litt dårligere rykte enn fortjent som James Bond. Hans t olkning er langt fra så dårlig som mange skal ha det til, men den a ustralske fotomodellen og skuespilleren hadde d årlige odds som etterfølgeren til Sean Connery. Det ble med den ene filmen, men han fikk i hvert fall lov til å bruke hele tre forskjellige Rolex i «Hennes Majestets tjeneste». Det er da noe.

B J ER K E

«ON HER AJESTY’S M SECRET SERVICE» (1969) Rolex Chronograph (Ref.6238) / Rolex Submariner (Ref. 5513) / Rolex Submariner (Ref. 6358)

TEM A | James Bond

Foto: Phillips

Rolex Submariner (Ref. 5513)

ROGER MOORE Roger Moore gjorde James Bond enda mer britisk, og skapte sin agent 007 med humor, tørrvittighet og mest av alt med en perfekt timing. Roger Moore var kjekk, morsom og talentfull og traff tidsånden perfekt. I dag trekker vi kanskje litt på smilebåndet av filmene, men på syttitallet var det ingen tvil om at både effektene og stilen var fascinerende og full stendig uimotståelig. Roger Moore var rett og slett en classy fyr. Det begynte også bra på klokkefronten og i de to første filmene hadde han selvfølgelig en R olex på armen. I «Live And Let Die» hadde Bond sin Submariner flere egenskaper, både som sirkelsag og en supersterk magnet. Ikke overraskende skulle disse funksjonene vise seg å være svært verdifulle da James Bond havnet i knipe. At verden lot seg fascinere av de nye d igitale klokkene i 1971 var ikke overraskende, men i dag er ikke disse klokkene like verdifulle eller imponerende. Det er likevel interessant, sett fra et klokkeperspektiv, at klokkene som på den tiden både var revolusjonerende og nyskapende, etter hvert skulle vise seg å skape skikkelig trøbbel for hele den sveitsiske urindustrien. Seiko-klokken i «The Spy Who L oved Me» hadde den utrolige funksjonen at den kunne printe ut små beskjeder. N eppe like imponerende i dag. Ta likevel med i

«LIVE AND LET DIE» (1973) Rolex Submariner (Ref. 5513) / Pulsar LED Digital Watch «THE MAN WITH THE GOLDEN GUN» (1974) Rolex Submariner (Ref. 5513) «THE SPY WHO LOVED ME» (1977) Seiko 0674 LC / Rolex GMT Master «MOONRAKER» (1979) Seiko M354 Memory Bank Calendar «FOR YOUR EYES ONLY» (1981) Seiko 7549-7009 / Seiko H357 Duo Display «OCTOPUSSY» (1983) Seiko G757 Sports 100 «A VIEW TO A KILL» (1985)

B J ER K E

etraktningen at det bare var noen få år siden b mennesket hadde satt sine ben på månen for første gang, med en datakraft som de fleste smarttelefoner hadde blåst av banen. I «Moonraker», som av alle James Bond filmer kanskje er filmen som er mest i nærheten av en kalkun, er også Seiko klokken datert. Den spilte likevel en viktig rolle i filmen, for hvem vil ikke ha en klokke som inneholder både eksplosiver og en fjernstyrt utløsermekanisme? Klokken med Duo Display fra Seiko i «For Your Eyes Only» kan kanskje defineres som en smartklokke fra steinalderen, men den hadde tross alt både innebygget mikrofon og kunne vise små tekstmeldinger i det lille digitale vinduet over den analoge urskiven. I «Octopussy» kunne James Bond dra nytte av en sporingsfunksjon i sin Seiko, det var enda en av Q sine modifikasjoner, men klokken var tross alt en digital kronograf som faktisk i utgangspunktet hadde en del funksjoner. I sin siste film som James Bond brukte Roger Moore hele fire forskjellige klokker uten at noen av dem hadde en stor rolle. Sett i et klokke perspektiv vil nok Roger Moore bli mer husket for sin knusktørre britiske humor enn for de mest klassiske og stilfulle klokkene. Filmene har også falmet med tiden, men «The Spy Who Loved Me» blir av mange likevel sett på som en av de beste filmene om 007.

TEM A | James Bond

«GOLDENEYE» (1995) Omega Seamaster Professional 300M (Ref. 2541.80) «TOMORROW NEVER DIES» (1997) Omega Seamaster Professional 300M (Ref. 2531.80) «THE WORLD IS NOT ENOUGH» (1999) Omega Seamaster Professional 300M (Ref. 3531.80) «DIE ANOTHER DAY» (2002) Omega Seamaster Professional 300M (Ref. 3531.80)

PIERCE BROSNAN Pierce Brosnan hadde nok mer til felles med Roger Moore enn med James Bond, og han ble kanskje aldri troverdig som en tøff og hardt slående 007. Mer humor og mindre tøff action. Men at Brosnan så bra ut i smoking kan ingen ta fra ham. Med Brosnan kom også Omega på banen, og i «Goldeneye» hadde klokken både innebygd laser og eksplosive kvaliteter. Senere utgaver av klokken kunne fjernutløse håndgranater, være lyskilde eller skyte ut en entrehake med line som kom til å vise seg nyttig for en hardtarbeidende agent. Omega Seamaster Professional 300M (Ref. 2541.80)

TIMOTHY DALTON Timothy Dalton var etter Roger Moore en mørkere og mer kynisk James Bond, han var langt hardere i kantene enn forgjengeren. At han bare fikk to filmer i rollen gjorde at han kanskje aldri fikk utviklet sin tolkning til det fulle, og vi i publikum var kanskje ikke modne for en hardbarket James Bond. Vi likte kanskje klokkene bedre, tilbake til klassiske mekaniske klokker uten fiksfakserier verken i uttrykk eller fra verkstedet til Q.

«THE LIVING DAYLIGHTS» (1987) TAG Heuer Professional Night-Dive (Ref. 980.031) «LICENCE TO KILL» (1989) Rolex Submariner (Ref. 16610)

TAG Heuer Professional Night-Dive (Ref. 980.031)

TEM A | James Bond

Omega Seamaster Planet Ocean (Ref. 2900.50.91)

«CASINO ROYALE» (2006) Omega Seamaster Professional 300M (Ref. 2220.80.00) / Omega Seamaster Planet Ocean (Ref. 2900.50.91) «QUANTUM OF SOLACE» (2008) Omega Seamaster Planet Ocean (Ref. 2201.50.00)

DANIEL CRAIG I «Casino Royale», den første boken om James Bond, skriver Ian Fleming om hvilken klokke James Bond selvfølgelig måtte ha: «He could not just wear a watch. It had to be a Rolex.» Hva Ian Fleming hadde ment om Daniel Craigs Omega Seamaster i «Casino Royale» fra 2006 får vi aldri vite. Uansett er Daniel Craig en J ames Bond av vår tid, tøffere og mørkere enn før. Med Craig fikk James Bond mer dybde, og selv i et urealistisk univers ble karakteren mer troverdig og virkelighetsnær, men fortsatt med høflige nikk og referanser tilbake til forgjengerne. Humoren har blitt mer subtil enn tidligere, og det funker. Et eksempel er den fantastiske scenen i «Spectre» med den nye, unge og nerdete utgaven av Q (spilt av Ben Whishaw). Han viser Bond en Aston Martin DB10 som var tiltenkt ham, men som etter en litt uheldig innlevering av en sønderskutt DB5 fra «Skyfall», i stedet går til agent 009. Som et plaster på såret

«SKYFALL» (2012) Omega Seamaster Planet Ocean Ref. 232.30.42.21.01.001/ Omega Seamaster Aqua Terra Ref. 231.10.39.21.03.003 «SPECTRE» (2015) Omega Seamaster 300 (Ref. 233.32.31.41. 21.01.001) / Omega Seamaster Aqua Terra (Ref. 231.10.42.221. 03.001) «NO TIME TO DIE» (2020) Omega Seamaster Diver 300M / Omega Co Axial Master Chronometer (Ref 210.90.42.20. 01.001)

B J ER K E

Omega Seamaster – Diver 300M (Ref 210.90.42.20.01.001)

får han en ny Omega med NATO-rem. Bond spør: «Does it do anything?» og Q svarer: «It tells the time.» Morsomt? Absolutt. Hadde klokken en annen funksjon? Som Q sa, «it has a rather loud alarm», noe som selvsagt var et understatement. I de første filmene med Daniel Craig savnet vi både åpningssekvensen og Q, men fra og med «Spectre» var også disse ingrediensene i en perfekt formel på plass. I tillegg til de flotte klokkene fra Omega har de siste Bond filmene igjen satt Aston Martin på kartet som den p erfekte bilen for Agent 007. Vi har fått gjensyn med den klassiske DB5, men også DBS V12 og DB 10. Det er mange grunner for bilinteresserte til å komme seg på kino i høst, det ryktes at Aston Martin Superleggera, Aston Martin V alhalla, Landrover Defender, Jaguar XF, Range Rover Sport og klassikerene Aston Martin V8 og DB5 står på rollelista sammen med en Triumph Scrambler XE 1200 i en egen Bond utgave for alle som liker motorsykler.

TEM A | James X X X Bond | Xxx

JAMES BOND – YOU KNOW THE SONG! Når du sitter i kinosalen og hører «The James Bond Theme» er det ingen tvil om hva som venter deg. S ignaturen er kanskje en av de mest kjente og t ydelige i filmhistorien – skrevet av John Barry (som også har skrevet m usikken til de aller fleste kjente låtene) og M onty Norman. Men det er ikke bare det lydsporet vi husker. Her er et lite utvalg av noen favoritter som tåler å bli hørt på nytt – noen litt preget av tiden, mens andre er udødelige klassikere. Shirley Bassey, som alltid har vært en favoritt i Bond-universet med hele tre tittelmelodier, gjør sin første i «Goldfinger» – og står fortsatt som kanskje en av de beste låtene. En litt glemt låt er Louis Armstrong sitt bidrag, men den hese røsten til legenden er verdt et gjenhør. På syttitallet kom det en rekke sanger som ikke festet seg like godt utenfor filmuniverset, men Shirley Bassey reddet igjen showet med Moonraker, en sang som egentlig var tiltenkt Kate Bush eller Frank Sinatra (at Sinatra aldri gjorde en Bond-sang er vel nærmest utrolig, og det hadde vel nesten uansett vært et ultimat valg). Et høydepunkt for oss nordmenn var A-ha og samarbeidet mellom Paul Waaktaar-Savoy og John Barry som resulterte i en klassisk James Bond-låt. Det kom et musikalsk stilskift med Pierce Brosnan, og det kan virke som produsentene tok litt tøffere valg, og Garbage var kanskje ikke det første du ville tenkt på som typisk James Bond, men for en låt! «There is no point in l iving if you can’t feel alive» er en tekstlinje som er direkte hentet fra manus. Den holder mål. Punktum.

Daniel Craig ga James Bond en nødvendig revitalisering, det gjelder også musikken. Dristigere valg av artister og mer særpreg i uttrykket. Det er vel bare fremtiden som kan gi oss svaret på om musikken vil tåle gjenhør uten å bære preg av tiden. Men akkurat nå kan vi glede oss over noen av de s terkeste og mest karakteristiske Bond-låtene hittil.

I KRONOLOGISK REKKEFØLGE: 1. The James Bond Theme – John Barry & Monty Norman («Dr. No») 2. Goldfinger – Shirley Bassey 3. You Only Live Twice – Nancy Sinatra 4. We Have All The Time In The World – Louis Armstrong («On Her Majesty’s Secret Service») 5. Moonraker – Shirley Bassey 6. A View To A Kill – Duran Duran 7. The Living Daylights – A-ha 8. Golden Eye – Tina Turner 9. The World Is Not Enough – Garbage 10. You Know My Name – Chris Cornell («Casino Royale») 11. Another Way to Die – Alicia Keys & Jack White («Quantum of Solace») 12. Skyfall – Adele 13. No Time To Die – Billie Eilish

B J ER K E

HVILKEN AV SUPERSKURKENE VAR MEST SUPER? Det er vanskelig å holde skurkene opp mot hverandre, og vi har blitt bortskjemt med mange flotte typer som har forsøkt både å ødelegge verden og Agent 007. Hittil har ingen klart det, men Gud hjelpe oss så nære det har vært. Her er en (fullstendig subjektiv, selvfølgelig) liste over de ti mest supre superskurkene. 1. Auric Goldfinger og Oddjob («Goldfinger») 2. Raul Silva («Skyfall») 3. Dr. No («Dr. No») 4. Ernst Stavro Blofeld («You Only Live Twice») 5. Le Chiffre («Casino Royale») 6. Jaws («The Spy Who Loved me» og «Moonraker») 7. Alec Trevelyan («Goldeneye») 8. Francisco Scaramanga («The Man With the Golden Gun») 9. Franz Sanches & Nick Nack («Licence to Kill») 10. Maximillian Zorin («A View to a Kill»)

LNIDENS Y HE T ER KAP | Blancpain | Min klokke

Tom Henriksen Panerai «Bronzo» (Ref. 671)

Livsforsikring på armen Tekst: John Rørdam Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

