7 minute read
Ombruk og sirkulærøkonomi Nye regler og retningslinjer forenkler ombruk
TEKST LARS HOLM
FOTO DAVID BRANDT
Advertisement
Byggenæringen står for 40 prosent av de globale klimautslippene, derfor haster det med å få fart på sirkulærøkonomien. Skal dette oppnås må det legges bedre til rette for rehabilitering av bygg og ombruk av byggematerialer.
Globalt står byggevirksomhet for rundt 40 prosent av de totale klimautslippene. Byggenæringen bruker dermed enormt mye ressurser. Ettersom alle materialene vi bruker er ressurser vi utvinner fra naturen må gode løsninger for ombruk finnes for å kunne redusere klimagassutslippene. – De ulike aktørene i bransjen må ta ansvar for omlegging av materialstrømmene, sier Anne Sigrid Nordby, arkitekt og spesialrådgiver for sirkulære bygg i Gjenbrukbar AS. – For å få til bedre ressursbruk generelt må man finne gode tverrfaglige løsninger, der alle leddene må gå bort fra bruk og kast. Til syvende og sist er det en politisk beslutning å legge bedre til rette for ombruk av materialer i byggeprosjekter. Hele bransjen går nå og venter på endringer i regelverket.
Pisk – og gulrot
I tillegg til rammebetingelser i bransjens egne sertifiseringsordninger som BREEAM og Svanemerket må stadig strengere EU-krav tilfredsstilles. – Nå for tiden kommer nye krav og rammebetingelser fra mange hold, både med pisk og gulrot, forteller Nordby. – En fersk gulrot er for eksempel at ENOVA har lansert et eget støtteprogram for ombruk og ombrukbare løsninger. Andre støtteordninger inkluderer ombruk i sine satsninger. Kommuner kan for eksempel søke til ulike prosjekter gjennom Klimasats. Oslo kommune fikk for >>
eksempel nylig 3 millioner kroner i støtte til et ombruksprosjekt gjennom denne ordningen.
Mer innsats i tidlige faser
Byggeprosjekter bør i fremtiden fokusere på ressursbruk og organisering for å sørge for utslippsfrie bygg på lang sikt, til dette trengs det større involvering fra flere aktører i tidlig fase i prosjektene. – Særlig bør det settes søkelys på de materialene som har en stor miljøbelastning i produksjonen og som samtidig inngår i elementer som ofte byttes ut i bygg, som for eksempel belysning og ventilasjon, sier Nordby. – Derfor tror jeg det er viktig å bruke mer tid på prosjektering og kompetanse. Det koster riktignok mer i tidlige faser, men så får man ofte også bedre løsninger på lang sikt. Mange arkitekter føler seg veldig presset på tid. For å kunne sy sammen ting på en bærekraftig måte må vi finne gode tverrfaglige løsninger, og da er gode prosesser viktig.
Nye forskrifter tilrettelegger for ombruk
Fra 1. juli 2022 blir det innført flere endringer både i byggevareforskriften (DOK) og byggteknisk forskrift (TEK17). Endringene vil gjøre det enklere å omsette brukte byggevarer i Norge og dermed også enklere å overholde krav og rammebetingelser i byggeprosjekter. – Fra denne datoen vil det ikke lenger være nødvendig med dokumentasjon for å selge eller gi bort brukte byggevarer, noe som vil være med på å forenkle ombruk i byggeprosjekter, sier Ingunn Marton, Senioringeniør i Direktoratet for byggkvalitet. – Byggevarene må imidlertid dokumenteres i henhold til kravene til dokumentasjon i TEK17. Ordene ’gjenbruk’ og ’sirkulærøkonomi’ står ikke i regelverket. Gjenbruk benyttes av mange som synonym for enten ombruk eller materialgjenvinning. Fra 1. juli vil det altså være flere endringer i TEK17 for å legge bedre til rette for ombruk. Det står allerede i paragraf 9-5 at byggverket skal sikres en forsvarlig og tilsiktet levetid, slik at avfallsmengden over byggverkets livsløp begrenses til et minimum. Videre står også at det skal velges produkter som er egnet for ombruk og materialgjenvinning. Nå legger vi også til at byggverk skal prosjekteres og bygges slik at det er tilrettelagt for senere demontering, som vil bidra til å forenkle ombruk på lengre sikt. >>
Ingunn Marton
Anne Sigrid Nordby
Kartlegging blir obligatorisk
Direktoratet for byggkvalitet øker kravet til kildesorteringsgrad fra 60 til 70 prosent. I tillegg stilles det krav til at bygninger med mer enn 10 tonn avfall må kildesortere avfallet, lage en avfallsplan og en sluttrapport for avfall. – I fremtiden vil det stilles krav om å gjennomføre en kartlegging av bygningsfraksjoner som skal fjernes, og vurdere om materialene er egnet for ombruk, forteller Marton. – I tillegg skal det også utarbeides en rapport for ombrukskartleggingen. Videre har vi presisert at ombruk teller med i kildesorteringsgraden, så vi gjør nå flere endringer i regelverket for å tilrettelegge for mer ombruk.
Flytt ressursbruken til høyere ombruksnivå!
