FALT FOR FASADEN

Hjemme hos Batoul vibrerer det av liv! Hun er ikke redd for å innrede med sterke farger og store planter, selv om leiligheten er beskjeden i størrelse. Den hjemmesnekrede sitteplassen foran vinduet er trukket i samme grønne fløyelsstoff som sofaen, og er et sted hun gjerne slår seg ned for å se ut på livet i bakgården.

Da Batoul Hamza så bygården mursteinsfasade for første gang, var det som å komme hjem. Nå er det gått fire år siden hun flyttet inn i Gråbeinkvartalet i Oslo, og landskapsarkitekten har ingen planer om å bytte adresse med det første.

TEKST MARIANNE HEEN JOHNSGÅRD FOTO ERIK HANNEMANN

vert imot, skal vi tro Batoul. T – Her er det så spesielt. Naboer er på hils, og flere av dem er i dag mine venner. Det føles fint og unikt. Jeg husker godt alle som ønsket meg velkommen da jeg flyttet inn, og som hjalp meg med å bli kjent med borettslaget, forteller 32-åringen.

Det er ikke tilfeldig at Batoul endte opp i en gråbeingård. Her er nemlig fasaden i rød murstein, akkurat som bygårdene i Malmø-bydelen Möllavågen, der hun vokste opp. – Teglstein er en fryd for øyet, og det var fasaden og den frodige bakgården som avgjorde saken for meg. Her ville jeg bo!

Selve leiligheten var Batoul mindre fornøyd med, men hun så mulighetene og lot ideene vokse frem over tid. Det gikk et år fra hun flyttet inn til renoveringen begynte. Det som tidligere var et separat kjøkken og kombinert stue/soverom med alkove, er i dag et felles areal etter at veggen mellom de to rommene ble revet ned. – Leiligheten føles større nå, sier hun.

Den innebygde sovealkoven er blitt erstattet med en seng som er plassert enda høyere opp på veggen, i det Batoul kaller et multimøbel, med garderober skjult under sengen og bokhyller montert på skapfrontene. – Jeg ville ikke komme hjem og se sengen; da ville det blitt til at jeg slengte meg ned på den i stedet for sofaen, sier hun.

Hvem: Batoul Hamza (32), landskapsarkitekt med sans for fargerike hjem og skreddersydde løsninger. Hvor: 25 kvm stor leilighet i første etasje i en Gråbeingård i Lakkegata 71 i Oslo. Her utenfor nabolagsbaren, Gråbein, som hun driver på si med fire naboer.

Da Batoul flyttet inn, var alle veggene hvite. Hun tok en sjanse på at det skjulte seg murstein bakenfor, og fjernet gipsplatene på den ene veggen. Den røde teglsteinen får henne til å tenke på Malmø som hun har gode barndomsminner fra.

BATOULS TIPS:

Ikke puss opp med én gang. Bli kjent med boligen og hvordan du bruker den, så kommer ideene etter hvert. Integrerte løsninger og mye oppbevaringsmuligheter er viktig når du har liten plass. Da er det lettere å holde leiligheten ryddig. Ikke vær redd for å bruke farger, selv om du bor på få kvadratmeter. Lek deg med farger og uttrykk i gangen og andre rom som du ikke oppholder deg mye i. Spesialløsninger gjør det mulig å utnytte plassen bedre enn med ferdigproduserte møbler.

Smarte løsninger er gjennomgående i leiligheten, også i sittebenken der støvsugeren har fått plass under setet. Når man bor lite er det lett å få det rotete, mener Batoul som derfor har lagt ekstra vekt på gode lagringsmuligheter.

– Garderobe-dører er så kjedelige, og siden jeg er vokst opp med mye bøker og elsker bokhyller, har jeg hengt hyller på dørene, forklarer hun og legger til at hele løsningen er egen design og laget av en møbelsnekker. – Multimøbelet representerer meg: Det er både praktisk, estetisk og funksjonelt, slår hun fast med et smil.

For å komme seg opp i sengen og rekke opp øverst i kjøkkenskapene, har Batoul designet en stigeløsning som går på skinner. Ved å plassere sengen såpass høyt opp – noe som var mulig takket være takhøyden på tre meter – blir den nærmest usynlig når du kommer inn i rommet. I stedet trekkes blikket mot den grønne retrosofaen innerst, de store vinduene med gule karmer, eller det blågrønne kjøkkenet som strekker seg langs den ene kortveggen bort mot ytterveggen.