Det ryktes at Tom Henriksen er opptatt av detaljer, men mest av alt av funksjon. Han liker gamle ting som aldri går i stykker. Akkurat som motorsykkelen han kommer kjørende på. – Den er helt original, sier Tom mens han tar av seg hjelmen og vrenger av de tynne h anskene, som er mer for syns skyld enn s ikkerhet. Tom Henriksen har bakgrunn fra Forsvaret og politiet, og har vært med på langt barskere ting enn en kosetur i sommersol på motorsykkel. – Du vet at da BMW kom med R90S på syttitallet vant den jo alt som var av lange løp. Du kan ligge på 90 prosent av maks effekt i evigheter uten at motoren lar seg påvirke. Litt som Rolex. Apropos klokker, den klokke-cv’en du har er ganske imponerende. – Ja, det er jo ikke hele da, men det er de som er de viktigste. Det er Panerai og vintage R olex som er min lidenskap. I 1979-80 knuste jeg fem klokker på et år, da var det på tide å stikke fingeren i jorda og investere i noe som var solid. Som spaner i politiet kunne det gå litt hardt for seg, så da tok jeg feriepengene og kjøpte min første Rolex, og i 1984 kjøpte jeg en Sea-Dweller og den har fulgt meg siden. Klokka har vært på fem turer i Afghanistan og to turer i Kosovo. Den bare går og går – det er helt rått. Den tåler juling, og er vel det beste beviset på at folk ikke skal være redde for å bruke klokkene sine. På oppdrag er klokka litt mer enn bare pynt, og Tom må ha en klokke som han kan stole på. – På utenlandsoppdrag, som i Afghanistan, er

det er mange som bruker Submariner. Hvis du er helt på bærtur og tenker at nå ryker jeg, har du en livsforsikring på armen. For å komme ut av knipa er det bare å gi klokka til eldstemann i klanen. Da skylder han deg livet sitt, og ikke bare han, men hele klanen vil tape ansikt hvis de ikke får deg i sikkerhet. Det er rett og slett et forhandlingskort. Andre favoritter? – Jeg liker Rolex 6536, uten crown guard, det er den James Bond brukte i de første fi lmene. Min er helt original, med radium på urskiva. Å finne den med original urskive vil jeg tro er bortimot umulig, så den er nok verdt en del. Den modellen som blir kalt Steve McQueen var den første Rolex Explorer II. Originalt ble den laget for grottedykking, men den funker ikke særlig bra til det. Det var ikke et spesielt heldig design, med markører som det var u mulig å lese. Bortsett fra at det må være o riginalt handler klokke interessen nok mest om at det er mekanisk, og at det er virker. For meg er det rett og slett et verktøy. Jeg bruker alle k lokkene mine, og har ingen som bare ligger i et skrin. Klokker skal virke og brukes. Den klokka du bruker i dag, det er en Panerai. – Nå for tida går det mye i Panerai. Mange synes at de er store, men det er en vanesak. Jeg liker litt tyngde på klokkene. Panerai er også de eneste klokkene jeg kjøper nye. Så har jeg jo en del militære klokker, og det handler nok mer om min interesse for historie. Tilbake til det med favoritter. Jeg må jo si at Sea-Dweller nok er den klokka jeg alltid kommer tilbake til. Min har fått mye juling, og ser skikkelig herpa ut. Jeg har skifta lenke to ganger, men med litt s ervice, noe som jeg faktisk gjør særdeles s jelden, er Rolex en dønn solid og real arbeidshest, sier Tom før han fyrer opp motorsykkelen og forsvinner i en herlig gammeldags motorlyd.

B J ER K E

L IDN EN Y HE S K TER A P | |Min Blancpain klokke

KLOKKE-CV

PANERAI Pam 087 «La Bomba» Pam 106 Submersible Pam 372 Submersible Pam 671 «Bronzo» Pam 719 Mike Horn Pole to Pole Pam 721 «Kampfschwimmer 1944» Pam 982 Guillaume Néry Chrono

ROLEX 6536 Submariner «James Bond» 1958 1680 Submariner Red-Sub. 1971 5513 Submariner HEV - Comex 1972 1675 GMT Master 1978 1655 Explorer «Steve McQueen» 1978 1665 Sea-Dweller 1979 16660 Sea-Dweller 1984 6694 Datejust «UAE fighter pilot» 1988

TUDOR 7928 Submariner 1965 9410 Submariner Snowflake 1978

B J ER K E

PRODUS EN TEN | H. Moser & Cie

Ikke akkurat strømlinjeformet Edouard Meylan, administrerende direktør i H. Moser & Cie var i Norge for første gang i vinter, og bakgrunnen for besøket var selvfølgelig at H. Moser & Cie endelig er å finne i utvalget til Urmaker Bjerke. Han benyttet også anledningen til å presentere den nye «Streamliner Flyback Chronograph Automatic», og gi noen heldige inviterte en introduksjon av en klokkeprodusent som tør å gå sine egne veier. Tekst: John Rørdam Foto: Arnt Heggli/Dinamo og produsenten

B J ER K E

PRODUS EN TEN | H. Moser & Cie

← Edouard Meylan har holdt løftet om flere lanseringer, nå har også den elegante «Streamliner Centre Seconds» som han hintet om kommet på markedet.

– Moser ble grunnlagt i 1828, av Heinrich Moser, og har siden vært en t radisjonsrik familiebedrift i fem generasjoner med base i Schaffhausen. Jeg tror det ble produsert over 500 000 klokker og det var distribusjon med egne butikker over hele Europa før produksjonen stoppet opp rundt 1980-1990. I 2002 ble merket igjen vekket til live. Det var oldebarnet til Heinrich Moser som relanserte klokkene og stod bak driften fram til 2012 da min familie kjøpte H. Moser & Cie. Edouard Meylan forteller videre at det ikke er masseproduksjon som står i fokus for Moser, og at produksjonen i dag bare er litt i overkant av 1500 klokker i året. Det er med andre ord eksklusive klokker i flere betydninger som produseres av de 65 ansatte i fabrikken. – Vi lager alt i egen fabrikk, både urverk og balansefjærer. Faktisk produserer vi over 50 000 balansefjærer som vi leverer til andre klokkeprodusenter, det er en kunst vi virkelig er stolte av å mestre. Moser er et lite klokkemerke, men vi har en veldig tydelig karakter. Det er et mål for oss å være et merke som er solid for ankret i t radisjoner, men som samtidig skal ha noe som er moderne og overraskende.

tross for størrelsen er klokken komfortabel selv på smale håndledd. Den er produsert i bare 100 eksemplarer i akkurat denne utgaven, men siden det er en ny serie vil det komme flere m odeller i Streamliner-kolleksjonen i fremtiden.

Det kan vi vel si om den nye Streamliner også, som uten tvil er en klokke som skiller seg litt ut fra mengden. Hvordan har prosessen fram til det ferdige resultatet vært? – Det er faktisk et stort skritt for oss, og det er en klokke vi har jobbet lenge med. Det er en «flyback automatic chronograph», og det er den første klokken vi lager med kronograf. Alle klokkene våre er runde, med unntak av «the Swiss Alps Watch». Streamliner bryter også med den runde formen og har i tillegg en integrert lenke som også er nytt for oss. Det meste er nytt med denne klokken, men jeg føler at den er veldig Moser. Den er uventet, men likevel praktisk og vanntett. Den føles organisk med sine myke kurver og minimalistiske d esign. Til

Det er interessant å se at designet ikke bare er på utsiden av klokkene, også urverket har mykere for mer og virker kanskje mer organisk enn hos andre produsenter. – Streamliner baserer seg på et av de mest kompliserte urverkene vi produserer, og det er riktig at et av kjennetegnene hos oss er de myke linjene i designet. Takket være moderne produksjonsmetoder kan vi gjøre ting som var umulig bare for noen år siden, og vi kan skape buer som er virkelig organiske og ikke bare geometrisk konstruerte buer, men kurver som ligner på det vi finner i naturen. Det gir oss en stor frihet til å skape unike klokker. Ta lenken for eksempel, den gir deg en følelse av vintage, men samtidig ser den veldig moderne ut. Det

B J ER K E

Administrerende direktør i H. Moser & Cie, Edouard Meylan, representerer en klokkeprodusent som både tør å ta sjanser og utfordre «vedtatte sannheter» i k lokkebransjen. Meylan lovte oss også flere spennende nyheter utover året.

PRODUS EN TEN | H. Moser & Cie

Urskiver produsert i Vantablack er sortere enn sort. Materialet absorberer 99,9 prosent av synlig lys.

er igjen det møtet mellom det tradisjonelle og det moderne som jeg synes vi lykkes med. Du kan kjenne igjen trekk fra 70 og 80-tallet, men likevel oppleves det som veldig kontemporært. Det kjennetegner filosofien vår, vi går tilbake i tid for å hente inspirasjon uten å bli sittende fast i noe gammelt. Edouard Meylan forteller videre at Moser har ambisjoner om å jobbe mer med å utfordre det visuelle vi kan kjenne oss igjen i med nye materialer og produksjonsteknikker. – Urskiven er et veldig godt sted å begynne, og det er ikke alltid vanskelig. Ta en antikk k lokke og sett på en vakker blå urskive, og plutselig ser den moderne ut. Vi skal fortsette å utforske uttrykk, men vi skal også fortsette a rbeidet med å skape nye materialer og løsninger. Vi lager for eksempel urskiver i Vantablack som er sortere enn sort, det er faktisk slik at det

bsorberer lyset. Materialet blir brukt av NASA a i teleskoper fordi det ikke reflekterer lys, det er bare mørkt. Det er ingen farge, det er bare fordi lyset forsvinner at den oppleves som noe totalt

B J ER K E

formørket. Klokken ser retro ut, men vi har faktisk brukt noen av de mest oppsiktsvekkende materialene som er skapt av mennesker. Når lyset treffer skiven absorberes det og forsvinner. Det er slike ting vi elsker å gjøre. Ved første øyekast virker en klokke fra H. Moser & Cie ofte ganske klassisk i uttrykket, men når du dveler litt ved den virker den samtidig på en subtil måte litt futuristisk. Hvilke tanker ligger egentlig bak designet? – Det stemmer bra med det vi forsøker å gjøre, å skape en spenning mellom det klassiske og moderne. Jeg opplever at det er noe vi er litt alene om, og Moser er på mange måter et ungt merke til tross for den lange historien. Vi tør å ta modige valg som å fjerne absolutt alt fra urskiven, bruke utradisjonelle og sterke farger. Det er kanskje et kjennetegn at vi gjør uventede ting som å bruke «fumé», de graderte fargene som gikk av moten på femtitallet. For ti år siden var vi de første som begynte å lage slike urskiver igjen, noe som ingen andre gjorde av frykt for at det ville bli opplevd som gammeldags. Nå ser vi det plutselig hos mange produsenter. Det er det vi i Moser ofte forsøker å gjøre, tørre å ta sjanser og blande det tradisjonelle og det moderne. Klokkeindustrien er veldig tradisjonell og skillene mellom de produsentene som er klassiske og de som er moderne er veldig t ydelige. Edouard M eylan for klarer at Moser hele tiden forsøker å ta det beste fra begge sider og skape noe helt nytt. The Swiss Alps Watch var ikke bare noe nytt, men også noe litt frekt. Hvor mye av det var kalkulert og var det et bevisst grep å bruke humor i blandingen av eksklusiv klokke og kommentar til vår samtid? – Ja, absolutt. Den ble mottatt langt bedre enn vi hadde sett for oss. Det er ikke bare humor, det er også en litt dypere mening bak det. Et b udskap. Hvorfor gjorde vi det? Det var e gentlig et svar til alle som var opptatt av om smartklokkene var en trussel mot klokke

PRODUS EN TEN | H. Moser & Cie

❶

❷

industrien, og om vi i Moser ville vurdere å lage en smartklokke. Jeg pleier å si at hvis du stiller meg det spørsmålet betyr det at du ikke har forstått hvem vi er eller hva vi gjør. Så som et svar ville vi lage noe symbolsk, og det ble The Swiss Alps Watch. Vi hadde et rektangulært urverk og det ble fristende å bruke det til denne klokken. Nå er det ikke flere igjen og vi har ingen planer om å fortsette, det var et statement. Det satte uansett Moser på kartet på en måte som vi kan stå inne for, og nådde mange mennesker som aldri hadde hørt om oss. Når jeg ser tilbake på det så var det et av de øyeblikkene hvor du har den riktige idéen på det riktige tidspunktet. Vi var overalt, på CNN og Bloomberg, og i etterkant virker det som om alle fikk med seg at det var Moser som stod for lanseringen. Det er vel ikke utenkelig at et stort California- basert selskap også fikk med seg klokken. Kom det en telefon fra USA? – Nei, det fikk vi aldri, men det var jo ikke

❸

akkurat en billig kopi vi gjorde. Produktet er på mange måter også en hyllest til et vakkert og moderne design, og vi satte inn et m ekanisk urverk med utgangspunkt i tradisjoner og håndverk. Hvis du bare skal vite hva klokken er trenger du ikke kjøpe en Moser, og jeg tror den emosjonelle forbindelsen du får med en klokke som har en viss verdi ofte handler om noe konkret. Kanskje en hendelse i livet som du husker som noe spesielt, og som klokken er en del av. En billig elektronisk klokke vil a ldri kunne ha den samme verdien, uansett hvor mange funksjoner den måtte ha.

❶ Streamliner Flyback Chronograph Automatic ❷ Heritage Centre Seconds Heritage Tourbillon Funky Blue Heritage Perpetual Moon ❸ Endavour Centre Seconds Concept Blue Lagoon

Vi lever jo i en verden hvor vi må forholde oss til utrolig mange ting, og kanskje vi hadde hatt godt av å stoppe litt opp og kanskje velge vekk noen funksjoner. Flere av klokkene fra Moser bærer jo preg av at de er tydelige i design og form, men likevel er det ofte snakk om å fjerne det som er over flødig. – Minimalisme er viktig for oss, både i design

B J ER K E

PRODUS EN TEN | H. Moser & Cie

The Swiss Mad Watch er laget i ost, men inne i den fullt funksjonelle klokken tikker H. Moser & Cie caliber HMC 327.

og i funksjon. Jeg opplever at mange klokke produsenter lager klokker som ser k ompliserte ut, men uten at de er det. Funksjoner som i prinsippet er unødvendige, men som gjør det mulig å ta en høyere pris. Vi tenker ofte helt motsatt – hva kan vi ta vekk? Når vi har et urverk for tre visere kan vi fjerne absolutt alt annet, inkludert logoen. Jeg mener at klokker er kunstverk, og det er sjelden du kjøper kunst hvor det mest iøynefallende er navnetrekket til kunstneren. Det er som regel beskjedent og knapt synlig i et hjørne. I klokkeverdenen er jo merket en stor del av produktet, hva fikk dere til å tenke at det er en god idé å lage en klokke som ikke røper produsenten? – Vi vil vise at vi er modige, og jeg mener at designet vårt skal være en signatur i seg selv. Det er viktig for oss å forstå hvordan vi skal konkurrere i et marked med store tunge navn og fantastiske klokker. Vi vet at hvis vi lager en klokke som ikke skiller seg ut fra de e tablerte merkene vil 99,9 prosent av kundene velge det mest kjente merket. Det er det trygge valget, derfor må vi lage klokker som det ikke er m ulig å sammenligne med andre klokker, avslutter Edouard Meylan før han etter en liten tenkepause legger til en siste avslutning. – Det er kanskje slik med våre klokker at du enten elsker eller hater dem, men du kan uansett ikke sammenligne dem med andre merker.