Anne Sigrid Nordby har bidratt til utviklingen av FutureBuilts kriterier for sirkulære bygg, hvor ’Avfallspyramiden’ illustrerer prioriteringene i de norske reglene og EUs rammedirektiv for avfall. – I pyramiden plasseres utslippsreduksjon øverst, deretter ombruk. Under der igjen følger materialgjenvinning og deretter energigjenvinning. Nederst i pyramiden finner du deponering. Prinsippene i denne pyramiden kan overføres til bygg på flere nivåer. Først og fremst handler det om å planlegge bygg på en slik måte at man reduserer ressursbruk, for eksempel ved å rehabilitere et eksisterende bygg framfor å rive det, eller å bygge arealeffektivt, avslutter Nordby. /
(T.v.) Plastsortering i Litauen. (Til høyre fra toppen) Landbruksfolie presset i ball, blandet plast sendes til sortering i Litauen og rør laget av polyetylen.
FOTO: ASTRID KLØVSTAD, KRETSLØPET FOTO: POLYMERTRADE
Bærekraftig plastgjenvinning
Plast som ikke blir sortert, går til forbrenning. Ved forbrenning, produseres det rundt tre kilo CO2 per kilo plast. Polymertrade ønsker å bremse dette utslippet, ved at mest mulig av plastavfallet finner veien tilbake til kretsløpet.
Vi eksporterer plast- avfall til en rekke gjenvinningsanlegg i Nord-Europa. Vi henter også produksjonsavfall hos bedriftene, og leverer det tilbake som plastråstoff de kan bruke på nytt, sier Per Haakonsen, daglig leder ved Polymertrade.
Haakonsen forteller at de også kan bidra med rådgivning til bedrifter og innsamlere om hvordan de kan sortere plasten selv. Med kontorer både i Skien og i Trondheim, er Polymertrade tett på bedrifter over hele landet. - De aller fleste norske bedrifter er interessert i å få plasten sin gjenvunnet. Det kan variere litt hvilke muligheter de har, men som regel finner vi gode løsninger. Det er sjelden vi må melde pass, sier han. finne riktig vei for plastavfallet. De har mange års erfaring i å bedømme kvaliteten på avfallet og finne kostnadseffektive transportløsninger. Det er begrensede muligheter for gjenvinning av plast i Norge, og mye sendes til utlandet. Haakonsen forsikrer at de kun samarbeider med lønnsomme og kvalitetsbevisste plastgjenvinningsbedrifter. - Vi garanterer at plastavfallet behandles av seriøse aktører, sier han.
Samarbeider med Grønt Punkt
- Vi samarbeider med Grønt Punkt om å hente den blandede plasten fra kommunenes gjenvinningsstasjoner og levere den til sortering og gjenvinning, forteller Haakonsen, og legger til at de eier 40 prosent av sorteringsanlegget UAB RetroPlast i Litauen. - Av de rundt 30.000 tonnene med plast vi har sendt til materialgjenvinning i år, går rundt 8.000 tonn til sortering i Litauen. Det forventes et større volum neste år. Dette er plastfraksjoner som ellers ville gått til forbrenning, sier han.
Sirkulær økonomi i praksis
Polymertrade jobber med et spennende prosjekt, der de skal lage ferdigprodukter av de aller vanskeligste plastfraksjonene i Norge, nemlig blandet plast fra automatsortering og laminater. - Dette plastavfallet går i dag til forbrenning. Vi ønsker å lage plastsokler av dette materialet. Slike sokler importeres det flere tusen tonn av til Norge hvert år. Med andre ord, så importerer vi i dag andres avfall, sier Haakonsen.
I et annet prosjekt jobber Polymertrade med å lage plastposer til avfallshåndtering av norsk husholdningsplast. Disse posene ønsker de å tilby norske kommuner. - Dette tror jeg vil være et positivt og pedagogisk riktig bidrag for kommunene, ved at de kan fortelle innbyggerne at avfallsposene er gjenvunnet av eget avfall, sier Haakonsen.
FAKTA
• I 2021 sender vi cirka 30.000 tonn plastavfall til materialgjenvinning, derav cirka 5.000 tonn gjenvinningsstasjonsplast. • I samarbeid med Grønt Punkt Norge sørger Polymertrade for at denne plasten blir gjenvunnet til produkter av høy kvalitet istedenfor å gå i restavfall. • Når ett tonn plast fra gjenvinningsstasjoner sendes til energigjenvinning skapes det cirka tre tonn CO2.
Fordeler med manuell sortering før videre mekanisk behandling:
• Det sorteres ut renere og flere fraksjoner som naturell, blandfarget og sort folie hver for seg, noe som ikke gjøres i automatiske prosesser. • HDPE separeres i to fraksjoner for å kunne gå til mer høyverdig anvendelse. • PS,PVC etc. er fraksjoner som synker i vask og vil normalt bli avfall i automatiserte prosesser. • Sortfarget materiale går ikke tapt, slik det gjør i de fleste sorteringsprosser basert på
IR-scanning.
FOTO: PRIVAT
Per Haakonsen
Daglig leder ved Polymertrade
