Enda smartere bygg

TEKST GUNN IREN KLEPPE

FOTO JULIA NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Handelshøyskolen BI i Oslo har i vår kjørt en pilot der de bruker sensorteknologi for å få bedre beslutningsgrunnlag, med håp om å kunne tilby nye tjenester og predikere behovet for tjenester etter hvert.

Piloten kjøres i Biblioteket på BIs campus i Nydalen i Oslo. Her er en av fløyene på rundt 1000 m2 renovert, og det er plassert ut rundt 80 sensorer for å måle bruken av arealene. I tillegg er det installert sensorikk på et auditorium for å måle hvor mange som er til stede under forelesninger. Man måler kun antall, ikke hvem som er der.

Piloten startet i begynnelsen av mars med ferdigstilling og evaluering i juni. Det vurderes også en pilot til høsten der man ønsker å bruke sensorikk i forbindelse med testing av aktivitetsbaserte arbeidsplasser. – Vi ser at det kommer stadig flere behov og muligheter, så vi får se hvor raskt vi greier å få dette implementert og få effekter av løsningen, sier Svein Ronald Kristiansen, seniorrådgiver for digitalisering og arealforvaltning hos BI.

Allerede smart bygg

– Når vi bygget Campus Oslo i 2005 var det et smarthouse med mye sensorikk i bygget, men det var da gjerne rettet mot styring av energi og kostnadseffektivitet, forklarer Kristiansen. – Det første vi nå ønsker er mer innsikt, mer data, mer fakta for å gjøre bedre beslutninger i forhold til utviklingen av bygg. Punkt to er at vi ønsker å tilby verdiøkende tjenester for brukerne av bygget vårt, og se om vi kan bruke sensorikk og BLDNG.ai sine verktøy for å skape en bedre hverdag for brukerne, både studenter og ansatte. Vi ønsker også at vi skal kunne bruke dataene til å levere bedre kvalitet og mer målrettede leveranser på tjenestene fra facility-siden. Til slutt – med nok data – så kan vi kanskje i større grad predikere fremtiden og være mer proaktiv i våre leveranser/tjenester, forteller han. >>

– Det er viktig at vi jobber for å optimalisere bruken av midlene våre og gir et godt arbeids- og læringsmiljø for alle brukerne. Og det er klart at bærekraft og miljø er også viktig i denne sammenhengen. teknologi/infrastruktur som vi allerede har i huset, for eksempel WLAN sendere kan gi oss data på dette området. Vi må foreta en helhetlig vurdering av hvilke systemer som gir oss det vi ønsker av data til beslutninger og tjenester, sier Kristiansen. – Første punktet i forarbeidet er å vite behovet sitt, og vi valgte å gå relativt smalt ut, for at vi i første omgang ønsket mer kunnskap om dette fagfeltet. Videre

utførte vi en kartlegging av hvilke andre systemer vi har i huset og som kan tenkes å knyttes opp mot dette systemet.

På sikt vil vi vurdere om det er hensiktsmessig å samle data fra flere forskjellige systemer inn i vårt datavarehus (Power BI) for å skaffe mer og bedre innsikt, forteller han.

Men det er ikke bare å gå i gang og samle data. En må være tydelig på hva en ønsker og har behov for, og det kan være fornuftig å gå trinnvis frem og samle data i forhold til behovet.

Det er svært viktig å informere og forankre innføringen av sensorikk på alle nivåer i organisasjonen (ledelsen, fagforeningen og brukerne), samt ivareta GDPR og personvern. – Foreløpig har vi ikke kommet så langt at vi kan si at vi har brukt kunstig intelligens. Kunstig intelligens får vi ikke brukt før vi har tilgang til masse data, som kan «lære opp» maskinen, avslutter Kristiansen.

Uendelige muligheter

Systemet fra proptech-selskapet BLDNG.ai som BI piloterer, gjør bygg smartere ved å samle data som gir innsikt til å ta mer intelligente avgjørelser. Data kan samles fra nesten alle mulige slags datakilder. – Mulighetene er uendelige, sier Line Schrøder, salgs og markedssjef hos BLDNG.ai, som er et datterselskap av Telenor. – Og det er usedvanlig tidsriktig i forhold til det at man må se på lokalene sine i forhold til den nye hybride arbeidshverdagen, tilføyer kollega og administrerende direktør Steffan P. Thorvaldsen. – Det går så fort at de må teste ting hele tiden. Det er ingen som har fasiten på hvordan det egentlig kommer til å være. Og det å ha riktig beslutningsstøtte og ha riktig data som en del av den inputen, det er viktig, understreker han. – Med sensorikken så får du jo fakta og tall, du får reell innsikt, og kan gå bort fra synsing påpeker Schrøder.

Innsikten kan blant annet bidra til smartere renhold, smartere vedlikehold, reduksjon av matavfall, en enklere hverdag for brukerne og ikke minst strømsparing. Og med dagens strømpriser er det jo mye å hente. – Og ikke minst for miljøet, understreker hun. >>

Store besparelser

Etter hvert som man får samlet mer data inn i systemet, vil man kunne bruke det til prediksjon, for eksempel om hvor mange som kommer på kontoret hvilke dager, og så tilrettelegge tjenestene deretter. – «Alle» sier at det kommer ikke til å bli fem dager på kontoret igjen. Det er det eneste de er sikre på, og det betyr jo at man trenger mindre areal, sier Schrøder.

Det vil gi utslag på hvor mye nytt som skal bygges, og leietakere forventes å stille andre krav både til utforming og teknologi. – Hvis man skal få fleksibel arbeidsmodell til å fungere, så må man ha teknologi, og jeg tror det er et viktig konkurransefortrinn. Og jeg opplever vel at byggebransjen og byggeierne kanskje ikke har tatt det helt innover seg, sier Thorvaldsen. – Vi opplever at teknologien kan ta deg så langt, men hvis du ikke evner å tørre å stenge av en etasje eller to, å tørre å ta de store beslutningene, så monner det ikke, påpeker han imidlertid.