Osteklokke – The Swiss Mad Watch Ost er ikke det mest brukte materialet i urkasser, men for en innovativ og grensesprengende produsent som H. Moser & Cie var det et naturlig valg da de skulle lage den mest sveitsiske klokken noensinne. Ideen til osteklokken begynte som en reaksjon på det H. Moser & Cie mente var en utvanning av begrepet «Swiss Made», og at regelverket for å bruke begrepet ikke lenger garanterte at klokkene virkelig var laget i Sveits. Så for å gjøre en markering av sitt standpunkt ble løsningen en osteklokke. Det er naturlig å tenke: Altså, ost som i ost? Svaret er ja, urkassen er laget i Vacherin Mont d’Or. Det vil heller ikke være overraskende at det dukket opp konstruksjonsmessige utfordringer, men de ble visstnok løst ved hjelp av et komposittmateriale og harpiks. Det ble laget kun én klokke i ost. The Swiss Mad Watch var til gjengjeld en fullverdig klokke med inhouse urverk, en nydelig gradert urskive med hvite markeringer som en subtil henvisning til det sveitsiske flagget og en rem i skinn fra kuer som hadde beitet i de sveitsiske alpene. Det er usikkert hvor lang holdbarhet det er på klokken som ble laget i 2017, men det er vel mulig at lukta etter hvert gjør seg bemerket. Prisen var svimlende 1 081 291 sveitsiske franc, og var en referanse til datoen 1. august 1291. Det var da Sveits ble grunnlagt. Det er lett å tenke at dette kun var et morsomt prosjekt for å skape PR, men Moser hadde en større plan. Overskuddet gikk til opprettelsen av et fond som skal støtte uavhengige klokkeprodusenter i Sveits. Det hører også med til historien at H. Moser & Cie også lanserte en laktosefri versjon av klokken, og Venturer Swiss Mad i hvitt gull hadde både en mer tilgjengelig prislapp og kanskje litt lengre holdbarhet.

B J ER K E

N OTIS ER

Messika kjennetegnes av en kompromissløs håndverkskvalitet og utradisjonell design.

Messika – fundert på tradisjon og nyskapning Selv om Messika er et ungt selskap er det likevel fundert på lange håndverks tradisjoner, og i kombinasjon med nyskapende design og en moderne tilnærming til smykker skiller Messika seg ut fra det meste. Den uredde Valerie Messika har helt siden starten gått sine egne veier og utfordret våre opp fatninger av hva som er «lov». Nye og grensesprengende design og teknikker kjennetegner smykkene fra Messika

som alltid jager innovasjon. Resultatet er et moderne uttrykk ulikt alt annet, og med en kvalitet og et særpreg som føles tidløst, men samtidig som en presis og inspirerende observasjon av nåtiden. Det er diamantene som er den store lidenskapen til Valerie Messika, og i Maison Messika har hennes far, André Messika, også en stor rolle og lang erfaring med diamanter. Det er nettopp diamantene som er utgangspunktet

for smykkene, men i sin jakt på nye og utfordrende uttrykk har Valerie Messika for første gang lansert et unntak i den eksklusive bruken av diamanter, og i kolleksjonen Lucky Move Color har hun blant annet benyttet seg av lapis lazuli, malachite, perlemor og onyx for sammen med diamantene skape et nytt fascinerende og fargerikt uttrykk det er verdt å ta i nærmere øyesyn.

Omega o ppdaterer en klassiker

Montblanc Muses Marilyn Monroe™ Special Edition

Skriv med stil Marilyn Monroe er et moderne ikon, og Montblanc Muses Marilyn Monroe™ Special Edition er en hyllest til en kvinne som har skrevet seg inn i historien, og som lenge etter sin død fortsetter å inspirere oss. Marilyn Monroe levde et liv i rampe lyset foran en hel verden, og oppnådde gjennom sitt liv en berømmelse som var nesten ufattelig stor. Filmstjernen kunne ikke gå u bemerket forbi uansett hvor hun befant seg, og det gjør heller ikke de elegante skriveinstrumentene fra Montblanc. Rødfargen er ikke tilfeldig, den er hentet fra det som ble hennes signatur-leppestift, Ruby Tuesday fra Max Factor.

Constellation ble lansert for første gang i 1952, og i 2019 kom femte generasjon av den populære modellen. Oppskriften for suksess ligger i kombinasjonen av elegant og sporty, og C onstellation Manhattan Lady vil nok appellere til svært mange. Det finnes m ange m odeller og størrelser, fra 25 og 28 mm med urverk i quartz og flaggskipet på 29 mm med Co-Axial Master Chronometer urverk som garanterer presisjon og kvalitet. Det store utvalget vil også gjøre det mulig å finne en favoritt for de fleste, uavhengig om du foretrekker stål, gull eller Sedna™ fra Omega. Kombinasjonene av stål og gull finnes selvfølgelig også, og flere av modellene er pyntet med diamanter.

B J ER K E

Omega Constellation Manhattan 29

B A NEB RY T ENDE

Klokker for rekordbøkene Revolusjonerende oppfinnelser, historiske milepæler og tekniske finurligheter – her er noen av klokkene og begivenhetene som har formet bransjen. Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsentene, Phillips, NTB Scanpix og Getty Images

FØRSTE PILOTKLOKKE Cartier Santos (1904)

Den brasilianske piloten Alberto Santos-Dumont fant det svært upraktisk å bruke lommeur under flyvning, og uttrykte sin misnøye til vennen Louis Cartier. Franskmannen svarte med å designe et flatt armbåndsur med en distinkt fi rkantet bezel, som senere også skulle vise seg å ha et bredere kommersielt potensial. Santos de Cartier var ikke bare verdens første pilotklokke, men anses også å være det første serieproduserte armbåndsuret for menn.

B J ER K E

B A NEB RY TENDE

FØRSTE KLOKKE TIL Å BRYTE LYDMUREN Rolex Oyster (ukjent år / ref.)

DYRESTE SOLGTE SPORTSKLOKKE

14. oktober 1947 brøt det rakettdrevne Bell X-1 for første gang lydmuren i en kontrollert flyvning over Rogers Dry Lake i California. Bak spakene satt den amerikanske testpiloten og flyoffiseren Charles Elwood «Chuck» Yeager, som tidligere hadde tjenestegjort som jager flyger i Europa under andre verdenskrig. På håndleddet hadde Yeager en Rolex Oyster av ukjent referanse. Det er imidlertid ingen hemmelighet at Yeager hadde sansen for Rolex, og han ble senere observert med en rekke ulike modeller fra det sveitsiske merket.

Paul Newmans Rolex Cosmograph Daytona «Paul Newman» (2017) Varianter av Rolex Daytona ref. 6239 fra slutten av 60-tallet er kjent som «Paul Newman» – oppkalt etter den avdøde skuespilleren som også var modellens mest kjente eier. Denne referansen er i utgangspunktet svært ettertraktede samler objekter, og spenningen var stor da Paul Newmans egen «Paul Newman» skulle under hammeren hos auksjonshuset Phillips i 2017. Med en endelig salgspris på 17,75 millioner dollar (rundt 157.000.000 kroner) ble Paul Newmans «Paul N ewman» den dyreste solgte sportsklokken noensinne.

Rolex Daytona ref. 6239

FØRSTE KLOKKE MED GMT-FUNKSJON Rolex GMT-Master (1954)

GMT-Master ref. 6542 ble utviklet i samarbeid med Pan American Airways, som en «reiseklokke» egnet for å vise tiden i både avgangsland (hjemmetid) og destinasjonsland (lokaltid) samtidig. Løsningen ble en ekstra 24-timersviser kombinert med en roterbar 24-timers bezel. Lanseringen av GMT-Master II ref. 16760 i 1983 gjorde f unksjonen enda enklere i bruk, ved å gjøre timeviseren u avhengig justerbar. Rolex GMT-Master ref. 6542

B J ER K E

B A NEB RY T ENDE

FØRSTE MODERNE DYKKERKLOKKE Blancpain Fifty Fathoms (og Rolex Submariner) (1953) Det strides om hvem som var først, men la oss denne gangen ta parti med underdogen. Klokken som satte standarden hadde god lesbarhet under vann, énveis roterbar d ykkerbezel og var vanntett ned til femti favner. Blancpain Fifty Fathoms var den f ørste moderne dykkerklokken, og har vært med på å definere en av de mest populære kategoriene innenfor klokker. Klokkens store gjennombrudd kom imidlertid i 1956, da en Fifty Fathoms prydet håndleddet til den franske oseanografen J acques-Yves Cousteau i filmen «Den eventyrlige v erden».

FØRSTE KLOKKE MED 100 METERS VANNRESISTENS Rolex Submariner (1953) 100 meters vannresistens er i dag n ederste grense for ISO 6425-standarden for d ykkerklokker, og har for mange blitt en slags gullstandard. Samme år som Blancpain p resenterte dykkerklokken Fifty Fathoms, utviklet Rolex den første S ubmariner. Mens Blancpains nykommer var vannresistent til femti favner (91,44 meter), hevet Rolex listen til 100 meter.

Bvlgari Octo Finissimo Tourbillon

FØRSTE VANNTETTE KLOKKE Rolex Oyster (1926)

Med både skrudd baklokk og skrukrone hevdet Rolex å ha produsert verdens første vanntette o g støvtette armbåndsur. Den 7 . oktober 1927 skulle påstanden for alvor testes i praksis, da den unge s vømmeren M ercedes Gleitze k rysset den e ngelske kanal på 15 timer og 15 m inutter. Dessverre for Mercedes, og Rolex, ble det sådd tvil om prestasjonen etter en serie uheldige hendelser i etterkant. 25 oktober 1927 la derfor Gleizte ut på ny svømmetur over kanalen, i stive 13 grader i vannet, men måtte bryte c a. 11 km før mål da hun gjentatte ganger mistet bevisstheten. Men Rolexen, som hun faktisk hadde som et smykke rundt halsen, virket uberørt av både vann og kulde. Og rekorden fra 7. oktober fikk stå.

TYNNESTE URVERK MED TOURBILLON Bvlgari Octo Finissimo Tourbillon (2014) Tradisjonelt har slanke k lokker vært forbundet med enkle funksjoner som o rdinær tidsvisning og kanskje til nød dato. De seneste årene har Bvlgari u tfordret d enne oppfatningen, med de tynne og k ompliserte Octo Finissimo-modellene. Bvlgari Octo Finissimo T ourbillon huser det egenproduserte kaliberet BVL 288, som med en tykkelse på kun 1,95 mm er verdens tynneste tourbillon-urverk.

B J ER K E

Rolex Oyster

S LI

B A NEB RY TENDE

E RT

MEK

ANISKE KLO KK

Vacheron Constantin ref. 57260 (2015)

Med hele 57 ulike komplikasjoner er Vacheron Constantin ref. 57260 ansett å være verdens mest kompliserte klokke. Fordelt på urskiver både foran og på baksiden, har klokken en smørbrødliste av f unksjoner som evighetskalender, dobbelkronograf, tourbillon, alarm, astronomisk kalender og W estminster carillon. Nøyaktig salgspris er ikke kjent, men estimeres å ha vært i overkant av 10 millioner dollar (rundt 88.000.000 kroner).

Vacheron Constantin ref. 57260

LOK

KEPRODUSE

T UE

Vacheron Constantin (1755)

S LD

K TE

IG DRIFT

Vacheron Constantin ble grunnlagt i 1755 av urmakeren Jean-Marc Vacheron. Selv om andre klokkemerker assosierer seg med eldre etableringsår, er Vacheron Constantin unike i å kunne vise til en uavbrutt drift. Den Genève-baserte produsenten står bak noen av verdens mest kompliserte klokker, og kan vise til en kundeliste bestående av historiske profiler som Napoléon Bonaparte, John D. Rockefeller, Marlon Brando, Harry S. Truman og brødrene Wright.

B J ER K E

B A NEB RY T ENDE

FØRSTE ARMBÅNDSUR MED VERDENSTID Patek Philippe ref. 515 HU (1937)

Klokker med verdenstid gir brukeren full oversikt over 24 tidssoner samtidig. Komplikasjonen ble opp funnet av den sveitsiske urmakeren Louis Cottier i 1931, som senere ble engasjert av en rekke prestisjetunge merker. Med den rektangulære ref. 515 HU var Patek Philippe den første klokke produsenten til å tilby Cottiers komplikasjon i et armbåndsur.

TYNNESTE MEKANISKE KLOKKE MED MINUTT REPETISJON vlgari Octo Finissimo Minute B Repeater (2018) Minuttrepetisjon anses å være en av de mest avanserte komplikasjonene. Ved hjelp av to små hammere kan tiden spilles ut via lydsignaler. Slagverket i miniatyr og komplisert mekanikk tar vanligvis litt plass, men med en tykkelse på kun 6,85 mm er Bvlgari Octo Finissimo Minute Repeater verdens slankeste mekaniske klokke med minutt repetisjon.

Breitling Emergency

FØRSTE KLOKKE MED NØDPEILESENDER Breitling Emergency (1995)

Jaeger-LeCoultre Reverso

Gjennom historien har klokker vært essensielle verktøy for trygg ferd til sjøs, på land og i luften. Breitling Emergency tok det hele litt lenger, som verdens første klokke med integrert nødpeilesender. Klokkens reelle livreddende egenskaper ble bevist i 2003, da to britiske piloter ble reddet etter å ha utløst senderen i forbindelse med et helikopterkrasj i Antarktis.

FØRSTE SELVTREKKENDE KRONOGRAF MED FIRKANTET KASSE Heuer Monaco ref. 1133 (1969)

FØRSTE KLOKKE MED VENDBAR KASSE Jaeger-LeCoultre Reverso (1931)

Reverso ble opprinnelig designet som en klokke for polospillere – nærmere bestemt for britiske polospillende offiserer i India. Ved hjelp av en unik m ekanisme kunne kassen roteres, slik at fremsiden av klokken ble beskyttet under tøffe aktiviteter. Reverso nyter i dag ikonisk status, men anses av de fleste å være en dressklokke fremfor en sportsklokke.

