Trearkitektur: Helhetlig tenkning fra tømmer til ombruk

TEKST LARS HOLM

FOTO BRENDELAND & KRISTOFFERSEN

Å bruke tre i bygg er på full fart tilbake i byggenæringen. Stadig flere ser verdien av å kunne bruke tre om igjen. Arkitektene Brendeland & Kristoffersen ser verdien i å tenke helhetlig rundt bygging med tre.

Trearkitektur er en vesentlig del av byggeskikken i Norge og Skandinavia. Her finnes arbeidsmetoder og håndverk som er noen tusen år gamle, det er i dette perspektivet man jobber med tre i dag. – For oss er det viktig med en holistisk og helhetlig tilnærming, at det er et økosystem knyttet til dette med tre, og at en følger treet fra skog til bygg, sier Geir Brendeland, partner i Brendeland & Kristoffersen og professor i arkitektur ved NTNU. – Dette går på hvordan vi drifter skog og tar ut og sorterer tømmer, slik at vi bruker rett tømmer til rett ting, for eksempel grovere enheter til konstruksjonsbygging og det litt finere til kledning. Et oppnåelig mål bør være at man i norsk byggenæring kjenner treets opprinnelse. Vi er opptatt av å ta med oss byggemåter slik de ble gjort før i tiden inn i moderne bygging og bidra til å videreutvikle de gamle metodene. Fortsatt er det mye å gå på, Moelven og Kjelstad går for eksempel i bresjen med å utvikle produkter. Mye av tenkningen vår dreier seg om hvilke produkter vi kan bygge i tre og hvordan sette de sammen. Her er det viktig med tett samspill mellom oss som formgivere, rådgivende og utførende.

Undersøkende og nytenkende

Brendeland & Kristoffersen Arkitekter fikk Treprisen - i 2014. Prisen har vært utdelt i over 50 år og forvaltes av TreFokus i samarbeid mellom Norske arkitekters landsforbund og skogtrenæringen i Norge. >>

Arkitektene fikk prisen fordi de lager bygg som fenger og interesserer, utvikler trefaget og bidrar til diskusjon om hvordan en bygger med tre. – Vi har en undersøkende holdning til det vi gjør, forklarer Brendeland. – Overført til musikk er det slik at hvis en bare spiller progrock hele tiden blir det kjedelig, en må alltid prøve å ta inn elementer fra nye ting og gjøre sin versjon. Tre er en vesentlig komponent, og en rød tråd gjennom vår produksjon. Avgjørende for oss er at vi finner ikke bare på ting ut av løse luften, men ser ting i sin sammenheng og nærområdet, samtidig som vi prøver å gjøre noe en ikke har sett før. Man kan ha lave ambisjoner og bygge et eller annet, men også jobbe med seg selv og prøve å lage noe som ikke er helt opplagt, dette handler om en generell holdning til det å være utøvende arkitekt.

Testbygg ble samfunnshus

Selv om arkitektene har mottatt pris hviler de ikke på sine laurbær, men deltar også i samtidsprosjekter, som for eksempel på Brøttem ved enden av Selbusjøen, der Nidelva starter. I tidligere tider gikk transporten fra Selbu til byen denne veien langs elva. – NTNUs linje for tradisjonshåndverk skulle gjøre et testbygg i trøndersk sperreverk, en grindkonstruksjon, samt at takåser skulle reises opp, forteller Brendeland. – Et område i Meldal lenger sør i Trøndelag har tømmer som er spesielt egnet for denne typen konstruksjon. En skulle ta ut tømmer i skogen kjøre det innom sagbruket for så å sette opp bygg der vi pakket inn den historiske trekonstruksjonen i en moderne konstruksjon, fra den helt grove bjelkekonstruksjonen til finsnekringen. Prosjektet viste ulike måter å bruke treet på i et prosjekt, der en får oppleve treet på helt nye måter, dette er for oss veldig interessant. Vi foreslo at dette kunne bli et godt forsamlingshus på hele 240 kvadratmeter, så det er et voksent bygg med god plass til fest, bryllup og dans. Dermed fikk bygda et billig samfunnshus, til dels bygget på dugnad. Bygget sto i hovedsak ferdig i 2021 og er allerede testet til arrangement. Kjøkkenet kom nylig, samt noen gamle vedovner, og nå driver man og snekrer bardisk. Et folkelig men samtidig veldig avansert bygg, der vi har gjenbrukt gammel byggeteknikk og gammelt interiør.

Gammelt er ofte best

Tre brukes nesten alltid i kombinasjon med andre materialer, så å skape forskjellige uttrykk med tre er enkelt, samtidig som det er enkelt å jobbe med. – Uansett hvor mye tid og omsorg en legger ned i hvordan en designer så er alle bygg en kombinasjon av flere forskjellige materialer, en jobber nesten aldri med bare ett materiale, sier Brendeland. – Det gjelder å få tid til å tegne det skikkelig, å sette sammen bitene på en god måte for flotte byggverk. På denne måten jobber vi innenfor hele feltet. I gamle dager gjorde man sånn, mens i dag gjør man det slik i detaljeringen: å definere hva som behøves i et gitt hus. Et gjennomsnittlig 17 - 1800 talls bygg har gode konstruksjoner, selv om det finnes litt råte og noe er litt møllspist så er det mulig å ta ut og erstatte biter. >>

– Mye av tenkningen vår dreier seg om hvilke produkter vi kan bygge i tre og hvordan sette de sammen. Her er det viktig med tett samspill mellom oss som formgivere, rådgivende og utførende.

Geir Brendeland

Det moderne bindingsverkshuset er en relativt ny oppfinnelse og har en kort historie. Problematiske hus er som regel relativt nye bygg.

Ombruk skaper muligheter

Med den nye taksonomien vil det i fremtiden bli slik at i EU og dermed Norge vil det bli slutt på ukritisk riving, det skal foreligge spesielt gode grunner for å rive bygg.

– Ombruk og gjenvinning vil føre til en renessanse for møbel- og interiørsnekring. Godt trehåndverk, ordentlig bra interiørsnekkere som kan lage garderober, bygningsdeler og trapper er fremtiden. I byggeprosjekter vil man alltid trenge de som kan gjøre den siste finishen på treet uansett om det er industrielt forhåndsprodusert. En deltar i samfunnsprosesser, og å holde disse ved like er viktig for folk, avslutter Brendeland. /