Telenor brukte selv innsikten fra systemet til å redusere antall kvadrat da de solgte hovedkontoret på Fornebu. Med en gjennomsnitts utnyttelsesgrad av kontorplasser på 30-tallet, kunne de redusere antall bygg fra syv til tre. – Det er ikke uvanlig. Og da har vi store besparelser, konstaterer Thorvaldsen – for mange kunder er det snakk om millioner.

Det er imidlertid viktig å huske at for å kunne predikere, trengs nok data over en tidsperiode. – Det er først når vi kommer dit at man har nok data, at man faktisk kan leke seg med kunstig intelligens, avslutter han. /

– Vi opplever at teknologien kan ta deg så langt, men hvis du ikke evner å tørre å stenge av en etasje eller to, å tørre å ta de store beslutningene, så monner det ikke.

Steffan P. Thorvaldsen

Naturlige råvarer og sirkulære egenskaper

Helt siden opprinnelsen har linoleum som materiale blitt verdsatt for sin naturlige skjønnhet, ytelse og allsidighet. Materialets sammensetning av naturlige og fornybare råvarer i kombinasjon med moderne produksjon har videre gitt gulvene unike egenskaper. At Tarkett gjenvinner utrevne og brukte linoleumsgulv er en ny måte å ivareta det naturlige ved materialet på – nå og for fremtiden.

Tarkett produserer all linoleum i den lille Italienske byen Narni, etter originaloppskriften fra 1898. Et 130 år gammelt fabrikkanlegg driftes i dag som toppmoderne produksjonsfasiliteter med blant annet 100 % fornybar elektrisitet og et lukket vannsystem som resirkulerer vannet gjennom alle produksjonsstadier. En skjønn forening av historisk forankring og moderne teknologi.

Sirkulær økonomi i praksis

En teknisk levetid på opptil 30 år, og egenskaper som gjør materialet resirkulerbart 100 % til råvare for nye produkter, gjør lino-materialet unikt i forhold til å praktisere sirkulær økonomi. Våre linoleumsgulv produseres i en homogen konstruksjon montert på jute, noe som også gjør gulvene enkle å gjenvinne. Tarkett har funnet en metode for å skille juteunderlaget fra linoleumssjiktet igjen, hvilket gjør at vi gjennom retursystemet ReStart® kan ta tilbake utrevne linoleumsgulv og resirkulere det som råvare i produksjon av nye gulv. I resirkuleringsprosessen blir materialet mikronisert, og baksiden av jute sammen med rester av lim og sparkel, skilles ut og brukes lokalt. Resten av materialet blir råvare og brukes som fyllstoff ved produksjon av ny linoleum. Hele produksjonsprosessen fra råvareutvinning til gjenvinning skjer i henhold til etablerte miljømerkinger, og

Les mer om resirkulering av Tarketts linoleumsgulv her. alle linoleumsgulv fra Tarkett er miljømerket med Svanen, og sertifisert med minimum Cradle to Cradle®-sølv.

Betydelig klimagevinst

Klimagevinsten ved gjenvinning er betydelig. Avfallsmengde sendt til deponi og forbrenning minskes, og behovet for uttak av jomfruelige råvarer reduseres. For hver kvadratmeter med utrevet linoleum som gjenvinnes reduseres klimagassutslippet med hele 5,4 kg* CO2e.

”I renoveringsprosjekter på skoler og lignende blir ofte linoleum revet ut og kastet. Om dette heller returneres til Tarkett via retursystemet ReStart, vil det generere betydelige klimagevinster i det aktuelle prosjektet, i tillegg til at det gir oss verdifullt råmateriale som vi kan gjenvinne,” sier teknisk sjef i Tarkett AS, Espen Josten.

Egenskapene til linoleum gjør det til et velegnet innredningsmateriale i mange offentlige miljøer slik som kontorer, museer eller skoler, og et rikt utvalg farger og design gir unike muligheter for kreativ utfoldelse, og tilpasning til dagens krav for komfort og inneklima. Linoleum bidrar på flere måter også til kvaliteten på inneklimaet etter at det er lagt, fordi vedlikeholdet ikke krever behandling eller pleie med voks og polish. Det estetiske ved linoleum er unikt. Men materialets sammensetning og egenskaper gjør det også til et motstandsdyktig kvalitetsprodukt, med vesentlige sirkulære egenskaper.

”Med innovative og moderne gjenvinningsprosesser, og en økt bruk av sekundære råvarer oppstår det store klimagevinster, og man bidrar til reell omstilling til sirkulær økonomi,” avslutter Josten.

Om Tarkett

Tarkett har produsert gulv i Norden siden 1886 og markedsfører i dag gulv- og veggmateriale for hjemmemiljø, samt design- og funksjonsløsninger for offentlige miljøer. Med 34 produksjonsenheter og 12 000 ansatte er Tarkett en av de største gulvprodusentene i verden, og i 2021 omsatte virksomheten for 2,8 milliarder Euro. Tarkett selger hver dag 1,3 millioner kvm gulv til kunder i over 100 land, og i produktporteføljen inngår blant annet parkett, vinyl, linoleum, laminat og tepper. Tarkett arbeider langsiktig og strategisk for å redusere råvareuttak og klimapåvirkning gjennom sirkulær økonomi i tråd med prinsippene for Cradle to Cradle® og filosofien Tarkett Human-Conscious Design®. Målet er å skape en positiv effekt på menneskers inneklima – og planeten vår. Les mer på tarkett.no