B J ER K E

Monaco ble udødeliggjort av tøffing en Steve McQueen i kultfilmen «Le Mans» fra 1971. Modellens lansering i 1969 markerte også introduksjonen av det nye mekaniske kaliber 11. Urverket, også kjent som «Chronomatic», var et av de første selvopptrekkende kronograf-verkene, og ble utviklet av Heuer, Dubois Dépraz, Hamilton-Buren og Breitling.

B A NEB RY TENDE

Patek Philippe Henry Graves Supercomplication

MINSTE MEKANISKE URVERK Jaeger-LeCoultre kaliber 101 (1929)

Innenfor de kompakte dimensjonene på 14 x 4,8 x 3,4 mm, skapte Jaeger-LeCoultre verdens minste m ekaniske urverk. Til tross for den bittelille størrelsen og en vekt på rundt 1 gram, består det manuelt opptrekkbare urverket av 98 komponenter, og har en gangreserve på 33 timer. Fortsatt innehar urverket tittelen for verdens minste, og fortsatt benyttes urverket av Jaeger-LeCoultre.

DYRESTE SOLGTE LOMMEUR Patek Philippe Henry Graves Supercomplication (2014)

Rivaliseringen mellom amerikanerne Henry Graves Jr og James Ward Packard i første halvdel av 1900-tallet, resulterte i noen av historiens ypperste lommeur. Patek Philippe Henry Graves Supercomplication ble presentert i 1933, og er med 24 komplikasjoner en av de mest kompliserte lommeurene noensinne. Etter å ha blitt solgt av auksjonshuset Sotheby’s i 2014 for 23.237.000 sveitsiske franc (rundt 225.000.000 kroner), ble lommeuret det dyreste solgte noensinne.

DYRESTE SOLGTE KLOKKE Patek Philippe Grandmaster Chime «Only Watch» (2019)

Den ekstremt kompliserte Grandmaster Chime ble opprinnelig introdusert i 2014, som en ekstravagant feiring av 175-årsjubileet til Patek Philippe. I 2019 presenterte merket en spesialutgave av modellen i ett eksemplar, produsert for veldedighetsauksjonen Only Watch. Hammerprisen endte opp på 31.000.000 sveitsiske franc (rundt 300.000.000 kroner), og satte dermed en ny prisrekord for dyreste solgte klokke noensinne.

Patek Philippe Grandmaster Chime «Only Watch»

B J ER K E

B A NEB RY T ENDE

FØRSTE TOURBILLON

Abraham-Louis Breguet (~1795)

H. Moser & Cie. Streamliner Flyback Chronograph Automatic

Abraham-Louis Breguet regnes av mange som historiens største urmaker. Blant hans mange oppfinnelser er den spesielle tourbillon-mekanismen kanskje den mest kjente. Tourbillonen ble skapt for å nøytralisere tyngdekraftens negative påvirkning på presisjonen til datidens lommeur. Løsningen var å plassere urverkets balanse og gange i et roterende bur, og dermed jevne ut posisjonelle avvik.

FØRSTE KRONOGRAF MED SENTRAL VISNING OG FLYBACK H. Moser & Cie. Streamliner Flyback Chronograph Automatic (2020)

Ukonvensjonelle påfunn er ikke et ukjent fenomen hos H. Moser & Cie. Streamliner Flyback Chronograph Automatic er noe så eksotisk som en selvtrekkende flyback-kronograf med tidsvisning og tidtakingsfunksjonen via sentrale visere. Den 70-tallsinspirerte klokken drives av det sær egne kaliber HMC 902, som er designet av den velrenommerte urverk spesialisten Agenhor. A. Lange & Söhne Datograph

FØRSTE MODERNE «IN-HOUSE» KRONOGRAF A. Lange & Söhne Datograph (1999) Før tusenårsskiftet var mekaniske klokker på vei tilbake, men mange merker lente seg fortsatt på urverk av gammel årgang. Introduksjonen av A. Lange & Söhne Datograph – drevet av det egenproduserte kaliber L951.1 – var det første helt nye mekaniske kronograf-urverket på nesten 20 år. Listen ble dermed umiddelbart hevet for hva en luksuriøs kronograf fra en anerkjent produsent burde være.

FØRSTE MEKANISKE KLOKKE AV TITAN IWC Porsche Design Titan Chronograph (1980)

Sammenlignet med gull og stål er titan et krevende materiale å p rodusere komponenter fra. Det stoppet imidlertid ikke IWC, som i 1980 lanserte den første mekaniske klokken av titan. Modellen hadde et særegent design med integrert lenke, og ble utviklet i samarbeid med tyske Porsche Design. Forbindelsen mellom de to selskapene var neppe helt tilfeldig: På denne tiden var IWC under eierskap av VDO Adolf Schindling AG, som i mange år hadde levert instrumenter til bilprodusenten Porsche. IWC Porsche Design Titan Chronograph

B J ER K E

FØ

B A NEB RY TENDE | Xxx

E KK

PÅ

MÅNEN

Omega Speedmaster (1969)

Da Buzz Aldrin satte føttene på månen den 20. juli 1969, hadde den amerikanske astronauten en Omega Speedmaster på håndleddet. Noen år tidligere hadde Omega kommet gjennom nåløyet hos NASA, og var nå sertifisert for bruk på alle bemannede romferder. Men hvorfor var ikke Neil Armstrong førstemann med en Speedmaster på månen? Etter sigende ble hans klokke lagt igjen i månemodulen, ettersom farkostens elektroniske timer hadde feilet.

Omega Speedmaster

Omega Planet Ocean Ultra Deep Professional

DYPESTE DYKK FOR EN KLOKKE

Omega Planet Ocean Ultra Deep Professional (2019) Dykkerklokker er designet for bruk i havet – og enkelte for dypere dykk enn andre. I 2019 tok oppdageren Victor Vescovo dypvannsfartøyet DSV Limiting Factor ned til 10.928 meters dyp i Marianergropen. Vescovo satte ikke bare ny verdensrekord for dypeste dykk, men sørget også for at Omega Planet Ocean Ultra Deep Professional ble skrevet inn i historiebøkene. Den spesialdesignede dykkerklokken var plassert på utsiden av fartøyet, og forble uskadet under hele ferden.

B J ER K E

T EK NIS K | Tourbillon

B J ER K E

TEK NIS K | Tourbillon

MIKROMEKANISK

virvelvind

Den er en av klokkeverdenens mest oppsikts vekkende og beundrede komplikasjoner. Bli med på en reise i den myteomspunnede tourbillonens historie og virkemåte. Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsentene

Noen av de første tourbillon-urverkene for armbåndsur ble produsert av O mega rundt 1947 – men konseptet er b etydelig eldre enn som så. Den roterende komplikasjonen ble utviklet av den Paris-baserte A braham-Louis Breguet omkring 1795, og offisielt patentert i 1801. Den talentfulle urmakeren hadde i en årrekke grublet over ulike løsninger for å forbedre nøyaktigheten på sine klokker, og mente endelig å ha kommet frem til en r evolusjonerende løsning.

Begrepet «tourbillon» stammer fra det franske ordet for «virvelvind». Foruten å beskrive mekanismens roterende bevegelse, røpes en forbindelse til naturvitenskapens verden. Breguet observerte at d atidens lommeur ofte ble liggende timevis i samme posisjon, og skiftende tyngdepunkt på urverkets regulerende organ kunne medføre vesentlig redusert presisjon. Ved å p lassere gangen og b alansen i et

ontinuerlig roterende bur, var B k reguets teori at de p osisjonelle avvikene ville bli jevnet ut. Tourbillonen reduserte rett og slett tyngdekraftens negative inn virkning på klokkenes presisjon ved å spille på lag med naturens egne lover.

For moderne armbåndsur er tourbillonens praktiske nytteverdi diskutabel. På håndleddet forblir en klokke ytterst sjelden i samme posisjon over tid, og de fleste moderne urverk er nøye justert i flere posisjoner. Sammen med nye produksjonsmetoder og materialteknologi kan klokkene gjøres svært presise uten en kompliserende tourbillon-mekanisme.

Å produsere en tourbillon k rever imidlertid ressurser, kunnskap og håndlag – noe som oftest også reflekteres i prisen. Hos de mest velrenommerte klokkeprodusentene i Sveits og

B J ER K E

yskland vekkes mekanismene til T liv av de kyndigste urmakerne i egne spesialavdelinger og atelierer. For enkelte er tourbillonen selve symbolet på eksklusiv haute horlogerie – et håndfast bevis på produsentens mestring og dedikasjon til førsteklasses urmakeri.

De seneste årene har enkelte klokkemerker begynt å tilby mer økonomisk tilgjengelige tourbilloner. Mange av de billigste modellene produsert i Asia er åpenbart av diskutabel kvalitet, men i 2016 presenterte TAG Heuer en sveitsisk-produsert tourbillon til godt under 200.000 kroner. For p risen får man en vaskeekte tourbillon – men estetisk er den maskinelle finishen naturlig nok ikke like forseggjort som mester verkene fra de mer luksuriøse merkene. Likevel kan tourbillon fra TAG Heuer være en spennende inngangsbillett til en av klokkeverdenens mest ettertraktede mekanismer.

T EK NIS K | Tourbillon

Breguet Marine Tourbillon Èquation Marchante

Dagens tourbilloner kan for enkelhetens skyld deles i tre ulike hovedkategorier:

ABRAHAM-LOUIS BREGUET ⚫ Født 10. januar 1747 i Neuchâtel, Sveits, død 17. september 1823 i Paris, Frankrike. ⚫ Horolog og oppfinner. ⚫ Grunnla Breguet i 1775, som i dag er en del av Swatch Group. ⚫ Kjent for en rekke viktige innovasjoner, inkludert tourbillonen, automatiske opptrekksmekanismer og Breguet-endekurven. ⚫ Breguets klienter inkluderte navn som Ludvig XVI og Marie Antoinette av Frankrike, Napoléon Bonaparte, Aleksander I av Russland og Georg IV av Storbritannia. ⚫ En av de største horologene noensinne, og en inspirasjonskilde for senere generasjoner av mesterurmakere som George Daniels, François-Paul Journe og Kari Voutilainen og Roger W. Smith. ⚫ Breguet No. 160 «Marie Antoinette» regnes av mange som Breguets magnum opus. Historikere mener at lommeuret ble bestilt av Grev Axel von Fersen, som en gave til elskerinnen Marie Antoinette av Frankrike.

1. Klassiske tourbilloner I høy grad basert på det opprinnelige konseptet til Abraham-Louis Breguet. Mekanismen er parallell med verkplaten, og er støttet på fremsiden av en klobe (en liten metallplate) eller slank bro. Tourbillon-buret gjør gjerne én omdreining per minutt, og fungerer ofte som en sekundviser.

Vacheron Constantin Overseas Tourbillon

Patek Philippe Grand Complications Platinum Tourbillon

B J ER K E

TEK NIS K | Tourbillon

3. Flyvende tourbilloner Oppfunnet i 1921 av Alfred Helwig ved den tyske urmakerskolen i Glashütte (i dag Urmacherschule Alfred Helwig). I mot setning til den klassiske tourbillonen, er den flyvende tourbillonen ikke støttet av en bro eller klobe på fremsiden. Resultatet er uhindret innsyn på en tourbillon som til synelatende svever over verkplaten.

Blancpain Villeret Tourbillon Heure Sautante Minutes Rétrograde

Hublot Big Bang Tourbillon Power Reserve 5 Days Sapphire

H. Moser & Cie Endeavour Cylindrical Tourbillon

2. Eksotiske tourbilloner Multiakse-tourbilloner, skråstilte tourbilloner, tourbilloner med sylindrisk spiral – samt kombinasjoner av disse – omfatter noen av de mest ekstreme tolkningene av Breguets mekanisme. I teorien kan disse spesielle tourbillonene være overlegne de mer klassiske variantene, men det er likevel de estetiske kvalitetene som utgjør mekanismenes eksistensberettigelse.

IWC Portugieser Tourbillon Mystère Rétrograde

N Y HE T ER

Submariner

Høstslipp fra Rolex Storlanseringen alle klokkeinteresserte har ventet på.

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

Etter kanselleringen av den t radisjonsrike klokke messen Baselworld i februar, har ryktene svirret rundt Rolex og når eventuelle nyheter ville bli lansert. I sommer ble det imidlertid klart at den sveitsiske produsenten ville slippe nye klokker i september. Midnatt før 1. september trakk Rolex sløret av en rekke nye modeller – i et storslipp som neppe vil skuffe forventningsfulle fans og samlere.

Årets største nyhet er den helt nye generasjonen Submariner. Den ikoniske dykkerklokken har vært et fast innslag i kolleksjonen til Rolex s iden 1953, men har gjennomgått flere justeringer gjennom tidene. Nye Submariner kommer nå med en redesignet urkasse på 41 mm, hvor remfestene har fått en mykere og slankere form. Selv om kassens diameter er større enn tidligere, er fasongen nå nærmere de historiske Submariner-modellene.

B J ER K E

På innsiden av årets Submariner tikker de nye kaliberne 3230 (uten datovisning) og 3235 (med datovisning). Begge de selvtrekkende urverkene har 70 timers gangreserve, og byr på Rolex-teknologier som Chronergy gang system, Parachrom balansefjær og Paraflex støtbeskyttelse. Urverkene er både utviklet og produsert av Rolex, og byr på store f orbedringer i presisjon, gangreserve, driftssikkerhet, og motstandsdyktighet mot støt og magnetisme. Submariner uten datovisning er t ilgjengelig i rustfritt stål med svart urskive og bezel. Samme konfigurasjon kommer også med dato, og kan leveres med grønn bezel – et nikk til jubileums modellen «Kermit» fra 2003. I hvitt gull kommer Submariner nå med svart skive og blå bezel, som er et steg bort fra forgjengerens blå urskive. U tgavene i stål/gult gull og gult gull er på sin side tilgjengelig med matchende urskiver og bezel i blå eller svart.