Når du har kommet så langt, har du allerede gått gjennom en fargerik gang som avslører at eieren ikke er redd for å sette farge på livet. – Hvitt gir meg ingenting, det er den mest inspirasjonsløse fargen. Og for å understreke at leiligheten min har flere soner samlet i samme rom, har jeg markert de ulike områdene med forskjellige farger. Mursteinsveggen ved sofaen minner meg om Möllevågen, og den ferskenrosa fargen på multimøbelet passer til veggen. Dette blir stuedelen, mens kjøkkenområdet er blågrønt.

Leilighetens største møbel er en kombinert seng/garderobe/ bokhylle, som Batoul har tegnet og fått en møbelsnekker til å lage. Den duse ferskenrosa kuløren som fronten er malt i, står fint til murveggens rustikke terrakotta.

– Multimøbelet representerer meg: Det er både praktisk, estetisk og funksjonelt.

Gråbeingårdene er to kvartaler med leiegårder på Tøyen og Sofienberg i Oslo som ble bygget mellom 1886 og 1894. Det offisielle navnet var Tøiengårdene, mens det folkelige navnet kommer fra byggherren, murmester Ole Andreas Olsen, som ble kalt «Gråbein».

Hver trappeoppgang hadde 16-20 leiligheter, og en vanlig bolig besto av kjøkken og en stue. De fire-fem familiene i hver etasje delte én do. Opprinnelig hadde gårdene over 700 leiligheter, og var kjent som trange husvær for hovedstadens fattige.

Bygårdene holdt bygningsmessig en relativt solid standard etter datidens mål. Upusset teglstein særpreget bygårdene på en tid da det var vanlig med pussede fasader. Det kan tolkes som et tegn på sparsommelighet, eller som et bevis på at mursteinen brukt i disse gårdene var av bedre kvalitet enn normalt.

Gråbeingårdene ble renovert i 198083, og da ble de små leilighetene slått sammen til færre og større boenheter.

Kilder: Wikipedia, lokalhistoriewiki.no

Kjøkkenet var opprinnelig hvitt, men har fått noen strøk med blågrønn farge. For å få et så enhetlig uttrykk som mulig, har både skvettsonen over kjøkkenbenken, lister og selv stekeovnen (utenfor bildet til venstre) blitt malt i samme farge. Under overskapene er det montert en rad med mindre skap der det blant annet skjuler seg et innebygd oppvaskstativ.

Bak bokhyllen skjuler Batouls klesskap og soveplass seg. Stigen har hun fått laget hos en sveiser; den kan flyttes herfra og til kjøkkenet langs en takmontert skinne.

Det er et fint samspill mellom den terracottarøde veggen på den ene siden av rommet og den blågrønne på den andre, så helheten føles likevel harmonisk, sier Batoul, som selv hentet frem teglsteinsveggen som var gjemt bak hvite gipsplater da hun overtok leiligheten.

Det foreløpig siste prosjektet ble gjennomført denne våren, og vitner både om Batouls sosiale natur og det spesielle fellesskapet i borettslaget. – Jeg snekret en trapp på utsiden av kjøkkenvinduet mitt, og har dessuten laget en kombinert trapp og sitteplass på innsiden, slik at jeg enkelt kan gå ut og inn. Sitter gjerne på trappen og koser meg, alene eller med venner. Og ofte kommer det naboer forbi som slår seg ned sammen med oss, forteller hun. Bakgården er et populært oppholdsrom for beboerne, og gjør at Batoul har mer enn sine egne 25 kvadratmeter å boltre seg på. Dessuten stikker hun gjerne innom nabolagsbaren Gråbein, som hun og fire naboer overtok da forrige eier gikk konkurs for et år siden. – Her treffer jeg folk fra andre steder enn bygården, så nå kjenner jeg enda flere i nabolaget. Her er alle på hils!

I entreen finner vi igjen den gule fargen fra vinduskarmene som en del av en herlig palett. Buen over døråpningen er inspirert av buegangene som det finnes mye av i arabisk arkitektur, samtidig som det lille rommet også preges av Batouls forkjærlighet for art deco-stilen.