N Y HE TER

❶ Oyster Perpetual ❷ Sky-Dweller ❸ Sky-Dweller ❹ Datejust 31

❹

❷ ❸

❶

Fra tøffe dykkerklokker går turen videre til fargerik og sporty eleganse. Oyster Perpetual 28 og 41 er to helt nye modeller, som presenteres sammen med en oppdatert kolleksjon. Felles for modellene i 36 og 41 mm er det nye kaliber 3230 – det tidligere nevnte egenproduserte urverket, som også driver den nye Submariner uten dato. I tillegg til utgavene med klassisk sølvfarget eller sort urskive, kommer Oyster Perpetual nå med flere frekke farger: rosa, turkis, gul, k orallrød, blå og grønn. Den nye Oyster Perpetual-kolleksjonen er tilgjengelig i 28, 31, 34, 36 og 41 mm.

Av øvrige høydepunkter er det verdt å nevne at reiseklokken Sky-Dweller nå er tilgjengelig på Oysterflex gummirem. Tidligere kjenner vi den spesielle remmen med forsterkende metall blader fra modeller som Daytona og Yacht-Master 42. Sammenlignet med de

ksisterende metallenkene får Sky-Dweller nå e et nytt og mer sporty uttrykk, og i første omgang er Oysterflex forbeholdt utgavene i gult eller E verose gull.

Rolex har også presentert en ny og oppdatert versjon av den feminine Datejust 31. Klokkene kommer i stål og kombinasjonen stål og hvitt gull, sammen med nye tallskiver i mintgrønn, mørkegrå, sølvfarget eller aubergine for å nevne noen av de tallrike valgmulighetene. Modellene er også tilgjengelig med og uten diamanter. Alle de nye referansene drives av det det selv trekkende kaliber 2236, som representerer noe av det fremste innen moderne urverks teknologi. I likhet med alle klokker fra Rolex, er også de nye Datejust 31 sertifiserte «Superlative Chronometer».

B J ER K E

N Y HE T ER

Evolusjonshorologi Tross en utfordrende periode er ikke klokkeindustrien redde for fornyelse. Her er noen av årets høydepunkter. Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

Tidsriktige blåtoner Det startet som en sjelden motefarge, men har nå satt et varig preg på klokkeverdenen. Blå urskiver er et friskt alternativ til de klassiske svarte, hvite og sølvfargede urskivene som har kommet for å bli. Små endringer kan ofte ha store konsekvenser, og innslaget av blått resulterer vanligvis i et noe mer sporty og avslappet uttrykk.

B J ER K E

N Y HE TER

Panerai Luminor Marina PAM01663 og PAM01313 er to moderne tolkninger av den første Panerai Luminor fra 1950. PAM01663 har fått en 44 mm kasse av det innovative komposittmaterialet FibratechTM, og leveres på en tøff gummiert tekstilrem. PAM01313 har en mer konvensjonell 44 mm stålkasse, som sammen med den blå alligatorremmen gir et mer elegant uttrykk. Til tross for et moderne tilsnitt opprettholder den blå d uoen et tydelig slektskap til den 70 år gamle originalen.

Klokker skapt for et liv i vann er h eller ikke et ukjent tema for Blancpain. Med lanseringen av Fifty Fathoms i 1953, krediteres den sveitsiske klokke produsenten ofte som skaperen av den første moderne dykkerklokken. Ved å kombinere rødt Sedna-gull med en blå urskive og en matchende keramisk bezel, gis den populære Fifty Fathoms Bathyscaphe et mer luksuriøst, men fortsatt maritimt preg. På innsiden av den 43 mm store kassen tikker Blancpains egenproduserte kaliber 1315, som er utstyrt med en anti magnetisk balansefjær av silisium med en gangreserve på hele 120 timer.

B J ER K E

N Y HE T ER

Siden introduksjonen i 2017 har Bvlgari Octo Finissimo blitt en kultklassiker blant klokkesamlere og e ntusiaster. Den slanke kassen med integrert lenke sender tankene i retning av de ikoniske og luksuriøse sportsklokkene fra 70-tallet. Samtidig har Octo Finissimo selv potensial til å bli en av fremtidens ikoniske klokkedesign. Utført i stål og med blå skive har modellen et lett sporty og sofistikert uttrykk, som passer like godt til et par slitte jeans som til dressen. Vendes klokken rundt, møter blikket det e ksepsjonelt tynne kaliber BVL 138 – som både er utviklet og produsert av Bvlgari selv.

Blått er også å finne i klokkeverdenens øverste d ivisjon. Patek Philippe Calatrava ref. 6007A er en elegant dressklokke med blå skive, som egentlig gjør seg like godt til hverdags som til fest. Klokken har nemlig en 40 mm kasse av rustfritt stål, som er en sjeldenhet i Calatrava-kolleksjonen. Ikke overraskende er modellen også en «Limited Edition», som er begrenset til kun 1.000 eksemplarer på verdensbasis. Spesialmodellen er en feiring av Patek Philippes nye fabrikk, som åpnet dørene i 2019. Teknisk drives klokken av det egenproduserte kaliber 324 S C, som både er dekorert til en høy standard og utstyrt med en antimagnetisk Spiromax-spiral.

I en litt mer tilgjengelig pris klasse gjør Tudor stor s uksess med dykkerklokken Black Bay Fifty-Eight. Entusiastfavoritten fra 2018 er nå tilgjengelig med blå urskive og blå bezel, som sender tankene tilbake til den historiske Tudor Submariner «Snowflake» fra slutten av 60-tallet. Black Bay Fifty-Eight «Navy Blue» fremstår som en anelse mer sporty enn søskenmodellen med svart urskive, men har beholdt stålkassen på 39 mm, samt valget mellom lenke eller rem. Urverket er Tudors egenproduserte kaliber MT5402, som er COSC- sertifisert og har en gang reserve på rundt 70 timer.

B J ER K E

N Y HE TER

En god dose historisk inspirasjon danner også grunnlaget for 1858 Geosphere fra Montblanc. Til tross for å dufte av vintage, byr den blå klokken på en unik og moderne komplikasjon. I tillegg til å vise tiden i en ekstra tidssone, fungerer de to hemisfæriske skivene (halv-globusene) som en alternativ verdenstid-funksjon. Resultatet er en stilsikker og særegen blå verktøyklokke for moderne eventyrere i både urbane og naturlige landskap.

Fortidens pionerånd er stikkordet for en helt ny kolleksjon fra Longines. Med en kundeliste bestående av historiske piloter og oppdagere som Howard Hughes, Elinor Smith, Amelia Earhart og Paul-Emile Victor, har den sveitsiske klokke produsenten latt retroinspirasjon og moderne egenskaper smelte sammen. Longines Spirit Collection omfatter 40 mm og 42 mm modeller med tidsvisning og dato, samt en 42 mm kronograf. Alle de tre m odellene er tilgjengelig med blå urskive, og samtlige drives av et unikt ETA-produsert urverk med antimagnetisk silisium-balanse.

N Y HE T ER

Metall til begjær En velfylt klokkegarderobe inneholder gjerne både skinn, lær, tekstil og gummi. Likevel finnes det mang en anledning hvor det foretrukne alternativet er en lenke. De beste lenkene byr på en perfekt miks av solid konstruksjon, høy komfort og lekkert design.

Tredje generasjon IWC Portugieser Yacht Club Chronograph har ikke bare fått en liten a nsiktsløftning, men er nå for første gang tilgjengelig med lenke. Dermed har det allerede sporty medlemmet av Portugieser-familien blitt enda litt mer all sidig. Kassen av stål eller stål/gull måler nå 44,6 mm i diameter, og huser det egenproduserte kaliber 89361. Enten man velger sølvfarget eller blå urskive er slektskapet til den ikoniske Portugieser fra 1939 tydelig.

Hublot Big Bang Integral bygger på en ikonisk modell av langt nyere dato. Femten år etter lanseringen av den første Big Bang i 2005, er klokken nå tilgjengelig med integrert lenke. Fremfor ordinære remfester og markante endeledd, forbindes lenken sømløst med kassen. Både lenken og den 42 mm store kassen er utført i titan, «All Black» k eramikk eller rødt «King Gold». Urverket er Hublots egenproduserte Unico HUB1280 med auto matisk opptrekk og 72 timers gangreserve.

Spriket mellom smartklokker og t radisjonelle klokker blir stadig mindre i opplevd k valitet, og TAG Heuer er blant de som leder an u tviklingen. Tredje g enerasjon Connected er ikke bare smartere en forgjengerne, men har også fått et mer kompakt og raffinert e ksteriør som inkluderer en ny lenke. Designet er distinkt TAG H euer, og deler nå flere ytre likhetstrekk med den velkjente Carrera-familien. For golfinteresserte er det verdt å merke seg spesial modellen Connected Golf Edition. Den Wear OS-drevne smartklokken kan kobles opp mot en spesialdesignet golf-app, og gir tilgang til 40.000 golfb aner, prestasjons analyse og statistikk. Og i likhet med øvrige varianter av TAG Heuer Connected selges modellen eksklusivt i Norge hos Urmaker Bjerke.

B J ER K E

N Y HE TER

Det er ikke bare herreklokker som har satt sitt preg på 2020, og Longines Conquest Classic er blant de feminine modellene som stikker seg frem. En perfekt balanse mellom sport og eleganse har resultert i et smakfullt og tidløst uttrykk. For en ekstra dose luksus er utgaven i stål/gull med diamanter og skive av perlemor det opplagte valget.

Lekkert og feminint Luksuriøst og feminint kan også være mekanisk. Vacheron Constantin Égérie er en helt ny kolleksjon dedikert til kvinner. Tanken er å viske ut grensene mellom haute couture og haute horlogerie, med et utsøkt samspill mellom edelstener, design og finmekanikk. Égérie Self-Winding er tilgjengelig i rødt gull eller rustfritt stål, og har urskive og bezel satt med flere titalls diamanter. Søskenmodellen Égerie Moon Phase deler den samme estetikken, men er i tillegg utstyrt med en vakker månefase-indikator. Begge modellene benytter Vacheron Constantins egenprodusert selvtrekkende urverk, som er finisjert til den ærverdige produsentens sedvanlige høye standard.

B J ER K E

N Y HE T ER

Evolusjon fremfor revolusjon Kvalitet og godt design går aldri av moten – men noen ganger kan små justeringer gi velkjente m odeller en ny og spennende smak.

Omega Constellation ble opprinnelig introdusert som en elegant herreklokke i 1952, men ble på 80-tallet transformert til en l uksuriøs sportsklokke med integrert lenke. S iden den gang har designet blitt videreforedlet, og den seneste versjonen ble presentert i år. Constellation Co-Axial Master Chronometer 39 mm og 42 mm viser Omega fra sin mest e legante og raffinerte side. En rekke v arianter med ulike materialer, urskiver og lenke e ller rem, dekker et bredt spekter av uttrykk – fra det sporty-elegante i stål, til overdådig l uksus i massivt gull. Samtlige av utgavene drives av Omegas egenproduserte «Master Chronometer» urverk.

I den mer klassiske enden av skalaen har IWC videreutviklet og utvidet den attraktive Portugieser-kolleksjonen med over tyve nye referanser. Blant høydepunktene er en helt ny Portugieser Automatic 40, som er en nytolkning av den opprinnelige IWC ref. 325 fra 1930-tallet. Helt ny er også Portugieser Perpetual 42, som byr på IWCs legendariske evighetskalender-komplikasjon i et noe forminsket format. Felles for samtlige av nyhetene er at urverkene nå er eksklusivt produsert «in-house» av IWC – inkludert den svært populære Portugieser Chronograph.

B J ER K E

N Y HE TER

Panerai setter fokus på et annet ikon, som i år feirer sitt 70-årsjubileum. Den legendariske dykkerklokken Luminor så dagens lys i 1950, og er en hjørnestein for hele det moderne Panerai. Opprinnelig ble modellen produsert for m ilitært bruk av den italienske marinen, men byr i dag på en langt større bredde og flersidighet. Kolleksjonen omfatter nå alt fra moderne sportsklokker med eksotiske materialer og et generøst innslag av selvlysende elementer, til mer klassiske eller kompliserte tolkninger. Likevel består grunndesignet med den puteformede kassen og den særegne krone beskyttelsen – og vil trolig fortsatt gjøre det i 70 år til.

16 år etter at H ublot smalt til med lanseringen av Big Bang, utfordrer merket nok en gang status quo med en høyteknologisk versjon av den populære modellen. Big Bang e viderefører velkjente trekk som den særegne sandwich-kassen og det enkle «One Click»-systemet for remskifte. D esignet fanger definitivt identiteten til det moderne ikonet, men på innsiden er det lite mekanikk å spore. Hublot Big Bang e er en toppmoderne Wear OS-basert smartklokke med både Google Assistant og en mengde apper via Googe Play.

Carrera er et annet ikon som nylig har vært gjenstand for videreforedling. De nye Carrera- modellene fremstår som moderne sportsklokker, men skjuler samtidig ikke slektskapet til den opp rinnelige Heuer Carrera fra 1963. Den nye kolleksjonen byr nå på to ulike grunnmodeller. Carrera Sport C hronograph er en heftig sak på 44 mm, og er utstyrt med en klassisk tachymeter-bezel. Carrera Elegant Chronograph har en r edusert størrelse på 42 mm, og utelater bezelen til fordel for et mer elegant uttrykk. Begge de to modellene kommer i en rekke varianter, og samtlige er basert på TAG Heuers egenproduserte Heuer 02 kronografverk.

B J ER K E

N Y E K A N A L ER | Podcast

B J ER K E

N Y E K A N A L ER | Podcast

«Klokkepodden» med Jim Fossheim og Joakim Bjerke bak mikrofonene har allerede rukket å bli en suksess, men for alle som ikke har hørt podkasten vil vi vite litt om tankene bak og hva lytterne kan vente seg i tiden som kommer. Tekst: John Rørdam

Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

· Viktig melding ·

Lytt til «Klokkepodden»! LA OSS STARTE MED det som er et fast innslag i podkasten – dagens wrist check. Hva har dere plukket fram av godbiter fra klokkeskrinet og tatt på armen i dag? – Dette er en Seiko 5 som vi har p ratet om mange ganger. Det er hverdags klokka, sier Jim. – Men det er kanskje fordi det er den eneste klokka du har som faktisk går, ler Joakim og sender et skrått blikk. – Joda, det er riktig, bortsett fra denne flotte Diesel-klokka som du må trykke på for at den skal vise tiden. Det er et eksempel på at det er mulig å skru sammen en quartzklokke som har tikket i godt og vel ti år, forteller Jim. – Tikket og tikket, men det er jo en

Jim Fossheim og Joakim Bjerke gleder seg til å invitere gjester til «Klokkepodden» når korona-restriksjonene forsvinner.

annen teknologi med display og ikke visere, det krever ikke mye batteri, sier Joakim. ROLLEFORDELINGEN MELLOM de

to er, akkurat som i podkasten, humor istisk godt balansert mellom den ferske klokkeentusiasten Jim og den nøkterne klokkeeksperten Joakim. – Men Seiko-klokka er jo topp notch, den er mekanisk. For en investering på under 1000 kroner må jo det være mye klokke for penga. Jeg liker den godt, og det er kult at jeg ikke trenger å være redd for den. Jeg vet absolutt ingenting om hvordan det er å ha en rådyr klokke på armen til vanlig, fortsetter Jim. – Det hadde du klart å venne deg til. Jeg bruker min, også mye omtalte, Rolex Explorer II. En klassiker som nærmer seg 18 år, og den har vært en trofast sliter. Jeg hadde en utfordring med meg selv om hvor lenge jeg kunne la den gå uten service, men jeg måtte gi den fra meg på siste Oslo Watch Fair.

B J ER K E

Urmakerne våre trengte en demo klokke og gjorde vedlikehold på den under messen. Den kunne sikkert gått lenger, sier Joakim. DET ER TYDELIG at kjemien mellom Jim og Joakim fungerer u påklagelig, og at det strengt tatt ikke er nødvendig med spørsmål for å gjøre et intervju. De kan minne om et gammelt ekte par som skravler i vei og utfyller setningene til hverandre. Det har vært tydelig gjennom responsen at dette er et format som både programlederne og lytterne liker. – Vi har jo ikke lyttertall i millionklassen, men til å være en litt snever og fagfokusert podkast har vi fått både mange lyttere og gode tilbake meldinger, sier Joakim. – Må bare skyte inn at det er både glimt i øyet og tilbakelent stemning, legger Jim til. – Det var jo en utfordring da vi startet og finne ut hva vi ønsket å for-

N Y E K A N A L ER | Podcast

Det berømte (eller beryktede?) klokkeskrinet til Jim dukker til stadighet opp i «Klokkepodden».

midle og finne en god form på det, men jeg begynner å se konturene av en fin blanding av humor og innhold som folk kan lære noe av. Jeg tror dette kan vokse og utvikles videre, fortsetter Joakim. ET STADIG tilbakevennende tema er

også Jim sitt klokkeskrin, og et blikk ned i skrinet er relativt bedrøvelig, og underholdningsverdien er relativt mye større enn verdien på klokkene. Det er ikke bare snakk om eksklusive klokker og komplikasjoner i «Klokkepodden», her er det åpent for å snakke om det meste, i hvert fall så lenge det handler om klokker. Har lytterne noe å lære av å følge med? – For meg har det jo vært en dannelses reise, og det er det fremdeles, «Klokkepodden» er definitivt ikke bare for de som kan alt. Jeg har jo oppdaget at jeg har veldig dårlig hukommelse. Hver gang Joakim har eksamensrunder med meg for å sjekke hva jeg har lært må jeg være på hugget. Mange av tingene skulle jeg ønske at jeg husket resten av livet, men hvis jeg skal forklare minute repeater så må jeg tenke meg om en liten stund før det kommer noe fornuftig. Det k uleste er jo at jeg får teste mange klokker, og når vi kikker i klokkeskrinet mitt så er det ikke så mange klokker i den klassen Joakim er vant til. Jeg har blitt en skikkelig klokkenerd, men på et kunnskapsløst fundament. Det var litt som da jeg begynte å se fotball for tjue år siden, da skjønte jeg ikke hva offside var, men nå kan jeg se spillet helt annerledes med mer kunnskap. Akkurat som med klokker. Når du har dem på lanken i forhold til å ha sett et

«Klokkepodden» finner du på Podtail, Spotify og Apple. Husk at du også kan følge den på Instagram.

bilde på Instagram. Det må erfares. Jeg oppdaget fort at mange av k lokkene jeg syntes virket litt kjipe ofte var helt annerledes da jeg fikk prøve dem og Joakim kan forklare. Med noen få unntak synes jeg de fleste klokkene har vært enda fetere enn jeg trodde, forteller Jim. – Ja og det er litt sånn som med de fleste ting, vi er for raske til å dømme basert på et tynt grunnlag. Vi har jo ofte forutinntatte meninger eller overfladiske inntrykk, men når vi lærer mer om en produsent eller et merke påvirker det måten vi opplever det på. Det er jo ikke et mål at alle skal like alt, men kanskje vi kan gi litt bakgrunn som gjør ting litt mer interessante og vise hva som ligger bak. Det er mange klokkeinteresserte i dag, men også mange som har tunnelsyn og smalt

B J ER K E

f okus. Vi har vel som mål å fjerne noen skylapper og få folk til å utvide klokkehorisonten. De som lytter vil kanskje se noen produsenter i et nytt lys, se at det ligger en rik historie og lange håndverkstradisjoner bak, fullfører Joakim. – Ja, det er akkurat slik jeg opplever det. Vi hadde en Breitling episode, og fra å være et merke jeg ikke hadde noe forhold til, ble jeg skikkelig gira. Det går på historie og kunnskap. Jeg visste jo ikke at de var første klokke i verdensrommet. – Ehh, første kronograf i verdensrommet, skyter Joakim inn. – Ja, det var det. Første kronograf, ehh, Jim nøler og må tenke seg litt om. – Shit, da har jeg nok kommet i s kade for å spre litt fake news siden sist. Første kronograf, okei, men det funker for meg det, gliser Jim.

N Y E K A N A L ER | Podcast

GUTTA SER PÅ hverandre og h umrer. Det er Joakim som representerer klokkekunnskapen fra Urmaker Bjerke, og det er tydelig at også han trives med det litt ledige podkastformatet. – For vår del, uansett om det er i nyhetsbrev eller artikler, blir det ofte at vi snakker med en litt korrekt stemme, men her kan vi slippe oss mer løs. Det er også en mulighet til å snakke om ting vi ikke alltid går i dybden på ellers, og vi kan snakke om det på en annen måte. Det kan for eksempel være å snakke om en bestillingsrutine eller noe annet vi ønsker å kommunisere. Det som fort blir et kjedelig nyhetsbrev kan bli en morsomt formidlet informasjon i en podkast, sier Joakim. – Det er jo ekstremt mange som har spørsmål, som lurer på ting eller kommer med kommentarer. Sist jeg sjekka så hadde vi fem stjerner og toppscore på iTunes, og det går nok på at mye av det som er av klokke informasjon og podkaster er på

ngelsk, så det var nok mange som var e klare for en norsk variant, mener Jim. – Vi har vært veldig bevisste hvilket nivå vi skulle legge oss på, og de som kan alt er det vanskelig å gjøre helt fornøyde. Vi serverer nok innhold som treffer litt bredere, men på en måte som fenger alle som liker klokker likevel. Vi snakker ikke på et teknisk nivå om vinklene i rotoraksen, men forsøker å heller ta for oss en større helhet. – En liten kommentar, Joakim og resten av redaksjonen med Kine Andresen Leret og Matias Myhre Mitsem fra Urmaker Bjerke har gitt meg fine rammer og jeg får lov til å være meg selv nesten hundre prosent. Det er et klokkemerke som kan kjøpes hos Urmaker Bjerke som jeg ikke er sykt fan av, og jeg får lov til å lire av meg, skyter Jim inn. – Du får jo lov til å si det du mener, bekrefter Joakim. – Ja, og det tror jeg lytterne setter pris på. Jeg er med på fem forskjellige pod-

kaster, men det er «Klokkepodden» som jeg helt klart får mest tilbake meldinger på. Det er ikke den med flest lyttere, men de lytterne vi har er de a ller beste. Responsen går også på det at det oppleves ærlig og at det ikke er føringer fra verken Urmaker Bjerke eller produsenten på hva vi snakker om. Vi får lov til å være oss selv og gjøre denne greia på vår måte, fortsetter Jim. – Det er jo tross alt et kresent og smalt publikum, selv om det blir flere og flere som er klokkeinteresserte og vil lære mer. For oss er det viktig at det ikke er produsenter eller merker som styrer sendingene. Vi skal snakke om det vi har lyst til, vi tar ikke betalt for å skryte av klokker. Hvis vi skryter er det ektefølt, legger Joakim til og får bekreftende nikk fra podpartneren. DET VIRKER SOM dere har en god greie på gang, men hva er planene for de neste sesongene, for det er vel ingen grunn til å gi seg? – Overhodet ingen grunn, og det er nok av stoff. Det morsomste er å snakke om historiene og tradisjonene bak de forskjellige merkene og klokkene. Det er også gøy når vi prater om klokker generelt, det er nesten som terapi, medgir Jim. – Første sesong bar jo litt preg av korona-restriksjoner, og det begrenset muligheten til å invitere gjester. Siden du ikke får oppleve Baselworld, Jim, vil det bli et godt alternativ i Geneve, så dit må vi jo. Dét gleder jeg meg til, og det er jo det naturlige episenteret for klokkehistorien i Sveits, avslutter Joakim før gutta slår hodene sammen og begynner å legge planer om gjester og reiser de vil ta lytterne med på.

God stemning i studio når Jim og Joakim formidler historier, kunnskap og nyheter fra en stor klokkeverden.

B J ER K E

Tekst: John Rørdam Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

URM A K ER B JERK E | Staff pick

Favoritt klokkene At Urmaker Bjerke har mange entusiastiske og ikke minst kunnskapsrike medarbeidere merkes med en gang klokkepraten starter, og det kan være til stor hjelp for alle som er på jakt etter å finne «sin» klokke. Fokuset er alltid å hjelpe oss kunder til å gjøre riktig valg, finne akkurat den klokken vi blir mest fornøyd med. H er har vi derimot latt to fra Urmaker Bjerke velge sine personlige favoritter, og fortelle hvorfor akkurat disse klokkene er verdt å se nærmere på. 58

B J ER K E

U RM A K ER B JERK E | Staff pick

Rolex Date 34

Mekaniske klokker med personlighet For urmaker Vilde Kildal Haneseth startet karrieren hos Urmaker Bjerke med at hun ville jobbe med klokker i butikk før hun begynte på urmakerutdanning. Da hun fortalte om planene sine skjedde ting raskt.

– Ja, det var rett opp på verkstedet for en åtte timers benktest for å se om jeg hadde fin motorikken inne. Det gikk fint, til tross for litt nerver, og endte med at jeg jobbet både i butikken og på verkstedet for å lære. Så ble det skole i Sverige, og nå er jeg tilbake som urmaker. – Jeg har en Rolex Date, det er en 34 milli meter, og jeg liker at ikke så mange har denne modellen. Klokken er enkel og k lassisk, og det er 3135 urverket som er viktig for meg. Det er driftssikkert og solid, som alle verkene fra Rolex. Det gjør klokkene til gode hverdags klokker med god presisjon som tåler å bli brukt, ler Vilde og innrømmer at yrkesvalget medfører litt ekstra fokus på detaljer som ikke er synlige. – Det er den minste størrelsen med det v erket, og jeg liker Oysterlenken som gir den et litt mer sporty preg. Jeg har brukt den hver dag siden jeg kjøpte den for fire år siden, og hvis du skal ha en klokke som funker til alt er dette etter min meningen et godt valg. Du har også tatt med deg noen andre favoritt klokker? – Da har jeg valgt å ta med en Jaeger-LeCoultre Reverso. Det spesielle vendbare designet gir deg to klokker i én, hverdag på den ene siden og fest på den andre. Den ble jo opprinnelig laget for polospillere og gjorde det mulig å beskytte klokken når du vendte urskiven. Den er i stål, og jeg liker at den er firkantet og avlang. Det gjør den litt spesiell.

Det har vært en trend at også dameur har blitt større, men denne størrelsen er kanskje mer over på det feminine? – Det er en liten klokke, og vi ser at det stadig er flere damer som velger større klokker helt opp til 40 millimeter, men jeg liker klokker som ligger litt midt imellom. Det er jo klart at i de minste klokkene er urverket også mindre og det er litt mer krevende å få dem til å gå helt presist, men de som er i mellomstørrelsen er som regel bra også i funksjonen.

B J ER K E

Jaeger-LeCoultre Reverso

URM A K ER B JERK E | Staff pick

IWC Portugieser 7 Days

Vacheron Constantin Overseas Self-Winding 37 mm

Den andre klokka du har plukket ut? – Det ble Vacheron Constantin Overseas, og den er litt større igjen, en vanntett og sporty klokke som tåler det meste. Som urmaker synes jeg at det er litt stas at du kan se urverket gjennom glasslokket bak, den finnes også med quartz-urverk, men da går du glipp av den mekaniske følelsen og alt håndverket som ligger bak. Lenken har også et litt annet uttrykk enn mange andre klokker. Det er en tidløs og flott klokke. Vilde mener at hvis du har disse tre klokkene dekker det de fleste behov og anledninger. Litt sporty, litt klassisk og med forskjellig uttrykk. – Det er jo mange, særlig kvinner som ikke bruker klokke, og det er jo litt synd. Alle som har klokke bør legge merke til hvor ofte du kikker på klokka. Så det gode rådet mitt er å tenke på hva du skal bruke den til, og gå for all del for en mekanisk klokke. Da får du uansett en klokke med personlighet. Gå til en urmaker og kikk litt rundt, se også på klokker fra produsenter som kanskje ikke er de mest kjente. Litt synd at det ikke er like stort utvalg til damer som til menn, og at det ofte er klassiske og pyntede klokker med diamanter. Det passer ikke for alle, og et tips er at det er lov til å tenke litt kreativt og kikke på herreklokker eller unisex- modeller. Det er uansett mye flott, sier Vilde før hun s etter seg ned foran arbeidsbenken og fort setter å konsentrere seg om de mekaniske under verkene som får både urmakerne og k lokkene til å tikke.

B J ER K E

Blancpain Villeret

U RM A K ER B JERK E | Staff pick

Yrkesskadet etter mange år med klokker For salgsmedarbeider og IWC- ansvarlig Jan Gunnar Bjørndalen i butikken til Urmaker Bjerke har mange år med klokker medført en vanlig yrkesskade – klokke avhengighet. Jan Gunnar mener at lidenskap for mekaniske klokker ikke bare er jobb, men nesten en diagnose. La oss starte med din egen klokke, du har en som er iøynefallende. – Ja, og det er selvfølgelig den største f avoritten. Det er en IWC Portugieser 7 Days som henviser til den lange gangreserven. Den ble lansert i 2004 og har et inhouse-urverk, og det er en klassisk klokke. Det er noen utbedringer på urverket og litt på urkassen, men ellers er det ikke gjort mye med klokken fra f abrikantens side. Det er en stor klokke, og jeg har alltid likt klokker som er litt store. Den bygger også litt i høyden på grunn av at gangreserven krever to fjærhus.

Hvis du har disse tre klokkene trenger du kanskje ikke flere? – Hehe, det er vel et spørsmål om hvor fornuftigheten setter grensen, men en til dress, en til hverdag og en toolwatch for r øffere aktiviteter dekker nok det meste. Jeg har jo som nevnt blitt litt yrkesskadet, men mange av våre kunder kan mye mer enn meg og har en lidenskap som fører til velfylte klokkeskrin. For alle som ikke er like interesserte vil jeg tenke at Omega har mange spennende klokker. Et annet merke som bør nevnes er Tudor, solide og fine klokker som har en lite avskrekkende pris og er en fin inngang til mekaniske ur. Montblanc forbindes med penner, men de har også en lang tradisjon på klokker og er vel verdt en kikk, sier Jan Gunnar og avslutter med at det viktigste er å tenke gjennom hva du skal bruke klokken til og så ta seg tid til å orientere seg om hva for skjellige produsenter kan tilby.

Omega Seamaster Diver 300

Du har også valgt ut noen andre favorittklokker. – Jeg valgte en Blancpain Villeret som er litt i samme stil som min egen, men med litt mer dresspreg. Den er i gull og har morsom komplikasjon, Retrograde, som spretter tilbake til mandag når uka er slutt. Den har dobbel dato, og er en klokke med mindre volum og en diameter på 40 millimeter som gjør det enklere å skli den under mansjetten. Den siste klokken du har valgt ut har et helt annet uttrykk. – Tenkte jeg måtte velge en sporty klokke også, og da var valget mitt enkelt. Det måtte bli en Omega Seamaster Diver 300. Omega har fantastiske klokker, med solide og gode urverk. Det er i stål og Sednagull, klokken kommer også med lenke, men jeg synes den blir enda tøffere med rem. Det er en fresh klokke som tåler det meste.

B J ER K E

MOT E | Hverdagsklokker

SIGMUND SAGBERG ANDERSEN Kiropraktor og fotograf Som mange andre gutter på min alder, vokste jeg opp til hiphop-videoer på MTV. Det var der jeg så denne for første gang, på 2Pac. Etter det har det alltid vært en av mine favoritter. Jeg er jo litt melaninrik som det heter nå, og jeg syns rett og slett jeg kler roségull ganske godt. Det er også ikke til å stikke under en stol at jeg er glad i litt bling, så lenge det ikke blir tacky. Samtidig er den en udødelig klassiker. Den hever ethvert antrekk, og det meste blir kjedelig etter å ha brukt denne. Jeg drømmer om en Patek Philippe, også i roségull, en Aquanaut 5167R. Den er ikke veldig lett å få tak i, men jeg har en plan og håper selvsagt at drømmen skal bli virkelighet en vakker dag.

KLOKKE:

Rolex Day-Date 40

B J ER K E

M OTE | Hverdagsklokker

Hverdagsklokker Norge er fullt av aktive mennesker, og det gjenspeiler seg ofte i vårt valg av klokker. Det er solide og sporty klokker som er førstevalget, men gjerne så elegante at de funker når vi har lyst til å pynte oss. Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

B J ER K E

MOT E | Hverdagsklokker

HILDE ORELD Siviløkonom og journalist For 20 år siden sto valget mellom en Panerai og en Rolex Explorer II med hvit skive. Det endte med at jeg kjøpte Rolex´en og hadde glede av den i mange år. Samtidig slapp ikke drømmen om en Panerai-klokke, så jeg solgte Rolexen og kjøpte Panerai for noen år siden. Den Rolex-en skulle jeg aldri solgt. Snakk om dårlig timing! Men Panerai er én av mine favoritter. Den er annerledes. Litt elsk eller hat, tror jeg. Jeg er høy og liker store klokker. At den er sporty er også et pluss. Gummiremmen bruker jeg bare sommerhalvåret. Resten av året bytter jeg mellom en sort og en mellombrun skinnrem. Innimellom drømmer jeg om min gamle Rolex Explorer II, og jeg liker også Portugieser-modellene til IWC. Den klassiske 42-millimeter krono grafen med kasse i roségull, hvit skive og mørkebrun preget skinnrem synes jeg er kjempelekker.

KLOKKE:

B J ER K E

Panerai Luminor

M OTE | Hverdagsklokker

MATHIAS TEFRE Student Klokka er en konfirmasjonsgave jeg fikk av min snille bestefar i 2015. Etter mange år med en Seiko digital klokke var det på tide med et ordentlig ur som kunne brukes til både pent og i fysisk aktivitet. TAG Heuer Aquaracer var derfor en sikker vinner, en robust klokke som tar seg godt ut, men som også er vanntett til 300 meter. Jeg bruker klokka hver dag til alt jeg gjør, alt fra sykling og skikjøring til å skulle pynte meg til større begivenheter. Min drømmeklokke ville vært en av de nyere utgavene til Aquaracer eller en Carrera Calibre Heuer 02, siden jeg liker det sportslige designet.

KLOKKE:

TAG Heuer Aquaracer

B J ER K E

MOT E | Hverdagsklokker

LAURA SUTA Daglig leder / Elite Helse Jeg reiser mye og går alltid innom desitinasjonens Cartier-butikk. Jeg har nok blitt litt forelsket i merket, for nå har jeg klokke, armbånd, øredobber – you name it. Uansett hvor du er i verden blir man møtt av en helt unik imøtekommende kundeservice hos Cartier, så jeg ender alltid opp med å kjøpe noe – om det så bare er en penn. Jeg har alltid ønsket meg en klokke med lang historisk produksjon, og jeg liker godt tyngden og historien bak Ballon Bleu. Jeg elsker fargen blå... Ellers er den feminin, men funker også fint til hverdagsaktivitetene mine, som er å spille basket. Neste kjøp kan nok fort bli en Cartier Tank 37 mm med blå alligator skinnrem.

KLOKKE:

Cartier Ballon Bleu

B J ER K E

M OTE | Kommentar

Foto: Karoline Brenden Skaug

Ut i naturen Sommeren 2020 ble alt annet enn hva vi hadde deg hvor ulikt det er å ha på seg pensko versus sett for oss; pandemien gjorde at eksotiske joggesko – det gir deg to vidt forskjellige følelser reisemål og fancy storbyferier plutselig var noe og påvirker mest sannsynlig måten du ferdes vi bare kunne drømme om. Tilbake stod vi med på. vårt eget langstrakte land for våre føtter – mer Med den sporty trenden ble selv de mest ureller mindre klare til å utforske. bane asfaltvankerne av oss inspirert til å smette For mange ble det den første ferien med ned i turbuksene og begi oss ut i naturen. Det naturopplevelser i fokus, den første sommer ble hipt å dra på skogstur, pakke med seg teltet ferien med fjellstøvler i bagasjen. Det ble og ha primus i ryggsekken, og det før det fantes sommeren da kofferten ble byttet ut med ryggen pandemi. sekken, og da myggsprayen ble vel så viktig som Resultatet av stengte grenser kombinert solkremen. med fellesferie ble en nasjon av På mange måter var vi kanskje «utstyrsfreaks» som skapte lange klare for denne type ferie. Det køer hos en rekke av landets sporty uttrykket har nemlig stått sportsbutikker. For når man ikke sterkt i trendbildet over flere kan reise langt avgårde og la sesonger. Det startet med å handle eksotiske omgivelser gjøre jobben om stil og uttrykk, om sporty plagg med å imponere, må vi vende som snek seg inn i garderoben oss mot oss selv og naturen – vi til mange av oss. Videre tok må pushe våre egne grenser for moteverdenen i bruk så og si alt å oppdage noe nytt. Friluftslivet, fra sportsverdenen og gjorde det naturopplevelsene, det å være Av: Hege Aurelie trendy. Hånd vesken måtte vike turist i eget land og kanskje til og Badendyck – redaktør for rumpetasken og plutselig ble med fiske vår egen fisk til middag for Thecoolgirl.no joggebuksen like v anlig å gå med ble sommerferien for mange i år. som jeansen. Og trenden snur nok ikke med det første, pandemi eller ei; selv de hippeste av de hippe, de som skaper trender som de fleste av Sakte, men sikkert påvirket trenden også livs oss trenger år på å fordøye, har lagt høye h æler stilen vår. Og det er kanskje ikke så rart. For det vi bærer, preger også hvordan vi ter oss: se for på hylla og ønsker fjellstøvlene velkommen.

B J ER K E

URM A K ER B JERK E | Verkstedet

Urmakermester Nils-Olav Grøtnes bruker slipe- og poleringsmaskinen som er egnet for finere urkasser, lenker og siste finpuss.

Presisjonsarbeid Det er for lengst slutt på tiden da urmakere satt på et mørkt bakrom utstyrt med lupe og enkelt verktøy for å reparere klokker. Nå er det god arbeidsflyt i romslige lyse lokaler og høy teknologiske apparater som må til for å tilfredsstille kvalitetskravene fra produsentene.

Tekst: John Rørdam Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

Verktøyet på arbeidsbenkene er heller ikke tilfeldig, og kan ofte variere avhengig av modell og urverk. Nye urverk fra produsentene betyr gjerne nytt verktøy, og er viktig for kvaliteten på reparasjoner og service. Urmakermester Nils-Olav Grøtnes er likevel klar på hva som kreves for et fullverdig urmakerverksted. – Det viktigste er at vi er autorisert til å møte kravene fra fabrikantene til enhver tid, og selvfølgelig har vi våre egne krav til k valiteten vi ønsker å tilby kundene. Det skal være fabrikkstandard, og det gjelder både mennesker og maskiner. Du har akkurat vært involvert i oppgraderingen av verkstedet til Urmaker Bjerke i Bergen, hva legger dere vekt på når dere bygger et nytt verksted?

B J ER K E

– Da vi bygde det nye verkstedet i Bergen ønsket vi å gjøre det etter den modellen vi har i Oslo. Urmaker Bjerke har nesten 100 års e rfaring som setter oss i stand til å ivareta urmakerfaget på en god måte. Verkstedene våre er basert på hvordan hver enkelt urmaker jobber, men også at vi har en del felles verktøy. Det er en god praktisk løsning som gjør det mulig å holde høy kvalitet og effektivitet. Vi kan vel si at verkstedet også er en måte å vise respekt for både faget og håndverket som ligger bak klokkene. I et forbrukssamfunn er det en fin ting å kunne ta vare på klokkene og gi dem et liv som kan strekke seg over generasjoner. Det kan, når vi ser urmakerne sitte konsentrert over klokkene, virke som det er lett å pådra seg stive nakker. Det er noe Nils-Olav også er opptatt av. – Arbeidsdagen må ikke blir for statisk, og slik det er lagt opp nå tar vi hensyn også til det. Det er gode og luftige lokaler, og bare det at vi må reise oss opp for å strekke litt på armer og bein er viktig. Arbeidsbenkene kan også tilpasses den enkelte og varieres i forhold til hvilke oppgaver vi jobber med. Godt arbeidsmiljø tar vi på alvor, og jeg kan jo nevne at vi nok kunne trengt en urmaker til i Bergen for å komplettere det nye verkstedet der.

Rensingen av kasser og lenker foregår i en vaskemaskin hvor klokkene senkes ned i en såpeoppløsning og smuss og støv fjernes med vibrasjoner.

Urverket blir demontert og lagt i kurver som dreies skånsomt i halve omdreininger. Det blir brukt to forskjellige rensevæsker, så en runde i teknisk sprit før delene tørkes.

Slipeprosessen starter med å slipe vekk riper og hakk. Denne slipemaskinen brukes på de robuste urkassene til sportsur og baklokk.

Velutstyrt maskinpark

På enkelte lenker er det både matte og blanke partier, det er en møysommelig jobb å maskere de enkelte leddene med spesialtape for å få riktig finish.

På trykkteststasjonen testes klokkene for blant annet kondens og lekkasjer. I et fathometer kan klokkene testes ned til 1200 meters dybde.

Verkstedet minner om et laboratorium, og mange av maskinene og apparatene som brukes er helt avgjørende for presisjonsarbeidet på verkstedet. Alle maskinene er autorisert av Rolex, og har den høyeste standarden. De er også godkjent av de andre fabrikantene.

Et eget verktøy for å håndtere baklokk trengs. I forkant av bildet er B J ER K E maskinen som tester urets presisjon i forskjellige posisjoner.

Her sandblåses deler til en matt overflate, og en typisk jobb vil være å sandblåse en bezel til en matt overflate for så å polere detaljer som skal være blanke.

En siste sjekk før klokkene leveres tilbake til kundene er en runde i maskinen som 69 simulerer bevegelsene på håndleddet.

URM A K ER B JERK E | PĂĽ verkstedet

En litt annerledes reise Det de aller fleste av oss ville klassifisert som en ekspedisjon, som en seiltur til Shetland, er for Inge MelĂ¸y sommerferie med barna. En liten kikk i loggboka forklarer det meste. Inge har krysset av for Mount Everest, Syd- og Nordpolen. Tekst: John RĂ¸rdam Foto: Andreas Kleiberg

B J ER K E

INGE MEL Ø Y | Reise

TILLEGG HAR DET BLITT fem turer over

rønland og en rekke andre små og store G turer og ekspedisjoner. Inge har holdt en lav profil og er kanskje ikke så kjent utenfor ekspedisjonsmiljøet. Det har sin forklaring. – Forklaringen er enkel, og jeg vet at det er en klisjé, men det er likevel sant. For meg er det å være på tur det viktigste, alt det andre er jeg ikke like opptatt av. Inge sa opp jobben i politiet i mars, og sluttet samtidig med at korona-pandemien la store begrensninger på reisevirksomhet. Det stakk også kjepper i hjulene for ekspedisjonen som var planlagt høsten 2020. Den vil han ikke snakke om. Inge er vant til å sette seg mål og jobbe mot dem, men han selger ikke skinnet før bjørnen er skutt. – Ekspedisjoner krever forarbeid og for beredelser. Det var en lang reise for å k omme dit, og opplevelsene mine på Everest var ikke de beste, med det store jordskjelvet som stoppet forsøket i 2015 og i 2017 hvor jeg gikk på akkord med meg sjøl for å nå toppen. Det har gjort noe med mitt forhold til fjellet, men Nepal står hjertet mitt nært, og jeg har også tatt med b arna dit. Vi dro ned og kikka på Everest i virkeligheten da de var 5 og 7 år gamle, og et par år s enere dro vi til de jordskjelvrammede områdene. Det var viktige turer for meg.

VURDERING AV FARE OG RISIKO er en viktig del av det å være på ekspedisjon, og alle de tre polene har sine utfordringer. Inge forteller om Nordpolen med råker, skruis og isbjørner, og Sydpolen om å sette pris på en reise inn i sine egne tanker og monotone dager. De ekstreme forholdene over 8000 meter ble tøffe. – Selve klatringa på Everest er nok i nnafor for ganske mange, men det krever at du er m otivert. Strekker du strikken for langt blir du fort en av dem vi snakker om som har blitt b orte. Det gjelder ikke bare høye fjell, men like mye andre aktiviteter som skikjøring eller motorsykkel. Jeg har tatt en mastergrad i sikkerhetsledelse, så jeg har i hvert fall på papiret at jeg kan litt om akkurat det. Det er nok en del av forklaringen på at jeg ikke tar sjanser jeg kunne tatt da jeg var tjuefem. Du må kunne vurdere eksponeringen,

B J ER K E

Reise | INGE MEL Ø Y

men jeg må vel likevel innrømme at jeg var på grensen da jeg var på Everest. Jeg driver ikke med stang inn ekspedisjoner, men Everest var et unntak, sier Inge og rister på hodet.

Hva er det viktigste du sitter igjen med fra Everest, bortsett fra toppen? – Kanskje jeg setter enda mer pris på alle turene som har blitt slik jeg vil ha dem, og igjen handler det om kontraster. Tenk på Sydpolen, der gikk vi i over tusen kilometer, og det var ingenting. Virkelig ingenting. Ikke så mye som et fly på himmelen, og så kom Everest som jeg opplevde ikke får fram det beste i mennesker, heller ikke i meg selv. Sydpolen var helt motsatt, det er lagspill som trigger det gode i mennesker. Vi hjelper hverandre. Fordeling av oppgaver, og vi jobber mot et felles mål. Everest gav meg ikke alt jeg håpet på, kanskje ikke før jeg kom hjem. Da fikk jeg en ro, prosjektet var fullført. Jeg har det ikke så travelt lenger, det er ikke noe jeg tenker at jeg må gjøre nå. Everest var på alle måter et avvik, og det er en tur jeg alltid vil ha et ambivalent forhold til. Det var for mange kompromisser, og det var situasjoner som var annerledes enn det lagspillet jeg normalt liker. Jeg prøvde å holde fokus, og på innsiden av dundressen hadde jeg en liste med punkter som var en del av den mentale planen: mat, søvn, humor og lagspill. På det siste punktet stod det bare: Release the beast. Toppen var målet. Så enkelt var det.

Polferder er en kjølig opplevelse, både for folk og klokker. Foto: Privat

Hva skjedde som fikk deg til å tøye grensene? – Jeg ble sjuk, og det var første gang på tur at jeg har vært det. Det var rett og slett en lunge betennelse, og det ble en kamp. Jeg skulle nok reist hjem. Infeksjonen ble borte, men formen var dårlig og turen ble mye hardere enn den egentlig var. Farligere også, jeg burde snudd. På turene mine har jeg alltid hatt et fysisk overskudd som har gitt meg en mental styrke. Det er alltid en positiv spiral. Jeg har gått over G rønland fem ganger fordi jeg synes det er gøy. Everest var på mange måter annerledes, og jeg merker det når jeg skal fortelle om opplevelsen. Da starter jeg alltid med det negative, og det rimer ikke med at jeg i hovedsak dyrker turgleden.

Hvorfor betydde Everest likevel så mye for deg? – Everest hadde vært en del av planen og livsmålet mitt så lenge at det kanskje overstyrte fornuften. De tre polene var greia. Jeg var 12 da jeg bestemte meg for å bli polfarer. Historien har en morsom start, og begynte med at jeg gikk med Aftenposten. Hver fredag var det A-Magasinet og på baksiden var det alltid en annonse for Rolex. Der dukka det opp tøffe folk med rim i barten, hardcore folka hadde en Rolex. Jeg og en kompis diskuterte hvilken klokke vi måtte skaffe oss. Da jeg var femten troppet jeg opp hos Urmaker Bjerke med oppsparte lønningspenger fra budjobben og sa at jeg skulle bli polfarer og trengte en Rolex. Da kjøpte jeg Explorer II, det var det året Erling Kagge og Børge Ousland gikk til Nordpolen. Erling gikk foran til de tre polene og var en inspirasjon hele veien. Tolv år etter at han hadde fullført i 1994 var jeg på min første pol og fikk gravert inn datoen på baklokket av klokka. Jeg ga beskjed om at det måtte være plass til tre linjer, og i 2017 troppet jeg opp igjen og fikk gravert inn Everest. Da var det fullført. Den klokka forteller min historie, og jeg satte pris på gratulasjonen fra Erling som kom etter at det var fullført. Det var guttedrømmen min,

Da jeg var femten troppet jeg opp hos Urmaker Bjerke med oppsparte lønningspenger fra budjobben og sa at jeg skulle bli polfarer og trengte en Rolex.

og den hadde jeg levd med fra jeg var femten til jeg var førtito. Jeg pleier å si, når noen spør hvor lang tid jeg brukte på Everest, at det tok 27 år. Det var litt gøy at da jeg henta klokka etter den siste inngraveringen var det ingen som nevnte betaling, og det var jo litt kult. Jeg følte selv også at jeg hadde fortjent det.

B J ER K E

U RM A K ER B JERK E | På verkstedet

Du sier jo at du har fått en annen ro, og at det viktigste målet er nådd. Du er i nærheten av en annen målbar prestasjon som ikke mange har fullført, det høyeste fjellet på hvert av verdens syv kontinenter. – Det stemmer, jeg har fem av syv, Denali og Carstens Pyramid gjenstår. Jeg vet at jeg kommer til å gjøre det, men det er ikke noe stress. Planen er å gjøre det med gode venner når det passer meg. Dette prosjektet har bare blitt litt til underveis, og har aldri vært et mål. Det er noe jeg gleder meg til, og kanskje jeg holder litt igjen på å fullføre. Jeg trenger jo å ha noe i kalenderen for ikke å bli rastløs. På et eller annet tidspunkt er det jo slutt på de store prosjektene, og da skal jeg være glad for alt jeg har gjort og opplevd. De tre polene har vært en del av min livsreise. Den reisen er viktig. Livet er jo bare en omvei til d øden, sier Inge og ler godt av refleksjonen.

Inge sin Rolex Explorer II har vært en trofast turkamerat på små og store ekspedisjoner.

Hvor mye av identiteten din ligger i turene og ekspedisjonene? – Mye av meg handler om å være på tur, det er da jeg føler meg mest hjemme. Kanskje det likevel var spesielt med polene, det er norske tradisjoner og identitet, med ski, slit og h istorisk sus. Jeg har gått gradene, krysset Grønland, gått Norge på langs og endte opp med polene. Everest hadde mindre med min identitet å gjøre, jeg er i hovedsak en skimann som også klatrer. Jeg liker ski og pulk. AT «POLKLOKKA» som han kaller sin Rolex Explorer II har vært viktig er det liten tvil om, men en gang forsvant den nesten. Inge var på seiltur med barna i Trollfjorden. Da de fortøyde for kvelden var været ruskete. Inge måtte klatre opp på svaberget for å sjekke fortøyningene, men det gikk ikke som planlagt, han sklei på de

B J ER K E

Foto: Privat Foto: Privat

❶

❷

❸

❶ På toppen av verden er alt nedoverbakke. 22. mai 2017 klokka 04:40 kan Inge skue ut mot Tibet og klatrere på vei opp til toppen fra nord siden. ❷ Operasjon «Pingvin» i Trollfjorden 2013. Marinejegerkommandoen mobiliserte og lyktes med å hente ut klokka som lå på havets bunn. ❸ En Rolex Explorer II kan brukes til alt, også kaffepauser i Nordmarka.

B J ER K E

INGE MEL Ø Y | Reise

våte steinene og i fallet ble klokka revet av og forsvant i fjæra. Han selv ble slått bevisstløs og våknet i det kalde vannet med blodet r ennende fra både hodet og et kutt på håndleddet der klokka pleier å sitte. Mens ungene satt for skrekket i båten og så faren blodig og desperat rote rundt i tangkvasene etter klokka. Den var borte, men som Inge sier, det var ikke aktuelt at den forsvant. Så etter en uke var han tilbake i Trollfjorden med en kompis som er marine jeger. Utrolig nok fant de klokka. – Den kunne ikke bli borte, den har vært en del av livsprosjektet mitt. For meg symboliserer klokka at det er viktig å holde fast i drømmene. Aldri gi opp. Det er forbudt å gi opp. Det betyr mye for meg, at det ikke er så nøye hva du gjør, men å fullføre, det er viktig. Jeg har tre viktige drivere i livet mitt, og det første er k ontraster. Mat eller ikke mat, tid eller ikke tid. Tid er v iktig, vi må dele tid. Hjemme ser jeg på k lokka hele tiden, men på tur styres alt av naturen. Det er den andre driveren, nærhet til naturen. Naturen har sjel akkurat som et mekanisk urverk. Ting henger sammen, og derfor er lagspill den siste driveren. Å spille på lag er alltid avgjørende.

og det å holde fast. Jeg så vel ikke akkurat ut som en polfarer som fjortenåring, men jeg sa det høyt, og var sikkert den eneste 14-åringen i Groruddalen som hadde en Rolex som ikke var tjuvgods. Klokka ble et v eldig nært og tydelig symbol for meg.

Det tok Inge Meløy 27 år å fullføre inngraveringen av guttedrømmen på «Polklokka».

INGE HAR INGEN PROBLEMER med å innrømme at klokker er en av få materialistiske ting han setter pris på, og selv om han ikke har mange klokker, så gleder han seg over å sørge for at sønnene også er skikkelig utstyrt. Hva står på hans egen ønskeliste? – En bucket list med klokker? Jeg synes jo at Rolex GMT-Master II med meteorite dial helt rå, det representerer det aller flotteste. Bare tanken om urskive av en meteoritt fra verdensrommet. Det gjør noe med huet ditt. Den er nok i overkant for mitt budsjett. Likevel er det noe som varer og jeg har sønner som kan ta over klokkene. Jeg liker Hulken også, men det er ikke en k lokke som går under radaren, så kanskje en ny E xplorer, den er nok litt mer i min stil. Sky-Dweller er også et monster av en klokke. En klokke må «snakke» til meg på en måte som føles riktig. Uansett er det ingen klokke som kan gjøre det på samme måte som «polklokka». Den har hatt en helt spesiell betydning og representerer mye for meg. Drømmer, slit

Når vi først er inne på lister over ting, har du noen turtips eller spennende reisemål for eventyrlystne? – Jeg er egentlig bare genuint opptatt av å være på tur, og det blir jo flest sånne turer som i dag. Små hverdagsekspedisjoner som å rusle en tur i skogen eller seile med ungene i helgene. Jeg tror mange lar seg stoppe av dørstokkmila, men man trenger ikke gjøre det så vanskelig. Ta middagen ute, grill pølser på bål eller bare kom deg ut. Jeg synes jo at det enkleste er å være på tur, der er det mye lettere å ha fokus. Om det bare er å traske til et vann i marka, eller å klatre Everest. Det beste rådet jeg har er – våg å drømme. Når vi drømmer om natta forsvinner jo som regel drømmene. Jeg pleier å si at vi må drømme med øynene åpne, ta bevisste valg og prioritere. Du må ofre noe, og den bevisstheten har blitt tydeligere for meg. Det er så enkelt å bli litt flinkere, og jeg tror at alle har godt av å pushe grensene litt. Vi må ikke bygge et bur av begrensninger rundt oss – det gjelder både små og store ekspedisjoner. INGE VILLE IKKE INTERVJUES I BYEN, han ville

gå til Gaupetoppen. På det flotte utkikkspunktet i Maridalen, som han også brukte som trening til Everest, ble det kokt kaffe på primus og snakket underveis på turen. Helt til Inge kikket på klokka og ble innhentet av hverdagen. Han måtte hjem og avløse barnevakten som allerede var på overtid. Fremme ved parkeringsplassen har Inge tenkt på veien ned gjennom skogen, og før han setter seg i bilen hadde han en siste kommentar. Den var også egnet til ettertanke. – Tenk på at du kanskje har 4000 helger i livet ditt. Høres mye ut, men det er jo ikke det. Hva vil du bruke dem til? Still deg det spørsmålet. Det var det klokka minnet meg på, hva jeg skulle. Nå minner den meg om at det var viktig å holde fast i planen, det vil alltid bli belønnet.

B J ER K E

X X X | Xxx

ANNONSE

SPIRIT OF BIG BANG MECA-10 Nedre Slottsgate 11, Oslo â&#x20AC;&#x201C; Tlf. 22 42 60 50 76 www.urmaker-bjerke.no

B J ER K E

18K King Gold case. In-house manual movement, with a 10-day power reserve.